Alvdal menighetsblad 2-2013. - Kirken i Alvdal - Den norske kirke

Menighetsbladet
Alvdal Nr 2/2013 Årgang 2013
Alvdal Nr 2/2013 1
Årgang 63

Helge Ness døde 15. februar 2013.
Den 5. mai ville han ha vore 65 år.
Gravferda frå ei fullsatt kyrkje den 22.
februar vart eit vakkert og gripande
farvel med eit hjelpsamt medmenneske
og mangsidig kunstnar. Heile
Alvdal, ja, heile Nord-Østerdalen, vil
sakne Helge. Han var stillfarande og
smålåten i kvardagslaget, men den
glade blinken i auge og dei underfundige
ordlagingane røpa alltid ein
original og tenksam alvdøl som folk
seint vil glømme.
Helge Ness sette merke etter seg på
mange vis. Utallige bøker og publikasjonar
fekk ein ekstra dimensjon av
dei karakteristiske illustrasjonane
Helge strødde om seg med. Som
humorist kunne me oppleve hans
herlege scenefigurar og le befriande
når han kommenterte smått og stort
i kvar-dagslivet. I ettertanken oppdaga
me den fine medmenneskelege
omtanken og den djupe respekten for
alt levande som prega Helges omfattande
virke som teiknar, forfattar og
teatermenneske.
Helge Ness sa sjeldan nei. Han var ein
ekte dugnadsperson, som let mange
nyte godt av sine faglege kunnskapar
og sitt talent. I mange år var han ein
skatta og populær medarbeidar i
menighetsbladet.
Han stilte villig opp med poengterte
illustrasjonar. Song og salme, gudsord
og kunngjeringar vart velsigna av
munter observasjonsevne og fantasieggandes
strekar. Han laga utallige
situasjonsriss og vignettar og tok seg
av layout for bladet saman med Per
Roar Øian i Smith Grafisk.
Menighetsbladet seier takk.
Fred være med ditt minne!
Helge Ness si teikning av Kari
prest.
Renner det noen ganger tårer
fra skaperverkets kilde?
Ble det du skapte en gang slik du ville?
Her bomber mot jorden i støvskyer
vil dirre
og du ser ned på mennesker som mot
hverandre slett ikke er snille.
En stor barneflokk som svelt,
ei engstelig mor mot en livgivende brønn
tenker på dem som venter i slitent telt
der hun går i takt med bomber og
granaters drønn.
Kornåkre som skulle stått bølgende og fine
står tørrlagte ut av ondskapens mine
Du der oppe er nok harm,
der du ser folk møter dagen uten bein
eller arm.
Prekestolen svever
høyt over der vi lever,
ser ned på prikker marsjerende i takt
ut av stram giv akt.
Barnesoldater mot uskyldige landsbyer
på rekker med blankpussa våpen
Var dette meningen med livet
da du tok dem til dåpen?
Hør vår bønn-
Alle i skuddvekslingenes linjer,
legg våpnene ned.
Møt heller dagen med Fred!
2 3
Ole Johan Utgard

I år feires 100-årsjubileet for kvinners
stemmerett, det er jubileum for Camilla
Collett, jubileumsår for Edvard Munch
og for en som mange kan ha et «forhold
til» uten kanskje å vite det! Vi sakser
følgende fra Kirkeaktuelt:
«Eventyrlig biskop
I Kristiansand har de hatt over 30
biskoper. Men bare en av dem er mer kjent
for eventyrene sine enn sin bispegjerning.
Jørgen Moe. Nå er det 200 år siden han
ble født.
Jørgen Moe.
Halvparten av duoen Asbjørnsen og Moe
hadde altså en meget sterk kirkelig tilknytning,
og Jørgen Moe var biskop i Agder i
sju år, fra 1875-1882, hans dødsår. Som
ung mann reiste han rundt og samlet inn
folkeeventyr sammen med Peter Christen
Asbjørnsen og var en viktig del av den
norske nasjonalreisinga.»
Nær utgivelse av ny salme bok!
I midten av oktober skal den nye
salmeboka foreligge klar til anskaffelse.
Menighetsutgaven har 899 nummer, alle
med melodi og ca. 50 av salmene har
firstemmig sats. Salmeboka inneholder
også bønnebok, katekisme og noen «enkle
liturgier». Salmeboka kommer også i
storskrift- utgave beregnet på svaksynte.
Her er melodiene ikke tatt med – dette
er det samme som ved vår nåværende
salmebok.
Til glede for organistene kommer Norsk
Koralbok 2013 i 2 bind. Den er jo en
fordel å ha når man skal akkompagnere
salmesangen!
Det skader aldri å kikke litt ut over sitt
lokale miljø – og her handler det om å
hedre og minnes en komponist som har
hatt enorm betydning for ikke minst
Den Norske Kirke. Det gjelder komponisten
Egil Hovland som døde 5. februar
i år, 88 år gammel. De aller fleste
vil kjenne noe av det ha har komponert,
f.eks. «Måne og sol», dåpssalmen «Fylt
av glede over livets under,»
Det følgende er et utdrag fra en artikkel
i Kirkeaktuelt.no og er skrevet av
Åge Haavik:
En av de største
Nettutgaven av Store Norske Leksikon
er allerede oppdatert. Der kan man
lese følgende: «Egil Hovland var en av
de betydeligste, mest allsidige, mest
produktive og hyppigst fremførte norske
komponister i nyere tid.» Han er en av
dem som har aller flest verk registrert av
Tono.
Det begynte med pølser
Hovland var først utdannet pølsemaker
for å overta en familiebedrift, men valgte
altså likevel en annen retning. Etter
høyeste kirkemusikalske utdanning med
fremragende karakterer studerte han
komposisjon i Norge, Danmark, Italia
og USA. Han var hele sitt yrkesaktive liv
organist i Glemmen kirke i Fredrikstad.
Det gjorde korvirksomheten og musikklivet
i Glemmen til et begrep i hele
landet.
4 5
Kongelig oppdrag
Hovland har skrevet store verk, symfonier,
konserter, operaer, korverk,
orgelmusikk og mye mer. Ofte var det
heftige debatter om Hovlands modernistiske
verk. Men det mange husker med
begeistring, er musikken til signingen
av kong Harald og dronning Sonja i
Nidarosdomen 1991. Egil Hovland
brukte mye tid og krefter på å være med
i arbeidet med å utforme gudstjenesten
i vår kirke, og da selvsagt først og fremst
musikken……
Favoritten Måne og sol
Da Hovland i et stort intervju ved sin
80årsdag ble spurt om hvilke av de
mange komposisjonene han anså for den
betydeligste, pekte han uten å nøle på en
av de aller minste, nemlig Måne og Sol.
Grunnen er a generasjon etter generasjon
har lært denne enkle melodien som
barn, og tatt den med seg inn i voksenlivet.
På den måten har de gjennom den
svenske forfatteren Britt G. Hallquists
(1914-1997) tekst fått med seg det
grunnleggende av kristentroen...
Når Egil Hovlands store skapergjerning
nå er fullført, kjenner hele kirken i
landet vårt på stor takknemlighet.

Mye av det vi har lagra på vår mentale
harddisk, skriv seg frå tidlege barneår.
Det pregar oss og gje oss originalitet og
identitet. Me merker ikkje sjøl kor mye
av barndomen me eigentleg ber med oss,
kanskje endatil livet ut. Det forunderlege,
men ikkje overraskande, er at glimt
frå barndomen som me for lengst trudde
var glømt, dukkar fram att i alderdomen.
Uttrykket «å gå i barndomen» er eigentleg
ei vakker formulering for dette
uklare streif av medvit som knyter menneske
til eit utgangspunkt. Og for å ta eit
steg over eigen dørstokk: Me ser korleis
asylsøkarar, flyktningar eller andre framandkulturelle
medmenneske har med
seg og held fast ved minningar om si fortid.
Det utgjer eit fundament for livssyn
og kultur.
Radiomannen Herbjørn Sørebø
hadde mange formuleringar til glede og
ettertanke. Han sa mellom anna at alle
reiser er eigentleg bare ei reise heim. Slike
formuleringar skal ein ikkje ta bokstavleg,
men dei uttrykker noe om det som
ligg lagra ein eller annan stad i oss, i hue
eller hjarte, eller i føttene for den del,
inntrykk me fekk lenge før me vart vaksne,
den tid me var inntrykksvare og sanseopne
og truskyldig mjuklynte. I Sigurd
Hoels beste og mest kjente roman, Veien
til verdens ende, seier drengen Embret til
vesle Anders: «Det fins mye rart – ute i
verden. Det kommer til å hende deg mye
rart. Ja….Og etterpå – så skjønner du at
allting hadde hendt deg før du vart ti år.
Ja. Han pustet. – Sea hender det bare
oppatt.»
Ord dukker opp og gjer seg
nærverande. På frukostbordet hos vårt
omtenksame vertskap i Myvatn på Island
stod det ein mjølkekartong påtrykt
NYMJØLK. Det var det me sa, og for
meg altså eit kvardagsleg synonym for
det som i våre dagar heiter Helmelk, om
me da ikkje som eg drikk Skummet, Lett
eller Ekstra lett. Ordet nymjølk var som
ei helsing frå fortida i moderne pakning.
Me var heime og borte samtidig.
Apropos borte. Skulle me «ga bort,»
betydde det å gå på besøk. Da måtte ein
kle seg litt annleis enn til kvardags, og da
tok ein på seg nysko`n, (eller pensko`n).
Ordet poengterte at det ein tok på seg var
sko ein ikkje brukte til kvardags. Ein tok
på seg nybuksa eller nykjolen. Nybuksa
kunne vere fleire år gammal, men like
fullt annleis enn kvardagsbuksa. Ordet
ny i slik samansetting har gått ut av
språket. Andre nemningar er komne i
staden.
Mange ord blir borte. Andre kjem.
Menighetsbladet har ingen språkspalte,
men kanskje kan me likevel drive livredning
for ord som er i ferd med å gli frå
oss, slik at me til sist slepp å stå att og
prata engelsk til kvarandre når me møtes
på kjerkjebakken.
Ola Jonsmoen
Per Sandmæl var født i Tolga i 1870. Han
tok lærarutdanning og fekk lærarstilling
i Alvdal, Baugen krins rundt 1895. Per
Sandmæl kom inn i bygda som eit friskt
pust, og i skulen var han ein dugande
barnerettleiar. Alle barn stod likt i hans
vurdering og dermed la han og undervisninga
opp slik at alle skulle få med seg
det meste. Sakka nokon ”akterut” gav
han ekstra hjelp og oppmuntring slik at
motet vakna. Per Sandmæl vart gift med
Gudlaug Bakken, født 1892. Det var 22
år aldersskilnad mellom dei! Borna deira
var Magnvor født i 1913, Arnhild født
i 1915, Jo Gardar født i 1918, Gunnar
født i 1920, Olov Ingvild født i 1915 og
Åsmund født i 1926. Ei storfamilie!
Utanom skula var Per oppteken av song
og musikk. Han var den første dirigenten
for Alvdal Mannskor, ein jobb han hadde
i 20 år, frå 1915 til 1935. Han kom også
opp som aktuell klokkar da Gurin Kveberg
slutta. Eit par år veksla dei i denne
gjerninga til Per tok over i 1934.
Koret som han til da hadde dirigert
hadde mange gonger stilt opp i kyrkja og
lyfta stemninga under høgtider og elles i
kyrkjelege samlingar. Alvdal Mannskor
hadde i mange år vore eit av dei beste i
Hedmark og det var med ”eit vist vemod
at eg slutta” sa han etterpå, ”men det vart
nok, også for meg med tida”.
Som kyrkjesongar gav han songen i kyrkja
eit lyft. Det gjorde også sitt til at mange
kjende det lett å fylgja songen. ”Det er
som å sveisa kyrkjelyden saman i guds-
6 7
tenesta”, sa ein av venene hans. Alvdal
Mannskor gjorde ein stor innsats også i
samanheng med å skaffa Alvdal kyrkje
nytt orgel. Saman med songen vart dette
stilfulle høgtidsstunder.
Per Sandmæl
Dei seks åra han tenestegjorde som
kyrkjesongar vart det med glede og byggjande
livstru folk møtte i kyrkja. Dette
var godt etter nedgangstida i 20 – 30 åra.
Mange er dei som kunne fortelja om
samværet med læraren, dirigenten og
kyrkjesongaren Per Sandmæl.
Per Sandmæl vart æresmedlem i Alvdal
Mannskor i 1936, etter at han slutta som
dirigent. At han stod fram på ein sers
god måte i kyrkjesongartenesta, har også
klargjort han givnad!
Per Sandmæl døyde i 1960.
O.T

Lomsjødalen er ei setergrend som ligger
mellom Folldalsveien og Savalen. Setrene
tilhørte fra gammelt av garder på Strømmen
og Brandvollen, og det skal ha vært
22 setrer, sju av setrene skal ha blitt bygd
på 1600-tallet, mens resten er kommet til
rundt 1750.
Fra 1820 og utover ble flere av setrene
solgt til andre gardbrukere i bygda.
Ved en offentlig utskiftingsforretning
av 15.12.1897 er Lomsjødalens seterskog
utskiftet mellom 26 eiere. Lomsjødalen
var helsommerseter for de fleste,
noen få hadde setrer lengre til fjells eller
nærmere garden.
Havnegangen i Lomsjødalen blir i 1863
betegnet som 2den klasse og anført som
tilstrekkelig- altså verken måtelig eller
god. På slutten av 1800-tallet ble fem
seterretter solgt til folk som ønsket seg
feriested med jakt og fiskemuligheter.
Det er fortsatt 26 seter-retter.
I Lomsjødalen var det fra gammelt
av tjukk svær skog, så tjukk skog at en
ikke så Lomsjøen før en kom ned til den.
Det sies at det var tynsetingan som høgde
ned skogen her for å brenne kol til gruva.
(Det var slik at gardbrukerne i bygdan
nordover etter hvert måtte sjå seg om etter
skog sørover for å kunne klare å levere
det kolet de var pålagt å levere.)
Da jeg var ungen, på 1950-tallet var
15 av setrene i bruk og alle hadde geit, ku
og flere hadde sau. Noen høster midt på
1960-tallet var vi faktisk så mange unger
i Lomsjødalen at skolebussen kjørte om
Lomsjødalen på vei til Strålsjøåsen. Det
var en spesiell opplevelse å gjøre lekser i
skinnet fra parafinlampe, og fint å kunne
være på setra like lenge som a`mor.
I dag er det bare på Follsundvangen
det er mjølkeku, en bruker vangen som
beite til ungdyr og 10 har gått over til
bare sau. Fortsatt er dalen åpen, men det
er et spørsmål om hvor lenge det vil vare.
For hver sommer ser vi at både bjørk og
furu blir større og tettere. Det spørs om
vi skulle hatt geiter i dalen igjen, for det
er jo bevist at de er de beste kulturland-
skapspleiere.
Lomsjødøler i
alle aldre ser ut til å
sette pris på dalen,
for i løpet av året blir
setrer og hytter flittig
brukt.
Lomsjødalen
Britt Steien
Rasmussen
Tidlig på etterjulsvinteren
arrangerte diakoniutvalget
et samvær på musikkrommet
ved Steigskolen for
beboerne på Litun og i
«boligene.»
Konfirmantene var vertskap,
så de ordnet til på
forhånd, dekte bord og
serverte, og de var i høyeste
grad med i «jenkaen» som
danset seg gjennom rommet!
Olav Kjernmoen og
Martin Follstad underholdt
med musikk, og diakoniutvalgets
dyktige damer
ordnet med varmmat,
dessert og kaffe. Vi setter
pris på disse kveldene!
Besøkstjenesten hadde invitert
beboere på Solsida og
andre som mottar besøk fra
besøkstjenesten til sosialt
samvær på Frivillighetssentralen
i begynnelsen
av februar. Tidligere har
vi ofte hatt et tilsvarende
arrangement i adventstida,
men i år foretok vi altså
en «vri.» Kari prest ønsket
velkommen, Arnhild
Aaseng leste dikt, og Berit
Skare akkompagnerte til
allsangen. Besøkstjenestens
flinke damer stod for bevertning,
og det ble noen
trivelige timer sammen.
8 9

Kirkeverge og kantor Bjørn Vegard
Bjørklund har komponert melodier til
de forskjellige liturgiske ledd i den nye
gudstjenesteordningen, dvs. til “Kyrie,”
“Gloria”, “Sanctus,” “Agnus Dei” (de to
sistnevnte i forbindelse med nattverden)
og velsignelsen. Melodiene inkluderer
folketoner fra Østerdalen og oppfyller
en av intensjonene i gudstjenestereformen:
at det skal være mest mulig
«stedegent.» Dessuten behøver man ikke
å være sopran for å synge dem vakkert...
Etter å ha sunget seg gjennom diverse
“Kyrie’r” og noen “Gloria’er” fikk gudstjenesteutvalget
oversendt Bjørklunds
musikk på akkurat det rette tidspunkt!
Utvalget kom ganske raskt fram til å
foreslå følgende overfor soknerådet som
er de som skal fatte det formelle vedtaket:
at vi innfører Bjørklunds melodier
som hovedregel, men ikke på høytids-
En hymne
Bruk tid med å være opptatt
med å være til,
leve ut og forgylle øyeblikkene
så de kan bli en hymne til dagen.
dager og ved spesielle anledninger; da
skal vi beholde nåværende melodier fra
den gudstjenesteordningen “folk flest”
er fortrolig med. Dette besluttet utvalget
med tanke på at på høytidsdager og
ved spesielle anledninger kan det være
mange tilstede som ikke er så ofte i
kirken, og det blir ikke uten videre noen
god opplevelse hvis de opplever alt som
absolutt fremmed og nytt! For øvrig
vedtok man å bruke P. Sandwalls melodi
i fastetiden, dersom vi har ressurser til
det – det er det kantor som må avgjøre.
De nye melodiene vil bli gjennomgått
på menighetens årsmøte, og muligens vil
de bli inkludert på salmekvelder framover.
Når soknerådet har fattet sitt vedtak,
sendes saken tjenestevei til godkjenning
av Hamar biskop.
Ragnhild Bakk Waale
La deg berøre!
Skap deg noen smilehull
Sett deg i en solkrok. Lytt til stillheten
Kjenn på takknemligheten.
Varm deg selv på det vakre livet byr
deg.Ta inn lysfylte øyeblikk.
Hvert sekund har sin spesielle
skjønnhet.
Musikk om våren gjør meg ofte nostalgisk:
17. mai på barneskolen, Griegs norske danser,
«Fagert er landet,» «Frühlingsrauschen,»
«Markje grønas, snjogen bråna» - og fra barndommens
LP-samling: «No e sola komma»
og «Som den gylne sol frembryter» med
I all sin glans nu stråler solen,
livslyset over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.
Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.
Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen for.
10 11
Skruk og Vårsøg. Salmen jeg har valgt, er full
av sol og klarhet, og skrevet av Grundtvig.
Jeg utfordrer Rune Alander til å finne et dikt
til neste gang.
Live Stokstad

Blant deltakerne på «Lys Våken» var det
både noen som deltok i fjor og noen
som deltok for første gang («Lys Våken»
arrangeres for både 10- og 11-åringer).
Vi gikk inn i kirken i lysprosesjon, og
deltakerne fikk vite litt om prosesjoner
og bruken av lys i kirken. Prosesjonen
gikk rundt alteret der de la fra seg
lysene. Jon Olav Grimsgård underholdt
med sang/gitar, og de som ville, fikk
komme opp i tårnet og se kirkeklokkene
før pizzaen ble servert på galleriet.
Deltakerne skulle finne forskjellige
gjenstander/utstyr som presten nevnte
– og det var tydelig at mange hadde god
kjennskap til «hva som er hva» i et kirkerom!
De skulle skrive bønner på papir
som så ble omgjort til fly som ble kastet
mot alteret – et symbol på bønner som
stiger opp til Gud. Deltakerne fikk vite
litt om alteret, før vi gikk ned til globen
og hver deltaker skulle tenne lys for
noen de var glad i. De ble inndelt i to
grupper der en gruppe pyntet påskelys,
mens den andre gruppen tegnet et eller
annet i kirkerommet. Vi fikk «uventet»
besøk av en meget berømt «enkefrue»
- og det ble en veldig flott kontakt
mellom «fruen» og deltakerne – hun slo
an. Det ble vist film- som noen så på,
mens andre aktiviserte seg selv, og så ut
til å trives. Et nytt besøk kom seinere på
kvelden da Jamie vandret inn og tok begeistret
imot menneskenes kos og klapp!
For øvrig gikk praten til langt på natt,
for ikke å si tidlig morgen.
Vi vil gjerne takke alle
som bidro til dette arrangementet:
Synnøve
Finden som hvert år har
sponset oss med ost m.m;
Normisjon som årlig har
bakt rundstykker til søndagsfrokosten,
Jon Olav
Grimsgård og alle som
deltok som ledere.
- i 1629 fikk man en lov som innførte
«medhjelpere» i vår kirke. Presten skulle
ha to, tre eller fire «edsfestede» personer
som skulle følge med folks moral. Minst
fire ganger i året skulle de ha møte med
presten for å diskutere om man skulle
gripe inn i forhold til noen. Først skulle
man gi en advarsel i stillhet; hjalp ikke
det måtte vedkommende møte i alle
medhjelperes nærvær. Møtte man ikke,
ble det først en bot, dernest utestenging
fra nattverd-en – og i verste tilfelle bli
lyst i bann fra prekestolen tre søndager
på rad. Vedkommende kunne ikke
innbys til selskaper, han fikk ikke være
fadder og skulle sitte på et spesielt sted
i kirken. Dette er elementer hentet fra
den reformerte kirkes ordninger – der
hadde man dessuten egne «botsstoler»
i kirken og de botsgjørende ble iført
spesielle klær.
- i 1604 tok biskopene avstand fra å
bruke «Stocke eller Blocke» mot «kvinner
som lå sitt barn i hjel.» Hva sier ikke
det indirekte om praksis?
- i 1629 ble det forordnet at man skulle
opprette gapestokk på torget der man
skulle anbringe folk som bannet og
sverget offentlig.
- åpenlyse synder skulle fortrinnsvis
også bekjennes offentlig. Ofte handlet
det gjerne om seksuelle synder. Men
det var forskjell på folk, for adelen og
de militære klarte å unndra seg offentlig
skrifte.
12 13
- at trolovelsen (forlovelsen) tidligere
gjerne foregikk i kirken, før eller etter
gudstjenesten. Tilstede var foreldrene,
slekt, gjester for øvrig og en del av menigheten-
eller trolovelsen kunne inngås
i hjemmet eller i prestegården. Men ved
vielsen var det tradisjon at foreldre og
gjester oppholdt seg i bryllupshuset, og
at det bare var brudeparet og noen få
gjester som dro i kirken- og at trolovelsen
ble fjernet i lovverket fra 1799.
- at en forordning av 1735 bestemte at
på landet skulle trolovelse og bryllup
bare finne sted på søn- og helligdager,
mens man i byene skulle bruke en
hverdag, og året etter kom en forordning
som sa at ved samvær i hjemmet etterpå
fikk bare de delta som hadde vært
vitner i kirken. Biskop Hersleb ønsket
at forbudet også skulle gjelde på bygda
«ti at skille drukkenskab og slagsmaal fra
Bonde-Brølloper er fast liigesaa umuligt
som at skille varmen fra ilden.»
- at en forordning av 1783 begrenset
antall gjester ved bondebryllup til 332,
med fire retter mat og at det ikke skulle
vare lenger enn en dag. Dessuten skulle
kvinnene ha drakter av hjemmegjort tøy
og ikke av silke.

Følgende er konfirmanter i Alvdal kirke våren 2013 med konfirmasjonsdag 1.
pinsedag, 19. mai og samtalegudstjeneste søndag 12. mai:
Jenter:
Mona Emilie Birkelund
Marte Maren Lund Eggen
Janne Lagmannsveen
Elise Samuelshaug
Maren Strømshoved
Ida Bruaset Valråmoen
Mali Silihagen Løkken
Gutter:
Jo Streitlien
Ketil Grøtting
Even Hagesveen
Vegard Kristiansen
Eivind Dahlen Måna
Vegard Nesteby
Knut-Arne Lilleeggen Nyhus
Hågen Røe
Jan Egil Rønning
Andreas Murud Tellebon
Glenn Ryn Tonning
Døpte:
Marius Kaste Tharaldsteen
Andreas Steien Nielsen
Håkon Neslund Samuelshaug
Håkon Skogli Tolfsen
Emil Trønnes
Thea Skaret Tangen
Rettelse til døpte:
I forrige menighetsblad kom vi i skade for å
skrive feil navn på en av de døpte.
Korrekt navn skal være
Ingrid Sofie Nyrønning Skaret.
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet er 25. juni.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
kariholte@hotmail.com
Fri på mandager og tirsdager
AlvdAl kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
ÅPningstider
Tirsdag 14.00 - 17.00
Onsdag 09.00 - 13.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag og onsdag er kontoret bemannet
av Stein Roar Kvam, og på fredag av Ola
Næsteby. Det kan avtales møter med begge
utenom dette. Begge er bosatt i Alvdal.
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 -
14.00 alle dager.
På mandag og torsdag kan Tynset kirkekontor
kontaktes på telefon 62 48 55 60.
dAglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: alvdalkirke0438@yahoo.com
Mobil 902 31 341
14 15
Døde:
Gerda Haugrud
Eldbjørg Margrethe Evensplass
Helge Ness
Erna Thoresen
Jenny Barkald
Kåre Bergseth
Bjørn Haugrud
Else Johanne Enget
Arnhild Haug
Ingrid Grøtting
kAntor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
kirketjener/kirkegÅrdsArbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
sAksbehAndler begrAvelser/kirkegÅrd
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69
mobil 919 92 540 post@tynsetkirke.no
AlvdAl soknerÅd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
egnund kAPell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
leder i kAPellutvAlg, egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
kontonummer for gAver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
hjemmeside: www.alvdal.kirken.no

Gudstjenester
2. jun: 2 søn. i treenighetstiden:
Johs.3.1-13
Alvdal: Holte.
9. jun: 3. søn. i treenighetstiden:
Mark.10.13-16
Ingen gudstjeneste.
16. jun: 4. søn. i treenighetstiden: Matt.9.35-38
Alvdal kl.19: Holte.
23. jun: 5. søn. i treenigheten: Matt.18.12-18
Husantunet: Holte.
30. jun: 6. søn. i treenigheten/aposteldagen:
Mark.3.13-19
Alvdal: Holte.
7. jul: 7. søn. i treenigheten: Mark.5.25-34
Setermesse Høstdalen kl.12. Holte.
14. jul: 8. søn. i treenigheten: Mark.12.28-34
Alvdal (kun hvis det blir forespørsler om dåp).
21. jul: 9.søn. i treenigheten: Luk.6.36-42
Ingen gudstjeneste.
28. jul: 10. søn. i treenigheten: Mark. 11.25-26
Ingen gudstjeneste.
4. Aug: 11. søn. i treenigheten: 1.Mos.21.9-13
Alvdal kl.19.
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
11. Aug: 12. søn. i treenigheten:
Johs.4.27-30.39-43
Setermesse Lomsjødalen kl.12. Holte.
18. Aug: 13. søn. i treenigheten:
Johs.15.13-17
Setermesse Meløya, på Bente R. Kristiansens
hytte, kl.12. Holte.
25. Aug: 14. søn. i treenigheten:
Matt.19.27-30
Alvdal: Holte.
1. sePt: 15. søn. i treenigheten:
Rut. 1.7-11.16-19a
Ingen gudstjeneste.
8. sePt: 16.søn. i treenigheten:
Matt.11.16-19
Plassen skole: Holte.
Egnund kpl: Ryen, Høymesse med nattverd.
15. sePt. 17. søn. i treenigheten:
Mark.5.35-43
Alvdal kl.19. Holte. Høsttakkegudstjeneste.
22. sePt: 18.søn. i treenigheten:
Mark.1.40-45
Alvdal: Holte. Presentasjon av konfirmanter.
29. sePt: 19. søn. i treenigheten:
Luk.9.57-62
Ingen gudstjeneste.
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
16 17