Sjøfugltellinger 2003

Sammendrag
Hovedtrekkene i utviklingen av sjøfuglbestandene i Oslo og Akershus er nå negativ. Det
er særlig bestanden av hettemåke som er kraftig negativ. Årets tellinger ga en totalbestand
på et nivå fra tiden før vi begynte våre tellinger i midten av 1970-årene. Også
gråmåkebestanden hadde negativ utvikling sammenlignet med tellingene for to år siden.
Mens hettemåkens endring nok har en regional årsak så kan gråmåkeendringen skyldes
noe lokalt omkring øygruppen Steilene. Makrellterne klarte seg noe bedre enn ved siste
registrering, men langtidstrenden er fortsatt negativ sammenlignet med 1980-årene. Vi
ser også at stokkanda snart er borte som hekkefugl i skjærgården.
Hvitkinngås, grågås, ærfugl, og svartbak nådde nye toppnivåer. Tjeld og sildemåke
hadde også et rimelig godt år i 2003.
Totalbestanden av alle arter sjøfugl (ekskl. en sandlohekking på Fornebu, Bærum (se
under artsomtalen)) var i 2003 på 6806 par. Dette er en nedgang fra 8098 par i 2001 på
16,0% (altså på to år). Nedgangen skyldes altså i hovedsak nedgang i hettemåkebestanden
(-26%), men også en kraftig nedgang i gråmåke (-7,4%) i år. Nedgangen for
disse arter oppveies altså ikke i at en rekke arter øker, der særlig hvitkinngås (+62%),
ærfugl (+79%) og svartbak (+44%) må nevnes. Sildemåke pleier å øke, men var i år stabil
(-0,4%). Makrellterne pleier å avta, men slo i år til med en liten økning (+7,4%).
Reservatbestanden hadde en nedgang på 8,7% siden 2001. Nedgangen skyldes i
hovedsak en nedgang i hettemåkebestanden (-10,7%), men også et betydelig fall i
gråmåkebestanden (-27%). Reservatene holder bare 36% av den samlede
hekkebestanden av sjøfugler i fjorden. For hvitkinngås, ærfugl, svartbak og makrellterne
var det betydelig økning i reservatbestanden.
Innledning
Indre Oslofjord er et viktig område for friluftsopplevelser for innbyggere i Stor-Oslo og
omegn. Opplevelsesverdiene er, ikke minst, knyttet til rike hekkebestandene av sjøfugl.
Samtidig utgjør deler av friluftslivet en trussel mot de samme sjøfuglene. Dette var noe av
bakgrunnen for at det ble opprettet 24 sjøfuglreservater i 1978/-79.
Tellingene er mangfoldiggjort ved publikasjon i Norsk Ornitologisk Forening - Oslo og
Akershusavdelingens lokaltidsskrift Toppdykker’n i nr. 4 / 2000 ss. 154-162 der det gis en
oversikt over de forskjellige artenes historie og forekomst i indre Oslofjord (artikkelen
ligger også på foreningens webside:
http://www.naturnett.org/nofoa/artikler/axa/IndreOslofjord.php)
De hekkende sjøfuglene i fjorden er blitt fulgt nøye fra arbeidet med å skaffe data til
verneplan for sjøfugler startet opp i 1974 og videre frem til i dag. I det nåværende
overvåkingsprogrammet blir de hekkende sjøfuglene talt opp annethvert år, ofte med
spesialinventeringer i mellomårene for f.eks. siland, hvitkinngås mm. d.e. arter som ikke
så lett fanges opp ved ”standardtellingene” eller arter der man av ulike årsaker ønsker
mer sammenhengende data.
Tellingene i 2003 var fullstendige totaltellinger etter standardprogrammet dvs. både
sjøfuglreservatene og ikke-reservatene i hele indre Oslofjord blir inventert. Oppdragsgiver
er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
2