Sjøfugltellinger 2003

Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus
2003
Ornitologiske registreringer på sjøfuglkoloniene i
indre Oslofjord
Geir Sverre Andersen og Morten Bergan
2003
Norsk Ornitologisk Forening
avd. Oslo og Akershus

Sammendrag
Hovedtrekkene i utviklingen av sjøfuglbestandene i Oslo og Akershus er nå negativ. Det
er særlig bestanden av hettemåke som er kraftig negativ. Årets tellinger ga en totalbestand
på et nivå fra tiden før vi begynte våre tellinger i midten av 1970-årene. Også
gråmåkebestanden hadde negativ utvikling sammenlignet med tellingene for to år siden.
Mens hettemåkens endring nok har en regional årsak så kan gråmåkeendringen skyldes
noe lokalt omkring øygruppen Steilene. Makrellterne klarte seg noe bedre enn ved siste
registrering, men langtidstrenden er fortsatt negativ sammenlignet med 1980-årene. Vi
ser også at stokkanda snart er borte som hekkefugl i skjærgården.
Hvitkinngås, grågås, ærfugl, og svartbak nådde nye toppnivåer. Tjeld og sildemåke
hadde også et rimelig godt år i 2003.
Totalbestanden av alle arter sjøfugl (ekskl. en sandlohekking på Fornebu, Bærum (se
under artsomtalen)) var i 2003 på 6806 par. Dette er en nedgang fra 8098 par i 2001 på
16,0% (altså på to år). Nedgangen skyldes altså i hovedsak nedgang i hettemåkebestanden
(-26%), men også en kraftig nedgang i gråmåke (-7,4%) i år. Nedgangen for
disse arter oppveies altså ikke i at en rekke arter øker, der særlig hvitkinngås (+62%),
ærfugl (+79%) og svartbak (+44%) må nevnes. Sildemåke pleier å øke, men var i år stabil
(-0,4%). Makrellterne pleier å avta, men slo i år til med en liten økning (+7,4%).
Reservatbestanden hadde en nedgang på 8,7% siden 2001. Nedgangen skyldes i
hovedsak en nedgang i hettemåkebestanden (-10,7%), men også et betydelig fall i
gråmåkebestanden (-27%). Reservatene holder bare 36% av den samlede
hekkebestanden av sjøfugler i fjorden. For hvitkinngås, ærfugl, svartbak og makrellterne
var det betydelig økning i reservatbestanden.
Innledning
Indre Oslofjord er et viktig område for friluftsopplevelser for innbyggere i Stor-Oslo og
omegn. Opplevelsesverdiene er, ikke minst, knyttet til rike hekkebestandene av sjøfugl.
Samtidig utgjør deler av friluftslivet en trussel mot de samme sjøfuglene. Dette var noe av
bakgrunnen for at det ble opprettet 24 sjøfuglreservater i 1978/-79.
Tellingene er mangfoldiggjort ved publikasjon i Norsk Ornitologisk Forening - Oslo og
Akershusavdelingens lokaltidsskrift Toppdykker’n i nr. 4 / 2000 ss. 154-162 der det gis en
oversikt over de forskjellige artenes historie og forekomst i indre Oslofjord (artikkelen
ligger også på foreningens webside:
http://www.naturnett.org/nofoa/artikler/axa/IndreOslofjord.php)
De hekkende sjøfuglene i fjorden er blitt fulgt nøye fra arbeidet med å skaffe data til
verneplan for sjøfugler startet opp i 1974 og videre frem til i dag. I det nåværende
overvåkingsprogrammet blir de hekkende sjøfuglene talt opp annethvert år, ofte med
spesialinventeringer i mellomårene for f.eks. siland, hvitkinngås mm. d.e. arter som ikke
så lett fanges opp ved ”standardtellingene” eller arter der man av ulike årsaker ønsker
mer sammenhengende data.
Tellingene i 2003 var fullstendige totaltellinger etter standardprogrammet dvs. både
sjøfuglreservatene og ikke-reservatene i hele indre Oslofjord blir inventert. Oppdragsgiver
er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
2

Materiale og metoder
Tellingene ble gjennomført på samme måte som beskrevet i tidligere rapporter levert
Fylkesmannen. I hovedsak er det slik at to personer går i land i hekkekolonien (i mindre
kolonier holder det med en person). Disse gjør en direkte reiropptelling der
gjennomsnittstallet for antall hekkende par brukes for hettemåke (der reirene ofte ligger
svært tett og det ofte er store koloonier), mens vi roper til hverandre hva vi finner av
stormåker, ærfugl og annet og bruker det tallet vi kommer frem til i fellesskap.
Ærfugl og grå-/kanadagjess kan ofte ha klekt allerede medio mai slik at eksakt hekkeplass
er ukjent. Vi prøver å koble opp riktig antall observerte ungekull til korrekt lokalitet
ettersom hvor vi ser kullene i forhold til funn av tomme ande-/gåsereir.
I tillegg registreres antall individer av gravand og siland da disse ikke lar seg registrere
som hekkende.
Hovedtellingene ble i 2003 utført 16., 18. og 24. mai og omfattet det samme geografiske
området som tidligere, dvs hele indre Oslofjord fra Småskjær ved Drøbak i Frogn og
nordover. Bunnefjorden ble talt opp den 16. mai, Asker- og Bærumsskjærgården den 18.
mai og øyene i Drøbaksund den 24. mai. “Ternetellingene” ble som vanlig lagt til juni da
makrellterna hekker senere enn de fleste måkeartene. Da registrerte vi, som vanlig, bare
hekkeplasser i nordre del av Bunnefjorden (altså ikke helt inn til de to skjærene i bunnen
av Bunnefjorden) og ellers kommunene Asker, Bærum og Oslo. Disse tellingene ble
gjennomført 7. juni.
Årets telletidspunkter er svært normale, og våren 2003 var også værmessig temmelig
”normal”.
Resultater og diskusjon
Resultatene er presentert arts- og lokalitetsvis i tabellene 1) Reservater og 2) Ikke-fredete
lokaliteter der totaltallene er sammenliknet med totalene fra forrige telling i 2001.
Resultatene er kommentert og diskutert i ledsagende tekst, først med utgangspunkt i de
ulike lokalitetene, dernest med utgangspunkt i de enkelte artene.
1) Reservatoversikt
Se tabell. Den totale bestanden i reservatene var 2473 par av 18 arter. Dette er en
nedgang i reservatbestanden på 8,7% siden 2001. Nedgangen skyldes i hovedsak en
nedgang i hettemåkebestanden (-10,7%), men også et betydelig fall i gråmåkebestanden
(-27%). Reservatene holder bare 36% av den samlede hekkebestanden av sjøfugler i
fjorden. For hvitkinngås, ærfugl, svartbak og makrellterne var det betydelig økning i
reservatbestanden. Reservatene huser mer enn halvparten av totalbestanden for ærfugl
(52%) og sildemåke (51%), og mer enn en fjerdel av svartbak (46%), hettemåke (40%),
gråmåke (37%), og makrellterne (26%), og nesten for tjeld (22%).
Alle reservater holdt hekkende sjøfugl, men for Malmøyskjær var det ynkelige tre par
(som alle mislyktes) og Kavringen i Oslo og Furuskjær i Bærum var hekkebestandene
bare på omkring 10 par.
Hertugskjær, Oslo. 30 par totalt, en riktig fin makrellternekoloni (21 par) har etablert seg
her de siste årene.
3

Malmøyskjær, Oslo. Kun 3 par med sjøfugl. Skjæret har ligget temmelig brakt i mange
år nå. På juniregistreringen var det ingenting å se her så antagelig lyktes ingen av de tre
parene å få frem unger.
Kaninøya, Oslo. Har i mange år nå vært den siste "gjenlevende" av de virkelig store
hettemåkekoloniene i Oslofjorden, med normalbestand på omkring 1000 par. I 2001 var
nesten alle hettemåkene borte, og det var lite av annen sjøfugl. I år var hettemåkene
fullstendig borte også fra denne lokaliteten.
På den positive siden er det at makrellternene synes å ha funnet tilbake til lokaliteten,
med 28 par – igjen er dette fjordens største hekkeplass for makrellterne. Det var ingen
terner her i 2001, men det har tidligere vært en av fjordens (en av landets?) aller største
hekkeplasser for makrellterne. På skjæret har det også nå etablert seg sildemåke med
hele 20 par. Skjæret har også en del fiskemåke, slik som ”i gamle dager”. Lokaliteten er
nok noe forstyrret av båtplassene på Malmøysiden.
Kavringen, Oslo. Kun 14 par, for det meste gråmåker. Nytt av året er det første
hvitkinngåsreiret på Kavringen.
Knerten, Nesodden. Betydelig nedgang i antallet stormåker, fra 212 par i 1999 til 155
par i 2001 og bare 48 par i 2003. Nedgangen har vært registrert allerede fra 1997 til
1999. Sildemåkekolonien var i 2001 nesten helt borte, i år bare 2 par. Knerten er en viktig
hekkeplass for ærfugl med hele 22 par. Det er økt aktivitet omkring friluftslivet generelt på
Steilene uten at vi skal påstå at det har vært folk i land. Mink skal ha vært registrert
(ødela et grågåsreir! På naboøya Fyrsteilene i 2002). Det er nedgang i alle koloniene i
Steileneøygruppen.
Nordøstre Askeskjær, Frogn. Noe nedgang i antall stormåker, særlig gråmåke. 66 par
sildemåke er den største kolonien for arten i telleområdet. Hele 29 ærfuglreir er også ny
rekord og best i fjorden.
Lagmannsholmen, Bærum. Holmen var dårlig mot slutten av ’90-årene, men
hettemåkene kom tilbake i 2001, i år 67 par hettemåke. Lokaliteten er nok noe forstyrret
av sportsfiskere og vannmotorsykkelkjøring.
Sandholmen, Bærum. Også Sandholmen var dårlig mot slutten av ’90-årene, men
hettemåkene re-etablerte seg i 2001, i år 311 par hettemåke som er noe ned fra 2001
(fjordens tredje største).
Det synes som om fuglene på holmen har dårlig hekkesuksess hvilket kan skyldes at det
nå er så grunt mellom Langodden (på nordsiden) og holmen at rev, grevling og hund
kommer ut på hekkeholmen. Man burde vurdere å få gravet opp en kanal på
muddersletta mellom holmen og fastlandet på Langodden for å hindre total gjengroing av
sundet.
Alv, Bærum. 60 par, i hovedsak stormåker. Normalt, men ned fra fjorårets 70 par.
Svartskjæra, Bærum. Ytterligere kraftig nedgang. Kun 20 par, mot 191 i 1999!.
Hettemåkene forsvant i 2001 og blitt erstattet av en liten koloni med sildemåker (i 2001
mest gråmåker). De fleste ligger på Jaktskjæret.
Møkkalassene, Bærum. Bedre kvalitativt enn vanlig, men kvantitativ nedgang da
hettemåkene forsvant på slutten av ’90-tallet. 29 par gråmåke av de totalt 58 parene med
sjøfugler. Makrellternene prøver seg igjen, de ligger på sydskjæret, 11 par. Hele 8 reir/kull
ærfugl.
4

Ytre Vassholmen, Bærum. 188 par sjøfugl er en reduksjon fra 2001, men som normalt.
Var også i år den største stormåkekolonien blant reservatene, med 134 par gråmåke (ned
fra 162 par i 2001), 14 par sildemåke (opp fra 10 par) og 7 par svartbak (opp fra 5). Hele
10 ærfuglreir og minst 2 hekkende par med hvitkinngås.
Terneskjær, Bærum. 49 sjøfuglpar er ytterligere reduksjon fra sist (57 par både i 1999
og 2001). Lokaliteten har i mange år vært en bortimot ren sildemåkekoloni (42 par
sildemåkereir (ned fra 51 par)).
Mellomskjær, Bærum. Den tidligere hettemåkekolonien ble overtatt av stormåker på
slutten av ’90-årene. Det er hovedsakelig sildemåker som legger seg til (24 par). Mens
ternene var borte i 2001 så hekket det i år igjen 12 par makrellterne på den fine
skjellsand-/grusstranda i sørøst.
Prinseskjær, Bærum. Godt hettemåkeresultat, opp til 374 par (fra 171 par i 2001) gir
fjordens nest største hettemåkekoloni i år. Dessverre var makrellternene borte herfra, i
2001 huset holmen fjordens største ternekoloni (26 par).
”Furuskjær”, Bærum. Dette reservatet har ofte en makrellternekoloni.Ternene var borte
herfra i 2001, men var tilbake for fullt i år med hele 26 par (nest størst i fjorden).
Terneholmen, Asker. En underlig koloni med en relativt kortvarig, men stor,
hettemåkekoloni fra ca 1980 av til midten av ’90-årene, en kortvarig re-etablering i 1999.
Selv om lokaliteten nå bare huser 65 hekkende par sjøfugl (mot omkr. 2500! for 15 år
siden) er holmen like vel interessant. En mindre stormåkekoloni er i emming, mest
gråmåke. Ærfuglen blir vanligere (hele 11 par/kull) og de første hvitkinngjessene, hele 7
par, er etablert. Kun 2 par grågås på denne gamle grågåsplassen i år.
Lille Bjørkøyskjær, Asker. Med 25 par gråmåke og 41 par sildemåke var kolonien noe
større enn tidligere og vi ser at det i år har blitt en overvekt av sildemåke. Ærfuglen kom
for fullt i 2001 (6 par), økte på til 9 par i år.
Vi noterer oss at det hekker fler og fler, særlig stor- (grå-)måke på naboholmen Store
Bjørkøyskjær.
Hvalskjær, Asker. 36 par gråmåke og 11 par sildemåke er omtrent identisk med 2001,
og mye på et så lite skjær. 3 ærfuglreir også her, opp fra 2.
Ulvungene, Asker. Her holder hettemåkene ennå stand, 507 par er en økning (fra 446
par i 2001 (men dette var nedgang siden 1999)). Den største hettemåkekolonien blant
reservatene også i år.
Ulykkesskjær, Asker. Heller ikke i denne kolonien var det noen større endringer,
hettemåkeklonien på 238 er den fjerde største blant reservatene.
2) Ikke fredete lokaliteter
Bestanden i de ikke-fredete lokalitetene gikk ned med 20%. Her skyldes nedgangen helt
klart hettemåke og noe fiskemåke og sildemåke.
I rapporten nevner vi bare noen av de viktigste ikke-fredete lokalitetene:
Flatskjær, Ås. En utrolig interessant lokalitet innerst i Bunnefjorden hva makrellterne
angår, hele 22 par. Dessverre unngår denne lokaliteten vår oppmerksomhet under
5

ternetellingene da den ligger utenfor det området vi da prioriterer, men like fullt er dette
den tredje beste ternekolonien i indre Oslofjord.
Tuskjær, Ås. En koloni som i år huset hele 371 par hettemåke og 28 par fiskemåke.
Søndre Skjærholmen, Nesodden. I 2001 var dette den største sjøfuglkolonien i fjorden,
med 1009 par totalt. I år var hettemåkene igjen borte (og det har egentlig aldri vært noen
stabil forekomst av hettemåke på lokaliteten). Selv om holmen i år bare huset 91 par
sjøfugl, hvorav 36 par gråmåke, så er dette en ytterst interessant lokalitet rent kvalitativt.
Skjærholmene er mest kjent som hekkeplass for hvitkinngås, i år 21 par på denne søndre
holmen. Det synes som om det er hvitkinngås som vinner i konkurransen mot kanada- og
grågåsa da bestanden av kanadagås nå bare var 3 par, og ingen grågås ble notert i år.
Nordre Skjærholmen, Nesodden. Tidligere har alle de fire gåseartene hekket her, men
i år var kanadagåsa borte. Holmen er en viktig lokalitet for hvitkinngås, med 19 par, og
den eneste hekkeplassen for snøgås. Snøgåsbestanden har vært dalende på den måten
at de tre gjenværende fuglene antagelig har vært sterile hunner. De ruger, men får ikke
unger. I år var det en hybridgasse (snøgås x ?hvitkinngås) med på laget, men det kom
ikke unger ut av hekkingene i år heller. 5 par grågås hekket.
Husbergøya, Nesodden. En fin stor- og fiskemåkekoloni i brattkanten i sør. Fortsatt
reduksjon i fiskemåke (22 par mot 31 par i 2001, som da var en halvering av normalen),
men kraftig vekst i gråmåke (102 par mot 65 par i 2001), stabilt for sildemåke (36 par mot
42 par i 2001). Det legger seg til fler og fler hvitkinngås på den flatere delen i NØ (8 par)
og fler og flere gjess hekker inne i mellom buskene i brattene i SØ.
Kaffeskjær, Oslo. Hettemåka synes å komme tilbake til lokaliteten etter at det var en del
hærværk i kolonien på slutten av ’90-årene. Ytterligere nedgang i fiskemåkekolonien etter
hærverket i 1999, nå bare 37 par. Men like fullt den tredje største kolonien for fiskemåke i
undersøkelsesområdet.
Kolonien er svært plaget av båter som fortøyes på nordsiden av holmen. Antagelig er det
en del private desimeringstiltak i forbindelse med båtplassene.
Bleikøykalven, Oslo (tidligere også oppgitt som Kalvodden, som strengt tatt bare er
den aller ytterste halvøya). Også i år den største koloni i fjorden av hvitkinngås (39 par)
og gråmåke (251 par), samt i år også for sildemåke (68 par)). Ærfuglen trekker lenger og
lenger inn i fjorden som hekkefugl, 9 par ærfugl på Bleikøykalven i år.
Jakteskjær, Oslo. En koloni som kommer og går, i år var plutselig hettemåkene tilbake,
359 par samt 2 par hvitkinngås.
”Nakkodden”, Oslo. Det har gjennom de siste årene bygget seg opp en koloni på den
smale odden av Nakkholmen som stikker ut nordover, i år hele 204 par hvorav 143 par
hettemåke og 51 par fiskemåke. Nest beste fiskemåkelokalitet i indre Oslofjord i 2003.
Det ligger nå også litt hettemåke på Nakkholmens sydside, og de er tilbake på
Nakkeskjær i bukta på sydsiden.
Rogneskjær, Asker. Fjordens beste fiskemåkekoloni i 2003.
Rauskjærene, Asker. Har bygget seg opp de siste årene. Konflikt med friluftslivet.
Steilene, Nesodden. Som for naturreservatet Knerten, så er det en generell nedgang i
bestanden også på Storsteilene og de andre øyene i området inkl. Rekeskjær.
Storskjær i Hallangspollen, Frogn. Den beste lokaliteten i området, den første plassen
6

knoppsvanen etablerte seg på i indre Oslofjord (i 1993). 102 par hettemåke er som
normalt, bare 1 par makrellterne var dårlig. Knoppsvaneparet har forflyttet reirplassen til
det nærliggende Terneskjær.
Småskjær, Frogn. Normalt en god hekkelokalitet. I år var hettemåka borte (igjen), men
29 par fiskemåke, 20 par gråmåke og 7 par sildemåke er som normalt.
3) Artsoversikt
Herunder presenterer vi artene med korte kommentarer for eventuelle endringer fra siste
telling i 2001, evnt. med andre opplysninger. De viktigste artene er vist med grafer med
historisk oversikt for både total- og reservattellingene. På figurene er det vist historisk
oversikt f.o.m 1976 (+ data fra 1951) over bestanden i henholdsvis totalt alle lokaliteter
(blå datapunkter) og i reservatene (rosa datapunkter) i indre Oslofjord. En linje er trukket
mellom datapunktene ved årlige tellinger, ikke linje mellom datapunktene dersom det ikke
er årlige data. Bokstavkoden i parentes () etter artsnavnet viser til symbolbruken i
tabellene.
Knoppsvane (Kns)
Fem hekkende par i tilknytning til indre Oslofjord. Hekkeparene er utrolig stedbundne –
ett par innerst i Bunnefjorden, ett par på Bleikøya/Bleikøykalven, ett par i Hallangspollen
(fjordens aller første, fra 1993. Forflyttet seg i år fra Storskjær til det nærliggende
Terneskjær), og ett par på Søndre Askeskjær i Frogn (ny lokalitet). I tillegg har et par med
tre unger hatt tilhold i kilene på Fornebu (nytt par), men vi vet ikke hvor de har hekket
(formodentlig i Bærumsskjærgården). Det hekker også ett par i det fjordnære Engervann i
Bærum (ikke med i tallene). Nytt er også et par på Hjelpskjær, Røyken i Buskeruds del av
Drøbaksund.
Grågås (Gg)
72 reir/kull er nok en ny rekord for denne arten. Av disse er bare 12 av parene/kullene i
sjøfuglreservatene, som normalt.
ANT.HEKK.PAR
80
70
60
50
40
30
20
10
0
1951
1976
1979
Totalt
Sjøfuglres.
1982
1985
GRÅGÅS
1988
ÅR
1991
1994
1997
2000
2003
7

Snøgås (Sg)
3 rugende fugler og minst én hann. Det synes som om de tre gjessene som ruger
sammen på Søndre Skjærholmen kan være sterile da de ikke har fått frem unger siden
1994. I år hadde den ene av gjessene knyttet til seg en ivrig, voktende hybridgasse
(hybrid snøgås x hvitkinngås?), men selv ikke dette medførte noen vellykket hekking.
Ingen unger ble sett. For snøgåsa i Norge, se Bergan (2002) Toppdykker'n, nr. 3/2002
ss120-124 http://www.naturnett.org/nofoa/artikler/axa/Snoegaasa-03.php
Kanadagås (Kg)
39 par er temmelig normalt for de siste 5-6 årene. Ingen økning skyldes kanskje vellykket
forvaltning i form av eggpunktering, skadefelling og noe jakt.
ANT.HEKK.PAR
70
60
50
40
30
20
10
0
1951
1976
Totalt
Sjøfuglres.
1979
1982
KANADAGÅS
1985
1988
ÅR
1991
Hvitkinngås (Hg)
Bestanden har økt til hele 115 par, hvorav 21 i reservatene. Fra 2001 av er hvitkinngåsa
nå den tallrikeste hekkende gåsearten i undersøkelsesområdet. Det har tidligere vært fire
klassiske lokaliteter i Bunnefjorden; Søndre og Nordre Skjærholmen, Bleikøykalven og
også Husebergøya. Nye lokaliteter i Bunnefjorden er nå Kavringen i havnebassenget,
Nakkholmen og Jakteskjær. Fra Vestfjorden: Ytre Vassholmen i Bærum (etablert 1998),
Terneholmen, Rauskjær og nå også Djupalen i Asker og Fyrsteilene i Nesodden (her
siden 1993). Fra Buskerudsiden ser vi at den hekket første gang i år, 1 par på Sundbyholmen,
Røyken.
ANT.HEKK.PAR
140
120
100
80
60
40
20
0
1951
1976
1979
Totalt
Sjøfuglres.
1982
1994
HVITKINNGÅS
1985
1988
ÅR
1991
1994
1997
1997
2000
2000
2003
2003
8

Gravand
130 observerte individer talt opp. Bestanden har, siden 1989 (da vi begynte å telle opp
antall individer under maitellingene) variert mellom 71-171 ind. På flere lokaliteter i fjorden
er det nå til vanlig færre gravender å se enn for 20 år siden selv om dette ikke kommer
tydelig frem i våre tall, kanskje tallene våre også inkluderer individer som fortsatt er på
vårtrekk (selv om fuglene i våre strøk ligger og ruger). Vi mener også at det er klart færre
gravandkull i dag enn tidligere. Kanskje gravanda ikke liker at vannkvaliteten har bedret
seg. Det er kanskje på tide med egne registreringer av gravand i mellomperiodene.
Stokkand (Sa)
Kun 3 reir funnet, bekrefter en negativ langtidstrend. Den faktiske hekkebestanden er
ganske sikkert en del høyere da det nok hekker noen inne på de større øyene som vi ikke
inventerer, samt omkring kilene på Fornebu. Men før gjessene kom var i alle fall
stokkandbestanden betydelig høyere.
ANT.HEKK.PAR
25
20
15
10
5
0
1951
1976
STOKKAND
1979
1982
1985
1988
ÅR
1991
Totalt
1994
1997
2000
2003
Sjøfuglres.
Ærfugl (Æf)
Som sedvanlig en ny sterk økning fra årene før, hele 197 par/kull i år. Det er fortsatt
området omkring Askeskjæra, Frogn og Steilene, Nesodden som er hovedområdet for
ærfugl i Oslo og Akershus (og Sundbyholmene/Høvikskjær på Røykensiden), men
ærfuglen hekker nå helt inne i havnebassenget (Kavringen, Oslo).
ANT.HEKK.PAR
250
200
150
100
50
0
Totalt
Sjøfuglres.
ÆRFUGL
1951
1976
1979
1982
1985
1988
1991
1994
1997
2000
2003
ÅR
9

Siland
280 individer talt opp, arten øker for hvert eneste år. Bedret vannkvalitet er en sansynlig
forklaring.
Tjeld (Tj)
126 par er en svak økning og det nest beste året gjennom tidene. Men vi vurderer
bestanden som liggende i en stabil trend for de siste 15 årene. Reservatbestanden er
utrolig stabil på 21-30 par, i år 28 par.
ANT.HEKK.PAR
140
120
100
80
60
40
20
0
1951
1977
Totalt
Sjøfuglres.
1981
1985
1989
ÅR
TJELD
1993
Rødstilk (Rs)
Som vanlig en art som er vanskelig å anslå. Vi fant 3 sannsynlige territorier, temmelig
stabilt (3 territorier de siste tre tellingene) og på de vante plassene, men vi fant flere i
perioden 1987-97.
Sandlo
Sandlo har ikke vært hekkefugl i indre Oslofjord siden før vi begynte regelmessige
tellinger (siste kjente hekking fra 1976). Både i år og i fjor hekket imidlertid et par på
ukjent sted på Fornebulandet. Fuglene var muligens ikke tilknyttet strandsonen (selv om
de ble observert ved Rolfsbukta 06.06.03), men kanskje like gjerne inne på brakkmark i
forbindelse med Fornebuutbygging et sted. Funnet er derfor ikke med i oversikten (ble
ikke registrert i forbindelse med tellingene).
1997
2001
10

Hettemåke (Hm)
Bestanden er nå på en størrelse som fra tiden før vi begynte våre tellinger, 3780 par er
det laveste vi har registrert noen gang! Bestanden sank med drøyt 26% på to år.
Hettemåke utgjør like fullt fortsatt så mye som 56% av totalt antall sjøfuglpar i fjorden
(mot normalt omkring 90% i 1980- og 90-årene) og 61% av reservatbestanden.
Mens det tidligere var en rekke kolonier med over tusen par var årets rekord på bare 504
par (Ulvungene, Asker). Fem andre kolonier hadde mer enn 300 par: Jakteskjær v.
Gressholmen/Oslo, Badeskjær v. Fornebu/Bærum, Prinseskjær/Bærum,
Sandholmen/Bærum, og Tuskjær/Ås innerst i Bunnefjorden. Fra Buskerudsiden av
fjorden er hettemåka bortimot fraværende med unntak av en mindre koloni på
Geitungholmen utenfor Slemmestad/Røyken.
ANT. HEKK. PAR
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
1951
1976
1979
1982
HETTEMÅKE
1985
1988
1991
ÅR
1994
1997
2000
2003
Totalt
Sjøfuglres.
11

Fiskemåke (Fm)
Noe nedgang, 573 par er det dårligste året siden 1993. Nedgangen er ikke værre enn at
det ikke er urovekkende, antagelig er bestanden ganske stabil. 68 par i reservatene er
temmelig stabilt, men også her er det en meget svak negativ langtidstendens. De tre
beste lokalitetene er ikke fredet; Rognholmen, Asker (52 par) og ”Nakkodden” d.e.
nordspissen av Nakkholmen, Oslo (51 par), dernest Kaffeskjær, Oslo (37 par). Beste
reservatlokalitet er 25 par på Kaninøya, Oslo, men også ikke-reservatene Tuskjær/Ås,
Torvøya/Bærum og Småskjær i Drøbaksund/Frogn kommer foran det beste reservattallet.
ANT. HEKK. PAR
800
700
600
500
400
300
200
100
0
1951
1976
1979
1982
1985
FISKEMÅKE
1988
ÅR
1991
1994
1997
2000
2003
Totalt
Sjøfuglres.
Gråmåke (Gm)
Gråmåka har en positiv langtidstrend selv om totalbestanden i år gikk ned (-9%) i forhold
til i 2001, 1041 par er like fullt det nest beste gråmåkeåret i historien. Særlig var
reduksjonen i reservatene markert der gråmåka hadde sitt dårligste år siden 1989. Tre
kolonier med over hundre par: Bleikøykalven, Oslo (251 par), Ytre Vassholmen, Bærum
(134 par) og Husebergøya, Nesodden (102 par). Naturreservatet Knerten i Steilene,
Nesodden huset merkelig få (kun 45 par). Mye av årsaken til nedgangen for gråmåke
ligger nok her da dette har vært den største stormåkekolonien i indre Oslofjord i en
årrekke.
ANT. HEKK.PAR
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
1951
1976
1979
Totalt
1982
GRÅMÅKE
Sjøfuglres.
1985
1988
ÅR
1991
1994
1997
2000
2003
12

Sildemåke (Sm)
Nøyaktig 500 par er en ubetydelig nedgang fra fjoråret og den første nedgangen vi noen
gang har registrert for sildemåke gjennom tretti år. Største koloni lå i år i Bunnefjorden;
Bleikøykalven/Oslo 68 par. Dette er annerledes enn tidligere for denne arten som vi
tidligere regnet som noe mer marin tilknyttet enn de andre artene og med preferanse for
utskjærgården. Dernest: NØ Askeskjær, Frogn med 66 par. Lokaliteten Knerten i
Steilene, Nesodden var plutselig borte (kun 2 par sildemåke).
ANT. HEKK.PAR
600
500
400
300
200
100
0
1951
1976
1979
Totalt
Sjøfuglres.
1982
1985
SILDEMÅKE
1988
ÅR
1991
1994
Svartbak (Sb)
Svartbaken fortsetter økningen, til rekordhøye 46 par totalt. Det er som før sjelden mer
enn 1-2 par i hver koloni/lokalitet slik at det er mer en spredning av enkeltpar utover til
større holmer og også til små skvalpeskjær enn noen egentlig kolonidannelse. Ytre
Vassholmen, Bærum er et unntak til denne regelen med 7 par svartbak. På Buskerudsiden
synes svartbaken i noe større grad å samle seg på hekkeholmer i løse kolonier.
ANT. HEKK.PAR
50
40
30
20
10
0
1951
1976
1979
Totalt
Sjøfuglres.
1982
1985
SVARTBAK
1988
ÅR
1991
1994
1997
1997
2000
2000
2003
2003
13

Makrellterne (Mt)
En ørliten oppgang, fra 285 par i 2001 til 306 par i år. Oppgangen er ikke større enn at
den ligger godt innenfor måleusikkerhetene for en slik art. Hele 13 lokaliteter med mer
enn ti par, som mest på Kaninøya, Oslo (28 par), Furuskjær, Bærum (26 par), Flatskjær,
Ås (22 par) og Hertugskjær, Oslo (21 par).
Det er verdt å nevne at Flatskjæret ikke ble inventert under ternetellingene i juni da det
ligger så alene innerst inne i Bunnefjorden at vi ikke prioriterer tid på dette. Denne
lokaliteten har følgelig potensiale til noe betydelig mer enn det vi finner på en tid
(måketellinger medio mai) da arten knapt har kommet i gang med hekkingen.
Makrellterna hekker senere enn måkene. Våre tall fra de første registreringsårene kan
være underestimert da vi ikke talte egne ternetellinger før utpå 80-årene. En
tilsynelatende negativ langtids bestandstrend kan like gjerne skyldes at arten hekker
senere enn det den gjorde før. Med tanke på klimaendringene høres dette ikke særlig
plausibelt ut, men det er jo sansynlig at næringstilgangen overstyrer klimaet hva
egglegging angår. Imidlertid, det synes som om ternene har godt med mat i fjorden (men
er den tilgjengelig på annet tidsrom en tidligere?).
Da ternene bruker hekkeholmene ut juli måned burde en utvidelse av
fredningstidspunktet til 31.7. vurderes. Dette er i tråd med vår henstilling til Fylkesmannen
i brev av 16.3.2001.
ANT.HEKK.PAR
600
500
400
300
200
100
0
1951
1976
1979
1982
MAKRELLTERNE
1985
1988
ÅR
1991
1994
1997
2000
2003
Totalt
Sjøfuglres.
14

OSLO & AKERSHUS - reservater
Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt
Hertugskjær Oslo 16.mai/7.juni 30 1 5 3 21
Malmøyskjær Oslo 16.mai/7.juni 3 1 1 1
Kaninøya Oslo 16.mai/7.juni 81 3 1 25 4 20 28
Kavringen Oslo 16.mai/7.juni 14 1 1 9 2 1
Knerten Nesodden 24.mai 81 1 8 2 22 45 2 1
Nordøstre Askeskjær Frogn 24.mai 122 1 29 1 25 66
Lagmannsholmen Bærum 16.mai/7.juni 73 1 67 4 1
Sandholmen Bærum 18.mai/7.juni 311 311
Alv Bærum 18.mai/7.juni 60 3 5 36 15 1
Svartskjæra Bærum 18.mai/7.juni 20 1 2 3 1 12 1
Møkkalassene Bærum 18.mai/7.juni 53 8 2 2 29 1 11
Ytre Vassholmen Bærum 18.mai/7.juni 188 4 2 10 5 12 134 14 7
Terneskjær Bærum 18.mai/7.juni 49 2 1 3 42 1
Mellomskjær Bærum 18.mai/7.juni 45 3 2 4 24 12
Prinseskjær Bærum 18.mai/7.juni 382 2 1 374 4 1
Furuskjær Bærum 18.mai/7.juni 36 7 1 2 26
Terneholmen Asker 18.mai/7.juni 65 7 2 11 4 6 32 3
Lille Bjørkøyskjær Asker 18.mai/7.juni 78 9 1 25 41 2
Hvalskjær Asker 18.mai/7.juni 52 3 1 36 11 1
Ulvungene Asker 18.mai/7.juni 513 1 507 4 1
Ulykkesskjær Asker 18.mai/7.juni 247 1 2 238 4 1 1
Sum 2003 2473 0 7 21 12 0 0 102 28 0 1498 68 383 254 21 79
% av fjordbestand 36,3 0,0 17,9 18,3 16,7 0,0 0,0 51,8 22,2 0,0 39,6 11,9 36,8 50,8 45,7 25,8
% av reservatbetand 100,0 0,0 0,3 0,8 0,5 0,0 0,0 4,1 1,1 0,0 60,6 2,7 15,5 10,3 0,8 3,2
Sum 2001 2710 0 6 10 11 0 2 63 29 1 1678 68 524 237 18 63
Endring 2001-2003 -8,7 0,0 16,7 110,0 9,1 0,0 -100,0 61,9 -3,4 -100,0 -10,7 0,0 -26,9 7,2 16,7 25,4

OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Ås og Oslo
Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt
Tuskjær Ås 16.mai 400 371 28 1
Flatskjær Ås 16.mai 37 2 1 10 2 22
Bunnebunn Ås 16.mai 1 1
Bunnefjorden øst Ås 16.mai 1 1
Malmøya Oslo 16.mai/7.juni 6 2 2 2
Langøyene Oslo 16.mai/7.juni 7 1 4 2
Skinnerskjær Oslo 07.jun 13 1 12
Galteskjær Oslo 16.mai/7.juni 43 2 20 1 3 2 15
Paddeskjær Oslo 16.mai/7.juni 9 1 1 7
Nyreservat Oslo 16.mai/7.juni 4 3 1
Bleikøya Oslo 16.mai/7.juni 11 1 10
Bleikøykalven Oslo 16.mai/7.juni 380 1 1 39 4 9 3 2 2 251 68
Hovedøya Oslo 16.mai/7.juni 17 2 8 1 6
Galteskjær Oslo 16.mai/7.juni 24 1 3 20
Nordre Lindøyskjær Oslo 16.mai/7.juni 47 29 1 17
Nordre Lindøya Oslo 16.mai/7.juni 13 2 1 6 2 2
Lindøya Oslo 16.mai/7.juni 70 1 7 1 54 7
Søndre Lindøyskjær Oslo 16.mai/7.juni 26 1 17 8
Ringskjær Oslo 16.mai/7.juni 28 15 1 12
Heggholmen Oslo 16.mai/7.juni 3 3
Jakteskjær Oslo 16.mai/7.juni 372 2 1 1 359 1 1 7
Gressholmen Oslo 16.mai/7.juni 2 1 1
Nakholmen sør Oslo 16.mai/7.juni 73 1 67 5
Nakkeskjær Oslo 16.mai/7.juni 57 1 1 54 1
Nakholmen Oslo 16.mai/7.juni 2 1 1
Nakholmen nord Oslo 16.mai/7.juni 7 4 2 1
Nakodden Oslo 16.mai/7.juni 204 1 2 2 143 51 5
Herbern Oslo 16.mai/7.juni 8 8
Bestumkilen Oslo 16.mai 1 1
Kaffeskjær Oslo 16.mai/7.juni 188 2 1 1 146 37 1
Killingen Oslo 16.mai/7.juni 21 19 1 1
Feieskjær Oslo 16.mai/7.juni 237 1 1 226 2 7

OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Nesodden og Frogn
Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt
Ildjernet Nesodden 18.mai 9 2 7
Ildjernstein Nesodden 18.mai 3 2 1
Kanalholme Nesodden 18.mai 1 1
Ildjernodden Nesodden 18.mai 26 1 24 1
Lindholmen Nesodden 18.mai 3 1 2
Helvik Nesodden 16.mai 1 1
Søndre Skjærholmen Nesodden 16.mai/7.juni 91 3 21 1 4 4 3 52 2 1
Nordre Skjærholmen Nesodden 16.mai/7.juni 81 19 5 1 12 4 2 36 1 1
Husbergøya Nesodden 16.mai/7.juni 183 1 8 4 3 7 22 102 36
Fyrsteilene Nesodden 24.mai 9 1 1 5 1 1
Storsteilene Nesodden 24.mai 10 1 3 3 2 1
Rekeskjær Nesodden 24.mai 3 1 1 1
Persteilene Nesodden 24.mai 5 2 1 2
Søndre Langåra Frogn 24.mai 5 5
Lågøya Frogn 24.mai 18 10 1 3 4
Selskjær Frogn 24.mai 7 4 1 2
Nordvestre Askeskjær Frogn 24.mai 22 2 1 1 5 7 6
Midtre Askeskjær Frogn 24.mai 2 1 1
Søndre Askeskjær Frogn 24.mai 10 1 2 1 6
Kaholmskjær Frogn 24.mai 3 2 1
Hallangstangen Frogn 24.mai 1 1
Stakaskjær Frogn 24.mai 16 1 1 2 3 9
Storskjær Frogn 24.mai 113 1 1 102 7 1 1
Terneskjær Frogn 24.mai 3 1 1 1
Flatskjær Frogn 24.mai 1 1
Hallangstein Frogn 24.mai 8 7 1
Småstein Frogn 24.mai 1 1
Småskjær Frogn 24.mai 62 1 1 2 2 29 20 7
Militærskjær Frogn 24.mai 1 1

OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Bærum
Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt
Rolfstangskjær Bærum 16.mai/7.juni 2 1 1
Amerikaskjær Bærum 16.mai/7.juni 130 1 113 7 1 1 7
Snarøykilen Bærum 16.mai 2 2
Indre Vassholmen Bærum 18.mai/7.juni 5 2 3
Geitungen Bærum 18.mai/7.juni 10 7 1 1 1
Geita Bærum 18.mai/7.juni 4 1 2 1
Kråkeskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1
Rosenholmen Bærum 18.mai/7.juni 1 1
Mellomholmen Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1
Store Mikkel Bærum 18.mai/7.juni 58 35 12 1 10
Ihleholmen Bærum 18.mai/7.juni 33 32 1
Midtmikkel Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1
Mikkel Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1
Gåsøya Bærum 18.mai/7.juni 3 3
Furuholmen Bærum 18.mai/7.juni 1 1
Danmark Bærum 18.mai/7.juni 16 16
Kalveskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1
Solvikskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1
Saraholmen Bærum 18.mai/7.juni 3 2 1
Saraskjær Bærum 07.jun 1 1
Selskjær Bærum 18.mai/7.juni 28 1 5 1 1 3 1 1 15
Torvøya Bærum 18.mai/7.juni 46 2 1 2 27 10 3 1
Bjørkholmen Bærum 18.mai/7.juni 3 2 1
Badeskjær Bærum 18.mai/7.juni 349 1 1 1 1 339 5 1
Koksabukta Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1
Kråkholmen Bærum 18.mai/7.juni 3 1 2
Feilskjær Bærum 18.mai/7.juni 5 2 1 1 1
Junkern Bærum 18.mai/7.juni 35 1 1 4 29
Holsa Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1

OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Asker
Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt
Skogerholmen Asker 18.mai/7.juni 10 6 4
Djupalstein Asker 18.mai/7.juni 3 1 1 1
Djupalen Asker 18.mai/7.juni 43 1 6 2 5 10 7 2 10
Rauskjær Asker 18.mai/7.juni 108 2 1 1 7 4 26 41 19 1 6
Gåsungene Asker 24.mai 1 1
Søndre Bjørkøyskjær Asker 18.mai/7.juni 90 1 5 3 71 8 2
Rognholmen Asker 18.mai/7.juni 207 2 4 132 52 2 1 14
Rogneskjær Asker 18.mai/7.juni 60 5 1 1 16 37
Furuskjær Asker 18.mai/7.juni 2 1 1
Midtskjær Asker 18.mai/7.juni 17 2 1 13 1
Miniskjær Asker 18.mai/7.juni 1 1
Torbjørnsøya Asker 18.mai/7.juni 1 1
Sværslepene Asker 18.mai/7.juni 2 2
Spannslokket Asker 18.mai/7.juni 7 2 4 1
Skurven Asker 18.mai/7.juni 3 1 2
Skurvestein Asker 18.mai/7.juni 2 1 1
Middagsbukta Asker 18.mai 9 9
Viernbukta Asker 18.mai 1 1
Vendelsund Asker 18.mai 3 3
Nordre Jernholmen Asker 18.mai 2 1 1
Sum ikke fredet 2003 4334 5 32 94 60 1 3 95 98 3 2282 505 658 246 25 227
Sum ikke fredet 2001 5388 2 27 61 56 2 0 47 74 2 3442 551 623 265 14 222
% endring 2001-2003 -19,6 150,0 18,5 54,1 7,1 -50,0 102,1 32,4 50,0 -33,7 -8,3 5,6 -7,2 78,6 2,3
Total O&A 2003 6807 5 39 115 72 1 3 197 126 3 3780 573 1041 500 46 306
% av totalbestand 100,0 0,1 0,6 1,7 1,1 0,0 0,0 2,9 1,9 0,0 55,5 8,4 15,3 7,3 0,7 4,5
Total O&A 2001 8098 2 33 71 67 2 2 110 103 3 5120 619 1147 502 32 285
% endring 2001-2003 -15,9 150,0 18,2 62,0 7,5 -50,0 50,0 79,1 22,3 0,0 -26,2 -7,4 -9,2 -0,4 43,8 7,4