Opp og fram grunnbok.indd - Akademika forlag

Opp og fram!
– for deg som lærer norsk på mellomnivå
Nivå B1
GRUNNBOK

Cecilie Lønn
Opp og fram!
– for deg som lærer norsk på mellomnivå
Nivå B1
GRUNNBOK

© Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2012
ISBN 978-82-519-2897-7
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt
etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og
avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer,
kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk formgivning: Type-it AS
Omslag: Bjørg D. Wik, Tapir Akademisk Forlag
Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Tapir Akademisk Forlag
Postboks 2461, Sluppen
7005 TRONDHEIM
Tlf.:73 59 32 10
E-post: post@tapirforlag.no
www.tapirforlag.no
Forlagsredaktør: may.h.solberg@tapirforlag.no

Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Forord 9
Om å bruke Opp og fram! 13
Nivå B 1 Personlig domene 19
Personer du møter i Opp og fram! 20
1 Hilsen fra tante Adele 25
2 Melissa, Petter og Cindy 30
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm 37
4 Elina forteller om sin far 43
5 Petters bror kommer ut av skapet 48
6 Heidi er lei av å rydde og vaske 53
7 Hus, hytte og pensjonat 60
8 Livet i en kommunal bygård i Oslo 66
9 Fra asylmottak til hybel 73
Nivå B 1 Offentlig domene 79
10 Monica på krisesenter 80
11 Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken 85
12 Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet 89
5

Innholdsfortegnelse
13 22. juli 2011 94
14 Presentasjon av noen norske aviser og medier 100
15 Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud 106
16 Jobbe svart og motta trygd? 113
17 Norge før og nå: Fra bonde samfunn til velferdssamfunn 120
18 Peter og Elinas historie 127
19 Utvandring fra Norge 131
20 Innvandring til Norge 134
Nivå B 1 Opplæringsdomene 139
21 Skolesystemet i Norge 140
22 Ernesto bytter skole 144
23 Joseph på norskkurs 150
24 Etterutdanning og livslang læring 154
Nivå B 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene 159
25 Reza skaper sin egen jobb 160
26 Peter søker jobb i Norge 165
27 Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju 169
28 Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet 174
Nivå B 1 (mot B2) Fire intervjuer og en appell 179
6
29 Intervju med Johan Galtung 180
30 Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra
Muslimsk Union i Agder 188
31 Intervju med Ana Poljakovi ć (Serbia) 204
32 Intervju med Alex Bühler (Tyskland) 207
33 Kulturappell 1. mai 2011 i Kristiansand 209

Innholdsfortegnelse
Nivå B1 (mot B2) Fortellinger 213
34 Livets siste time 214
35 Med blanke ark og fargestifter til 217
36 Hjemland 220
37 Brevet 223
38 Hus med havutsikt og to garasjeporter 226
39 Prinsessen på Lykketoppen 229
7

Forord
Høsten 2007 startet jeg på en skriveprosess som ble mer omfattende
enn jeg på det daværende tidspunkt hadde anelse om. Det er mulig jeg
aldri hadde våget å starte prosessen den gangen, hvis jeg hadde visst hva
som lå foran meg. Jeg har i sannhet fått erfare hva det vil si at veien blir
til mens man går.
I utgangspunktet var min idé å skrive ei lærebok for utenlandske
studenter i norsk ved Den internasjonale sommerskolen, UiO, trinn III.
Tapir Akademisk Forlag ga meg grønt lys til å starte arbeidet med Det
går bra! høsten 2007. I 2008 utkom først en foreløpig utgave som jeg
brukte for å fi nne ut hvordan jeg skulle utforme den endelige utgaven.
Den endelige utgaven av Det går bra! kom i 2009. I mine ensomme
(men lykkelige) skrivestunder klarte jeg ikke helt å se for meg at boka
skulle få brukere og lesere både i Norge og ute i Europa ved mange
ulike læresteder og universiteter. Mine forventninger strakk seg nærmest
til at det ville bli spennende å prøve ut noe selvlaget i eget klasserom.
Jeg hadde mine egne studenter og min egen undervisningserfaring i
mente hele tiden mens jeg skrev. Drevet av lidenskap for min egen
lærergjerning føltes ikke arbeidet tungt. Underveis i skriveprosessen,
og også etter at Det går bra! begynte å selge litt her og der, klarte jeg
ikke helt å ta innover meg at boka faktisk hadde andre brukere enn
egne studenter og meg selv. Men litt etter litt forstod jeg at Det går
bra! levde sitt eget liv utenfor mitt eget klasserom. Stille og rolig fant
boka veien inn i fl ere klasserom, og jeg fi kk veldig mange e-poster fra
inn- og utland med hyggelige og personlige tilbakemeldinger. Disse
e-postene varmer mer enn noen kanskje kan forstå. Det var blant an-

Forord
net slike e-poster, pluss andre hyggelige tilbakemeldinger, som gjorde
at jeg ble motivert til å planlegge Nå begynner vi! − som er nybegynnerboka
i serien. Først i denne fasen forstod jeg at Det går bra! skulle
bli begynnelsen på et større arbeid.
Nå begynner vi! kom veldig lett. Allerede mens jeg var midt i prosessen
med manuset, visste jeg at jeg ikke var ferdig med dette. Mens jeg skrev
Nå begynner vi!, begynte Opp og fram! å ta form inni meg. Mitt fantastiske
forlag, Tapir Akademisk Forlag, støttet meg som alltid og ga meg
lov til å fortsette mitt arbeid. Det ble klart for meg at jeg skulle skrive en
komplett læreverkserie for norskstudenter i inn- og utland. Dette var for
meg en fantastisk mulighet, og en arbeidsoppgave jeg har elsket å utføre
absolutt hele tiden. Innimellom har jeg selvsagt vært fryktelig sliten. Jeg
må veksle mellom ulike lærerjobber, små barn og husarbeid − og timer
og atter timer med skriving. Men timene med skriving har faktisk gitt
meg mer energi til å stå i alle de andre oppgavene jeg har.
Når jeg nærmer meg slutten av ei bok (i skrivende stund holder jeg
på å gjøre helt ferdig Opp og fram!), blir jeg veldig sliten. I dag morges
fortalte mannen min meg at jeg hadde snakket i søvne om natten, og at
jeg hadde laget en dialog mellom meg og en person som tilsynelatende
var en student. I dialogen bøyde studenten substantiv, og jeg korrigerte
deretter substantivene som ble bøyd feil … Kanskje må det være sånn at
prosessen går «litt til hodet» for at alt skal bli ferdig? Jeg tror det er sånn
for meg. Men når bøkene så ligger der på bordet foran meg, er det ikke
følelsen av at jeg har vært sliten som er framtredende. Da kan jeg på et
merkelig vis ikke lenger huske at jeg faktisk har skrevet bøkene og slitt
for å få det til. Jeg kan på underlig vis ikke helt huske når jeg egentlig
har skrevet bøkene … Vel, sånn er for denne forfatteren. Alle har sine
individuelle prosesser.
Tidligere trodde jeg at når bøkene var ferdigskrevet, skulle de være
et sted «der ute» − uten relevans for mitt eget liv. Nå vet jeg at noe nytt
og fint starter når bøkene er ferdige. Når bøkene er mellom to permer,
begynner de å leve sitt eget liv. Nå forstår jeg at bøkene er blant mine
beste venner. De bidrar til at nye kontakter etableres; vennskap knyttes
og spennende prosesser og utvekslinger blir initiert.
10

I løpet av disse årene som har gått og bøkene har blitt til, er det så
mange jeg vil takke. Jeg begynte å skrive en liste over mennesker jeg følte
takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at jeg egentlig da måtte skrive
en liste over nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Listen
ville bli lang. Men jeg må i hvert fall nevne min kjære mann, mine
nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor, mine brødre og øvrig
familie, mine venner, mine studenter, rektor og kollegaer, nye bekjente,
kontakter, e-postskrivere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
… Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon og tro.
Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn
bli stående over alle de andre navnene − det er bare sånn det er. Der
står May Helene Solberg, min redaktør i Tapir Akademisk Forlag. Min
dypeste takk går til May.
Songdalen, mai 2012
Cecilie Lønn
Forord
11

Om å bruke Opp og fram!
Læreverket i sin helhet
Nå begynner vi! (2011), Opp og fram! (2012) og Det går bra! (2009) danner
til sammen en læreverkserie som dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common
European Framework of Reference for Languages (CEFR), som beskriver et
helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner
vi! dekker A1−A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp
og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det
går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består av tre
grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden www.norskfordeg.no.
Opp og fram! grunnbok
Opp og fram! grunnbok har totalt 39 kapitler. Kapittel 29−39 består av
fi re intervjuer, en appell og seks fortellinger. Intervjuene og appellen
gir bakgrunn og fordypningsstoff for fl ere av tekstene i kapittel 1−28,
og kulturappellen er en 1. mai-tale skrevet av en person innvandret fra
Somalia. Fortellingene tar også opp igjen temaer fra kapittel 1−28, men
her formidles temaene gjennom en mer skjønnlitterær stemme.
Trollmor
I Nå begynner vi! og Det går bra! er Trollmor en gjennomgangsfi gur, og
det samme er tilfellet i denne boka. Trollmor er dette læreverkets sub-

Om å bruke Opp og fram!
jektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning:
Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge»
er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave.
Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre
seg, stille spørsmål og være kritiske til ulike sider ved den norske virkeligheten.
En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet
i Norge forblir ofte en taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå.
Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv – på
sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller
kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan
lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørsmål. Håpet
er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig
språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om et emne i seg
selv er stort, komplekst og med mange lag, så trenger ikke språket å være
komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje
såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken – og så får hver
enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv – i samspill med
sine studenter. J
Forslag til arbeidsmåte i klasser ved oppstart av ny leksjon
1. Elevene jobber parvis med vokabularet i arbeidsboka. Læreren
presenterer vokabularet etterpå (eller eventuelt først) via Power-
Point, om denne arbeidsmåten er ønskelig. (Vokabularet ligger som
PowerPoint-presentasjoner på nettsiden.)
2. Læreren presenterer og forklarer grammatikken i hvert nye kapittel
i arbeidsboka.
3. Teksten leses.
4. Elevene svarer på spørsmålene i grunnboka muntlig (parvis og/eller
sammen med lærer).
5. Elevene jobber med grammatikkoppgavene, og disse gjennomgås
etterpå av lærer. Om ønskelig kan læreren benytte PowerPoint-presentasjonene
av arbeidsoppgavene med løsningsforslag som ligger
på nettsiden.
14

Om å bruke Opp og fram!
6. Når man har jobbet tilstrekkelig med vokabularet, grammatikken,
teksten og oppgavene, kan det være hensiktsmessig å la elevene
besvare spørsmålene skriftlig, i tillegg til at de blir gitt en diktat.
Ordene i diktatene ligger på nettsiden på PowerPoint. For mange
vil det være pedagogisk hensiktsmessig at man gjennomgår ordene
før diktaten gjennomføres. Da kan læreren fokusere på ord med
spesiell skrivemåte/uttale. Diktatene foreligger også som lydfiler
på nettsiden.
7. På et tidspunkt i denne prosessen bør elevene ha fått i lekse å høre
på den innleste teksten for det aktuelle kapitlet. Lydfiler for alle
kapitlene ligger på nettsiden.
Grammatikk i arbeidsboka og grammatikk på nettsiden
Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker
opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike
preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen
på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt
med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende.
Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», på en
kort og konsis måte.
For øvrig henvises det til grammatikken på nettsiden. Der ligger det
fritt tilgjengelig en grammatikkdel hvor grammatikken presenteres tema
for tema. Denne grammatikkdelen kan skrives ut i sin helhet. Man kan
også hente fram PowerPoint-presentasjoner av de ulike grammatiske
emnene som behandles.
JJ-oppgavene
Når man starter med oppgavetypen merket JJ, vil man som lærer sannsynligvis
legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike
måter. Noen vil lese både spørsmål og svar direkte fra teksten. Andre vil
dekke over kolonnen med svaret og lese spørsmålet for hverandre. Og
noen vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten
15

Om å bruke Opp og fram!
sier. Målet med disse JJ-oppgavene er at så mange som mulig skal
klare å gjøre oppgaven ved at én student lytter og den andre studenten
leser og sjekker medstudentens svar. Studentene har muligheten til å bli
hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut
hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver
seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen
trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til
en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar
ut ifra det. JJ-oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset
opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre JJ-oppgavene to ganger;
én gang hvor de begge leser setningene, og én gang hvor bare den ene
studenten får se på teksten.
Denne lærerens erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at
studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom
å gjøre oppgavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse
oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre.
Noen ganger når studenters forklaring bedre fram til medstudenter enn
lærerens egne ord. J
Vokabularlister i arbeidsboka og vokabularlister på nettsiden
Ord markert med fete typer i grunnboka er ord man finner igjen i
vokabularlister (fra norsk til norsk) − enten i arbeidsboka (for kapittel
1−28) eller på nettsiden (for kapittel 29−39). Man kan jobbe med vokabularet
på ulike måter. Studentene kan for eksempel få i lekse å lære seg
vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive
ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne). Man kan også gi
studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet,
gjennom å spørre hverandre. Læreren kan også gjennomgå vokabularet
i fellesskap i klassen ved bruk av PowerPoint (enten i for- eller etterkant
av gjennomgang).
Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt
vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer.
Man lærer flere ord; man lærer strategier for innlæring og man trenes opp
16

Om å bruke Opp og fram!
til å forstå forklaringer. Likevel kan det i siste instans være en god test for
studentene å forsøke (for seg selv) å oversette til sitt eget morsmål − og
av den grunn er det satt av en tom kolonne i vokabularlistene. Dette vil
gi dem en endelig indikasjon på om de har forstått vokabularet og om
ordene er blitt deres. J
www.norskfordeg.no
Nettsiden er læreverkets forlengede arm. Der ligger det oppgaver og
lærerressurser for alle de tre læreverkene. I noen tilfeller vil kanskje
oppgaver fra Nå begynner vi! eller Det går bra! være nyttige, selv om det
er Opp og fram! man jobber med. Nye oppgaver, forklaringer, lydfiler og
tekster vil bli lagt ut på nettsiden, som vil være i en kontinuerlig prosess.
Det gjøres også oppmerksom på at det foreligger repetisjonstester for
hvert kapittel (med løsningsforslag på PowerPoint). For å få tilgang til
disse testene, må man ha et brukernavn og et passord. Send en e-post
til cecilielonn@gmail.com for å få tilsendt brukernavn og passord.
Ressursene på nettsiden skal alltid være gratis, og mitt håp er at siden
vil framstå som en nyttig og vel besøkt ressursside. Velkommen til Norsk
for deg − og lykke til i arbeidet med Opp og fram! J
17