Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

MAURITS FUGELS0Y
SKJERVØY
Et prestegjeld og et herred
i N ord-Troms
BIND Il
UTGITT AV
SKJER V0Y KOMMUNE
197 4

Satt med korpus Garamont og trykt
i AlS Nidaros og Trøndelagens Boktrykkeri, Trondheim
Klisjeer er levert av Reidar Hovs Klisjeanstalt
Trykt på Crown Gratie satinert trefri trykk
Innbundet i Julius Maskes bokbinderi
Opplag: 1000 eksemplarer
Innhold
Side
Forord .. .. ........................ . ..... . ..... .. .... 7
Fra steinalder til vikingetid ............................ 9
Norsk bosetting på Kongens øyer ........................ 32
Striden om skattelandene ............ . ................. 36
Fra nybyggertid til bygdesamfunn .... .. ..... ... .......... 47
Bosettingen i 1500-årene ... . .......................... 70
1600-årenes gårder .................... ..... ........ ... 95
1700 - et århundre med vekst og fremgang .............. 114
Det 19. århundre . . . ................................. 130
Slekter i Skjervøy . ............................. . ..... 144
Gamst-slekten ........................................ 145
Slekter på Havnnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 154
Oderup 154. Danefær 154. Heggelund 155. Hvid Blix 155.
Stabrun 156. Røde 157. Lyng 158. Hallen 159. Giæver 160.
Presteslekten Schjelderup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 161
Sogneprest Meldahl Angells slekt ........................ 163
Prestberg og Kobislekten .............................. 167
Kobifolket og Jørgensenslekten ... ........ ......... . ..... 173
Slekten Arild ............................ . ........... 187
Konst-slekten
Rasch-slekten ........................... ... ......... .
Slekten Kiil ..................................... . . .. .
Slekten Høier ....................................... .
Slekter på Maursund ................................. .
Giæver 206. Bugge 214. Tretten 215.
Kunstmaler Hjalmar Pederssøn 218.
Qvamme - Kvamme ....... .... ....... .. .... . ........ .
En Heggelundslekt ................................... .
Folket på Solvang ................................... .
Slekten Klæboe
19'0
193
197
200
2.06
223
228
232
235

En gren av Reiersenslekten
Skøytefører Reiersen 238.
Slekten Dille i Rotsundelv
Side
236
0stgaards slekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 245
Gårder og folk gjennom tidene ....... . ... . .. .. . . .. . ... . . 247
Rettelser til 1. bind . ........ . .. . ........... . . 414
Register over gårdene ..... . ... . ... . .. . .. .. .. . ...... .. .. 415
Diverse tillegg ............. . .............. . ........... 417
243
Forord
Det første bind av Skjervøy historie ble lagt fram i 1970 og var
en videst mulig presentasjon av Skjervøy herred i første rekke, og i
noen utstrekning også av prestegjeldet. Etter ytterligere årelange studier
og et nitid arbeid ut fra et omfattende kildemateriell, kommer
så her det annet bind.
I dette bind er den historiske beretning bygd opp over temaet
bosetting og folkeliv i eldre tid, og kommer dermed bygden, med
gårder og hjem, og skjervøyfolket, så nært som det vel kan være
mulig. Hermed er også den eldste tids historie gjennomgått og behandlet.
Omtalen av jordfunnene fra oldtiden til kristen tid, samt beretningen
om sølvsakene fra vikingetid som jorden har gjemt, må sees som en
innledning til bosettingens historie og jordbrukets oppkomst. Om et
stridsøksfolk eller et slags komsakulturfolk som var her i utgammel
tid, kan det ikke fortelles mye, det er bare deres våpen og hushold-
11ingsting av stein som kan gi beskjed om deres tilstedeværelse for lenge,
lenge siden. '.
Da det hel' er tale om Nord-Troms historie er det av interesse å få
klarlagt livs- og samfunnsvilkårene og forholdene her ilandnåmstiden
- egentlig et islandsk begrep, men likevel fristende å stjele til bruk
nettopp her. Det ser ut for oss som disse fortropper i skjønn enighet
delte mellom seg, eller tok i besiddelse all den jord de hadde bruk
for og bosatte seg spredt. Kanskje var det den beste jorden de valgte
ut, eller at beliggenheten var viktigst, med f. eks. hensyn til havn og
fiskeri.
Innenfor bosettingens beskrivelse, ko.mmer folkelivet fram og dette
igjen åpner for slektshistorien. Det er ofte svært tidkrevende å arbeide
med slektsgransking. Arkivene gir forholdsvis få og ensidige opplysninger
og til en virkelig slektskrønike må representanter fra de respektive
slekter komme inn med overleveringer og fortellinger om folk og

forhold gjennom tidene. På dette område har bygdeboknemndens formann,
Johannes Hansen, vist seg som en ypperlig «slektskjemter» og
gjort fremragende arbeid. Jeg er ham stor takk skyldig for hans innsats
som min dyktige og utholdende medarbeider.
Så følger en omtale av gårder og grender, om folk som har bodd
her, både de av norsk ætt og de av fremmed herkomst. Jeg vil i all
beskjedenhet si at det er en førsteimtføring i en meget omfattende
del av bygdehistorien, nemlig en gårds- og videreført slektshistorie,
som bør komme i et fremtidig tredje bind.
De indre bygder av Skjervøy prestegjeld, er lite kjent før 1723 da
den store matrikkel ble til, der ble mange gårder i disse bygder endelig
tatt med. Det som måtte være å berette om Kvenangen og Nordreisa
før den tid, er tatt med her. Deretter begynner egentlig disse bygders
historie å tre mer klart fram.
Kvenangen er nå utskilt og er blitt et eget prestegjeld.
Trondheim den 29. juli 1974
Maurits Fugelsøy
Forfatteren
\
\...
Fra steinalder til vikingetid
Da Othar av Hålogaland foretok sin reise med sitt skip nordover
langt Troms- og Finnmarkskysten, var det først og fremst for å undersøke
om det kunne finne-s norsk bosetting der. At samene holdt til
nord i landet visste han og det går også fram ay hans beretning. Ellers
omtaler han bare det han kunne se fra skipet og det måtte da være
forholdene ute på øyene og ytterst i de åpne fjordene. Der så han
ingen bebyggelse.
Selvsagt var hans beretning kun gitt ut fra hans egen tid og det
han kunne se av landet på denne oppdagerferden. Hva han måtte ha
visst om landets eldre historie, var av mindre interesse i denne sammenheng,
og han hadde neppe noen anelse om at folk hadde ferdes
her flere tusen år før hans tid. Det har først blitt kjent etter at oldsaker
er kommet for dagen ved avdekning og utgraving i jorden.
-De mange oldsaker som er samlet inn fra alle bygder nord for Lenvik,
hvor Othar sannsynligvis bodde, og like opp til Finnmark, viser
at folk hadde levd og ferdes der allerede i steinalderen. Lengst nord
i Troms, i Skjervøy, er det gjort flere funn fra denne tid. Kniver fra
Skjervøya, fra Meiland og fra Rotsundelv, to svære kniver og spyd
fra Havnnes på Uløy og fra Laukøy, er sikre bevis om en befolkning
lenge før Othars tid. Heller ikke ble landet liggende helt øde så svært
lenge etter hans dager, kanskje bare 100 år, eller i hvert fall ikke
mer enn 200 år, da funn 'fra vikingetiden i de samme trakter er
håndfaste vidnesbyrd om en norsk befolkning. Det kan nevnes en
skålspenne av bronse fra Sørstraumen i Kvenangen, forresten av samme
type som en spenne Montelius omtaler i Svenska Fornminnefi::ireningens
tidsskrift og som han daterer til det tiende århundre, altså mellom 900
og 1000 etter Kristi fødsel. Videre kan nevnes de vakre sølvfunn fra
Haukøy og Eidet som også skriver seg fra vikingetid.
Oldsakene av stein som er funnet i Skjervøy tilhører den arktiske
9

steinalder. Haakon Shetelig mener at den ikke kan være trengt inn
fra øst, men synes å ha sine røtter tilbake i beinalderen og sålede_s
ble utviklet tidligere i Skandinavia enn i Balticum. Han var kommet
fram til at boplassene med skifer, f. eks. de norske øksene, viser en
lokal utvikling i Skandinavia på grunnlag av den eldste nordiske steinalder.
Den arktiske steinalder kjennetegnes bl. a. av at redskapene
ble laget av skifer i motsetning til i sørlige trakter der Hint ble brukt.
Mens skiferformene til å begynne med var en parallelldannelse til
beinkulturen, ble skifer og grønnstein benyttet senere som øksmateriale
for å kopiere flintformene, skriver Shetelig. Og han føyer til at det
er meget sannsynlig at også enkelte av skiferknivene, de tveeggede, er
kopier etter megalitiske Hintdolker . Også at det er funnet dolomittHint
i forbindelse med skifersaker er av betydning ved denne vurdering.
Således peker flintbehandlingen tydelig sydover og viser at det er ett
og samme folk som i syd-Norge har hugget den syd-skandinaviske
flinten, og i Nord-Norge av Finnmarkens dolomittflint. Et lite sydskandinavisk
flintstykke i steinsakene på Havnnes støtter også denne
antagelse.
Beinsaker er ikke funnet blant oldsakene på Havnnes, de er blitt
forvitret og borte, men at den slags har vært forarbeidet der vitner
den lille burin som ble funnet om . Burin ble nemlig utelukkende brukt
til å risse figurer og ornamenter på bein. Stykket er typisk og godt
tildannet, lengden er 3,1 cm og største bredde 2,1 cm. Den viser at
den arktiske steinalder, som er så typisk representert på Havnnes,
er en lokal skandinavisk utforming på grunnlag aven langt eldre og
mer primitiv kultur.
Steinalderens bosettingsgeografi byr også på adskillig interesse. Man
kan ta utgangspunkt i en virkelig storbygd i midtfylket, fra Rystrømmen
og følge boplassene gjennom Tromsøsundet, hvor funnene ligger
tett både på Sør-Kvaløy og på fastlandet. Dette bilde fortsetter i nordøst
og man kommer omsider til det åpne farvann, Ullsfjordens fortsettelse
i Fugløysundet, hvor steinalderfolket på sin vandring nordover
har søkt dekning i indre led og delvis passert over land inn Ull sf jorden
og videre gjennom Kjosen. Der fant de lett vei over Lyngseidet, hvor
det grupperer seg en hel del funnplasser. Dermed hadde de også erob-
10
y ngre steinalders boplassfunn.
• Boplassfunn
• Formodede gravfunn
J;,. Andre samlede funn
(Fra Simonsen: «Nye fund av stenalderbopladser Troms.»)
11

gått. Fagfolk som fulgte opp undersøkelsene ble straks oppmerk­
somme på at disse funn hadde en annen karakter enn de tidlicrere funn
I:>
og kunne fastslå at man her hadde levninger aven eldre del av steinalderen.
Dermed var grensen for den eldre steinalder flyttet fra Jæren
nordover til Nordmøre. Ikke mange år senere kunne det slås fast at
denne kultur hadde en sammenhengende utbredelse fra Sotra ved Bergen
til Ofoten - Narvikområdet og med avslutning på Senja.
At skillet ble satt der ble bygget bl. a. på at flinten tok slutt på
funnplassene - bortsett fra få og spredte iblandinger - mens skifer
og andre harde steinarter overtok som materiale. Men også oppdagelsen
av Komsakulturen spilte en viktig rolle i denne sammenheng.
Det kan i denne forbindelse være fristende å sitere et avsnitt fra
«Frøyaboka» I (trykt 1955) ; «Det neste skritt bør bli at hele vår
lange kyst kommer inn i et samlet bilde og dermed blir kystens bosetningshistorie
en helhet. Lokale ulikheter på strekningen mellom
Sotta og Trøndelagskysten er ikke større enn at de kunne ha oppstått
ved forandringer gjennom ett tusen år. Likeledes er likhetene mellom
Finnmarks funnplasser og Helgelandskystens ikke til å komme forbi. »
Langt vihigere og betydelig større tyngde har en fagmanns ord om
denne sak. Således skrev konservator Povl Simonsen (trykt 1956);
«En anden negativ side ved materialet er det totale fravær av spat
efter den eldre stenalder i Troms. Fosnakulturen går jo op til Tysfjord,
syd for Narvik, Nøstvedkulturens nordligste forekomst er nu et
fund aven trindøks ved Sortland i Vesterålen, og Komsakulturens
vestligste boplass ligger i Talvik, næsten helt inn til grensen mellem
Finnmark og Troms. Det er næsten utenkelig at menneskene ikke
samtidig hermed skulde ha bosatt seg eller i det minste ferdedes på
de mellemliggende områder, så meget mer som alle nyere behandlinger
av norsk eldre stenalder er enige om at Fosna og Komsa på en eller
annen måte har forbindelse.»
At redskaper ble laget av annet steinslag enn flint, er ikke et særtrekk
for Nord-Norge, også i Fosnakulturen forekommer det saker av
bl. a. kvarts. Det er et annet moment som er mer bemerkelsesverdig,
nemlig bearbeidelsen av redskapene. Mens det innenfor Fosnakulturen
ble arbeidet utelukkende i slagteknikk, så inntar slipingen en større
plass i teknikken her nord. Om slipingsteknrkken tidfestes til den
14
yngre steinalder, så må det sies at den er av meget gammel opprinnelse,
og den har nådd sin rikeste utvikling i det Nordenfjeldske og i Nord­
Norge.
Utviklingen i steinalderen gikk sent, og dertil holdt de primitive
former seg lenger på ett sted enn på et annet og kunne derfor vill-lede
tidsansettelsen. Men arkeologene har gardert seg mot det ved å bruke
betegnelsen «blandet funn», dvs. at det fantes saker fra forskjellige
tidsavsnitt på de samme stedene.
Der et stedeget folle, uten innflytting, har holdt til, kunne arbeidsmetodene
og de samme bruksformer ha vært uforandret gjennom
lengre tid. Heller ikke var det så påkrevet med forandringer eller forbedringer
av redskapen på steder hvor det var rikelig tilgang på levnetsmidler.
Begge disse faktorer hadde betydelig innvirkning på forholdene
her nord.
Det var i 1925 Anders Nummedal begynte undersøkelsene av steinalderkulturer
i Finnmark. Allerede første året gjorde han store og bemerkelsesverdige
funn og han fikk den kjente arkeolog, professor Johs.
Bøe fra Bergens Museum som medarbeider. Utgravningene fortsatte
til 193'6. De gjorde en rekke boplassfunn fra steinalderen, særlig i Alta
og ved Varangerfjorden. Det de arbeidet med fikk betegnelsen Komsakulturenetter
det første og rike funnstedet ved Komsafjellet (Kongsnesfjellet
) i botten av Altafjorden. I alt ble det i Finnmark i disse
årene avdekket 77 hustufter og en mengde oldsaker bragt for dagen.
De teorier og delvis hypoteser som professor Bøe beskrev, gikk i
korthet ut på at komsafolket hadde vært et fangstfolk som levde av
havfangst og fiske . Dette folket hadde kommet østfra, enten gjennom
Sibir eller over sentral-Russland. Hvis det sistnevnte hadde vært tilfelle,
var det nærliggende å anta at komsafolket tilhørte samme folkeslag
som er kjent fra den senere del av steinalderen i Tsjekkoslovakia,
nemlig Cro-Magnonrasen. Disse menneskene hadde innvandret fra sørøst
i tidlig postglasial tid, dvs . fra en tid etter den siste istid. Det
regnes med at den Skandinaviske halvøy ble isfri 6800 år f. Kr . f.,
mens øyer og kyststriper i vårt land hadde vært isfri nokså lenge før
den tid.
Det har også fra tid til annen vært ymtet om at Komsakulturen
15

den sør-norske jernaIders bondekultur. Men det gikk mange århundre
før det nye folket kom så langt nord som til Troms, og jordfunn etter
dem kjennes ikke før i Vikingetiden.
Fra slutten av Vikingetiden er et vakkert sølvfunn som ble gjort
på Haukøy i 1886. Det besto aven halsring av tvinne de sølvstenger,
forsynt med et kjede, og en mindre figur som opprinnelig inå ha hengt
i et kjede, en ørering og to hengesmykker, det ene med to og det
andre med tre vedhengende mynter preget av de angelsaksiske konger
Knud den mektige og Edelred (år 1000-1035). Det er 'kjent at dette
sølvfunnet i 1889 ble tilbudt Universitetet i Kristiania for ett tusen
kroner, men det kunne i'kke betale en slik sum. Heller ikke Tromsø
Museum hadde den gang mulighet for å kjøpe det inn. Det ble en gullsmed
i Bergen som kjøpte sølvsakene, hvor de senere 'ble av er ukjent,
men det er mest sannsynlig at en utenlandsk oppkjøper fikk tak i det.
Et annet sølvfunn er kjent fra opplysninger i Bergens Museums
årsberetning for 1888, som oppgir følgende: «Samlingen er forøket
bl. a. med 2 vakre sølv halsringer funnet på Skjervø i Finnmarken
og kjøpt hos juveler Hammer her. Begge er dannede av snoede sø'lvstenger,
men litt forskjellig.» At funnstedet oppgis til Skjervø i Finnmark
var ikke noe å undres over, det var ikke mer enn 20 år siden
Skjervøy prestegjeld ble skilt fra Finnmark amt. Ellers var vel det
vanlige uttrykk «å reise på Finnmarken» et videre geografisk begrep
enn snaut Finnmark amt.
Det tredje sølvfunn fra vikingetid, eller tidlig middelalder, ble gjort
på bruket Berglund under Eidet indre, gnr. 20, bnr. 8, i 1951. Funnet
besto av tre halsringer og et stort hengesmykke. Hengesmykket som
er av sølv er forsynt med en kjede av tynn flettet sølvtråd. Langs
nedre kant henger 5 nærmest rombeformede «ldapreblikb av sølv i
små sølvringer, festet med pånittede sølvblikkstrimler. Smykket er
tynt uthamret og ornert, dels med stempelornamentikk - trekanter
og punktsirlder - dels med en korsformet og flere S-formede figurer
i svakt relieff, alt drevet opp fra baksiden. Hvert «'klapreblikb har
et drevet ornament, som nærmest minner om en 3-tået fuglefot. Smykket
er festet ti1 kjeden med en ring som er lukket med en kunstferdig
knute og ornert med to par · diamentralt motstilte opprullede
spiraler. Kjeden og smykkets lengde er ca. 50 cm og vekten er 171,75 g.
24
Den store, vakre halsringen av sølv fra Skjervøy som er i Bergens Museum.
(Enerett: Historisk Museum - Universitetet i Bergen).
En vakker halsring av sølv, flettet av fire teiner og mellomrommet
mellom teinene er ornert med to tynne tvinne de sølvtråder. Lukkemekanismen
er arbeidet for seg i to stykker, som er festet til ringen
ved holker med en gjennomgående nagle i hver. Holkene går ut i treangulære
plater, som er ornert med innstemplede trekanter og punkter.
Platene ender i vinkelstilte . kroker, som danner den egentlige lås.
RinGens diameter er 19 cm, vekt 215,25 gr.
o
25

Av oldsaker fra Kvenangen har Tromsø Museum registrert 19 gjenstander.
De fleste er kommet fra spredte enkeltfunn, mens det bare
på ett sted er gjort et større samlet funn .
På Altaeidet, gnr. 9, som ligger ved bunnen aven mot øst utgående
kort arm av Kvenangfjorden, er det funnet to støvelformede kniver,
den ene av grønn skifer, den -andre av grå skifer. Begge tilhører yngre
steinalder. De ble funnet under opptak av ny.tt potetland og de lå
6-8 tommer i muld og gruslag. De ble innsendt til Museet av Oluf
Eriksen, Altaeidet. Kniven av grønn skifer er bare tilhogd og ikke
s'lipt og har jevnbredt skaft. Hele kniven er 12,8 cm og bladets lengde
8,3. Kniven er grå skifer har brun vitringshud og oddpartiet av bladet
er avslått. Lengde 20,1 cm.
På Badderen, gnr. 26, som heter Badderbotten og ligger innerst i
fjordarmen Badderen, en av de innerste grener av Kvenangfjorden, er
funnet et stykke aven rettmeisel av stein.
Fra Lille Bankenes, gnr. 21, bnr. 11, er kommet en meget vakker
og regelmessig beltestein av kvit -kvarts. Det er et løsfunn fra Folkevandringstiden.
På gården Kjøllefjord er funnet et skaftkar av kleberstein fra uviss
tid, og på KjøHefjordnes en fingerring av sølv, som er av senmiddelaldersk
type.
På bruket Lilleng, gnr. 9, bnr. 12, Altaeidet, ble det funnet en
spydspiss av skifer med gråbrun vitringshud fra yngre steinalder. Hele
oddpartiet mangler, likeledes en stor del av tangen. Eggene er rette
og går noe sammen mot odden og den har ikke særlig kraftige mothaker.
Det trekantede plane feltet ovenfor tangen strekker seg forholdsvis
lang,t oppover bladet. Lengden er 12,9 cm, største bredde
3,9 cm. Funnstedet ligger 80 meter fra sjøen og 15- 18 m.o.h .
Fra Segelvik er det kommet et fiskesøkk,en såkalt jernstein, av
kleber. Den er utstyrt med bumerke på to sider. Tverrsnittet er regelmessig
kvadratisk og har huN for snøret i den smaleste enden. Lengden
er 20 cm, største tykkelse 5,8 cm.
Gården Nordbotten som ligger ved den østlige av de innerste bukter
av Kvenangbotten, har avgitt en hulslipt tverrøks av spissnakket type.
Det rikeste funn er gjort på Sekkemoen i Badderen, og det er tidfestet
fra yngre steinalder. Tingene herfra er et diskoslignende redskap
28
Hengesmykke av sølv
fra Berglund.
Armring av sølv
fra Berglund.
29

mark - eller som før nevnt en korridor der det ikke fantes noen fast
norsk bosetting.
Dette var et hovedtrekk ved de geografiske og politiske forhold i
den tiden da vi kjenner navn på de første nordmenn, eller bumenn,
og deres bosteder i Skjervøy. Korridoren var fremdeles brukt av
finnene som kom ut på øyene med sin reinhjord på sommerbeite.
Her møtte da finnene de innflyttede nordmenn. Men dette var ikke
det første møte mellom de to folkeslag, de hadde kjent hverandre i
mange hundre år. Allerede før vikingetiden hadde finnene kommet
sammen med jordbrukende nordmenn på norskekysten, skriver professor
dr. Asbjørn Nesheim l), og han føyer ,til at dette sannsynligvis
skjedde i området Ofoten og nord til Senja. 2) Av nordmennene der
fikk finnene sin første opplæring i jordbruk og hadde tatt med seg
hakken og ljåen i det samiske jordbruk, helt til Varanger. Finnene
lærte også av nordmennene å temme kjørerein og fikk kjennskap til
båtbygging. Sagaen forteller således at finnene var fremragende båtbyggere,
og da Sigurd Slembe oppholdt seg på Hinnøy som flyktning,
fikk han finnene til å bygge båter for seg.
Finnenes flyttinger vår og høst var stort sett en fredelig ferdsel.
Tidligere var denne adkomstvei til fjordene og øyene en beryktet
innfallsport av røvere som hjemsøkte norske områder lenger syd. I
lange tider ble denne korridoren også brukt av svenske grenseboere
som ·trakk ov 'r til fjordene på fiskeri om somrene. Fogden i Troms
klaget over a . de gjorde seg nytte av fiskeri her uten å betale fisketiende,
som våre egne fiskere etter landets lov måtte yte. Men klagene
hjalp ikke, det var ingen lov som rammet de svenske sommerfi.skerne
i våre fjorder. SkatteIandene var et nokså svevende begrep og her
gjaldt intet forbud eller faste avtaler om ferdsel og heller ikke noen
restriksjoner når det gjaldt -fiskeri eller bruk av annen næring. Den
gamle kongstanke, som bl. a. Håkon den femte hadde vært inne på,
om å ta seg av Hålogaland, hadde ikke strukket seg så langt som
til den nordligste del av dette landområde, og slett ikke Troms og
Finnmark. Den interesse kongen hadde for landet lenger nord, var
utelukkende innkrevingen av finneskatten .
l) I «Norge, Geografisk lekstkon». 2) Også arkeologene har satt nordgrensen
for norsk bosetting til Ofoten- Senjen.
34
I «Finnmar'kens politiske historie» skriver Oscar Albert Johnsen
at Finnmarks og dermed Norges grense var lenge helt ubestemt mot
nabolandene. Det gamle Finnmark omfattet nåværende Finnmark fylke
og de nåværende finske og russiske lappmarker, inklusive Kolahalvøya,
hele svensk Lappland, nordre del av Troms fylke og de indre norske
fjelltrakter helt sør til nordre Namdalen. Dette store landområde skattet
dels til Norge, dels til Russland og dels til Sverige. Forskjellige innlandsdistrikter
i Finnmark ble da også like til 1751 betraktet som
felleseie mellom Norge og Sverige, således Kautokeino og Karasjok,
hvor Sverige i tingstuen lot holde geistlig betjening helt fram til 1754.
Videre tilhørte Utsjdk Finnmark og ble senere delt mellom Norge og
Finland, dels mellom Norge og Russland, idet Varanger ble norsk og
Petsamo ble russisk, senere igjen for det meste tilhørende Finland.
Landområdet som ble betegnet «det norsk-rus·siske fellesskap », var
kalt Raftesiden, eller Russesiden. Denne delingen av Finnmark støttet
seg hovedsaklig til grenseavtalen mellom Håkon Håkonsøn og fyrsten
av Novgorod i 1252. Ifølge denne avtalen skulle Norges nordgrense
gå ved Lyngen og landet derfra videre til Kvitsjøen skulle være et
felles ·skatteland for de to riker. En grensetraktat ble opprettet mellom
Norge og Russland i 1751, uten at den fikk noen stor praktisk
betydning. Men norskegrensen var kommet i drift, som fiskerne uttrykte
seg, og fanget stadig inn nytt land nord- og østover, og ved
grenseforhandlingene med Russland i 1826 var norskegrensen ved
Bugøynes. At nordmenn hadde vært enda lenger øst vitner navnet
Murmansk - det betyr Norskekysten.
,( Skattelandene var et innfløkt fellesskap. Derimot har kyststripen
med alle øyene mellom Troms og Varangerbotten alltid vært erkjent
som utelukkende norsk, selv om russerne heIt til på 1600-ta'llet oppkrevde
skatt av sjøfinnene på strekningen fra Varanger til Lyngen,
skriver Johnsen i «Finnmarkens politiske historie». Her lå Skjervøy
prestegjeld rett i brennpunktet for den ekspansjonspolitikk som stadig
ble mer intensivert fra russiske og svenske skatteoppkreveres side i
forsøket på å komme i besittelse av Finnmark og korridoren gjennom
øst- og nord-Troms ut til havet. Dermed sto også de nybygde norske
øyer i Skjervøy i slutten av 1500-tallet i fare for å bli revet løs fra
det norsk-danske kongerike.
35

mennene *) men de kunne ikke yte noe forsvar. Walitslo dem ved
Varenga, for han var en stor kriger og hærens venn. Senere bosatte
han seg på en øy som da kaltes Schalim (c: Salimozoro i Orafjorden ) .
Nordmennene ble nødt til å overlate til Walit hele lappland like til
Jvgei (d. e. Lyngen). Fra den tid ble lappene skatte skyldige til Novgorod
og de moskvaske storfyrster.» Weretschagin føyer til i sin beretning:
«Dette sagn er hørt av Fedor Johannovitschs befullmektige,
som i 1592 ble sendt til Kola for å underhandle med Christian IV
om grensene.» Om hendelsen betegnes som et sagn, så var Walit ikke
en sagnfigur. Han ble begravet, da med det kristne navn Wasilij, i
Frelserens kirke i Kexholm.
Bevisførselen for nordmennenes rett til landområdet var heller ikke
belagt med viktige dokumenter. De danske forhandlere i saken hadde
med seg noen tingsvitner ·som var skaffet til veie ved avhør av noen
få borgere i Bergen og i Trondhjem, som hadde drevet handel på en
rekke steder ved Ishavets kyst. Deres forklaring stemte overens med
utstrekningen av det norske landområde, slik det var i det 14. århundre.
Det kunne således med full rett sies at her sto påstand mot
påstand. Like lett som de danske 1mmmissærer avfeide russernes sagn,
like liten betydning la russerne i kjøpmennenes vitneprov for Norges
rett til landet.
Men forhandlingene med Russland kom i denne tiden i skyggen av
en ny situasjon i Nord-Norge. En tredje makt, Sverige, gjorde uventet
et kraftig fremstøt for å tilrive seg overhøyhet i Finnmark og en betydelig
del av Nord-Troms. På samme vis som det russisk-norske fellesdistrikt
hadde blitt til, kom det også i stand et norsk-svensk landområde
i Lappmarken. En del av den lappiske befolkning hadde således
fra uminnelige tider betalt skatt både til Norge og Sverige.
Dis'se 'lapper hadde vært hjemmehørende i svensk lappland, men siden
flyttet over på norsk område, eller de var nomaderende og flyttet høst
og vår til og fra sommer- og vinterbeitene på begge sider av grensen.
Det samme var også tilfelle med norske samer, derfor ble de skattskyldige
i begge riker. I tillegg til disse var så russerne ute som skatte-
38
") Egentlig mening: menneskene.
krevere hos de lapper som i forrige tider var blitt undertvunget av
kareIerne. Enkelte av disse oppholdt seg snart på norsk grunn, snart
på svensk område, og følgelig var tre rikers skatteoppkrevere på farten
i samme æren de i feUesdistri'ktet. Fra denne tid må da skatteboden
på Haukøy i Skjervøy vært i bruk. Her forhandlet oppkreverne
seo- imellom om de innviklede skatteforhold. Stedet var også godt
egnet '" som et naturlig utskipningssted av skattefangsten, som for det
meste var skinn, så vel av rein som av mange arter ville dyr. Det var
mindre av penger, men det forekom selvfølgelig en gang i blant. Når
det russiske riksvåpen ble radert ut på skattebodens vegg, så bare det
norske og det svenske ble stående igjen, foregikk etter 1595. Skatteinnkrevingen
hadde da i en tid gått helt vilt for seg, og det var rent
vilkårlig hvem de enkelte riker avkrevde skatt.
For å rette på dette tragiske misforhold overfor samene, hadde den
dansk-norske konge forlangt forhandlinger med Sverige. Grensemøter
om saken var således holdt i 1575 og i 1580. Fra svensk side ble
hevdet at Norge og Sverige eide distriktene i fellesskap, men før det
neste møte i 1591 hadde den svenske konge pålagt sine lappefogder å
innkreve skatt av alle samer i Nordlandene og Finnmark. Dermed var
en løsning av dette stridsspørsmål mellom de to riker blitt atskillig
forverret.
Den direkte årsak til at grensesaken angående det gamle norske
s'katteland var blitt så aktuelt, berodde på at landene i Vest-Europa
i siste halvdel av 1500 hadde fått store merkantile interesser i Finnmark
på grunn aven veldig innsats i handelen på Ishavskysten og
nord-Russland. Samtidig var det fra engelsk og hollandsk side gjort
flere forsøk på å oppdage Nordostpassasjen og dermed åpne en ny
handelsvei til Kina og India. Hvis de hadde lykken med seg, noe en
rekke nasjoner trodde ville skje, var det klart at de isfrie havner i
Finnmark ganske snart ville bli viktige stabelplasser for mange lands
skipsfart, som ville komme til å spille en viktig rolle både politisk
og merkantilt i Nordens historie.
Den svens1æ regjering så svært optimistisk på disse oppdagerferdene
og var sterkt opptatt av å legge Finnmark og tilstøtende distrikter
inn under Sveriges krone. Sverige lå i denne tid i krig med Russ'land.
39
Q

Da Sverige ble den seirende part og krigen endte med freden i Tausin
i 1595, satte den svenske regjering fram krav om at Russland skulle
avstå sin rett til finneskatten fra 0sterbotten og Nordbotten til Varanger.
Videre måtte Russland avstå sine rettigheter over Finnmark fra
Varanger til Malangen. For russerne, som aldri hadde vætt i besittelse
av dette område, var det en lett sak å underskrve en slik overdragelse.
Et kart som ble utarbeidet i Antwerpen i overensstemmelse med fredsslutningen,
viste at Nordlandene og Finnmark var inntegnet som svensk
landområde.
Den eneste rettighet den dansk-norske konge kunne få beholde, var
skatt av det fiskeri sjølappene drev ute på havet. Selv kongens øyer
ville etter dette være tapt som norsk område. Den svenske regjering
hadde forlangt at fredsavtalen i 1595 skulle holdes hemmelig, men
Christian IV fikk beskjed om svenskenes s-katteinndriving på norsk
område fra lensherre Laurits Kruse i 1596. Kongen forsto Sveriges
alvorlige hensikter og var overbevist om at han måtte ta landet tilbake
med vepnet makt.
I 1599 fortok Christian IV en inspeksjonsreise til Ishavets kyster
for å sette seg inn i forholdene i Nord-Norge. En større eskadre på
9 orlogsskip ble utrustet for denne ferd. Den passerte det snødekte
Nordkapp 11. mai i klart vintervær og noen dager ·senere ankret flåten
på vågen ved Vardø. Dette fiskeværet hadde da «50-60 små og usle
blokhus og underjordiske hytter» - sistnevnte var vel jordgammer.
Men før eskadren kom til Vardø, hadde den snappet opp to engelske
fartøy som drev ulovlig fiske ved norskekysten. Videre ble 4 handelsfartøy,
som ikke hadde løst den danske regjerings pass, kapret og innlemmet
i lmngens flåte. Reisens endemål var Kildin og så tok eskadret
fatt på den lange ti'l'bakereisen, med ankomst til Bergen den 21. juni.
Kapringen av de engelske skip som hadde beseilet norskekysten
uten den dansk-norske regjerings pass og tillatelse, vakte den engelske
dronning Elizabeth 1's vrede mot Christian den IV, men represalier
ventet han ikke for sin handling, dertil hadde dronningen mer enn
nok av større problemer, både utenrikspolitiske og innenfor rikets
grenser. Forhandlinger som ble ført kom ikke fram til de resultater
dronningen ønsket. Christian IV gikk derimot et skritt videre i å
hevde Norges grenser på havet - han nedla absolutt forbud mot eng-
40
.B E R.. E NT G V N DER
SEN. 159S. 1St) &.
-, /5"97 /ø /0. /6/1.
I&J5BLE P/EG T'R.ATAb[
J Kip.
'lfNS HVID
/6/0
CHRl
JTEfi
• Skippere eller kjøpmenn på Russlandsferd hadde risset inn navn og våbenskjold
på bergveggen på øya Anikijef.
41

lendernes fiskeri ved Finnmarkskysten, selv om de var villige til å
avlegge toll og påbudte avgifter. Også i Lofoten ble engelske fiske- og
oppkjøperfartøy beslaglagt etter kongens ordre. Kort tid etter disse
hendelsene døde dronningen og ble etterfulgt på den engelske trone
av den skotske konge Jaikob VI, som var Christian IV's svoger, og
dermed hadde han intet å frykte fra den kant.
De danske kjøpmenn og redere som rustet ut til oppdagerferd ved
Ishavets kysver, fikk støtte av kongen. Men de eneste resultat de oppnådde
var å seile Finnmark forbi og videre til de mange små fiskevær
helt fram til Kola for å kjøpe fisle Også flensburgere og andre lands
kjøpmenn fulgte i kjølvannet. På en mindre øy som het Anikijef på
østsiden av havnen i Karabella fant professor J. A. Friis på sin reise
en rekke innrissede navn og våbenskjold, eller bumerker, til slike
fiskeoppkjøpere på en bergvegg og han tegnet av de mest pålitelige av
disse - for det var også mye kroting og tvilsomme skriblerier.
Christian IV hadde foretatt reisen til de nordlige egne for å sette
seg grundig inn i de rådende forhoLd og skaffe seg pålitelig kjennskap
til de faktiske tilstander i en landsdel som tre riker forvaltet i fellesskap
etter et foreldet statssystem. Kongen inntok etter denne reisen
en bestemt og fast holdning: Nå måtte Nord-Norge forsvares. En oppmykning
av de gamle traktater ville ikke komme på tale, de var verdiløse
for Christian IV. Han hadde fått en utmerket · utdannelse og
fremfor alt S'bffet han seg kunnskap om de historiske og politiske forhold
i sine «riker og lande». Det viktigste dokument han kunne holde
seg til om skattelandene var ikke noe å bygge på for en konge som
ville sikre seg overhøyhet over et landområde. Dette dokument var
fredsslutningen i 1326 etter langvarige røver- og plyndringstokter i
det nordlige Norge. Det viktigste punkt i denne fredsslutningen var
at Norges konge skulle ha overhøyheten over alle innbyggere - unntagen
de 'som «har både karelsk far og karelsk mor» og som bor nordenfor
Lyngen, de skulle betale skatt til Novogorod (Russland) . I
traktaten var det ikke tale om landområder - men om skattebetalere!
Christian IV, med sitt utpregede praktiske skjønn, ville sikre seg
herredømmet over et territorium - som han uten videre kalte norsk
område. Finnene, som i traktaten var kalt -breIere, ble i Christian IV's
42
tid kalt moskovitsjer, som ville si innbyggere eller undersåtter av storfyrstendømmet
Moskva.*) Christian IV kalte dem fjellfinner og godtok
at de skulle betale skatt til Russland.
Svenskekongen Karl IX annekterte straks dette skattelandet og la
under seg enda større områder. Svenske skatteoppkrevere var satt inn
som okkupanter og de spredte seg for hvert år stadig lenger sydover
i landet. Snart hadde den sørligste skattebetjent bosatt seg på det stedet
i Ofoten hvor Narvik by senere ble grunnlagt, og oppkreverne
avsluttet sitt skatteområde ved Rognan i Saltdalen og ut mot kysten
der Bodø senere ble bygget. De mest pågående skatteoppkrevere besøkte
også Vesterålen for å søke etter finner de kunne kreve skatt av.
Finnmark var -selvsagt utnyttet i sin helhet, og de norske øyer sto for
tur til å bli inntatt som nytt skatteland under Sverige. For Karl IX
hadde skjøvet Sveriges grense helt fram til kysten fra Tysfjord til
Neiden øst for Varanger. Han satte igang bygging av kirker og blokkhus,
som vil si vakthus og som kunne tjene like meget militære som
sivile mål. Den norske bosetting skrumpet inn og en avfolking av
øyene syntes å stå for døren.
Dermed var Christian IV stilt overfor et avgjørende valg. Han fremsatte
krav om at hele landsdelen som idag tilhører Norge, samt den
gamle norske rettigheten til Kolahalvøya skulle avstås og legges under
norsk overhøyhet. Den svenske konge gjorde krav på det nåværende
Finnmark fylke, Troms fyIke og landet videre sydover helt til Tysfjord,
og dertil Kolahalvøya.
Flere kongebrev gir klar beskjed om de spente forhold i denne
tiden. I et brev fra Christian IV i 1603 til lensherre Oluf Pedersøn
Maaneskjold i Nordlandene gav kongen klar beskjed om russernes og
svenskenes skatteoppkreving av sjøfinnene: «Russeskatten som kreves
av Norges krones innbyggere -sjøfinnene - det er de som bor på sjøsiden
- vil den svenske konge oppebære fra Varanger til Malangen.
«Du skal forby slIk skatteoppkreving på sjøsiden», skriver kongen til
lensherren og fortsetter: «Men hva fjeHfinnene angår, ber vi deg og
vi vil ,at du aldeles intet befatter deg med dem - som vi på Norges
. krones vegne ikke har noen rettighet til.»
",) Sam ,lign. Skjervøy I, s. 269.
43

dette distrikt var årsaken til at antallet norske lapper økte så betydelig
i årene mellom 1747 og 1757. Se kartet foran i boken. * )
Informasjonen sier at det er et kart over Lapponi, Helsingia et Botnica,
man kan gjerne si over Luleå lappmark, eller svensk lappmarken.
Som det vil sees er det et særdeles velgjort arbeid på den svenske del
av kartet, med elver og innsjøer, skog og stedsnavn og finnebyer. Der
hvor ett tre er plassert, hentydes det tiI sparsom skog, og flere trær i
klynge angir større skogområde. Den som har reist over disse trakter
fra Narvik til Kiruna, vil for alltid bevare et minne av dette stors'lagne,
vide flatlandet med veldige vidder, der sjø etter sjø, glinsende elvebuktninger,
synlig i lang avstand, og med de eiendommelige innslag av
skog som topper seg opp her og der. På denne del av kartet er det
tegnet inn 6 finnebyer, nemlig Rounela, Peldoja, Tingwara, Segwaro,
Torpsjaur og Sendawara. Alle finnebyer var markedsplasser, hvor byttehandel
foregik·k til bestemte tider på året.
På kartet fremstilles Norge fremdeles som en part av svensk lappmarken,
uten noen moderasjon, slik Sverige hadde hevdet opprinnelig,
men nå var villio- til å avstå i overensstemmelse med fredsforliket etter
b
Kalmarkrigen. Finnmark, som Sverige påsto retten til, rekker på kartet
helt ned til og med Tysfjord, der begynte Norge - på kartet sees således
de tre sistebokstavene av Norwegia. Videre kan det fastslås at
kartet henholder seg i overensstemmIse med den svensk-russiske avtale
i 1595, som ga svenskene skatterett over hele Finnmark, og dermed
forsvant den omstridte Lyngengrensen. Den er i·kke markert på kartet
- men det er imidlertid både Malangengrensen og Tysfjordgrensen.
Som vi alt vet, avsto russerne s'kattelandet til Malangen, men Sverige
gjorde seg til herre også over landsdelen helt til Tysfjord. Disse grensene
er svakere markert enn riksgrensen. Kartet oppgir det gamle
navn Titisfjord og grensen der følger oppe på fjellrekken syd for fjorden
og fram til Titisnes, altså så langt som fasdandet rekker og øyene
er ikke tatt med. Det samme forhold vil man finne også i Malangen
- grensen slutter foran øyene.
Studerer man så kartet i det område hvor Skjervøy ligger, vil man
først merke seg at Nord-Fugløy er kommet langt ut i Loppahavet i
48
*) Originalkartet eies av direktør Arne 1. Hoem, Drammen.
forhold til Loppa, og at Arnøy er uteglemt. De navn som finnes her er
Ulløy, Skjervøy, Spilderøy, Reisenfjord, Oxfjord og så Quenangera. Inn
mot grensen er påført Lingsbothn - Lyngsbotn. (Som en rettledning
for den som måtte stusse over den store øya med navnet Samen, kan
bemerkes at det skal være Sanien, Senjen.)
Etter at landsdelen ble tilhørende Norge fikk finnene lettere ·kår ved
at deres Skatteplikt kom under norsk forva'ltning og lovgivning. Deres
samfunn fikk en ny status idet de ble undersåtter av elt stat, i likhet
med den norske befolkning, og de fikk både de samme plikter og
rettigheter som det norske folk. Således fikk de den samme juridiske
beskyttelse og klagerett, en rettighet som de tidligere ikke hadde, da
dette folk bare var utnyttet som skattebetalere. Stridigheter og krangel
mellom norslke oppsittere og finner ble etter denne tid overlatt til
rettsmyndighetene å avgjøre etter at begge parter var hørt. All vilkårlig
behandling av finnene ble det satt forbud imot, enten det kunne
være norske eller andre folk som kom i motsetningsforhold til dem.
Det kan i denne forbindelse nevnes et eksempel fra Vardøhus i 1625.
Det heter isaksprotokollens intimasjon således: «Da kom i retten
Varangers finner, som Kibergs folk med Vadsø og Ekerø folk hadde
stevnet». Der fikk begge parter uttale seg og rettsindige lagrettemenn
kunne felle en for begge parter rettferdig dom for å få saken ut av
verden. Samme år var Neidens finner stevnet til tinget og av fogden
anklaget for ikke å ha gitt tiende etter lovens bestemmelse til kongelig
majestet av kronens rettigheter av lakSefisket i Neiden elv. I tinget
fikk de anklagede gjøre rede for saken og forholdet ble oppklart: Det
var russefogden som hadde forbudt finnene å betale slik tiende til en
norsk kongelig tjenestemann. Altså en uklarhet om hvordan de enkelte
lands tjenestemenn skulle forholde seg i aktuelle saker,som neppe
hadde fått en fullgod behandling i fredsavtalen i 1613.
For den fåtallige nors·ke befolkning i Skjervøy var det selvsagt av
den aller største viktighet at forskjellige uoverensstemmelser mellom
dem og flyttfinnene kunne ordnes opp ved rettslige instanser. Krangel
-og stridigheter var ikke til å unngå når reinflokkene for over bumannens
innmark, og finnene på sin side kunne nok også synes at
deres forfedres rettigheter ble mer og mer beskåret.
4
49

i
Fiskere fra Skjervøy under vårfisket i Tufjord.
De tre karene til venstre - i finere klær - er fiskeoppkjøpere.
Nybyggerne i Skjervøy i slutten av 1500-tallet søkte sin næring ved
fiskeri og jordbruk. I de eldste skattemanntall er de kalt bønder, for
betegnelsen fisker var ik/ke ,kommet i bruk. De var sjøbønder, et folk
som 'levde av fellesdrift på land og sjø. For å skaffe seg slåttemark
ryddet de skog og kratt, og utnyttet myrer og mindre heldig beliggende
områder til beiter. Men fremfor alt var de fiskere, og deres utkomme
lå i havets rikelige ti'lgang av fisk, som også biskop Fredrik
Nannestad skrev i 1750: Fiskeriet er den fornemste fordel, som og ved
Guds nådige velsignelse gis i overflod, dog er det foranderlig, så at
det nu på ett sted, så på et annet sted tager av og tager til. Jorden de
stelte med var en god «attåtnæring» som ga variasjon på matbordet,
som kjøtt og melk.
Et sjøkart fra Willem Jansz Blaeu's Atlas Flambeau de la Navigation
fra året 1625, har en spesiell interesse for fiskerbefolkningen. Ved
siden av at det er et seilings,kart med anvisninger på inn- og utseilin-
50
I .
ger til og fra indre lei, er det et økonomisk kart fra Hanseatertiden.
Det oppgir således de viktigste fiskevær i den tiden. Ser man nøye på
kartet, vil man finne disse fiskeværene avmerket med høye bryggehus
side om side på stranden. På indre side av Vesterålen, lengst til høyre,
er inntegnet 4 brygger side om side. Ved å snu kartet opp-ned vil man
tydeligst se bryggene stående mot sjøen. På indre side av Senja er
fiskevær antegnet, videre på Vannøyeller Vannvåg, ved Angenes og
Langnes. Utenfor navnet Scartevago - Skjervøy - som må antas å
være Lauksundet, med bryggene på Arnøylandet, er det neste fiskevær.
Videre er avmerket fiskevær på indre side av Surøy, og et av de
større fiskevær med 4 brygger sees ganske midtveis mellom Ingøy og
Hasvåg. Lengst nord er så avmerket fiskeværet Nordkyn. (Kartet er
utlånt av direktør Arne 1. Hoem, Drammen. Se bak i boken) .
Embedsmennene hadde ellers et sterkt fordreid syn på fiskeriene . For
dem var jorden aven langt høyere verdi enn havet som arbeidsfelt,
og slik ble også jordbruket ansett som nyttigere enn sjødriften. Bonden
sto adskillige hakk høyere på rangstigen enn en fisker. I distrikter der
det var både bønder, som hovedsaklig levde av sin gård, og fiskere
som hadde det meste av sitt utkomme på sjøen, var det en stor rangsforskjell
mellom disse i samfunnet. Men i Skjervøy var alle Iikemenn,
de var leilendinger, eller kongens bygselmenn på den jorden de brukte.
Og de var fiskere.
Det var embedsmennene som delte folket inn i klasser eller rang.
Av deres dokumenter og trykte skrifter går det tydelig fram at de anså
fiskeri for å være et lavtstående yrke i forhold til jordbruk. Ofte kritiserte
de sterkt folk som kastet bort tiden på noe så unyttig som fiskeri
istedet for å dyrke jord, og man kan av og til forstå dem slik at de
mente fiskeren levde for å fiske og at han ikke fisket for å leve - de
var nær sagt ansett for å være den tids sportsfiskere! Men sannheten
var nok at de strevet hardt både på sjø og land for livets opphold.
Prost Hans Grøn Bull har i et skrift kamkterisert fiskerne slik i
1817: De var mindre av vekst og de var veikere og bleikere enn
jorddyrkende ferlk - og det kom av at de sov om dagen og lå på
havet om natten for å fiske, og bodde i ringe hus og spiste fisk og
lever året rundt, forteller han. I prostens tid trodde folk på autoritetens
ord samme hvor misvisende de enn kunne være, men heldigvis
51

om natten. Denne jordens store fruktbarhet til å frembringe gress
kunne likeså vel gi korn, særlig bygg som ikke behøver så lang tid til
å modnes som havre.
Frukttrær kan il&e vokse der, ikke av den årsak at jo adskillige
sIags frukter kunne vel modnes der om sommeren, men fordi vinterens
langvarighet og strenge kulde fordervede både grener og røtter.
Birk er et sl age træ som fremfor alle mest tåler kulden og derfor
vokser i Finnmarken og i Nordland, dog ved sjøkanten kun lav og nedrig,
neppe 3 alen eller 4 a'len høy for havets heftige stormvinde. Men
i Tromsøen vokser den så stor og tykk og høy at jeg på Tromsøen
prestegård så en stor høylade ganske av birketømmer oppbygget, hvilket
vel neppe annet steds av samme størrelse finnes.»
Biskopen . anfører som en årsak til den beskjedne jordbruksdrift at
«innbyggerne var få». Det var også den direkte grunn til at det gikk
så sent med å befolke de store fjorder og innlandsbygder. Antallet
av den norske befolkning gikk ned i Finnmark fra slutten av 1500tallet
og begynte ikke å vokse igjen før i 1820-årene. Årsaken til det,
skriver historikerne, kom av at handelen på Finnmark i tiden 1562-
1787 for det meste var monopo'lisert på bergenske handelshus. Dette
var neppe helt ri'ktig. At monopolhandel kunne være en mindre heldig
løsning av de handelspolitiske problemer er så, men det må tas i betraktning
de særegne forhold som rådet så langt borte fra de sentrale
strøk av landet. Her var ingen stedlige kjøpmenn på 1500-tallet som
kunne avta fisk og fiskeprodukter, og leveringen av disse varer kunne
bare skje til bestemte årstider da oppkjøperfartøyene kom nordover.
Den første påstand, som også synes å være den viktigste, om monopolhandelens
skadevirkninger, nemlig at folketallet stagnerte og ikke
viste noen vekst i Finnmark før omkring 1860, er i høy grad misvisende.
Allerede 40 år tidligere var den norske befolkning der i vekst,
som gikk over til en eksplosiv folkeøkning i de neste 20 år. Statistikken
viser nemlig at i 1767 bodde det 1800 norske i Finnmark,
men i 1845 var den norske befolkning 4494. Den samme oppgave
viser for 1845 at tallet på finner (samer.) var 6541, og av finlendere
'\- 1692. For Skjervøys vedkommende var folketallet i rask vekst alle­
. rede i 1769. Etter den rlokaIhist.oriske forskning ville det være mer
naturlig å bedømme monopolhandelen ut fra dens begynnelse, enn å
54
bygge på dens avslutning. Det finnes ingen bevis for fast norsk bosetting
her nord før monopolhandelens tid. For Finnmark, som for
Skj ervøy, finnes ikke noe mann tall før i 1567. I den tiden var det
sterkt påhevet med norsk bosetting på øyene for å sikre norsk herredømme
her. Monopolhandelen kunne derfor sees som et ledd i disse
bestrebelser ved å sikre befolkningen en ordnet avsetning av fiskeproduktene
og å skaffe dem levnedsmidier og andre nødvendighetsvarer.
De skadelige forhold ved monopolhandelen var at den, uten
konkurranse fra andre, hoIdt lave priser på fisken og forholdsvis høye
priser på varer i byttehandel. Men de samme klagemål har jo gjennom
alle tider vært ført også mot de private oppkjøpere - og det vil være
vanske'lig å finne det århundre da fiskeren med sin fisk ble rettferdig
behandlet. Man må vel da søke helt fram til vår egen tid for å finne
de positive trekk i dette bilde.
Dette område i Nord-Troms og Finnmark hadde en tallmessig liten
norsk befolkning på 1500-tallet. Det var også et steTkt isoIert område
som ikke hadde noen befatning med det sydlige Troms, men var en
egen, liten norsk koloni - uten at man dermed skal mistyde ordet
koloni. Og man vil ganske snart oppdage ut fra lokalhistoriske studier
at en viktig årsak til den lange tidsperiode uten noen vekst i folketallet,
var at det ikke skjedde noen innvandring av folk fra sørligere
trakter av landet. Uten slik innvandring så det fakti:>k mørkt ut. I
begynnelsen av 1700 var ihvertfall ri'ksstyret klar over dette forhold
og grep til den utvei å tvangsdirigere arbeidskraft nordover for å
stanse avfolkningen. Ved en rekke forordninger og reskripter ble det
således åpnet adgang for rettsvesenet til å dømme betlere, forgjeldede
folk og sedelighetsforbrytere til forvisning til Finnmark for å arbeide
i fiskeværene, dels på åremål og dels på livstid. Dette førte trI myten
om at fiskeværene nordpå var blitt befolket av forbrytere. Men ved å
lese justisprotokollene for Trøndelag og Vestlandsbygder, vil man få
et riktigere syn på dette. De sedelighetsforbrytere det var tale om,
var kvinner som hadde fått barn l!tenfor ekteskap - etter vår tids
syn ganske tåpelig å kalle sedelighetsforbrytere. Disse, for det meste
. unge kvinner, ble en kjærkommen arbeidskraft i fisketilvirkningen.
Derimot var betlerne ikke bare nyttige folk, mange var skrøpelige,
andre syke og atter andre var gamle. Disse betlerne var fattige folk,
55

næringer her, men også mulighetene for bergverksdrift synes å avklare
seg mer i de senere år, om ikke akkurat i Skjervøy så innenfor prestegjeldet
og dets naboskap, og ellers i fylket og landsdelen.
Om fiskeriene har forskerne gitt både lyse og dystre teorier, mens
fiskeren i praiksis har målt rikdommen etter fangstenes varierende
størrelse. Fiskeren har alltid vært nødt ti:l å anvende tid, uker og måneder
i hardt arbeid når fisket slo til - og han har vennet seg til å
hanskes med ventetiden i dagene før båtene lå i fangst. Alexander
Kielland har skrevet et sted at «intet er så tålmodig som havet». Det
kan kanskje være noe i det, og i så fall har fiskeren lært av havet -
å være tålmodig. Men også det hører nå historiens fiskere til - tålmodigheten
begynte å rakne som gamle garn den tid da den første
motor ble satt inn i den første fiskebåten. Han vil ikke vente på avgjørelserog
forordninger, lange utredninger i det blå og årelange
politiske betenkninger. Tiden til å handle, tiden til å følge opp den
eksplosive vekst og fremgang denne generasjon har vært med på, må
skje nå, og han vil selv bygge opp sin fremtid på havet. En mer friksjonsfri
omsetning av fisk, hurtigere avtak av fangsten og sterk ekspansjon
i fiskeforedlingsanlegg er nærliggende oppgaver som må løses
for å skape en fisker hans fremtid i næringen. Og båten og fangsten
sørger han selv for, så lenge havet har noe å gi. - Ellers er det bare
å henvise til fiskerienes historie slik den er skrevet ned i 1. bind i
bygdeboken, og ut fra det historien forteller der kan en gjøre seg opp
tanker og teorier om hva fiskeriet kan bringes til i denne landsdel
i fremtiden.
l( Jordbruket har som fiskeriene gjort store sprang fremover i vårt
århundre. Det er lenge siden presten Junghans, handelsmann Klæboe
og proprietær Thomas Lyng på Havnnes etter oppdrag fra Rentekammeret
i København laget utkast til en uts'kiftningslov for Norge. Det
bygget på et rundskriv fra Rentekammeret, datert 11. juni 1803 til
amtmennene i Norge, og for Tromsø amt overlot amtmannen spørsmålsskjemaet
til besvarelse til de tre menn som ovenfor er nevnt.
Etter deres fremstilling var det til da ikke skjedd noe vesentlig i
gårds skipnaden her lengst nord i fylket, det var teigblanding og årbytte
som i eldre tid. Der det var flere bruk på en gård, eller gårds-
60
Det var mange slåttekarer i ljåens tidsalder. Dette er fra Sandvåg, og det er den
gamle bebyggelse på gården man ser her. .
nummer, hadde brukerne ikke s-kiftet u t egne jordeiendommer. Både
Junghans og Lyng omtaler årbytte av hele åkrer og engmarker, og likeså
om et årlig skiftende bruk av stadig nymålte åker- og engstrimler,
altså teigs'kifte. Med andre ord var det full sameie av alle brukere på
en gård med flere bruk, både av inn- og utmark. De nevner ikke noe
tilfelle av fast eiendomsdeling. Klæboe kjente ikke til teigblanding, og
årbytte kjente han bare til på en proprietærgård. J unghans pekte på
at det var nødvendig med utskiftning av de enkelte gårder, men det
var bare en og annen som hadde uttalt ønske om utskiftning og legger
til at «om det er forsøkt eller fu1lført vites intet eksempel på her
omkring».
Årsaken til at jordbruket ble drevet så gammeldags og primitivt var
.i første rekke at omtrent alle bru'kere var leilendinger på proprietærjord,
først når de ble selveiere kunne det bli tale om utskiftning av
hvert enke'lt gårdsbruk.
61

Men så fi kk hesten overta, og slåmaskinen gjorde mange manns arbeid. Dette
bildet er fra slåttonna 1918 på Vassbotn.
Det som i tidligere tider ble forsømt, eller ikke lot seg effektivt
forbedre, tok den jordbrukende befolkning igjen på kortere tid enn
mange andre steder i landet og drev gårdene fram, så bygdene her
omkring er blitt jevnstilt med det øvrige Troms i tidsmessig jordbruksdrift.
En utredning av fylkeslandbrukssjef Reidar Sollie om jordbruket i
Troms gir de beste opplysninger på området:
Alt i alt regner en med at jordbruk og fiskeri er av omtrent samme
betydning for næringslivet i fylket, selv om jordbruket i årene før
siste verdenskrig hadde fått overtaket. En kan ta Skjervøy som normalen
for fylket, idet dette herred viser half en half når det gjelder
jordbruk og fiske. De fleste bruk har dyrkningsjord nok til utvidelse,
og en slik utvidelse foregikk ved nydyrking og bureising i raskt tempo
før krigen. På grunn av de klimatiske forhold er engbruk og fedrift
den helt dominerende driftsform i jordbruket. Som følge av den nordlige,
beliggenhet blir varmesummen i veksttiden relativt lav, men til
gjengjeld står solen over horisonten dag og natt i ca. to måneder og
62
gir lys nok til at veksten kan foregå døgnet rundt i denne tiden, når
bare temperaturen 'ligger over det som er plantenes minimumskrav.
Utvikling og modning foregår derfor på betydelig kortere tid enn i
strøk med mørke netter. Her er hemmeligheten ved at det i det hele
tatt kan drives jordbruk så langt nord og tas avlinger som for enkelte
veksters vedkommende både kvalitativt og kvantitativt ligger fullt · på
høyde med andre steder i landet. . .
I lO-årsperioden 1929-1939 var økningen i beregnet storfe, alle
husdyr, 26 % i Troms, mens den for hele -landet var 13 %. Når en så
regner med at avkastningen også ' el' økt som følge av bedre dyr og
forbedret stell og foring, er fremgangen større enn disse taN gir uttrykk
for. Denne utvi'kling har videre fortsatt meget raskt etter krige!1.
Ferasene el' målselvfe og nordlandsfe. Målselvfeet er oppstått ved
innkryssing av ayrshirefe i det stedegne feslag i slutten av forrige århundre.
Nordlandsfeet utgjør 70 % av fylkets bestand, disse er noe
mindre enn målselvfeet, men under god fOring er en levendevekt på
300 kg vanlig, mot må-lselvfeet 350-450 kg. Hel' er tre hesteslag:
Dølahest, fjordhest og Lyngshest. Lyngshesten el' avlsmessig sett en
ny rase, selv om den kan føres tilbake til den opprinnelige norske
hest, som var på vei til å forsvinne helt, på rester som fantes omkring
og nordenfor Lyngen ble avlsarbeidet tatt opp for å skaffe en
passe stor, nøysom og seig slitehest til de tusener av små kombinerte
bruk i kystdistriktene.
Sauslagene er sjeviot og en blanding av denne med den gamle stedegne
sauen. I løpet av 1929-1939 økte sauholdet i fylket med 42 % .
Det er gode og rike beiter i Nord-Troms. Svineavlen er i aod utt>
vikling.
Lyngshingsten «Kolbein».
63

Bosettingen 1 1500-årene
ARNØY
Denne øya er den ytterste grense mot havet og er bygget opp av
glimmerskiferformasjonen med gabbrofjell i vest og et parti parallelt
med østkysten, mens det i nord er bunngranitt. I østlig retning reiser
seg trauste fjell der Arnøyhøgda er 1168 m.o.h. og Slettfjellvarden
1053 m.o.h. Arnøya rundt har en strandlinje på 90 km og øyas størelse
er 276,28 kvadratkilometer. Langfjorden er 8 km, ved innløpet
ligger Akkarfjord og Akkarvik litt lenger inne, med et kort veistykke
innover A'kkarvikdalen, vest for Finnkjerka med den 787 m høge Lappeguden.
Innenfor Akkarvik er det ingen bebyggelse. På sørspissen ved
Langfjorden -ligger Haugnes hvorfra det går vei ti'l Arnøyhamn. På østsiden
av øya går vei fra Skaret til Lauksletta og videre til Nymoen.
Bebyggelsen ligger samlet i grender langs kysten. Nord-Rekvik ligger
på nordsiden, med Årviksand i nordvest og dernest Sør-Rekvik på
vestsiden. Selve vika i Sør-Rekvik er en utvidet strandflate med bratte
fjell på bege sider og et dalføre fortsetter innover. Stedet er meget
iso1ert. Sørligst i vika, mellom fjellet i sør og en bekk ved den innerste
gården ligger en 200 meter -lang sandvoll og med åpen rullesteinsfjære
nedenfor, hvor det er flere jordhull-langs sjøen der båra har gått på i
uværstider.
Nord-Rekvik ligger åpent mot nord og er utsatt for sjøgang. Men
det er en rommelig vik, omlag to 'km, hg et dalføre kryper oppover
et par km. En elv kommer ned også her. I området er det mange
russegraver, som det også finnes flere av andre steder på Arnøy.
I eldre tid har det vært skog på Arnøya. Ved bryting av jord er
det funnet rikelig av trerøtter som bevis på det. Nå er det bare sparsomt
med skog. Så høyt som 20 meter over havet fins tanglag med
skjeN i torven. På et sted ble det funnet hele ryggvirvelen aven hval
og et hvalskjeHet ble gravd fram oppe i fjellsiden, 300-400 m.o.h.
70
Bosetting 1567
71

HAUKØY
Også Haukøy hører med i 1500-tallets bosetting. I det eldste manntallet
ble navnet shevet Hougøø i 1567, men da dette syntes å være
for enkelt, fant vedkommende som førte skattelisten for 1610 på å
skrive Huchøen, og denne navneformen ble hoLdt vedlike til 1723.
Rygh sammenligner dette med et gårdsnavn i Tromsøysundet, «hvor
de eldre former i det hele er de samme som her, men nåtidsformen
er forskjelllig», s'kriver han. Det er grunn til å anta at både navnet og
de som først bosatte seg her kom fra Tromsøysundet, hvor sogneprestens
gård lå, ti'! Haukøy i det nærmeste naboskap til sognekirken
på Skjervøy.
Det er knapt noen merker etter den første bosetting, det eneste
kan være rester etter en husmur i det indre av øya hvor dyrkingsjorden
ligger. Derimot viser skattelistene at det har bodd mange mennesker
der gjennom tidene.
De tre familiene som bodde der i 1567 var Clemett Pedersen,
Morten Quem og Knud Mortensen. Denne skattelisten gjaldt ledangskatten
og den ble betalt av Clemett med 1 våg fisk, Morten med 1/ 2
våg og Knud 16 mrk.
Tli forskjeHige tider kan det regnes med at fiskere fra andre steder
og oppkjøpere sørfra oppholdt seg her, som f.eks . under vinterfisket.
Når så en skatteoppkrever kom på besøk, ble aNe ført opp i skattemanntallet.
På noen annen måte kan man ikke forstå at antallet av
oppsittere kunne ha vært så ujevnt som mann talls- og skattelistene
viser. Et eksempel på dette er skattelisten for 1613-14 da disse navn
er oppført: Laurits Ingvoldsen, Svenning Michelsen (oppsitter på Lille
FoHesøy), Anders, Ingvold, Nils Erichsen, Laurits, Laurits jude og
Nils jude.
Da var skattelisten for 1621-22 mer normal, med to beboere,
nemlig Oluf Aslaksen og en enke som het Guri. Så er det oppgitt
tre oppsittere i 1623, alle som husmenn: Nils Thodesen, Ole Aslaksen
og Jetmund Paulsen. Men de kunne nok ikke bli sittende som husmenn
i særlig lang tid, for jorddråtten ville nok ha leilendingsavgift og ikke
bare husmannsleie av de som bodde på Haukøy. Var det leilendingsbonden
Oluf As'laksen som hadde skaffet dem husmannsrom, så var
88
( .
"
også hans dager som bruker på øya forbi for alltid. Den slags juks og
bedrag ble ikke tålt. Slik gikk det da også. To år senere nevnes bare
en beboer på Haukøy, og det var Christen Jørgensen. Han var her
fremdeles i 1645 og hadde da fått en nabo som het Amund.
Omkring 1660 hadde forholdene på Haukøya stabilisert seg. Her
var da tre oppsittere, den eldste var Jens Henriksen, 60 år, de to
andre var Knud og Ernst, begge 40 år. Matrikkelen for 1667 opplyser
at begge hadde Pedersen som etternavn. Den oppgir også husdyrene
på gårdene: Jens hadde 3 kyr og 12 geiter, Knud og Ernst hadde
2 kyr og 6 sauer hver.
Jordeboken for 1694 oppgir viselagmann Lange som eier av Haukøy
og Peder Erntsen og Henrich Jonsen var hans leilendinger. De hadde
festet hver sin halvpart, av skyld 18 mrk., 'hele eiendommen var lh
våg. Begge drev fiskeoppkjøp og handel på Bergen, folketellingen for
1701 uttrykker det slik: «Haukø, slette viIkår, dog henter deres underhold
fra Bergen.» Henrich Jonsen var da 46 år og Peder Erntsen 52 år .
Peder hadde tre sønner: Ernts 12 år, Nils 8 og Hans 4 år. Han drev så
vidt stort at han hadde råd til å ha en dreng, Jens Danielsen som va-r
40 år og født på Helgeland.
STORE FOLLESØY
En familie hadde hele Store Follesøy og Lille Follesøy for seg selv
i 1567. Mannen het Gisbert Gisbertsen og eiendommens skyld var
1 våg fisk.
Dette er to mindre øyer ved nords1den av Uløy, som ikke hadde bosetting
den gang, og tradisjonen sier at Store Follesøy hadde sin vesentligste
jord på nordre side av Uløy. Navnet Follesøy fins også på Askøy
og shivemåten i det 16. og 17 . århundre var der ifølge Rygh Follisø
og Foldisø.
Akkurat tiden da de to Follesøyene ble bygslet som to særskilte eiendommer,
er ikke kjent, men det hadde foregått før 1613. På Store
.Follesøy . bodde da to familier, Ni'ls Lauritsen og ENøv. Enken etter
presten Casper, som ble blt Maren Caspers, hadde husfrelse på disse
- gårdene, som va si at hun hadde fritt husrom for sin levetid.
89

I 1621 overtok lensmann og skipper Peder Thommissen hele Store
Follesøy. Jordeboken for 1626 oppgir eiendommens skyld til 3 pund
fisk og han var samme år den eneste i prestegjeldet som betalte styrmanns-
og skipperskatt. På gården hadde han to full-lods drenger, som
vel ville si at de var helårsdrenger. Peder Thommissen var også bygsler
av ;6-part i Meiland i den tiden og han dreven tid Grunnfjord som
underbruk.
Listen over koppskatten i 1645 viser at Peder Thommissen da var
fraflyttet og bodde i Strømfjorden. Store Follesøy var overtatt av
Jacob Tagersen og han betalte denne skatten for seg selv, sin kone og
en sønn.
Det er mulicr at Peder Thomissen var den første av Arildslekten
b
som bosatte seg i Skjervøy.
Igjen skjedde det et brukerskifte og det var Bergens borger Clemet
Rasmussen Oderup som overtok både Store og Lille Follesøy går det
fram av manntallet i 1664-66. Oderup var også lensmann i Skjervøy
tinglag, altså over Skjervøy prestegjeld og Lyngen. Han residerte, som
det den gang het, på Uløy. Det antas at han kom til Skjervøy omtrent
samtidig med Heggelund. Det oppgis at Oderup hadde en sønn som
het Rasmus. På gården hadde han to drenger, Hans og Anders, henholdsvis
20 og 19 år . Jordleien på begge Follesøyene tilsammen var
2 våg 2 pund fisk.
Jordeboken for 1694 viser at Oderup hadde gitt fra seg Follesøy,
han var da kommet til Havnnes. Nils Erichsen drev sin handel både på
Skjervøy og her på Follesøy, men hadde ikke bygs'let gård. Store
Follesøy var overtatt av tre leilendinger: Hans Knudsen som hadde 2
punds leie, Mogens Olsen og Iver Simensen, 1 punds Ieie hver. Iver
var også postbonde.
På Store Fo'Hesøy hadde det også en tid bodd en mann S0111 het
Fredrik Fredriksen og kone Milde Sørensdatter . Det ble nemlig holdt
skifte etter henne her på gården i 1696 og det heter om enkemannen
at han var gammel, syk og sengeliggende. Om deres bo kan man lese
i skifteprotokollen: En til nedfalls stående febod, en stue med dør,
bord og benker, så også kåve og skott (vedskjul). Disse to bygningene
ble ta:ksert til 2 rdl. Et gammelt stabbur, ikke taksert. 2 gamle kyr,
en 2 års kvige, 4 geiter og 4 sauer. En gammel sønder gryte og tre
90
større, to nye Ijåer, to skjæringer, et par små messing lysestaker. Et
gammelt sort klædes skjørt, en gammel sort klædes trøye og ellers mye
gamle klær. En kiste med lås, melkekjørler, en eketønne, tre små
daller, to stamper, en gammel kjerne og en besmer. Av sjøredskap
oppgis bare en seksringsbåt, og en brukt, samt gamle seil.
Omkring århundreskiftet 1700 hadde Store Follesøy blitt et handelssted
for alvor. Nils Erichsen og Svend Erichsen hadde bygslet øya i
[ag. Folketellingen for 1701 gir i få ord et klart innblikk i forholdene
på Follesøy i den tiden. Om Nils Erichsen heter det: Postbonde, står
seg nogenledes som og holder bøgdefar til indbyggernes fornødenhet
og haver sin handel på Bergen. Han var da 36 år, en driftig mann i
sine beste år og han holdt tre voksne drenger i sin tjeneste. Den
ene av disse var Lars Nielsen fra Bergen, 40 år, den andre het Lars
I versen og var 22 år, og Anders Jakobsen, 30 år.
Om Svend Erichsen sies det at han hjelper seg temmelig bra, som
har sitt opphold fra Bergen og dets bruk. Han var 34 år og hadde to
drenger til hjelp: Lars Andersen 15 år og ENef Knudsen 16 år, begge
var fra Bergenskanten.
På et berg ved sjøen, der det antas at den eldste bebyggelse har
stått, er det innhogd initialer og årstall: E.M.S.I. 1667.
Folket på Follesøy har alltid hatt havet som matbu ocr b de har for
det meste levet i bra velstand. Herfra var det kort utror dl crode b
fiskeplasser både på Lyngen og Kjølmangen, stedet hadde god havn,
og det var et egg- og dunvær.
LILLE FOLLES0Y
Som nevnt var de to FoIlesøyene i -lang tid drevet i lag og Lille
Follesøy kan derfor også regnes som en av IS00-tallets gårder. Fra
begynnelsen av 1600 kom det en egen leier og bruker på dette stedet,
han fins i skattemanntallet for 1613-14 og het MicheI Nilsen. Fra
1620-årene ble øya bedre befolket, Michel Nilsen, en enke som het
Anna, Anders Pedersen og Thomis Skot utgjorde fire husstander. Og
.såkom den femte oppsitteren som het Nils Christensen.
Men oppsitterne på Store Follesøy likte neppe dette naboskapet. Det
er sannsynlig at de mente å ha et slags hevd på LiUe FoUesøy. Ihvert-
91

fall flyttet folk bort fra øya. I 1626 var bare enken Anna igjen av
de tidligere beboere og en ny mann, Svenning Michelsen, hadde overtatt
leien av hele Lille Follesøy. Koppskatten ble i 1645 også betalt
bare aven oppsitter, Henrik Henriksen og hans kone. Og så kom det
neste trekk da, som før nevnt, lensmann Clemet Rasmussen Oderup
klarte å samle begge øyene ti'! en eiendom igjen i 1650-60-årene.
Jordeboken for 1694 oppgir så Lille Follesøy som egen eiendom med
skyld 1 våg 1 pund fisk, av dette var Hans Knudsen leilending på 2
pund og Miche1 Simensen, som også var postbonde, brukte jord til
en skyld av 2 pund. Det viser at en god del jord lå ubrukt. Lille Follesøy
var ikke akkurat et sted å trakte etter. Folketellingen for 1701
bemerker at «vilkårene er meget ringere enn på Store Follesøy». Fremdeles
var det bare en oppsitter, Knud Hansen het han og var 30 år.
Navnet skulle tyde på at han var sønn av den tidligere brukeren Hans
Knudsen. Han hadde en fostersønn som het Lars Larsen, 13 år gammel.
Drengene på gården het Nils Andersen, 25 år, og Erik Hansen
som var 20 år, og var nok husbondens bror. I den tiden måtte voksne
sønner stå til rette i tinget for at de ikke hadde søkt tjeneste. Hvis
s'like dagdrivere lovte å søke drengtjeneste, slapp de straff, men lensmannen
skulle holde oppsyn med krabaten om han gjorde alvor i
sa·ken. I dette tilfdle kunne Erik føre bevis for at det var bruk
for ham hjemme på gården, også fikk han status som dreng og dermed
bli sett på som en hederlig ung mann.
VORTERØY
I 1567 bodde Anders Erichsen, Edis Olufsen og Arne Oplofsen på
Vorterøy. Navnet ble den gang skrevet Watherø og i 1610 Wortterøe.
øya ligger vest for Kågøy på andre siden av Kjølmangen og Qvigstad
oppgir det samiske navnet til Virta, som svarer til en eldre norsk
form Vyrterøy. Rygh viser til at navnet ei .. nær beslektet med øynavnene
Orten i Romsdal og Urter ved Utsira, som etter oldnorsk er urpt og
urptir og betyr verpesteder for sjøfugl. Det nyislandske urpt er det
samme ord og betyr verping. Lignende navn er Vortmolen ved Grip.
Om Vorterøy er et medbragt eller omplantet navn fra Vestlandet, eller
det har samisk opprinnelse, er vel vanskelig å avgjøre.
92
Også i 1613 var det tre brukere: Fredrik Nilsen, Gløer Jacobsen
og Rasmus Jetmundsen. I følge fogedregnskapet for Troms hadde Nils
Lauritsen ryddet et rom som ble kalt Vorterø seter oa han ble i skattet>
listen kalt srrandsitter. I listen over ledangskatten i 1623 er også innført
en Besse Jacobsen, han kunne ha vært dreng eller fuH-Iottskar på
en av gårdene. I 1626 overtok Rasmus Jetmundsen igjen sin gård
etter at Asbjørn Henningsen hadde sittet med den fra 1622. Samme
året er Peder Thommissen oppført som bruker av Vorterøy seter, som
hadde en skyld av 2 pund fisk. Han hadde også Store Follesøy. I 1645
var han kommet til Strømfjorden der han betalte koppskatten for seg,
sin kone og en datter.
Skattelisten for 1645 viser at det da var fire oppsittere på Vorterøy.
Nils Henriksen betalte da koppskatten for seg og sin ·kone, samt tre
tjenestejenter Karen, Ingeborg og Anna. Ingeborg hadde en sønn og
en datter, hun var helst en ung enke som måtte ta tjeneste for livets
opphold. Kristoffer betalte skatten for seg og sin kone, Henrik Knudsen
likeså, og som fjerde oppsitter Lars Mogensen som ikke hadde
andre enn seg selv å syte for.
Så kom en tid da bosettingen skrumpet inn på Vorterøy. I 1664
satt to gårdmenn med hele øya. Det var Nils Fredriksen og Ole Fred.
riksen som var brukere. Nils var f. ca. 1604 oa han hadde to sønner
t> ,
Hans som var 20 år og Fredrik 19 år i 1664. Ole var f. ca. 1624.
De to brukte også eiendommene Akkarfjord og Grunnfjord for leien
og avgiften de betalte for Vorterøy. En husmann som het Henrik var
f. ca. 1634, og ellers hadde en soldat, knekten Anders, losji og kost
på gårdene, som en slags militærforlegning i fredstid.
Det er sannsynlig at Nils på Vorterøy også hadde en sønn som het
Nils og som overtok driften av gården og underbruket Grunnfjord,
for i 1691 ble det holdt skifte etter Nils Nilsen Vorterøy . Enken Ane
Pedersdatter flyttet etter hans død sammen med sine 5 sønner til
Grunnfjord.
Skiftet viser at bygningene på gården var en liten stue med fordør
(gang), inventaret var et bord med benker omkring, og bygningen ble
. verdsatt til 5 rdl. Et stabbur, verdsatt til 2 rdl., og en gammel løe
1 rdl. En slipestein oppgis også. Buskapen var 3 melkekyr, verdsatt
til 10 rdl., en kvige på 3 år 3 rdl., en årsgammel kvige 1 rdl., en okse-
93

(
kalv og 7 geiter 3 rdl., 5 sauer og 2 værer 3 rdl. Sjøredskaper: En
seksrings båt, verdsatt til 2 rdl., et halvslitt åttrings-seil 2 rdl., og et
dypsagn. Av andre eiendeler oppgis 2 sølvbeger, det ene 7 lod, det
andre 5 lod. 2skeer og et lite brennevinstaup, 7 12 lod, og tre skeer,
6 lod. Tilsammen ble sølvsakene taksert til 12 rdl. 8 ort og 4 skill.
Boet hadde ingen saker av kobber og tinn, derimot en ny jerngryte,
to skjæringer, en ny ljå og to gamle ljåer. Videre var det en messing
lysestake, en lysestake av malm, to kister, en med lås, dertil tønner,
daller, bøtter, boller og s'kåler av tre. Boet hadde til gode 15 rdl. for
30 våg tørfisk som Nils hadde levert i Bergen. Boet ble så oppgjort
med en formue på 82 rdl. 1 ort og 2 skilling. (For bedre å forstå hva
dette beløp representerte, kan man si at det tilsvarte taksten på 24
voksne melkekyr.)
Fogdens regnskapsbok i Statholderarkivet for 1694 oppgir Henrik
Jensen som eneboer på Vorterøy og han brukte 1 pund leie, det vil si
at 2 pund lå øde. Det var mer sjelden at en gård ble liggende øde
etter å ha vært i bruk helt fram til 1700-tallet. Arsaken til det kunne
være forskjellige, som regel var de å finne innenfor 4-5 forhold. En
liten gård kunne ligge nokså avsides og tungdrevet så den ble til mer
prakk enn hjelp for en familie til livets opphold. En gård' kunne bli
ødelagt av steinskred, både hus og jord. Så kunne en leilending si opp
kontrakten fordi avgiften var for høy og av den grunn gjorde den
ulønnsom, men brukeren hadde eget hus og bodde der uten å bruke
jorden. I andre tilfelle var gården ikke bebodd, men jorden drevet av
andre som avelsgård, fordi det ikke lønte seg å betale den fulle landgilde
og skatter. I verste fall ble gården helt forlatt. Med tiden ble en
lang rekke slike gårder nedskrevet i skyld og dermed gjenopptatt.
Andre s'like gårder fikk sin status omgjort til husmannsplasser.
Også Henrik Jensen forsvant fra gården før 1702, da folketellingen
oppgir at en Rasmus Olsen, som «krediteres fra Bergen», hadde Vorterøy
for seg selv. Han drev altså oppkjøp av fisk som 'han solgte i Bergen,
det vil vel si at han hadde overtatt og fortsatte Nils Nilsen Vorterøys
handel og med 'hans forbif!delse i Bergen. Han var 35 år gammel.
Rasmus Olsen hadde en sønn Ole som var 5 år og en dreng Jon
Larsen, 21 år. Det viser vel klart hvor lite arbeidshjelp det var å få
tak i den tiden.
94
I
.1
,
1600-årenes gårder
Overgangen fra 1500 til 1600 viste ingen nevneverdiae forandrinaer
b b
i bygdelivet og noen bosetting på nye steder hadde ikke foregått. Det
var Kalmarkrigen og fredsslutningen i 1613 som skapte det 'Store skille
mellom de to århundrer.
Etter en tid med usikre og lite lyse utsikter for den norske bosetting
på grunn av tiltagende uro og stridigheter i forholdet til Sverige,
kom fredsslutningen som førte til en stor utvidelse av norsk landområde
og skapte nye muligheter for ve'kst og fremgang i bygdelivet.
Folket som bodde her gikk styrket ut av de tunge prøvelsens år og
fattet påny troen på fremtiden, så de tok fatt på sin arbeidsdag med
å føre fedrenes arv videre med dristig pågangsmot.
Finner og kvener hadde ikke lenger grunn til å føle seg satt utenfor
samfunnet, men de kunne heller ikke se på «skattelandene» som deres
eget domene. De som oppholdt seg i nordmennenes naboskap, som
f. eks. i Rotsund og på Eidet på Maurneshalvøya, kom straks med i
manntal1s- og skattelistene.
Helt naturlig var det først og fremst jordekspansjonen som skapte
det nye trekk i bygdebildet i dette århundre, med norsk bosetting
på fastlandet, hvor flere nye gårder ble ryddet og som sammen med
den eldre bebyggelse på øyene skapte et større Skjervøy med en noe
økt tallmessig befolkning. .
Tilveksten av nye gårder var 12 i dette århundre, hvorav noen få
som ikke ble til på grunn av den territoriale utvidelsen. AntaIlet var
således ikke stort, men de områder disse spendte over var dog ganske
betraktelig i utstrekning.
Et annet forhold som her kan trekkes fram, var at bositterne i
Skjervøy etter 1666 ikke lenger var kongens leilendinger. Fra da av
. tilhørte deres gårder en proprietær som var eier av et stort jordegod'S.
Det vil være kjent at Ullsfjord en tid hadde en mindre bosetting av
bumenn innover til Svendsby. I mangel aven bedre ordning ble de
95

HAVNNES
Gården Havnnes er kjent fra 1630-årene. Det oppgis i skattelisten
for ledingen i 1634-35 at to beboere hadde gården sammen. Den
ene, Jens Dinussen, også skrevet Dinessen, satt med -V3-parter av gården
og betalte en våg fisk i leding, mens den andre oppsitteren, Jetmund,
betalte 1;2 våg.
Dinussen var postfører og hadde nok i stillings medfør fått festebrev
på Havnnes. Han betalte også landvarde og ledingsskatten for Havnnes
i 1636-37 ,som var hans siste leveår. Den nye gårdmannen het Jacob
Hågensen, men han ble ikke lenge her, for lensmann Laurits Nielsen,
boende på Eidet, giftet seg med enken etter Dinussen og overtok
Havnnes. Første gang hans navn er oppført i forbindelse med Havnnes
1)i115 i listen for kopps'katten, som var en ekstraskatt etter forordning
av statholderen og generalkrigskommisæren for årene 1645-
46. Det var da 8 voksne personer på gården: Lensmannen, hans kone
og hans stedatter, samt drengene Ole Andersen, Ole Kierildsen og Mikkel,
og tjenestejentene Margrethe, Doritte og Beritte.
I prestemanntallet 1664-66 sies det at Laurits Nielsen var 70 år,
hans sønner Ole 20 år og Niels 18 år. Matrikkelen for 1667 oppgir
gårdens sky'ld med 4 pund fisk og buskapen var 6 kyr og 12 sauer.
Det var da en husmann under gården, han het Simon og var 40 år,
hans sønn Peder 16 år.
Laurits Nielsen ble i 1665 avløst i lensmannsstillingen av element
Rasmussen Oderup. Han bodde på Follesøy, men flyttet til Havnnes
og Laurits NieIsen delte gården med ham, men to år senere overtok
Oderup hele gården. Han var f. i Odense i Danmark og var 'lensmann
i Skjervøy tinglag 1665-1693. Hans datter Sidsel ble gift med Holger
Jacobsen Danefær, f. 1666 i Danmark. Hans foreldre var Jacob Nielsen
Danefæl' og hustru Mette Holstein . . Fra 1691 delte han gården
med svigerfaren og han overtok også lensmannsstiHingen fra 1705 til
1711. Hans sønn Rasmus ble boende i Rotsund.
I 1701 heter det om Danefær at han «står seg vel og har handel
av sin 'kredit fra Bergen.» På gården hadde han tre drenger, Bent
Stefensen 60 år, Michel Simensen 58 og Jens Olsen fra Trondhjem
13 år.
100
EIDET
Fastlandet i Skjervøy herred ligger langs Rotsundet og Maursundet,
som er kalt den vestre fastlandsdel, og om Straumfjorden og Oksfjorden
med Oksfjorddalen 'som betegnes som den østre fastlandsdel.
Fra /Djupvika går riksvei 50 i 10,6 km lengde forbi Rotsund til
Rotsundelv. I sør ligger den 12 km lange og skogkledde Rotsunddalen
som er bebygd i nedre del og med vei til øverste gård som heter Helgeli.
Sikkajavrre som er 354 m.o.h., ligger på østsiden av da'len med
Sikkajokk, som har en reguIeringshøyde på 5,5 m og fallet fra vatnet,
til fjorden nyttes i Sikkajokka kraftverk som produserer 1700 kW,
med magasin 6,4 mill. kbm.
Videre fortsetter veien 5,1 km lanbas Rotsundet til Lanasletta der
b ,
den første gården nevnes i 1620-årene. Derfra går veien langs sundet
og over det 2,3 km brede Ravelseidet, hvor det var fast bosetting
tidlig på 1600-tallet, og "nidere til Midtgård med sidevei til Bakkeby,
nevnt som gård i 1610 og ligger ved botten av Reisafjordens 3 km
lange arm Bakkebyfjorden. Fra Midtgård fortsetter veien på nordsiden
av fjorden og 'langs Reisafjorden og videre over til Hamneidet ved
Maursundet. Her ligger den gamle gården Eidet.
Samme året som freden med svenskene var sluttet, hadde to bønder
bygget sin gård på Eidet. De ble oppført i skattelisten for 1613 og
1614 og het Oluf Olsen og Anders Thostensen. Mange nybyggere
fulgte etter til dette stedet, bygde en stue og slo seg ned som strandsittere.
De fleste bygde nede ved sjøen der det senere ble kalt Hamn
og dannet et lite strandsted i fredelige omgivelser.
Allerede i 1621 hadde en mektig mann kommet til Eidet. Det var
skipper Laurits Nielsen som også hadde fodovsbrev (løfte) om å bli
lensmann i Skjervøy tinglag nårsti'llingen ble ledig. Men foreløbig,
slik som han er nevnt li sikattelisten for 1621, var han strandsitter
på Eidet sammen med 6 andre familier i dette nybyggersamfunnet.
Han hadde en jekt på 14 lester og betalte skatt som skipper. Den tidligere
gårdmann Oluf Olsen var død ved disse tider og hans tre sønner
Roffuild, Hans og Jens Olsen satt med gården Eidet. De andre oppsitterne
var Johannes Steffensen og to som nevnes med bare fornavn,
Rasmus og Søfren.
101

Endelig i 1623 hadde skipperen fått ordnet festebrev på hele Eidet,
og året etter overtok han også lensmannsstillingen. Han hadde ordnet
opp forholdene på Eidet på beste vis. De to brødrene Hans og Jens
Olsen, som tidligere var gårdmenn, fikk fortsette som husmenn, likeledes
Søfren, som nå hadde fått fullt navn: Søfren Andersen, og altså
sønn til den tidligere nevnte gårdmann Anders Thostensen. Nå ble
deres arbeidskraft vesentlig brukt på å rydde jord for gård mannen
og sørge for at lensmannsgården kunne fø en større buskap. Vinters
tid hadde husmennene fri fra gårdsarbeidet og kunne drive fiskeri.
Jordeboken for 1626 viser at gården Eidet hadde en skyld på 1 våg
fiskeleie.
Men Eidet ble ikke lensmannsgård i noen lang tid. Det kom andre
tilbud til Laurits Nie'lsen. Gårdmannen på Havnnes, Jens Dinussen,
døde i tiden omkring 1637 og lensmannen ble gift med enken og
flyttet til Havnnes. Samtidig ordnet han det slik at hennes sønn Jens
Jensen fikk overta en part av gården Eidet.
Koppskattlisten for 1645 viser at tre gårdmenn satt med Eidet. Det
var Jens Jensen, Jens Alfsen og Trond. Alle var gifte menn og Jens
Alfsen hadde en sønn og en datter. Jens Jensen var så bra situert at
han holdt to tjenestejenter. Koppskatten var 1 ort for en gårdmann og
like mye for konen, 8 skilling for voksne og tjenere.
I 1664 var det to brukere: Fredrik som var 46 år og brukte halve
gården, Christoffer som var 34 år hadde andre halvgården. Alle strandsitterne
var forsvunnet fra Eidet. Jordeboken for 1694 viste at Fredrik
Fredriksen fortsatte som bruker og på den andre ha'lvparten var det
kommet inn en ny mann som het Peder Mathiasen. En slektning av
ham må man anta at Mathias Pedersen var. Han var klokker i Skjervøy
kirke og hadde overtatt gården før 1701 da hans aIder ble oppgitt til
72 år. På mannfolksiden var det bare han og en fostersønn Erik Jonsen
fra Sverige som da bodde på Eidet.
RAVELSEIDET
I 1611 ble navnet skrevet Raffuelseydet og det lyder som et merkelig
gårdsnavn. Men Rygh forenkler det ved å peke på at det har sitt
opphav i mannsnavnet Ravel, som i det 16. og 17. århundre ble skre-
102
/
vet Raffuel, Rauel og Rauli. Det oppsto av det gamle Ragnvalder
gjennom mellomformer som Ragnvald og Ravald. Gården ligger på
vestre side av et eid tvers over halvøya mdlom Reisenfjorden og Rotsundet,
mens Ravelseidbotten ligger på østre side og er en gård ri
Nordreisa, der eidet ender ved en dyp bukt eller botten og som har
gitt gårdsnavnets siste ledd.
De to oppsitterne her i tiden 1610 til 1614 het Erik Størkersen og
Mogens. Også her hopet det seg opp folk, slik skattelisten for 1621,
1622 og 1623 viser, med 6 familier på det meste. Disse var Søfren
Søfrensen, Oluf Iversen, Rasmus Jørgensen, Daniel Rasmussen, Magnus
Arnarsen og Hendrich tydsk som senere blir kalt Hendrich Hendrichsen.
De to sistnevnte var husmenn, og Søfren oppgis som strandsitter.
Jordeboken for 1626 oppgir derimot bare de som har leiet jord,
altså gårdmennene og ingen andre, selv om det kanskje bodde både
husmenn og strandsittere under gården. Gårdmennene var Søfren Søfrensen,
som altså hadde forbedret sine kår, og Rasmus Jørgensen.
Jordeboken setter en høy skyld på denne gården, hele 4 pund fiskeleie,
som vil si det samme som for gården Maursund.
I 1645 satt Søfren fremdeles med sin gård og i husstanden oppgis
hans kone, en 'sønn Anders, en datter og to tjenestejenter. Den andre
gårdmannen het Hans Arnesen, og han hadde kone, to sønner og en
datter. Søfren hadde også en sønn som het Søren, f. ca. 1614, og som
altså ikke var hjemmeværende i 1645. Han overtok senere hele Ravelseid
og 1. 1664 heter det at han «brukte all jord». Under gården
bodde da en husmann som het Erik, f. ca 1634.
Det kunne i denne sammenheng være fristende å skryte litt av
Søren og si at han hadde arbeidet seg godt opp og blitt en drivende
gårdbruker, men matrikkelen for 1667 slår bena undersli'ke tanker,
for den opplyser at den nå så kjente enke Birgitte var gårdens leilending
og Søren hennes driver. Buskapen på gården var 3 kyr og 9 sauer.
Gårdens skyld ble nedskrevet 1 pund til 1 våg, slik jordeboken
for 1694 oppgir og da satt Hans El'ichsen med hele gården. I 1701
oppgis hans a'lder til 64 år og sønnene hans het Hendrich 28 år, Erich
. 26 år og Clemet 22 år. Han hadde også tatt til 'seg som fostersønner
Christopher Reyersen fra Bergen, 16 år, Knud Erichsen 9 år og Lars
Olsen, 22 år, begge fra Trondhjem.
103

ROTSUND
Gårdene Rotsund har fått navn etter sundet og Rygh forsøker å
grunngi to tolkninger av navnet. Han antar at forstavelsen stammer
fra ordet ratt, som henger sammen med (h) rjota, falle, styrte, i dialekt
rot og rota, som tyder nedstyrtning eller skred. Navnet må i så fall
knytte seg t,il skred fra de omliggende fjellsider. Det samiske navn
skal inneholde det norske begrepet rådden, sammenlignet med adjektivet
rotinn, noe som er råttent. Videre sammenligner Rygh dette
navnet med Rottenvik (gnr. 24, bnr. 4) og med lignende navn i Lyngen
og i Tromsøysundet. Da Rygh nærmest holder på at navnet har
tilknytning til nedråtnet skog og trerøtter, er han inne på det samme
som ved tolkingen av Maursund som gammel morken skog.
Det finnes ingen skatteliste for Rotsund i den første viden av 1600tallet.
Dette var et av de mest typiske finneleger i de ytre fjorder, og
finnene hadde blitt fordret herfra av de norske fogder. r 1609 var
feidene mellom de svenske skattefogder og de norske embedsmenn
nærmest blitt enstiUingskrig om øyene og fastlandet i Nord-Troms.
De svens'ke skatteoppkrevere kom helt ut på øyene for å ta skatt av
de finner som oppholdt seg der. Dette forhold førte ti:! at de norske
fogder jaget finnene fra øyene og de ytre fjorder. Ifølge et svensk
klageskrift skulle lensherre HartV'ig Bille til og med truet finnene «inde
i deres rette finnefjorder.» Det forholdt seg virkelig slik, og lensherren
begrunnet sin' fremferd slik: «Jeg vil ikke have de svenske
skattefogder ude i øerne fra meiIandet, så også på det at jeg kan besette
fjordene, og de (finnene) kunde hoIde ihop med hverandre og
ikke henstrø seg der en og der en anden.»":)
Stillingskrigen var ikke bare et forspill til et rikspolitisk oppgjør
mellom to statsmakter, men hadde utviklet seg til en kamp mellom
to folkeslag innenfor ett prestegjeld, nordmann mot finne og finne
mot nordmann. Begge parter var sterkt oppmuntret av de to lands
embedsmenn, som igjen talte på sine kongers vegne. Finnene var blitt
forespeilet fra svensk side at de skulle få full råderett alene over både
fjordene og øyene som tilhørte deres sommerbeiter, mens de norske
104
*) Se Skjervøy I, s. 79.
Parti fra Rotsundet
bosittere stadig fikk oppmuntring av lensherren og fogden i Troms
til å jage finner og ta deres finnerydninger ute i fiordene.
Dette var en ond tid i Skjervøy prestegjelds historie. Men det er
grunn til takknemlighet over at ufreden i 1611-13 ikke førte til
krigføring på disse kanter. En åpenkl'ig her ville ha ført til at finnene
- som ikke kunne mobiliseres hverken på svensk eller norsk side -
ville ha ordnet seg som en geriljastyrke med utfall mot den norske
bebyggelse.
r tiden før krigserklæringen ble finnene fordrevet fra Rotsund, likeledes
fra Havnnes, fra Meiland, Eidet og noen flere gårder, der de
hadde bodd «henstrødd en her og annen der.»
Etter fredsslutningen ble forholdene helt annerledes enn begge parter
hadde regnet med i stridens år. Nordmenn og finner skulle bo ilag
her og nyte likhet for loven. De skulle holde fred med hverandre og
bygge denne landsdelen sammen. Senere kom finlenderne, kvenene,
til landet, og med forenet arbeidssomhet og dyktighet har de ryddet,
dyrket og bygget de tre herreder Skjervøy, Nordreisa og Kvenangen.
105

For å komme tilbake til Rotsunds historie, kan skattelisten for 1621
trekkes fram. Her bodde da så mye folk at det bryter med en norsk
gårds bosetting i den tiden. Det regnes opp syv menn, som kan omskrives
til syv famil

til og gir opp sin tolking av navnet. Men hva sier 10kalkjennskapen
til det? Det er ihvertfall beviselig at etter lyngbrann på Maurneshalvøya
ble det gravd fram både røtter og nedfall.
Maursund er kjent som bebodd sted fra 1610. De første oppsitterne
som er nevnt i skattelistene for 1610-14 var hr. Gregersen, Nils
Claussen, Anders Olsen, Nils Jensen og tre menn som er oppført med
bare fornavn, Kolbjørn, Gudmund og Jacob. I listen over de som betalte
landvare i 1621-22 finner man igjen tre av disse beboerne,
nemlig Peder Gregersen, Nils Claus sen og Nils Jensen. Dertil var en
ny mann kommet hit, Thyge Nilsen. Men også presten på Skjervøya,
hr. Jacob, hadde fått tak i litt jord, ihvertfall nok til at han måtte
svare denne skatten herfra. Derimot betalte bare to gårdmenn ledingen
i 1623, Peder Gregersen og Thyge Nilsen, sistnevnte betalte også
skatt som skipper. Jordeboken for 1626 oppgir også bare disse to
gårdmenn.
Men gården ble tredelt senere, slik manntallet for 1666 viser: Jon
Nilsen, 37 år, Oluf Ellingsen 24 år og enken Birgitte, aUe hadde jord
ti'! 1 punds leie. I huset hos Jon bodde en knekt som het Mogens
og var 28 år, og Oluf hadde en sønn som også het Oluf, 24 år gammel.
Om buskapen på gårdene opplyser matrikkelen for 1667 : Enken Birgitte
2 kyr og 4 sauer, Oluf og Jon ei 'ku og 3 sauer hver. Samme
året var en ny mann kommet hit, Fredrik Fredriksen, og han hadde
3 kyr og 9 sauer. Han hadde tatt i bruk den parten som før hadde
ligget ubrukt og var 1 pund, for hele Maursund var 1 våg 1 pund,
som svarte til 4 pund leie.
Slik skulle forholdene ikke bli så svært lenge, i 1694 er igjen Maursund
tredelt og oppsitterne var Axel Nielsen, enken Margrete og Lars
Larsen. Axel Nielsen, som var postbonde, hadde haIve gården 2 pund.
I 1701 oppgis hans alder til 68 år. Fire sønner hadde han: Nils 27 år,
Anders 15 år, Thomes 13 år og Ole 8 år, og han var født i Trondhjem.
MEI LAND
Fra først av het denne gården Kuerenangerdal. Jens Olsen var i
1610 og 1611 oppført både her og på Haukøy, men to år senere var
108
det tre brukere her. Foruten Jens Olsen var det Oluf Haldorsen og
Eleus Koldbjørnsen. Så ble det navneskifte, i skattelisten for 1621 heter
gården Mejland - det var vel øyboerne som begynte å bruke det navnet.
Rygh holder således formelt på at navnet betyr gård som 'ligger
på fastlandet, og han føyer til: «Det måtte da skrive seg fra en tid
da det meste av bebyggelsen her nord fantes på øyene». Og det var et
riktig resonnement, og det stemmer med fogedens formaning på bygdetinget:
Ingen må i ufredstid ha båter liggende på meilandet.
Det var massevis av folk som bodde her i 1621 : Peder Thommissen,
Oluf og Daniel Rasmussen, Jens Lauritsen, Hendri'k Knudsen, Jon
Sarassen, Sander Jacobsen, Halvard Sandersen, Erik Nilsen og to menn
som nevnes bare med fornavn - Oluf og Laurits, samt enken Birgitte,
som er oppført på flere gårder i den tiden. Hun hadde vel jordparter
som hun betalte skatt for. Likeledes var Peder Thommissen en mann
som satt med parter av flere gårder. Om aUe sies det at de var strandsittere
og det tyder på at noen av dem var kvener, som i denne tiden
for første gang ble tatt med i skatteIistene. Tidens skattefogeder ønsket
ikke strandsittere, de ville ha gårdmenn som kunne og skuUe
svare for gården, så ble det deres sak om de ville kreve inn en part
av skatten av slike løse folle Allerede i 1626 var denne saken ordnet
og Peder Thommissen sto da oppført som bruker av hele Mejland som
hadde en skyld på Y2 våg fisk.
I 1645 ble koppskatten innkrevd og da slapp ingen unna. Fremdeles
var det mye folk her. Av de tidligere bosittere nevnes Peder Thommissen
og Oluf Rasmussen, nye var Edis Nilsen og Peder Sivert,sen, alle
hadde ektefeller å betale for, bare Thommissen holdt en tjenestejente,
og så var det en løskar som het Hans.
Også i 1664 var Meiland, som navnet da ble skrevet, holdt i skyld
1;2 våg, men gården var blitt delt i to bruk og det var gitt plass for
to husmenn. Edis Nilsen brukte 18 mrk., som vil si halvparten av
jorden, han var 40 år og hadde to sønner, 21 og 16 år gamle. En enke,
og det var fremdeles Birgitte, brukte andre halvgården, også hun hadde .
to sønner, 10 og 20 år gam'le. Husmennene oppgis kort slik: Lars 38
. år, Ivar 32 år.
Matrikkelen for 1668 viser at Meiland var blitt delt på tre brukere.
Den nye gårdmannen het Ole Arnts. Buskapen var 2 'kyr og . 6 sauer
109

mennesker de var, talte om hvor mange kufor gården hadde da de
leverte over til en yngre generasjon. Og forholdene lå godt tilrette for
dem som hadde pågangsmot. Mange som hadde reist fra Skjervøy kom
tilbake igjen. De fant det godt å være her. Forholdene var bedre i
Skjervøy enn både lenger sør og lenger nord i landet. Dette trekk er
så å si et gjennomgangstema i bosettingshistorien ri 1700 og 1800, og
er også kjent Iike fram til vår egen tid.
l de nærmeste år etter 1700 ble det holdt mange forhandlinger i
prestegården på Tromsøen og på Skjervøy om opptakten til den omfattende
og tidkrevende misjonering og kristning av samene, og ansettelse
av misjonærer og finneskolemestere. Og den nyreiste kirken på
S'kjervøya ble et monument over den nærmest legendariske tidsepoke
som 1700-tallet står for.
l denne tiden hadde øybuerne og andre med lang kirkevei, begynt
å bygge sine kirkestuer på Skjervøya. Det var opptakten til et lite
strandsted sammen med handelsstedets mange bygninger. Dermed ble
miljøet mer menneskevennlig på kirkestedet enn tidligere da presten
helst ville ha øya for seg selv og bare se kirkefolket komme og dra
igjen.
Om kirkereisen den gang har vi ikke noe kjennskap til, tradisjonen
kunne neppe overleve i så 'lang tid som fra først på 1700-tallet. Men
Annie Giæver på Havnnes har tatt vare på det hun selv har opplevet
og hørt fra eldre fork og gitt en skildring av kirkereisene, og det er et
verdifullt historisk tilbakeblikk til en forgangen tid. Det er en del av
bygdens, folkets og kirkens historie. Hennes beretning lyder slik:
Å fortelle om kirkereisene i gamle dager blir et kapitel for seg. Hva
var det ikke for en stor begivenhet når den sto for døren. Det var
som regel de store samlingshelgene, Jonsok, Olsok og Mikeli som
samlet den store og vidspredte Skjervøy menighet, og når konfirmantene
skulle begynne forberedelsen og selve konfirmasjonsdagen, eHer
læstadianernes store stevne, og søndagen for sommerens jordpå'kastelse
og lignende.
Det var bare robåter og seilbåter den gang, lenge før motorens
dager. Folk som skulle til kirken tinget seg følge lang tid i forveien
med dem man visste hadde større båter. Da måtte fembøringen eller
116
ottringsbåten settes ut, for de mindre kObrumsbåter eUer sekstringer
kunne i sHke høve ikke ta med seg alt som trengtes av sengklær og
matvarer for flere dagers opphold på kirkestedet. Far og alle mannfolkene
greide med båten, så den var i orden for l\1irketuren, nymalt
og tjærebredd. På mol' hvilte alle de indre anliggender. Alt måtte planlegges
lang tid i forveien. Bare den ting at alle vi 8 barn skuHe ha
skikkelig søndagstøy, for alle ville gjerne være med til kirken. Sengetøy
skaffet også bryderi, hvor primitivt det enn måtte være, sekketrekk
til halm til underbredsel og ryer og feller til overbredsel. Vi var bestandig
mange til kirken, på de større båter 20-30 stykker. Kirkestua
på Skjervøy ble stappfull, i kammerset med faste køyer over hverandre,
og loftet med køyer under skråtaket, og dessuten ble det redd
opp flatsenger på gulvet.
Og så utrustningen av mat til turen. Man møtte jo venner og gamle
kjenninger ved 'kirken, man så inn til hverandre og traktering skulle
det være. En storbaking måtte til føl' en slik kirketur, grovbrød og
finbrød, flatbrød og lefser, vafler og kaker. Og så val' det smørdall og
fløtespann, gomme og hvitost. En kalv ble gjerne slahet forut, for vi
hadde bestandig kjøttsådd søndag middag. Å flytte hele husholdningen
til kirkestedet, om bare for noen få dager, var ingen småting. Sørgelig
om noe av det mest nødvendige ble glemt, selv om det bare val' potetsekken
som sto igjen ved bryggetrappen hjemme. Bestandig ble det
tatt med blomster fra haven, grønt løv og ener fra skogen til å pynte
opp med i den ellers så spartanske kirkestuen.
Spenningen val' stor foran en slik kitketur - hvordan laget alt seg,
blir jeg med? Så mangt kunne inntreffe i siste liten og som satte en
stopper for enkelte, ,især var det vanskelig for dem som hadde med
fjøs og husdyr å gjøre. Og spenningen holdt seg på hele turen. Alle
hadde vi vært med på å bære ned i båten, om hverandre, sengetøy
og mat, kjørler og kaffekjel. Hvem kunne huske hva som var kommet
med, man spurte hverandre på turen og rotet i haugen av saker som
val' stuvet rundt masten og bak i båten. Ja, farmen bie stor på en slik
kirkereis, attpå alt det nødvendige kunne det hende at en kurvstol ble
plassert på toppen av bagasjeberget, litt komfort måtte jo også til.
Før alle hadde kommet seg tilto i båten og funnet seg en høvelig
plass, var det også spenning. De minste barn måtte inn i det lave
117

det var lett å dyrke videre. I nokså mange tilfelle fikk en nykommen
kven, eller finlender, en slik reinshage i foræring aven same, og den
ble da i offentlige dokumenter kalt «en finnerydningsplass» .
Det var kongen som eide alle beitemarker og fjellstrekninger hvor
nomadene holdt til, og en lang rekke nybygde gårder ble til på denne
måte, både i Finnmark og Troms, og ellers så langt syd som nomadene
hadde ferdes . Det kan derfor sies at en stor del av gårdene opprinnelig
var dyrket av samene som reinshager og finnerydninger. Fra denne tid
og for dette forhold oppsto egentlig beskyldningene om at samene ble
diskriminert, det vil si at de ble urettferdig behandlet.
Det var ikke bare jordbruket som var i vekst og fremgang i dette
århundre, også fiskeriene viste større fangstmengde og omsetningstall
enn noen gang tidligere. Oppgaver og tabeller i tørre tall viser det,
men gir likevel ikke et så håndgripelig bevis på fiskerienes betydning
som f.eks. den utredning amtmannen i Romsdal gir i et brev til geheimråd
Thott i 1756:
«Fiskeriene er verdifullere enn bergverksdriften», skriver han. «Fiskeriene
er de omliggende kjøpsteders liv og oppkomst i henseende til
handel og vandel. Fra pålitelig hold berettes at på Sønmøre alene skal
nestavvigte år (1764) være fisket for 1 1 / 2 tønde gull og derover, som
blant annet kan sluttes derav at 3 handelsmenn i Molde og i Kristiansund
i samme tid har oppkjøpt for mer enn 500 000 riksdaler i fisk,
tran og rogn, og disse tror man dog ikke kjøpte mer enn en fjerdedel
av de fiskevarer som der ble fisket og solgt.»
Her i Troms og Finnmark hadde det vært både meget dårlige og
meget gode år på sjøen, men de gode år hadde gitt fisk i overmål.
Jegtene som gikk til Bergen var mange og var fullastet år etter år.
Og fiskerne fikk nok også en økning i sine inntekter så de bedret
sine kår. Dermed kunne de også fornye og utbedre både båt og redskap.
Det har i alle tider vært fiskernes vis å satse når fiskeriene slo til -
var det ikke slik, så hadde de ikke vært fiskere .
For alle som drev oppkjøp av fisk var det glimrende tider og eksporten
til kjøperland var meget stor. Særlig var årene 1797-1807
preget av så gode handelskonjunkturer som aldri før i landets historie.
Det ble sagt at «hver båre skyllet en daler inn på Norges kyst.» Og
126
Jacob AaU skrev at «ennu ser våre landsmenn; som hadde gjennemgått
flere stadier i Norges virksomhetsperiode, tilbake til dette tidspunkt,
som ellers til Christian VII's dager, som den lykkeligste periode vår
hande1shistorie har at opvise».
Det lar seg neppe gjøre å finne eksakte bevis for at denne rikdom
rakk ut til folket og skapte en velstandsøkning for den menige mann.
Historiens kon'klusjon var at Bergens kjøpmenn og deres håndgagne
menn, utliggerborgerne, eller etablerte faste kjøpmenn, utnyttet fiskeribefolkningen.
«Ikke så straks», heter det et sted, «ti det var en sterk ,
oppgangstid.»
Derimot finnes det mange bevis på at statskassen økte sine inntekter
• kolossalt i denne tiden. Foretaksomme og dyktige menn hjalp kongen
og hans råd med å anvende pengene på beste og tjenligste måte.
Massevis av daler burde føres tHbake til fiskerienes oppkomst, for å
øke innkomstene derfra ytterligere. Man var neppe klar over at velstanden
skyldtes en sterk higskonjunktur, ihvertfall ikke til å begynne
med. Mange gode forslag ble tatt opp og gjennomført - for mange
av de som satt i kongens råd kunne minnes hva amtmannen i Romsdal
skrev i 1756 til geheimråd T'!"ott: «Fiskeriene er verdifullere enn
bj ergver ksdriften».
Tidligere var en del av fiskeri tiendens inntekter ført tHbake til Nord­
Norge, til opprettelse og drift av misjonskassen for Nordlandene. Ganske
store beløp ble brukt til kirker og til misjonærer og lærere for
samene av misjonskassen. Nå var det kommet en ny anledning til å
yte rettferdighet overfor den nordlige landsdel ved å la en del av
fiskerienes avkastning komme befolkningen her til gode. Det skjedde
ved reskript av 12. februar 1790 som bestemte opprettelse av Det
nordlandske medisinalfond, som skulle yte støtte til fiskere i sykdomstilfelle
i fiskeværene, til legehjelp og medisin og sykehusopphold. Så
fremtidsrettet var denne ordningen, at den kom til å 'legge grunnlaget
for opprettelsen av Skjervøy sykehus og flere andre sykehus ,i landsdelen.
Fondet skulle ved legehjelp i de store fiskerier i Nordland og
Troms godtgjøre legens reise i s,in helhet. To medisinere, en for Helgeland
og Salten fogderier, og en for Vesterålen med Lofoten fogderi, og
Senjen og Tromsøen fogderi ble ansatt og de skulle lønnes ved en sær-
127

mann. Han var sønn av Engebret Johnsen Alm og kone Elisabeth
Mokkelbost fra Kristiansand. Han ble boende på Meiland.
Videre kan nevnes et innflyttet ektepar i 1840, nemlig Carl Johan
Carsen Rasch og kone Barbro Cathrine Norbech, begge var født i Sverige.
Det kan ellers vises til opplysninger om flere innflyttere, som
kirkebøkene oppgir ble boende på Skjervøy, slik de er nevnt i omtalen
av bosettingen der.
Da professor Friis reiste i Finnmark kom han neppe til å tenke på
den sterke innvandring fra mange land og forskjellige kanter av vårt
eget land. SHk skrev han om folket her:
«Det har forekommet meg at man finder den smukkeste, raskeste og
livligste befolkning der hvor en omtrentlig Hke blanding av alle tre
nasjoner er oppstått, f. eks. i Skjervøy, Lyngen og Alten. En blandet
rase av nordmenn, Einlendere og lapper vil derfor måske være den som
best utstår klimaets strenghet og hvormed landet er best tjent.»
Grensene landene i mellom synes ikke å ha vært til noen vanskelighet
for innflytterne. Det eneste område som lå isolert og uten mulighet
for norsk bosetting i begynnelsen av 1800, var en del av det
gamle fellesdistriktet med Russland, hvor riksgrensen ikke var blitt
endelig avgjort. Grensen mot russisk lappland ble nemlig først fastsatt
ved konventionen -i 1826, undertegnet i Petersburg på RussIands
vegne av kansler, grev Nesselrode, og på Sveriges og Norges vegne av
minister, baron Palmerstiarna, og senere ratifisert av begge riker. Det
omhandlede distrikt strakte seg fra den østligste bredd av Bugøyfjord,
av russerne kalt Veres, til midten av Fiskerøya. Det ble utskiftet slik
at Norge beholdt kyststrekningen inntil Jakobselv og Russland den
østenfor liggende 'kyststrekning. Fra den tiden stammer navnet Grense
Jakobselv. Der var det ingen fastboende før i 1851. Den 5. april det
året reiste tre familier fra Støren i Sør-Trøndelag dit, nemlig Anders
Olsen Brekkan og hans fettere Anders og Rasmus Rasmussen Dahl.
Brekkan hadde vært kommandersersjant på Vardøhus i de store fiskeårene
1847-49 og hadde sett den velstand som havets rikdom føtte
med seg. Dessuten hadde han 'kjennskap til traktene i Jakobselv. Det
var nemlig slik at en stor del av brenselen som behøvdes ved festningen
ble hentet fra Jakobselv og Brekkan hadde vært nærmest som en
132
formann vedfraktingene derfra. Brekkan var f. 1810 i Soknedal og
døde i Trondhjem 1886.
Anders Nilsen Uldstrømmen, som var f. 1814 i Stange på Hedmark,
hadde av sin sambygding Nils Alm i Skjervøy fått gode opplysninger
om mulighetene her nord. Han flyttet nordover og bodde først en tid
i Klostervatn før han flyttet til Jakobselv, hvor han bodde til sin død
i året 1858. Hans bror Nils bodde først i Målselvdal, han var f. 1820
og døde i Jakobselv i 1899, han hadde i 1868 fått skjøte på Bjørnhaugskaret.
Bård Dahl fikk regjeringsskjøte på jordplassen Munkelv
7. november 1853. Disse karene var pionerer i Jakobselvtraktene.
Utvandringen til Amerika grep ikke særlig om seg her. Av Nordreisa
bygdebok fremgår det at derfra reiste det i tiden 1870 til 1920 ca .
300 mennesker til Amerika. Eldre folk i Nordreisa kan fortelle at det
var gårder som ble lagt øde der på grunn av Amerikafeberen. Derimot
viser det seg å være et fåtall som reiste fra Skjervøy til Amerika i denne
tiden. Å komme fram til hva årsaken til dette kunne være, er vel ikke
helt enkelt, men helst var det vel slik at næringsgrunnlaget var bedre
for folk som bodde ute ved kysten.
Femårsberetningen fra amtmannen i Nordland, Troms og Finnmark
amt for tiden 1866-1870 ga et optimistisk bilde aven storstilt oppgangstid
i Nord-Norge fra 1850, og som utviklet seg videre med rask
vekst i næringslivet. Det tok selvsagt tid før de gode tider slo ut i
de offentlige statistikker og oppgaver - som vesentlig bygget på de
årlige innberetninger fra fogdene. Disse oppblomstringens år ga de sterkeste
utslag i 'kystdistriktene og kom dermed også til å påvirke byenes
handels- og næringsliv. Det var et samspill av mange faktorer som
skapte vekst og fremgang i samfunnslivet, men initiativet på de fleste
områder skrev seg ·fra landets ledende menn, i den utstrekning de kunne
gå til handling innen unionen med Sverige. Myndighetene viste således
stor interesse for et nytt giv i jordbruket, støttet av omreisende
lands agronomer og etter hvert opprettelse av jordbruksskolene. Statsråd
Motzfeldt fikk i 1852 i oppdrag av Indredepartementet å avskaffe
de gjennom århundreder rådende forhold i fiskeværene. Fiskerne som
etter hvert fikk høre om det som foresto, kunne når de ble tilfeldig
behandlet av væreier eller oppkjøper, gi til kjenne at den gamle tids
133

tilstander nå skulle avskaffes. Dette var som et ekko av Motzfeldts
slagord i den saken 'han ville og skulle løse, nemlig «Fritt hav med
fritt fiske, og Iov og rett overvåket av offentlig fiskerioppsyn.» Dette
skapte en voldsom optimisme blant våre fiskere, det skapte oppdrift
og tro på bedre kår for fiskerfamiliene. Lykkelige sammentreff var
også med på å skape lysninger i tiden, således kan nevnes at uår ene
på jordbrukets område i 1864-67, ble mer enn oppveid av overmåte
rikt sildefiske, og i flere år slo ah slags fiskeri skikkelig til Dette
igjen skapte ringvirkninger utover og innad i samfunns- og næringsliv.
Blant annet sto kystens folk - nesten uventet - ferdig med bykjøpmennes
avhengighet. Bergenskreditten hadde ikke lenger noen betydning
og de siste rester av den gamle avhengighet «har sin kredit av
Bergen», forsvant for godt. Dette skjedde i løpet av 1860-årene og de
nordlandske kjøpmenn og jekteiere svinget seg opp økonomisk og det
taltes om de blomstrende handelssteder.
Ved opphevelse av den priviligerte handel, innføring av handels- og
etableringsfrihet, fikk skapende evne og byggende krefter mulighet for
å utfolde seg.
Den foran nevnte nye fiskerilov, som var statsråd Motzfeldts verk,
kom i 1857 og han var selv oppsynssjef ved Lofotfisket de to første
årene. Fra 1859 ble en oppsynssjef og lokale betjenter oppnevnt av det
offentlige.
Fra Stortingets side ble det også arbeidet iherdig for landets kommunikasjoner
og det sto ivrige og pågangsmodige menn klar til å ta
fatt også i Nord-Norge. Det 'kan være tilstrekkelig å vise til opprettelsen
av Vesterålske Dampskibsselskab og til den betydning Hurtigruten
fikk for kyst-Norge. Eller å minnes den historiske begivenhet da hurtigruteskipet
«Vesteraalen» den 8. juli 1896 gikk fra Hammerfest på den
første ukentlige tur i Ishavsruten til Advent Bay på Spitsbergen. På
broen stod kaptein Fredrik Hegge fra Skjervøy.
Ekspansjonen i jordbruket ble så vidt nevnt foran. Interessen for
gård og jord var særdeles sterkt utbredt her i midten av 18'00, og
det store grunnlagsarbeidet som ble foretatt i marken som resulterte
i en «Beskrivelse over jordbrugene i Skjervø herred og forslag til
skyldlægning i henhold til lov om revision av matrikulen av 6. juni
1863», og likelydende utarbeidelser for Kvenangen og Nordreisa, var
134
i høg grad medvirkende til jordbrukets fremgang, og som for Skjervøys
vedkommende snart førte til at fiskeri og jordbruk ble bragt i
balanse som næringsgrunnlag.
I en skjematisk oppstilling er ført hvert gårdsbruks omtrentlige
størrelse av åker og dyrket eng, natureng og av jord skikket til oppdyrking,
d.v.s. jordbrukets fremtidige ressurser i bygden. Videre oppgir
de forskjellige tabeller hvor mye høy som årlig års ble høstet på
utslått. verdien av skog og brensel, tjærebrenning, havnegang og taretilgang,
og videre høsting av poteter og korn. Etter tidens forhold var
det en stor utnyttingsgrad av eiendommene i Skjervøy, og ,i de to
andre herreder i prestegjeldet, der veldige områder lå unyttet først
på 1800-tallet, kom de nå raskt etter på jordbrukets område.
De som utarbeidet den store prøvematrikelen i 1723 betegnet de
fleste gårder i Skjervøy som tungdrevne. Dette syn kom ikke fram
overhodet i beskrivelsen i 1860-årene. Om jordbruket var tungvint og
slitsomt, og i forhold til utbyttet var svært så tidkrevende, kunne
brukeren ikke hefte seg så mye ved. Forholdene var engang slik i
fiskeridistriktene som oftest, og de måtte utnytte de muligheter som
bød seg til livets opphold.
Dette arbeidet i marken tok mange år. Da det var ferdig til try'kking
ble det undertegnet «Havnnes 21. oktober 1866, Berg, formann.»
En påtegning i 1867 ble undertegnet av F. M. Hegge. Dyrket åker
og eng utgjorde 3723 mål i Skjervøy herred i 1866, og i forhold til
dette hadde man gode jordbruksressurser, nemlig 2064 mål ,jord skik
ket til nydyrking, Dyrkingsjordens fordeling mellom gårdene er oppgitt
i tillegg bak i boken.
Det skal heller ikke glemmes at i dette århundre ble de fleste leilendinger
og bygselmenn sittende som selveiere på sine gårder. Det
skapte en sterk moralsk opprustning av stor verdi for kommende
slekter, og de erfarte sannheten i det gamle ordtaket at «eige bu er
best.»
For å belyse de økonomiske og sosiale forhold i prestegjeldene ble
det i 1860 foretatt hustelling og satt opp følgende tabell:
Skjervøy .. ... . ....... . . . 225 tømmerhus -
Lyngen ... ... ....... . . .. . 264 »
5 gammer
13 »
135

Indre Alta ... .. .. ... . ... 38 tømmerhus - 6 gammer
Kautokeino ........... .. . 18 » 6 »
Hammerfest . ............. 9 » 129 »
Lebesby o •••••• ••••• • ••• 2 » 50 »
Måsøy o • • • •• • •••••••• • • • 1 » 97 »
Det ville neppe være riktig å trekke bestemte slutninger av disse
tallene uten nærmere kommentarer. Det kunne således være av betyd­
Iling å vite forholdet mellom norsk og samisk bosetting, og om på de
stedene som oppgis med størst antall gammer, var bosettingen vesentlig
flyttsamer. Men ser man bort fra disse betenkninger, kan det neppe
råde tvil om at de sosiale forhold var best der befolkningen bodde i
tømmerhus, samtidig som det vel også avspeilet de økonomiske forhold
i bygden. Men det ville ikke være ri'ktig ut fra dette å gi et alt
for lyst b'i'lde av folkets liv og lagnad. Det var også i denne tiden
mange fattige familier her og få ble rike, men de fleste klarte seg bra.
De som var foresatte i kommunen og skulle ta vare på fattigkassens
midler, kunne nok ha vanskeligheter å stri med så mang en gang. En
beretning, hentet fra det levende liv, kan illustrere dette:
Daniel Lie var ved århundreskiftet lærer i Rotsundelv eller Langli
som skoIestedet da het. En av hans naboer het Johan og var en svært
fattig mann. En dag da Johan skulle på sjøen for å trekke line, ville
en av Daniel Lies sønner, Andreas het han og var i 12-årsalderen,
være med ham og han hadde fått lov til det av sin mor. Mens de var
på sjøen fikk de uvær over seg og måtte søke til lands på Uløy. De
fikk trukket båten opp og kvelvet den, så de fant ly for været. Ut
på dagen ble gutten 'sulten og han filek to tørre brødskiver som Johan
hadde innenfor trøya, selv behøvde han ikke noe, for han var herdet
både mot sult og kulde. Imidlertid hadde moren satt igang en «redningsaksjon»,
hun hadde fått fire friske karer til å ro ut for å lete
etter de to. Da Andreas hadde spist brødskivene, kviknet han til, og
da uværet spaknet ut på kvelden, kunne de ta på hjemtur og de kom
velberget fram.
Andreas sa til sin mor at det var Johans tørre brødskiver som hadde
berget livet hans. Moren sa da til ham, at hvis han som voksen mann
136
Lærer Daniel Lie
noen gang fikk noe å gjøre med det kommunale styre og stell, så
måtte han hus'ke på de fattige.
Så gikk det slik til at Andreas Lie mange år senere ble bygdens
fattigt'ilsynsmann - og naboen Johan var fremdeles Hke fattig. En
dag kom han til Andreas for å få seddel på mat og Andreas spurte hva
han trengte. Ja, Gud bere, svarte Johan, det var mye han trengte, men
det var vel ikke så mye han kunne vente å få av fattigkassen. Han
nevnte da ting for ting og Andreas skrev - det ble en lang liste, så
da Johan gikk sto det på seddelen hans både kaffe, hvetemel, risengryn,
noe tøy til ny bukse til ham selv og til skjørt til kona. Dagen
etter reiste Johan til en av bygdens handelsmenn for å få varene, men
handelsmannen syntes det var uhørt at en mann kunne få så mye på
kommunens regning og ville ikke levere noe til Johan. Han dro derfor
til en annen handelsmann, som også forundret seg, men lot ham få
varene likevel, skjønt han tvilte på at denne regningen ville bli betalt
- men det ble den. Det som imidlertid skjedde, var at Andreas Lie
kort tid etter ble fratatt vervet som tilsynsmann for fattigvesenet. For
tidene var pinaktige, både for kommunen og for folk flest, slutter
denne beretningen.
Ofte forekom det at en fattiglems etterlatenskap ble solgt som ' ap-
137

ledes Finnmarksfisket, hvor statistikken viser 1892 og 1896 som toppår.
Den betydeligste begivenhet på det kirkelige og religiøse område
knytter seg til den læstadianske vekkelse, som i 1848 kom til Finnmark
og bredte seg sørover. De første spor etter bevegelsens vitner
her på traktene skriver seg fra Lyngsbotn, formodentlig fra 1852. Det
sies at de sang salmer og vitnet om frelsens kraft, der hvor de gikk
og sto, for det var ikke husrom å få hverken hos finn eller nordmann.
De historiske påvirkninger har bare delvis preget kirke- og menighetsliv
gjennom tidene. Derfor el' kirkens historie stort sett ens og
den samme i hele vårt land. Men fordyper man seg .j de forskjellige
landsdelers historie oppdager man at folkelivets og lynnets egenart
har satt sitt preg også på kristenlivet. Det er noe annerledes likevel
fra hndsdel til landsdel. I slektenes omgang og samhørighet, de mange
vennskapsforhold og i nabosamlivet, eller i nabosamslitetsom vestlendingene
sa, kan man erfare et kristenliv på det jevne, og det er til
forlatelig og preget av trygghet. Inn i dette samfunnsbilde fletter seg så
gjennom et pal' hundreår, arbeidet blant samene, både på skolesektoren
som på det kirketige plan, og satte sitt særpreg på kirkens virksomhet
og på menighetslivet i helg og hverdag.
På samme måte har læstadianernes kristendom, med en overmåte
sterk åndelig kraft, slått igjennom i folkelivet i alle strøk av Nordkalotten.
Det var presten og botanikeren Lars Levi Læstadius i Pajala
i Sverige som sto fram som en åndelig vekker, og den vekkelse han
skapte ble senere kalt den læstadianske bevegelse. Han var en mekt'ig
Ordets forkynner, samtidig som han refset de rasjonalistiske prestene
skånselsløst for sløvhet i deres gjerning. Om kirken mente han at
den manglet 'ånd og liv og oppfylte ikke sin gjerning som den skulle.
Men i likhet med Martin Luther brøt han ikke med kirken, men ville
vekke den til nytt Hv og gi den åndelig kraft. Martin Luther hadde
ikke til hensikt å bryte med kirken, men ville være en kirkens reformator
- det var behov for en ny giv og fornyelse i liv og lære i den
kristne verden. Det var hans temperamentsfulle og pågående medarbeider
Andreas Karlstad som avstedkom bruddet med moderkirken
eller den katolske kirke. Som det sies om læstadianerne at de er både
Bibeltro og Luthertro, likeså visst er det kjent og erkjent at de er
sterkt knyttet til kirken og trofaste menighetslemmer.
140
Ganske visst har Læstadius blitt misforstått både til visse tider og
av bestemte personer, særlig da de som mislikte hans forkynnelse og
vekkelse. Han refset ikke alle prester uansett, men de som var blinde
veiledere og sovende vektere på murene, som han også selv uttrykte
seg. Det vH være rett og sant om man s'ier om Lars Levi Læstadius at
han var «En røst i ørkenen» og ikke kalle ham en tempelnedbryter.
Gjennom de mer enn hundre år som læstadianerbeveO'elsen har virket
b ,
er det blitt skrevet en hel del om den 00' ikke alt er riktig 00' heller
b b
ikke alt er sant. Læstadianerne er kjent som kunnskapsrike og et lesende
folk De som har lest alt eller det meste av denne litteratur sier fike
ut at de har fått mange underlige inntrykk ved forskjellige forfatteres
fremstilling av bevegelsens historie, til og med forekommer det en stor
del motstridende fremstillinger i forskjellige publikasjoner, og det forekommer
også en spottende undertone iblant. For disse siste forfattere
finnes det ingen unnskyldning, enten det el' skrevet med eller uten
bedre vitende - de avslører bare seg selv. Men om de andre med mel'
moderate «feilskjær» kan det best iUustreres ved en som studerer
fasaden og baksiden aven bygning, men har ingen anelse om 'interiørets
beskaffenhet. Derfor blir det en stor del forvirrende fremstillinger,
som ingen rot har i det som er fakta.
. Uten å gå nærmere inn på denne litteratur kan det være på sin
plass hel' å henvise til to bøker som læstadianerne trygt vil anbefale,
nemlig Dagmar Sivertsens bok og doktoravhandling: «Læstadianismen
i Norge», og Per Boremanns bok: «Læstadianismen, Fennoskandinaviens
mærkeligste bevegelse». Dagmar Sivertsens bok omhandler på
sidene 226-237 og 248 områdene Skjervøy, Kvenangen, Nordreisa
og Lyngen, som i sin tid var ett distrikt i kirkelig regi, inntil Lyngen
tidlig ble fraskilt og i de senere ål' har Kvenangen blitt utskilt. Per
BOl'manns bok streifer inn på forholdene i Nord-Troms og det el'
kjent at han skaffet seg pålitelige meddelelser og opplysninger fra
distriktet under skrivingen.
I Dagmar Siverts ens doktoravhandling nevnes Nils Mikkelseri, Burfjord,
og Karl Lunde, Nordreisa, som hovedledere i læstadianersamfunnet.
Etter at boken ble skrevet el' førstnevnte død og den nå 83 år
gamle Karl Lunde el' svekket av alderdom og sykdom. En tredje dyktig
predikant, Kristian Knutsen, døde for omlag f.em ål' siden. Ellers
141

kan det fortelles om flere predikanter som nå er døde og som minnes
i ærbødighet og takknemmelighet i forsamlingen, blant disse Nils
Larsen i Lauksund og Isak Nilsen fra samme sted, sistnevnte er omtalt
av hans sønn kaptein Peder Nilsen i hans bok «Ravnefjell». Videre
minnes menn som Erik Johnsen i Lyngen og Nils Mælen, Storfjord.
Mange av predikantene var godt utrustet i bibelsk forstand, og om
noen av dem kan det s'ies at de kunne Bibelen utenat, samt især Luthers
skrifter og selvsagt Den norske kirkes bekjennelse. En av dem,
Isak Nilsen, var som autodidakt i besiddelse av stor historisk kunnskap,
det gjaldt verdenshistorien og især kirkens historie.
Skal man omtale den læstadianske bevegelses historie, blir det ikke
mulig å følge kommune- eller sognegrenser, fordi bevegelsen ikke har
slike grenser som sogneinndelingen i kirkelig regi. Men det er ikke
noe til hinder for at det her tales om et bestemt område som Skjervøy,
Nordreisa og Kvenangen. Innenfor dette området eier bevegelsen fire
større bedehus, hvorav et også anvendes til kirkelig bruk. Bedehuset
på Skjervøy rommer ca. 400 mennesker og ved sammenkomster ved
visse anledninger kan det være fullt til siste plass. Det avholdes store
stevner i sommerhalvåret og deltagelsen i disse er meget stor. Det
største av disse stevnene er vel det som holdes i Lyngen. Av nåværende
predikanter i dette område kan nevnes Olaf Seljelund, Nils Martin
Nilsen, Johan J. Johannesen og Erling Saltnes, samt mange stedegne
samlingsholdere som virker i hver sin samlingskrets. Dette her
nevnte område kan man med bevislige grunner betegne å være læstadiansk
farget, da de andre "kristelige organisasjoner er i avgjort mindretall.
Slik har det vært siden forrige århundrede.
Overledelsen innen bevegelsen er nå overlatt til et råd som behandler
forsamlingens felles anliggender. I de sis te år har 18 mann vært i
virksomhet og blant disse noen yngre folle Disse reiser ofte gjennom
Skjervøy på sine predikereiser. Bevegelsen har utgitt et lite blad,
«Under Vandringen», i 26 år, derav var Skjervøy utgiverstedet i 20 år,
men er i år (1974) flyttet til Alteidet.
Opplysningsbevegelsen, eller opplysningstiden som den helst ble
kalt, skyndet på utviklingen i opplæring ved skoleloven av 1827. Allerede
29. oktober 1825 ble den første landbruksskole åpnet, og Norges
Universitet var åpnet 5 juli 1813. Vedtak om høyere landbruksunder-
142
visning ble gjort 28. jul'i 1854. Så kom Landsskoleloven i 1860 og den
første folkehøgskole i 1864. Endelig noteres i dette århundre Folkeskoleloven
av 1889. Prestene i de aller fleste bygder var foregangsmenn
·i det daglige praktiske kulturarbeid, eller i det verdslige liv
som det gjerne ble sagt - og det var nok til å gi dem betegnelsen
rasjonalistiske prester. Samtidig var presten skolestyrets og tilsynets
formann langt fram i vårt eget århundre. De var gjerne innsiktsfulle
menn og mange var også dyktige gårdbrukere, selvsagt med drivere
eller forpaktere mange steder. Var pres tegården li ten så leide de aj' erne
o d b
en gar annet sted i bygden. De innførte trær og busker og blomster
fra andre land. En har sagt at «de prydet jorden under eviahetens
himmel». Fra eldre tid kjenner vi til prester som drev med jektbruk,
de drev handel, var eiere av sagbruk og mølle. I opplysn:ingstiden gikk
de i spissen for å forbedre bygdefolkets kår ved anskaffelse av bedre
redskaper og det som ble kalt «nyttige indretninger». De var med på
å stifte sogneselskap og kvinneforeninger i misjonens tjeneste, de gikk
inn for opprettelse av bygdemagasin, bibliotek og sparebanker. Ellers
kan det vises til en navngitt mann, bis'kop Bech, som var en fremstående
mann ved stiftelsen av Norges Vel.
I slutten av århundret var legmannsforkynnelsen av mer nyevanae­
Iisk preg og var påvirket av bl. a. den svenske predikant C. O. Ro:enius,
og med den også en forgrenet foreningsvirksomhet, også med
frimenigheter utenfor statskirken.
Kilder: Tromsø amtmanns arkiv 1800. Kirkebøker for Skjervøy. Grenseoppgangen
Norge-Russland 1826. ]. A: Friis: En sommer i Finnmark. Beskrivelse
over jordbrugene ·i Skjervø herred - 1866. Folketellingen for Skjervøy sogn 1875.
Troms fylkesmanns femårsberetninger, samt de samme kilder for Finnmark og
Nordland.
143

i distriktet tyder på det. I 1816 ble han gift med lensmannsdatteren i
Rotsundelv og Hyttet dit. Han omkom på sjøen i 1839 sammen med
en brorsønn av Martha. Tradisjonen beretter at hun holdt på å røre ut
kalvedrikk da hun fikk beskjed om at mannen hennes var omkommet.
Nabokona kom bort til henne og sa: «Vør Ikke, Martha, å gje kalven
drikke, han Eilert er kommen vekk på sjøen». Selv om hun var datter
av lensmannen og satt på egen jord, ser det ut til at hun fikk det
trangt og vanskelig som enke. Hun giftet seg ikke igjen og døde som
fattiglem det året som før er sagt. Men slekten levde videre, de etterlot
seg fire barn: Torben f. 1817, Martine f. 1819, Else Marie og
Hans. Martine var bes temor til Karl Johannesen (Gamst).
Elise Marie var f. 1832 i Rotsundelvog var bare syv år da hennes
far omkom. Hun vokste visstnok opp hos Mor Lyng på Havnnes.
Eilerts foreldre var Faste Larsen og Ane Olsdatter, og hennes foreldre
var Ole Nielsen (1783-1818) og Kirsten Johnsdatter (1779-
1863) . Ole Nielsen var kommet sørfra, sannsynligvis fra Rørostraktene
i 1760-årene og slo seg ned i Reisdalen. Kirkebø'kene viser at han
har bodd på Hysingjord en tid og i Røielen. I hungersårene omkring
1810 måtte han søke sjøen og fiskeriene for å opprettholde 'livet, derfor
bygslet han Søre Rotsund engang mellom 1811 og 1813 . Der døde
han, bare 35 år gammel. Kirsten ble året etter gift igjen, denne gang
med en vel 20 år yngre mann som het Cornelius Peersen, han var
visstnok fra Taskeby. Han døde i 1842 uten arvinger og Kirsten overlevde
ham med 21 år og ble 84 år gammel.
Johanna Kristine Olsdatter ble født 1806 på Røielen hvor foreldrene
da bodde. Senere kom familien til Sør Røtsund som nevnt foran, og
Johanna ble boende der hele sin tid. Hun ble gift med Johannes Olsen,
f. 1797. Tradisjonen forteller at da hun skulle gifte seg, reiste hun til
Vardøhus festning hvor Johannes tjenestgjorde, og da kommandanten
hadde viet dem, rodde de tilbake til Rotsund. Johannes skulle etter
tradisjonen være fra Kvenangen. I 1875 bodde Johanna sammen med
sin datter på Søre Rotsund, og de hadde en buskap på 3 kyr og 11
sauer. Kirkebøkene viser at «Gammel-Johanna», som hun da til daglig
ble kalt, hadde vært flittig benyttet som jordmor. Selv hadde hun 8
barn. Det kan her nevnes at hennes søstre Ingeborg og Gjertrud var
gift med brødrene Kristian og Mikkel Konst på Taskeby.
150
Johannes og Johannas sønn Johannes Johannesen var f. 1837 i Rotsund,
d. 1918. Han ble gift med Elise Marie Eilertsdatter ocr de ble
b
husmannsfol'k under Thomas Gamst, husene sto omtrent der hvor
Kristian Bakke nå bor. De hadde i 1875 en buskap på' ei ku og 6
sauer. Johannes drev i flere år Lofotfiske som høvedsmann på leiet
båt. En vinter 'kullseilte han på Vestfjorden og en brorsønn, som het
Kornelius omkom, de andre på båten berget seg. Som gammel mann ble
han utsatt for en ulykke og han ble helseløs. Han døde på Skjervøy
sykehus og begravet på kirkestedet. Den nevnte brorsønn, Kornelius
Johannesen, Rotsund, antas å være den i Konstslekten nevnte Kornelius
som ble gift med Kornelie Kristine Konst.
Elise og Johannes fikk to barn: Lovise f. 1869 og Kristian Fredrik
f, 1873. Dermed er slektsrekken ført fram til de personer i denne
gren som er nevnt i innledningen, nemlig Kristian Fredrik Dortin
Bakke og kone Ane Marta Henriksdatter, f. 1873 på Nikkeby. Hennes
foreldre var husmann og fisker Henrik Hansen, f. 1837, og kone Ingeborg
Marie, f. 1845. Henrik døde tidlig og Ingeborg giftet seg igjen
og flyttet til Grunnfjord (Arnøyhamn). Kristian Fredrik Johannesen
døde i 1944 og Ane Marta døde 1966 i Rotsund.
Gamstslekten spredte seg til flere gårder i bygden og en familie
bosatte seg på Alteidet. Kirkebøkene gir opplysninger om dem gjennom
tidene. To navn som første gang forekommer i 1758 var Hans Henrik
Gamst og Hans Torbensen Gamst, begge sto faddere til nære slektningers
barn.
Hans Henrik Gamst var f. 1731 og ble i 1762 gift med Margrete
Elisabeth Dahl. De bodde på Hammervik, hvorfra hun også ble begravet
i 1795, og hun ble 77 år gammel. Hans Henrik Gamst døde
på Havnnes 1811.
Hans Torbensen Gamst er vanskelig å finne igjen, det er mulig at
han var døpt Hans Emahus og anto'k dette slektsnavnet. Hvis det er
riktig, var han gift med Maren Heggelund og de bodde først på Langstrand.
I den tiden ble deres sønn Michel døpt, f. 1771. Men like
etter hadde de flyttet til Valan, for det oppgis at deres datter Oline
ble født der i 1772. De flyttet igjen og kom da tilOlaberget, for da
Oline sto fadder i 1791 oppgis det at hun var fra Olaberget. Hun ble
151

i 1802 gift med Morten Gamst, Alten. Michel Emahus ble gHt med
Birgitha Gamst og to sønner er kjent: Hans Martinus f. 1808 og
Jørgen Christian f. 1810.
Peder Gamst av Berg, som det heter i kirkebøkene, bodde vel på
en gård med det navnet. Han ble gift med Mariane Henriksdatter
SteniChen fra Bergen i 1771. Han var blitt kjent med henne 7 år
tidligere da hennes søster Sara ble gift med Michel Schjelderup. Samme
år som de giftet seg ble deres første datter født og døpt Inger Margrethe.
Den andre datteren ble døpt Gjertrud Dahl, f. 1773, og den
tredje fikk navnet Didericha Elisabeth, f. 1775. I denne tiden hadde
de flyttet til Valen. Mat'iane ble som enke gift med Johan Petter
Gamst, bryllupet sto i 1786, og de ble boende på Valan. Han ble
gravlagt på Skorpen 1814 og var da 54 år.
En annen Johan Petter Gamst bodde på Alteidet og ble i 1770
gift med Trine Heggelund. Deres barn var: Margrethe f. 1771 og
hun ble gift med handelsmann Johan Røde, Alteidet. Hilleborg Margrethe
f. 1772, hun var i Maursund da hun ble konfirmert i 1790, ble
gift med handelsmann Niels Røde, Alteidet. Deres tredje barn ble
døpt Morten Heggelund, f. 1774 og ble gift med Olina Emahus, Jørgen
f. 1776, Margrethe f. 1778, Birgitta f. 1780, Jørgen Gamst f.
1782, Jens Christian Stabrun f. 1784. Jørgen Gamst ble gift med
Inger Margrethe Røde, Alteidet, og deres sønn Johan Petter var f.
1812. Det ble holdt likpreken over Johan Petter Gamst av Alten i
Skjervøy kirke i 1802. Han ble 64 år.
Her skal heller ikke Cathrina, eller Trine som hun helst ble kalt,
datter til TOl-ben Gamst, Djupvik, bli glemt. Hun ble i 1768 gift med
skogfoged i Alten, Olaus Holmgreen, av svensk opprinnelse. Deres
første sønn ble døpt Natanael, f. 1769. Senere kom de til Vorterøy en
tid der ble deres annen sønn født i 1771 og presten skrev i ministerlaIboken
at han ble døpt «Job af Vorterø». Det hørtes nesten ut
som navnet på en hertug. Den tredje sønn, Lorentz Holmgreen, f.
1776, ble nordmannslensmann i Hammerfest.
Søren Jørgensen Gamst og ·kone Dorith Eriksdatter Strøm bodde i
Oksfjord. Deres datter Anna Dorothea Strøm f. 1769, Jørgen Gamst
f. 1770 og Hans Hagerup f. 1773. Hans ble gift med enken Johanne
Marie Bergh, Langstrand.
152
Abel Cathrine Gamst, gift med Ole Koberg og bodde først en tid
på Vest-Uløy, hvor deres første barn Berit ble f. 1781, mens datteren
Mette Danefær var f. 1786 på Ravelseid.
. Aleth Sørensdatter Gamst, Djupvik, ble gift med Ole Jensen Trane,
vIsstnok en avskjediget skolemester. Deres barn: Christ Trane f. 1781
Christian f. 1785 og Aleth f. 1787. '
Ellen Torbensdatter Gamst ble i 1773 gift med enkemann Rasmus
Oderup, Rotsund. Ane Dorthea Gamst, uten oppgitt farsnavn , var gift
med Hans Dansk, Langstrand.
Trine Severine Jensdatter Gamst ble 1839 gift med Jens Andersen,
Meiland. Trine oppgis født 1815 i Valan og døpt i Skorpa kapell.
De var foreldre til Albine Marie Jensdatter, Meiland, f. 1844, og hun
ble gift med Johan Zakarias Johannesen, f. 1843 i Pajala.
Mathias Torbensen Gamst, Rotsund, ble gift 1832 med Birgitte Olsdatter.
Fremdeles er nok en gren av slekten avglemt. Det gjelder Jørgen
Gamst som oppgis som handlende på Alteidet så tidlicr som omkrincr
b b
1730, han flyttet derfra 1750 da handelsstedet ble overtatt av Anders
Rasch, som til da hadde drevet jektbruk og handel i Rotsund. Men
1770 var det Jørgen Gamsts sønn, Johan Petter Gamst, som overtok
Alteidet handelssted, med gjestgiverbeviUing fra 1784. Hans sønn
Morten Gamst overtok med gjestgiverbeviIling i 1810, og etter hans
død drev enken til hun i 1839 solgte til Peder Borch Giæver, Maursund.
Eilert Gamst, Ravelseid indre, var f. 1843 og hans kone Marta
Hansdatter, f. 1845. Deres barn: Johan f. 1870 og Marta f. 1872.
Johan Petter Gamst, f. 1812 i Kvenangen, og dermed er det sagt
at fødestedet var Valan eller Alteidet. Han var gift med Martine
Eilertsdatter, f. 1821. Deres sønn Johan f. 1854.
153

Simon Martin Angell var f. 1832 og bodde på Langnes. Hans kone
het Petronelle Marie, f. 1836 i Kvenangen. Deres barn var Johan,
Richarda Elise f. 1866 og Simon Petrus f. 1874.
Simon hadde 6 barn, av dem nevnes Angell H. Angell på Nikkeby,
gift med Hjørdis Olsen, hennes foreldre Ole Olsen og Jensine f. Rasch,
bosatt i Frakfjord i Loppa.
Petronelle Angell ble gift med Mikal Hansen, Helnes. Deres barn
var Martha, gift med Johannes Karlsen, Emma gift med Johan Iversen,
Marie gift med Mathias Karlsen, Susanne gift med Johan Angell, Hamnes
, deres sønn Peder gift med Magdalena Andersen, Helnes og Elen
Margrete som var gift med Isak Nilsen, Lau'ksund.
Kaptein Peder Nilsen, Gjettum, forfatteren av boken «Ravnefjell»,
besøkte en gang sine slektninger i Amerika. Hans mors onke1, Enok
Angell, var da død kort tid før, men han fikk stifte bekjentskap med
noen av hans barn. Det var i Duluth i Nord Dakota og Enøk Angen
ble der kalt en fin hedersmann. Men han hadde ikke hatt bare glade
dacrer for det første var han ikke glad over å reise til Amerika, dernest
l:> ,
hadde han bare drømt om å få 'komme hjem igjen til Lauksundet «å få
ete småsei ennå en gang», fortalte en av hans sønner.
Det var i 1960 Peder Nilsen hilste på slektningene, han var kaptein
på M/S «Byklefjell» på de store innsjøene og lastet korn i DuIuth.
166
Elen Margrete Mikalsdatter, Helnes
Prestberg og Kobislekten
Hans Kobi Jensen var en innvandret finlender fra Nord-Sverige som
kom til Skjervøy omkring 1790. Han var f. 1766 og ble etter noen år
gift med Inger Jørgensdatter, f. 1772, og var eldste datter av Jørgen
Johannesen, f. 1752, og kone Anne f. Bernhoff, f. 1751 , som i kirkeboken
oppgis som boende i Lauksund, i så fall på Hellnes, mens
folketellingen oppgir Langnes som bosted. Kobi ble boende der i flere
år og barna som ble født der var Jørgen f. 1796 og Anna f. 1798.
Da han ble enkemann flyttet han til Kobbepollen og av hans barn
som ble født der kan nevnes Jacob, Mathias og Henrik.
Jakob Hansen fra Kobbepollen ble gift med Maren Jakobsdatter på
Prestberg. Hennes far var jektskipper Jakob Hansen og han var den
første som bosatte seg på Prestberg. Han var en Bergens skipper og
hadde forbindelse med handelsstedet Maursund og på sine reiser fant
han forholdene her nord bedre enn sydpå i den tiden, og det var en
avgjørende årsak til at han slo seg til her på Uløy. Prestberg hadde da
3,5 km strandlinje, så her var god plass for innflyttere. Under en
Bergenstut forliste skipper Jakob Hansen ved Singla på Arnøy og
satte livet til. Han hadde tre døtre etter seg, av dem nevnes Maren
og Dorthea.
Jakob Hansen og Maren ble boende på Prestberg, på en part som
nå har gnr. 44, bnr. 1 og heter Myrvoll, på samme sted som Anders
Olsen Kvamme tidligere hadde bodd. De fikk 6 sønner: Hans KobL
Elias, Mikal, Johannes, Lars Peder og Jacob. Den yngste var ennå
ikke født da faren og sønnen Johannes omkom ved kullseiling høsten
1852, Jacob ble født i februar året etter. Enka måtte da sette bort
de fire sønnene til forsørging, det var nokså vanlig i de tider. Da
Jacob var 2 år flyttet moren med ham til søstersønnen Karl Efraimsen,
som da hadde overtatt bestefarens heim på Prestberg, bnr. 3, etter
sine fore1dre Dorthea og Efraim Prestberg. Karl og hans kone Rebekka
hadde ikke barn, men de hadde tatt til seg Lars Peder som pleiesønn.
167

Etter at Maren hadde hatt en trygg heim der i ti år sammen med
sine to sønner, ble hun syk og døde i 1865. Jacob og Lars Peder ble
drenger på gården så snart de ble voksne nok til det. Karl Efraimsen
drev sin gård i alle år med hjelp av drenger, både halvlotts- og hyrekarer.
Han drev også fiske og utrustningen var en fembøring, to åttringer,
flere 4Y2 og 4 roms, 3 og 2 roms nordlandsbåter. Med disse
ble det drevet fiske på flere steder og til forskjellige årstider, og han
rustet selv ut mannskapet med redskaper og proviant. De rodde fiske
årvisst hver vinter for Lauksund, senere på året i Lofoten og i Finnmark.
På gården hadde de 6 storfe, 2 hester og fra 15 til 20 sauer. Mat
og klær ble tilvirket hjemme. Utenom gårdens egne skulle også halvlotts-
og hyrekarene ha noe som en del av sin lønn. Før jul var det
drengenes arbeid å kjøre hjem brensel som var bjøl'k fra Uløybuktdalen.
De tak ut i 4-5-tiden om morgenen og sluttet ikke av dagen
før i 7-tiden om kvelden, og etter to ukers stritt arbeid for to mann
med hver sin hest hadde de kjørt fram det som skulle til for oppvarming,
til matlaging og koking av dyrefor. Brød ble stekt i en stor
bakerovn av steii1, og maten ble kokt på en grue over åpen ild på
kjøkkenet. Oppvarmingen av stuen skjedde med en bilegger, som var
en firkantet støpjernskasse som sto gjennom veggen fra grua i kjøkkenet
og inn i stua. Det ble fyrt i den fra kjøkkenet og røyken kom
tilbake og gikk opp skorsteinen. Denne fyringen krevet et uhyre
brenselforbruk.
Da trettende dag jul var forbi, måtte alt være klart til karenes utrustning,
de skulle da på fiske. Først var det utroren til Lauksund, et
hardt og farefullt slit på Kvenangen med morgenlina. De rodde tidlig
ut om morgenen i de åpne robåtene med råseil. De fikk satt ut lina
og lå utpå noen timer og ventet før de dro bru'ket, fikk så fangsten i
båten, og så var det hjemturen.
Jacob Hansen begynte som høvedsmann da han var 19 år og det ble
i årenes løp mangen hard tørn og mye slit på de åpne båtene, både
på reisene og under fiske fra Vest-Lofoten til Hamningsberg på 0st­
Finnmark. En gang med fembøringen «Blekstauren» ble de overrumplet
av nordvest storm og tett snøkav på Alta, og med så mange klør
inntatt at de kunne stå med hånden på segelråa, ,lenset de på innsikt
168
EN STORTINGSMANN FRA SKJERV0Y
Nils Jacobsen ble i 1946 valgt til stortingsmann av Det Norske Arbeiderparti i
Troms. Her fotografe rt sammen med sin familie i den tiden: hans kone ' Da crmar
f. Andersen, og deres barn Aud, Max, Dagfinn og Gerd May. b ,
I 1973 etter uavbrutt 27 år på Stortinget, frasa Nils J acobsen seg gjenvalg.
169

og beregning, og de kom så å si på lykke og fromme inn østre Bergsfjord.
Eri annen gang da de var ute på en 4-roms båt, fikk de nordkuling
på Kvenangen og lenset unna, men så skjøt båten fart på et
større sjøbrått og rente løpsk, og dermed lystret den hverken ror eller
styring. Båten hadde slik fart at sjøspruten sto innover akterbåten fra
midten og ut over akterskotten og det som val' akter av rørlige ting
ble skyllet overbord. Råseilet som av vinden var spilt framover, ble
av farten tømt for luft og presset bakover mot masten så det ikke lot
seg ta ned. Heldigvis skar ikke båten ut til siden, men holdt stø kurs
til den slakket av farten, ellers ville den ha trillet rundt, kanskje mange
ganger. Med godt sjømannskap og en del lykke og flaks kom de inn til
Haukøy, som den gang val' både handels- og dampskipsanløpssted.
Men det gikk ikke alltid så bra. En morgen -i februar i 1873, da de
fisket utenfor Lauksundet, kom uværet som sluppet ut aven sekk og
det ble et hardt bask for å berge livet. Jacob med sine folk kom til
lands utenfor Skuta på Arnøy, men hans bror Lars Peder med sitt
mannskap ble der ute, og mange flere omkom den dagen. De har fått
sine nav·n på Fiskarbautaen på Skjervøy.
Etter bare et halvt 'års ekteskap satt igjen en enke på Prestberg
som hadde mistet mannen sin på sjøen i kampen for tilværelsen.
Noen år etter denne ulykken giftet Jacob seg med enken etter Lars
Peder, Petrikka het hun, og de ble boende på Prestberg, bnr. 3, til de
i 18·77 sammen med hans bror Hans Kobi kjøpte halvparten av Klaunes,
gnr. 42, av Jakob Fredriksen. 'Den parten de kjøpte var udyrket
myr og tung steinet jord. De to brødrene ryddet og dyrket hver sitt
småbruk og bygde sine hjem der.
Hans Kobi Jakobsen ble gift med sin Ikusine Dorthea og de fikk 5
sønner og 4 døtre. Jacob og Petrikka hadde ingen barn. Hun døde i
1902 og Jacob ble noen år senere gift annen gang, med J ensine Nilsdatter,
f. 1866, datter av Nils Bertelsen Rotsund. De fikk to sønner:
Peder Jacobsen, f. 1905, og Nils Jacobsen, f. 1908, som ble stortingsmann,
valgt på Arbeiderpartiets liste i Troms i 1945 og trakk seg
tilbake i 1973. Deres far døde i 1922 og deres mor i 1947.
Karl Efraims·en hadde som før fortalt Prestberg bnr. 3, mens hans
bror Lars hadde bnr. 1, og en tredje bror, Mathias, kjøpte en part av
Karl og den ble bnr. 4. Karl drev stort, mens hans brødre drev mer
170
Jakob Jakobsen Klaunes og hans første kone Petrika.
nøkternt og forsiktig. Til sin drift behøvde Karl større hus og mel'
plass for alt han hadde. Drenger og leikarer hentet tømmer fra Nordreisa
og store tømmerflåter ble seilt og varpet fra Sørkjosen til Prest-o
berg. Tømmeret ble teljet til med øks og saget tilde riktiae dimensjoner
med håndkraft, på den tids provisoriske sagbruk. Stokkene ble
lagt på et stilas og en mann sto over stokken med en lang og kraftig
tømmersag, mens den andre sto under, med glass for øynene, og dro
sagen. Det val' litt av et slit.
Da også Karl omkom på sjøen, det val' omkring 18'80, ble alt solgt
på auksjon. 11h. Gamst i Rotsqnd kjøpte våningshuset og flyttet det
bort, et naust kjøpte Jacob Hansen og flyttet til Klaunes, og småbruket
med fjøset kjøpte Giæver på Havnnes. Alt det andre ble solgt
og spredt og gården lå øde og forlatt i noen år.
Til Havnnes val' det mellom 1840 og 1850 kommet en mann som
het Gulbrand Pedersen fra Gudbrandsdalen. Han ble gift med Jørgine
Kristine Hass Paulsen, en gren av stamtreet Jørgensen på Taskeby og
i Simavåg. Gulbrand og Jørgine val' husmannsfolk under Havnnes, og
da Prestberg bnr. 3 ble øde, kjøpte de dette småbruket og flyttet sine
hus på Havnnes dit. De hadde 4 sønner og 3 døtre: Jørgen Gulbrand-
171

Hans KobiHenriksen kjøpte gården Flåten i 1875 av Hans M. Høeg
i Matirsund. Denne gården var ikke bebygd før og navnet er ikke av
gammel opprinnelse. Det sbl skrive seg fra forrige århundre og det
giI

sen. Avstanden mellom deres bosteder var heller ikke lang, nemlig
Kvenangen og Hasvåg. Behandlingen av saken var følgende:
På sommertinget i mai 1627 i Hasvåg reiste fogden Nils Knudsen
anklage mot finnen Qvive Bårdsen som tilsto at han Allehelgensdag
1625 hadde gjort bør for Nils Jonssøn Rangsund. Han tok komagen
av sin høyre fot og vasket den i stillestående vann og sa: Landveir,
landveir. Så kom børen. Før avreisen bad han Nils i'kke å føre for
meget seil før han var kommet forbi Klubbenes, men siden måtte
han føre så meget seil som båten tålte. Lørdagen etter Al1ehelgensdag
tinaet b .også Trine , Ole Kristensens kone, på bør for sin mann som
var ute på reise, for det skulle hun gi ham en kanne øl. Qvive tok da
en gris og kastet den i sjøen med disse ord: Havveir, 'havveir. Men
grisungen snodde seg for meget under solen, så børen ble for sterk.
Da sa Qvive til Trine: Gud nåde dem! De kommer visst neppe igjen.
I det uvær som oppsto, omkom Ole Kristensen og hans tre drenger,
og likeledes Nils Jonssøn, Rangsund.
Fogden viHe vite om han flere ganger hadde gjort bør for folle Det
sa han at hano'fte hadde gjort, og alltid båret seg ad slik som disse
gangene. Fogden spurte så om han hadde runet, han forklarte for fogden
at tH å rune utfordret runebomme, gjort av fururot og overtrukket
med reinsoksehudeller bukkeskinn. Bommen var forsynt med et håndtak
av tre og behengt med en klo av alle de slags dyr som her i
landsdelen finnes. På skinnet er malt 9 streker med olderbark. Den
første streken betyr Gud, den annen solen, den tredje månen og siden
betegner de andre alt slags, hvor med de kan ha lykke, så og fiendskap
og å forråde andre. Når s'å to finner vil prøve styrke innbyrdes, så
maler de på bommen to reinsdyr som skal stanges, og den hvis rein
blir den sterkeste, blir mester. Dette hadde han lært i sin ungdom,
men å gjøre veil' eller bør for folk hadde han lært aven gammel finn.
Qvive Bårdsen ble dømt for trolldom, hvorved 5 mennesker mistet
livet, og han hle dømt til å brennes på bålet.
186
Slekten Arild
Thomas Christensen Arild, som var lensmann i Skjervøy tinglag,
var f. 1661 og det opplyses i folketellingen for 1701 at han da bodde
på Valan. Han var gift med Else Christensdatter Heggelund, Skjervøy,
og de hadde to sønner: Christen Arild f. 1690 og Jørgen Arild f.
1694. Et skjøte fra 1718 viser at Jens Rddal solgte til Sr Pemer
Nilsen hus på Valanhamn som før hadde tilhørt Thomas Arild.
Christen Arild hadde da han døde i 1743 vært klokker i Skjervøy
kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769.
Deres barn som er nevnt i lkirkebøkene : Cisselog Thomas. Cissel ble
gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Ari1d
var gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Oksfjord. Deres sønn
Christian Fredrik Arild, f. 1754, ble gift 1786 med Abel Cathrine
Gamst, f. 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor han døde i 1820
og hun 1832. De fil& 9 barn:
Cesilie Cathrine f. 1787, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren
i Hammerfest.
Martha f. 1789 og gift med Cl em 0stgård i Målselv. Deres barn:
Anne Martine f. 1799 og Trine f. 1804.
Anders Bull f. 1791.
Anne Martina Bull f. 1793, visstnok gift med Hans Holmgren,
Måsøy.* )
T1homas Christian ArHd f. 1795, gift med enke Birgitte Stabrun
Paulsen, Rotsund, f. 1798. De bodde i Rotsund.
Aleksander Gamst f. 1797, gift med Kristina A'lbertine Angell,
Skjervøy, f. 1795.
Jens Christian f. 1799, ble hoende i Hammerfest.
Mat·tina Bull f. 1801 og Trine f. 1802.
*) Faktor Andreas Holmgren var den første som begynte handel i Bergsfjord.
I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens
handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil.
187

Kristian Arild.
På arunn av at de aller fleste av Arild'ene ikke brukte farsnavn
b
som mellomnavn, er det vans'kelig å plassere noen av dem i den riktige
familie. Det er tilfelle med E'len Cesilie Arild, Oksfjord, som vel
vil si Ravelseid mer presist, gift 1786 med Ole Hansen Bugge fra
Karlsøy. Videre nevnes Andreas Arild, Vorterøy, som i 1799 ble gift
med Sidsel Johnsdatter, hun måtte da ha vært enke etter Anders Nilsen.
Ved Anne Martinas dåp var Fredrik Arild en av fadderne. Det
skal her bare antas at han var Christian Arilds bror, f. 1766 og gift
med Anna Jensdatter fra Maursund. De bodde på Eidet i 1801 og de
hadde da en sønn som het Hans, f. 1799. Men det er også tale om
en Fredrik Danefær Arild, han var gift med Anne Bertelsdatter Nikkeby
i 1798.
Thomas Christian Arild på Ravelseid ble gift i 1825 og han var
da 28 'år gammel, og det var Bergitte Stabrun Paulsen, Rotsund, som
var brud, 27 år. Hun døde i 1834 og barna deres var Peder Martin
som da var 3 år, og Thomas som var 4 ulker.
Nok en Kristian Arild vil være kjent, han bodde på Rotsund søndre
og forresten født der 182'8. Han ble gift med Dorthea Tomasdatter
Gamst, f. 1821. Deres barn var Olaus f. 1852, Torva-ld Andreas f.
1855, Cecilie f. 1858, David f. 1860 og Nils f. 1862.
188
Nils Borch Arild
I arkivet mangler det nærmere opplysninger om Nils Bull Arild,
f. 1838 og bodde på Vorterøy.
I 1855 ble det holdt auksjon på nordre Rotsund over boet etter
Thomas Arild, som var omkommet på sjøen. Auksjonen varte i tre
dager og mye fdl'k fra hele Skjervøy var møtt fram, for det var mye
han hadde etterlatt seg av jordisk gods . Han måtte ha vært en mann
som sto seg særs godt, i hvert fall bedre enn den alminnelige mann.
Blant annet hadde han innbo som var mah, noe som ikke forekom i
au'ksjonsregistreringer i andre dødsbo fra samme tid. Av andre ting
kan nevnes et stueur, sølvskjeer og sølv lysestaker. Jørgen Jørgensen
Simavåg, som var gift med Arilds datter, nevnes blant de fremmøtte
ved auksjonen, og hans oppdrag var nok å ivareta arvingenes interesser.
Sølv lys'estakene ble kjøpt av hans to sønner og en datter. Det var
gjengs sikikk at barna skulle få tilslaget på ting de gjerne viHe ha til
minne om sin far eller foreldrene, og tils.]aget gikk for en takstsum
som boregistreringen fastsatte.
189

Theodor Kiil
havn. Richard With hadde da vært utenlands på handelsskute i 8 år,
han var blitt hjemkalt fordi hans mor lå på sitt siste. Så ble han gående
å drive, for ingen skips'førerstilling var å få selv for ham som var
«Hurtigrutens far» . Theodor Kiil visste å gjøre seg bruk av ham som
kompanjong. Som den fødte sjømann Richard With var, 'ble han satt
til å s6le galeaser og jekter på fiskeoppkjøp og å være «vakthund»
på sildefjordene for å slå til seg mest mulig av fangstene. Men Richard
With likte Risøyhavn bare S'å måtelig - det ergret ham at Risøyrenna
lå der nærmest tørrlagt på fjære sjø og useabar for større båter.
Theodor Kiil var neppe mange ganger i Risøyhavn. Fra Maursund
flyttet han til Skjervøy som betjent hos Rasch, og endelig ble han gift
med datteren Marie Rebekka Rasch. I 1884 overtok de firmaet N.
Rasch.
Deres barn var: Nicolay f. 1878, d. 1943, Margit f. 1880, d. 1931,
Bergljot f. 1882, gift med skipsreder K. S. Norgreen, Bergen, Haakon
Rasch f. 1885, Ragna f. 1890 og Rebekka f. 1893, gift med ekspedisjonssjef
J. A. Welhaven, Oslo.
Theodor Kiil døde av hjerteslag i 1916 og enken fortsatte driften
med sin sønn Nicolay som prokurist fra 1918. Hun døde i 1939.
Haakon Rasch Kiil og Otto Kiil fortsatte firmaets drift. De startet
også Skjervøy mek. verksted i 1918, overgikk til aksjeselskap fra 1925.
198
Gamle og vakre møbler i Kiil's hjem
Haakon Rasch Kiil var gift med Franciska Walderhaug, f. 1889 og
de fikk tre barn: Theodor, Arnt Johan og Kirsten. Den eldste Theodor
KiiI, f. 1918, fortsatte driften av firmaet .
I Haa1wn Kiils hjem, Gården, kan man se en rekke vakre gyldenlærs
møbler fra Henrik Klæboe Raschs tid. De ble i 1820-årene ført
hit fra Bergen av Henriks bror Johan Rasdh . Også en gammel renessanse
kiste fra 1696 og en rokokko kom ode som har tilhørt gjestgiver
Anders Kiil i Djupvik finnes her.
199

Slekter på Maursund
Første gang navnet Giæver finnes i Skjervøy kirkebøker daterer seg
til året 1749. På Maria Budskapsdag ble båret for dåpen Trondhjems
borger Sr. Hans Pette'r Giæver og kone Martha Nilsdatter Rists barn,
som fikk navnet Birgitte Lucia. Det er av slektshistorisk interesse å
ta med fadderne ved denne dåpen. Førstefaddere var misjonær Peter
Albrecht Angell, som kom ti'l Skjervøy i 1748, og hans kone Birgithe
Marie Giæver som sånnsynligvis var den som bar dåpsbarnet. Videre
"var fadderne Trondhjems borger Nils Andersen Rist, Maursund, Sr.
Anders Rasch av Eidet", Martha Malene Kiil, Grethe Cathrine Oderup,
Anders Raschs hustru, og Marrha Andersdatter Moursund, den sistnevnte
var en "kusine av dåpsbarnets mor, datter av Anders Andersen
Moursund.
Hans Petter Giæver var altså den første av denne slekt i Skjervøy.
Han var sønn av Trondhjems borger Tarald Andreas Giæver som i
1724 fikk bevilling på borgerleiet og handelsstedet Vebbestad i Kvefjord
med hjemmel på eiendommen fra fru Buschman. Dette stedet
hadde tidligere tilhørt familien Rasch. således oppgis at Nils Sørensen
Rasch løste borgerskap i Trondhjem i 1640, og i 1646 oppgis han
som hoende på Veb'bestad. Hans Petter Giæver, som var født piå Senja,
overtdk Veb'bestad fra sin far . Så tok han borgerskap som utliggerborger
på borgerleiet Maursund, lbeviIlingen var datert 20. april 1750,
men han var allerede flere år tidligere kommet hit. Likevel satt han
med Veb'bestad helt til 1771 da han solgte dette handelsstedet til Ole
Hveding. Salget skjedde nok i forbindelse med at Hans Petter Giæver
overtok Maursund handelsted som eneinnelhaver" Men Vebbestad og
familien Hveding skuUe Giæverfamilienkomme i nærmere forbindelse
med igjen, men om det skal fortelles senere.
Hans Petter Giæver overdro Maursund i 1776 til sin sønn Nils
Giæver som var f. 1753 . Han fikk gjestgivel'bevilling fra overtakelsen
av stedet. Ennå i den tiden var han ugift, men det gikk rykter i byg-
206
Henrik Giæver, Altaeidet
den om at det kunne skje en forandring i dette forhold . Det var
nemlig kommet en ung jente fra " Alten til sin mors hjemsted Maursund
da hun tidlig var blitt foreldreløs" Noen i bygden mente også å
vite at hun sam voksen hadde et inderlig ønske om å bli frue i Maursund.
Og et bygderykte hll1ne utnyttes på mange slags vis, for eksempel
ved en barnedåp. Da den gode hr. Rasch på Eidet, som han ble
kalt, både i skrift og i daglig tale, skulle ha barnedåp, møtte på
kirkegulvet som faddere bl. a. Hans Petter Giæver, Nils Giæver og
Martlha Bugge.
Hvem Martha Bugge var, visste alle i bygden, og de som var i
kirken denne dagen kjente henne. Hun var datter av sorenskriver
Samuel Bugge i Alten og hans annen kone Martha Andersdatter
Moursund, nevnt tidligere som faddere til Birgitte Lucia Giæver, innført
i kirkeboken fremdeles med sitt pikenavn til tross for at hun
forlengst var gift. Hennes sterke tilknytning og kjærlighet til Maursund
varte visstnok hele livet, og hennes datter overtok så å si i arv disse
. kjensIer for Maursund.
Martha og Samud Bugge hadde tre barn: Anders Bugge f. 1746,
Henning Bugge f. 1747 og Martha f. 1748. Kort tid etter den siste
207

Simon K ildal G iæver
fødselen døde moren, og i 1753 døde også sorenskriveren, bare 47 år
gammel. Så kom Martha fem år gammel, til Maursund for å bli opp-
fostret der.
Men etter den omtalte barnedåpen, gikk det både vinter og vår
uten at Nils Giæver gjorde slag i saken. Det skjedde ikke før i oktober
1782, etter at hans 'far, Hans Petter Giæver, i mange år hadde
vært sykelig og skrantet mo t slutten av sitt liv. Det ble ordnet til
bryllup og Nils Giæver ville ha vielse i hjemmet, en skikk som var
nokså vanlig den tid blant de kondisjonerte, og det svarte omtrent til
vår tids borgerlige vielse. Det heter således i kirkeboken: «18. søndag
i Trefoldighed 1782 viet i huset på Maursund etter kongelig bevilling
uten forutgående troloving eller lysing, hr. Nils Giæver og Martha
Samuelsdatter Bugge.» Bruden var 34 år.
Omkring juletider samme år døde Hans Petter Giæver, 61 år gammel,
og ble begravet på nyåret 1783. Da Martha og Nils Giævers
første barn ble født senere på året, fikk det bestefarens navn, H ans
Petter. Men han ble bare halvannet år gammel da han døde i 1785.
De fikk tre barn til: Martha Andrea, f. 1785, Samuel Bugge Giæver,
f. 1787, og Birgithe Lucia, f. 1789. Og allerede året etter ble Martha
208
Giæver ført til det siste hvilested på Skjervøy kirkegård, bare 41 år
gammel. I 1794 døde enken Martha, Hans Petter Giæverskone, 67
år gammel.
Birgithe Lucia Nilsdatter Giæver ble gift med Michael Blix, f. 1786,
gårdbruker i Strømfjorden. Han var en meget benyttet mann i kommunale
ombud og ble valgt til stortingsmann i 1848. Han døde i
1870. Se ellers om denne slekten under Havnnes.
Nils Giæver giftet seg annen gang med Berit!h Lucia Hveding og
deres sønn Ole ble f. 1795. Han var oppkalt både etter Ole Hveding
og Ole Giæver, som hadde Løkviken borgerleie til 1746 da han solgte
stedet til Ole Eliassen Hoff fra Trondhjem. Ole Giæver var gHt med
enke Regine Klæboe, f. 1796. Oppgitt alder ved elcteskapslysingen
1836, Ole 33 og Regine 34 år.
Samuel Bugge Giæver var som sin far gjestgiver og jektskipper i
Maursund. BeviHingsbrevet var datert 11 . mai 1812. Han ble gift med
Anna Normann Lund. I et s'lciftebrev fra 18}0 ble det gitt disse opplysninger
om hennes nærmeste slekt. Hennes bror var pastor Per Lund,
og hans barn var: Michel Lund, København, Simon Lund som var
lensmann på Sunnmøre, Karen Petronelle, gi'ft med handelsmann Johan
Rasch i Badderen, og Johanne Ovidie, gif t med handelsmann Nils
Dons i Alta. Hennes annen bror var Johan Lund i Trondhjem, og av
hans barn nevnes handelsmann Peder Borch Lund , Abelone Lund , b cri'ft
med kj øpmann Johan Hansen, Tromsø, og Elisab eth som var gift med
Brodtkorb i Kvæfjord.
Samuel Bugge Giæver og Anna fikk fire barn: Peder Borch f. 1818,
Nils f. 1819, Thomas Andreas f. 1820 og Rebekka Elisabeth Kildal
Giæver, f. 1822, gift med kjøpmann Necolay Rasch, Skjervøy.
I 1838 ble skifte 'holdt på Maursund etter at madam Methe Marie
Giæver og som enkemann oppgis Samuel Giæver. Dette må da forstås
sIik at han hadde vært gift to ganger. Det var to barn i dette ekteskap:
Simon som var 7 år og Hans var 3 år. Denne Simon må da
være Simon Kildal Giæver, som overtok Maursund etter sin far, med
gjestgiverbevilling i 1860. Da han døde i 1868 gikk handelsstedet ut
av; slekten. Maursund ble da overtatt av handelsmann Høeg, senere
av Tørris Pedersen, og fra 1908 av Johan P. Tretten.
Nils Samuelsen Giæver ble gift i 1840 med Cicilie Margrethe Hen-
14
209

Mikkel Bugge var høvedsmann på Hald og Skive slott, nevnt i 1375.
Bernt Bugge var ridder og høvedsmann på Holbæk.
I langt senere tid står Hans Bugge, som bodde i eller i omegnen
av Randers, som en hovedperson i slektstavlene. Han var adelig og
var sønnesønn av Lars Bugge i True. Blant

s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid, baron de Pettersens forvalter, i 1726
på 2 pund leie i Strømfjorden til Johan Brochs. Det er vel senere
slekten har begynt å skrive navnet Brox. HaIfdans mor Anna var datter
av Isak Isaksen, f. 1826 i Pajala i Nord-Sverige, og kone Lena Magnusdatter
Stabell. Hun var datter av Magnus Stabell, Uløybukt, f.
1802, og kone Rakel Birgitte Hardersdatter, f. 1806.
Elias f. 1906, var gift med Frida Karlsen fra Tromsøysund, f. 1903,
og de har et barn. Elias d. 1962.
Dagny f. 190'8, utdannet som sykesøster og bosatt i Tromsø.
Sofie f. 1910, d. 1969, var gift med Håkon Samuelsen fra Nordmannsvik
i Kåfjord.
Tormod f. 1913, gift første gang med Laura Hansen, Flåten, f. 1916,
d. 1943, og de fikk to barn. Annen gang ble 'han gift med Signe Hansen,
Skognes, f. 1929, datter av Dortea og Georg Hansen. De har fem
barn. Tormod bor på Hamneidet. Da han bIe gift med Laura overtok
han eiendommen til sin kones tante, Laura Isaksen.
Erling f. 1916, druknet utenfor hjemmet i 1917.
Erling f. 1919, d. 1950, var gift med Alvhilde, f. Ringstad fra
Nordreisa, bun var av Ansjøslekten. De hadde to barn. Også denne
Erling omkom på sjøen utenfor Maursund. Det gikk for seg slik: En
dag hadde vinden tatt to tomfat på kaien og Erling skulle sammen
med Valgjerds eldste sønn Tor ro ut for å få tak i fatene. Imens
kom en stormbyge som kantret båten og begge omkom. Erling ble
funnet dagen etter i sjøen ved Hamneidet og det ble soknet i flere
dager etter Tor uten å finne barn. Til sist rodde foreldrene ut for å
lete og de fant barn da utenfor hjemmet på så grunt vann at de kunne
se barn på bunnen.
Margrethe f. 1922, gift første gang med Håkon Hemmingsen fra
Balsfjord. De hadde et barn. Håkon omkom vinteren 1947 da M/S
«Pelito» av Karlsøy forliste på fiskebankene utenfor Sørøya og hele
mannskapet på ni omkom. Forliset skjedde på en nesten uforklarlig
måte og det lyktes ikke 'å komme til visshet om båten var blitt minesprengt
eller at ulykken skjedde på grunn av været. Av andre båter
som var i det samme farvann, ble det opplyst at værforholdene ikke
var slik at noen kunne tenke seg at det kunne ba skyld i forliset. Det
ble heIler ikke hørt nødrop fra båten over radio. Margrethe ble senere
216
Familien Tretten. I forrerste rekke Johan P. Tretten med sønnen Erling, hustruen
Ida med datteren Margrethe. Bakerste rekke fra venstre: Tormod, Sofie, Valgjerd,
Elias og Dagny.
217

Tromsø holdt det på å danne seg en liten malerkoloni. Men Hjalmar
Pedersøn bodde milevis unna og kjente vel sterkere enn andre mangelen
av et utstillingsforum nordpå i landet. Man kan si at ideen om en
kunstforening så å si lå i luften, og det var Hjalmar Pedersøn som
ved en gjennomreise i Tromsø omkring 1923-24 tok til orde i avisene
for en 'kunstforening i byen. Det var et initiativ som Tromsø
Kunstforening bør minnes med takk.
Da Kunstforeningen her kom i gang fra 1924, ble Hjalmar Pedersøn
en av dens første utstiUere og Kunstforeningen kjøpte til sitt
faste galleri maleriet av Grågås-plog i flukt mot nattehimmelen. Det
var muligens samme maleri som Jeppe Nilssen omtalte i 1918, eller
det kunne være en gjentagelse av dette motiv. Jeg husker levende dette
bildet, så rikt på farvernystikk og stemning, og så inderlig sannferdig
for dem som kjente Finnmark. Det ser dessverre ut til at dette kunst­
verket er blitt borte under krigen.
I årene 1923-24 og 192,6 var Pedersøn med Adolf Hoels ekspedisjon
til Svalbard og en rekke malerier ble til der oppe. Det var for
ham en ny opplevelse i en storslått natur som svarte til hans temperament.
Omtrent alle maleriene fra disse turene ble solgt til utlandet,
mest til Sverig og Nederland. I Sverige var det Kiruna-Bolagets navngjetne
dire'ktør, Granholm (

etter krigen. Han har bl. a. deltatt flere år ved Nord-Norges kunstutstillinger
og det har vært god etterspørsel av hans malerier. Omkring
1950 fikk han ved Henrik Backer bestilling på malerier, som eksportører
i Kristiansund ville forære sine forbindelser i Lisboa. Pedersøn
deltok også i kunstutstillingen ved Varemessen i Tromsø i 1952 og
solgte alle de utstilte bildene. En rekke av hans malerier fra den gang
henger hos kjente forretningsmenn, leger og andre i Tromsø.
222
Qvan1e - Kvarnme
Ole Halvorsen Qvame var f. 1748 i Overhalla og etter at han kom
til Alta ble han gift to ganger der og hadde ti barn. Slekts tradisjonene
sier at slekten opprinnelig var kommet fra Hordaland. Han finnes
oppført som jordbruker i Alta, men han skal også ha vært skogfogd
i Finnmark. En av hans døtre, Birgitte Cathrine, som var f. 1796,
ble gift i 1836 med Erik Johnsen på Hamnes, han var f. 1803. Anders
Olsen Qvame, f. 1799 og ble gift 1823 med enke Serianne Cathrine
Sigbjørnsdatter, f. 1777. Kirkeboken oppgir hans adresse Hamnes
og at hun bodde i Rotsund. Andreas Qvamme, f. 1803 i Alta, bosatt
i Maursund og gift 1858 med Anne Hansdatter Kaurin, f. 1818
Karlsøy.
Anders Olsen og Serines barn Ole Andersen var f. 1823, bosatt i
Maursund, gi'ft 1847 med Elen Margrete Christine Nilsdatter, f. 1822.
Hennes foreldre var Nils Amundsen, Uløy, f. 1788, og kone Elen
Margrete Johannesdatter, f. 1783. Ved deres giftermål oppgir kirkeboken
Nils Amundsen boende på Follesøy. Lokalkjente sier at han
bodde på Kasparmark på Ul øy .
Ole Andersen og Elens barn: Karen Marie Margit Kvamme, Ravelseid,
f. 1848; gift 1870 med Thomas Danielsen, Leirbotn i Talvik, f.
1838, sønn av Daniel Tomassen. Karen og Thomas ble boende på
Skognes og var husmannsfolk under Maursund. Deres barn var: Karl,
han omkom på rypejakt under snøras i nærheten av hjemmet. Tomas,
Hansine, Eline, Teodora, Gjertine som ble gift med Johan Nilsen fra
Arnøyhamn, de bodde på Skjervøy. Han var bror av Nils G. Nilsen.
Ole Olsen Kvamme, f. 1852, var gift med en enke som het Birgitte
og de bodde på Rakkenes på Uløy. De hadde ingen barn.
Johanne Severine Kvamme, f. 1862, ble gift med Jens Sørensen fra
. Ibestad og bosatt der.
Jensine Olsdatter Kvamme, f. 1850, gift med Kornelius Eriksen, f.
1848, han var sønn av Erik Tomassen, Eidet eller Hamneidet. De bodde
223

i Novva og var husmanns folk under Maursund. Deres barn var Toralv
og Olai som sammen med en tredje mann fra Helgeland under fiske
med en liten seilskøyte forsvant sporløst på Finnmarkskysten. Ellen,
hun døde ugift, Erikka bor i Harstad, og Karl og Helmer. Karl J.
Korneliusen, f. 1875, ble gift med Sara Pedersdatter fra Normannvik
og de bodde på Moldforvikneset. Helmer Korneliusen var gift med
Pauline Hartviksen fra Loppa og de fikk 12 barn. De bodde på Stangnes
og var først husmannsfolk under Maursund, men ble senere selveiere.
Deres eldste sønn Trygve bor nå der, han er gift med Borghild
Stabell, datter av Rikart og Hilda Stabell, Skognes . Trygve har vært
poståpner på Maursund siden 1n8.
Ole Olsen Kvammes kjærlighetsbarn med Christine Johannesen het
Johanne og var f. 1872. Christine Johannesen var f. 1849 og var
datter av Johannes Johannesen, f. 1815 på Strømfjordeid, og hustru
Beret Isachsdatter, f. 1818 i Nordkjosen. Johanne ble oppfostret hos
Kvammefamilien i Maursund, men da faren giftet seg flyttet hun derfra.
Hun ble i 1896 gift med Jens Augustin Johansen, f. 1872 på
Haukøy. Han var sønn av Jahan Erik Olsen og Ane Martha Salomosdatter.
Johanne og Jens Augustins barn var: Josefine, Jenny, Otto og
Toralf. Josefine var f. 1897 og gift to ganger, hennes annen mann var
Johannes Mikkelsen, Storvik og de hadde 8 barn.
Edvart Martin Olsen Kvamme, f. 1850, var gift med Marie Henriksdatter
fra Nordreisa. De bodde på Kågelv og var først husmannsfolk
under Maursund, men ble senere selveiere. Deres sønn Johannes, f.
1883, d. 1949, overtok eiendommen etter foreldrene. Han var gift
med Anna Salomonsen, f. 1886, d. 1948, hun var datter av Johan
Salomonsen, visstnok innvandret fra Finland, og hustru Jensine, f. Røde
fra Vorterøy. De bodde først på Skognes og senere i Segelnesbukt.
Johannes Kvamme, Kågelv, og Johan Hansen, Flåten, var nære naboer.
Sommeren 1910 kjøpte de båt sammen og på den reiste de alltid
i lag, med Johan som høvedsmann og Johannes som motormann,
helt til de bega sjøen engang i 1930-årene. Mellom dem var det en
forbrødringens ånd som man sjelden finner maken til.
Johannes og Anna hadde 8 barn:
Jenny f. 1905, emigrerte til USA og ble der gift med Georg Miller
fra Danmark og bor i California. I 1970 var hun en tur hjemme.
224
15
EN SLEKTS TA VLE
FOR KVAMME
ANE MARIE
HANSDTR . ALTA
F: Ifb3
ARI'tE I

En Heggelundslekt
Blant innflyttere i nyere tid på Skjervøy er Nils M. Nilsen og Hildur,
f. Mikalsen, som fra 1959 har bodd i Kirkegårdsveien. Hildurs
slekt er særdeles interessant å følge tilbake i tiden. Her opptrer kjente
europeiske personer av tysk adel, og den første av disse var Diederich
von Miihlenphorth, f. ca. 1565 i Ungarn og 'kom til Tyskland og ble
generalmajor av Sachsen Gothar. Hans sønn Johann von Miihlenphorth,
f. ca. 1591, ble amtmann i stiftet Werden i Nord-Tyskland. 7 ,) H ans
sønn Dietrich von Miihlenphorth, f. 1622, var rittmester av Sachsen
Gbthar, og kom til Norge ca. 1650 og ble tollforvalter over Nordmøre
og Romsdals tollsteder. Som adelig førte han eget våpenmerke.
Han var gift med Anna Katharina Bodenhaupt, d. 1701. Hennes mann
døde 1687. Deres datter Rebekka Elisabeth Miiblenphorth, f. 1681 ,
d. 1760, ble gift med Michel Hegelund mensban var student, senere
prest i Karlsøy. Han var.f. 1663, prest i Karlsøy fra 16'94, d. 1729 .
. Han var sønn av Jens Michelen Hegelund, f. 1627, drev nordlandshandel
i Trondhjem og var bror til «Skjervøykongen» Christen Michelsen
Hegelund. Farfaren var Mic'hel Hegelund, f. 1600, prest i Ebeltoft
i Jylland.
Rebekka og Michel Hegelunds datter, Anna Katarina Hegelund ble
f. 1706 på Karlsøy, d. 1760, var gift med Søren Mortensen Hegelund,
f. 1692, bodde på Vanns tua og døde 1734.** ) Hans slekt kan
*) I A. Colletts stamtavle gis det følgende opplysninger: Familien Muhlenphort
stammer .fra Ungarn. «I keiser Ferdinand den annens regjer·ingstid levde
på et herregods i Ungarn, som tilhørte keiseren, to brødre von Muhlenphort,
hvorav den ene var generalmajor og den andre var landsrentemester. De bekjente
seg til den evangeliske religion og ble derfor av keiser Ferdinand forfulgt og
endelig fordrevet fra godset, hvoretter de retirerte seg alt fra deres ut av landet,
til hertugen av Sachsen Gotha, ·i hvis tjeneste den ene ble generalmajor og den
andre geheimråd. Disse to brødre er de første av denne familie som er kommet
til Tyskland fra Ungarn hvor deres rette herkomst en>.
** ) Anna Katrine var nr. 3 av deres barn, eldst var Jens og Henrik, og nr. 4
228
følges i seks generasjoner tilbake i tiden og begynner ber med den
først kjente:
Christen Hegelund, bodde i Viborg på Jylland reformasjonstiden.
Søren Hegelund, rådmann i Viborg.
Christen Hegelund, borgermester i Viborg.
Morten Hegelund, foged i Tromsø fogderi, bodde i Hessfjord i
Langsund, d. 1653.
Søren Hegelund, 1639, handelsmann i Nord Grunnfjord, gift med
Margrethe Nederaas.
Morten Hegelund, 1660, handelsmann og jekteier på Bakkeby i
Malangen, d. 1732, gift med Inger Lorch, datter av lensmann Christen
Lorch. De var Sørens foreldre.
Anna Katarina og Søren Hegelunds sønn, Michel Hegelund, f. 1730,
bodde på Vannstua, gift med Cicilia Katarina Fabritius. Hennes foreldre
var Anne Grete Hegelund, f. 1733, og Søren Indal, f. 1730,
Hokker på Karlsøy, bodde på Storvollen, d. 1769. Anne Gretes foreldre
var Søren Hegelund, f. 1674, handelsmann i Langsund, døde på
Helgeland i 1756 og Anne Grete Oderup, f. 1692, d. 1766, hun var
datter av Rasmus Oderup.
Cicilia og Michael Hegelunds sønn, Lorents Indal Heggelund, f.
1792, bodde på Bakkeby, d. 1872, var gift med Alet Faahl, f. 1803,
d. 1870. Hennes foreldre var Nils Olsen, f. 1771, bodde på Bakkeby,
d. 1854, og 'kone Ingeborg Maria Grimlund, f. 1774 på Lanes i Langsund,
d. 1811 i ytre Jøvik. Også deres slekt kan følges tilbake til
1600-tallet.
Først Nils Olsens slekt, som begynner med Isach i Torsvåg, f. 1641.
Hans sønn Endre Isachsen, f. 1672 i Jøvik i Ullsfjord, d. 1713, gift
med Karen Andersen. Deres sønn Nils Endresen ble f. 1705 i Jøvik,
flyttet i 1725 til Bonsnes, senere til Holmhukt, d. 17'88, var gift med
Karen Jonsdatter, hennes far var Jon Torsteinsen fra Bergen. Den
neste generasjon var da Ole Nilsen f. 1737, d. 1812, gift med Inger
Nilsen, f. 1744, d. 1832, og de var foreldrene til Nils Olsen.
Ingeborgs slekt begynner med Elias Fiigenschow som var kunstmaler
Maren som ble gift med Simon Kildal, sogneprest til Trondenes, og Sophie Charlotte
Miihlenphorth Hegelund som ble gift med jektesk1pper Johan Peter
Schjelderup.
229

og virket i Bergen i tiden 1630- 60. Han var den betydeligste i barokkens
malerkunst her i landet. Det antas at han hadde gått i lære
i Amsterdam, hvor han hadde forbindelse med ledende kunstmalere,
og hans arbeider har flamsk påvirkning, med direkte «lån» av Rubens
slik det kommer til uttrykk f. eks . i hans altertavle i Voss kirke. Han
har malt en rekke presteportretter, portrettmedaljoner av tyske kjøpmenn
og epitafier som henger i Mariakirken i Bergen. I Bergens
Museum kan man se hans malerier av sogneprest Peder Gabelsen og
magister Bendix Nielsen Friis, deres hustruer og barn. Et vakkert og
verdigt kvinneportrett fra 1644 og et mannsportrett fra 1651 henger
i Innvik kirke. Alle malere var i den tiden portrettmalere, men Fiigenschow
var også vårt lands første landskapsmaler, og hans første
arbeid er et stort maleri av Halsnøy kloster. I Bergen kom han i kontakt
med en rekke kjøpmenn og prester nordover langs kysten. Han
var gift med Anna Bloch, f. 1620 i Salten, datter av Christen Jensen
Bloch som var foged i Salten. Hun døde 1689 på Karlsøy .
Deres sønn Jerimias Figenschou, f. 1652 i Bergen, kom i 1669 til
Karlsøy, var jektskipper og gjestgiver på Kvitnes hvor han døde 1735,
hans hustru var Maren Torgersen fra Bergen.
Deres datter Katarina Figensc'hou, f. 1687, d. 1750, ble gift med
gjestgiver Johan Worm'hus, Rødgammen, f. 1686, døde ved ulykke 1748.
Ingeborg Wormhus, f. 1716, d. 1801, var gift med Nils Johansen
Svensby, f. 1712, d. 1785, var handelsmann i Kjosen.
Alet Borlund, f. 1754, d. 1781, var gift med jektskipper Peder
Pedersen Grimlund fra Helgeland, f. 1752, omkom ved forlis på Bergens
våg i 1790. Deres datter var da Ingeborg Grimlund som ble gift
med Nils Olsen på Bakkeby. Og dermed er slehstrådene knyttet sammen
til Lorents Indal Heggelund og kone Alet.
: Deres sønn Michael Søren Heggelund f. 1831 , d. 1912, flyttet til
Korsnes, gift med Rebekka Danielsen, som var datter av Daniel Weding
Hansen fra Dyrøy.
Deres sønn Johan Kristian Mikalsen, f. 1882, d. 1965, var gift med
Konstanse Kildal, f. 18,89, d. 1959, datter av Jens Kilda! fra Stangnes
i Karlsøy. Hildur Mikalsen er da deres datter, f. 1927, og gift med
fyrmester på Fugløykalven, Nils M. Nilsen fra Skarøy, f. 1921. Deres
'barn: Jan-Erik f. 1951 og Beate f. 1961.
230
Nils M. Nilsens slekt kan også følges i 6 generasjoner tilbake i
tiden. Registret begynner med Jerimias Pedersen som var født i Skipsfjord
1709 og gift med Marit Rasmussen fra Lenangen.
Deres sønn Henrik Jerimiassen f. 1753, d. 1808, ble gift med Anc
Charlotte Rasmusdatter Brunstrup, d. 1819.
Neste slektsledd var Jerimias Henriksen (Brox), f. 1794, d. 1857,
gift med Malena Katrine Lokkertsen fra Vannstua.
Deres datter Karoline Marie Jerimiasdatter, f. 1820, ble gift med
Nils Peder Meyer Pedersen, f. 1819, han var sønn av Peder Tommesen
i Skipsfjord.
Peder Tomin Nilsen, f. 1847, var gift med Jensine Hansen f. 1854,
hennes foreldre var Hans Lokkert Hansen, Lanesøra, og kone Marta
Marie Olsdatter fra Burøysund.
Deres sønn Nils Peder Nilsen, f. 1873, gift med Richarda Hansen,
f. 1885, og de var Nils M. Nilsens foreldre.
Richardas foreldre var Hans Friis og kone Magdalena Sørensdatter,
f. 185'0, d. 1945. De bodde i Vikan. Magdalenas mor het Ottina
Andrea Jerimiasdatter, f. 1832, d. 1908. Hans Friis var sønn til Per
Friis i Vannvåg, og hans far var Tomas Friis fra Friisland i Holland.
231

Folket på Solvang
Edvard Kornelius Eliassen Solvang var en av de første som fikk
utmålt parsell til bygging av 'hus på Skjervøya. Parsellen lå rett innenfor
det nye båtvervet som ble bygget i 1906-07. Det tok 7 år fra
den første søknad ble sendt til Kirkedepartementet før han aller nådigst
fikk sitt utmål, og at det gikk i orden kunne han takke sogneprest
Barmann for, som ordnet saken med departementet. I 1907
flyttet Edvard inn i sitt nye hjem. Aret etter kom biskop Bøckman
til Skjervøy på visitas. Han besøkte også Edvard Eliassen i hans nye
hjem. Da det på den tid var flere som hette Eliassen på Skjervøy,
nevnte han at de burde forandre navn og foreslo at parsellen og hjemmet
kunne kalles Solvang - kanskje fordi det var solskinn den dagen
- og etterkommerne har siden benyttet Solvang som slektsnavn.
Denne slekt går tilbake til Per Jørstad og hans sønn Elias Pedersen
som var innflyttere fra Biri prestegjeld i Oppland fylke. Per Jørstad
kom til Skjervøy i 1849. Han hadde vadmelsstamperi i Vågelven og
han var også klokkesmed. Elias Pedersen var f. 1822 i Biri og døde
på Alteidet 1905. Han var gift da han kom til Skjervøy og kona døde
i barselseng med deres femte barn. Barna var følgende:
Lena, som ble gift med Johan Nilsen, Rotsund, men flyttet senere
til Langstrand i Sørøysund.
Anna, gift med lærer Larsen, Jøkelfjord.
Margrete, som 'hadde en datter Signe som ble gift med Johan Fyhn,
Kvalsund.
Peder, ble bosatt i Ingøy, gift med Ida Josefsen.
Edvard Kornelius Eliassen Solvang, f. 1860, døde på Skjervøy
1942, gift med Henriette Regine Pedersen, f. 1873, d. 1964.
Elias Pedersens annen kone 'het Anna Iversen og var fra Bognelv i
Talvik. De hadde 7 barn:
Kornelie, gift med Oluf Jensen, Alteidet. Amanda, gift med Bernt
Wold, Ingøy. Elise, ugift. Arthur Edvin, f. 1875, gift med Ovedie
232
Olsen, Skjervøy, f. 1877. Hedly, f. 1878, gift med Marie Finnjord.
Ingvald, gift med Margrete, som visstnok var fra Vadsø. Petter, han
omkom på sjøen, var ugift.
Edvard Eliassen Solvang kom fra Kvenangen til Skjervøy som ung
mann om'kring 1879. Fram til 1904 drev han fiske med otring. Den
siste av denne båttypen han var eier av het «Sjøulk». I 1904 begynte
han som skysskar for distriktslegen. Hele det første året foregikk skyssingen
med vanlig treroring, men året etter fikk legen sin første motorbåt,
«Havella», som var bygget i Arendal, den ble ødelagt av brann
i 1912. Ny båt ble anskaffet og den fikk navnet «Simalango» og var
av losbåttypen med kraftigere motor. Da Edvard Solvang sluttet som
skysskar i 1921, ble denne bå ten solgt til lensmann Rønning i Bergsfjord.
Ingen av disse båtene hadde noen form for overbygg, bare med
en styrluke. Den som sto til rors var derfor svært utsatt og kunne
vinters tid bli til en levende isstøtte når landvind og sjøsprøyt inntraff.
Edvard og Henriette hadde i sitt e'kteskap 8 barn, hvorav 5 lever
og alle bosatt på Skjervøy. Disse er:
Mary Elfrida Pauline, f. 1894, d. 1924.
Einar Kristian, f. 18%, gift med jordmor Marie Magdalene Sørensen
fra Nordeidet i Karlsøy og de har 2 barn.
Trygve Johannes, f. 1899, gift med Kristine Josefine Kristiansen
fra Arviksand, de har 7 barn.
Aslaug Sofie, f. 1900, gift med fyrmester Arne Eriksen, Sund i
Vesterålen og de 'har 2 barn.
Rolf, f. 1902, d. 1969, var gift to ganger. Hans første kone var
Charlotte Berg fra Malangen, hun døde 1937 og de hadde et barn.
Hans 2. kone er Magda Jørgensen fra Arviksand, de har 6 barn.
Hildur Elise, f. 1907, gift med lensmann Sigurd Hofsøy, har 2 barn.
Tormod Jørstad, f. 1911, d. 1912.
Sylvia Margaret, f. 1913, gift med skoleinspektør i Skjervøy Peder
Rasm. Dyrkoren fra Stranda på Sunnmøre. De 'har 2 barn.
Henriette Regine Solvangs besteforeldre på farsiden var Johan Kristian
Olsen og hustru Ragnille Pedersdatter Tømmerrno, som bodde i
, Nøstvik sogn i Velfjord prestegjeld. Deres sønn Peder Elias Johansen
var f. 1831 og kom til Skjervøy i 1855 som gårdsgutt hos presten
Qvale, som tidligere hadde vært sogneprest i Velfjord. Fem år senere
233

le han gift med Marta Pedersdatter, f. 1838 i Hasvik i Loppa prestegjeld.
Hennes foreldre var Peder Mathisen Trollvik og hustru Ane
Sop'hie Simonsdatter , oppgitt som innflyttet fra Tønsberg. Etter at
Peder Johansen ble gift, var han i mange år trandamper på Finnmark,
men kom hjem hvert år til laksfiskesesongen begynte. Senere arbeidet
han i sin eldste sønns forretning på Skjervøy med trandamping og
fis'kesalting m. v.
Marta og Peder Johansen fikk 4 barn:
Johan Kristoffer Pedersen, f. 1861. H an drev i mange år handel på
Skibotnmarkedet, senere opparbeidet han en velassortert forretning på
Skjervøy med fiskeoppkjøp, trandamperi, omsetning av laks og skinn.
Han var ivrig jeger og mangen oter har falt for hans kuler. I 3-4 år
var han herredskasserer , til 1907 da hans bror overtok denne stillingen.
Han var gift med Eva Marie Tomassen fra Sørstrømmen, f. 1874.
Johan Pedersen døde 1926 og hans kone d. 1965 . De fikk 9 barn,
alle ble boende på Skjervøy.
Petter Edvart Pedersen, f. 1870, døde 25 . januar 1945 under evakueringen
og ble gravlagt i Sigerfjord. Som de fleste ungdommer begynte
han i fiskeryrket, senere ansatt som betjent hos lensmann Dreyer
til han i 1907 overtok som 'herreds'kasserer etter sin bror, og denne
stillingen hadde han til 19}6. Ellers var han forretningsfører i tre
stillinger: I trygde'kassen 1925-40, for Skjervøy Gjensidige Båtforsikring
1914-44, for Skjervøy Båtbyggeri i mange år til det ble
avviklet i 1917. Videre var han medlem aven rekke kommunale instanser,
domsmann og taktsmann, samt tillitsverv i Skjervøy Sparebank
Han var gift med Bernharda Ove dia Steffensen fra Uløybukt,
f. 1872, d. 19063, og de hadde 3 sønner, av disse to som lever.
Så var det to døtre, først Henriette Regine Solvang, og yngst var
Pauline Mathilde som var f. 1875, d. 1959.
234
Slekten Klæboe
Den første person med dette navn som er nevnt i kirkebøkene, er
Anna Margrethe Klæboe av Helgeland, som ble konfirmert i Skjervøy
kirke i 1771. Fra samme tid er kjent at Axel Rasch ble gift med
Sidsel Klæboe, og deres sønn Anders båret for dåpen i 1773. Samme
år finnes innført Hartvig Klæboe, Eidet, som konfirmant. Videre finnes
i kirkebøkene som konfirmant i 1779 Ingeborg Cathrine Jentoft
Klæboe av Eidet, hun var f. 1763. Men her var også eldre folk av
slekten, således ble enke Marit Kiæboe begravet i 1809 og hun var
86 åt.
Henrik Klæboe var f. 1765 og ble handelsmann og gjestgiver i
Strømfjorden. Hans kone het Susanna Margrethe Hess, of. 1768. Henrik
Klæboes mor var Martha Schjelderup, f. 1722. Deres barn var
Johan Christoffer f. 1794, Martha f. 1796, Henrik f. 17')8, Sanna
Margrethe Klæboe f. 1800, ble gift med Peder Christian Angell, Maren
_Anna f. 1808 og Hedovi'ka Johanne f. 1811. Henrik Klæboe
druknet på hjemreise fra Lyngen marked 10 . mars 1812, 47 år. Hans
sønn Johan som var med på båten, omkom også og han var da 18 år.
Susanna Klæboe døde året etter, 45 år gammel.
Det eneste holdepunkt for å søke tilbake etter slekten, blir da
kirkebokens opplysning om Anna Klæboe som var fra Helgeland. Her
må man søke støtte i opptegnelser om slekten Bernhoft. Det er kjent
at Hans Bernhoft, som var f. 1725 i Støren prestegård, ble sogneprest
til Ytterøy, hvor han ble gift med Christine Dorothea Broch,
datter av Ludvig Broch, sogneprest til Nærøy. Deres datter Agnetha
Bernhoft ble gift med kjøpmann Klæboe i Nordlandene, uten nærmere
stedsangivelse. Hennes søster Susanna Bernhoft var gift med
Anders Berg i Nqrdlandene. Det som blir klarlagt i denne sammen-
,heng er at Anna Klæboe fra Helgeland var datter av den nevnte kjøpmann
Klæboe i Nordlandene, og at han bodde i Helgeland.
235

Mikal Blix Reiersen ble gift med Ellen Angell, f. 1879, d. 1949.
Hennes oldefar var sogneprest Ole Meldahl Angell, se videre Angellslekten.
Deres barn: Ragna f. 1909, Odd f. 1912, Marie f. 1916,
Johan f. 1918 og Teodor f. 19-20.
Johan Reiersen ble gift med Otta Marie og hennes foreldre var Nils
Bernhard Nilsen, f. 1875 på Ravelseid, og kone Jørgine Thomassen,
f. 1888 og var fra Jøkdfjord. Foreldrene til Nils var Nils Nilsen og
kone Jørgine, som var fra Leksvik i Sør-Trøndelag. Jørgine Thomassens
foreldre var Thomas Jørgensen fra Simavåg og kone Berivha Johnsen
fra Kvenangen. Olla og Johan Reiersen har barna Ellen Jørgine f.
1965 og Marit Synnøve f. 1966.
Teodor Reiersen er gift med Anne Helene Jørgensen. Hennes foreldre
var Jens Hilmar Jørgensen, Berglund på Skjervøy, f. 1901 , og
kone Åsta Marie Kristiansen, f. 1901 på Taskeby lille. Jens Jørgensens
foreldre: Ingebrigt Jørgensen som var fra Simavåg, og kone Hanna
f. Brustad. Åstas foreldre: Adrian Røk Kristiansen, f. på Årviksand
1874, d. 1964, og kone Anna Ingeberte Olsen, f. 1872 på Taskeby
lille. Anna og Teodor Reiersens barn: Espen Mikal f. 1955, Jorunn
Åshild f. 1957 og Annbjørg Therese f. 1965.
SKØYTEFØRER REIERSEN
Mikal Blix Reiersen ·var f. 8. januar 1875 og sto i Redningsselskapets
tjeneste i 28 år. I 1906 begynte han som matros på «Colin
Archer», bestmann på «Oscar Tybring» fra 1910 til 1912, da han
ble fører av redningsskøyten «Colin Archer». I årene 1915-19 var
han fører av «Svolvær» og deretter fører av «Larvik» til vårsesongens
slutt i 1926. Fra høsten samme år gikk han ombord i «Bergen» som
fører og sto der til han falt for aldersgrensen våren 1934 og fikk
følgende attest: «Han var en i alle dele utmerket skøytemann».
De årlige rapporter fra hans tjeneste i Redningsselskapet gir et
nøkternt bilde aven skøyteførers innsats og vågemot på fiskefeltet.
1915-16. Redningsskøyte «Stadt», fører Mikal Reiersen, avseilte
fra Svolvær den 11. november 1915 til Tinden i Vesterålen. Mens
skøyten lå i Svolvær bergedes med skøytens jolle en eldre mann som
238
hadde kullseilt på vågen . Mannen var kommet under båten, men skøytens
-fører fikk fatt i ham og berget ham opp i jollen.
Under kryssingen ved Tinden innslepte skøyten under sterk vind
med til dels snefokk og kulde flere båter, liksom skøyten et par ganger
seilte til Øksnes for at anmode lege å komme til syke folle Den
22. januar 1916 bragtes med skøyten jordmoren fra Vinje til Hjeldesund,
og etter anmodning fra flere fiskere seilte skøyten den 26. januar
til Sommerøy for å ,hente petroleum, som det var mangel på i Tinden.
Den 20. februar avseilte skøyten fra Tinden til Røst, hvor den ankom
den 4. mars og var her til utgangen av april, da skøyten avseilte til
Svolvær for å opplegges for sommeren. Også under kryssingen ved Røst
fikk skøyten anledning til å hjelpe flere båter. Den 10. mars måtte
skøyten under en kuling ta ca. et hundre fisk fr a en overlastet småbåt,
så den kunne få hele sitt bruk trukket. Og 4. april innslepte skøyten
i to vendinger to motorbåter, som begge hadde fått maskinskade og
signaliserte etter assistanse. Under kryssingen ved Tinden ble fiskere
ofte hjulpet med medisin, likesom disse ofte kom ombord i skøyten
for å varme seg mens linene sto i sjøen. Under kryssingen i 1915
er av denne skøyten reddet en båt med en mann, samt innslept 37
båter.
1916-17. RfS «Stadt», fører Mikal Reiersen, inntok sin stasjon
i Tinden i Vesterålen 17. november 1916, hvor den har innslept og
ledsaget en rekke båter under storm og styggvær. Dessuten seilte
skøyten den 25. samme måned til Skjærfjord for å hente lærerinnen,
som på grunn av uvær ikke kunne komme fram til Ski'benes. På turen
ble påtruffet en båt med to mann som ikke klarte å ro seg opp mot
vinden, og båten ble tatt på slep til Sunderøy. Den 14. desember
traff redningsskøyten i mørkningen under frisk SO en båt med to
mann som ble tatt på slep mot land. Kommet oppunder land ble det
oppdaget et bluss langt av land, båten ble derfor sluppet og redningsskøyten
vendte ut igjen, idet det styrtes etter blusset. Traff på to
småbåter med 4 mann. Båtene hadde ikke ordentlig bluss med, men
man hadde ombord i den ene båten satt ild på et par oljeermer, og
ombord i den andre hadde en av mennene revet foret ut av sin trøye
og tent ild på. Da det var belgmørkt ville redningsskøyten uten disse
signaler ikke kunnet finne båtene. Klokken 9 aften var båtene bragt i
239

havn. Den 20. januar 1917 oppdagedes signal fra en motorskøyte som
hadde f.ått en garnile om propellen så maskinen var ubrukelig og som
av vind og strøm sattes ned mot et tørfall. Redningsskøyten satte
sleper ombord og fikk vendt fartøyet fra land, hvoretter det ble tatt
på slep. Besetningen var 6 mann. I slutten av februar seilte skøyten fra
Tinden og inntok stasjon på Røst til midio mai da den la opp i Svolvær.
Også under kryssingen ved Røst ble innslept i stormende vær
flere småbåter. Den 14. mars i storm av N oppdagedes signal fra en
stor motorkutter som hadde fått motorskade. Redningsskøyten fikk
sleper ombord og etter en anstrengende tørn ble fartøyet slept inn til
Værholmen, besetningen på 6 mann uttalte at de ikke ville ha klart å
komme til lands ved egen hjelp. Den 2. april signaliserte en motorskøyte
som hadde fått maskinskade, den hadde to dorryer og 5 manns
besetning, og den ble under sterk NNO slept inn til Røst. Flere fiskere
er blitt hjulpet med medisin og forbindingssaker, likesom skøyten i
Tinden seilte med såvel doktor som jordmor. I 1916 har denne skøyten
innslept 35 båter.
1917-18. RIS «Svolvær», fører Mikal Reiersen, ankom til . Gamvik
i Finnmark 29. oktober 1917 og krysset der til 16. januar 1918,
da skøyten avseilte til Lofoten og stasjonerte i Svolvær fra 1. februar
til 23. mars da den gikk i opplegg der. Den 1. november 1917 seilte
skøyten under fris'k SV ut fra Gamvik sammen med to mindre motorbåter
og ventet på dem til de ble ferdige med sitt bruk. Da de skulle
gå inn igjen kunne den minste båten ikke få sin motor igang, hvorfor
den med sine to mann ble tatt på slep inn til Gamvik. Den 10. november
ble redningsskøyten anmodet om å seile til Risfjord med to mann
og skøyten gikk seil under sterk N med snetykke og megen sjø. Under
veis ble påtruffet DIS «Mosel» av Hamburg som lå pådreid i snetykken.
RIS seilte oppunder skipet og ga det tegn til å følge etter,
hvilket det også gjorde og ble således loset inn til Risfjord. Den 3.
desember gikk «Svolvær» seil under SV og tett snetykke, kommen
ut på sjøen brøt et uvær løs fra NO. RIS påtraff da en småbåt med
to mann, båten ble tatt på slep og mennene ombord i skøyten - de
visste ikke hvor de var og turde derfor ikke søke land. RIS sto der
etter østover og påtraff to andre båter, hvorav den ene signaliserte
med bluss. Da det ble lenset nedom båtene for å prøve å få tak i
240
dem, tok RIS en voldsom overhaling, hvorunder stjerten for storskjøtet
sprang med den følge at bommen gikk over, beslaget i nederste
storskjøteblokk brakk og bommen falt ned på le vant så dette ble noe
ramponert. De to båtene ble mist av syne og kunne ikke finnes igjen,
da snetykket ikke lettet før sent ut på kvelden. Skaden ombord ble
provisorisk utbedret s'å seilasen kunne fortsette, og først klokken 8
aften fikk RIS landkjenning og kom inn til Gamvik kl. 9 med de to
som var blitt opptatt av redningsskøyten og som anså seg for absolutt
reddet. Deres båt derimot var under slepingen blitt slitt i stykker.
Den 10. november innsleptes til Gamvik under frisk SVen båt med
en mann, og dagen etter også en båt med en mann. Under kryssingen
ved Svolvær på traff RIS under NNV og sne tykke en båt med tre mann,
som bad om å bli slept til Skroven da de var overlastet med reisetøy
og ikke våget å seile alene. Folk og tøy ble tatt ombord og båten
på slep til Skroven. Den 23. februar krysset «Svolvær» under sterk O
med frost og fulgte først to båter oppunder land og slepte senere en
båt med 4 mann tillands ved Skroven. 26 . februar holdt skøyten
under sterk O og sne tykke seg blant båtene og innslepte den siste
båt med tre mann til Skroven. Denne skøyten har i 1917 reddet tre
mann og innslept 7 båter med 15 mann.
RIS «Svolvær» begynte kryssingen i november 1918 i Gamvik i
Finnmark, skiftet etter nyttår stasjon og kom til Lofoten 10 . januar
1919. Der utførte Reiersen med mannskap en av sine største redningsdåder
som skøytefører. Det skjedde 1. mars under storm fra S til V
med tordenvær, snøtykke og svært hav. Klokken 9 om formiddagen
hørte de ombord i «Svolvær» nødskudd utenfor Kabelvåg. De gikk
til unnsetning og fikk se en motorkutter drive mot land. Maskinen
var i ustand og seilene var blåst i filler og hang utenbords. Besetningen
på 4 mann hadde tatt på seg livbelter og felte begge ankrene,
men det var for stor dybde til at de kunne ta fast . Det var meningen
at manns'kapet skulle gå ien liten heksbåt når de kom opp under
land. Men i det svære hav var det liten sannsynlighet for at et slikt
forsøk ville ha lykkes. Skøyten fikk så sleper ombord og motorkutteren
stakk fra seg begge kjettinger. Da vinden kastet turde Reiersen
ikke gå inn den vanlige lei til Svolvær, men gikk inn den østre og
fikk stoppet kutteren med taug om en jernstolpe da redningsskøyten
16
241

Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4 Rotsundelv
1770, datter av Jens Pedersen Hallen som hadde Hallengården på
Flensborg på Røros, f. 1740, d. 1835, og kone Siri Andersdatter
Kurås, f. 1748.
Den yngste av deres fire barn, Ole Pedersen Dille, var det som kom
til Havnnes i 1850-årene og som senere ble eier av Rotsundelv store.
Han var f. 1822 på Dillegården og ble gift med Anna Gjersen, datter
av kjøpmann P. Gjersen på Klauva ved Finnsnes, f. 1808 i Lenvik
sogn. Deres sønn Laurits Olsen Dille, f. 1844, bodde her på farsgården
og var gift med Maren Andersdatter, f. 1853 i Nordreisa.
Tredje generasjon av slekten i Rotsundelv ble så Peder Lauritsen
Dille som var f. 1874. Hans bestefar levde til 1889.
244
0stgaards slekt
Henning østgaard festet i 1920 tomt av Skjervøy prestegård. Han
var herredsagronom her, og i mellomkrigsårene gjorde han en betydelig
innsats for bureisingen, som da var oppe i tiden.
østgaards besteforeldre både på far- og morsiden var fra Lesja i
Gudbrandsdalen, fra Stai i Storelvdal, fra Oppdal og fra Lærdal i
Sogn. Hans far, Otto østgaard, som var den første av slekten som
flyttet nordover i landet, var gårdbruker og skogeier på Østgård i
Målselv, og han var f. 1859, d. 1941. Hans kone, Randi Iselvmo,
var f. 1874, d. 1949.
Rønning østgaard er f. 1892 og han gjennomgikk Nordmøre Landbruksskole
i årene 1912-13, ble så gårdsbestyrer ved Rotsundelv
barnehjems gårdsbruk 1914-20, og så herredsagronom i Skjervøy fra
1921 til 1962. Han var ordfører og dessuten medlem av formannskap
og kommunestyre i tiden 1917-61, samt innehatt en rekke kommunale
verv, likesom han har hatt en rekke oppdrag i private selskaper.
I årene 1922-50 var han medeier i 6 fiskefarkoster og to notbruk.
Det kan også nevnes at han stiftet Rotsundelv skogeierlag og Skjervøy
skogeierlag og har gjort en virkelig innsats for skogplantingen i
herredet.
østgaard er gift med Brynhild Vik, datter av Bendiks E. Vik, som
var gårdbruker i Kvæfjord og ordfører samme sted 1895-1907, og
hustru Berndine f. Rødvik. Fru østgaard var utdannet ved Statens
lærerinneskole i husstell og deretter lærerinne ved Troms Landbruksselskap
1918-21, likeså ved Tromsø husmorskole 1921-26. De har
to sønner: Bjarne østgaard, f. 1928, handelsmann på Skjervøy og
Rolf B. østgaard, f. 1932, salgssjef ved Møre Konfeksjonsfabrikk
i Volda.
Kilder: Kirkebøker for Skjervøy, Loppa og Alten. Kirkebok for Lurøy, Ankenes,
Stod, Ytterøy, Kolvereid, Biri og Stange. Folketelling for Ofoten 1865. Folke-
245

fisker, f. 1815, og hans kone Dorthea Mathisdatter var f. 1832. Deres
barn: Susanna f. 1862, Hansine 1864, Anton Severin 1870 og Mathea
Andrea 1872.*)
I A. Kunsts kirkestue bodde Ole Johnsen, en snekker og smed, som
var f. i Stod 1812. Anne Martha Heggelund, f. 1834, stelte huset
for ham, og hun var syerske ved siden av.
Raffels stue: Her bodde Ole Raffel Andressen fra Brønnøy, f. 1824,
han var dagarbeider , fisker og krøtterhandler . En familie som oppføres
som tilreisende bodde i huset da folketellingen foregikk, de hørte
hjemme på Singla og derfor riktigst å overføre familien dit.
Joh. Sjursens kirkestue: Inger Larsdatter holdt til der, «koker og
selger kaffe», så det var vel stedets første 'kafe. Hun var f. 1796 i
Gildeskål.
I J. Hansens kirkestue bodde et båtlag fra Strømfjorden, Johan
M. Reiersen som var høvedsmann på båt - «ligger til rors». Han var
f. 1842 og de to rorsmenn som var sammen med ham var Andreas
Olsen f. 1839 og Isak Larsen f. 1856.
M. Johannessen Johanviks kirkestue, skal vel være Jopansvik: Tjostel
Olsen, inderst og smed, var fra Dovre og f. 1853. Hans kone Inger
Bergitte var f. i Lyngen 1853. Hans bror Ole Olsen, f. 1856, som
også var smed bodde her. Bernhardine Jørgensen var tjenestepike,
f. 1856.
Jørgensens stue: Kristian Jørgensen, pensjonert kirkesanger, f. 1790.
Sara Nilsen som stelte huset for ham var f. 1828 i Hadsel, og hun
var syerske og veverske. En fostergut, som det 'heter i folketellingen,
var fra Karlsøy og het Oluf Jorg Mikkelsen, f. 1870. Kathinka Pedersen
var tjenesteprke, hun var fra Rotsundelv, f. 1856.
N. Berteisens kirkestue: Peder Johannessen, inderst og fisker, f.
1831 i Brønnøy, hans kone var fra Loppa og het Marta Pedersda tter.
f. 1835. Deres barn var: jOhan Kristoffer f. 1861, Peter Edvard 1870,
Henriette Regine 1873 og Pauline Mathilde 1875.
M. Persens kirkestue: Fisker og inderst Elias Mathisen, f. 1821 j
Fosnes, og kone Lovise Johannesdatter f. 1846 i TaIvik. De hadde to
sønner, Elias Leonhart f. 1867 og Johan Peder 18,68.
252
"') Hvor fødested ikke er oppgitt, er de f. i Skjervøy.
Skjervøy skipsverft og en del av arbeidsstokken i 1920-årene
l Nilsens stue, her bodde skomakeren Jakob Nilsen som var innflytter
fra Røros, f. 1832, og hans kone Bergitte Marie Nilsen, f. 1835.
De hadde fem barn: Rebekka Emilie f. 1864, Thode Norman 1866,
Klara Henrikke Fredrikke 1868, Edvart Martin 1870 og Marianne
Margrethe 1873.
Klaus Persens kirkestue: Peder Pedersen, fisker og inderst, f. 1818,
og hans kone Maret Olsdatter f. samme år. Klaus Pedersen var hans
sønn, f. 1846, og oppholdt seg i Svolvær på fiske da tellingen foregilde
Peder og Marets barn: Peder f. 1855 og Fredrik Johan f. 1858.
N. Rachs gård, Skjervøyberget: Nicolai Rasch, f. 1807, handelsmann,
gårdeier og gårdbruker. To døtre: Marie Rebekka f. 1849 og
Anna Cicilia 1853, en kusine Anna Bergitta Blix f. 1828. Jens K. Wasmuth
Rasch var handelsfuHmektig, f. 1852 i Lyngen. Tjenestefolk:
Gjertrud Iversen Birkestøl, mellempike, fra Sunndal og f. 1847, Martha
Svensen f. 1846 også mellempike. Kristiana Bastiansdatter, kjøkkenpike,
f. 1840. Anna Mrkkelsdatter, budeie, f. 1838. Peder Johannesen
var gårdsdreng og murer, f. 1847 i Selbu. Peder Sandberg Nilsen,
253

dreng og fisker, f. 1855. Rasch hadde gjestgiveri og den eneste gjest
a'kkurat da tellingen foregikk var Peder M . Johannesen Neit, som var
kirkesanger og skolelærer på Loppa.
I Raschs gamle borgers tue bodde Marie Henriksdatter Rova som var
fra Pajala forsamling i Sverige, samme sted som Læstadius bodde, hun
var f. 1811 og livnærte seg med spinning og veving. En av verksarbeiderne
i Kåfjord, Sivert Amundsen, losjerte her hvor det sikkert
var billigere enn på gjestgiveriet. Han var f. 1837 i Alta.
Prestegården: Kristian MageIsen, sogneprest og prost, f. 1837 i
Songdal, prestefruen Pauline Marie MageIsen var f. 1840 på Vestre
Toten. Eldste datter Sofie Amalie og eldste sønn Wilhelm Kristian
var f. i Land prestegjeld, henholdsvis 1865 og 1867. Fire barn var til
den tid f. i Skjervøy: Johannes 1870, Harald 1872, Agot 1873 og
Inga 1875. Tjenestefolk: Marianna Margrethe Paulsen var husjomfru,
' f. 1820. Eva Karoline Johannesdatter var barnepike, f. 1850 i Hanavara
i Sverige. Kokkepike Marie Johanna Pedersdatter var fra Loppa,
f. 1857. Larene Pedersen fra Kvenangen, f. 1854, var budeie.
Madam Maren Gjævers gård: Enkemadam Maren Gjæver, f. 1840 i
Kvefjord, ,hun drev bakeri, fargeri og vinhandel, og det oppgis at hun
var bakerske og farverske . Hennes tjenestepike het Rebine Kil, f.
184'8 i Kolvereid. Josef Andersen var dreng, f. 1857.
Sykestuen: John Iversen, fartøyeier, reder, skipper, styrmann, oeconom
(økonom, altså bestyrer og regnskapsfører for sykestuen), mannen
med de mange titler, han var f. i Vefsen 1825. Hans kone var fra
Ibestad, het Bergitte Hansdatter og var f. 1829. Ole Andreas Iversen
hørte også til i husstanden, han var fisker og f. i Ibestad 185'8.
Bertha Stina Johannesdatter fra Pajala, f. 1854, var tjenestepike.
En snekker fra Hammerfest losjerte i en av kirkestuene, visstnok
litt på omgang. Han het Sven Olsen og var f. i Alstahaug 1842.
Kirkesanger og skolelærer, fisker og «fordum jordeier» Ole Johan
Reiersen bodde i Skjervøy skolestue. Hans kone Marie Reiersen var
f. på Tønset 1846, hennes mor Karen Embretsdatter, f. 1808, var fremdeles
budeie hos dem i 1875. Ole og Marie Reiersen ,hadde fem barn:
Anna f. 1866, Kaspara Hansine 1869, Henrik 1871, Johannes 1873,
Mikal Blix Reiersen 1875, han ble fører av redningsskøyter, se omtale
annet sted. Carl Nikoli Moe var fostersønn, f. 1865.
254
Iversens gård : Distriktslege Haakon Hannestad, f. i Stod 1843, hans
kone Karen Jensine var fra Aremark, f. 1855. Tjenestepike Anne Grete
Antonsen f. 1856.
H. P. Gjævers gård: Hans P. Gjæver, reder og skipper, f. 1802, hans
kone Hanna Birgitte f. i Buksnes 1804. Hansine Hansdatter var tjenestepike
f. 1858. Paul Pedersen fra Kvenangen losjerte her, han var gårdbruker,
selveier og fisker, f. Tromsø 1841.
Hans Petter Giæver var kommet fra Kvefjord har H . Reiersen oppgitt
i sine notater. Det fortelles om ham at han var en «stribar herre»
men som andre skikkelige folk grkk han til alters når det var kirkehelg:
Han var ikke på talefot med presten, derfor sendte han drengen sin til
prestegården for å la seg innskrive som altergjest. Om drengen var dum
eller slu, kan ikke godt avgjøres, folk trodde helst det siste om ham,
han benyttet i hvert fall anledningen til «å skrifte husbondens synder
for presten», fortelles det.
Engenes: Hans Jørgensen, fisker og inderst, f. 1830 i Bergen, hans
kone Elen Gurine Olsen, f. 18JO i Tromsø. Hans sønn Olai f. 1855.
De hadde fire døtre: Henriette f . 1860, Oldine 1863, Jørgine 1869 og
Berte 1872. Mannens søster, Jørgine Jørgensen, bodde her og hun var
f. 1824 i Bergen. Kristian Nilsen Blomkvist fra Loppa, f. 1856, var
halvlottskar for Jørgine som avtok og omsatte fisken.
Isakeidet: Jørgen Jørgensen, fisker og husmann, f. i Bergen 1827,
hans kone var fra Lyngen og het Elen Dahl Heggelund, f. 18,23. De
hadde fem barn: Hans f. 1855, Johannes 1860, Rebekka 1865, Mikael
B. Blix Jørgensen 1871 og Jerimine Elise 1873.
Skatøre: Lasse Hansen, fisker og «husmann hos presten i Skjervø»,
f. 1802, hans kone Karen Svendsdatter f. 18·07 . De hadde to sønner
Nils f. 1839 og Lasse f. 1840. '
Skatøre: Reinholdt Andersen, fisker og huseier, f. 1816, hans kone
Inger Martha Larsdatter f. 18JO. Sønn Anola f. 1859.
Skatøre: Hans Larsen, fisker og huseier, f. 1832, Inger Marie Larsdatter
var hans kone, f. 1831, datter Ragnhild Kirstine f. 1865.
Stednavnet Skatøre, som ligger på vestre side av Skjervøy mot Kå­
, gen, betyr vel et sted hvor det driver i land skat og rask med strøm
og vind, kanskje også når sjøen flør. Dette navnet finnes en rel

datter var gift med Nils AsIaksen i Burfjord og hun hadde også en
søster som het Elen.
Johannes Monsen Kågen var gift med Sesilie Olsdatter og i skiftet
etter ham i 1835 ble barna deres oppgitt slik : Johannes 16 år, Ole 8,
Beret 5, Aslak 2 og Marie som var født kort tid før faren døde. Som
enke ble Sesilie gift med Joharines Johannesen Eidet.
Henriknavnet hang fremdeles igjen på Kågen . Peder Henriksen var
en av disse, han ble gift i 1823, da 19 år gammel, med Karen Anders­
datter Klauvnes, 21 år.
Erik Andersen Kågen og Elen Pedersdatter etterlot seg ikke barn.
Hun omtales senere som enke og boende i Strømfjorden da hun i
1,839 ble gift med Josef Aslaksen fra Burfjord, og de flyttet da til
Kågen. Han var enkemann og før gift med enke Karen Andersdatter
fra Lauksund.
Anet Johannesen Kågen var først gift med Inger Olsdatter og deres
barn oppgis i skiftet etter henne i 1836: Synnøve 9 år og Inger
Marie 1:2 år . Han giftet seg annen gang med Inger Henriksdatter
Kågen.
Om Maret Nilsdatter Bankenes, Kågen, var født her, er uvisst, hun
ble gift med Reier Larsen i Molforvik.
I 1866 var disse gårdmenn på Kågen: Lasse Lassesen og M. Mathisens
enke hadde et felles gårdsbruk, likeså Hans Giæver og Chr. Corneliussen,
Anet Johannesen og Per Nilsen hadde hver sin gård.
Lasse Lassesen oppgis i 1870 som selveier, gårdbruker og fisker,
han var f. 1835. Hans ,kone Elen Maria Olsdatter f. 1840 og de fikk
en sønn og fire døtre: Elen Maria f. 1861 og hun var lenge før konfirmasjonen
barnepike på Haugnes, Inger Kerstina f. 1864, Johan
Martin 1867, Oldine 1871 og Karen Susanna 1873.
Gutorm Lassesen, f. 1843, var selveier, gårdbruker og fisker. Hans
kone Eva Marie Eriksdatter var fra Kvenangen, f. 1838. Deres barn
var: Elen Katrine f. 1863, Lasse Edvart 1864, Ane Maria 1870, Henrik
Edvart 1872. Gutorms mor, Elen Marta Nilsdatter, f. 1809, bodde
her i 1875.
Peder Ole Nilsen, f. 1834, var selveier, gårdbruker og fisker. Magdalena
Olsdatter var hans kone, f. 1836, og barna deres: Elen Katrine
f. 1862, Mathis 1865, Beret Marta Serine 1867, Ane Maria Kirstine
262
1872. På denne gården bodde Peder Pedersen, fisker og inderst, f.
1836 i Kvenangen, og Ane Maria Mikkelsdatter f. 1842. En sønn
Henrik Mikal f. 1874.
Samuel Samuelsen var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1840 i
Lyngen og gift med Karoline Kirstine Kristiansdatter, f. 1849. Inntil
1875 hadde de to barn: Anna Kristina f. 1872 og Samuel Komelius
f. 1875. En fostersønn Ole Eriksen, f. 1862 i Lyngen, og derfra var
også drengen Benjamin Johannesen, f. 1854. Her losjerte John Nilsen
Røde, f. 1822 og han var fisker. Hans søs ter Gjertru Marie Røde, f.
1836 var husholderske, og brordatteren Abigal Heggelund Røde.
KVALEN
Denne gården lå lengst mot vest av bebyggelsen på Kågen. Hvor
lenge det har bodd folk der tilbake i tiden, er det vel få som vet noe
om. Navnet kom først på papiret da en kommisjon reiste rundt og
«kartla» gårdene og som ble publisert i fortegnelsen over bygdens
gårdsbruk i 1866. Ole Johannesen bodde der, i 185,0-60-årene, senere
ble gården overtatt av hans sønn Anders Olsen, som igjen overleverte
til sin sønn Johan Andersen. Etter siste krig har stedet ikke
vært bebodd, Johan Andersen flyttet med sin familie til Skjervøy hvor
han døde for noen år siden i en alder på nærmere 98 år .
TASKEBY
Taskeby store var ett av de kjente handelsstedene i Skjervøy ' på
1700-tallet, ledet av brødrene Jens og Anders Nilsen som begfle drev
handel på Bergen. Panteregistret viser at Jens Nilsen fornyet bygselen
på Taskeby store i 1712 og 1718, mens Anders Nilsen, som også var
postbonde, bygslet Taskeby lille fra 1707, men ingen bodde der, så
han ville vel helst gardere seg mot at en konkurrent kunne slå seg ned
der. Han fornyet bygselen siste gang i 1718.
, Anders og Jens Nilsen Taskeby var lagrettemenn i Skjervøy tinglag.
I matrikkelen for 1723 er 'lille Taskeby oppført som prestebolig. Noen
263

av prestene hadde i denne tiden mosjonert for å få opprette et enkesete,
dvs. en gård for mulige presteenker, og Taskeby var da bragt i
forslag, antagelig hadde presteembetet visse inntekter av denne gård.
Men saken kom ikke lenger enn til biskopen, det strandet vel på
myndighetene i København.
Jens Nilsen hadde to sønner, Nils og Christen, men de fortsatte ikke
farens handelsvirksomhet og det er uvisst hvor de senere bodde.
Anders Nilsen som var f. 1652, hadde 6 sønner: Nils f. 1681, Tyge
f. 1688, Peder f. 1689, Kristen f. 1694, Knud f. 1697 og Anders
f. 1702. Av disse var det Anders Andersen som overtok store Taskeby,
og etter ham igjen sønnen Anders Andersen Taskeby, f. 1748 og
ble i 1775 aift med Ane Ditlevsdatter Meiland, f. 1750.
b
Men allerede før den tid Anders og Ane overtok gården val' bosetningen
på Taskeby økt med at flere' familier hadde tilflyttet. Den
første var klokkeren som het Tm'ben Hansen Horsens, en dansk mann.
Han bygslet en part av store Taskeby og bosatte seg del' i 1720. Den
neste var Jacob Tygesen, en av sønnene til Tyge Jacobsen i Akkarfjord,
av dansk slekt og sikkert en nær slektning av Anders Nilsen d.e.
Det skuHe fremaå av at hans nest eldste sønn fikk navnet Tyge.
b
Jacob Tygesen kom til Taskeby som dreng og i 1748 ble han gift
med Abel Kristine Simensdatbel', antagelig datter av Simen Iversen
Nikkeby, også hun tjente på gården, og de ble boende der. Det går
oaså b fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i
1755 - «foreldrene bor på Taskeby». I 1752 kom Jacob Eysteinsen
til Taskeby, Hke før han skulle ha datteren Malene for dåpen. To ål'
senere var også Peder Larsen boende på Taskeby, det året ble hans
sønn Nils døpt. Det var giftermål og barnedåp som i mange tilfelle
kunne gi opplysninger om tilflytting i de tider, særlig av folk som
ikke hadde bygsel, men var husmenn eller strandsittere. En sUk mann
var også Søren Sørensen som i 1793 ble gift med Aleth Olsdatter
Taskeby.
Folketellinaen for 1801 viser et helt annet bosettingsbilde for
b
Taskeby. Det oppgis således bare tre husstander. Først Anders Andersen
og Ane Ditlevsdatter, dernest Kristen Nilsen, 70 år og enkemann,
den tredje oppsitteren var Nils Kristensen, 40 år, og også han var
enkemann.
264
U. l. «Fjellvang»s hytte på Taskebyfjellet. Ungdomslaget ble stiftet i 1946, men
gikk i «oppløsning» i 1960-årene. Medlemmene dreven del med skogplanting på
eiendommene i Taskeby krets. Resultatet ble vel ikke alltid like bra, men en del
vil nok overleve og klare seg, det barske klimaet til tross. (Dette er ett av de
mange fotografier Johan Reiersen har levert til denne bok).
Anders Andersen og Ane hadde fem barn: Kristian f. 1776, Ane
Marta f. 1779, Anders f. 1782, Johan f. 1784 og Katrine f. 1791.
Datteren Ane Marta ble i 1803 gift med Rasmus Arnesen, Hamnes,
de flyttet senere til Haugnes og hadde da tre barn: Andreas, John
Peder og Kristina Johanna, hun ble i 1840 gift med Anders Johannessen
Konst på Taskeby. Kristina var da 30 år og Johannes 27. Også
Mikkel Konst bosatte seg på Taskeby og holdt bryllup året før med
Gj'ertrud Olsdattel' fra Rotsund. (Se også omtale av Konst-slekten).
Kristian Andersen Taskeby ble i 1804 gift med Lavrence Hansdatter
Olaberget. Deres eneste barn, Hanna Elisabeth, ble i 1837 gift
med Hans Johannes'sen i Joppanvik. Katrine Andersdatter var gift
med Jens A. Dahl!, Taskeby.
De foran nevnte enkemenn på Taskeby, Kristen Nilsen og hans sønn
Nils Kristensen, kan føres her. Nils Kristensen hadde i sitt første ekte-
265

skap tre barn: John, Marta og Anne. Han ble gift igjen i 1802 med
Karen Andrea Pedersdatter T askeby.
Det er ikke så lett å avgjøre om Mette Nilsdatter Danefær Taskeby
var datter av Nils Kristensen. I 18'0'2 ble hun gift med Ole Israelsen
på Arøy.
John Nilsen Taskeby var gift med Karen Anetsdatter fra Arneng.
De fikk fem barn, det går også fram av skiftet etter Karen i 1829 og
etter John Nilsen i 1834: Nils f. 1811, Maret f. 1814, Ane Katrine
f. 1817, Anders f. 1820 og Peder f. 1825. John Nilsen ble som enkemann
gift igjen og hadde datteren Andrea, f. 1831 , i det ekteskapet.
Ane Katrine ble gift med Lars Hansen Storvik.
Søren Johannessen oppgis å være f. 1798 og ble 30 år gammel gift
med Gjertrud Marie Olsdatter. Ane Grete Mikkelsdatter Taskeby,
«ophdlder seg på Vorterø», ble i 1839 gift med Nils Nilsen Vorterøy,
han var f. i T orneå.
Om folket på lille Taskebyer det ikke så meget å fortelle. Etter at
Anders Nilsens bygsel av stedet gikk ut, var det Peder Taskeby som
var 'bruker der i mange år. Hans datter Åsel giftet seg med Morten
Svendsen og de overtok gården. Morten var fra Af jord i Sør-Trøndelag,
men hadde først bodd på Lervåg før han kom til lille Taskeby,
Det går også fram av et skifte på Lervåg i 1831 etter hans søster
Beret Svendsdatter, og der oppgis hennes søsken som arvinger, nemlig
Morten på Taskeby, Reier, Johan og Kirsten.
John Pedersen Taske'by lille var gift med Ragnhild Anetsdatter, og
Nils Morten Olsen Taske'hy lille gift med Aselle Nilsdatter Haukøy.
Beskrivelsen av jordbrukene i 1866 viser at det var to gårder lille
Taskeby, med kirkesanger Jørgensen og Jørgen Johan Christensen som
gårdmenn. Store Taskeby var fire bmk med disse oppsittere: Kristian
Kunst, Henrik Kunst, Mikkel Kunst og Anders Johannessen. Slår man
så opp i folketellingen 1875 oppgis også 6 gårder på Taskeby.
Da Konstslekten er omtalt særskilt, blir disse eiere på Taskeby bare
nevnt her i gårdomtalen. Kristian Johannesen Konst var leilending og
fisker, hans kone het Ingeborg Olsdatter og de hadde da, i 1875, en
sønn Henrik. Videre hadde de en pleiesønn som het Henrik Jensen,
f. 1867. Tjenere var Peder Pedersen, f. 1856, Henriette Larsdatter
f. 1859 og Elen Henri'ksdatter f. 1849.
266
Henrik Johannesen Konst hadde kJ'øpt sin oård 0 0 tituIert oårdeier
b b b ,
gårdbruker og fisker. Hans kone het Regine Thomasdatter. De hadde
tre døtre i 1875, den eldste het Charlotte og bodde da i Tromsø
hvor hun var sypike. De to andre het Hanna og Inger. Her var det
også en fostersønn, Karl J. Jensen, f. 1865. Drengen på gården var fra
Hasvik, Kornelius M. Eriksen, f. 1854.
Kristian Mikkelsen Konst var gårdeier, gårdbruker og fisker, hans
kone het Jensine og de hadde to barn i 1875, Johannes og Anna. En
dreng het Anton Antonsen Brox, f. 1854. Mikkel Konst bodde her
som føderådsmann og han drev fremdeles fiskeri i en alder av 66 år.
Martha Hansda tter var husholderske. f. 1835, og Mikal Hansen var
dreng, f. 1859.
Anders Johannesen Taskeby var fra Vågan i Lofoten, fødselsåret
1818. Han var også gårdeier, gårdbruker og fisker, og han var gift
med Ane Kirstine Jensdatter Dahl, Taskeby, f. 1816. Deres datter
Rasmine f. 1849. Anes brordatter som het Anne K. Johannesdatter,
f. 1859 var tjenestepike. To losjerende oppgis, Mathis Johannesen fra
Vågan i Lofoten, f. 1826, og Kristian Kristiansen f. 1844, begge var
fiskere.
Taskeby, Sætre, var Jo'hannes Kristiansen Konst eier av, etter ham
satt enken Andrea Sofie med gården. To barn nevnes i' 1875: Hildelotte
og Christian Irmer. Tjenere var Tønnes Siversen f. 1851, Kirsten
Johannesdatter var budeie, f. 1838. Losjerende fisker og løskar Thomas
Eriksen var f. 1852.
Gårdeier og fisker Kornelius P. Johansen hadde Taskeby lille, f.
1842, gift med Kornelia Kristine Konst, f. 1842. Deres sønn Mikkel
Konst Korneliussen f. 1874. Dette var Kornelias tredje ekteskap. Tjenere:
Elise Johannesdatter f. 1854. hennes datter Martha Kristiansdatter
f. 1873, og Liidvin Andreas Annaniassen f. 1851 i Bergen.
Losjerende fisker og løskar Isak Johannesen var f. 1826.
I Reiersens sæterstue, Taskeby lille, bodde Peder Solberg som var
inderst og fisker, f. 1809 i Talvik og hans kone Anne Johannesdatter
f. 1827 i Karlsøy.
267

Av den gam'le bebyggelse er det bare hovedbygningen som står igjen
og den er fredet. Hvor gammel den kan være, er vanskelig å avgjøre,
under reparasjonsarbeider har det vist seg at bygningen har vært oppført
i flere etapper. Her som ellers på gårder med flere eiers'kitfte
finnes det knapt noen eldre gjenstander, de som flyttet bort fra stedet
tok som regel med seg sine eiendeler. På Tromsø Museum kan man se
en -lanterne som har tilhørt den siste jekten på Maursund, «Nordstjernen».
Ellers er matkløkken som brukes på gården fra eldre tider.
I skriftlige kilder er gården kjent fra begynnelsen av 1600. I omtalen
foran av 1600-taUets gårder, sluttet beretningen med oppsitteren
i 170 l, Axel Nilsen og hans 4 sønner. Den eldste av disse, Niels
Axelsen, f. 1675, overtok gården etter sin far. Han var gift med
Grethe Holgersdatter Danefær fra Havnnes, men han døde i forholdsvis
ung alder og enken ble gift med Søren Jørgensen Falch på Follesøy,
senere flyttet de til Karlsøy.
Maursunds sentrale beliggenhet for sjøverts ferdsel var sikkert et
ettertraktet sted av Trondhjems kjøpmenn,som hadde inngående kjennskap
til stedene nordover -langs kysten og var vel informert av sine
skippere på oppkjøpsfartøyene.
Allerede i 1712, med bevilling av 30. mars, tok Nils Andersen Rist
borgerleiet Maursund i besiddelse. Han var Trondhjems borger og var
utliggerborger i Skjervøy den første tiden. Noen år senere ble hans
bror Anders Andersen Rist medeier i Maursund og drev handelsstedet
sammen med sin bror. I tingboken er de kalt Nils og Anders
Andersen, og de opphørte senere med å bruke Rist-navnet, idet de
grkk over til å benytte slektsnavnet Moursund.
De trondhjemske borgere bosatte seg ikke i Maursund den første
tiden. I matrikulen for 1723 heter det: Maursund borgerleie, det eneste
i tinglaget som er i bruk, beseiles av Trondhjems borgere. Men
de hadde sine betrodde menn som hadde oppsyn med stedet og kjøpte
fisk. Og de drev gårdsbruket, således oppgis besetningen samme år
med l hest, 5 kyr og 6 sauer. Gårdens skyld var 1 våg l pund, den
var da nedskrevet 1 pund 12 mrkl.
Gabriel Nilsen Moursund kjøpte i 1746 de tidligere Røst-eiendommene
etter Hans Andersen Røst: Nergardshavn og Brevik i Bjørkøy,
Strandby og Steinfjord i Torsken.
270
Anders Nilsen Moursund løste i 1746 borgerskap som utligger i
Skjervøy og overtok Moursund alene. I 1748 løste han borcrerbrev
som skipper på sitt sbp «5usanna». Omtrent ved samme tid tok " han
inn Hans Petter Givær som medpartner da han ble gift med hans
søster Martha Nilsdatter Rist, eller Moursund som hun selv likte å
s·krive sitt navn.
H. P. Giæver ble eneinnehaver av Maursund, papirene på eiendommen
ble utstedt i 1750, og han leverte den over til sin sønn Nils
Giæver i 1776. Han var jektskipper og gjestgiver som sin far, og
tredje generasjon, Samuel Bugge Giæver, opprettholdt disse tradisjoner
fra overtagelsen av Maursund i 1812.
Maursund ble senere delt, med Simon Kildal Giæver som eler av
Maursund søndre og Thomas Giæver ble eier av Maursund nordre.
Begge gårdene hadde samme skyld, lort 20 skilling, og arealet var
også temmelig likt. Søndre hadde således 42 mål åker og dyrket eng,
og 20 mål som var tjenlig til oppdyrking. Nordre hadde 46 mål åker
og dyrket eng, samt 10 mål tjenlig ti-! dyrking. Denne oppgaven var
gitt i 1863.
Noen år senere kom Hans Martin Høeg til Maursund søndre. Gårdselgeren
Samuel Giæver tok unna en jordpart og bygde hus, stedet
ble kalt Nøisomhet. Samme navn hadde også en part som Mikal
Isachsen hadde kjøpt. Videre var fraskilt to mindre eiendommer til:
Flåten med Hans Henriksen som eier, og Skogn es søndre med Kornelius
Eriksen som oppsitter.
Etter en tid oppga 0bcrså Thomas Giæver som crårdbruker ocr Høecr
" b b
ble eier av begge bruk. Hans Martin Høeg var f. 1838 i Kristiania
og hans kone var Rebekka Marie Rasch fra Lyngen, f. 1841. De to
eldste barna ble født mens foreldrene bodde i Karlsøy, Ragnvald f.
1864 og Anna Elise 1865. Andreas Katarinus var f. 1867 på Nesodden,
Oppegård, Amalie Kristine var f. i Lyngen 187'0 og Augusta
f. 1872 i Skjervøy. Abel Klinge, som var lærerinne, bodde her, hun
var f. 1851 i Trondheim, i folketellingen er hun kalt «en kusine»,
om det var Høeg eller fru Høeg 'hun var i slekt med, sies det ikke.
Tjenerskapet var i 1875: Gårdsdreng Olaus Eskilsen, 20 år, bodde i
boergestuen, budeie Ragnild Jakobsdatter, 29 år, Anna Mart'ha Peders-
271

I kirkehelgene brukte det alltid å være tilreisende fotograf på Skjervøy. Her er
en del ungdommer fra Maursund og Rotsund foreviget omkring 1906-07.
Første rekke fra venstre: Maren-Anna Johannesen, Flåten, Marie Steffensen,
Skjervøy, Mikalda Jørgensen, Skjervøy, Anna Hansen, Flåten, Hansine Hansen,
Flåten og Anna Kvamme, Kågelv. Annen rekke: Den ' første ukjent, Jensine
Giæver, Vorterøy, Tora Mikalsen, Vorterøy, Johannes Kvamme, Kågelv. Tredje
rekke: Vilhelmine Berg, Rotsund, Hans Henriksen, Nordreisa, Kristian Arild,
Rotsund, Bernhard Hansen, Flåten, Peder Johannesen, Skjervøy, Daniel Berg,
Rotsund, Johan Hansen, Flåten, Sigurd Iversen, Singla, Kristian Arild, Hamneidet.
datter, 25 år, var mellempike, og Erikke Olsdatter var barnepike og
19 år . De tre kvinnelige tjenere var fra Lyngen.
Her som på andre gamle handelssteder var det mange hus, 10 i
alt. I Maursundelven er det funnet synlige rester etter et kvernhus,
og etter det som forteNes kom folk langveis fra for å få malt sitt
korn, andre også for å kjøpe korn som de samtidig fikk malt her. Det
ble også dyrket korn på gården en tid, det vitner et jordstykke om
som i daglig tale kalles «åkeren». Elva var også tatt i bruk som
trekkraft for slipesteinen.
272
Gården hadde ca. 80 mål dyrket mark og år om annet var besetningen
8-10 kyr, 'hest, en del ungfe og sauer. Under gården lå 8 husmannsplasser.
Det står skrevet i en sang at «en husmand udi Norge
han har det ei så godt», men husmennene i Maursund hadde det virkelig
bra. Deres pliktarbeid på gården var ikke mer enn fra 6 til 12
dager i høyonna, etter som avtalen var, så de fikk rikelig tid til å
dyrke og steHe med sin egen jord på de forholdsvis store husmannsplassene.
Dertil fikk de ta brensel til sitt behov på gårdens eiendom.
Det var alltid et godt tillitsforhold mellom husbondsfolket oa ohus- mennene i Maursund. Med . tiden ble husmannsvesenet avviklet oa o
plassene solgt til etterkommere av tidligere husmenn.
Etter at Hans M. Høeg døde var handelen en tid bestyrt av enkens
bror, Jens Rasch, inntH sønnene Ragnar og Andreas Høeg ble voksne.
Omkring 1890 solgte de Maursund til Tørris Pedersen fra Nordfjord,
og Ragnar og Andreas Høeg emigrerte til USA.
Hans M. Høeg hadde også en datter som het Rebekka. Om henne
fortelles det at hun likte å ferdes i skog og mark, og det var særlig
en plass hun likte å være - der var det en berghule med en åpen
plass foran og tett bjørkeskog omkring. Dette stedet har fått navnet
«Rebekkasfryd» etter henne og har ut gjennom tidene blitt et yndet
samlingssted for ungdommen på Maursurrd. Det er blitt tradisjon at de
samles der, særlig om St. Hans-kveldene med bål i huleåpningen og
kaffekoking, og med musikk, dans og leik på plassen f.oran hulen.
Tørris Pedersen var gift med Berthe Rotvold fra Tromsø. Han drev
i mange år fiskeoppkjøp om vårene i Gamvik i Finnmark, hvor også
hans sønner Erland, Olaf, Sverre og Akse1 senere ble fiskekjøpere. Den
yngste av sønnene, Hjalmar Pedersen, kunstmaleren som i 1968 mottok
Nordkalottens kulturpris. Han bor i Tana og er nå over 80 år .
Tørris hadde også en datter, Ragnhild, som først var gift med lærer
Hauan i Trondheim, som enke gift med Solberg, bestyrer av handelsskole
i Trondheim.
. Pedersen solgte Maursund i 190'8 til Johan Pedersen Tretten fra
Nordreisa. Han begynte som voksen å drive fiske, men senere gikk
han over til anleggs- og gruvearbeid. I Nordreisa bygdebok forteHes
18
273

det at han var en av de tre menn som fant malmen som førte til
Vaddas gruver. Han var også en tid under stiger ved Maskodalen
gruver. Etter at han flyttet til Maursund drev han som handelsmann
og gårdbru:ker, og han var her også ekspeditør for Troms fylkes damp­
skipsselskap og poståpner.
På Maursund gård bodde neppe alle de som finnes oppført i kirkebøkenes
liste over viede personer, både ukjente og kjente sett i slektssammenheng.
Her vil de kort og godt bli presentert.
Faste Larsen, gift 1784 med Elen Larsdatter Molforvik. Ane Johannesdatter
gift 1785 med Aron Olsen Kågen. Ingebrigt Olsen gift 1787
med Marie Johannesdatter. Ragnhild Jacobsdatter gift 1794 med Nils
Pedersen Nøklan. Samme år viet Elen Olsdatter og Michel Johansen,
Uløybukt. Inger Svendsdatter gift 1795 med Anders Pedersen Langfjord.
Ane Jensdatter og Fredrik Danefær Arild inngikk ekteskap i
179'8. Mari alsdatter og Svend Sjursen, Langfjord, gift 1801. Maret
Hansdatter gift 1807 med Reier Dansk, Ravelseid. Ragnild Andersdatter
og enkemann Ole Johannesen, Follesøy, ble gift i 1837. Fredrik
Jensen fra Karlsøy, som oppholdt seg i Maursund, ble i 1840 gift
med Agnethe iBennic'hen i Tromsø.
Thomas Giæver og kone Abigal eide og brukte gården Maursund
nordre. Thomas Giæver var f. 1820 og fru AbigaI var ett år yngre.
I sin alderdom bodde de alene i hovedbygningen og alt tyende, som
ville si tjenerskap, hadde borges tuen til rådighet. Den som sto Giævers
nærmest i disse tider var deres pleiebarn Cornelius Larsen, f. 1862,
oaså han måtte etter tiårsalderen holde til i borgestuen. De som bodde
b
i borgestuen var budeien Beret Marie Efraimsdatter, f. 1845 i Kvenangen,
drengen Even W. Halvorsen, f. 1845 i Kvenangen og drengen
Lorents Johannesen, f. 18"32. To losjerende hadde sine rom i hovedbygningen,
disse var J ensine Røde, f. 1843, og Kristianna Møller
f. 1845.
På Maursund nordre bodde også Johan Nilsen som var inderst med
eget hus og han var snekker, f. 1843 i Steigen. Hans kone het Maren
Hedvig, f. 1844. Deres sønner Nils Anton f. 1873 og Thomas Andreas
1875. Katrine Jørgensdatter som bodde her ble kalt «moster i huset»
i folketellingen, det antas da at hun var konens søster. Hun var f.
274
1862. En losjerende bygnings tømmermann Olaus Johnsen, f. 1817,
han hadde husrom i Th. Giævers borgestue.
I Høegs borgestue 'bodde Holger Thomasen Gamst, som var inderst
og fisker, f. 1835, og kone Anne Dorthea Nilsdatter f. 1831. Hos dem
losjerte tømmermann Denis Mikal Jensen, f. 1849.
I denne tiden kommer det fram steds- eller gårdsnavn som tidligere
rkke forekom i skriftlige kilder, eller som man kunne støte på uten
å få rede på hvor stedene lå. I folketellingen for 1875 får man rede
på at Skognes, Stangnes, Novven og Flåten ligger i Maursund.
Sandnes på Kågen, som er nevnt under omtaIen av Kågen, lå også på
Maursunds eiendom. Det het således om Kristian Korneliusen på Sandnes
at han var «husmand hos H. Høeg», som viser at det var plassrom
under gården Maursund søndre. Kristian var f. 1825 og hans
kone Sara Hegge Olsdatter var f. samme år. De hadde 7 'barn: Karoline
f. 1849, Ole 185'0, Oldine 1853, Kristian 1856, Elen Marie 1859,
Peder 1862 og Samuel 1867.
Sara Hegge var fra Eidet, hun skulle være datter aven mann som
ble kalt «Skomakeren», og etter ham ble stedet også kalt Skomakereidet.
Det ble sagt om ham at han skulle være rik, og hans datter
Sara gikk i daglig tale under navnet «SøIvsara». Forholdet var vel
det at hun hadde fått noen sølvsaker i arv og medgift hjemmefra, og
det skulle vel ikke så mye til før folk la to og to sammen og fant ut
at mannen hadde både sølv og daler på kistebunnen. Johannes Hansen
har forsøkt å få rede på hvor denne Kristian Korneliusen var fra,
men selv flere eldre i slekten som ble spurt visste ikke å fortelle noe
om det. Etter som det sies at han var i slekt med Konst og Bakke,
så må han være kommet fra traktene heromkring. Han har stor etterslekt
her i distriktet, heter det i Johannes Hansens omtale. Han føyer
til at det som her er fortalt om skomakeren og datteren Sara, hadde
han hørt av sin mor, som var en god forteller.
Novven var også husmannsplass under Høegs gård. Der bodde Ole
Kvarnme som var f. 1819 og hans kone Elen, f. samme år. Deres barn
var: Edvart Mart'hin f. 185'0, Ole 1852 og Johanna Severine 1862.
Ole Olsens datter Johanna var f. 1873. Petrikke Jensdatter, f. 1848,
var budeie.
På Stangnes bodde Martin L. Stabel som inderst med eget hus, f.
275

eng, Storeng og Elvesletta. Men ,fremdeles er mange navn blitt stående
uten å finne hvor de egentlig hørte til i Oksfjord, og de føres inn
her, uten nærmere kommentarer.
Kirsten Olsdatter og Ole Olsen Kolvas, gift i 1802. Elen Andersdatter
gift 1803 med Hans Pedersen Storvik. Ole Pedersen og Beret
Hansdatter gift i 1806. Karen Nilsdatter gift 1806 med Per Persen,
og som enke gift i 1810 med Rein'holt Hansen, Nikkeby. Lars Larsen
gift 1810 med enke Maret Samuelsdatter. Maret Pedersdatter s. å.
gift med Rasmus Jørgensen fra Sandland i Loppa. Nils Clasen s. å.
gi,ft med Beret Olsdatter. Gustav Henriksen gift s. å. med Margrete
Jo'hannesdatter. Karen Andersdatter og Lasse Lassesen, Strømmen, gift
1811 , Aslak Arnesen og Anne Mikkelsdatter gift 1824. Enkemann
Jacob Olsen og Maret Mortensdatter gift 1827, samme år Peder Isaksen,
Oksfjordvatn, og Inger Henriksdatter. Jens Bastiansen og Petrikka
Mildcelsdatter grft 183l. Anders Olsen og Maret Johansdatter gift
1832. Anne Hansdatter s. å. gift med Reier Qvivesen, Nøklan. Isak
Isaksen s. å. gift med Ane Olsdatter Badderen. 1834: Reier Pedersen
og Karen Mortensdatter. Jacob Mortensen og Elen Mortensdatter, Badderen.
Errk Pedersen og Anne Olsdatter. Peder Olsen og Maret Pedersdatter
Ra:ldcenes. Hans Peder Larsen gift 1836 med Karen Cathrine
Olsdatter. Ole Solem Oks'fjordvatn gift 1837 med Stine Mikkelsdatter.
Gunhild Pedersdatter gift 1838 med Mathias Olsen Bakkeby. Sigfrid
Akkermann, Hammerfest, oppholder seg Oksfjord, gift 1839 med Maren
Anna Johnsdatter fra Karlsøy. Adam Olsen gift 1840 med Kirstine
Johannesdatter Molforvik.
Oks:fjordvatn, nordre, brlt Susmen, hadde tre oppsittere. Først nevnes
John Hansen som var selveier, gårdbruker og snekker, og var kommet
hit fra Lil'le Elvedal i Østerdalen, f. 1822. Han var gift med Rakel
Kristine Christoffersdatter, f. 1854. Hans datter fra tidligere ekteskap,
Ane Marta var f. 1851 i Lyngen. Hans far som het Hans Johnsen
'hadde flyttet med hit, han var f. 1791 samme sted som sønnen.
På andre gården var Peder Hansen selveier, han drev som snekker
ved siden av gårdsbruket og fiskeri. Han var bror til mannen på nabogården
og f. i Lille EIvedal 1831, hans lmne var Eva Charolina Mathisdatter,
f. 1845. Deres pleiebarn Anna Brita Andersdatter f. 1874.
Anna Henriksdatter var tjenestepike f. 1856 i Kvenangen. Her los-
286
jerte svensken Erik Anders Isaksen, som var arbeidsmann med skout>
og jordbruk, f. 1840, og fødested bare oppgitt Sverige. H ans kone var
Helene Bergitte Olsdatter, f. 1854 i Lyngen. Deres sønn Odin Jerimias
f. 1874 i Lyngen.
Oksfjordvatn søndre med Ole VilheJmsen som eier, omtales som
gårdeier, snekker og fisker, han var f. 1847 i Lyngen, og hans kone
Kristine Isaksdatter var f. 1821 i Nordreisa. Hennes datter fra tidligere
ekteskap, Ane Marie Jahannesdatter var f. 1860. Et pleiebarn
het Johannes Mathiassen, f. 1871 i Nordreisa. Husbondens mor Karen
E'lena Nilsdatter, som var f. i Dvet'berg 1815, bodde her. Hans Mathiasen
var tjenestegutt, f. 1858 i Nordreisa.
Isak Pettersen eide den neste gård Oksfjordvatn søndre. Han var
f. 1832 og gift med Inger Susanna Jensdatter, f. 1830. De hadde fire
barn: Hans Peder f. 1860, Isak 1864, John 1866 og Ole Nils 1868.
Tjenesteprke var Marie Magdalena Henriksdatter f. 1859 i Nordreisa.
VASSBOTN
Oksfjordvatnet var opprinnelig en stor eiendom, som i første omgang
ble delt i nordre og søndre Oksfjordvatnet og Oks:fjorddalen.
Ved senere deling ble området delt i 6 gårdsnr. og 13 bruk.
En av disse gårdene var Vassbotn, gnr. 12 . I 1835 ble det holdt
utskiftning av denne gård, som etter tidens skrivemåte ble kalt Vandbotten
søndre og nordre. Vassbotn nordre ble delt me'llom Ole Hansen
Solem og Reier Pedersen. På Vassbotn søndre hadde Tomas Henriks'en
bosatt seg, og det ble oppgitt at han hadde brukt stedet, eller
rydningsplassen i 11 år 'før den tid, uten å ha rydningsseddel. Han
flyttet senere til Kvenangen.
Vassbotn søndre ble i 1840 overtatt av Erik Eriksen Ratola og
kone Marie Adamsdatter - han var finlender og hun svensk. Siden
har denne gården vært i slektens eie. Den ble delt mellom sønnen
Johan P. Eriksen Ratola og svigersønnen Nils Larsen som var gi!ft
, med Marie Eriksdatter Rato'la. Nils Larsens part ble så overtatt av
Johan P. Mrkkels'en fra gården Ansjøn i Nordreisa, han var gift med
Marie R. Nilsen. Etter Johan Eriksens død overtok Johan Mikkelsen
287

Parti fra Vassbotn , fotografert 1918.
he'1e eiendommen. I 192'8 ble gården igjen delt og sønnen Elias Vassbotn
overtok en part som fikk navnet MoIund, gnr. 12, bnr. 8, og
hans sønn Sven Vassbotn står for tur til å overta gården. Den gjenværende
del av Vassbotn søndre eies av Peder Elvebakken, gift med
Marie Vassbotn. Mindre skogteiger er u tskilt til tre av brødrene Vassbotn.
Gnr. 12 , bnr. 4 ble delt mellom Nils Vassbotns enke og Henrik
Vassbotn. Johan P. Mikkelsen var eier 'Også av den gårdparten av
gnr. 12.
Senere var Reier Pedersen leilending på en av gårdene Vassbotn.
Han var f. 1804, i 1875 enkemann, og hadde fire barn. Eldst var
Peder som var f. 1843, Morten 1848, Ane 1851 og Ragnhild Birgitte
1856. En datterdatter het Inger Carksdatter f. 1862. En dreng Nils
Nilsen, f. 1856 i Kvenangen.
En mann som hadde kjøpt og eide gård i Vassbotn het Johan Petter
Eriksen, f. 1841 og var ungkar iflg. folketeHingen 1875. Hans mor
Marie Adamsdatter, f . 1804 i Nedre Torneå, var enke og 'bodde sammen
med ham. Tjenere var Peder Andreas Josvassen f. 185'0 i Lyngen,
og Mathilde Fredrikke Johannesdatter f. 1845 i Nordreisa.
288
Nils Lassesen eide ogsa sm gård Vassbotn, nevnt som enkemann i
1875. Han var f. 1831 og hans barn Marie Rebekka f. 1868 og Eva
Charoline 1870. Husholderske var Ane Marie Reiersen, f. 1844.
HAMN
Om det var Hamn gnr. 6 eller gnr. 23 som ble matrikulert i 1723
er vanskelig å avgjøre. Ingen oppsittere brukte dette gårds- eller
s'lektsnavn så tidlig.
Stedet Havnen er nevnt i 1810 da Peder Rasmussen og Ane Pedersdatter
bodde der. 'De hadde to barn som nevnes i ski'ftet etter ham i
1830: Bergitte som da var gift med en Martinussen i Langfjord i
Talvik, og Hanna som var 10 år.
Hamn er nevnt i skifte etter Samuel Jahannesen i 1831, enken
het Karen Monsdatter og deres barn Peder og Maret.
Ole Andersen Oksfjordhamn var selveier og fisker, f. 1821, gift
med Maret Olsdatter fra Lyngen, f. 1826. De hadde fem barn: Anders
f. 1850, Ni'ls 1853, Karen Marie 1856, Elen Kjerstine 1859 og Ane
1862. Enke Ragnhild Johnsdatter bodde her, f. 1824, hennes datter
Maret Serine Johnsdatter f. 1848. Hennes søstersønn som het Johan
Nilsen bodde sammen med disse, han var f. 1867_
Peder Johan Samuelsen eide også sin gård, f. 1829, og kone Inger
Susanne Lassesdatter, f. 1842. Barn: Anna Susanna f. 1869, Johan
Peder 1872 og Inger Marie 1874, deres pleiesønn Lasse Larsen 1861.
Peders søster, Maret Kjerstine Samuelsdatter, bodde her, hun var f.
1818 og var enke i 1875.
Peder Olsen var leilending, f. 1810 og gift med Maret Pedersdatter,
f. 1814 i Kvenangen. Datter deres Beret Anna f. 1850, og en pleiegutt
Morten Mortensen var f. 1862. I samme hus bodde inderst og
fisker Henrik Pedersen, f. 1847, og hans kone Lavine Eriksdatter f.
1834. Deres tre barn het Inger Serine f. 1866, Johan Fredr1k 1870
og Peder 1872.
Johan Mikal Johannesen hadde kjøpt sin gård og satt som selveier.
Han var f. 1835 og hans kone Kjerstine Nikoline Salamonsdatter f.
1841. De hadde ihvertfa'll 7 barn: Beret Kjerstine f. 1864, Johan
19
289

Mikal 1865, Salamon 1867, Jacob Martin 1870, Hans Peder 1872,
Elen 1874 og Henrik 1875.
Selveier var også Ole Ni'ls Lassesen, f. 1826 og var ungkar. Husholderske
for ham var Elen Andersdatter, f . 1833. Nils Thomassen var
inderst og fisker, i 1875 enkemann, og var f. 1824. H ans søster Ane
Martha, f. 182'8, stelte for ham. Ellers hadde han en sønn som het
John f. 1861, og en tjenestejente Karen Johannesdatter, f. 1857.
Morten Lassesen, selveier, gårdbruker og fisker, var f. 1834, og gift
med Kirstine Svendsdatter f. 1830. Barn: Morten f. 1869, Andreas
1871, Karen Marie 1872 og Lars Peder 1875. Kirstines mor Beret
Pedersdatter, f. 1793 i Nordreisa, bodde her. Losjerende løskar og
fisker Johannes Johannesen, f. 1839.
ARILDSENG
Ifølge jorde'boken var Arildseng matrikulert i 1723 og hadde en
tid vært bruh aven i Arildslekten, helst som tiUeggsjord til en annen
gård. Det kan ikke sees at noen av slekten bodde der.
Den første oppsitter - hvis da ikke en tidligere brukte navnet Oksfjord
- var H ans Monsen som døde her i 1793. Han hadde tre sønner:
Mons f. 1750, Ole f. 1764 og Nih f. 1769. Nils ble gift med
Ane Olsdatter og de bosatte seg på Oksfjordvatn nordre. I skiftet
etter ham arvingene hans brødre, Mons Hansen Molforvik og Ole
Hansen som bodde i Kulvik i Finnmark.
Senere bodde John Andersen Arildseng der, han var gift 1814 med
Siri Andersdatter Arneng.
Lasse Mat'hiassen Arildseng var selveier, gårdbruker og fisker, f.
1832, og gift med Ane Johannesdatter, f. 1827 i Kvenangen. Fem
barn: Siri Johanne f. 1860, Thomas 1863, Mathias 1866, Beret Martha
Elsa 1869 og Karda Larine Petronelle 1873. John Johnsen, stesønn
f. 1858. Elen Andersdatter var tjenestepike, f. 1849 i Karusoando
i Sverige.
Lei'lending og fisker Isak Israelsen, f. 1814. Barn: Ane Marie f.
1862, Johanne 1864 og Uh-ikke Kristine 1865. Tjenere var Ole Peder
Johannesen, f. 1845 i Kvenangen, og Kristianne Eriksdatter, f. 182'8.
290
Som inderst hadde Henrik Isaksen husrom, f. 1819 i Nordreisa, og
kone Maren Elisabet Olsdatter, f. 182'8. Deres barn var Ult·ik Ingvar
f. 1861, Hans 1867 og Susanne Henrikke f. 1871.
ARNENG
Som gårder dette stedet ikke kjent før i slutten av 1700, ti'! tross
for at den ble matrikulert i 1723. Den eldste av beboerne var Hans
Mogensen Arneng, f. 1721 , og hans sønn Mogens f. 1750. Det er lett
å gjennomskue lureriet med at han i kirkeboken er skrevet f.or Mogensen
og sønnen Mogens. Vi finner nemlig begge to på Arildseng, hvor
Hans Monsen døde i 1793, og sønnen Mons f. 1750. De hadde formodentlig
bodd på Arneng før de kom til Arildseng.
Stedet har ganske sikkert hatt en rydningsmann som het Aren eller
Arent, for navnets eldste shivemåte var Arnteng. Men han levde i
tiden før kirkebøkene begynner og således ikke lett å finne opplysnll1ger
om.
Samtidig med Hans Mogensen var også Anders Olsen boende her,
han var f. 1722 og hans kone Inger Larsdatter f. 1751. Dette var nok
hans annet ekteskap, for han hadde en sønn Ole Andersen som var
f. 1765, han hadde husrom på gården og var gift med Åsel Tomasdatter,
f. 1774. Anders og Ingers barn var Anders f. 1772. Elen f.
171'6, Anne f . 1782 og Beret f. 1784. Anders i8le gift med Elen
Reiersdatter, og hans søster Elen gift med Hans Pedersen.
Den fjerde oppsitteren Ole Hansen Arneng var f. 1761 og kone
Beret Amundsdatter f. 1751, deres barn het Amund, Ole, Hans og
Synneve.
Peder Reiersen, Arneng, ble gift 1799 med Anders Olsen Langfjords
datter Inger. De hadde 7 barn: Anders, Reier, Erik, Wlaus,
Peder, Gunhild og Malene.
Reinholt Andersen bodde på flere steder i 'løpet av sin levetid, også
her på Arneng. Han tilhørte en dansk slekt. På dødsboskiftet etter
ham på Arneng i 1833 møtte disse som arvinger: Hans brødre Reier
Andersen jYå Bakkeby, som i en annen anledning ble kalt Reier Dansk
Andersen, Ravelseid, Anders Andersen Dansk, Anet Andersen, Arneng,
291
\'

manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfjorden». Dermed kunne rørosingen
forlange lysing hos presten og deretter ble det tre ganger fra
prekestolen lyst til ekteskap for ham og Johanne Jensdatter fra Reisen.
Samme år ble Peder Pedersen fra Reisen og Ingeborg Olsdatter gitt
festeseddel på husmannsplass på Akerjord, hun var datter av gårdmannen
Ole Johnsen.
Dermed var veien åpnet for flere til å slå seg ned på Akkarjorden,
og det neste ektepar som ble boende der var Reinholdt Andersen,
f. 1771, og kone Kirsten Andersdatter fra Burslett, f. 1752. Hun var
enke og hadde fra første ekteskap fire barn: Elen f. 1778, Nils f. 1784,
Anders f. 1789 og Olaus f. 1791. De hadde et pleiebarn, Synneve
Toresdatter f. 1799.
Videre tok Hans Larsen og Maret SamueIsdatter opphold der,
begge f. 1780 og begge hadde tidligere vært gift. I første ekteskap
hadde han to barn, Hans og Beret. Konen hadde første gang vært gift
med Johannes Johannesen i Kvenangen og deres barn var Beret f.
180.3 og Maret f. 1806. Deres fellesbarn het Ane Kristine f. 1814. De
hadde også to pleiebarn, John Nilsen f. 1791 og Beret Jacobsdatter
f. 1792.
Morten Jakobsen og Maren Svendsdatter fins det ingen nærmere
opplysninger om. Begge var f. 1780 og de var en av de to husstandene
p'å A'k:kerjord i 1801.
Thomas Hansen og kone Inger Nilsdatter ble boende her omkring
20 år senere. Det ble holdt skifte etter ham i 1834 og deres barn
var Asel, 12 år, Nils 9 og Ane 5 år.
John Thomassen på Akkarjord ytre var selveier, gårdbruker og
fisker, f. 1834, hans kone var Maria Gustavsdatter f. 1827, og deres
barn var Anna Albine f. 1859, Ole 1862 og John 1864. Tjenestepike
var Marie Erikka Johannesdatter, f. 1860 i Nordreisa. Johan Henrik
Johannesen vokste opp her, f. 1856. Løskar Knut Johannesen losjerte
her, f 1849 i Nordreisa.
Reier Johannesen eide den andre gård Akkarjord ytre. Han var f.
1841 og gift med Asel Kjerstine Thomasdatter f. 1839, deres tre barn
var: John Ole f. 1867, Johanne 1871 og Henrik Bruun 1873. Tjenere
på gården: Inger Marie Thomasdatter :f. 1822, Hans Kristian Olsen
1858, Beret Sivertsdatter 1849 i Kvenangen, Anders Johan Jacobsen
294
1843 i Folden prestegjeld og Nils Nilsen Vandbotten 1856 i Kvenangen.
Akkarjord indre med tre familier. Gårdeier var Hans Peder Pedersen,
f. 1837 i Nordreisa, og hans kone Ane Thomine Thomasdatter
f. 1842. De Hkk en datter, Ane Marie som var f. 1868. Elen Kjerstine
Jo'hansdatter var tjenestepike, f. 1857 i Kvenangen.
Johan Peder Henriksen var leilending på andre gården, han var f.
1805, og kone Jonetta Margrete Sørensdatter, .f. 1807 i Loppa. Deres
sønn Henrik S. Johansen var inderst og fisker, f. 1840, og kone Anna
Margrete Olsdatter, f. 1842. Deres barn Albine Jonette f. 1872 og
Johanne Oldine f. 1874, deres pleiebarn Lorentine Marie Nilsdatter
f. 1864. Tjenestegutt på gården var Hans Iver Hansen, f. 1859.
Losjerende var Ane Kjerstine Pedersdatter, f. 1807 i Nordreisa, og
enke Elen Marie Hansdatter, f. 1824.
LEIRVAG
I 1724 ble skifte holdt på Leirvåg i Oksfjorden etter Barbro Reiersdatter.
Enkemannen het Lars Svendsen og deres barn Beret 20 år og
Syneve 17 år. Skiifteprotokollen viser at det på gården var et lite
finnhus, to gam'le finnhus, fjøs med låve, en sjå og en mindre sjå.
Buskapen var 3 melkekyr, taksert til 3 12 riksda'ler, en årsgammel
okse 1 riksdaler, 4 sauer 2 rdl., to geiter 1 rdl. Sjøbruket besto aven
seksring med seil og tilbehør, en annen gammel seksring, et dubbeltau,
10 gangvad angler. Ingen jordbruksredskaper ble registrert, så det
var vel ikke noe, hverken lj'å eller rive, slikt lånte småfoIk av hverandre.
Innendørs bohave nevnes bare en 'liten stavkomme, som nok
skulle bety en stavkinne. Av prydgjenstander fantes et par sølv forgYlte
ringer, verdsatt til 1 rdl. lort og 11 skill. Tre mindre ringer,
et par forgylte knapper, et til med iforgylling. Boet ble oppgjort med
en formue på 58 rdI. lort og .3 skiU., men så velstående var ikke
enkemannen: «Han tilsto gjeld 32 rdl. .3 ort eg .3 skill. ti1 sir Broks»,
opplyser skifteprotokollen. Og boet skulle innen solen gikk ned forminskes
ytterligere, for å holde skifte var dyrt, og det var få som kom
295
\

METTEVOLLEN
Mettevallen, en utlagt gård av Oksfjardvatn, var bebadd av Anders
Jahannesen sam eide gården ag drev fiskeri ved siden av. Han var fra
Talvik ag f. 1835, hans ,kane Beret Marie Mat'hisdatter, f. 1841. Deres
fire barn var Maria Madilla f. 1867, Brita Johanna 1869, Jahan Vilhelm
1872 ag Anders Mathis 1874.
ELVESLETTA
Elveslet ble skilt fra Oksfjardvatn ag matrikulert sam eget bruk i
1723. Man har intet kjennskap til så tidlig basetting der. Det må antas
at mdlige bygsle re har «deldcet seg» bak et annet stedsnavn, ag da
helst fellesbetegnelsen Oksfjard, ener Oksfjardvatn. Nils Nilsen er den
første sam man med sikkerhet vet badde på Elvesletta. Hans første
kane het Elen Olsdatter ag de var grft i 1793 . De hadde en datter
Karen. Annen gang ble han gift i 1807 med Inger Jensdtr., Skjervøy.
En annen husstand sam 'badde her var Ole Pedersen ag kane Beret
Jacabsdatter. Senere kjøpte Henrik Reiersen gården. Han var f. 1840
ag hans kane Kirsten MaIene f . 1841. Inntil 1875 hadde de ta barn,
Henrik Rikard f. 1872 ag Beret Anna 1874. De hadde en pleiesønn
Mika'l Olai Olsen fra Nardreisa, f. 1863. Drengen på gården het Peder
Narmannsen, f. 1854.
DYRNES I OKSFJORD
En part av Lervåg 'ble kalt Dyrnes, kjøpt av skalelærer Peder Jahnsen,
sam dermed agså fikk tittei av selveier ag gårdbruker. Han var
f. 1824 ag gift med Beret Marie Nilsdatter f. 1828 i Lyngen. De
'fikk tre barn: Elanara Kathrine f. 1852, Anna Marie 1854 ag Inge­
barg Susanne 1858.
298
STiRAUMFJORD
I 1701 hadde Straumfjard nardre tre appsittere: Tyge Nielsen, 36
år, Jacob Iversen, 35 år, og Ole Olsen, sam var fra Snåsa, 51 år.
Folketellingen appgir Nils Tygesen sam sønn av Jacab, men det kan
man gå ut fra er en 'feil ag at han var Tyges sønn, 11 år gammel.
Jacab hadde ta stesønner, altså av hans leanes første ekteskap: Henrik
Nilsen 24 'år ag Nils Nilsen 14 år, samt en fastersønn Nils Iversen
sam var 16 år. Både Tyge Nilsen ag Ole 01sen farnyet sin bygsel i
1712. Naen år senere bygs1et Hans Hansen en part av Straumfjard,
men allerede i 1718 avertak Jens Nilsen denne gård, som Hansen
hadde gadvillig appsagt, heter det. En av de tidligere leilendinger faIt
fra før 1723, da matrikke1en viser tre appsittere med bygsel.
Med tiden kam det andre leilendinger ag appsittere. Jens Olsen var
en a v dem ag hans sønn Hans var f. 1748. En annen tilflytter var
Ole Lu'll Ifra Sørkjasen, hans datter Eli bIe døpt i 1750 etter at familien
var kammet hit. Aret etter hadde Ole Hansen Strømfjard barnedåp
far datter Beret. Igjen kam det ta familier, det tyder på at stadig
nye gårder ble reist. Begge familiene 'hadde barn til dåpen i 1755,
Lars Hansens datter Birte ag Jahannes Olsens sønn Christen.
I de følgende 20 år skjedde det ingen farandringer i basettingen.
Først i 1772 ble det holdt et bryl'lup, det var Tarløv Jacabsen ag
Mette Henriksdatter sam ble viet. Jens Hansen ag Beret Olsdatter ble
gift i 1778. De fikk ta barn, Jahn f. 1789 ag E1en f. 1792.
Jens Olsen, f. 175,0, ag Elen Olsdatter sam var gift 1782, 'hadde tre
barn: Elen f. 1781, Ole f. 1787 ag Marie f. 1790. Elen Jensdatter
ble grft 1814 med Bersvend Jahnsen Dahl fra Vandvåg i Karlsøy. '
En eldre mann, Hans Olsen, f. 172'8, måtte ha vært gift før han kam
hit i 1780"årene. Hans barn var Andrea f. 1785 ag Hans f. 1787. Det
er grunn til å anta at han var sønn av Hans Hansen, sam i 1718 gadvillig
appsa sin bygsel.
Cathrine Jahannesdatter ag Ole Henriksen Starelv var gift i 1799,
ag Lasse Martensen og Beret Henriksdatter hadde inngått ekteskap i
1800, men ingen av disse ble baende her senere.
Hendrik Klæbae var kammet til Strømfjard i slutten av hundreåret.
Han var f. 1762 ag hans kane var Susanne Hess. Fa1ketellingen far
299

KLUBNES
Maren Jensdatter Kllvb'benes f. 1793 ble gift med Mikkel Tygesen,
Oksfjord, f. 17'82. Ben Margrete Jensdatter ble gift i 1824, da hun
var 40 år gammel, med enkemann Johannes Ni'lsen, Lauksund, f. 1787.
Ole Jensen Klubbenes og kone Abel Cathrine Ditlevsen er kjent fra
samme tid, de ble gift i 1829. Disse navnene i kirkebøkene viser
klart at det hadde bodd en mann som het Jens på Klubbenes, men å
finne ham under et annet gårdsnavn, kan være vanskelig nok.
Senere oppsittere var Johan Ditlevsen og kone Stina Henriksdatter
Storv1k.
Ole Pedersen kom hit fra Tønset og ble husmann, og selvsagt måtte
han ta fatt på fiskeri som oppsitter i dette sjødistriktet. Han var f.
1818 og hans kone Maret Andersdatter f. 1832, også ·fra Tønset. Deres
sønn Ole Martin var f. 1863 og pleiebarn Anna Johanna Martina
Martinusdatter f . 1871. Elen Bergitte Johannesdatter var tjenestejente,
f. 1857 i Nordreisa.
RAVELSEID
Hele Ravelseid lå i et fellesskap, ti:l det i første omgang 'ble delt
i Ravelseid ytre og indre. Hans Eriksen som 'bodde her i 1701, da
64 år, og hans sønner Henrich, Erik og Clemet, vites det lite om senere.
Det samme må sies om fostersønnene Christopher Reynersen,
kanskje rettere Reiersen, Knud Erichsen og Lars Olsen. Det var bare
Erik Hansen som hadde etterslekt her, hans datter Maren ble gift med
Ole Michelsen. To av deres barn er kjent, Mikkel Olsen ,f. 1746 og
Ane Grete 'f. 1750.
Men allerede i 1707 var John Christensen kommet til Ravelseid
som bygsler aven jordpart. Samme år var han 'lagrettemann på bygdetinget,
sammen med John Olsen Ravelseid, og det kan tyde på at de
to hadde gått sammen om å bygsle gård. Utstedelse av bygselbrev til
John Olsen kan nemlig ikke finnes. Per Exrsen, slik ble navnet skrevet,
fra Haukøy, hadde også befatning med Ravelseid en tid uten at det
kan sies hva det gikk ut på. Fremdeles i 1723 var det to oppsittere
304
med bygsel og jordveien 'ble beskrevet som lettdreven, buskapen var
6 kyr, 8 sauer og 4 geiter. De drev ikke fiskeri.
Eddis Eliassen het en annen mann som kom til Ravelseid. Han var
f. 1717 og hans kone Siri Simonsdatter f. 1741. Deres datter Gjertrud
f. 1781.
Mikkel Olsen, som overtok bygselen etter sin far, 'ble gift i 1770
med Gjertrud Olsdatter, .f. 1737. Deres barn var Ole f. 1773 og Bergitte
f. 1776. Ole ble gift 1803 med Dorthea Jdhannesdatter. Erik
Mikkelsen, som i 1777 ble gift med Ane Ottesdatter, hørte vel til
samme slekten som her er omtalt.
Henrik Tornessen og Mikkel Henriksen Ravelseid er kjent fra tiden
omkring 1750, og det kan også nevnes at Lars Henriksen bodde da i
Normannsvik. Alle disse med navn Henrik og Mikkel var nære sleIktninger,
således kan man se at de skiftet om å være faddere ved barnedåp.
Henrik Tornessen hadde i hvert fall to barn, Malene f. 1749
og Anders f. 1751.
Det kom stadig nye familier til RaveIseid, således Hans Hansen, og
hans sønn Johannes var født her i 1752. Det er vel sannsynlig at
Kirsten Hansdatter også var hans barn og kommet til verden før familien
flyttet, hit. Hun var gift to ganger, hennes første mann kjennes
ikke, annen gang 'ble hun gift med Ole Aslaksen, f. 1741, og de flyttet
etter en tid til Bakkeby. Hennes barn i første ekteskap var Solvi
f. 1769 og Berte'l f. 1776. Annet ekteskaps barn var Beret f. 1780
og Kirsten f. 17'85 . Ole ble enkemann og gift igjen med Kirsten Monsdatter,
som var f. 172,6.
I denne sammenheng kan nevnes at fem av de fami'lier som i kirkebøkene
har gårdsnavnet Ravelseid, før 1800, finnes som oppsittere på
Bakke'by i folketel1ingen for 180'1. Dette trekk synes å bero på de
nokså mange uoverensstemmelser det er mellom kirkebøkene og folketellingene.
Årsaken var vel at gårdene på Ravelseid på Nordreisa-siden
i daglig tale ble kalt Bakkeby, for dette er senere blitt navnet på
gårdene der, både i skrift og i tak
Ole Arensen f. 1731 og Elen As'laksdatter f. 1751, hadde seks 'barn:
,Aren f. 1778, Aslak J. 1783, Ane f . 17'85, Kirsten f. 1792, Nih f.
1794 og Elen f . 1796. Aren ble gift med Kirsten Johnsdatter Elvenes.
Aslak ble gift med Maret Johannesdatter.
20
305

Christian Stabrun til Eidet, som rettelig hadde status som klokkergård
fra eldre tid. Og så fulgte slag i s-lag tilflytting av tre andre: Erik
Thomassen, . Ole Andersen Brun og Fredrik Arild.
Ditlev Michelsen var f. 1753 og hans kone Anne Eriksdatter f.
1775. Deres barn var Michel f. 1797, Jens f. 1799 og Abel Cathrine.
Ditlevs søster Inger var f. 1751 og bodde her ugift.
Jørgen Christian Stabrun var f. 1755 og kone Rebekka Pedersdatter
f. 1776. Barna deres var Margrete f. 1797 og Gjertrud f. 1799.
(Se Stabrunslekten under Havnnes).
Erik Thomassen var f. 1757 og kone Sigrid Hansdatter f. 1766. På
skifte etter begge i 1819 oppgis barna: Ane Kristine f. 1791, Agate
f. 1793, Thomas f. 1794, Hans Olai .f. 1797, Elisabet Lucia Kildal
f. 1802. Sigrids mor Anna Eriksdatter f. 1721 bodde hos dem og hun
var visst søster til Svend Eriksen Eidet. Ane Kristine ble gift i Ta'lvik,
og Agate ble gift 1819 med Johan Peter Wense1, som bosatte seg på
Eidet, og de fikk en sønn Johan Andreas, han døde før faren som det
var ski-ftet etter i 1825.
Ole Andersen Brun var f. 1754 og gift 1796 med Sara Nilsdatter
Hegge, f. 1751. Hennes mor, som da var enke, het Syneve Erlendsdatter
og var f. 1723. Kirkeboken viser at presten Meldal Angell
hadde en søstersønn som het Peder Brun og som ble konfirmert i
Skjervøy kirke Allehelgensdag 1791, 18 år gammel. Det er således
trolig at Ole Andersen Brun også var en søstersønn av presten. I 1826
ble skifte hdldt på Eidet etter gårdmannskone Sara Hegge Brun, og
enkemannen giftet seg igj en i 1830 med Julianne Marie Nilsda tter.
Deres eneste barn som bIe født i 1838 ble døpt Sara Hegge, og det
var samme 'år som skifte ble hoIdt etter Ole Brun på Eidet.
Freddk Arild bodde på Eidet ytre. Han var f. 1766 og hans kone
Anna Jensdatter f. 1772. Deres eldste sønn som ble født 1799 fikk
navnet Hans Arild. ( Se Arildslekten).
Ved folketellingen i 1801 hadde Eidet de fem husstandene som her
er omtalt, og det var da 34 personer, tjenere medregnet. Noe senere
finner vi Nils Pedersen og kone Cathrine Johannesdatter på Eidet.
Deres datter Elen, f. 1793, ble gift til store Follesøy og døde der i
1824. De hadde også to sønner, den ene het Johannes, den andre Nils
som bIe boende på Oksfjordvatn nordre. Videre omtales Lars NiIsen
310
Eidet, som det ble holdt skifte etter i 1827. Hans kone het Maret
Marhiasdatter og barna deres var Nils, Mathias og Ole. Den førstnevnte,
Nils Larsen Eidet, var f. 1799 og ble gift med Elen Pedersdatter
Haukøy, f. 1805. Mathias Larsen var f. 1802, ble gift 1831 med
Beret Marta Olsdatter, f. 1805.
Synneve Larsdatter Eidet f. 1798, ble i 1824 gift med Nils Christian
Brox på Skjervøy, f. 1779.
I 1805 holdt Thomas Jacobsen Eidet bryllup med Charlotte Pettersdatter
Uløy.
Bas tian Sakariassen Eidet var f. 17 86 og gift 1831 med Marta
JoJ1anne Eriksdatter. Det er sannsynlig at dette var hans annet ekteskap
og at Lavina Bastiansdatter Eidet var hans datter fra et tidligere
ekteslkap. Hun bIe gift 1838 med Johannes Ellingsen Eidet.
Johannes Jdhannesen Eidet, som i 1837 ble gift med enke Sissel
Ols datter Kågen, var 'kanskje sønnesønn til Nils Pedersen og Cathrine.
I fortegnelsen over gårdene i 1866 satt Erik Thomassen, Johan
Abraham Pedersen og Mathis Pedersen med hver sin gård på Eidet
indre, Mons Aslaksen hadde Eidet ytre og Johannes Ellingsen var
oppsitter i Havn, senere enken etter ham. I Segelnesbugt bodde da
Mathis Lassesen og Ole Olsen.
Eidet indre, gårdeier Johan kbraham Pedersen, f. 1833 i Mioniniska
i Finland, hans ,kone Sicilie Johannesdatter f. i Nordreisa 1833.
Deres barn var Marie f. 1864, Johan 1866, Hermand 1872 og Mikal
Olai 1875. Konens datter Elen var f. 1857 i Nordreisa. Fostersønn
Bernhard Larsen f. 1864. Under samme gård er i folketellingen 1875
også oppført Johannes Mathisen som gårdeier, det kan tyde på at han
og Johan Pedersen eide gården ilag. Han var .f. 1848 og gift med
Cicilies datter Johanna Pedersdatter, f. 1853. Deres sønn Albert Severin
f. 1875. Tjenestefolk var Karen Henriksdatter f. 1856 og Johan
E. Johansen f. 1859. ,Her bodde flere 10sjerende: Ole Monsen, fisker
f. 1854, Israel Mat11isen, fisker, f. 1848 på Loppa, Anders Johansen,
fisker, f. 1850, og båtbygger og hustømrer Bertel Larsen f. 1847.
Annen gård Eidet indre hadde '!-Ians Kornelius Mathisen, oppført
som gårdeier og fisiker, f. 1841, og kone Thomine Eriksdatter f. 1847.
Barna deres var: Hansine Thomine f. 1868, Eline 1870 og Korneiius
Enok 1872. Søster til konen Thomine, som het Gjertrud Eriksdatter
311

odde her, hun var f. 1858. Også hennes bror bodde her som inderst
og 'fisker, han het Kornelius Eriksen og f. 1848, gift med Jensine
Kvamme, f. 185'0. Deres sønn Karl f. 1875. En tjenestejente het Judit
Kristine Johannesdatter f. 1846.
Husmann under Eidet indre var Ole Johannesen, f. 184"0, og kone
Marie Helene Olsdatter f. 1842 i Nordreisa. Deres datter Lovise f.
1873. Hans sønn Johan f. 1870, 'hennes datter Lorentze Nilsdatter f.
1867. Oldine Amdahl, f. 1862 i Nordreisa. Oles bror, Karl Johannesen,
losjerte her, han var fisker og f. 1855.
Annen husmann på Eidet indre var Elias Martin Jacobsen, f. 1845,
var fisker. Hans datter Anne Marie f. 1871. Husholderske Anne
Marie Johannesdatter, f. 1851, hun hadde en sønn som het Edvart
Martens f. 1875.
Gårdeier på Eidet ytre var Ni'ls Mikael Nilsen, gårdbruker og fisker,
f. 1846 i Lyngen. Kone Inga Johannesdatter f. 1844. De hadde to
sønner, Johannes Kornelius f. 1872 i Lyngen, og Nils Peder 1874.
Semine Marie Normandsdatter, f. 1861, var tjenestepike. En ha'lvlottskar,
Johan Jacob Joelsen, f. 1848 bodde her.
Husmann under Eidet ytre var Lars Johannesen, f. 1825 i Lyngen,
hans kone het Elen Reiersen, f. 1818. Deres sønn Reier Larsen bodde
her, f. 1848, inderst og fisker, gift med Marie Kirstine Petersdatter
f. 1842.
I Seilnesbukt, som fremdeles i 1875 var leilendingsbruk, var Mathis
Larsen oppsitter, etter hans død enken Beret Martha Olsdatter, f. 1799
på Loppa. Døtrene Maret Bergitte var f. 1835 og Elen 1847. Sønn
Mathis Mathisen, f. 1842, var fisker og inderst, gift med Anne Pedersdatter,
f. 1842 på Loppa. Deres barn: Anne Marie f. 1871 og Mathis
1873. Også her bodde en halvlottskar, Salamon Petersen, f. 1840 i
Kvenangen. Åsel Larine Monsdatter, f. 1859, var tjenestejente. Som
føderådsmann og ,fisker bodde Ole Olsen i Seglvikbugt, f. 1830.
MIKKELVIK
Dette navnet finnes ikke i eldre tid. Stedet ligger mellom Hamn
og Seglnesbukten, sistnevnte sted er he'ller ikke å finne i tilknytning
312
til beboere i eldre tid. Ved matrikuIering fikk Mikkelvik og Seglnesbukt
samme gårdsnummer, nemlig gnr. 22 og bnr. 1. I et stort prestegjeld
som her, var det naturlig at de mindre stedenes navn ikke ble
nevnt, alle oppsittere brukte hovedgårdens navn, som f.eks. her _
Eidet.
I Reiersens notater opplyses det at klokkerne Stabrun, far og sønn,
en tid bodde i Mikkelvik da stedet lå laglig til for kirkereis til Skjervøy.
Aven auksjonsprotoko'll går det fram at stedet har hatt flere oppsittere,
således Ole Pedersen, Isak og Ole Olsen, de to var vel Ole
Pedersens sønner. Ole Olsen bestyrte en tid handelen for Isak Nilsens
enke p'å Haukøy og han flyttet i 1880- eller 1890-årene til Kjelvik
i Finnmark.
Kirkebøkene oppgir ett ektepar før 1800, det var da Didev Mikkelsen,
Mikkelvigen, og Margrethe Olsdatter fra Hemnes ble viet i 1796.
Fra nyere tid var Mathis og Inger Olsen boende i Mikkelvik og
6 av deres 9 barn emigrerte til Canada.
På Havn bodde Olaus Arild, gårdbruker og fis'ker, f. 1852. Sesilia
Pedersdatter var husholderske, f. 1844, hun hadde datteren Alette
Marie Mikkelsen f. 1872. Her losjerte Olans Johansen Gamst, fisker
og løskar, f. 1843. Petronelle Alette Karlsen var tjenestepike, t 1863
i Nordreisa.
MOLDFORVIK
I 1770-årene ble Mo'lforvik i Maursundet tatt i bruk som rydningsplass
. Dette går fram av ekstrarettsprotokollen for Senja og Tromsø i
180'0 da den første skyldsetting av eiendommen foregikk. Forretningen
var fot'langt av proprietær Lyng og retten ble administrert av fullmektig
Paulus Geelmyden Møinic'henpå vegne av sorenskriver Peter
Henning Hammer. Oppsitter i Molforvik var Anna Larsdatter, som
var enke etter Anders Nielsen Nasch, og de hadde fortsatt rydningen
av gården de siste ti år. Anna ble tidlig enke, hun var 36 år da i
1800, og hennes datter, som også het Anna, var 7 år gamme.l Det
fremgår av protokollen at Anna var bortreist denne dagen, hun hadde
vel ikke mot til å møte øvrigheten og overvære forhandiingene. Kan-
313

skje hadde hun ikke helt rede på hva en skyldsetting av gården betydde
for hennes fremtid i Molforvik. Det var en finn som bodde der i
huset, Jon Nielsen het han, som ga retten opplysninger om gården.
Han sa at Molforvik da kunne fø 4 melkekyr, en kjøreokse og 10
sauer. Retten kom til at gården nok kunne fø en større 'buskap ved
forbedringer og yttedigere rydningsarbeid .
Den nåværende eiers slekt kom tiI Molforvik i 1828 da Johan
Petter Olsen overtok gården som leilending. Han var f. 1805 i Rotsundelv
og gift med enke Berith Christine Kempe, f. Dahl, f. 1795.
Hun var første gang gift med Johan Karl Kempe i Alten sogn. Deres
sønn Karl Johan Kempe Johannessen, f. 183·0, overtok gården etter
foreldrene, og etter en tid kjøpte han eiendommen og ble den første
selveier i Molforvik. Han ble gift med Ane Bergitte Hansdatter, f.
1834 i Oksfjord, hennes foreldre var Hans Petter Larsen, f. 1814, og
kone Karen Cha trine Olsdatter, f. 1811 i Sjåvik.
Molforvik var en stor eiendom da den ble kjøpt, ca . 20 000 må'!
bestående av myrer, fjell og vann, daler og strandområde, mens dyrket
jord bare utgjør 40 m'ål. I liene nedover -fjellsidene var det god beitemark.
Det var bjørkeskog, både til eget behov og for salg, flere fiskevann,
multemyrer og skiferbrudd. Svartvatnet og Langvatnet har avløp
til Holmvatnet, som er det største, det lappiske navn er Havajavre.
Fra dette vatnet kommer Molforvikelven som på sin vei nedover danner
to store fosser, ca. 75 meters faH, før den renner videre rett forbi
bebyggelsen på gården. Det kommer også tilløp til elven -fra Vikavatnet
i Vikadalen og fra et vatn på fjellet over Langdalen. I sør
står TroHvikhaugen og bak den lenger mot øst Vardefjellet, det lappiske
navn er Dividricokka, med en varde på toppen, og dette er eiendommens
'høgste pynt. Det er bjørkeskog, særlig til fjells, og den er
til dels stor og ekte fjellbjørk, som i Russelvdalen mot grensen
i syd, men ned mot sjøen er den mindre. Ovenfor Trollvikberget
er det et skogområde som kalles Banstadskogen. Opprinnelig har
vel navnet vært Bandstakskogen, for i den tiden da det ble brukt
trebånd på tønnene ble en ung, rettvokst og kvistfri bjørk kalt for
bandstake. Lengst i syd er det ei vik som hører til eiendommen og
kalles Trollvika, som ender ved en bratt nut, den ligner på ei kjerring
314
Moldforvik
og har derfor fått navnet Kjerringnasen. Inne i Trollvika er det en
liten voll oppe på et svaberg, kalt Kvamberget, der bodde det i sin
tid en mann som het Ole Andersen Kvamme, og han -fødde en sau
og ei geit, er det fortalt. Rottenvikberget i nord ligger i grensen med
den i 1889 utski'lte parsell som fikk navnet Rottenvik. På FIatbergene
helt nede ved sjøen er det rester etter skiferheller og det er fortalt av
eldre folk at i gammel tid var det finlendere der og hugg skifer. Nesten
over alt, ved stranden og oppe i markene, kan man se rester
etter skiferbrudd, noen av de eldste begynner nå å gro ned av mose.
En bergklype på Rottenvikberget kalles Russegraven og sagnet sier at
en gang i tiden fa'lt en russer ned i den. Oppe på fjellet er det en
nut som blir kalt Kiste, og den ligner en kiste, men intet sagn er
knyttet ti'l den.
Det er ikke liketil å holde rede på slektsforhold i Molforvik før
1800. Flere av de kvinner herfra som inngikk ekteskap kan man _bire
gjette seg til hvem foreldrene deres var - og gjetninger setter man
315

stillingen. Og da han fikk overta stedet som nyrydningsjord, kom han
seg til en bi'llig gård.
Knud og Clemet Oderups barn er vanskelig å oppspore. Man vet at
Trine Rasmusdatter Oderup var Torben Gamsts første kone. Kirkeboken
for Loppa opplyser at Anna Martha Oderup, uten angivelse av
farsnavn, 'lYle gift med handelsmann Peder Nørager på Loppa.
Enkemann Rasmus Oderup ble gift med Elen Torbensdatter Gamst
i 1773, og etter årstallet å dømme måtte han være av tredje generasjon.
Fra midten av 1700 bodde fire familier i Rotsund, uten at det fra
skriftlige kilder kan sies om de var bygslere eller husmenn, og med
mangelfuHe opplysninger om hvor i Rotsundet de bodde. Det man vet
er at Jacob Pedersen i 1748 hadde sin sønn Peder for dåpen, samme år
ble Aren Claussens datter Beret Hanna døpt. I 1750 ble Ole Nilsen
og Birte Eliersdatter gift og begge var før ekteskapet boende i Rotsund.
Samme år b'le også Ole Mortensen, eller Monsen, og Ane Pedersdatter
viet. Etterslekten til disse kan vanskelig oppspores her i Rotsund.
Det eneste kan være at Ole Jacobsen i Rotsunddalen og Elen
Jacobsdatter var av Jacob Pedersens barn.
Johannes Dal bodde også i Rotsund, hans sønn Michel Christen ble
båret for dåpen i 1748. Det var flere Dal- og Dahl-folk i bygden,
således var Erik Dal, Djupvik, en av fadderne. De andre fadrene var
Ole Michelsen, Ravelseid, Jacob Josefsen, Djupvik, Margrethe Jessen
og Maren Eriksdatter, RaveIseid . Aret etter var Jacob Dahl fadder ved
barnedåp på RaveIseid, og videre oppgis Ane Johannesdatter Dahl i
Nordreisa, og Jens Andersen Dal som i 1804 ble gift med Ane Marie
Hansdatter, uten oppgivelse av stedsnavn.
En styrmann som hadde fått ansettelse i Rotsund, Ole Johnsen,
frkk i 1773 kongelig bevilling til 'å bli «viet i huset» på Rotsund
med Ingeborg Olsdatter Grøn.
Rubert Olsen var også en tiiflyttet mann, som i 1779 ble gift med
Dorthe Pedersdatter Rotsund. Aret etter ble deres datter Kirsten båret
for dåpen. ,
Kirsten Andersdatter Rotsund ble gift 1783 med Michel Olsen fra
Kåfjord, og året etter ble Ashi'ld Rasmusdatter Oderup gift med Jacob
Hansen Bugge fra Karlsøy.
Propritær Johan Hysing og hustru Ovidie kom til Rotsund søndre
322
1784 og fikk gjestgiverbevilling datert 2. oktober samme år. Hysing
var eier av Skjervøygodset. Han døde allerede i 1787 og enken fortsatte
driften av gården og gjestgiveriet til hun ble gift med Thomas
Lyng, som da overtole De hadde to pleiebarn og 8 tjenere da de i
1804 flyttet til Havnnes, som tilhørte Skjervøygodset. Mer er fortalt
om dem under Havnnes.
I 1801 er oppført tre oppsittere på Rotsund.' Knud Rotsund og kone
Ingeborg hadde den ene gården, og nevnte år oppgis hun som enke,
52 år gamme'l. Deres sønn Cornelius Knudsen var 8 ,år.
På nordre Rotsund var Johannes Eriksen gårdmann, han var f. 1762
og gift 1789 med Beret Kristoffersdatter, som enkemann gift igjen i
1796 'med Marta Pedersdatter Elven, f. 1774. I siste ekteskap to barn,
Erik f. 1797, og Elisabeth Sophie Flor Johannesdatter f. 1798 og gift
med Trond Olaus DaHl, Helnes, og de ble boende i Rotsunddalen.
Skifte ble holdt etter Trond i 1826 og barna deres var Lars, som var
på 4. året, og Johan Peder som var 2 år.
Den tredje husstand var Anders Henriksen, f. 1778, og kone Julianna,
f. Solberg, f. 1774. Hennes mor, Malena Pedersdatter, f. 1741,
bodde sammen med dem.
Lars Pedersen nordre Rotsund var gift 1802 med Maret Andersdatter
,fra Ravelseid. Henrik Abrahamsen Rotsund ble gift 1806 med
Cathrine Larsdatter Hamnes. Henrik Holgersen Rotsund og Karen
Johnsdatter holdt bryllup i 1815.
I 1819 ble skifte holdt på Rotsund etter Ole Nilsen. Enken het
Kirsten Johnsdatter, og barna deres var: Ingeborg Cathrine som var
14 år, Johanne 12 år, Peder 10 år, Olaus 8 år, Gjertrud 5 år og Ole
1 år. Ingeborg ble gift i 1832 med Kristian Johannesen Taskeby, og
Gjertrud ble gift 1839 med Miche'l Konst, Tas-keby.
En Ole Olsen Rotsund omtales senere. Han var f. 1800 ocr cri'ftet
o o
seg da han var 28 år med Elisabeth Cornelie Johnsdatter, f. 1803 .
jørgen Has Paulsen fra Espejorden i Dyrøy ble gift med Birgithe
Sta'brun i Rotsund. Hun var datter av Peder Stabrun og Gjertrud Dahl.
De fikk tre barn: Klara Marie f. 1821, Marianne Margrethe f. 1821,
i skiftet etter faren i 1824, oppgis alderen 3 år for begge og Jørgine
som da var 7 uker. Birgithe ble gift igjen året etter med Thomas
Christian Ariid, Ravelseid. Han var 28 år og Birgithe var et år yngre.
323

her bodde to tilreisende i 1875, Einar Lund fra Sarpsborg, og Jakob
Hagen fra Tromsø.
Fisker og husmann Torben Eilertsen hadde hus i Rotsundelv, f.
1817, og kone Ingeborg Andreasdatter Tysk f. 1819. Losjerende Johannes
Henriksen, fisker og dagarbeider, f. 1835 i Nordreisa, og kone
Martha Torbensdatter f. 1853 . Deres barn: Kristian f. 1871, Ingeborg
1872 og Johan 1874.
Hans Tor'bensen var husmann og fisker, hadde eget 'hus i Rotsundelv,
of. 1842 og hans kone Grete Dahi, f. 1835 i Rissa. De hadde en
sønn Ingvald f. 1875. Tjenestepike Elise Torbensdatter, f. 1858.
Bersvend Ellefsen, husmann og fisker, med eget hus i Rotsundelv,
f. 1831 i Rissa, hans kone Maria Andreasdatter f. 1832. Deres barn:
Elias f. 1857, Johanna 1860, Bernhard 1861, Marianne 1863, Petronel:la
1865, Fredrik 1867 og Agnette, som var flyttet til Kristiansund,
var f. 1853.
Benjamin Johannesen var inderst og fisker, hadde eget hus, f. 1850
og 'kone Ol dine Totbensdatter f. 1851. Deres datter Johanna f. 1874.
Benjamins mor, Kristianna Benjaminsdatter, f. 1825, bodde 'her, sammen
med sin sønn Peder Anton Johannesen, f. 1853, han var fisker,
og datter Agesine f. 1860.
I Rotsundelv store var Petter M. Olsen Rødum selveier, gårdbruker
og fisker, han var f. 1842 i Må'lselvdal. Han var gift med Elisabet
Benjaminsdatter f. 1836. Barna deres: Maria f. 1868, Johan 1871,
Ingeborg 1873, og en pleiedatter Kristianna Johannesdatter f. 1867 i
Nordreisa. Tjenestepike var E'lise Johannesdatter f. 1855. Far til konen
bodde her, 'han het Benjamin Johnsen f. 1800. Kårfolk på gården,
som bodde i eget hus, var husbondens foreldre, Ole Pedersen Rødum,
f. 1812 i Gausdal og kone Martha Gulbrandsdatter f. 1808 samme
sted. *)
,, ) Erik Enge forteller i Årbok for Dølaringen 1930: «Føre den tida det kom
dampskip på Mjøsa og jernbane åt Eidsvoll, var det å køyra med hest like til
Kristiania, um vinteren da. Her i Gausdal var ein mann som heitte Ola Rødum
som var mykje med på des se ferdom. Han var ikkje mykje stor, han Ola, men
lubben og sterk. Eg hugs ar han frå eg var småguten, of tast gjekk han med ei rauhuve
med toppen dinglande i nakken eller ved eine øyra, og va·r han ikkje stor
å sjå til, så var han til kvassare i ordom.»
328
Rotsundelv store neste gård med leilendingen Ole Dille, er omtalt
i eget avsnitt om Dilleslelcten. Her skal bare nevnes tjenestefoUe som
var Gjertrud Ha'lvorsdatter f. 1860 og Martin Johannesen f. 1862 i
Kvenangen. Videre en losjerende skredder Ole Olsen, f. i Dovre prestegjeld
1848.
ROTS UNDDA LEN
Ole Jacobsen som først finnes oppført i Rotsundelv, er senere oppført
som bosatt i Rotsunddalen. Det er sannsynlig at øvre del av Rotsundelv
ved matrikuleringen har blitt fraskilt og kalt Rotsunddalen.
Også Ni'ls Nilsen som omtalt på Rotsundelv, finnes senere som oppsitter
i Rotsunddalen. Dette navnet ble så'ledes brukt i 1812 da hans
datter Ragnel ble gift med Johannes Larsen Langsletten. Bertel Nilsen
ble i 1828 gift med Inger Mathilde Tømmernes, og han døde 184l.
En tredje oppsitter i Rotsunddalen var Ole Johannesen, som da var
innvandret fra Sverige og i 1839 gift med Inger Pedersdatter Rakkenes.
Nils Johnsen eide gård i Rotsunddal, han var fra Sunndal på Nordmøre,
f. 1829, gift med Hansine Hansdatter f. 1839. Deres fire barn
var: John f. 1864, Jensine 1868, Maria 1870 og Peder Andreas f. 1874.
Konens mor bodde her, Aleksandrine Andersdatter, f. 1798.
Gotlib Andreassen Blæss (Tysk), fisker, gårdbru'ker og selveier, f.
1831, gift med Marie Elisabet Olsdatter, f. 1830. Deres barn: Anton
f. 1857, Johannes 1859, Ole 1860, Odin 1861 og Liben Mana 187l.
Tjenestepike var Elen Kristiansdatter f. 1852 i Kvenangen. Far til
Marie Elisabet het Ole Olsen og bodde her, of. 1796. I eget hus bodde
Gotlibs far, Andreas Blaisi, som også forenklet navnet til Blæss, fra
Wiirtem'burg, Tyskland, f. 1796, hans kone Anne Pedersdatter f. 1789
i Nordreisa.
Husmann Jens Kaspersen 'hadde eget hus, f. 1829 i Ibestad, og kone
Jørgine Johannesdatter f. 184l. Barna deres: Oldine f. 1871, Mette
1873 og Johanna 1875. Tjenestejente Aldine Johannesdatter f. 1860.
329

HELGELID
Oppsitter her var John Nilsen Hoås fra Sunndal på Nordmøre, og
var eier av gården. H an var f. 1836 og kone Kristianna Knudsdatter
f. 1840. De hadde fem barn: Anne f. 1866, John 1868, Nils 1870,
Adolf 1873 og Kristine 1875. Kårmann i eget hus var Halvor Helgesen
f. 1809 i Amot i Østerdal, og kone Maren Anna Johnsdatter f.
1813 i Tranøy.
HORNSET
Torva'ld Johannesen var selveier og gårdbruker på Hornset, f. 1841,
hans kone Gunhi'ld Eriksdatter var f. 1844 i Rendalen. Deres datter
Johanna f. 1874, de hadde to pleiebarn: Elen Maria Halvorsdatter f.
1863 og Julius E. Thomassen f. 1867 i Vardø. Thorvalds søster
Karen, f. 1825 i Rendalen, var tjenestepike. I lillestuen bodde hans
mor som kårkone, hun het Gunhild TøIIevsdatter, f. 1804 i Rendalen,
hennes datter Jensine f. 1849 og hennes datter igjen som het Gunnarda
Kristiansen, f. 1869.
Husmann Erynjuif Ingebrigtsen, f. 1836 i Rendalen, og kone Jørgine
Olsdatter f. 1848. Tjenestepike var Oline Johnsdatter, f. 1848 i
Rendalen.
LANGLIEN
Ole Arnesen Langlien var fremdeles leilending i 1875. Han var f.
1823, hans kone Inger Mathisdatter f. 1816. Pleiesønn Anders Aslaksen
f . 1853 i Kautokeino, og pleiedatter Elen Isaiksdatter f. 1860.
Tjenere: Martin Jensen f . 1853 i Hasvik, og Cicilie Halvorsdatter
f. 1856. Henrik Eriksen hadde husrom på gården, han var f. 1815 i
Hetanesin, Sverige. Peder Johannesen var også losjerende, fisker og
landarbeider, f. 1846 i Nordreisa. Nok en tjenestejente het Kirsten
Johannesdatter, f. 1848. I egen husholdning oppføres Mathis Johannesen,
fisker og inderst, f. 1842, og kone Inger Bertelsdatter f . 1838.
De hadde tvilling'barna Inger og E'len, f. 1872. Tjenestejenten Inger
330
Mathisdatter f. 18J9, hennes datter Anne Olsdatter f. 1864. Losjerende
fisker og gårdbruker Johannes Arnesen, f. 1810.
Aslak Johnsen var inderst med eget hus, f. i Sverige 1815. Også
hans ,kone var svensk, Maret Eirasdatter, f. 1813. Hun hadde en datter
Eva Mikkelsdatter, f. 1845, og hennes sønn Hans Edvardsen f. 1874.
Ole Isaksen var også inderst med eget hus og drev som fisker. Han
var f. 1823 og hans kone Karoline Eriksdatter var f. 1830 i Sverige.
Deres sønn Isak f. 1865.
Hans M. Olsen, s'kole'lærer og gårdbruker var f. 1841 i Hadsel,
gift med Mina Nilsen f. 1848 i Øksnes. Datter Nanna f. 1871 i
Øksnes. Tjenere var Anna KristoHersdatter f. 1859 i Hadse·l, Sofie
Halvorsdatter f. 1852.
Hans Johnsen, båtbygger og husmann, f. 1825 i Lyngen, hans kone
Beret Josefsdatter, f. 1815 ogsa l Lyngen. To barn, Beret Marie f.
1851 i Lyngen, og John f. 1858.
LANGSLETTA
Ole Sørensen, som døde før 1700, hadde drevet handel på Bergen,
og enken fortsatte denne handelen ved leiet hjelp. Folkete'llingen 1701
sier at stedet var av slett vilkår, har dog sitt opphold fra Bergen. En
mann som var enkens høgre hånd, het Jon Erichsen og var kommet
fra Sverige; han var da 70 år, og den andre drengen het Ru'bert Olsen
og var fra Bergen, 18 år.
I 1708 bygslet Lars Olsen og fornyet den i 1712. Senere er det
trolig at oppsitterne her brukte et annet navn, for selv kirkebøkene
har ingen med dette navn før Henrik Pedersen Langslett inngikk ekteskap
med Karen Eriksdatter i 180l.
Senere tiIflyttere var Salomon Abrahamsen Langslett som i 180-6
ble grft med enke Ane Rubertsdatter, og Johannes Lassesen Langslett
som 1812 ble gift med Ragnhild Nilsdatter fra Rotsunddalen.
En av innflytterne til Havnnes, og som senere kom til Langslett,
var Jørgen Martinius Johannesen Brustad og kone Ulrikke Marie
Andersdatter Dahl. Han var fra Ytterøy, og hun fra Meldal. Jørgen
331
("

Brustad arbeidet som bygningssnekker etter at han hadde gjennomgått
tre års læretid i Trondheim. Blant annet utførte han arbeid ved Domkirken
i Trondheim og da hans byggmester fikk noen større oppdrag
i Tromsø, reiste 'han og hans kone med nordover. Etter at de en tId
hadde bodd i Tromsø, kom de til Havnnes. Med sin store bebyggelse
var det til enhver tid bruk for en bygningskyndig mann der på gården.
Brustad hadde erfaring fra mange arbeidsoppdrag rundt om i
distriktet, med både bygging og vedlikehold av større hus. Fra Havnnes
flyttet de som nevnt til Langslett, der hvor ArildfoIket før hadde
bodd.
Jørgen Brustad var f. 1822 iflg. folketellingen 1875 og titulert som
gårdeier ocr tømmermann ocr hans kone f. 1826 i Trondheim, men
to , to
det er ikke usannsynlig at hun oppholdt seg i Meldal da de ble gift.
Alle deres barn ble født etter at de kom til Skjervøy. John f. 1857,
Hanna 1859, Anton 1861, Jens 1865 og Anna 1867. I den første
tiden mens sønnene ennå var unge var det to drenger på gården: Peder
MikkeIsen som var fra Hammerfest, f. 1850, og Mikkel Mikkelsen,
f. 1853 i Kvenangen.
Jens Jørgensen Brustad var gift med Hilda Johannesdatter Konst og
hennes mor var født Kil og var fra Kolvereid. I sine yngre år hadde
hun vært tjenestepike hos distriktslege I var Lund og hun kunne fortelle
om mang en hard tørn legen i den tiden måtte ta i sitt vidstrakte
distrikt. Således fortalte hun om et sykebesøk legen skulle ta
en vinterdag til Pankekjeil, en utsatt plass ut mot havet mellom Arviksand
og Sør-Rekvik. Han hadde fire voksne menn i skyss denne
dagen, for det var grovt vær. Under landing i Pankekjeil fikk de båten
fylt med sjø og skade på den, men de kom seg på 'land, alle gjennomvåte
til skinnet. Det var det ikke noe fare med, mente kona på gården,
og hun fant fram tørt og rent kleskifte til

I
ble senere «avledet» til Sigurd og Sivert, men disse navn forekom
sjelden i Skjervøy.
Anders Olsen var først gift med Synneve Pedersdatter i 1748,
som enkemann gift med Maret Jacobsdatter, som var enke. Fra sitt
første ekteskap hadde 'hun to barn: Ane f. 1775 og Anders f. 1778.
Nils Lassesen og Elen Kieruldsdatter ble gift i 1750 og de hadde
tre døtre: Maret f. 1750, Beret f. 1752 og Inger f. 1755. Men det
kan tenkes at de også hadde to sønner, Henrik og Jon, ihvertfall kan
de nevnes her i denne sammenheng. Henrik Nilsen som i 1777 ble
gift med Kirsten Hansdatter, flyttet omsider til Follesøy. Jon Nilsen
ble året etter gift med Ane Arensdatter og de flyttet til Follesøy,
visstnok for en kortere tid, senere uvisst bosted.
Isak Mat'hiassen hadde to sønner, Mathias f. 1752 og Søren f. 1754.
Ole Andersen er det også få opplysninger om, hans datter Ane ble
f. 175'3. Og li:ke ukjent er Ane Svendsdatter som i 1783 ble gift med
Jon Josefsen fra Karlsøy. Malene Olsdatter ble gift med Erik Aslaksen,
Vorterøy. Margrethe Gamst oppgis også som boende her da hun ble
gift med Ole Simonsen.
Anders Olsen Guas fra Lyngen ble i 1789 gift med Alet Rastesdatter,
som også var fra Lyngen og tjente her. Om dette var den
samme Anders Olsen som er innført i folketellingen 1801, er uvisst,
men i så fall gift annen gang. Men {or å kunne samordne bositterne
på Vest-Uløy bedre, kan det være greit å gripe til folketellingen for
1801, det gjelder 12 familier, men fem av disse er 'her overført til
andre steder.
Lasse Nilsen f. 1776 og kone Maret Mathiasdatter f. 1771 og deres
sønn Nils som var f. 1800. Det kan være mulig Lasse var en sønn av
Nils Lassesen som er nevnt foran.
Jon-Aslak, f. 1753, hans kone Karen Andersdatter f. 1771, deres
barn het Karen og Aslak.
Jacob Olsen, f. 1764, hans kone Abel Abrahamsdatter, deres barn
var Thomas f. 1798 og Karen 1799.
Anders Olsen f. 1751 og kone Maret Jacobsdatter f. 1745. Deres
barn var Maret f. 1781, gift med Mikkel Mikkelsen, Spilderen, Karen
f. 1785 og Ole f. 1791, gift med Inger Monsdatter Nikkeby, eller
rettere datter av Mons Hansen Molforvik.
336
Elever i kl. l ved Uløybukt skole fra årene omkring 1930.
Bergljot Solem og Evanna Bårsen var lærere.
Ole Olsen f. 1735 og hans annen kone Anne Eriksdatter f. 1751,
første ekteskap en sønn Anders f. 1771, i annet ekteskap Erik f.
1793 og Lars f. 1797. Anders Olsen ble gift med Kari Olsdatter oa
, Cl
Erik Olsen ble gift med Ane Grete Isaksdatter.
Ole Olsen, Hamnes, f. 1753, gift med Anne Larsdatter, f. 1771.
Deres barn var Ole f. 1791, Anders f. 1796 og Inger f. 1799. Ole
var gift med Ane Henriksdatter og de fikk to barn, Maret f. 1821
og Nils f. 1825. Anders var gift med Beret Nilsdatter.
Anders Olsen f. 1766 og kone Maret Eriksdatter f. 1778. I folkete'llingen
er opplyst at konens mor, Maret Johannesdatter, f. 1721,
bodde hos dem.
Ole Olsen, f. 1753, gift 1786 med Inger Samuelsdatter, f. 1761,
de hadde 6 barn: Hågen f. 1786, Malene f. 1789, Samuel f. 1795,
Birgitte 1795 (tvillinger) , Ole f. 1797 og Henrik f. 1800. Mannens
, mor het Ane Eliasdatter f. 173l.
Ole Kristiansen kom til Vest-Uløy i 1802 og ble gift samme år
med Ane Ni'lsdatter, og en som het Kristoffer Gjertsen ble gift med
22
337
l i

Kristine Malene Andersdatter. Anders Andersen ble gift med Gunhild
Isaksdatter fra Raveiseid.
En annen innflytterfamilie var Johannes Jensen og Elen Cathrine
Hansdatter. I skiftet etter ham i 1834 oppgis tre barn: Hans Kaurin,
oppkalt etter finnemisjonæren med samme navn, Kristine Marie og
Emma Birgitte. Dette var hans annet ekteskap og i første ekteskap
hadde han tre sønner: Fredrik f. 1812, Jens Andreas f. 1815 og Johan
f. 1818.
I 1822 finnes Kaspermarken innført, med oppsittere Nils Amundsen
og kone Kirsten Rubertsdatter og barna deres var Nils og Ane.
Gammelgården nevnes første gang i 1838 og det var Ole Michelsen
og kone Kirsten Johannesdatter som bodde der da .
HAVNNES
Havnnes var en stor gård i utstrekning og med sin gunstige beliggenhet
kunne stedet også egne seg særlig godt for handel med oppsitterne
i fjordene, i Rotsundet og på øyene utenfor. Det er også beteanende
at stedet alltid er blitt kalt Havnnes i Lyngen, mens Havnnes
'" i Skjervøy nærmest bare har vært brukt i kommunale anliggender.
Dette er 'en gammel geografisk inndeling, det var fjordene som delte
opp de store distriktene, og Havnnes hører naturlig til den store fjord
Lyngen der den ligger på neset av Uløy. I eldre skrifter het det også
Rotsundet i Lyngen, idet man regnet dette sundet som en arm av
Lyngen.
Lensmann Laurits Nielsen som kom til Havnnes i 1637 kom da også
1 · aana med handel på Beraen Som eier aven jekt på 14 lester hadde
b b b •
han grunnlaget til å drive handel med fisk i bytte med andre handelsvarer
i Bergen. Og denne virksomhet ble ·fortsatt også av Oderup og
Danefær senere, men Havnnes var på ingen måte blitt et stort handels­
sted i disse menns tid.
At H avnnes ikke ble et virksomt og driftig handelssted i de to
første hundreår stedets historie er kjent, kan bare foddares på den
ene måte at oppsitterne var for opptatt av å betjene offentlige stilhnger
og i stedet skape en embedsmannsgård, med et miljø preget av
338
stand og verdighet. Dette synes å ha vært tilfelle i den tid Laurits
Nilsen, Oderup og Danefær satt med Havnnes.
Oppsitterne på Havnnes var kjente og gjeve menn i sin tid, og
stedet kan vise et virkelig rikt persongalleri. Til forskjellige tider
kan det tales om en storfamilie på gården. Som et eksempel på det
kan nevnes at det i 1801 ifølge folketellingen bodde 37 personer der,
forde'lt på Here familier, som bodde sammen i tre stuebygninger.
Laurits Nielsens slekt er lite kjent. Han var f . 1596 og kom til
Havnnes i 1637 da han ble gift med enken etter gårdmannen Dinussen.
Han hadde to sønner, Ole f. 1646, og Nils of. 1648, men disse er
det ikke mulig å oppspore senere, hverken i folketellinger eller ved
bygsling av gårder.
Clemet Oderupkom til Havnnes i 1672. Senere ble gården overtatt
av hans svigersønn Danefær. I 1746 ble gården bygslet på deling
mellom Erik Lorc1< og Morten Heggelund. Fra samme århundre er
også kjent slekter som Hvid Blix og Stab'un, og proprietær Lyng
overtok gården først på 1800. Alle disse oppsitterne finnes omtalt i
avsnittet Slekter på Havnnes.
Havnnes' historie avspeiler både oppgangs- og nedgangstider, først
og fremst som handelssted og med sterk tilknytning til sjøen og fiskeriene,
men også det allsidige og pulserende arbeidsliv med mange
gjøremål på land var noe forskjellig i gode og i dårlige tider. To
storhetstider tegner seg klart fram i denne historie, den første i proprietær
Lyngs tid, men sterkest markert av madam Lyngs driftighet,
den andre som skapte en ny epoke på Havnnes begynte med Johannes
Ho'lm'boe Giæver, som var grunnleggeren av firmaet Johs. H. Giæver,
Havnnes.
Havnnes var en tid tingsted og senere like så kjent som 'kontorsted
for sparebanken. Gjennom 1700-tallet var Havnnes fast forsamlingssted
for samene fra Follesøy og distriktet omkring Rotsund - Maursund
og Uløy, både for misjonærenes gudstjenester og finneskolemestrenes
undervisning. Senere holdt også stedets prester gudstjenslige
møter der, slik det opplyses i kirkeboken: «Bededag 1813 gudstjeneste
, holdt på Havnnes tingsted, særlig for nadvær til gamle og skrøpelige
på Ulø og i Rotsund». Det kan også med rette sies at her var bygdens
første fattighjem og barnehjem, slik det fremgår av folketellingen
339

forteller Annie Giæver, og som i Mor Lyngs dager fikk de fra stabburet
kjøttstykker, blodpølser, saltede sauhoder og talglys. Flere av disse
gamle og skrøpe'lige ble julen over på Havnnes - på gården hvor de
gamle og gode tradisjoner var ført videre i Mor Lyngs ånd og hjertelag
av nye slekter.
Foruten de mer kjente slekter på Havnnes var det mange andre
som brukte etternavnet Hamnes og de bodde vel på plassrom, eller på
strekningen kalt Vest-Uløy. Hamnes i Lauksundet ble også skrevet
Hamnes og en sammenblanding av oppsitterne på de to steder kan
forekomme, så bare de enkelte slekter kan kjenne igjen sine forfedres
navn og vite 'hvor de hørte hjemme.
Ole Olsen Hamnes ble gift 17 86 med Inger Samuelsda tter (se Uløy).
Samme år holdt Maren Nilsdatter Hamnes og Adam Andersen fra
Karlsøy bryllup. I 1790 ble Karine Olsdatter Hamnes gift med Lars
Henriksen Arvik, og Anders Andersen Hamnes med Karen Olsdatter
Geitvik. Margrete Olsdatter Hamnes ble gift 1796 med Ditlev Mikkelsen,
Mi'kkelvik. Rasmus Arnesen Hamnes og Ane Marta Andersdatter
Taskeby ble gift 1803. To par ble viet i 1805, nemlig Gert Henrik
Larsen Hamnes og Beret Jensdatter, Uløybukt, og Anders Andersen
Hamnes og Johanna Kristine Andersdatter. Også i 1807 ble to par
viet, nemlig Ingebor Eriksdatter Hamnes og Ole Olsen Sagelv, og Ane
Mikkelsdatter Hamnes og Arne Nilsen, Segelvik. Ane Jensdatter Hamnes
og Ole Pedersen, Tømmernes gift i 1810. Så et sprang helt til
1820, da ble Johannes Johannessen Luth, Hamnes gift med Henrikke
Olsdatter. Benjamin Jensen, Hamnes, ble gift 1822 med Ingeborg
Anna Dahl, begge var 22 år. To par ble viet i 1828, nemlig Vilhelmine
Cathrine Thomasdatter Hamnes, som var 18 år, og Jens Christian
IGil, 31 år, og enkemann Erik Sørensen, Hamnes og Ane Grethe
Johannesdatter, hen'holdsvis 19 og 20 år - det må man si var en
ungdommelig enkemann. I 1836 holdt Erik Jonsen, Hamnes, bryllup
med Birgitte Cathrine Gram, han var 33 år og hun 40 år.
Nokså mange personer med Hamnes-navnet, kan det, ut fra andre
ki'lder, slås fast at de har bodd på Storslett.
Inderst og smed på Havnnes, Sølvfest Nilsen, bodde i eget hus, og
han var f. 1833 i Lanes prestegjeld, hans kone var fra Oppdal i
Sør-Trøndelag, Anne Sivertsdatter f. 1842. En sønn Sivert Sølvfest
342
Gulbrand Pedersen på Havnnes kjøpte husløs gård på Prestberg 44/3 og flyttet
omkring 1885 dette våningshuset dit fra Havnnes. På bildet sitter Martha Guldbransen
med sin eldste datter Jørgines datter Olaug. Fotoet er fra 1923.
f. 1870 i Oppdal. Her bodde, ihvertfall for en tid, Johan E. Eriksen
fra NikkaIa, Haparanda og f. 1813. Det går fram at han var gårdbruker
og selveier, og at han var blind.
Fis'ker og 'husmann Johan Kr. Pedersen, bodde også i eget hus på
Havnnes, f. 1835, gift med Maria Isaksdatter, uvisst om f. 1830 eller
1840, i Nordreisa. Barn: Anne f. 1859, Hans 1862, Johan 1864, Ole
1866, Isak 1868, Ingebrigt 1871 og Bernhart 1874.
343

Guldbrand Pedersen fra Løiten på Hedemarken, ble fisker og husmann
på Havnnes, hadde eget hus, han var f. 1822. Hans kone Jørgine
Paulsen f. 1822. Deres barn var: Ovidia f. 1849, Peder 1853,
Tomas 1855, Jensine 1859, Petra 1865, Jørgen 1863 og Ludvik 1865.
Ovidia var gift og hennes mann het Ole Jensen, selveier og fisker,
f. 1846, og deres sønn Jens f. 1875. Guldbrand og Jørgine hadde
også et pleiebarn som het Jens S. H. Larsen, f. 1872 i Nordreisa.
Ole Jensens bror, Dines Jensen var tømmermann og fisker, f. 1850.
Tjenestejente var Karen Salamonsdatter f. 1847 i Talvik.
Ole Salamonsen, husmann og fisker, hadde eget hus og han var f.
1820, hans kone Anne Larsdatter f. 1829. De hadde tre barn: Edvard
f. 1856, Inger 1858 og Samuel 186-3.
Lars Andersen, husmann og fisker, f. 1825 på Voss, hans kone
Karen Olsdatter f. 1833 i Vågå i Sel prestegjeld. Deres barn: Ole
f. 1854, Serina 1857, Anders 1858, Johannes (uvisst årstall), Anton
1862, Ovidia 1867, Simon 1869 og Karoline 1872.
En grei oversikt over folket på Havnnes gård, er gitt i folketellingen
for 1875. Johannes Holmboe Giævers familie vil finnes i omtalen av
slekter på Havnnes. De andre som bodde her var: Først kan nevnes
fru Giævers mor, Anne Hallen, f. Holmboe, f. 18.07 i Trondenes,
Jens Hallen, handelsbetjent, f. 1850 på Røros, Anna Holmboe, f. 1828
i Tromsø, og videre mange tjenere: John Olsen, som bodde i borgstuen,
han var f. 1846 i Sel sogn i Vågå prestegjeld, Gjertrud Jensen,
f. 185-3, Kathinka Sandstad f. 1857 i Kvenangen, Kristine Olsdatter
f. 1845 og Synneve Nilsdatter f. i Hov sogn i Sunndal 1844.
I «Jomfruburet» bodde Ingeborg Lund, f. Holmboe, som var Anne
Hallens søster, hun var f. 1827 i Lyngen, nå i 1875 var hun enke.
Hennes sønn Johannes Lund var f. 1867 i Lyngen, mens Oskar og
Anna begge var f. i Skjervøy, henholdsvis 1869 og 1871.
STORSLETT
Bryni'ld Larsen, Hamnes, soni: i 1799 ble gift med enke Karen Thomesdatter,
fikk av madam Røst løfte på å få overta husmannsplassen
som Erik Hansen tidligere hadde. Ennå i den tiden tilhørte Havnnes
344
barongodset, eller like riktig Skjervøygodset, og det er rimelig å anta
at den husmannsplassen det her taltes om var Storslett. Det kan begrunnes
med at Brynilds sønn Thomas i folketellingen 1801 finnes
oppført blant beboerne på Vest-Uløy, men skiftet etter ham ble i følge
Senjen og Tromsø skifteprotokoH holdt på Storslett i 1832.
Thomas Brynildsen var f. 1775 og hans kone Kirsten Olsdatter,
f. 1771. De fikk tre sønner og en datter: Knud, Thomas, Brynild og
Karen. Brynild var f. 1803 og ble gift med Inger Regine Johannesdatter
Sukkelvik, of. 1809, og bryllupet ble holdt i 1828, fire år før
hans far døde. Knud ble gift 1835 med Beret Mikkelsdatter, Skjervøy,
og tre år senere som enkemann gift med Helene Larsdatter, hjemsted
ikke oppgitt. Thomas Andreas var gift med Oline Olsdatter, visstnok
fra Sjåvik.
Flere slekter som i 1801 finnes oppført under Vest-Uløy, var oppsittere
på Storslett. Først Michel Kunst, f. 1735, og kone Inger Henriksdatter,
f. 1747. Deres barn som oppgis i folketellingen, og som
altså var hjemmeværende, var Johannes f. 1776 og Carlotte f. 1778.
Johannes Michelsen ble gift 1807 med Kirsten Pedersdatter. Videre
oppgis Mikkel Mikkelsen som gift med Maret Andersdatter, og som
enkemann gift igjen med Ane Grethe Johannesdatter fra Strømfjordeidet.
Her kan også nevnes Anders Michelsen, Vest-Uløy, gift med Elen
Marie Olsdatter, Vorterøy.
Dermed er også en stor Michelsen-slekt kommet inn i bildet. Det
går fram av et skifte på Vorterøy etter Åsel Michelsdatter i 1835.
Gjenlevende enkemann het Salomon Michelsen . Som Åsels søsken oppgis
i skiftet: Michel, Johannes og Lasse Michelsen Storslett, John og
Anet Michelsen, Spilderen, Qvive Michelsen, Vassnes, Elen og Beret
Michelsdøtre. I folketellingen 1801 er oppført en Mikkel Mikkelsen,
Spilderen, da han ble gift med Maret, datter av Anders Olsen, Vest­
Uløy. Det er vel mulig at han er identi.sk med mannen av samme navn
som i skiftet oppføres som boende på Storslett. Da skiftet ble holdt
var en av søskenflokken død, nemlig Ånet MiChelsen, og han etterlot
seg to barn, Peder og Karen.
Peder Ånetsen var f. 1751 og oppført i folketellingen 1801 som
8. familie i Vest-Uløy sammen med kone Inger Pedersdatter, f. 1761,
folketellingen oppgir fødselsåret 1750. Deres datter Kirsten var f. 1784
345

Fruer fra indre krets i Uløybukt på søndagstur, sommeren 1924.
Foran fra venstre: Jensine Matisen, Dina Steffensen og Birgitte Olsen. Bakerste
rekke fra venstre: Ane Marta Larsen , Martha Guldbrandsen, Kristine Samuelsen,
Inga Esekielsen og Margit Johansen.
og ble gift 1807 med Johannes Abrahamsen, Vest-Dløy. Ingers far som
het Peder Olsen var en av de første vi kjenner til av oppsittere i dette
område av Uløy . Hans kone Inger Larsdatter var født så tidlig som
i 1710. De hadde også en datter som het Gunnel Marie, f. 1754.
Før denne beretningen føres videre, må det gjøres nærmere bekjentskap
med Michel Michelsen Storslett. Var dette samme mannen
som er nevnt boende på Spilderen med dette navn, måtte han vært
gift to ganger. Her kan tas fram skifte på Storslett i 1835 etter
Maret Johannesdatter, som var enke, og hennes tidligere avdøde mann
het Nils Andersen. Av deres barn var Anders Nilsen en tid den som
hadde bygselen på en part av Storslett, men han døde før foreldrene.
Ane Nilsdatter var gift med Anders Olsen Storslett, som enkemann
flyttet 'han, ifølge opplysninger i skiftet, til Kåfjord. ' Anders Nilsen
euerlot seg fire barn: Anders, Karen og Maret. Det heter videre at
Karen var gift med Gle Sørensen Storvik og Maret var gift med Michel
Michelsen Storslett. I fol!(etellingen 1801 oppgis en Anders Nilsen som
346
7. familie i Vest-Dløy, sammen med kone Gunnel Hansdatter, Hamnes,
begge f. 1776.
I 1794 ble Ole Olsen skolemester gi·ft med Elen Henriksdatter og
han var da over 60 år. I kirkeboken for 1813 står det å lese om ham:
Gravlagt olding Ole Olsen, Storslet, 80 år, skolemester i menigheten
i 60 år.
I oversikten over gårdene i 1866 opplyses det om Storslett at det
var 6 gårdmenn der, nemlig John Mikkelsen, Henrik Larsen og Isak
Eriksen, de to hadde et gårdsbruk ilag, Hans P. Christensens enke,
Ole Andersen og Ole Andreas Andersen.
Anders Andersen Storslett var selveier, gårdbruker og fisker, han
var f. 1843, hans kone Rakel Nilsdatter f. 1846. To barn: Nils f.
1873 og Ole Johan 1875, pleiebarn var Beret Johannesdatter f. 1861
og Anne Henriksdatter 1867.
John Mikkelsen var leilending og fisker, f. 1799, hans kone Beret
Isaksdatter f. 1825. En pleiesønn het Lars Larsen, f. 1863. Tjenere:
Erik Isaksen f. 1853, Anders Henriksen 1857, Elen Henriksdatter
185'9 og Beret Ånetsdatter 1847 og hennes datter Larina Larsdatter
f. 1873. Ole A. Andersen var inderst og fisker, f. 1826 i Nordreisa,
hans kone Malena Andersdatter f. 1829. Deres barn var Regine f.
1865, Gunild 1868 og Marianne 1870. Mor til Beret Ånetsdatter
hadde husrom her, hun het Inger Henriksdatter f. 1807.
Fisker og husmann Anders Hansen f. 1835 og var gift med Beret
Brynjulfsdatter f. 1834. Fem barn: Petronelle 1855, Hans 1859, Anton
1861, Martin 1863 og Anders 1874.
Fisker og husmann Peder Eriksen f. 1829 og kone Andrea Olsdatter
f. 1831. De fikk mange barn: Johanna Maria f. 1849, Ole 1854, Katrina
1858, Andrea 1859, Petrikke 1863, Nils 1866, Jens 1868, Isak
1870, Kristianna 1872 og Karolina 1873.
Mikkel Isaksen, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1848, hans kone
Beret Pedersdatter f. 1852. Deres barn var Isak Olav f. 1871 og Ole
1874, pleiebarn Johan Pedersen 1865 i Lyngen.
Fisker og husmann Isak Andersen f. 1837 og kone Marie Olsdatter
f. 1839, deres tre barn var Ragnild f. 1864, Maren 1869 og Ol dine
1874.
Mikine Mikkelsdatter, strandsitter og eide eget hus, f. 1841. Hennes
347

or Nils Mikkelsen f. 1839 og var fisker og inderst, hans kone Anne
Reiersdatter f. 1829 i Nordreisa. De hadde tre barn: Karen f. 1863,
Mikina 1867 og Anders 1870.
Ole Andreas Andersen eide egen gård,l1an var f. 1835 og gift med
Inger Larsdatter f. 1834, deres barn: Anders f. 1862, Inger 1864,
Lars 1867, Gunild 1870 og Ole Peder 1873. Denne gård er i fortegnelsen
i 1866 kalt «Storslett eller Skjæret».
RAKKENES
Den første mannen som brukte dette gårdsnavnet var Ole Andersen
Rakkenes, hails kone het Karen Nilsdatter og ihvertfall to av deres
barn er kjent: Anders f. 1752 og Sjur f. 1755. Anders overtok bygselen
samtidig med at han giftet seg og hans kone het Alet Rasmusdatter,
f. 1755. Deres sønn Nils var f. 1793.
I samme tid bodde Johannes Hansen her, hans datter Hanna var
f. 1755. Mer vites ikke om denne familien.
Raste Larsen og Solvi Sjursdatter bodde på forskjellige steder i
årenes løp, men Junghans førte dem i sitt manntall 1793 som boende
på Rakkenes. Deres sønn Lars var 1. 1764.
Henrik Nilsen og kone Kirsten Hansdatter kan heHer ikke sees å
ha tilknytning til stedet i noen lang tid. Sønnene deres var Nils f.
1778 og Ole 1783, og en datter Ane som var gift med Ole Olsen
Galles. Etter ham ble det holdt skifte i 1825 og de hadde tre barn:
Ane Malene 8 år, Inger Kjerstine 5 år og Elen som var i sitt første
leveår. Moren døde i 1837.
Ole Henriksen ble 1811 gift med Kirstine Olsdatter Storvik, men
hun oppholdt seg på Vest-Uløy i den tiden ekteskapet ble inngått.
Nils Olsen Rakkenes og Ragnhild Henriksdatter Grunnfjord ble gift
i 1833.
Lars Nilsen som i 1799 ble gift med Maret Mathiasdatter fra Ravelseid,
bodde ikke her da folketellingen ble foretatt i 1801, så de vil
vel finnes igjen et annet sted i bygden. Hun var kanskje i tjeneste
på RaveIseid, for en oppsitter der som het Mathis kan ikke finnes i
den tiden. Kanskje var hun søster til Peder eller Kirsten Mathisdatter
på Bakkeby, de var ihvertfall i samme alder.
348
Fra samme søndagstur i Uløybukt. Stående fra venstre: Isak Matisen, Dines
Steffensen, Jens Esekielsen og Lulvik Guldbransen. Sittende: Johannes Samuelsen,
Sainuel Johansen og Henrik Lilleng.
Så kom det en mann som het Ole Johannesen Laamarch til Rakkenes,
han var innvandret fra Sverige og ble i 1837 gift med Inger
Pedersdatter Rakkenes.
Ole Andersen Laddis, f. 1826, var forpakter av gård på Rakkenes,
Gaiskelot, og var dessuten fisker. Hans kone het Kirstine Nilsdatter,
f. 1835. Deres barn var Nils f. 1859 og Elen 1863. Tjener var Lars
Larsen f. 1835 i Kvenangen. Losjerende Maret Nilsdatter f. 1827 i
Kvenangen. Datter til drengen, Maria Johanna Larsdatter, f. 1873 i
Kvenangen.
Raklenes, Mælen, med selveier Hans J. Larsen, f. 1825, hans kone
Ane Kirstine Nilsdatter, f. 1842 i Kvenangen. De hadde tre barn:
Anna Serina f. 1867, Elen 1871 og Maret 1874. Elen Nilsdatter var
tjenestejente, f. 1858 i Kvenangen.
349

Naust av grovt tilhugget tømmer. Det sto først på Prestberg, men på auksjon
etter Karl Efraimsen kjøpt av Jacob Jakobsen og flyttet til Klaunes. Det ble brent
ved tyskernes rasering 1944/45. Dette naustet kunne romme en fembøring, en
åtring, en fire eller en 4Ya-roms og en treroms båt samtidig innenfor dørene.
Bildet tatt våren 1925 etter fisketur med garn på Lyngen. Båten som her sees
var bygget i de nærmeste år etter 1900 og er merket med svijern . på forstavn
med båtbyggerens navn - A. Abelsen Hemnesberget, og den er 1 helt .«opprinnelig
utgave» fremdeles. Personene på bildet er fra høyre: Jens EsekIelsen,
Hjørdis og Peder Mikkelsen, Jacob Hole og sittende Peder Jacobsen.
KASPERMARK
Kaspermark, tidligst kalt underbruk til Prestberg, i 1866 bebodd av
Andreas Andersen. Senere ble den selveiergård, slik det opplyses
folketellingen 1875:
Erik Olsen Hole, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1832 i Lesja i
Gudbrandsdalen, hans kone Elen Iversdatter, f. samme sted 1833. De
hadde tre barn: Gurine f . 1869, Ole Iver 1871 og Anna 1873. Andrea
Kristiansdatter var tjenestejente, f. 1848 i Lyngen.
352
Våningshus og stabbur som Jacob Jacobsen førte opp i Klaunesbukt i ISS0-årene,
etter at han i noen år hadde hus sammen med sin bror Hans Kobi på Klaunesodden.
Fjøset var bygd i 1907. Alt ble brent av tyskerne i februar 1945.
PRESTBERG
Iver Iversen var selveier, gålxlbruker og tømmermann på Prest'berg,
f. 1827 i Hov i Sunndal på Nordmøre. Han var gift med Berte Gundersen,
f. 1824 i Øksendal på Nordmøre. Datteren Gjertrud var f.
1827 i Øksendal.
Lars Efraimsen var eier av gård på Pres tberg, f. 1831, hans kone
Elisabet Pedersdatter f. 1831 i Kvenangen. Deres tre barn: Andreas
f. 185'6, Lars 1860 og Mathilde 1865.
Karl Hans Efraimsen var gårdeier, f. 1830, gift med Rebekka Henri'ksdatter
f. 1840. Pleiebarn: Malene Matisdatter f. 1859, Elen Andrea
Olsdatter 1863, Gabriel Hansen 1860 og Tomas Tomasen 1867. Husfarens
mor, enke Dortea Karlsdatter, f. 1804 i Trondenes, bodde her.
Likeså husmorens søster, Anna Henriksdatter, f. 1848. Tjenere: Hen­
.t;ik Hansen f. 1848, Tomas Knudsen 1843 i Hammerfest og Sakarias
Nikolai Isaksen f. 1853 i Nordreisa.
Mathias Efraimsen, selveier og gårdbruker, f. 1829, kone Magdalena
23
353

Larsen Klauvnes, og i 1755 var han igjen fadder og navnet hans var
da Greis Larsen Ravelseid. Han var, som så mange andre her i distriktet
i den tiden, på flytting fra det ene sted til det andre. Det var
en påtagelig «gjellnomtrekk» i bosettingen - folk holdt faktisk på
«å finne seg tilrette» 'i bygdesamfunnet. Det gjaldt forresten ikke bare
den norske befolkning, også samene var stadig på tilbakef:lytting til
øyene. De første samene som overtok størsteparten av Follesøyene var
Peder Jacobsen og John Nilsen. Det fremgår også av misjonær Junghans'
«Mandtall over Schiærvøe Finnealmue 1793».
Peder Jacobsen og kone Karen Olsdatter hadde tre barn: Beret f.
1774, Ole f. 1779 og Kirsten f. 1782. John Nilsen og kone Ane
Svendsdatter hadde en fosterdatter som het Elen, f. 1781. Folketellingen
i 1801 oppgir at Peder Jacobsen var f. 1743 og Karen f. 1731.
Alsleren på barna oppgis noe anderledes enn hos J unghans : Beret f.
1771 og Ole f. 1777. Det samme trekk går igjen i hele «Finnemandtallet»,
og det til tross for at man skulle anta at Junghans hadde førstehånds
opplysninger fra samene. Dette fører også til tvil om folketellingen
for 1801 er helt å stole på. Men her tilbake til Peder Jacobsen
- han ble enkemann i slutten av 1801 og året etter gift igjen
med Elen Mortensdatter.
Det var to familier til på Follesøy i 1801 og de var nordmenn.
Den ene var Henrik Nilsen, f. 1751, og kone Kirsten Larsdatter f.
1752. Deres barn var Ole f. 1771, Nils f. 1779 og Anna f. 1784.
Det ble holdt skifte etter Henrik Nilsen i 1816, hans kone var død
flere år tidligere. Sønnen Nils var ikke nevnt i s'kiftet, så han var vel
død før den tid. Ole Henriksen og 'kone Kjerstina Olsdatter overtok
bygselen på foreldrenes part av store Follesøy. De fikk tre barn som
var mindreårige ved skiftet etter ham i 1819: Nils 6 år, Ole 3 og
John 1;2 år.
Den andre husstanden var enke Elen Mortensdatter og hennes sønn
Nils Johnsen, f. 1790, han ble i 1810 gift med enke Solvi Andersdatter
fra Langfjord, men var kommet fra Arneng og var søster til
Rein'holt Andersen. De hadde ikke barn og da han døde var det hans
bror Johannes Johnsen Vorterøy som hadde krav på arv etter ham.
En annen slekt som kom til Follesøy var Ole Olsen, f. 1793 og gift
1819 med Ane Henriksdatter. Om Kristine Olsdatter var i familie
358
M/k «l-Ianover» som Nils Jacobsen i 1935 kjøpte i kompani med brødrene Sigmund
og Rolf Mikalsen, Vorterøy. Bildet er tatt utenfor Kabelvåg på dens første
Lofottur med de nye eiere.
med Ole Olsen, eller en som senere skal omtales, Anders Olsen, er
uklart. Hun ble i 1820 gift med Johannes Clemetsen Km'nes i Kvenangen.
Da skifteforvalteren og to takseringsmenn kom til Follesøy i 1820
skulle de foreta boski'fte etter Hans Petter Jensen på store Follesøy og
etter Gjert Larsen på lille Follesøy. Også disse var tilflyttet etter
1801. En'ken etter Hans Petter het Marta Pedersdatter, hun satt
igjen med en to år gammel datter som het Dorthea Johanna. Gjert
Larsens enke, Beret Johnsdatter, hadde heller ikke voksne barn: Eldst
var Kristoffer 13 år, Lars 9 og Ingeborg Sofie 6 år.
Når Anders Olsen kom til store Follesøyer heller ikke klart. I
skifte etter hans kone i 1828 oppgis deres barn Karen, Inger og
Malene. Karen ble 19 år gammel gift med Jon Johnsen på Vorterøy,
og Malene gift noen år senere med Nils Nilsen i JøkeHjord.
Samtidig med disse familiene som foran er nevnt, bodde på lille
Follesøy Anders Johnsen og kone Kirsten Pedersdatter. Det var så
359

M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0rsvåg i Lofoten
kort tid mellom de to døde at skiftet etter begge ble holdt i 1829, og
de etterlot seg tre barn: Nils, Jacob og Karen. Av disse var da Karen
gift med Peder Henriksen på Vorterøy .
To menn i denne tiden på Follesøy som het Andersen, var neppe
ætlinger av de som foran er omtalt da de ikke er oppført i skiftene
etter disse. Det var Aslak Andersen på store FoHesøy som i 1828
ble gift med Johanne Olsdatter Rotsundelv, og Anders Andersen Follesø,
f. 1806, og som ble gift i 1830 med Beret Monsdatter Bakkeby,
f. 1809. Videre nevnes en Karen Andersdatter som i 1827 ble gift
med Ole Sørensen Follesø.
Trond Olaus Dahl kom til Follesøy i 1819, han var f. 1793 og ble
gift med Elisabeth Sophia Flor Johannesdatter i Rotsund.
Enkemann Nils Amundsen FoHesø kom også samme tid til Follesøy
og ble i 1821 gift med enke Margrethe Johannesdatter fra Lauksund,
han var da 53 år og hun 26.
Ole Johannessen og kone Maret Mikkelsdatter var også tilflyttet
Follesøy. Hun var datter av Mikkel Mikkelsen Vest-Uløy. De fikk
360
ikke arvinger og da hun døde i 1837 giftet han seg igjen med Ragnhild
Andersdatter fra Maursund.
Follesøy lille var i fortegnelsen 1866 oppgitt med Ole Johannesen
som oppsitter. For Store Follesøy - Rakkenes oppført Ole Andersen
og Nils Olsen i'fellesskap. I 1875 forsvinner navnet store Follesøy.
I 1875 oppgis lille Follesøy slik:
Anders Olsen, selveier, f. 1845, hans kone NeHe Johannesdatter
f. 1849. Datter Maria f. 1872 og pleiebarn Edvard Hansen 1863.
Nils Olsen, selveier, f. 1847, kone Ragnil Reiersdatter f. 1853.
Pleiedatter Margrete Aslaksdatter f. 1861 i Kautokeino. Mor til Nils
og Anders, Ragnhild Andersdatter var f. 1802 og bodde her. Losjerende
Anne Henriksdatter var f. 1799 i Nordreisa.
UTSKWTNING FOLLESØY - ULØY
Gårdene Store og Lille Follesøy lå i fellesskap til 1837, men da hadde
oppsitterne gått trett av det gamle jordbrukssystem og forlangte utskiftning
av «sine påboende jordeparter» i henhold til Utskiftrringsloven
av 17. august 182l.
De som deltok i denne utskiftningen var oppsitterne på Follesøy:
Nils Olsen, Anders Olsen, Aslak Andersen og Mons Olsen. Oppsitterne
på Storslett: Ole Andersen, Mikkel og Ole Mikkelsen . og Nils Henriksen,
samt Samuel Giæver S0111 var blitt oppsitter på Sæther.
At oppsitterne hadde blitt enige på forhånd om grensene mellom
brukene, går klart fram av forretningen . De hadde intet å kives om
og det hele ble ordnet ganske enkelt og greit. Utskiftningen begynte i
Rakkenesbukten, hvor Anders Olsen Gulles bruk på 6 mrk., ny skyld
lort 5 skilling, fikk sin grense etter det fra gammel tid angitte
skille mellom Follesøy og Storslett på indre side, og for ytre side fra
et berg ved sjøen og mot fjellet.
Grensene for et annet bruk på 12 111k1., ny skyld 2 ort 10 skill.,
som det ikke er ført eier av, ble på indre side merket av mot Gulles
bruk og for ytre side ble Rakkeneselven grensen som førtes fra sjøen
til fjells. Dette ble da den indre grense for Aslak Andersens bruk
361

på 6 mrkl., ny lort 5 skill. Skillet for ytre side ble avmerket med
' nedsatte pæler fra sjøen og opp til Storbakken.
Nils Olsens bruk hadde samme skyld som sistnevnte og grenset
mot Aslaks bruk på indre side, for ytre side ble en liten elv ved
Rakkenesbukten s'kille for eiendommen. Straks ovenfor Storbakken lå
i den tid et slåttestykke som således ble delt ved nedslåtte pæler
mellom disse to oppsitterne: Nils Olsens bruk ble tillagt den ytre
part og Aslak Andersens bruk ti1lagt den indre part, samt tilfaller
sistnevnte bruk det halve av den skogslette som ligger i Rakkenes
bukten, og endelig skulle skogen og fedriften fremdeles benyttes i
fellesskap av de to oppsitterne.
Så var utskiftningen kommet til Storbukten, hvor Hans Olsens bruk
av skyld 6 mrkl., ny 1 ort 8 skill., ble fastlagt grensen på vestre
side LiHeelven og på østre side med Furuberget som skille. Det ble
også sl

I 1723 var det tre oppsittere med bygslet jord og de drev i fellesskap
med en 'buskap på 5 kyr, 7 sauer og 5 geiter. Jordbruket var
oppgitt for å være tungdrevet og brensel måtte kjøpes annet sted fra
og føres til øya. Men det lå godt til "fiskeri og det var vel det viktigste
for bosettingen.
Kjøpmannens tid var da forbi og av de som bodde der var to samefamilier,
Ole Vorterø og kone Ane Pedersdatter, hun fortsatte bygselen
også i mange år som enke og hadde voksne barn til hjelp. Eldst var
Ragnhild, f. 1760, Nils f. 1761 , Karen Marie f. 1766, Ane Marie
f. 1770 og den yngste het Maret.
Nils Olsen var gift med Inger Aslaksdatter, f. 1751, og som enkemann
igjen gift med Åsel Mikkelsdatter fra Vest-Uløy. Han døde i
L827 og begge hans ekteskap var barnløse. Enken ble gift med Salomon
Mikkelsen, og da hun døde var det hennes søsken som møtte for
å motta arv i boskiftet. Disse var Mikkel, Johannes og Lasse Mikkelsen,
alle boende på Storslett, John og Anet Mikkelsen på Spilderen
og Qvive Mikkelsen på Vassnes, samt to søstre Elen og Beret. Også
Salomon giftet seg igjen i 1835 med Maret Kristine Lassesdatter,
Vorterøy - han var da 2,8 år og 'hun 18.
Ragnhild Olsdatter var gift med Henrik Lassesen Kågen og Karen
Marie med Guttorm Lassesen Kågen, de bodde i 1801 på Vorterøy
og de hadde da to barn, Elen 6 år og Lasse 2 år. Lasse ble i 1822
gift med Inger Johannesdatter Kågen . Ane Marie ble gift med Erik
Aslaksen Vorterøy, og Maret med hans bror Anders Aslaksen.
Aslak på Vorterøy hadde som nevnt en datter Inger, gift med Nils
på nabogården, og en datter Barbro gift med Nils Andersen på Loppa.
Videre 'hadde han to sønner, Anders f. 1756 og Erik f. 1771, og
begge ble boende på Vorterøy. Anders som var gift med Maret Olsdatter
hadde to døtre, Anne f. 1791, gift med Ole Larsen Vorterøy,
og Beret f. 1796 og gift med Lasse Mortensen Kågen. Erik Aslaksen
var gift med Ane Marie som nevnt foran, han ble enkemann og annen
gang gift med Malene Olsdatter Vest-Uløy i 1800.
Også norske oppsittere kom til Vorterøy. Først Anders Nilsen, f.
1757, og kQne Sissel J ohnsda tter, f. 1778. Barna deres var Grete
f. 1799 og Marta f. 1799.
I 1799 holdt Andreas Arild, Vorterøy, bryllup da han ble viet til
364
Arbeidsgjengen på veianlegget Uløybukt - Klaunes over Prestberg. Fra venstre:
Peder Jacobsen, Karl O. Karlsen, Johan Soleng, Johannes Samuelsen, Roald
Jacobsen og si ttende forrest Lars Lilleng.
Etter gjennomslaget og grovplaneringen av veien høsten 1958.
Utsikt: Fra Prestberg mot Klaunes.
365

Sidsel Johnsdatter - det må i så fall være slik å forstå at Anders
Nilsen da var død og at hun var enke. Men folketellingen 1801 viser
imidlertid at de fremdeles var gårdfolk her og Arild ikke tatt med.
(Se Arild-slekten).
Av Rødeslekte!l var Jon Nilsen den første som kom til Vorterøy,
han flyttet hit fra Havnnes og finnes omtalt under slekter på Havnnes.
Det samme er også tilfelle med slekten' Stabrun.
Johannes Johannesen Laamadh, som bodde på Vorterøy, ble i 1814
gift med Ane Andersdatter Molforvik og flyttet dit. Da han ble en'kemann
giftet han seg igjen i 1835 med Sara Olsdatter Vorterøy. Hennes
foreldre var Anne Katrine Andersdatter Vorterøy og Ole Larsen
fra Kåfjordbotn, de ble gift i 1822 og han flyttet til Vorterøy.
Det ble holdt skifte etter ham i 1837 og han ble da titulert som
inderst: De hadde fem barn: Knut, Henrik, Sara som alt er nevnt,
Ane og Elen Marie som var gift med Anders Mikkelsen, Vest-Uløy,
og de hadde to barn, Ole og Elen Marie. Knut var gift med Eva
Mikkelsdatter, Vest-Uløy. Det var få menn som hadde ti telen inderst,
men så var det også et spesielt forhold en inderst sto i til husbonden.
Han hadde husfrelse, som vil si fritt husrom, enten han at'beidet hos
huseieren eller for andre. Denne ordning hadde fått sitt virkelige innhold
ut fra et kristens livssyn og omtales allerede i 3. Mosebok, 25,
3'9- 40: «Og når din bror forarmes hos deg og selger seg til deg, da
skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell. Som en daglønner,
som en inderst skal han være hos deg».
Beret Mikkelsdatter, Vest-Uløy, ble gift med Esaias Henriksen,
Vorterøy. Hans bror Peder Henriksen var gift med Karen Andersdatter,
lille Follesøy og de hadde to barn som het Henrik og ' Peder
Andreas.
Nils Nilsen, som var født i Torneå, kom til Vorterøy i 1830årene
og ble i 1839 gift med Ane Grete Mikkelsdatter Taskeby som
da 'var i tjeneste på Vorterøy .
Flere dødsboskifter på Vorterøy gir opplysninger om noen slekter.
Således var det holdt skifte etter Ole Eriksen i 1821, enken het Ane
Marta Mikkelsdatter og de var barnløse. Arvinger var derfor hans to
søstre, Ane Eriksdatter som var enke på Storslett og Inger Eriksdatter
som var gift med Jdhannes Johannesen Kragenes.
366
Gården Mellemjord, 48/ 5, på Vorterøy.
l. Sommerfjøs. 2. Fjøs. 3. Våningshus. 4. stabur. 5. Naust og 6. Div. lagerskur.
I 1830 ble skifte holdt etter Johannes Jacobsen, enken het Karen
Larsdatter og de hadde 7 døtre: Synnøve som var gift med Peder
Mortensen, Langfjord i Talvik. Karen Marie, gUt med Johannes Nilsen
Bauer, Jøkelfjord. Inger som var gift med Lasse Gutormensen
Kågen. Videre var disse ugifte: Ane som var 40 år, Beret 30 år og
Elen 28 år.
Nils Gjæver var fremdeles leilending på Vorterøy i 1875, han var
f. 1815 og hans kone Cesilia f. 1812. Barna deres var Per Christian
f. 1848 og Rebekka Marie 1847, et fosterbarn Thomas Andreas Olsen
Kvamme 1859. Også hans navn står på Minnestøtten over omkomne
fiskere - der er Lauksletta oppgitt som hans bosted. Som voksen
hadde han, naturlig nok, flyttet fra fosterheimen på Vorterøy .
Vorterøy, Sanden, med husmann og fisker Eilert Henriksen, f. 1826,
hans kone Rakel Bergitte Hansdatter f. 1807 i Ibestad. Deres sønn
Henrik f. 1847, et fosterbarn Johan Abrahamsen f. 1863 i Sverige.
367

Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1856, Anna Kathrine Adolfsdatter
f. 1854 i Måsøy og Elen Kerstine Henriksdatter f. 1857.
Leilending var også Peder Johnsen, f. 1828, kone Sissel Salamonsdatter
var f. 1838. De fikk tre barn: Salamon f . 1862, Peder Martin
1864 og Nils Andreas 1871. Maret Andrea Isaksdatter f. 1854. En
enke holdt til her og var til hjelp i huset, hun het Olena Olsdatter
og var f. 1804.
Vorterøyplassen, også kalt Gammelværet, var husmannsplass og med
Jens Kristian Røde som plassmann. Han var f. 1819 og kone Eva
Kristine Jensdatter var f. 1830 i Lyngen. Deres fire barn var: Margrete
Cisilia f. 1850, Oldine 1861, Jens Kristian 1864 og Ove Fredrik
Lyng 1868.
Selveier var Nils Bull Arild som var f. 1838 og han var ungkar
ennå i 1875. Kårkone var Maret Kjerstine J ohannesda tter, f. 1815
og var enke i 1875. To barn bodde her også, nemlig Bergitta Salamonsdatter,
f. 1851 og Salamon 1856. Johanna Johannesdatter var
budeie, hun var f. 1840.
Gårdmann Aslak Johannesen var også selveier, han var f. 1830, hans
kone Karen Johansdatter f. 1831. Barna deres: Inger f. 1860, Ole
Johan 1865, Karen 1867 og Aslak 1874, de hadde også stedatteren
Ragnel Olsdatter f. 1856.
I samme hus bodde inderst og fisker Nils Nilsen, f. 185'0, og kone
Eva Sofie Gustavsdatter, f. 1850 i Nordreisa. Datteren deres het
Ragnel Bergitta og var f. 1874.
Mellomjord, gnr. 48, bnr. 5, i daglig tale kalt Skaga, solgte Anton
Martinsen til Bernhard Giæver, som tidligere hadde bodd på Jegtneset,
gnr. 51, bnr. 6, men han flyttet derfra på grunn av at det ikke
var skog tilbrensel på bruket. Det var i 1905 og han ble da eier av
Myreng på Vorterøy og bygde hus der. Mellomjord overtok han i 1935,
og samtidig overtok hans datter Kjersti Storelv gården Myreng.
Bernhard Giæver var f. 1878 og hans kone J ensine, f. Paulsen, f.
1879; Nåværende eier er Øivind K. Giæver.
368
r
SINGLA
Nils Eriksen Singelen og kone Ane Marta Larsdatter var en av de
familier som tidligst brukte dette gårdsnavnet. De hadde ingen barn
som ble boende her. De er første gang nevnt i 1772.
Ole Olsen Singelen og Ane Grete Olsdatter bodde her til samme
tid og de var gift i 1771. Enkemann Hans Jonsen Singelen som ble
gift 1788 med en'ke Elen Mathiasdatter Helnesneset, tok bygsel på
Helnes.
Kirsten Samuelsdatter Singelen, f. 1764, ble i 1791 gift med Mathis
Mikkelsen, f. 1766, hans hjemsted ikke oppgitt. Deres barn var
Kristina f. 1796 og Samuel f. 1798 . Kristina ble i 1821 gift med
Johan Kristian Rasmusen, Grunnfjord. Da Mathis ble enkemann giftet
han seg igjen med Oline Einersdatter fra Jøkelfjord, og i 181 8 ble
han tredje gang gift med enke Beret Johannesdatter.
Tre familier bodde på Singla i 1801. Erik Larsen, f. 1771, og kone
Ane Olsdatter f. 1765, og deres datter Karen Marie var f. 1799 og
gift 1820 med Nils Nilsen fra Kautokeino, det opplyses at han hadde
vært konfirmert i Skjervøy. Den annen familie var Bertheus Eriksen,
f. 1769, og kone Birgita Tygesdatter f. 1766, og datteren Beret som
var f. 1797. Den tredje familie var da de før nevnte Mathis og Kirsten.
Men kort tid etter kom Faste Larsen til Singelen. Han var trolig
enkemann da han i 1803 ble gift med Inger Pedersdatter Helnes. Det
heter om dem at de flyttet til Grunnfj ord , og han døde samme år .
Flere personer herfra inngikk i ekteskapet i årenes løp, således
John Olsen Singelen, f. 1812, med enke Elen Larsdatter, f. 1802,
Kirsten Larsdatter Singelen i 1833 med Nils Hansen, Skjervøy, Gunhild
Marta Johannesdatter med Nils Jonsen Sotnes, og Johannes Johannesen
Singelen i 1839 med Ane Johannesdatter, Strømfjord.
I 18·66 omtales to brukere her, Sivert Sivertsen og Nils Hansen.
Senere finnes Sivert Sivertsen igjen som inderst og fisker, f. 1826,
hans kone Elen Marie Andreasdatter, f. 1826, deres sønn Johan Martin
f. 1868. Gården var overtatt av Lasse Nilsen Singelen, som var
. selveier, gårdbruker og fisker, f. 1840. Hans kone het Osess Martha
Kirstine, f. 1841. Et oppfostringsbarn, Mikkel Olsen, f. 1863.
En familie var ute på reise da folketellingen foregikk . De ble «opp-
24
369

daget» på Skjervøy og ført i manntall der, og vedkommende SQ,l.1
hadde oppdraget her på traktene fikk opplysninger om deres bosted -
det er bare å bemerke at de oppgitte navn på de to steder stemte
ikke overens . Her er de opplysninger som ble skrevet ned på Singla:
Isak Olsen, inderst og fisker, f. 1845 i Kvenangen, kone Birrit Pedersen
f. 1846, og deres sønn Peder Kornelius f. 1870. I oppgaven fra
Skjervøy nevnes også en datter Elise Katrine f. 1873 . De var på reise
til Ulfsfjord.
GRUNDFJORD - ARNØYHAMN
Navnet Grundfjord var brukt fram til vår tid da det ble ·forandret
til Arnøyhamn. Men stedsnavnet Grundefjord, slik det opprinnelig
var skrevet, har gamle tradisjoner og dette stedet hadde norsk bosetting
på 15'00-tallet og er omtalt sammen med den tids gårder.
I 1701 var det to bygselmenn i Grunnfjord, Lars Larsen var den
ene, og enken etter Nils Nilsen S;ltt med andre parten. I slutten av
1600 var det brukere på Vorterøy som leide Grunnfjord som tilleggsjord,
slik det også går fram av Prestemanntallet 1664-66: «Nils
og Ole på Worterø bruger disse pladser for samme leie under Worterø.»
I Grunnfjord var det da bare en beboer, husmannen Henrik,
og det var enken etter ham som Lars Larsen ble gift med. Han var
f. 1637. Enken hadde en sønn fra første ekteskap, Henrik Henriksen,
f. 1680.
Lars Olsen bygslet denne parten av Grunnfjord i 1707, samme år
er han oppført som lagrettemann på bygde tinget. I den tiden var det
sønnene til enken etter Nils Nilsen som var brukere i fellesskap av
andre gårdparten. Eldst av dem var Nils Nilsen f. 1673, Peder f. 1675,
Fredrik f. 1677, Jon ,fo 1685 og Lars f. 1689. Det ble Peder Nilsen
som i 1712 overtok 'bygselen, samme år tok h an sete i bygdetinget
som lagrettemann. I 1723 var han bygsler alene av Grunnfjord, han
hadde 2 pund leie og en god del av eiendommen lå øde. Buskapen var
ikke stor, 3 kyr og 6 sauer, som taler for at hans hovednæring var
fiskeri.
Men det kom flere oppsittere med tiden til Grunnfjord. Den første
370
l ,
av disse var Erik Lassesen, som var kommet hit en tid før 1749 det
året ble hans sønn Henrik født. Den andre oppsitteren var Lars' Larsen,
også han hadde en sønn Henrik f. 1750. Dette skulle tyde på
et visst slektskapsforhold med husmannen Henrik som er nevnt foran.
Hans annen :sønn ble døpt Christen Arild, f. 1753. Den tredje oppsitteren
var Ole Olsen, som var gift med Peder Nilsens datter og de
hadde en sønn som fikk navnet Peder. Og som den siste av de som
flyttet hit i omtrent samme tid, nevnes Knut Andersen.
Erik Larsens barn var Henrik, som er nevnt foran, og dernest Lars
som var f. 1751, Trine som ble gift til Meiland, Ane gift med Peder
Jacobsen i Akkarfjord, og Alet som var gift med en Nils, både hans
fars- og stedsnavn er usik'keN, og Julianne som var den tredje
av Erik Lal'sens døtre, hun var gift med Søren Sjåvik. Som den
siste av døtrene, Beret Eriksdatter som i 1779 ble gift med Nils Jensen,
sannsynligvis fra Arvik, og han fikk året etter bygsel på jord i
Grunnfjord. Han var f. 1754 og som enkemann gift igjen med Anne
Kristoffersdatter, f. 1764, og dette var også hennes annet ekteskap.
I første ektes'kap hadde hun to barn, Johan Kristian Rasmusen og
Beret Dortea. Johan Rasmusen var gift med Kristianne Mathiasdatter,
Lauksund eller Helnes, og Beret ble gift med Henning Flugh
i Hasvik.
Nils Jensen var i 1800 en av gårdmennene i Grunnfjord. Han
hadde 6 barn: Jens Nilsen f. 1789, han hadde en sønn Johannes. Ane
Helene f. 1780, gift med Henrik Christophersen Grunnfjord, Julianne
f. 1785, hun var en tid i tjeneste på Sigelen og finnes vel igjen med
det stedsnavnet. Maren som en tid tjente hos amtmannen, Elen tjente
i Akkadjord, og Marta Nilsdatter.
Av andre oppsittere her i 1800 nevnes Anders Henriksen f. 1749
og kone Marta Aslaksdatter, f. 1748. Barna deres var Marta Andrea
f. 1789, gift med Nils Fastesen, Henrik f. 1790 og Anders f. 1795.
Maret Andersdatter, som omtales i denne tiden, må antas også å være
datter her, hun var f. 1793 og gift med Johannes Sjursen.
Mathis-Isak f. 1744 og kone Maren Hansdatter f. 1757. Deres barn
var Mi'kkel f. 1793, Malene f. 1797 og Maren f. 1799.
Hans Olai Rasmussen f. 1773 og kone Elen Johannesdatter f. 1768,
de ble gift i 1796. Deres barn var Johannes f. 1796, han ble gift med
371

Malene Mathiasdatter Helnes. Kirstin f. 1799 og gift med Anders
Olsen Grundfjord. Sara f. 1804.
Nye tiIflyttere kom også etter 1800. Anders Arnesen Grundfjord
f. 1793, ble gift med Elen Lassesdatter, f. 1794. I skifte etter ham i
1835 oppgis barna Inger Marie f. 1823 og Elen Kristine f. 1826.
Det nevnes en Ole Lignich, eller det kan være en skrivelaps på
Ole Leirvik, som bosatte seg her, eller i Grunnfjordelven, og ble i
1807 gift med Margrethe Jensdatter Meiland. Om Lars Larsen fra
Lauksund ble boende her, er uvisst, men han ble ihvertfall gift med
en enke i Grunnfjord i 1814, hun het Ragnild Olsdatter. Ole Sjursen
Grunnfjord ble gift i 1821 med Kirsten Hansdatter fra Nordkjosen,
og Ole Sjursen ble i 1834 gift med Inger Hansdatter, uten oppgivelse
av hjemsted. Hun ble to år senere gift med Lars Johannesen, mens
Mathis Johannesen noen år før ble gift med Kirsten Eriksdatter.
GRUNNFJORDELVEN
I midten av 1700-tallet begynte noen familier å bosette seg lenger
fra fjorden oppetter langs Grunnfjordelven, de benyttet bare stedsnavnet
Elven. Det første faste bevis for det kan man finne i kirkeboken
som oppgir at Jacob Pedersen Elven i 1753 fikk sin sønn Ole
døpt. To år senere ble Ole Mortensen Elvens sønn Peder døpt.
Rasmus Olsen Elven var også av de eldste beboere her. Han var
f. 1731 og hans kone Kirsten Tommesdatter t 1734. Senere tok yngre
folk over og 'blant dem nevnes Ole Olsen Leirvik, f. 1760, i 1801
oppgitt som ungkar, men i dette tilfelle kan det være en forveksling
med Ole Lignich, omtalt under Grunnfjord.
Isak Pedersen Elven og kone Maret Pedersdatter, begge f. 1776,
hadde en sønn Søren som var f. 1800, det skulle tyde på at de var
nykommere til stedet.
Lars Henriksen Elven, f. 17·66 og kone Hardine Ottesdatter, f.
1770, hadde to barn, Rakel f. 1791 og Henrik f. 1798.
Forholdsvis mange jenter, som oppgis med Elven som etternavn,
ble gift til forskjellige kanter. Ane Cathrine Pedersdatter gift med
Jens' Jensen Arvik i 1793. Samme år ble Ragnhild Arentsdatter gift
372
I •
med Anders Amundsen. Karen Johnsdatter Elven, gift i 1807 med
Sjur Svendsen Langfjord. Ragnhild Arnesdatter ble i 1833 gift med
Nils Olsen Rakkenes.
I Grundfjord var det 8 oppsittere før og en tid etter 1800. Under
Grundfjord er således i 1801 oppført 4 familier og like mange på
Grundfjord-Elven.
De fire oppsitterne i Grundfjord var først Anders Henriksen, som
da var 52 år, og kone Marta Aslaksdatter, 53 år. De barna som fremdeles
var hjemme: Man'ha 12 år, Henrik 11 og Anders 6 år. Den
neste gårdmann var Nils Johnsen, 47 år, og kone Anna Ohristophersdatter
37 år. Deres barn: Anna 21, Julianna 16, Jens 12, Marta 10,
Elen 8 og Rasmus 1 år. De hadde også tatt til seg to barn, som var
søsken, til oppfostring, Brit og Johan Rasmussen 10 og 6 år gamle.
Dernest var det Mattis-Isa'k, 57 år, og kone Maren Hansdatter 44 år,
og tre barn: Mikkel 8, Malena 4 og Karen 2 år. Den siste av oppsitterne
her var Hans Rasmussen, 28 år, og kone Elen Johannesen,
33 år, og deres barn Johan 5 og Kirsten 2 år.
På Grundfjord-Elven bodde i 1800 Isak Pedersen og kone Marit,
begge 25 år og de hadde da en et år gammel sønn som het Søren. I
et annet hus bodde Ole Olsen Lervik alene, han var 41 år. Den tredje
husstanden var Lars Henriksen, 35 år, og kone Hm'dine Ottesdatter
og de hadde to barn, Rakel 10 og Henrik 3 år. Så var det to eldre
folk, Rasmus Olsen som var 70 år og hans kone Kirsten Tommesdatter
som var 67 år, og der hadde barna flyttet fra 11jemmet for
lenge siden.
Noen økning i bosettingen foregikk ikke her i de nærmeste påfølgende
generasjoner. I 1865 var det fremdeles fire bruk i Grundfjord,
med den forandring at to oppsittere drev ,et bruk felles, nemlig
Lars Persen og Nils Nilsen. De tre andre var Mikkel Kristensen, Henrik
Olsen og Johan Andreassen. På Elven var det derimot bare to
oppsittere, Johan Sjursen og Lars Johannesen.
Gårdene til Henrik Olsen og Johan Andreassen lå i fellesskap til
1858, det året ble det foretatt delings'forretning i to bruk Henrik
,Olsen fikk da gnr. 57, bnr. 2. Bendiks Bæverdal kjøpte halvparten
av denne gård i 1866 og drev den i lag med Henrik Olsen, og Bæverdal
kjøpte også en av de andre gårdene Grundfjord. Denne gården
373

le i en ny matrikul ført som bnr. 1 og kalt Draugnes. De andre
oppsitterne var Johan Andreassen, Lars Pedersens enke og Nils Nilsen.
Sammen med Nils Nilsen bodde Ole Nilsen i et hus, stedet kalles nå .
Heimen. Nils Nilsen hadde en sønn som het Nils Gustav Nilsen og en
datter Brita som ble gift med Olav Andersen på Steinbakk, Kågen.
Ole Nilsen var gift med Ingeborg Hansen, som var enke etter Henrik
Hansen på Ni'l&eby. Bnr. 2 ble kjøpt av Karl Mathiassen.
Henrik Olsen var sønn av Ole Sjursen som var bror av Johan Sjursen
som bodde på Elven. De var sønner til en som i daglig tale ble
kalt Gammel-Sjur. Av Henrik .olsens sønner nevnes her Per Henriksen
som ble boende i Lauksundet.
Bendiks Bæverdal overtok gården i 1866. Han var lærer og 'han
bygde · skole, det var kanskje han som også bygde den såkalte «Jordmot·stua».
På gården var det mange buer: Melkebu , oste'bu, sirupskakebu
og det var eldhus med bakerovn. Sirupsbua fulgte senere med
flyttelasset da et barnebarn giftet seg og flyttet til Kågen.
Den første handelen i Grundfjord ble startet i en av disse buene
på gården i 1925 av Nils Borch Mikalsen. Han var sønn av Abraham
Mikalsen, som var gift med Bendiks Bæverdals datter Manna. I ekteskapet
var det en datter Petra Johanne.
Abraham Mi'kalsen overtok gården i 1892. Skjøtet viser at Bæverdal
solgte gården til sin svigersønn for 90 kroner og kår for seg og
konens levetid. Kårytelsen var foring og stell sommer og vinter av
kåtfolkets tre sauer, opparbeidelse og gjødsling av åker til setting av
en hl poteter 'hvert år, samt fri torvmyr til halvparten av det årlige
brenselsforbruk. Bæverdal skulle selv sørge 'for å ta torv og høste
potetene, men dersom han døde først og enken ble levende igjen,
skulle hun ha alt 'bragt i Q1US .
Abraham Mikalsen ble enkemann og giftet seg annen gang med Ellen
Bull, som var enke etter Nils Bull. Barn i dette ekteskap var: Manna
Larsen, Skjervøy, Nils Borch Mikalsen, Arnøyhamn, Kaspara Simonsen,
Spåkenes, Erling Mikalsen, Sørkjosen, Henrrk Mikalsen, Arnøyhamn
og Alf Mikalsen, han omkom på sjøen.
Mathias Johansen, som ble gift med Abrahams datter Petra Johanne,
overtok gården i 1923. Hun var lærerinne på Haugnes i flere år også
etter at hun ble gift. Hun døde i 1925.
374
Gården Sandaker, Arnøyhamn, 57 / 9.
I 1920-årene ble utparsellert fra gårdens utmark disse eiendommene:
Nyland, eier Anton Martinsen, Vesterli til Nils Broch Mikalsen, Rotnes
til Peder Nilsen og Algård til Erling Mikalsen, bor nå i Sørkjosen.
Johannes Hansen, som antas å være fra Storelv, ble gift med Peder
Storelvs datter Maret. En kone på disse trakter var kalt Stor-Maret
og som i sin tid ble gift med Laukslett-J al1an og de bodde på Singla
i tiden 1885-90. Om det var Maret på Draugnes, er det spekulasjoner
om, hun overlevde i hvert fall Johannes, så det kan være mulig
at hun ble gift igjen, og hun levde til bortimot 1920. Maret var et
sjeldent navn her i den tiden, og det er derfor lite sannsynlig at det
var to koner med dette navnet på en så kort avstand som det er
mellom Draugnes og Singla.
Gården med bnr. 2 var Mathias Tohansen eier av ocr det man vet
. b
om hans slekt er følgende: J akob Johansen Nikkeby og kone Elen fra
Singla hadde mange barn: Nils Jakobsen som ble gift med Gunhild,
Bertel, gift med Trine, som var søster til Torger og Harald Kristiansen
375

på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift med Johan Angell på Langnes,
Lars og Jakob, Inger som var Even Jørgensens mor, Lauksund, og så
Johan P. Jakobsen.
Jakob Johansen byttet bort jorda på gården mot brennevin med
Jdhan Schjelderup som kom hit og var forlegen for en handelsplass.
Johan P. Jakobsen f. 1842, var gift med Ellen Serine Mattisdatter,
f. 1848 på Segelnes, Maurnes. Hennes foreldre var Mattis Segelnes,
f. 1803, og kone Beret Martha fra Loppa, f. 1818. Johan bodde som
strandsitter på Nikkeby, men i 1893 fikk de ikke bo der lenger og
flyttet til Ramberg, der hadde hans bror Jakob kjøpt en husmannsplass
på aU'ksjon etter tidligere husmann Johnsen og kone Beret. Johnsen
kalte seg «Rambergs rike mann». Han skal 'ha sagt da hans kone
var død: Er du død i Herren, så rører du deg ikke.
Johan Jakobsen omkom 15. januar 1895 i et snøskred i Sandbakken
mellom Nikkeby og Ramberg da han hadde vært på handelstur.
Denne dagen var det kuling og snøfokk og flere båtlag som rodde i
Lauksundet måtte nødlande og overnatte i den lille stua på Ramberg.
Dagen etter, da været hadde løyet, fikk de vite at Johan var omkommet
i snøs'kredet. Hans kone satt igjen med fire barn og de bodde
der til 1906. Da fikk de kjøpe Bakken i Langfjorden etter Søren
Persen. Enken etter Søren, Johanne het hun, bodde ilag med dem.
Hun fulgte også med denne familien da den senere flyttet sammen
med en av sønnene, Mathias Johansen, til Grundfjord da han kjøpte
bnr. 2.
Mathias Johansen var f. 1884 og ble gift med Petra Jo:hanne Mikalsen,
f. 1881, d. på barselseng 192 5. De fikk fire barn : Johannes J 0hansen,
Alfhild som ble gift med Bendiks Mathiassen, Mona Johansen
og Judith Johansen som ble gift med Arnold Henriksen.
Det fortelles om flere slekter og folk som bodde i Grundfjord for
omkring 100 år siden. Som husmannsfolk nevnes Anders Nilsen og
hans kone Serine. Og om Laudo-Marja med sine barn: Pjersa som ble
gift med Hans Pedersen på Storelv og de var foreldre til Johan Hansen
på Storelv. Beret-Marja, hun ble gift med enkemann Jakob Nilsen,
Storelv. Hans datter Marianna var gIft med Nils G. Nilsen. Så var det
Marj-Inger, gift med Gabriel Hansen, Maursund, og de hadde en datter
Eline som ble gift med Alfred Albrigtsen på Årvik.
376
Ellers har eldre fol'k hørt av sine foreldre om Gammel-Sjur og om
Johan Sjursen og hans tre døtre, Maja, Gaja og Gova. Deres navn ble
skrevet noe anderledes - Marie, Kaja og Gunhild. Det var vel Benjamin
og hans kone Nora som senere kom til Elven.
Johan Sjursen hadde en bror Ole Sjursen som var far til Henrik
Olsen på Draugnes, og som det foran er fortalt om.
I 1866 var det følgende gårdmenn i Grunnfjord: Mikkel Kristensen,
Henrik Olsen, Johan Andreassen, Lars Pedersen og Nils Nilsen,
de to siste hadde ett gårdsbruk lag. Også i Elven hadde to mann
gård på deling eller fellesdrift, nemlig Johannes Sjursen og Lars
Johannesen.
Nils Nilsen var selveier i 1875, og ellers oppført som gårdbruker og
fisker. Han var f. 1824 i Kvenangen. Hans kone het Ragnel Jonsdatter,
f. 1830. Deres barn Ole Johan f. 1851 og Inger f. 1862. Konens
mor, Inger Hansdatter, f. 1799, bodde her. Jdhan Matisen var
dreng, f. 1858. Inger Kerstin Mikkelsdatter hadde husrom på gården,
f. 1853.
Lars Pedersen, som er nevnt foran, var død før 1875, enken Maria
Olsdatter oppgis som leilending, hun var f. 1821 i Hasvik. Serine
Pedersdatter, f. 1839, var gift med Anders Nilsen, titulert inderst og
fisker, f. 1835 i Kvenangen. Den egentlige gårdmann i denne tiden
var Ole Larsen, det heter at han var disker og bruker jord». Enken
Maria syntes vel det var for tidlig å gi fra seg leilendingskontrakten,
hun var ikke mer enn 54 år. Ole Larsen var f. 1844 og kone Kirsten
Andersdatter f. 1818. Hans søster Inger bodde her, f. 1861.
Johan Andreassen Grundfjord var selveier, gårdbruker og fisker,
f. 1827 i Kvenangen. Hans kone Hanna Fredrikke Hansdatter var f.
1814 i Tromsø.
GRUNNFJORDELVEN
Folketellingen 1875 oppgir 4 familier i Elven, men bare to stuehus.
. Henrik Olsen var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1823, hans kone
Inger Kirstine Nilsdatter f. 1829. Barna deres var Maret f. 1863 og
Peder Ole 1866.
377

Sandakers nåværende eiere Kåre Sandaker og hustru Magny.
Johannes Sjursen var leilending, f. 1803, og hans kone Maret Arnesdatter
f. 1804. Arne Anders Olsen, f. 1842, var selveier, gårdbruker og
fis'ker, hans kone Beret Jahannesdatter var f. samme år som han.
Johan Henrik f. 1871 og Inger Helene f. 1874 var deres barn. Karen
Maria Nilsdatter, f. 1832, var budeie. Ole Martin Matisen, f. 1866
måtte etter oppstillingen i folketellingen være hennes sønn.
Som tredje familie i dette huset var John Johnsen Sikka, fjellfinn
og fisker, f. 1825 i Nordreisa, og kone Karen Olsdatter f. 1855.
SANDAKER
Denne gården som er en del av den tidligere beskrevne Grunnfjord,
senere kalt Arnøyhamn, gnr. 57, bnr. 9, har vært i den nåværende
eiers slekt siden 1902. Den første som eide stedet var Mathias Henriksen
og kone Else Margrethe. Deres sønn Mikal Mathiassen var
f. 1878, og gift med Kristianne Kristiansen, f. 1883. Hennes foreldre
var Petter Kristiansen og kone Johanne, datter av Bendiks Bæverdal
og kone Oline. Deres sønn, Kåre (Mathiassen) Sandaker, f. 1920, er
378
L
gift med Magny Ersfjord, f. 1928 i Berg på Senja. Hennes foreldre
var Kristian Ersfjord, f. 1898, og 'kone Ella, f. Andreassen, f. 1903.
Kristians foreldre var Valdemar Brendefjord og Hansine, f. Sørensen.
ElIas foreldre var Vilhelm Andreassen og kone Johanna.
Nede på jordet, ca. 50 meter fra sjøen, er det rester av gamle tufter.
Da det ble brutt opp til potetåker der, ble det også avdekket en del
aven gulvflate av et jordgulv, som var strødd med kvit sand. Syllsteinene
var lagt ned i leire fra fjæra, det var skjell i den. I slektstradisjonen
fortelles det at engang tilbake i tiden bodde det en mann
som het Thyge på denne tuften, og at stuehus og fjøs i hans tid var
bygd i ett. Det er således sannsynlig at han var far til Nils Thygesen,
som er kjent i sle"kten senere.
GANGSTAD
Det er ,gnr. 57, bnr. 3, og denne gård ble i forrige århundre kjøpt
av N. Rasch, Skjervøy. Men her en kort beretning om den slekt som
senere kom hit. Nils Nilsen het en mann som bodde i Raknesbuhen
på Uløy og han var kommet hit til landet fra Sverige, over Skibotn.
Hans kone het Katrine. Deres datter Trina ble gift med Karl Mathiassen,
som var sønn av Mathias Henriksen og kone Else Margrete, f.
Pettersen. Karl kjøpte gården Gangstad av Rasch i 1902. I den tiden
bodde to familier der, nemlig Johan Andreassen og kone Stina, og Lars
J. Ånessen og kone Inger. Husene var til forfalIs, og etter 'at de to
gamle ekteparene var døde, ble det oppført nye bygninger på gården.
Nå er Gudbrand Mathiassen eier som overtaker av gården etter foreldrene.
Hans kone Ågot er datter av Jdhan og Kristine Henriksen.
Kristine var datter av Simon Henriksen Helnes, han og hans bror
Mathias Henriksen var født på Akkarfjordneset, og deres far het
Henrik Simonsen.
STAKENES
Folketellingen 1801 oppgir en beboer på Stakenes i Grunnfjord. Nils
Eriksen f. 1735 og kone Anne Marta Larsdatter f. 1734. Deres barn
Lars f. 1784 og Nils f. 1788.
379

HAUGNES
Det første ektepar på denne gården som benyttet Haugnes som
slekts- eller etternavn, var Lars Larsen Haugnes og kone Maren Isaksdatter,
hun var fra Lauksund. Det er mulig at tidligere beboere brukte
enten Lauksund eller Helnes som etternavn, men det er nærmest uråd
å fas tslå slike tilfelle.
Lars Larsen Haugnes var f. 1759 og Maren f. 1751, og de ble gift
i 1782. Barna deres var Berta f. 1785, Elen f. 1789 og Lars f. 1791.
Hans Larsen Haugnes og Ragnel Olsdatter som var gift i 1792, bodde
ikke her i 1801.
Ludvik Henriksen Haugnes, f. 1755 og Ane Lisbet Larsdatter, f.
1741, ble gift i 1795 og hun var da enke med to barn fra første ekteskap:
Dorthea Hansdatter f. 1774 og i 1804 gift med Johannes Olsen
Viken, og Peder Hansen f. 1789 og gift i 1812 med Margrethe Olsdatter.
Ludvik Henriksen ble enkemann og gift annen gang med Olava
Hansdatter . Begge hans ekteskap var barnløse og i skiftet etter ham i
1836 var det hans søsken, eller deres barn, som var arvinger. De nevnes
slik:
Jens Henriksen, gift med Herovika Bertelsdatter.
Rasmus Henriksen, død og etterlot seg to barn: Johan Rasmusen,
Dororhea som var gift med Henning Ludviksen.
Grethe Cathrine Henriksdatter, død og etterlot seg fem barn : Lars
Sørensen, Johanne, Marta, Hanna Margrete, gift med Peder Larsen
Langfjord, Lovise som var gift med Svend Andersen Langfjord.
Arne Andersen Haugnes og kone Kaen Olsdatter hadde flyttet hit
som gifte folk og de hadde fire barn: Ole f. 1791, Anders f. 1796,
Karen f. 1798 og Ragnel f. 1800.
Ole Arnesen Haugnes og Beret Larsdatter hadde tre sønner og tre
døtre: Karen f. 1818, Peder f. 1819, Arne f. 1822, Nils f. 1826,
Beret f. 183'0 og Elen f. 1835.
Berntinus Nilsen Haugnes ble gift med Sara Hansdatter.
Kristianne Rasmusdatter Haugnes ble gift med Anders Johannessen
Konst, Taskeby, hennes "far var Rasmus Arnesen.
Haugnes var i 1866 tre bruk og gårdmenn var Martin Larsen, John
Olsen, Nils Olsen og John Andreassen, de to siste drev jord i felles-
380
skap. Fol'ketellingen for 1875, som også har med husmenn og inderster,
viser at det tid om annen var syv og åtte hus·hoM på Haugnes.
John Andersen Haugnes var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1830,
hans kone Maret Johannesdatter f. 1832. To barn til oppfostring:
Bertel Bertelsen f. 1857 og Elen Andersdatter fra Loppa, f. 1870.
Mor til Maret bodde her, hun het Ragnel Nilsdatter, f. 1796. Karen
Olsdatter som var losjerende var f. 1820.
Anton Johan Mortensen Haugnes, f. 1829 og var selveier, gårdbruker
og fisker , kone Juditha Olaisdatter f. 1835, begge var fra
Karlsøy. Deres barn: Anna Hansine Pauline f. 1856 på Helgøy i Karlsøy,
Petronelle Kristine 1865, Johannes Edvard 1867, Olena Leonara
1870, Oline Josefine Ane Marie 1872.
Morten Larsen Haugnes, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1826, og
kone Elen Kerstine Andersdatter f. 1826. Det var to stebarn: Peder
Andreas Nilsen f. 1855, og Peder Martin Mortensen f. 1857. Deres
barn var: Inger Oline f. 1851, Elen Bergitte 1861, Maret Kjerstine
1863, Ragnel Katrine 1865 og Nelly Johanna 1867. Inger hadde en
datter som het Severine Inger Anna f. 1875.
Ole Arnesen Haugnes, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1844, og
kone Beret Olsdatter f. 1841, deres sønn Arne f. 1871 og datter
Ragnel Katrine f. 1873. Johanna Nilsdatter tjente hos dem, hun var
f. 1849. Drengen Henrik Nils Peder f. 1859, nevnes uten farsnavn.
I egen husholdning opp'førtes i 1875 Peder Olsen, fisker, f. 1815, og
Beret Olsdatter f. 1831.
Husmann og fisker Nils Olsen var f. 1830, og kone Ane Johannesdatter
f. 1821 i Nordreisa. De fikk to døtre, Elen Kjerstine f. 1857
og Beret Maria 1862.
John Olsen Haugnes var fremdeles leilending, han var f. 1812 i
Ibestad, var enkemann i 1875 og sønnen Jdhan Andreas Johnsen
bru'kte gården ved siden av fiskeri. Han var f. 1849 og gift med Ane
Jensine Olsdatter f. 1844. De hadde to sønner og en datter: Johan
Ole f. 1870, Elen Kirstine 1872 og John 1874. Tjenere var Nils Andreas
Arnesen f. 1851 og Maren Katrine 1859. Inderst på gården var
_ Johan Henrik Mikkelsen f. 1850 og kone Ane Bergitte Mikkelsdatter
f. 1853. Deres datter Inger Johanna f. 1875.
381

Peder Andersen Langfjord og kone Hanna Margrete Sørensdatter overtok
en av gårdene i 1830-årene, og hans bror Svend Andersen ble i
samme tid gårdmann, han var gift med Lovise Sørensdatter. Deres
barn var Johanne f. 1796 og Martha f. 1812.
Fortegnelsen over gårdene i 1866 viser at Svend Andersen, Søren
Pedersen og Edvart Pedersen hadde hver sin gård. Svend Andersen
hadde også Monssletta og Toften. Augustinus Hansen hadde Storstein.
Kommisjonen som tok opp fortegnelsen kunne ikke finne igjen en eldre
bruksenhet, som hadde gammelt matrikkelnr. 280, og man gikk ut fra
at den var blitt slått sammen med Edvart Pedersens bruk.
Peder Svendsen Langfjord som var f. 1840 var selveier, gårdbruker
og fisker. Hans kone het Mekina Margrete Mikalsdatter f. 1849 i
Nordreisa. Deres to sønner Mekal Severin Johan f. 1872 og Ludvig
Bernhard 1875, og en fo stersønn Christian Fredrik Wegener f. 1864
i Kvenangen. Peders 'bror Johan Olai Svendsen var delaktig i gårdens
drift og sikkert nok medeier, samtidig som han drev fiskeri. Han var
f. 1845. Mor deres, Lovise Bergitte Sørensdatter, f. 1814, bodde her,
også hennes datter Severine Cesilia Svendsdatter f. 1844.
Augustinus Hansen Langfjord, selveier, gårdbruker og fisker, var
f. 1834, hans kone Regine Dottea Svendsdatter f. 1836. En sønn og
fem døtre: Rikard Jørgen Morten f. 1867, Lovise Bergitte 1860, Thomine
Kirsten 1863, Inger Semine 1864, Albertine Julianna, samme år,
og Svend sine 1866.
Også Hans Persen var selveier, gårdbruker og fisker, han var f.
1844, hans kone Anna Marta Olsdatter f. 1848. Deres sønn Anton
Martin var f. 1874. Peder Andreas Eriksen f. 1806 var føderådsmann
hos sin sønl1. Hans sønn bodde sammen med ham, Søren, f. 1836.
Tjenestepike hadde de også, Katrine Ni'kine Olsdatter, f. 1858.
Gårdmann Edvart Pedersen, selveier og fisker, var f. 1830, kone
Johanna Andersdatter f. 1829, og de hadde tre sønner: Peder Andreas
f. 1861, Lorents Benjamin 1864 og Ri'kard Severin 1866. Tjenestepike
Ingeborg Adamsdatter f. 1837, hennes datter Charlotte Marie Vilheimsdatter
f. 1875. En arbeidsmann og hans kone losjerte her, de var
Søren Johannesen f. 1826 og kone Katrine Jensdatter f. 1830.
384
AKKARFJORD
I første halvdel av 1700 var det to slekter som delte bygselen i
Akkarfjord. Lars Olsen var 50 år gammel i 1700 og hans sønner Ole
18 år og Paul 13 år. Den andre bygselmannen var Jens Stephensen
og han var 80 år. Hans sønner Lars 23 år og Mathias 17 år var av
hans annet ekteskap. Lars Olsen hadde en dreng som het Anders
Jørgensen, han var fra Bergen og f. 1675 . Det er trolig at det var
denne Jørgensen som i 1719 bygslet en part av Sjåvik.
Prøvematrikkelen for 1723 viser fremdeles to bygselmenn og hele
Akkarfjord var satt ,i 1 våg 1 pund fiskeleie, det vil si samme leie
som var lagt på gårdene Havnnes, Nikkeby og hver av de to Follesøyene.
Det 'kan synes som denne bygselleie var nokså høg, men så
hadde oppsitterne i Akkarfjord den fordel fremfor Nik'keby og Follesøyene
at de hadde skog til 'brensel på eiendommen. Stedet lå også like
laglig til for fiskeri. At jordveien ble beskrevet som tungdrevet, var
en nokså vanlig betegnelse på de fleste gårder i den tiden. I fellesskap
hadde de to brukerne 5 kyr, 10 sauer., og 8 geiter.
Jacob Tygesen i Akkarfjord, av dansk ætt, og kone Beret Mathiasdatter
fikk en stor etterslekt. I løpet av 20 år inngikk deres 8 barn
ekteskap og ble inngiftet i mange slekter. Beret Mathiasdatter var f.
1724 og Jacob Tygesen var noe eldre.
Det første av barna som flyttet 'hjemmefra var Malene Jacobsdatter,
som i 1775 ble gift med Henrik Eriksen Grunnfjord. En av deres
sønner, Jdhannes Henriksen, døde i Akkarfjord i 1821, uten livsarvinger.
Det var en særdeles stor deltagelse i begravelsen og i skiftet
etter ham gjorde 32 personer av nære slektninger krav på arv .
I 1777 giftet Peder Jacobsen seg med Henriks søster, Ane Eriksdatter
Grunnfjord. Deres sønn Henrik Pedersen ble gift med Elen Olsdatter
Geitvik. Allerede i 1781 ble Peder som enkemann gift med
Beret Isa'ksdatter. Hun overlevde sin mann og gift på ny med Johannes
Arnesen, Lauksund. Han flyttet til Akkarfjord og overtok hennes
gårdpart der. De fikk en datter Beret som døde ugift i 1836.
Peder Jacobsen og Anne hadde tre barn, Henri'k som før nevnt,
Ane Bergitte f. 1777 og gift med Jacob Mathiasen Helnes, og Peder
f. 1779. I sitt annet ekteskap hadde Peder også tre barn: Erik, Ane
25
385

som ble gift med Conrad Brynildsen i Lauksund, og Malene gift med
Petter G. Jensen, Akkarfjord.
Maren Jacobsdatter flyttet fra bygden da hun i 1784 ble gift med
Hans Abrahamsen Lokkert, Karlsøy. Det opplyses om henne senere
at hun som enke bodde på gården Lanes i Karlsøy.
Karen Marie Jacobsdatter flyttet til Helnes da hun i 1787 giftet
seg med Mathias Nilsen Helnes.
Henrik Jacobsen bodde i Akkarfjordhamn og ble gift i 1788 med
enke Ane Mi'kkelsdatter Arvik. To år senere var det to bryllup: Jacob
Jacobsen ble gift med Ane Margrethe Tygesdatter Arvik, og Abel
Kristine Jacobsdatter med Nils Tygesen Arvik, senere ble hun som enke
gift med Jacob Nilsen Arvik.
Jacob Jacobsen ble gårdmann i Akkarfjord. Han var f. 1763 og
hans kone Ane f. 17 61. Deres barn var Karen Marie f. 17 91, gift i
182-0 med Sivert Thoresen fra Kristiansund, Tyge f. 1794 og gift med
Margrethe Elisabet Jensdatter Arvik, og Peder f. 1799, gift 1834 med
Abel Cathrine Jensdatter, Arvik.
Simon Jacobsen var f. 1771 og den siste av søskenflokken som giftet
seg, det skjedde i 1794 med Malene Andersdatter fra Uløy'bukt, f.
1767. De overtok gård i Akkarfjord og hadde disse barna: Jacob f.
1797, Jørgen og Mathias oppgitt med 1800 som fødselsår, Henrik og
Anders Kristian. Jacob ble gift med Abel Kristine og Henrik med
enke Maren Bugge Mathiasdatter, de var døtre av Mathias Nilsen Helnes
og kone Karen Jacobsdatter.
Det var fire familier boende i Akkarfjord i 1801. Tre av dem er
omtalt, nemlig Jacob og Simon Jacobsen, og Johannes Arnesen. Om
Johannes kan tilføyes at han hadde tre pleiebarn: Jacob Henriksen f.
1777, Rasmus Christophersen f. 1793 og Abel Iversdatter f. 1800.
Den fjerde gårdmannen var Søren Jonsen f. 1748 og kone Karina
Eriksdatter f. 1751. En sønn Jo'han var f. 1795, men de hadde vel
flere barn før de kom hit til Akkarfjord. Det må vel antas at Søren
var ætling etter en mann i Sjåvik som også het Søren Jonsen.
To giftemål i Akkarfjord er uklare på kvinnesiden med hensyn til
stedsnavn. Det gjelder Beret Andersdatter som i 1803 ble gift med
Jørgen Mikkelsen Sjåvik. Videre enke Olava Kristine Olsdatter, gift
1820 med enkemann Ludvig Henriksen som bodde på Haugnes. Også
386
T
Peter Andreas Petersen er det uklart hvor han var fra, han ble 1839
gift med Lovise Larsdatter, Skjervøy.
I 1866 oppgis disse brukere av Akkarfjord: Christian Pettersen,
Mathias Henriksen, og Akkarfjord eller LilIevik med Peder Andreas
Pettersen som oppsitter. Men dette særnavnet finnes ikke i folketellingen
for 1875, da tre gårdmenn er oppført, alle var selveiere.
Peder Andreas Pettersen, f. 1818, hans kone Beret Anna f. 1829,
og deres datter Anna Maria f. 1852. Konens far var kårmann, han
het Johannes Berntinus og f. 1803 i Nordreisa.
Christian Pettersen Høyer f. 1824 og leone Fredrika Thomine f.
1842. De hadde tre sønner og tre døtre: Thomas f. 1852, Margrete
Elisabet 1856, Bergitte Kirstine 1857, Kristen 1862, Ane Katrine 1868
og Karl 1871.
Matias Henriksen f. 1835, hans kone Elsa Margrete Pettersdatter
f. 1840, og de hadde fem sønner og tre døtre: Maren Bugge f. 1861,
Bergitte Kirstine 1862, Peter Christian 1864, Jacob Andreas 1866,
Jørgen Martin 1868, Kristine Elise 1870, Henrik Simon 1872 og
Albrigt Martin 1874. Jacob Simonsen var kårmann og enkemann, f.
1797, hadde losjerings'folk, Nils Johannesen som var f. 1830 og husholderske
Marta Katrine Mikkelsdatter, f. 1830.
GEITVIK
I et manntall er oppført Giedevig ved Sotnes. Den første kjente
oppsitter der var Ole Johannesen og kone Maret Pedersdatter. Deres
barn var Ane f. 1770, Inger f. 1772, Elen f. 1774, Peder f. 1780,
Jacob f. 1785, Johannes f. 1787 og Nils f. 1791. Ole døde før 1800
og Maret gårdbrukerske, 54 år gammel. Elen var gift 1796 med Henrik
Pedersen Lang'fjord, Ane gift to år senere med Sjur Olsen Thure.
Da Elen 'ble enke giftet hun seg i 1800 med Ole Michelsen, som allerede
da brukte tilnavnet Geitvik. Fire år senere døde Elen og etterlot
seg to sønner fra 'første ekteskap, Ole og Henrik. Nils Olsen var gift
1810 med Beret Andersdatter Langfjord, men han døde bare noen år
senere og enken giftet seg igjen i 1814 med John Olsen, Skjervøy.
Malene Johnsdatter, som i 1839 ble gift med Johannes Henriksen
387

Kåcren var vel deres datter. Noe verre vil det
t> ,
Isak Mikkelsen, Geitvik, og kone Albertine,
begge var fra Uløybukt, sammen
med sønnene Aksel (foran) og Ingvald.
være å finne ut hvem
fra, hun ble gift med
Britha Caisa Pehrsdatter Gedevig var kommet
Ole Isaksen, Skjervøy.
Nils Nilsen Gjeitvik var f. 1819 i Nordreisa og hans kone Gunnel
Marta Johannesdatter var to år eldre. Barna deres: Lasse f. 1855, Ragnel
1857 og Bertel 1860.
Nils Mathias Nilsen f. 1849 oppgis også som selveier. Hans kone
Karen Maria Arnesdatter var f. 1848. De hadde tre barn: Gunnel
Marta f. 1871, Ane Bergitte 1873 og Ole Nils Andreas 1874. Tjenestedrengen
var fra Moninoniska i Sverige og het Carl Johan Olafson, f.
1854. Tjenestepiken Elen Aslaksdatter var f. 1837.
SOTNES
Jens Samuelsen og kone Alet Johannesdatter hadde bodd her fra de
ble gift i 1813. Alet var fra Tømmernes. Peder Sotnes og kone Beret
Isaksdatter tilhørte også de tidligste bosatte på Sotnes. På skifte etter
388
henne i 1836, hun var blitt enke noen år før, var arvingene en datter
og tre datterdøtre. Datteren var Malene Pedersdatter som var gift med
Peter Jensen Grue, og deres datter Alet Jensdatter som ble gift med
Jacob Nilsen Arvik. Den andre datterdatteren het Kirsten Da111 Jacobsen
og den tredje hennes halvsøster Elisabet Conradsdatter . Deres
mor var død og derfor ikke nevnt i sld'ftet. Hun het Ane Bergitte og
var gift på Helnes, se nærmere om disse der.
Senere gårdmann på Sotnes var Nils Johnsen, som 1839 ble gift
med Gunild Marta Johannesdatter Singelen . Til orientering kan nevnes
at enkelte folk på Sotnes skrev seg for Grunnfjord, muligens fordi
disse tjente der.
I fortegnelsen over gårdbrukene i 1866 er oppført Sotnes-Geitvik
med oppsitter Nils Nilsen og Sotnes ytre med Lars Ludvik Jensen. Til
en avveksling fører folketellingen 1875 opp tre Sotnesgårder og ingen
Geitvikgård. De tre gårdmennene var selveiere.
John Ole Johannesen Sotnes f. 1842 og kone Inga Reiersdatter f.
1838, og deres datter Malena var f. 1872. Thomas Vilhelmsen var
fosterbarn, f. 1872. Karen Pettersdatter losjerte her, f. 182 ' 0. Tjenestefolk
var Inger Lassesdatter f. 1852 og Edvart Vil'helm Juste, f. 1853
i Strinda, Sør-Trøndelag.
Mikal Peder Eliassen var f. i Lyngen 1822, hans kone Malena
Johnsdatter f. 1820. Deres barn var: Nils Andreas f. 1853, Stina 1856,
A'braham 1858 og Beret Maria 1861. Konens mor Beret Andersdatter,
f. 1781, bodde her.
ARVIK - SJAVIK OG REKVIK
Gårdsnavnet Arvik forekommer ikke hver'ken i folketellingen for
1701 eller i matrikkelen for 1723. Derimot er Sjåvik innført i begge
disse kildene og det var vel årsaken til at Rygh i «Norske gårdsnavne»
skrev Sjåvik i parentes etter Arvik i sin oversikt og mente dermed
at disse hadde en viss sammenheng, eller tilknytning til hverandre.
Rygh hadde rett i dette syn som kan bekreftes aven ganske innviklet
gårdshistorie. I folketellingen 1801 er således Sjåvi'k ikke nevnt, derimot
er Arvik inn'ført med 7 familier. Men disse oppsitterne kan man
389

For den gårdpart Jacob Nilsen brukte av skyld 6 mrkl. 'ble følgende
grenser satt: På nordre side fra steinuren ved de nevnte hus nede på
engen, videre nedetter til sjøen, videre til øvre steinur og langs landet
sydetter ved tre etter hverandre oppsatte steindunger, til de første
oppsatte pæler etter hverandre oppetter til en forhøyning som kaltes
Ryggen. Hans Henrik Hansens hus sto på denne eiendom og gårcltomten
ble for ettertiden avmålt, og Jacob Nilsens gård tillagt et stykke
av Hans 'Hansens eng til erstatning for gårdtomten. Videre ble han
tildelt to s'kogteiger, den første fra Elvdalselven til Tverelven, den
andre fra fjellspissen som 'kaltes Høgtinden og bortover til en lyngrabb
oppe i fjellet som kaltes Lynghøgrabben.
Hans Henrik Hansen fikk utlagt 6 mrkl. på nordre side fra de før
nevnte to pæler på engen, hvor det også var oppreist to steindunger
ved sjøen og søretter til Molviken til Kvernelven, hvor et kvernhus
var oppført. På øvre side: fra Ryggen og i rett linje sydetter til fjellet.
Skogområde ble tillagt bruket fra Storhaugen til Elvedalselven, og det
andre stykket fra Lynghøgrabben nordover i rett linje til Storhaugen
der det ligger en stor stein. Derimot kunne ikke skogområdet mellom
Molvikneset og Sjåvikneset deles, men fortsatt være felleseie. Det ble
inngått avtale om at den ene av partene ikke måtte hugge mer enn
de andre. Såvel fra Sjåvi'leneset som fra Mo'lvi'kneset ble skillet satt
rett til fjellryggen. Til havnegang og oppdyrking, hvis det var mulig,
ble eierne enige om å avsette følgende område: Fra ryggen på søndre
side av elven ved et berg og nordover langs Ryggen til Elven, samt
et stykke på nordre side av elven, som skal ryddes, dyrkes, høstes og
brukes av alle til felles.
Anders Andersen, som skuHe ha tildelt en part med skyld 1 ort 20
skilling, fikk utlagt åker og eng, skog og mark innenfor en grense fra
. Sjåvikneset ved sjøen og direkte oppetter til Storsteinhaugen og videre
i rett linje til fjellryggen. På søndre side ble Tin'haugen grenseskillet
og derfra direkte til fjells.
«At vi således er forenede og at samme skjæl og mær'ker skal være
til regel såvel for oss, som våre efterkommere på de bemeldte jordparter,
tilståes herved under våre henders underskrift i neden skrevne
vitterlighetsvidners overværelse.» Så underskrev Hansen, Nilsen og
Andersen med iholden penn, mens Peter Høier skrev med holden penn,
398
det vil si at han holdt pennen mens vitterlighetsvitnet J. Christiansen
førte hans hånd mens navnet ble skrevet. Også vitnet Nils Tygesen
skrev med holden penn. Men det sto neppe så dårlig til med skrivekyndigheten
i den tiden, som dette kan gi uttrykk av. Saken var at
de hadde liten trening i å skrive, så de neppe hadde en pen håndskrift,
derfor manglet de selvtillit, og dertil visste de at det var aldeles
nødvendig at navnet ble skrevet helt riktig i et slikt do1mment _
derfor søkte de hjelp.
LAUKSUND
Begge strandsider av Lauksundet var i eldre tid bygslet ut sammen
og brukt som gårdsnavn gjennom hele 1700. Bare Nikkeby var tidlig
skilt ut. Løksund omfattet således Helnes, Lauksletta, Hamnnes og
Singelen. En rekke familier ble derfor ført i de offentliae protokol'ler
b ,
som kirkebøker og skifteprotokoller. med dette etternavn. Omplasseringen
av oppsitterne til de riktige gårder er derfor ingen lett oppgave,
og det bør 11eller Ikke gjøres uten at man har sikre bevis å holde seg
til. De som ikke kan omplaseres, blir derfor oppført her under det
gamle navn Løksund. Det gjelder først de tre oppsitterne i 1701.
Anders Pedersen, f. 1638, og hans fostersønn Christopher Monsen,
f. 1691. Lars Andersen f. 1674, hans sønn Ohristopher f. 1699 og
stesønn Einer Ambrosiussen f. 1793, han bygslet i 1719 en part av
Lauksund. Ole Olsen f. 1676 og hans sønn Søren f. 1699 . Sikre
holdepunkt for hvor etterkommerne kan søkes er uvisse.
Nils Pedersen Løksund var ihvertfall en av disse etterkommere.
Han hadde barnedåp i 1755, en sønn som fikk navnet Ingebret, oppkalt
etter Ingebret Vorterøy som også var fadder. Videre hadde han
en datter Ane som i 1781 ble gift med Johan Jonsen Arvik, og en
sønn Nils Nilsen som fikk tilbygslet jord i Rotsundelv og ble gift
med Gunnel Arnesdatter i 1778. Det var vel den samme Nils Nilsen
som i 1816 ble gift igjen, med enke Maren Eddisdatter. Fra første
ekteskap hadde hun en sønn Eddis Pedersen f. 1812, og tredje gang
ble hun gifit med Ole Olsen, Skjervøy. Det oppgis at Eddis' far var
Peder Nilsen Løgen og det heter at han bodde på gården Løken. Eddis
399

le i 1833 gift med Elen Kristine Andersdatter. Johannes Nilsen
Løken var gift med Gjertrud Eddisdatter, de hadde en sønn Anders
f. 1809, og så ble han enkemann og gift igjen i 1824 med Elen Margrete
Jensdatter Klubbenes, han var da 37 år og hun 40.
Nils Pedersen hadde en sønn som het Hans Nilsen. Her kommer da
inn Hans Olai Hansen, Løksund, som i 1821 ble gift med enke Maret
Peders datter Løksund, 'hennes 'første ekteskap var med Morten Larsen
Nikkeby, som hun ble gift med tre år tidligere. En sønn Johannes i
hennes første ekteskap.
Tre personer fra Lauksund ble gift til kjente steder: Lars Larsen
som i 1814 ble gift med enke Ragnild Olsdatter Grunnfjord, enke
Margrethe Johannesdatter, gift 1821 med Nils Åsmundsen Follesøy,
og enke Karen Andersdatter gift 1830 med Josef Kågen. Verre er det
å klare ut med Hans Thomesen og Ane Margrete Pedersdatter, gift
1837 og begge fra Lauksund, og likeså Ole Jensen og Ragnild Peders­
datter, gift 1822.
HAMNNES I LAUKSUNDET
Av folk i Lauksundet som kan plaseres under Hamnnes før 1800
må overlates til lokalkjente på stedet. Folketellingen 1801 fører opp
en familie, Rasmus Arnesen, f. 1745, og kone Kirsten Christensdatter
f. 1744. Deres sønner Jens f. 1778, Rasmus f. 1778 og Johannes som
måtte være av et tidligere ekteskap, samt en pleiesønn Johannes
Johnsen.
Johannes Arnesen ble gift 1795 med enke Beret Isaksdatter Akkarfjord.
Hvem første kone til Rasmus var er ukjent. Han ble annen gang
gift med enke Ane Johanne Hansdatter Årvik i 1811, og tredje gang
med Ragnel Gundersdatter, Re-kvi'k, og han fiyttet dit.
Hamnes i Lauksundet, gnr. 67, bnr. 5, ble rasert i 1944 og nye
bygninger senere oppført. Husene som sto der før var bygget omkring
1860. Gården har vært i bruk av nåværende eiers slekt fra Peder Ohr.
Angell overtok den. Den neste generasjon var hans sønn Simon Hveding
Angell, f. 183'0, og kone Marie Petronelle Dahl, f. 1836. Videre
ble gården overtatt av deres sønn Simon P . Angell og kone Jørgine
400
Johannessen, som var datter av Johannes Samuelsen, f. 1840, og kone
Marie f. Brustad, f. 1845. Nå er Angell H. Angell som fjerde generasjon
eier av gården.
Folkete11ingen for 1875 oppgir husstandene slik:
Henrik Angell, enkemann f. 1825, var gårdbruker. Hans barn: PetroneHe
f. 1854, Even 1858, Henrik 1860, Enok 1868, Mikal 1872 og
Emelie 1870. Tjenere var Jensine Mattis f. 1856 og Beret Kirstine
1839. Her bodde også Vilhelm Henriksen, løskar og fisker, f. 1849.
Simon Angell oppgitt som fis'ker, uten annen stand, f. 1832, og 'kone
Petronelle Marie, f. 183'6 i Kvenangen. To barn: Rikarda Elise f. 1866
og Simon Petrus, f. 1874, en pleiedatter het Gjertrud Marie, f. 1858.
Føderådsmann her var Peder K. Angell, f. 1795, kone Susanna Klæbu,
f. 1800.
NYGÅRD
Det er bare få personer som kan skilles ut som boende på Nygård, og
det går heller ikke fram om det gjelder gården med dette navn på Laukøy
eller på Arnøy. Forholdene synes å ha vært temmelig innfløkte, det
kan man forstå aven gårds'beskrivelse så sent som i 18·63 for matrikkelnr.
150, som ser slik ut: Løpenr. 267, Helnes eller Nygård på Løken,
268 Nygård eller Tyvdalen, 269 Nygård eller Løksletten, 270 Nygård
på Arnøy, 271 a Nygård eller Moldfodervik, 271 b Nygård eller Storelven
på Løken, og endelig matr.nr. 151, løpenr. 271 c Nygård eller
Løknoven.
For å være på den sikre side oppgis her bare de som hadde navnet
Nygård ved inngåelse av ektes'kap: Elen Fastesdatter, f. 1803, gift 1827
med Anders Pedersen Lenangen i Karlsøy, f. 1797. Enkemann Johannes
Lassesen Nygård gift 1835 med Kirsten Mathiasdatter Storvik.
Enke Beret Pedersdatter gift 1814 med Anders Andersen Ringas, Klauvnes
. Skifte etter ham ble holdt 1832 og 'barna oppgis da: Peder 17 år,
Kirstine 15 og Inger Marie 5 år.
Selv ikke den nøya'ktige beskrivelse av gårdene i 1866, kunne ordne
litt opp i gårdsbetegnelsene her. En avskrift vil se slik ut: Nygård eller
Tyvdalen, Hans Jacob Jørgensen. Nygård eller Løkslet, Per Johannesen.
26
401

Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i Lauksundet før evakueringen
Nygård på Arnøy, Johannes Larsen. Nygård eller Storelv på Løkø, Kristian
Angell. Nygård eller Moldfodervik, JOhannes Larsen. Hellnes eller
Nygård på Løkø, Jacob lansen. Nygård eller Løknova, Hans Larsen.
Men vi vet at de som bodde der fant frem, enten de kom fra havet
eller fra land - og da hadde de skriftlige kilder ingen betydning.
Johannes Mathisen, selveier, gårdbruker og fisker på Nygård, var
f. 1839 i Kvenangen, og kone Karen Marie f. 1833. Barna deres var
Mattis f. 1871, Johan Martin 1873 og pleiedatter Beret Kirstine .1861.
Tjenere: Maret Kristine f. 1862, Kristine Lassesdatter 1847, Peder
Henriksen 1856 i Kvenangen og Isak Hansen 1856. Losjerende var
Jacob Andersen fra Kvenangsbotn, men f. 1849 i Gaarbisasalami i
Sverige. Salamon Salomonsen f. 1852 i Kvenangen var også losjerende.
JOhannes Mathisen ble kalt «Nygårdskongen », altså en av de mange
langs landets kyst som ble betra1net som «nesskonge». Det var som
regel klokskap og dyktighet som gjorde disse personer til enere i tidens
samfunn. Baksiden av medaljen kunne røpe avindsyke og misunnelse
fra den jevne befolkning, og som' også kunne gi en mann kongenavn.
Hans ettermæle skildrer ham som en bunnærlig og hederlig mann i all
402
,
sin ferd, det samme fortelles det om hans sønner som i likhet med
faren var greie fork, og fremragende og dyktige fiskere først og fremst.
På Nygård var det mange som lånte båt når de hadde ærend over sundet
og de brukte da å takke for lånet. Til det skulle «Nygårdskongen»
ha sagt: Takk sier de alle - men det blir ingen ny båt av det!
Gårdeier og enke Kirstine Mattisdatter f. 1812. Datter Gjertrud
Johannesdatter - som viser at gårdmann som var død 'het Johannes
- hun f. 1851, pleiedatter Kirstine Johanna 1863. Tjenere: Johanna
Kirstine f. 1853, Hans Peder H ansen f. 1847, Mattis Hansen f. 1856
og Hendrik Johannesen f. 1852 i Baiala i Sverige. Losjerende folk var
Hendrik M. JOhannesen, snekker og fisker, f. 1847, Nils Olsen, tilreisende
fra Tromsø, var seminarist, f. 1853 i Skjervøy. Skolelærer
Peder V. Pedersen, Nygård, f. 1848 i Karlsøy, 'hans ·kone Anna K.
Larssen f. 1850 i Talvik
På bruket Tjuvdalen, Nyg'ård, bodde Simon Konradsen som selveier,
gårdbruker og fisker, f. 1826, og 'kone Anna Johannesen f. 1829.
Tjenere: 'Berrit Anna f. 1838 og Johan H ansen f. 1857, losjerende
enke Ane JO'hanna f. 18'07. Her bodde også Rasmus Konradsen, husmann
uten jord og fisker, f. 1829 og kone Inger Marie f. 1848, datter
Ane f. 1875.
Inderst og fisker i Tjuvdalen, Hans J. Jørgensen, f. 1825, og kone
Regine Isaksen f. 1824, deres barn: Maren Bugge f. 1852, Malene
1858, Jørgen 1860, Peder 1863, Hans 1865 og Rikard 1867.
Nygård, Lauksletta, selveier, gårdbruker og fisker Johan Johannessen
var f. 182'8 i Garron i Sverige, og kone Inger f. 1839. Barna:
Ane Pernelle f. 1863, Brita Katrine 1866, Kristine 1870 og Isak 1873.
Tjenere: D avid Eriksen f. 1854 i Hatta i Sverige, Sakarias Jakobsen
f. 1857 i Haparanda, pleie sønn Johan Peder, f. 1860, var flyttet sammen
med tjenerne, Maria Mattisen f. 1852, Johannes Hansen f. 1848
og Maret Mårtensen f. 1852. Her var det en hop losjerende i 1875,
men om de var så fastboende er vanskelig å si - her kommer de
ihvertfall:
Salamon Johannesen f. 1848 i Haparanda, han var fisker - det
står forresten slIk i folketellingen: «Ror fiske fra Hull amt». Lasse
Ånetsen var hans tjenestekar, f. 1850. Isak Johannesen, fra Storbukt,
var fisker, f. 1830 i Garron i Sverige. Nils Pedersen fra Sandelv,
403

Knut Johannesen fra A'kerjord, Morten Reiersen fra Vang! botn og
Johan H. Johannesen fra Akerjord.
Nygård eller Lauksletta var vel nærmest å kalle et strandsted, sett
ut fra foiketellingen 1875. Det var fem oppsittere, eller familier, som
ble oppført under denne betegnelsen - «Nygård eller Løkslet» - og
det var bare en husmann som brukte jord.
Johan Georgsen var handelsmann, f. 1831 i Tromsø, hans kone
Estine var f. 1850 i Tranøy. Deres barn Lovise Bergitte f. 1874 og
Klara Soffie 1875, er nevnt i folketellingen 1875. Jensine Jensen var
pleiebarn f. 1868. Handelsbetjent Julius K. Larsen, f. i Tromsø 1857.
Sefine Lyås var tjenestepike, f. 1857 i Tranøy.
LAUKSLETTA
Jacob Matthiasen Helnes bodde her etter han i 1815 ble gift med
Ane Birgitte Pedersdatter Akkarfjord, eller rettere Sotnes, f. 1780.
Bare tre år senere ble det holdt skifte etter ham og de hadde da en
datter Kirsten Dahl Jacobsdatter som var f. 1816. Enken giftet seg
igjen med Conrad Brynildsen fra Tranøy. Han var vel en slektning av
Brynildsen på Storsletta. Også i dette ekteskapet var det en datter,
Elisabet f. 1820. Ane døde 1836 og Conrad giftet seg året etter med
Ane Johannesdatter Nikkeby, eller rettere datter av Johannes Henriksen
Akkarfjord.
En annen familie på Lauksletta var Henrik Larsen, f. 1746, og kone
Karen Einersdatter, f. 1741. De fikk to døtre, Olava f. 1785 og Karen
f. 1787, og en sønn Ole Henriksen, f. 1774, gift med Cathrine Johannesdatter,
f. 1778. De hadde to barn, Johannes f. 1799 og Elen som
i 1840 ble gift med Mikkel Hansen fra Finneby.
LAUKSLETTA ELLER NYGÅR:D INDRE
Nygård indre, gnr. 66, bnr. 2, som nå eies av Mikal Nilsen, ble i
1811 overtatt av Simon Conradsen. Det var et uts·kilt bruk aven større
eiendom som tilhørte Hans Jakob Jørgensen Helnes. Gården ble så
404
l
Isak Nilsen, Lauksund, sammen med
sin bror Nils Nilsen.
overtatt aven mann fra Meiland, Isak Nilsen, og han ble gift med
Elen Margrethe Helnes. Hennes mor var Petronelle K. Angell, som var
av presten Ole Meldahl Angells slekt, hun ble gift med høvedsmann
Mikal Hansen fra Reinskaret i Karlsøy.
Mikal Hansen var en aktet mann i Skjervøy, en dyktig fisker og en
fremragende fembørings- og ottringshøvedsmann. Allerede da han var
i 20-årene var han høvedsmann p'å en fembøring. Den gang bodde han
fremdeles hjemme på Karlsøy, ennå ugift men forlovet med Petronelle
Angell på Hamnes i Lauksundet. En dag var han på tur til Finnmark
på fiske sammen med noen lagbåter. De fikk motvind og måtte søke
havn på Hamnes for å vente på laglig vær og vind, før de kunne fortsette
reisen. Det traff seg slik at dette var en lørdag og Mikal dro på
land og videre på kjærestebesøk. Som rimelig kunne være varte dette
besøket hele natten og frempå søndagen med. Da hadde vinden snudd
om til sydvest kuling, altså god vind, og lagbåtene hadde tatt løst og
seilt avsted. :Da Mi'kal Iwm ombord, hadde lagbåtene flere timers forsprang
og manns'kapet hans var sure og gretne for at de ikke hadde
kommet seg i vei sammen med de andre båtene. Mikal svarte at de
'kom vel fram, de også. Da de tok løs, ble det fra mannskapet spurt
om de skulle sette ned mange klør i seilet. Seilet skal toppes, svarte
405

oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes eller H elnes på Lø-kø, oppsittere
Henrik AngelI og Simon Angell.
I 1875 oppgis som selveier, gårdbruker og fisker på Helnes Simon
Henriksen, f. 1834, gift med Malene Andersen f. 1842. Deres barn:
Anders Kristian f. 1685, Jørgen Martin 1867, Karl Kristian 1869 og
Maren Henriette 1874. Pleiebarn: Lorentze Andersen f. 1859. Kathrine
Gram var tjenestepike, f. 1856. Losjerende fisker Jacob Bugge,
f. 1845, hans kone Ane Martha f. 1846, deres sønn Henrik Nikolai
f. 1875, og pleiebarn Even Andreas f. 1867. Tjenestepike Gina Mathisen
f. 1853. Den tredje husstand var føderåd sm ann Henrik Simonsen
f. 1805, hans kone Maren Bugge Mathiasen, f. 1802. Her bodde i
blant Simon Andersen i den tiden han var seminarist i Tromsø, han
var f. 1851.
Atter en føderådsmann var plasert her, nemlig Jacob Jensen, f. 1823
på Loppa, hans kone Karen Johnsdatter f. 1813 . Deres pleiebarn Eva
Kat'hrina f. 1861. To tjenestepiker: Margrete Mikkelsen f. 1829, og
Maren Anna f. 1860 i Karlsøy.
Gårdbruker, selveier og fisker Mikal Hansen, f. 1848 i Karlsøy.
Ved denne anledning oppgis han som boende alene på gården.
NIKKEiBY
De fire oppsitterne på Nikkeby i tiden etter 1700 var John Sjursen
som ikke etterlot seg arvinger her, Paul Monsen som hadde en sønn
Mons, Jens Andersen, som fremdeles i 1701 var ungkar, og Simen
I versen og hans sønn Henrik, f. 1685.
En part av Nikkeby ble snart liggende øde, til Ellef Knudsen bygslet
den i 1719. Han 'hadde tidligere vært husmann på lille Follesøy. Matrikkelen
for 1723 viser bare en beboer med bygslet jord, og igjen lå
en part øde, den var på 1 våg leie og utgjorde nesten halvparten av
Nikkeby. Brukeren av parten, som var 1 våg og 1 pund, holdt en
buskap på 6 kyr, 8 sauer og 4 geiter.
Kirkeboken viser at i 1759 ble Karen Andersdatter Nikkeby gift
med Nils Høier. Han var fra Molde. Deres sønn Peder Christian Høier
ble gift og boende på Årvik.
408
Om Sofie Andersdatter var Karens søster, kan det heller ikke sies
noe si'k'kert om. Hun ble gift med Nils Just, som også var en innflytter
til Skjervøy og han bosatte seg på Nikkeby. Sofie var f. 17 68
og Nils Just var f. 1755.
Anders Nilsen Nikkeby ble i 1807 gift med Gjertrud Ekkersdatter.
Ved århundreskiftet hadde Reinholt Hansen flyttet til Nikkeby, og
likeledes 'hadde to for'holdsvis unge menn økt bosettingen. Begge het
Bertel og det medfører vanskeligheter når det gjelder å holde rede på
hvem som var barna til den ene eller den andre.
Reinholt Hansen var f. 1769 og var gift med enke Karen Nilsdatter
fra Oksfjord. I sin alderdom var han kårmann og skifte ble holdt etter
ham i 1836. De hadde ingen barn, så det var slektninger på hans side
som tok arv etter ham. Arvingene var således hans søster Maret Hansdatter,
som var gift med Ole Pedersen Nøklan. Brordatter Rakel Bertelsdatter
Lauksund, gift med Hans Larsen. Brordatter Inger Monsdatter,
gift med Anders Andersen Suk'kelvik, og Kirsten Monsdatter
som da var 28 år.
Bertel Nikkeby døde før 1800 og enken Ragnel Ols datter var da 4D
år. De hadde to barn: Hans f. 1789 og E1en f. 1791. Den andre oppsitteren
med samme navn, Bertel Nilsen Nikkeby, var f. 1769 og konen
Barbro Johnsdatter f. 1745. Deres barn var Johan f. 1793, Abel f.
1788 og Ane Marta. De 'hadde også et pleiebarn som het Anne Mathisdatter.
Johan Bertelsen ble gift med Ingeborg Marie Abrffhamsdatter
fra Nordreisa, Abel ble gift i 1813 med Peder Mathiasdatter
Helnes , 00- Ol Ane Marta ble i 1807 gift med enkemann Hans Kobi
Jensen. Skifte etter Bertel Nilsen ble 110ldt i 1823 og viser at Ane
Marie var død tidligere og etterlot seg en datter som het Ane Marta
Hansdatter, da 14 år gammel.
Peder Nilsen Nikkeby ble gift med enken Maren Eddisdatter og de
flyttet senere til Lauksund - de ble da en av de mange familiene
som i kirkebøkene oppgis med Lø'ksund som etternavn. De hadde en
sønn som het Eddis. Da Maren annen gang ble enke, ble hun gift til
Skjervøy.
En familie med fem barn som alle ble gift her, var etterkommere av
Lars Nikl(eby: Først var det Elen som i 1815 ble gift med Anders
Johansen fra Ibestad, Martin Larsen Nikke'by gift i 1819 med Maret
409

Pedersdatter Løksund, som var enke etter Isak Pedersen i Lauksund,
og John Larsen Ni'kkeby gift i 1827 med Beret Nilsdatter Nikkeby.
To år etter holdt Nils Larsen Nik'keby og Elen Olsdatter Nikkeby
bryllup, og i 1833 ble Hans Larsen Nikkeby, 29 år gammel, gift med
Ragnild Bertelsen Nikkeby, som var 26 år.
Johannes Bertinussen Nikkeby ble i 1825 gift med Beret Andersdatter,
og Ane Jo'hannesdatter ble gift med enkemann Konrad Brynildsen
fra Lauksund.
I 1801 bodde fire familier, eller husstander, på Nikkeby. Barbro
Johansen var den eldste av de som levde der da. Hun var f. 1745 og
var kona til Bertel Nilsen, f. 1769. De hadde to barn, Abel f. 1789
og Johan Bertelsen f . 179'3. Den nest eldste av oppsitterne var Nils
Just, f. 1755, og hans kone Sophie Andersdatter f. 1768. Deres sønn
Anders oppgis å være f. 1786, men det var vel i tidligste laget -
ett år senere ville vel passe bedre. En enke, Ragnel Olsdatter, f. 1761,
som hadde vært gift med nok en Bertel Nikkeby, hadde to barn, Hans
Bertelsen f. 1789 og Ellen f. 1791. Og så var det Reinholdt Hansen,
f. 1761, og han bodde alene.
En liste over jordeiendommene i 1866 oppgir 7 brukere og etter
de oppgitte navn å dømme, var ingen av de eldre slekter her. Nikkeby
indre oppgis med to gårdeiere]. Lund og 1. Lund, Nikkeby ytre med
Johannes Paulsen som eier. Johannes Bertinusen bodde på Ramberg,
og Th. Kiil var eier av Kjerringtøften.
Om'kring 1880 'hadde Nikkeby 9 husstander. Henrik Hansen og kone
Ingeborg hadde den ene gården, og de hadde to sønner Johan og Bertil,
og datteren Anna som ble gift med Kristian Bakke, Rotsund.
Nils Jakobsen, av Grundfjordslekten, og kone Gunhild, datter til
Marta Johansen. Marta og hennes bror Lasse Johansen bodde ilag, det
måtte da være på Toppstein, hvor Lasse er oppført som eier.
Anna og Gerhard hadde en gård, men de flyttet senere til Kvenangen,
og så kom Anders og Lotta hit. De var foreldrene til bl. a. Ingvald
og Kristian Andersen, og deres etterkommere bor fremdeles på
Nikkeby.
Sella, eller Sesilie, og Karl Samuelsen bodde i en stue, og like ved
bodde hennes mor, Elisabet, med sønnene Even og Johan Salamonsen
og to døtre. På Langnes var det fremdeles Johan og Benjamin Angell
410
som var gårdmenn, og Kiil satt med Kjerringtoften - om noen bodde
der, oppgis ikke.
Mathias på Nikkeby var da enkemann, hans kone døde tidlig og de
hadde tre barn: Gina, Jensine og Johannes.
Til Ramberg - som også er nevnt under omtalen av Grundfjord -
flyttet Johan Jakobsen i 1893. Her bodde også hans bror Jakob Jakobsen,
og en tid senere også deres bror Bertil Jakobsen som var gift
med Tina Kristiansen fra Akkarvik. Hun ble som enke gift med Anders
Simonsen, Helnes.
Fortegnelsen over gårdene 1866 opplyser: Hellnes eller Nikkeby
med gårdmenn Jacob Jo'hnsen og Simon Hansen med et fellesbruk.
Nikkeby, Isak Johannesen og Jørgen Henriksen drivere av ett bruk i
lag. Nikkeby, Johannes Paulsen. Ramberg, Johannes Berntinusen. Topstein,
Lasse Johannesen. Kjerringtøften, Johannes Paulsen.
Folketellingen for 1875 viser for Nikkeby 4 gårdeiere, to husmenn
og en handelsmann, det var 8 husstander med tilsammen 38 personer.
Nikkeby indre, Jacob B. Johannesen, var selveier, gårdbruker og
fisker, f. 1819, og kone Elen Jo'hannesdatter, f. 1818. Barn: Johan f.
1842, Lars 1848, Jacob 1850, Nils 1858 og Bertel 1861, en pleiedatter
Maren Bugge f. 1861. Tjenestepike var Ane Hansdatter f. 1843.
Losjerende Arne Johannesen f. 1833.
Johan Lund var handelsmann, f. 1838, og hans kone Oline f. Rinnan,
fra Trondhjem, f. 1842. Pleiebarn: Johan Andreas Johannesen, f. 1867.
Tjenere: Elen Nilsdatter f. 1831, Andrea Nilsen f. 1853 i Kvenangen
og Henrik Johannesen, bodde i gårdens drengestue, han var f.
i Vasa i Sverige.
Indre Nikkeby nes te bruk eides av Hans Peder Andersen, f. 1819 i
Karlsøy, hans kone 'het Ane Martha f. 1826, og deres tre barn: Nils
Bertelsen f. 1850, Johan Bertelsen 1853 og Gunhild Marta 1863.
Nikkeby ytre, Toppsteinen, Lasse Johannesen, fisker og gårdbruker,
f. 1818, og kone Karen Lisabeth f. 1829. Fire barn: Lisaf. 1861,
Jens Martin 1863, Peder Johan 1865 og John 1868. Johan Mikkelsen
var dreng, f. 1835. Her bodde fisker Peder Pedersen, f. 1845, og kone
Anna Kathrine, fra Karasuando i Sverige, f. 1850. Deres datter Mari
f. 1875.
Henrik Hansen var husmann med jord og fisker, f. 1837, og kone
411

Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn var Ane Martha f. 1873 og Bertil
f. 1875.
Kjerringtøft, der bodde Peder Jacobsen, husmann med jord og fisker,
f. 1817 i Sverige, hans kone Elen Marie f. 1825.
LANGNES
Fra gammel tid var Langnes en part av Nikkeby. Det må ha vært
en pengesterk mann som slo under seg en så stor bygsel. Landskylden
var 2 ort 8 skilling, mens de to Nikkebygårdenes skyld var 1 ort
8 skill. og lort 2 skill. Da forslag til ny skyldsetting foregikk i 1863,
fant kommisjonen at denne skyld var urimelig og har s'krevet ordet
Stor i margen. Det ble foreslått at Langnes skulle få en skyld på lort
15 skill. Nikkebygårdenes skyld ble også foreslått nedsatt, henholdsvis
til lort 1 skill., og 18 skill. Jordarealet var også betydelig større på
Langnes, 28 mål dyrket åker og eng, all naturlig eng var dyrket og det
var 30 mål igjen skikket til dyrking. Ni1d

TILLEGG
For noen år siden ble det tatt 111ltlatlv for å få til en Skjervøy-sang,
og her er den som gikk av med seieren. Den er forfattet av Rolf
Jørgensen, som nå er lærer i Tromsø. «Trollet» som nevnes er navnet
på et fjell på Skjervøy.
27
SKJERV0YSANGEN
Melodi: Millom bakkar og berg
Her i nord under Kågrindens skygge
ligger Skjervøy i storslagen prakt.
Her i skinnet av Kvenangens jøkler
har naturen sitt mesterverk lagt.
I en sommernatt øyet ditt skuer
midnattsol over havranden vid.
Dette samspill av styrke og skjønnhet,
det er øy-folkets kunstgalleri.
Når på grunnene storseien leiker,
lufta fylles av sjøfuglens skrik.
Disse tonene kjenner vi alle,
det er øy-rikets egen musikk.
Vinternatten med nordlysets farger,
legger Trollet i eventyrglans.
Svøpt i vinterens snøkvite kappe
hviler Skjervøy ved trollfoten hans.
417

først synges en aandelig Psalme, hvorpaa alle Børnene nedknæle medens
Aften-Bønnen læses, siden læses et Capittel af den hellige Skrift,
og endelig endes med en Aften-Psalme. Dog tages herved i agt, at
efter Veirets Beskaffenhed om Vinteren, naar det er ondt Veir, da
ikun synges et par Vers af en Psalme, paa det Børnene ved lys Aften
kunde hiemkomme, og ey ved Snee-Fog og udi Mør'ke skal komme
til Skade.
Naar saaledes Aften-Bønnen er holdet, gaae Børnene hver hiem til
sit, og sørge Børnenes Forældre selv derfor, at fa ae deres Børn vel
hiem af Skolen. Men paa de Stæder, hvor Skolemesteren maa holde
Skole i Bøndernes Huuse hid og did, skal Skolemestrene desuden
holde saadanne Morgen og Aften-Bønner med alle HUllS-Folk og Naboer
som sig dertil vil indfinde, og bruge dertil saadanne Ps almer og
Bønner, som han af Præsten efter Bispens Anordning tilstilles, samt
formane Folkene, stedse saaledes selv at giøre i deres Huuse, end og
naar ingen Skole der holdes.
Medens Børnene ere i Skolen, saa og naar de gaar udaf Skolen,
skal Skolemesteren for alting give nøye Agt, at de ikke bande, bruge
Skields-Ord og u-tugtig Snak, eller støye, kives og slaaes, men finder
han een eller anden af dem dermed at forsee sig, da straffer han saadanne
med Ord, og forholder dem alvorligen, at de i Skolen bør sidde
stille, og med Agtsomhed, uden at fortørne Gud, eller forarge hverandre,
og at Gud seer ald deres Adferd, og ey lader forsetlig Synd,
som Lyven, Banden, Skielden og deslige u-straffet. Skulde saadan
kiærlig Formaning ey frugte, bør Skolemesteren straffe saadanne Børn,
der nogle gange forgiæves er formanet, med Riis.
Om Søndagene og hellig-Dagene samt Maaneds-Bededage s'lmlle
Drenge-Børnene møde Skolemesteren ved Kirken, eller Vaabenhuuset,
og følges han med dem i Kirken, og der forbliver indtil Prædiken og
Catechisationen er ude. Og bør Børnene anviises et Sted hvor de kand
alle være samlede under hans Opsyn, at de forholde sig sømmelig og
stille, samt at 'han kand venne dem til at opslaae Psalmerne, og at
synge i Tonen med Meenigheden. Han skal og nøye give Agt, at Børnene
af de fraliggende Bøygder og Gaarde ligeleedes møde i Kirken,
did de med deres Forældre skulle følge, men nødes Forældrene til
iblant at lade et Barn blive hiemme, for at see til i Huuset, skal han
420
mage det saa, at det Barn som haver været hiemme een Søndag, kommer
i Kirken den neste derefter, da een af dem der forige Søndag
var i kirken, 'kand derimod blive hiemme, naar fornødenhed det udkræver.
Meiland
Havn
Arildseng . . .. . ..... . . . .. .
Akkerjord . .. . .... ... .. .
Sandelv . . .... ... . . .... .
Oksfjordvatn n. . . ....... .
Oksfjordvatn s. . . .. . . . .. .
Mettevolden ... . .... ... .
Vassbotn . . .. . . . . . . . . ... .
Ok sf jord dalen .. . .... . . .. .
Elveslett . .. . .... . .. . . .. .
Leirvåg .. .. .. . .. . . .... .
Strøm fjord ... .... . .. . . . .
Lappevollen ... . ...... . .. .
Viken .... . . .. .... . . .. . .
Eidet indre . . .. . . . . . . . .
Segelnesbugt . . ......... .
Havn .. ... . . ... . . . . . . . .
Ravelseid indre . . . .. . . . . .
Ravelseid ytre ... . . . . .. .
Langslett .. . . .. . . .. . .. . . .
Langlien . . . . ....... . . . . .
Rotsundelv . . . . .. .. .. . . . .
Hornset . . . . . .. . . . . ... . .
Helgelid . ... . .. . .... . .. .
Rotsunddal .. ... . . . ..... .
Rotsund . . . .... . .. .. . . . .
Spåkenes
Havnnes
Storslett
DYRKINGSJORD I SKJERVØY
ETTER OPPGAVE 1866
48 mål
20 »
22 »
21 »
45 »
12 »
18 »
20 »
46 »
20 »
50 »
30 »
63 »
40 »
25 »
70 »
6 »
30 »
5 »
30 »
70 »
40 »
20 »
50 »
50 »
70 »
80 »
70 »
30 »
93 »
Store Follesøy - Rakkenes
Storbugt . .. ... . ........ .
Follesøy lille . ... . .. .. .. .
Kaspermark . . . . . .. . . . . . . .
Prestberget ... . ...... . .. .
Uløybugt ....... . .. . . . . . .
Sæter . .. . . . .. . . . ...... .
Vorterøy ... . ... . . . . . ... .
Kågen .. .. .. .. .... .... ..
Kobbepollen . . . . . . .... . .
Taskeby .. . . . . .. . . .. .
20 mål
4 »
20 »
10 »
60 »
15 »
15 »
23 »
40 »
10 »
25 »
Maursund s. ... . . . ...... 20 »
Maursund n. ...... .. .... 10 »
Grunnfjord ... . . . . . . ..... 150 »
Haugnes ..... . ...... . .. .
Langfjord . . . ........ . . .
Akkarfjord .. . .. . ... . . .. .
Rekvik n. . . . .......... .
Nygård eller Tyvdalen ... .
Nygård eller Lauksletta ..
Nygård på Arnøy . . . . . .. .
Nygård eller Storelv . . . .
Hellnes eller Nygård
på Laukøy ... . .. .. .. . .
Hellnes på Laukøy . . . . . . . .
.Nikkeby . . ... . . .. ..... . .
Toppsteinen . .. . . . .. . . . .
Kjerringtuften .... . . . .. .. .
Langnes .... . ..... . .. . . .
Skjervøy . . . . . .. . . . . .... .
50 »
150 »
26 »
20 »
50 »
20 »
50 »
10 »
15 »
15 »
10 »
2 »
50 »
30 »
50 »
421

422
En trøstesang
til
sørgende Slægt og Venner
paa Taskeby i Skjervø Sogn
ti'l Minde om
Johannes Mikkelsen og Ole Mikkelsen
Konst, Johannes Henriksen Konst og
Ingebrigt Olsen
som forliste paa hjemreisen fra Lofoten i 1868,
samt
Ole Kristiansen Konst
død i Sygdom 1867 og
Johan Kristiansen Konst
forlist i Kobbepollen i November 1867,
Alle elskværdige unge Sømænd, hvis Tab begrædes af
3 Familier med 2 Enker
af
Bendix Bæverdal
Tromsø, 1868.
G. Kjeldseths Bogtrykkeri
Melodi: Nu hviler Mark og Enge
1.
Med Graad og Suk og klage,
Henleves mange Dage
I Verdens Grædedal;
Enhver sit Kors må bære
Som Hjob og mange Plere,
Vi Jesum efterfølge skal.
2.
Gud sender hvad os møder,
Og denne Trøst forsøder
Os Korsets Bitterhed;
Det kan os Visdom lære,
Naar vi det kun vil bære
Med Taalmod og Hengivenhed.
3.
Alt hvad os kjært mon' være,
Vor Børn og Mage kjære,
Maa Alt forlades her.
Om Herren tar sin Gave,
Som Hjob vi dog bør have
Et Hjerte, som sin Tak frembær.
4.
Som Herren det vil føie
Bør vi os lade nøie
Med Guds Tilskikkelser,
Han Sorgen kan omvende
Og Fryd og Glæde sende
Naar endt er Korsets Lidelser.
5.
H vor før var glade Dage
Nu lyder Sorgens Klage
For deres Elskede,
Som Døden dem berøvet
I Hast fra dem bortrevet,
Trøst Herre selv de Sørgende.
6.
De som jeg her omskrive
De vi'lde aHe drive
Sit Kald som Fiskere.
Men Stormen dem forfølger
Og Havets stolte Bølger
Med Undergang sig nærmede.
423

424
7.
Det var just i de Dage
De vil til Hjemmet drage
Ti'! sine Elskede.
Men Dødens T,ime kommer,
Destedtes for sin Dommer,
For deres kjære Frelsere.
8.
Kort tid før dette skede
To Brødre ere døde
Af samme Sted og Slægt.
De savnede mon være
Tre Brødres Sønner kjære
Og Svigersønnen Ingebrigt.
9.
Som de i Kristo 'levet,
Sig her i Troen øvet,
Saa har vi dette Haab;
At Synden er tilgivet,
Thi Kristus skjenker Livet,
Til sine Børn ved Tro og Daab.
10.
I dybt ned trykte Fædre
Og Mødre som nu græde
For eders Sønner kjær,
Lad Guds Ord eder trøste:
Thi han som os forløste,
Er og i Sorgen hos os nær.
lI.
En Jakob bl,iver trøstet
For Josef som han mistet
Han fandt sin Søn igjen,
J ers Sorg skal og forsvinde
I skaI jers Sønner tinde
I Glædens rette Fædrehjem.
12.
I Enker som nu græde,
Med eders Børn de spæde,
Til Herren raab og bed;
For sørgend' Enkers Hytter
Er han en tro Beskytter,
For Børn han gaar i Faders Sted.
13.
Ham rører Enkens Taare
Ved elsket Ynglings Baare
Til dyb Medynksomhed,
Han Sorgen vil forsøde
Og kommer os imøde
Med Godhed og Velgjørenhed.
14.
I Søskend' smaa og store,
Som sørge for de Kjære,
Som Herren kald te bort;
Giv Herren eders Hjerte
Han lindre kan den Smerte
At Sorgens Stund kun varer kort.
15.
Se! tvende Søstre græder
For Lazarus sin Broder
Udi Betania.
I Tro de Bud hensender
Til ham som Sorg omvender
Til frydefuldt Halleluja.
16.
Gud signe eder alle,
Lad Sorgen dog ei falde
For tungt paa eders Bryst.
Lad Troen eder styrke
Da svindel' Sorgens Mørke,
Og Jesus kommer med sin Trøst.
425

426
17.
En liden Stund det hedder
Bedrøvelsen tilsteder
Kun her at ramme dig;
Men se han selv skal komme
Naar Sorgens Stund er omme
Med Glæden sød evindeIig.
18.
Den Glæde han vil give
Skal ingen fra os rive,
Naar vi i Haab og Tro
I Jesu Navn tilbede
Gud Faderen den gode,
Som sender Trøstens Aand med Ro .
19.
Som Jesu T aare rinder,
Naar Vennen død han finder
Udi den kolde Grav,
Han vender dog s,it Øie
Til Himlen mod det Høie,
Og Haab de tvende Søstre gav.
20.
Saa kan veI Sorgens Smerte
Gaa En og Hver til Hjerte
Og gjøre Øiet vaadt,
En Kristen kan vel græde
Og Sorgens Vei betræde
Dog ingen haabløs Hedninggraad.
21.
Thi Dødens Overvinder
Vor Frelser os forkynder
De skal igjen opstaa
Til evig Fryd og Glæde
I Himlens Æresæde
Forklarede ved ham fremgaa.
\,
22 .
Enhver som her i Livet
Sig haver overgivet
Til Gud og Frelseren,
Ham Døden ei skal døde
Men fri fra Sorg og Møde
Han gaar tH Fredens rette Hjem.
23.
Den som har overvundet
Og Jesus Kristus fundet
Og stridt den gode Strid,
Han dør med Frydetanker
Og letter Haabets Anker
. Og gaar saa til sin Fader blid.
24.
Derfor min' Brødre kjære,
Som i jers Kald maa være
Paa Sø og salte Vand;
Søg altid Herrens Naade
I Medgang Nød og Vaade
Og byg ei eders Hus paa Sand.
25.
Naar I af Land vil drage,
Da maa I Herren tage
I Ski'bet med paa Vand;
Han Storm og Bølger tæmmer
Og Eders Vel han fremmer
Og leder hjem til Fredens Land.
26.
I Kristne hva I ere,
Og hvad jers Kald mon være
Vaagn ap og bed til Gud,
Og vandre eders Veie
Med Haa-bets Maal for Øie
Ret som en renset Kristi Brud.
427