OTF nytt 4-13 - Oslo Tannlegeforening

Innhold
3 Lederen har ordet
5 Medlemsmøtet 23. april 2013:
Lokalanestesi med articain
10 Periodontale konstruksjoner -
årskursus København 2013
12 OTF skidag 13. mars 2013
14 Bli bedre kjent med…
16 NTF valg 2013
17 Kontaktinformasjon OTF
19 Personalia
19 OTF Aktivitetsplan 2013
Neste medlemsmøte
Tirsdag 27. august
Norsk Pasientskadeerstatning
OTF medlemsmøter og kurs
27.08. 2013
24.09. 2013
05.11. 2013 (generalforsamling)
22.11. 2013 (heldagskurs)
10.12. 2013
M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r . 4 2 0 1 3 Å r g a n g 2 3
Medlemsmøte
tirsdag 11.juni kl. 17.00
Håndverkeren konferansesenter
Den digitale tannlegen
ved spesialtannlege Henrik Skjerven
Les mer og meld deg på via www.oslotann.no
Vel møtt!
Tannlegens kliniske hverdag
er i forandring. Nye digitale
hjelpemidler er på vei inn i
tannlegens behandlingsrom
og er i ferd med å forandre vår
behandlingsplanlegging og
våre kliniske prosedyrer.
OTF nytt 4-13 side

Lederen har ordet
Solopraksis vs. stordrift
Tannlegebransjen er i forandring. Det virker som
om solopraksisene er på vei ut. Hva blir konsekvensene
av dette?
Ut i fra henvendelser fra medlemmene våre de siste årene,
ser vi at eldre tannleger ønsker å selge sine solopraksiser,
men at mange av de nyutdannede kandidatene ikke ønsker
å kjøpe disse. Noen av praksisene har ligget ute for salg
lenge. Hva er grunnen til dette?
Mange unge tannleger søker sammen i kontorfellesskap,
ikke nødvendigvis av økonomiske årsaker men for å ha
kollegaer tilgjengelig for faglig utveksling. Det å starte opp
eller å modernisere et kontor er svært kostbart (dentalt
utstyr er som kjent dyrt), og flere kvier seg for å ta denne
biten alene. Etablering av egen praksis kommer ofte i samme
periode i livet hvor man etablerer seg med familie og
stifter eget hjem.
Det blir flere og flere pålegg på den administrative fronten
og dette må skvises inn i en allerede tett arbeidsdag. Fritid
verdsettes også i større grad enn før.
Tilbakemeldingen fra en del nyutdannede kvinnelige tannleger
er at de etterhvert ønsker å få barn, og at de da ser
for seg å jobbe i den offentlige tannhelsetjenesten. Da kan
de ta ut maksimal fødselspermisjon og trenger ikke selv å
skaffe en vikar i den tiden man er hjemme. De av oss med
privatpraksis som har vært ute i fødselspermisjon, vet jo at
”the show must go on” selv om vi er fraværende over tid.
Forsikringer og husleie tar ikke permisjon!
Vi ser at unge tannleger dermed gjerne ønsker å være ansatt.
Man vil komme, jobbe og gå.
De store kjedene er godt etablerte i markedet og er definitivt
kommet for å bli.
Vi ser også tendensen til nyetableringer av utenlandske
kjeder i vårt område. Men hva med de tannlegene der som
ikke er medlem i Tannlegeforeningen
og hvor
pasienter klager på
utført arbeid?
Klagenemdene tar ikke
slike saker, slik at det
blir NPE som må kontaktes.
Pulveriseres
ansvaret da? Hva med
de store kjedene der
ledelsen er uten tannlegeutdannelse?
Vil dette snu fokuset
vekk fra den høye faglige
standarden som
norske tannleger har? Vil bransjen måtte tenke annerledes
og være mer kostnadsfokuserte for å overleve?
Samtidig ser jeg jo selvfølgelig nytten i det å være flere og
at "storhusholdning" er bra i forhold til innkjøp av varer og
tjenester. Tannleger vil sikkert ha godt av hjelp av bedre
praksisadministrasjon og mer effektiv økonomisk drift. Dette
bør vi kurse oss selv i!
Mitt inntrykk er likevel at pasientene fokuserer på "sin" tannlege
og ikke er så opptatt av om denne jobber i en mindre
eller større klinikk.
Så da er det kanskje likevel plass til de store og mellomsmå
klinikkene side om side?
Benedicte H. Jørgensen
OTF nytt 4-13 side 3

Medlemsmøtet 23. april 2013
Lokalanestesi med ar ticain - fakta og mye fantasi
Leder Benedicte Jørgensen innledet møtet om
at det fra og med juni ikke lenger vil bli solgt rundstykker
på OTFs medlemsmøter. Ordningen har
vært en prøveordningen, og vi registrerer at det er
lunken interesse for tilbudet. Kaffe og te vil fortsatt
være en del av tilbudet på møtene. Kveldens
foredragsholder, professor Lasse Skoglund ble
presentert av fagnemndens Finn Rossow.
Skoglund engasjerte fra første til siste minutt, og
de 250 fremmøtte medlemmene fikk en god og
interessant innføring i temaet lokalanestesi.
Lokalanestesi med articain - fakta og mye fantasi
1. Lær deg normalanatomi og riktig injeksjonsteknikk i tilknytning
til mandibularblokk-anestesi. Det er ikke noe som heter
”normal anatomi” – bildene i lærebøkene er hva ”modellen
der og da” viser. Det finnes svært mange variasjoner av
”normal anatomi”. Injiser alltid lokalanestesi (LA) langsomt.
2. Velg riktig anestesimiddel individuelt tilpasset til hver enkelt
pasient, avhengig av hva du ønsker å oppnå, pasientens helseopplysninger,
inngrepets art og varighet.
3. Alle typer lokalanestetika brukt til mandibularblokk kan potensielt
være nevrotoksisk og gi nerveskade, men det er heldigvis
sjeldent. Derfor er det viktig å etterstrebe riktig teknikk
og riktig volum.
4. Hvis ikke tilslag på første mandibularblokk etter ca 10 min
vurder teknikken din, så gi en til langsomt. Deretter vent og
vurder. Det finnes artikler som viser hurtigere tilslag ved
”store volumer” ved infiltrasjon – men dette er spesielt farlig
ved bruk av articain ved mandibularblokk og anbefales ikke.
Risiko for nerveskader ved mandibularblokk øker med antall
injeksjoner og spesielt ved store volumer.
5. Har man satt 3 karpyler uten tilslag, utsett behandlingen.
6. Nerveskader er et stort og komplisert tema. Det kan være
mange årsaker til nerveskader. Ved mandibularblokk kan
Tre lattermilde herrer; fra venstre Marius Gihle, Kyrre Bakka og Dag Audun
Andersen.
kanylen føre til blødning inn i nerven i
nærheten av nerven eller direkte traume
på nerven. Skader kan også skyldes
kjemisk påvirkning, mekanisk
trykk/rift, eller andre skader på vev i
samme område. De fleste nerveskader
hvor det er en mekanisk årsak er
forbigående og nervefunksjonen er i
de fleste tilfeller restituert i løpet av 3-
6 måneder etter empiriske observasjoner.
Unntak finnes og det er rapportert
normalfunksjon så lenge som
Professor Lasse A.
Skoglund
etter 2 år. For nerveskader etter lokalanestesi er data omkring
regenerasjon mer usikre.
7. Nervus lingualis er mer utsatt og kan lettere utvikle nerveskader
enn nervus alveolaris inferior. Dette skyldes anatomiske
forskjeller i oppbygning hvor fibrene er mer polyfasiske i N.
alveolaris inferior enn i N. lingualis.
8. Articain er et amid-anestetikum med en estergruppe. Estere
spaltes av esteraser, hovedsakelig lokalt i vevet og plasma
(derfor førstevalg på gravide i Tyskland), mens amidtypene
(for eksempel lidocain) hovedsakelig metaboliseres i leveren.
Mangel på esteraseaktivitet kan være en årsak som bidrar til
nerveskader ved articain.
9. Articain i 4 % -løsning virker raskt og effektivt fordi det diffunderer
svært bra. Økt lipidløselighet kan gi bedre anestesieffekt.
Økt affinitet til reseptor har sammenheng med bedre
anestesieffekt. Lidocain er ikke det lokalanestesimiddelet som
har størst affinitet til Natrium-kanalreseptorene.
10. Lavere doser av articain gir samme effekt som høyere
doser av andre LA på grunn av den økte konsentrasjonen
(4 %).
11. Det er viktig å informere pasienten om mulige bivirkninger
før man setter anestesi. Selv en enkel injeksjon kan føre til
komplikasjoner og ifølge pasientrettighetsloven skal pasientene
i utgangspunktet alltid være informert om mulighetene for
komplikasjoner ved en behandling inkludert lokalanestesi.
12. Dersom pasienten opplever et «lyn» ved injeksjonen skal
man alltid flytte kanylen, for dette kan være et tegn på at man
står i nerven med kanylen. Men flytting av kanylen er tilbaketrekking
og ikke en ny injeksjon i samme området.
13. Dermatomene i huden overlapper i langt større grad enn i
mucosa og dette er sannsynligvis årsaken til at nerveskader i
slimhinnen føles tydeligere av pasientene.
14. Nervus lingualis inneholder både motoriske og sensoriske
fibre, mens Nervus alveolaris inferior (NAI) inneholder utelukkende
sensoriske fibre. De antatte mekanismene for nerveregenerasjon
av perifere nerver ble ikke gjennomgått under
forelesningen, men da Nervus alveolaris inferior befinner seg
i en benet kanal, vil regenerasjon av denne etter et mekanisk
traume være lettere fordi nervefibrene da har en «styrt» regenerasjonen.
NL derimot ligger fritt i vevet og muligheten for en
styrt regenerasjon er mindre.
OTF nytt 4-13 side 5

15. At lokalanestesi-konsentrasjoner er direkte relatert til
lokale nerveskader er velkjent og dokumentert eksperimentelt
for svært mange år tilbake. Det som er spesielt er at articain
er forbundet med overhyppighet av nerveskader i tidsperioden
rett etter at det er blitt introdusert og markedsført i et nytt
land. Mens Tyskland, som har en lang tradisjon for odontologisk
bruk av dette, ikke registrerer en overhyppighet. Dette
er et sterkt indisium for at en i Tyskland har ”lært” å bruke
middelet, det vil si at en unngår overdosering ved å bruke det
i begrensede volumer.
Legemiddelverket om Articain
Voksne: 1 sylindrette er tilstrekkelig ved normale inngrep/
prosedyrer. Injiseringen skal gjøres langsomt – ca. 1 ml/min.
Overskrid ikke maksimaldose 7 mg/kg artikainhydroklorid pr.
kg. kroppsvekt, det vil si ca. 7 sylindretter for en person på
70 kg.
Kommentar Lasse Skoglund:
For å unngå mekanisk forårsaket nerveskade og mulighet for
parestesi, skal lokalanestesi settes forsiktig og pasientens
reaksjoner overvåkes. Hvis det forekommer en plutselig
”prikkende, brennende eller elektrisk" følelse, skal nålen trekkes
noe tilbake før videre langsom injisering. Intranevral injeksjon
av store volumer/konsentrasjoner av lokalanestesimiddel
kan sammen med skade i det perinevrale vaskulære
system forverre en lokal nerveskade. Unngå intravasal injeksjon
ved alltid å aspirere nøye. Injiser langsomt. Dentale injeksjonssystemer
sammen med lokalanestesimidler i store
konsentrasjoner under høyt trykk (intraligamentær anestesi)
kan føre til nerveskade eller lokal vevsnekrose.
Septocaine og risiko ved mandibulærblokk
Hvis det er slik at jo høyre konsentrasjon av lokalanestesi, jo
høyere risiko for nerveskade, er det da ikke naturlig å tenke
at det er mindre risiko å bruke lidocain i 2 % løsning i stedet
for articain som er 4 % løsning?
Kommentar Lasse Skoglund:
Dette har blitt diskutert av lokalanestesiprodusentene, men
den gode vevsdistribusjonen av articain skyldes nettopp konsentrasjonen.
Derfor kan mindre volumer settes.
Tekst: Anders Øren
Foto: Benedicte H. Jørgensen
Vi takker også Dentalforum, Norsk Dental Depot og Unident
for fremmøte med sine utstillinger og alltid blide representanter!
Flere bilder på side 9.
Lasse Skoglund engasjerte fra start til slutt.
OTF nytt 4-13 side 7

Bilder fra medlemsmøtet 23. april 2013
Norsk Dental Depots alltid like blide Grete Larsen.
Standen trakk nok ekstra mange deltakere, hun stilte
nemlig med hjemmebakt! (bildet under).
OTF ønsker alle medlemmer
og samarbeidspartnere en riktig
god sommer!
Redaksjonen har lagt merke til at OTFs nestleder Kjetil Strøm alltid omgir seg med blide
damer, her med Tove Wigen, Ingrid Birkeland og Maren Solhaug.
Og disse to glade herrene fra Unident poserte mer enn gjerne for fotografen, standen ble
godt besøkt denne tirsdagskvelden.
OTF nytt 4-13 side 9

Sammendrag årskursus København 2013
Periodontale rekonstruksjoner
Foredragsholder Pieropaolo Cortellini, periodontalspesialist
fra Italia. Klinisk virksomhet og
forsker.
www.tangramodies.it/en
Del 1
Hvem er periopasienten?
Mellom 27 - 37% av alle mennesker mellom 20 - 70 år har
periodontale problemer (muligens er dette relatert til den Italienske
befolkningen?).
Behandlingsstrategier for pasienter med marginal
periodontitt
Grunn for behandling av marginal periodontitt er basert på en
diagnose. Diagnosen stilles på en kombinasjon av kliniske
funn (lommedybde, beintap, grad av infeksjon) og på bakgrunn
av en grundig anamnese der det er viktig å inkludere
faktorer så som hygienemetoder, røyking, stress, arv m.m. I
noen tilfeller kan det også være grunn til å ta bakterieprøver.
Ved behandling av sykdommen er målet å skape infeksjonskontroll.
I første omgang informeres pasienten om sykdom og
instrueres i hygienemetoder. Fase to er profesjonelt renhold
av tannlege/spesialist og eventuell tilleggsbehandling med
antibiotika i enkelte tilfeller. Ved persisterende lommer kan
periodontalkirurgi være aktuelt. Ved kirurgi er plakkontroll og
velfungerende recall en forutsetning for å nå gode resultater.
Etter at pasienten har etablert infeksjonskontroll kan man
diskutere gingivale-, protetiske-, alternativt kjeveortopediske
rekonstruksjoner, for å gjenskape tilfredsstillende estetikk.
Hos mange pasienter er dette ikke nødvendig. Dersom man
ønsker rekonstruksjoner, stilles det høye krav til optimal hygiene
over lang tid.
Tenner vs. implantater
Ved periodontal behandling er det ikke uvanlig at tenner går
tapt. Pasienten ønsker mange ganger erstatning for disse
tennene. Behandlingsmetoder som finnes er implantater, fast
protetikk og kjeveortopedisk behandling. Valg bør baseres på
en kombinasjon av pasientens ønsker og forutsetninger. I
valg mellom tannbaserte rekonstruksjoner og implantatbaserte
rekonstruksjoner er det viktig å vite at det hos pasienter
uten periodontitt i prinsipp er den samme overlevelsesraten:
FDP´s 89,2%, implantater 89,6%. Hos den periodontalt følsomme
pasienten er overlevelsesraten mellom 75 - 95%. Det
er altså bedre langtidsprognose på FDP`s enn på implantater
hos den periodontale skadede pasienten.
Når er ekstraksjon av tenner akseptabel behandling?
Det er kjent at mange pasienter med grav periodontitt risikerer
å miste tenner. Men mange ganger er det tannlegen som
fjerner tenner med dårlig prognose. Det er altså tannlegen
som på bakgrunn av sin erfaring, gjør pasienter tannløse. Det
er da viktig at tannlegen har gode grunner til å ekstrahere.
Eksempler på gode grunner er:
- Mistanke om vertikal fraktur.
- Høy dental destruksjon.
- Endodontal og periodontal kombinasjonsdiagnoser og dersom
en tann har tapt beinfeste ned til apex.
- En løs tann i munnen som ikke har noe verdi ovenfor pasienten
er bedre å ekstrahere enn å la være.
Estetikk, kostnad og tidsperspektiv
En dentaltbasert rekonstruksjon har større mulighet å få god
estetikk enn implantatbasert rekonstruksjon. Det er også
mange ganger rimeligere enn implantater. Diskutere tidsperspektiv
med pasient. Implantater krever minst dobbelt så lang
behandlingstid som tannbaserte rekonstruksjoner (mange
ganger lengre tid enn dette).
Før du diskuterer rekonstruksjon bør du evaluere de periodontale
tennenes apikale status. Utfør eventuell endodonti,
og vent minst 6 måneder for å vurdere endodontiske resultater.
Fjerner eventuelle løse tenner som ikke har noe verdi.
Del 2
Gøteborg tannlegeselskap fyller 120 år!
Hvem er pasienten for gingivale rekonstruksjoner?
Pasient som er egnet for regenerativ kirurgi har mindre enn
15% PLI og mindre enn 10% MBI, over lengre tid. Ikke røyker.
Røykere har dårligere mulighet til å gjenskape bein og
kan derfor betraktes som kontra indiserte for gingivale rekonstruksjoner.
Pasienten må i tillegg være svært motivert til behandlingen.
OTFs medlemmer inviteres til å delta på et jubileumssymposium
i Gøteborg 20. - 21. september 2013.
Les mer og meld deg på via denne linken: www.event-hansen.se

Etter at pasienten har etablert periodontal og eventuell kariologisk
infeksjonskontroll og man har utført eventuell periodontal
kirurgisk behandling med mål om å redusere lommedybde
og gjort eventuell protetikk, er pasienten klar for å utføre gingivale
rekonstruksjoner for å gjenskape god estetikk. Pasienter
med dype lommer er alltid et problem, men rekonstruksjon er
mulig også her.
Pasientvalg og de histologiske prinsippene
Som behandler må du ha kontroll over histologiske prinsipper,
histologiske klinisk evidens og så må du utføre en klinisk vurdering
der du stiller deg spørsmål: Er det mulig å regenerere
bein hos denne pasienten?
I et histologisk perspektiv er det en grunnleggende faktor at
koagelet har mulighet å persistere rundt roten. Andre faktorer
er mengde gjenstående periodontale fibrer etter depurasjon
og alveolens grad av renhet fra granulasjonsvev og tannstein.
Å tenke på ved gingivale rekonstruksjoner
Før du setter i gang må du ha kontroll over lommedybde,
beinkvalitet og tannkvalitet. Er tenner mobile? Er tennenes
endodontiske status under kontroll? Du må også ha kontroll
på type av lommer som skal rekonstrueres, det vil si er lommen
angulær, en-, to- eller treveggs lomme. Type av lommer
har betydning for forventet behandlingsresultat. Treveggs
lommer har gode resultater og enveggs lomme dårlige resultater.
Angulære lommer med høy angulært tall har også dår-
lig resultat. Mobile tenner har dårligere prognose enn faste
tenner. Mobilitet grad tre må festes til nabotenner før kirurgi.
Dersom tannen er avital, må den gjennomgå endodontisk
behandling før gingival rekonstruksjon.
Forventet resultat av gingivale rekonstruksjoner
En av de viktige faktorene til godt resultat er til hvordan man
klarer å persistere koagelet rundt roten. Ved enveggs lomme
og høye angulære lommer er dette vanskeligere og derfor
kan man forvente dårligere resultat hos disse pasientene. For
å forbedre resultatet her kan man bruke beinerstatningsmaterialer
som hjelper til å holde koagelet stabilt. Mobile tenner
har også dårligere prognose, da mobilitet påvirker koagelet.
Ytterligere en viktig faktor er å ha god sutureringsteknikk. En
god sutur kan hjelpe til å holde koagelet på plass. Men den
viktigste faktoren for resultatet over tid er som ved all annen
periodontal behandling, hva pasienten klarer å få til av hygienerutiner
hjemme og at man har en god oppfølgning av disse
pasientene.
Tekst: Sofia Johansson og Finn Rossow
OTF nytt 4-13 side 11

OTF Skidag 13. mars
Termometeret viste 13 kuldegrader da OTFs
skidag ble avviklet i skjønne omgivelser i Sørkedalen.
Dette var en stor temperaturforskjell fra
2012, da viste termometret 16 varmegrader!
I år var det ingen tvil om at det ville bli skirenn, realt vinterføre,
her var det bare og legge på blå swix. Løypene var som
alltid meget bra preparert, alle gledet seg til skirennet.
30 glade deltagere stilte til start denne flotte vinter ettermiddagen.
Ekstra hyggelig var det å se at flere av OTFs yngre medlemmer,
våre faste leverandører og tannteknikere deltok på
rennet og den sosialen delen av arrangementet.
Ansvaret for tidtaking og utdeling av startnummer hadde ekteparet
Heslop som vanlig påtatt seg, så en stor takk til dem!
Før start fikk alle som ønsket det smørehjelp. I år ble det
gjennomført fellesstart for alle klassene, og alle var enige om
at dette var mer spennende og morsommere enn individuell
start. Neste år blir det lagt opp til fellesstart.
Distansen for herrer var 10 km, og damer 5 km i racingklassene,
mens de som gikk på idealtid gjennomførte 5 km.
Alle gjorde en super innsats i løypa, og noen satset ekstra
hardt i utfor løypa og endte med knall og fall. Heldigvis uten
skader.
Kvelden var så vakker at flere av deltakerne gikk en ekstra
runde etter løpet før en varm dusj og badstue ventet.
Høy stemning under middagen og premieutdelingen
Alle var sultne etter en lang arbeidsdag og skitur. Det ble servert
en deilig gryterett med en supergod marsipankake fra
Astra Tech til kaffen. Tusen takk!
En herlig gjeng, deltakerne på årets OTF skidag!
Stemningen var høy, alle hygget seg og var enige i at skidagen
er en flott anledning til å bli kjent med nye kollegaer. Vi
håper enda flere deltar på neste års arrangement!
Etter middag var det utdeling av flotte premier sponset av
Straumann, Norsk Dental Depot, Technomedics, Dentalforum,
Jacobsen Dental, Dental Sør, LIC Scadenta og DNB.
Tusen takk!
Smørekurs med Jo Alexander Lænn
Jo Alexander er smøresjef på Lyn juniorlag og racing ekspert
hos Bull Ski og Kajakk. Han holdt et meget bra smørekurs,
flere av deltagerne skulle gå Birkebeinerrennet og fikk noen
gode tips om glider og smøring. Jo ga oss flere tips om hvordan
fjerne klister på en effektiv måte, hvordan legge på glider,
temperatur på smørejernet og mye mer. Alle fikk svar på
hvorfor det er så viktig med riktig festesone og glider som
passer til dagens temperatur. Vi fikk også god informasjon om
smørefrie ski som finnes på markedet. Det ble stilt mange
spørsmål fra deltakerne, og Jo hadde et svar til alle.
Arrangementskomitéen kan anbefale Smøreboka til Anders
og Jørgen Aukland. De beste tipsene til superglid og spikerfeste.
Her får en tips om enkel og avansert smøring og glider.
Boka er inndelt i kaldt føre, mellom føre og varmt føre. Boka
kan anbefales til alle som ønsker gode ski på tur.
Nå er skiene lagt på hylla for de fleste. Skikomiteen ønsker
dere alle en glad sommer og vi gleder oss til å se dere igjen
på neste års skidag!
Ski-hilsen fra Bjørn-Olav Engebretsen, Esben Kardel, Harald
Skaanes og Liss Fongaard
Foto: Liss Fongaard og Esben Kardel

Starten går!
Ukjent navn på jenta til venstre, men i midten Randi Wulvik, til høyre Turid
Mørch, begge fra Dental Sør.
Fra venstre Aleidis Løken, Dentalforums Kristian Elton og Anne Øyhus-
Revling
Skismøringskurs med Jo Alexander Lænn. Stor, deilig kake fra Dentsply Implants!
Fru Heslop, til venstre og ukjent navn på damen til høyre. Skikomiteens Esben Kardel og Oliver Heslop til høyre. Sistnevnte
sørget for tidtaking og utdeling av startnummer sammen med sin kone.
OTF nytt 4-13 side 13

Bli bedre kjent med…
Sigrid Ingeborg Kvaal er førsteamanuensis ved
Institutt for klinisk odontologi, UiO. Hun er født
i Oslo i 1951, har tannlegeutdannelse fra London
University i 1978 og tok doktorgrad ved Det
odontologiske fakultet UiO i 1995, med emnet
«Age-related changes in teeth». I dag er hun faglig
ansvarlig for Mottaksklinikken ved fakultetet og
prosjektansvarlig for «Aldersvurdering av enslige
mindreårige asylsøkere» - et prosjekt som utføres
i samarbeide med Universitetssykehuset i Oslo,
Ullevål og UDI. Hun er også instruktørtannlege på
”Kirurgen” og underviser i rettsodontologi, etikk og
rettslig ansvar. Hun er fagansvarlig tannlege for
Identifiseringsgruppen ved Kripos.
Mange norske tannleger er kjent i utlandet, da helst i odontologiske
fora, men Sigrid Kvaal har også vært nevnt i andre
sammenhenger, gjerne etter internasjonale katastrofer hvor
mange mennesker dør. Vi har alle friskt i minne tsunamien i
2004 og terroraksjonen i In Amenas, Algerie, tidligere i år.
Begge steder var Sigrid Kvaal på plass som rettsodontolog,
og vi spør:
- Hvordan takle presset i så dramatiske situasjoner?
Hvor lenge var du i Thailand? Og var du redd, da du var
i Algerie?
- Jeg var i Thailand i 3 omganger i til sammen 8 uker.
I tillegg hadde jeg ansvaret for innsamling av tannopplysninger
i Norge før jeg reiste. Da jeg kom til Thailand var det meste
kaoset over, og undersøkelsene var ganske godt organisert.
Det var hele tiden fremgang og endringer, så ingen av
turene var like.
I Alger var jeg i 17 dager. Det var annerledes å være i en
politistat, men jeg var ikke redd. Jeg trives i det internasjonale
miljøet og får god kontakt med andre profesjoner som
også er involvert i arbeidet. På den måten blir det et godt
samarbeid om vanskelige oppgaver. Man må være fleksibel,
ydmyk og huske at man er gjest i et fremmed land. Etter
turene til Thailand sa jeg at det var utfordrende og lærerikt å
jobbe i et internasjonalt miljø på kryss av profesjonsgrenser,
kulturgrenser og språkgrenser.
- Rettsodontologi er den delen av rettsmedisinen som omhandler
tenner og munnhule i rettslig sammenheng. Fra en
fjern studietid husker man en dramatisk forelesning om Stalheimsbrannen
i 1959, hvor flere titalls mennesker omkom.
Var det første gang norsk rettsodontologi var i sving, og hvor
mange tannleger var med på det oppdraget? Tenner er viktige
i identifikasjonssaker, særlig etter branner, hvorfor?
- Den første brannen i Norge hvor tannleger var involvert
i identifisering, var etter en brann i Hegdehaugsveien i Oslo i
1938. Det var Ferdinand Strøm som var med som tannlege,
og han var også med etter Stalheimsbrannen i 1959.
Sigrid Ingeborg Kvaal
Tannlege Wencke Stene-Johansen og Sigrid I. Kvaal undersøker et lik i
Thailand våren 2005.
Tenner er godt motstandsdyktige mot naturlig nedbryting.
Det gjør at man kan finne tenner som er mange hundre år
gamle. Ved branner beskytter kinn og tunge mot flammer og
varme, og man ser ofte at til tross for store brannskader på
liket og fortenner, er premolarer og molarer relativt godt bevart.
Disse tennene ser vi på bitewings røntgen, og det gjør
at sammenligning er mulig. Identifiseringsgruppen har portabelt
røntgenapparat og digitale bilder, så det er mulig å få
tatt bilder i nesten samme projeksjon som bildene fra tannlegen.
- Fortell oss om oppdraget ved Åstaulykken.
- Åstaulykken var en jernbaneulykke som skjedde 4. januar
2000 på Rørosbanen. Et tog fra Trondheim kolliderte med et
lokaltog fra Hamar. Det oppstod en sterk brann. 19 mennesker
omkom. Ved denne ulykken var jeg ansvarlig tannlege på
Rettsmedisin. Noen lik var nesten intakte, mens andre var
svært forbrent. Vi måtte lete gjennom brannrester for å finne
materiale som kunne brukes til identifisering. Det lyktes oss
tilslutt å identifisere alle savnede.
- Også i andre rettslige sammenhenger er tenner av viktighet,
vi tenker på Fasting Torgersen-saken fra 1958, hvis
etterdønninger ennå ikke har lagt seg. Har du lyst til å si hvor
du står i den saken?
- Denne tannsporsaken er spesiell ved at den mer enn 50 år
etter mordet på den unge piken fortsatt verserer i rettssystemet.
Det er visstnok en verdensrekord. Det sier jo også noe
om kompleksiteten i tannsporsaker. I årenes løp er det kommet
mange sakkyndig uttalelser og også mange tolkninger.
Den gang mordet skjedde, hadde man ikke kunnskap til å
teste på DNA, og tannspor er ingen eksakt vitenskap og må
ansees som en del av beviset i saken.

- Rettsodontologi er også et viktig hjelpemiddel for UDI når
det gjelder aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere.
Hvilke metoder brukes når et levende individ skal aldersbestemmes?
Hva er ”Kvaals metode”? Si litt om omfanget av
denne type oppdrag: hvor foregår det, hvem og hvor mange
utfører dette, og tar en undersøkelse mye tid?
- Bakgrunnen for aldersundersøkelsene er at barn har andre
rettigheter enn voksne, og at aldersgrensen er 18 år. Før
man begynte med aldersundersøkelser var det flere asylsøkere
som hevdet at de var mindreårige, som slett ikke var
det. I dag gjør vi aldersundersøkelser der hvor UDI er i tvil
om de er mindreårige. I denne aldersgruppen bruker vi
tabeller for utvikling av visdomstenner, mens på yngre barn
kan vi bruke utviklingen av alle tennene på røntgenbilder. På
voksne med ferdig utviklet tannsett måler vi pulpastørrelsen
på utvalgte tenner på tannbilder og legger målene inn i formler.
Disse formlene ble utviklet som en del av mitt doktorgradsarbeid
og blir ofte kalt «Kvaals metode». Undersøkelsen
av mindreårige asylsøkere foregår på klinikkene ved
Det odontologiske fakultet. Det er fire tannleger som veksler
på å gjøre undersøkelsene, aldersvurderingene og skrive
rapporter. Undersøkelsen med røntgenbilder tar ikke så lang
tid, men rapportskrivingen er mer krevende og krever innsikt
og erfaring. Dette arbeidet må gjøres nøyaktig, derfor leser
jeg alle rapportene som en kvalitetssikring. Da jeg overtok i
2009, så vi opp til 50 asylsøkere i uken, men nå har det i
lang tid stabilisert seg på ca. 60 i måneden. Dette varierer
dog en del og er veldig uforutsigbart. På 4 år fra 2009 til
utgangen av 2012 har vi sett mer enn 3500 mindreårige
asylsøkere.
- Rettsodontologisk bistand til politiet for identifisering under
etterforskning er organisert gjennom ID-gruppen ved Kripos.
Interpol svever vel over det hele? Hvem består den norske
gruppen av, hvor mange er med, og for hvor lenge er man
valgt? Er det flere tannleger med? Hvem har ansvaret for det
arbeidet tannlegene gjør?
Norske rettsmedisinere og rettsodontologer sammen med britiske kolleger godt
kledd mot regn og kulde før likundersøkelser i Algerie januar 2013.
- Den norske ID-gruppen ble opprettet i 1975 og består av
en leder som er ansatt på Kripos med 2 stedfortredere, 1
kriminaltekniker med 2 stedfortredere, 5 rettsmedisinere som
er regionalt plassert og også 5 rettsodontologer som er bosatt
ved de rettsmedisinske instituttene i Oslo, Bergen,
Trondheim og Tromsø. I årenes løp er gruppen også utvidet
med teknisk personale og kriminalteknikere i Bergen, Trondheim
og Tromsø. Gruppen har nå også polititjenestemenn
som er ansvarlig for å innhente opplysninger om de omkomne.
Dette er en meget viktig jobb, for uten sammenligningsmateriale
kan vi ikke gjøre identifiseringer. Man er
oppnevnt av politi-direktoratet for 3 år av gangen, og for tiden
er jeg ansvarlig tannlege.
- Hvor mange tannleger er registrert som rettsodontologer?
Hvordan foregår opplæringen? Kan alle som vil melde seg
inn i Norsk Rettsodontologisk forening?
- Interesserte kan melde seg inn i Norsk rettsodontologisk
forening ved henvendelse til professor Tore Solheim, som er
formann i foreningen. I Oslo har vi faglige møter 4- 6 ganger
i året. Opplæringen foregår ved at man blir med på oppdrag
ved enkeltfunn. Da lærer man å gjøre undersøkelser, ta røntgenbilder
og fylle ut skjemaene. Man lærer også å overføre
tannlegejournalen fra en behandlingsjournal til en statusjournal.
Så kan man sammenligne funnene på liket med
statusjournalen og komme med en konklusjon. Det er like
viktig å ekskludere som å finne identitet, men det må gjøres
på korrekt grunnlag, og det krever nøyaktighet og erfaring i
alle prosedyrene.
- Til slutt er det hyggelig å få vite litt om Sigrid Kvaal privat!
Hva liker du å drive med i ledige stunder? Yndlingsmat og –
drikke?
- Jeg har i mange år vært aktiv i Den engelske kirken i Oslo
og har hatt flere tillitsverv der. Ellers har jeg en liten hageflekk
hvor jeg liker å stelle blomster og se det gro.
I feriene liker jeg å gå lange turer – både i Norge og England.
Jeg er glad i mat, spiser det meste og syns det er spennende
å prøve noe nytt. Og til desserten tar jeg gjerne et glass
portvin.
OTF nytt takker vår internasjonalt kjente kollega for svarene.
Vi ønsker lykke til videre i dette ganske imponerende
arbeidet!
Sissel G. Haram
OTF nytt 4-13 side 15

NTFs valg 2013
På årets representantskap skal det velges nytt
hovedstyre. Mer utfyllende informasjon blir
publisert i Tidende nr. 5.
Les mer om hovedstyret og representantskapet på
www.tannlegeforeningen.no.
Kandidater som skal velges er:
1. Hovedstyre (president, visepresident, 5 medlemmer og 3
varamedlemmer).
2. Ordfører og varaordfører.
3. Fagnemnd (leder, nestleder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer).
4. Redaksjonskomité for NTFs Tidende (3 medlemmer og 2
varamedlemmer).
5. Kontrollkomitéen (3 medlemmer og 3 varamedlemmer).
6. NTFs råd for tannlegeetikk (leder, nestleder, 3 medlemmer
og 3 varamedlemmer).
7. Den sentrale ankenemnden for klagesaker (3 medlemmer
og 1 varamedlem).
8. Sykehjelpsordningen for tannleger (3 medlemmer og 3
varamedlemmer).
9. Leder av spesialistkomitéen (bortfaller trolig fra 2012,
velges leder med personlig vararepresentant).
10. Fond:
1 medlem til fagkomitéen for Norske tannlegers fond til tannlegevitenskapens
fremme.
Til tannlegeundervisningens fond skal det velges 1 styremedlem
og 1 varamedlem.
Forslag til disse tillitsvervene sendes skriftlig til NTFs
valgkomité ved Marianne Gaarden,
e-post: marianne.gaarden@tromsfylke.no.
Frist 10. juni 2013.
Det skal velges en valgkomité på 5 medlemmer. Forslag til
valgkomité skal sendes representantskapets ordfører, Trond
Grindheim på e-post: trgrindh@online.no.
Frist 15. juli 2013.
Alle kandidater som blir foreslått til tillitsverv skal være forespurt
og sagt ja til å stille til valg.
Kilde: Marianne Gaarden i e-post til lokalforeningenes ledere.
Vi ses vel på medlemsmøtet den 11. juni?
Temaet er ”Den digitale tannlegen” ved
spesialist Henrik Skjerven.
Les mer på www.oslotann.no

OTF nytt er et medlems-
blad for Oslo Tannlegeforening.
Vi tar forbehold om trykkfeil i
publikasjonen.
Ansvarlig redaktør og
informasjonssekretær
Marianne Horgen
mahorgen@hotmail.com
Mobil: 901 38 368
Redaksjonskomité
Håkon V. Rukke
hvrukke@odont.uio.no
Mobil: 951 60 697
Ingunn Texmon
ingunn.texmon@hotmail.com
Mobil: 957 93 400
Sissel G. Haram
sgharam@gmail.com
Mobil: 901 85 651
Anne Beate Sønju Clasen
a-clasen@online.no
Mobil: 905 30 482
Layout
Oslo Tannlegeforening
Niels Juels gate 24
0272 Oslo
otf@oslotann.no
www.oslotann.no
Tlf: 22 43 64 50
SMS: 48 48 21 50
Foto side 3: Fotolia
Neste OTF nytt
postlegges i uke 33.
OTF informerer
Tillitsvalgte i OTF 2013
Styret
Benedicte H. Jørgensen, leder
Kjetil Strøm, nestleder
Kenneth Stenshol Hestvik, medlem
Tove Høie Brubakk, medlem
Christina Hvaring, varastyremedlem
Kristin Røsholm, styremedlem,
UTV-Akershus
Riaz Hussein Shah, styremedlem,
UTV-Oslo
Tiril Willumsen, UTV-UiO
Andre med møterett i styret
Marianne Horgen, ansvarlig
redaktør OTF nytt og informasjonssekretær
Flemming Christenson, webredaktør
og leder fagnemnden
Fagnemnden
Flemming Christenson, leder
Finn Rossow
Anders Øren
Sofia Johansson
Klagenemnden
Christian Nyhus, leder
Anders Rye, sekretær
Brita Karin Lie, medlem
Ragnar Gjone, medlem
Randi Dahl Espeland, medlem
Harald Jordal, varamedlem
Bente Dahl-Storm, varamedlem
Praksistakseringsutvalget
Anders Christian Hvoslef, leder
Birger Nygaard-Østby, medlem
Per Tryggve Krossholm, medlem
Einar Bjart Haugen, medlem
Museumskomiteen / tannlegeutstillingen
Norsk Folkemuseum
Ingrid Drangsholt Halle, leder
Reidun Stenvik
Brit Ølstad
Anne Vonen
Økonomiutvalget
Inger-Lise Mathiesen, leder
Aleidis Løken
Benedicte H. Jørgensen
Hederstegnutvalget
”Den Gyldne Tand”
Anne Vonen
Svein Riiber
Helle Nyhuus
Benedicte H. Jørgensen
Skikomiteen
Bjørn Olav Engebretsen
Liss Fongaard
Yun Therese Korstadhagen
Esben Kardel
Harald Skaanes
Kollegahjelpere
Lise Kiil
Harald Skaanes
Valgkomiteen
Ragnar Gjone, leder
Lise Nyøygard, medlem
Anne Beate Sønju Clasen, medlem
Helle Nyhuus, varamedlem
OTF nytt 4-13 side 17

50 år
Gran, Brit, 20.08.
55 år
Riise, Siv Torhild, 04.06.
Saxegaard, Liv C. O., 05.06.
Hengebøl, Bente, 10.06.
Samuelsson, Roy, 10.06.
Langvik, Ranghild, 15.06.
Goldenheim, Bente Kristin,25.06.
Messelt, Marit, 06.07.
Holm, Hilde, 10.07.
Hofland, Kristin Aarvold, 24.07.
Børsum, Finn Morten, 30.07.
Herlofsen, Bente Brokstad, 07.08.
60 år
Koksvik, Dag Øyvind, 13.06.
Skoglund, Lasse A., 17.06.
Nordengen, Frank, 21.06.
Rangnes, Trond Olav, 23.06.
Bruks, Inga Anita, 25.06.
Saxegaard, Erik, 06.07.
Personalia
65 år
Aas, Anne-Lise Maaseng, 08.07.
Riise, Grete Dannevig, 09.07.
70 år
Nyseth, Terje, 06.06.
Devor, Jan Petter, 29.06.
Ambjørnsen, Eirik, 18.07.
Brattvåg, Berit, 02.08.
75 år
Helland, Mildrid, 14.06.
Skulstad, Finn Ola, 14.07.
Stermer, Eva Margrete, 11.07.
Koppang, Hanna, 25.07.
80 år
Mjør, Ivar A., 06.07.
Mjelde, Gerd Reidun, 18.07.
Moe, Sidsel Søetorp, 16.08.
Nye medlemmer 03.04. - 21.05. 2013
Arash, Akhyari
Fernstedt, Ingela
Hanevold, Eileen
Katle, Erik
Nirvani, Minou
Steinhäuser-Andresen, Stefanie
Systad, Kari Anne
Reservasjon mot publisering av runde år i personalia spalten må sendes skriftlig til OTFs sekretariat senest åtte uker før
fødselsdagen. E-post: otf@oslotann.no.
Vi tar også i mot omtale og korte nekrologer på forespørsel.
OTF aktivitetsplan 2013
Medlemsmøter og kurs:
11. juni
27. august
24. september
5. november (generalforsamling)
22. november (heldagskurs)
10. desember
Styremøter:
4. juni
20. august
17. september
29. oktober
3. desember
OTF nytt redaksjonsmøter:
6. august
3. september
8. oktober
19. november
OTF nytt materiellfrister:
23. juli (5-13)
19. august (6-13)
17. september (7-13)
5. november (8-13)
Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no
OTF nytt distribusjon:
Nr. 5 uke 33
Nr. 6 uke 37
Nr. 7 uke 41
Nr. 8 uke 48
OTF nytt 4-13 side 19