TEORA - Høgskolen i Telemark
TEORA - Høgskolen i Telemark TEORA - Høgskolen i Telemark
Bilde 1 Svart trekant markerer prøvestasjon S2 i kart, Rv40 øverst til høyre (www.rollag.kommun.no). Beliggenheten til prøvestasjon S1 i Sørkjeåe på foto: Gunn-Hege Raunholm Laugen 03.aug.2008. 2.1.2 Langvassåe (bilde 2) Langvassåe deler seg i to hovedgreiner. Prøvestasjon L3 ligger i selve Langvassåe, oppstrøms ei bru som krysser elva. Både prøvestasjon L3 og L4 ligger i strykpartier, men for å finne prøvestasjon L4 må en ned i et juv hvor Tundra har sitt leie. Tundra er en grein til Langvassåe, og nedstigningen til prøvestasjonen er eneste vei ned i juvet. Nøyaktig kartreferanse finnes i tabell 2. Nedbørsfeltet til Langvassåe er dominert av tynnere morenemateriale. Øverst i nedbørsfeltet finnes noe innslag av bart fjell, torv og myrområder. Geologien i nedbørsfeltet er dominert av metasandstein og skifer. Midt i nedbørsfeltet er det noe innslag av ryolitt, ryodacitt, dacitt og kvartsitt. Vegetasjonen er av lav bonitet, men ned mot hovedvassdraget øker boniteten til middels og høg bonitet. Området er dominert av barskog. Masteroppgave av Gunn-Hege Raunholm Laugen, Bø 2011 19
Tabell 2 Kartreferanse, høyde over havet (m.h.o.) og opplysninger om nedbørsfeltets areal (km 2 )og årlig tilsig (10 6 m 3 ) for prøvestasjonene i Langvassåe. Prøvestasjon L3 L4 Kartreferanse 0511317- 6659424 Meter over havet 460 380 0511747- 6657641 Nednørsfeltetsareal (km 2 ) 38,05 38,05 Årlig tilsig (*10 6 m 3 ) 19,58 19,58 Bilde 2 Svart trekant markerer prøvestasjon L3 i kart (www.rollag.kommun.no). Beliggenheten til prøvestasjon L4 på foto: Gunn-Hege Raunholm Laugen 03.aug.2008. 2.1.3 Vergja (bilde 3) Prøvestasjon V5 ligger i Vergja, nedstrøms en terskeldam, oppstrøms en større foss. Informasjon angående beliggenhet, høyde over havet og nedbørsfelt for prøvestasjon V5 og vassdraget Vergja finnes i tabell 3. Nedbørsfeltet er dominert av bart fjell, med noe innslag av tynnere morenemateriale og enkelte innslag av torv og myrområder øverst i nedbørsfeltet. Geologien i nedbørsfeltet til Vergja består av metasandstein og skifer. Vegetasjonen er av lav bonitet og dominert av barskog. Masteroppgave av Gunn-Hege Raunholm Laugen, Bø 2011 20
- Page 1 and 2: Høgskolen i Telemark Avdeling for
- Page 3 and 4: Tittel: Vannkvalitet i utvalgte sid
- Page 5 and 6: meget god og god. Sidevassdraga egn
- Page 7 and 8: a rating of less satisfactory to po
- Page 9 and 10: 4.1.8 Totalt fosfor, fosfat og tota
- Page 11 and 12: 1 Innledning Den Grønne Dalen ble
- Page 13 and 14: en konkret og målbar prosess, hvor
- Page 15 and 16: fastsettelse av miljøtilstanden en
- Page 17 and 18: Figur 1 Kommuneplanens arealdel for
- Page 19: kulp. Prøva er tatt hvor elva blir
- Page 23 and 24: Tabell 4 Kartreferanse, høyde over
- Page 25 and 26: 3 Metoder 3.1 Feltmetoder I periode
- Page 27 and 28: av prøveflasken. Ved tilsetting av
- Page 29 and 30: 3.3.2 Biologiske analyser Ved arbei
- Page 31 and 32: 4 Resultater/ diskusjon Første del
- Page 33 and 34: gjennomsnittsverdien i sidevassdrag
- Page 35 and 36: Alkalinitet mmol/L 0,25 0,2 0,15 0,
- Page 37 and 38: Sesongvariasjonen viser ingen klar
- Page 39 and 40: myrområdene, men siden Tundra stor
- Page 41 and 42: Tot.P µg/L 30 26 22 18 14 10 6 2 P
- Page 43 and 44: nitratmengde var på prøvestasjon
- Page 45 and 46: i miljøvernsektoren ved Fylkesmann
- Page 47 and 48: Magnesium mg/L 0,35 0,3 0,25 0,2 0,
- Page 49 and 50: prøvestasjonene varierer mellom 1,
- Page 51 and 52: samsvarer med analyseresultatet fra
- Page 53 and 54: Kimtall ant.bakt./100mL 350 300 250
- Page 55 and 56: Tabell 7 Tilstandsklassifisering i
- Page 57 and 58: Tabell 9 Tilstandsklassifisering i
- Page 59 and 60: 4.4.1 Klassifisering av egnethet fo
- Page 61 and 62: Tabell 14 Sidevassdraga til Numedal
- Page 63 and 64: Referanser/litteraturliste Andersen
- Page 65 and 66: Solheim, A.L. Schartau, A.K. 2004.
- Page 67 and 68: Vedlegg Vedlegg 1: Primærdata for
- Page 69 and 70: Parameter Enhet Dato S1 S2 L3 L4 V5
Bilde 1 Svart trekant markerer prøvestasjon S2 i kart, Rv40 øverst til høyre<br />
(www.rollag.kommun.no). Beliggenheten til prøvestasjon S1 i Sørkjeåe på foto: Gunn-Hege<br />
Raunholm Laugen 03.aug.2008.<br />
2.1.2 Langvassåe (bilde 2)<br />
Langvassåe deler seg i to hovedgreiner. Prøvestasjon L3 ligger i selve Langvassåe, oppstrøms<br />
ei bru som krysser elva. Både prøvestasjon L3 og L4 ligger i strykpartier, men for å finne<br />
prøvestasjon L4 må en ned i et juv hvor Tundra har sitt leie. Tundra er en grein til<br />
Langvassåe, og nedstigningen til prøvestasjonen er eneste vei ned i juvet. Nøyaktig<br />
kartreferanse finnes i tabell 2. Nedbørsfeltet til Langvassåe er dominert av tynnere<br />
morenemateriale. Øverst i nedbørsfeltet finnes noe innslag av bart fjell, torv og myrområder.<br />
Geologien i nedbørsfeltet er dominert av metasandstein og skifer. Midt i nedbørsfeltet er det<br />
noe innslag av ryolitt, ryodacitt, dacitt og kvartsitt. Vegetasjonen er av lav bonitet, men ned<br />
mot hovedvassdraget øker boniteten til middels og høg bonitet. Området er dominert av<br />
barskog.<br />
Masteroppgave av Gunn-Hege Raunholm Laugen, Bø 2011<br />
19
Change language