Stiftsnytt - Den norske kyrkja
Stiftsnytt - Den norske kyrkja
Stiftsnytt - Den norske kyrkja
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Stiftsnytt</strong><br />
INFORMASJONSBLAD FOR BJØRGVIN BISPEDØME NR 2 -OKTOBER 2007<br />
Medarbeidaren<br />
fram i lyset<br />
www.<strong>kyrkja</strong>.no/bjorgvin
<strong>Stiftsnytt</strong><br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Eit informasjonsblad frå Bjørgvin bispedøme<br />
Innhald<br />
Kyrkjeleg omdøme ............................... side 2<br />
Teneste først, så tru ................................ side 3<br />
Gjev medarbeidarar eigen avtale ........ side 4<br />
Blikk for medarbeidarane .................... side 5<br />
Femåring med lang erfaring ............... side 6<br />
Bergen internasjonale<br />
menighet .............................................. side 7<br />
Tett oppfølging i Ostereidet<br />
kyrkjelyd ................................................ side 8<br />
Prostidag i Sunnhordland .................. side 10<br />
Leiartrening for unge .......................... side 11<br />
Bli med på dugnad for<br />
medarbeidarane ...................................side 12<br />
Skånevik i hundre ................................ side 12<br />
UTGJEVAR: Bjørgvin bispedømeråd.<br />
Bladet kjem ut med to nummer i året<br />
Adresse: Postboks 1960, 5817 Bergen<br />
Telefon: 55 30 64 70<br />
Telefaks: 55 30 64 85<br />
E-post: bjoergvin.bdr@<strong>kyrkja</strong>.no<br />
Redaktør: Jens Z. Meyer<br />
E-post: jzm@<strong>kyrkja</strong>.no<br />
For nytt frå Bjørgvin, sjå våre nettsider:<br />
www.<strong>kyrkja</strong>.no/bjorgvin<br />
Du kan få tilsendt korte meldingar på e-post med<br />
nytt frå nettsidene. Bestill gratis abonnement på<br />
nettsidene våre.<br />
Bankkonto for gåver/offer til Bjørgvin<br />
bispedømeråd: 9235.17.39608<br />
Form/førtrykk: dragefjellet.no<br />
Trykk: Grøset ISSN: 0807-4976<br />
FRAMSIDEBILETE: Helga-Mari Hovland frå barnekantoria<br />
i Sveio prestegjeld ved dåpspåminninga på<br />
prostigudstenesta i Sunnhordland. FOTO: JENS Z. MEYER<br />
MEDARBEIDAREN FRAM I LYSET: Bjørgvin bispedøme<br />
ønskjer å medverka til at alle sokneråd i fireårsperioden<br />
2006-2009 gjev særleg merksemd til arbeidet<br />
med å rekruttera og følgja opp sine ulønna medarbeidarar.<br />
Difor arrangerer vi konferansen «Medarbeidaren fram i<br />
lyset» i oktober 2007, medarbeidarskap er tema for<br />
<strong>Stiftsnytt</strong> og november er medarbeidarmånad.<br />
Stiftsdirektør Helge Taranrød. FOTO: JENS Z. MEYER<br />
Når ein bedrift eller ei<br />
verksemd eller for den del eit<br />
bispedømekontor arbeider<br />
med ei sak, spør ein gjerne:<br />
«Kva vinkling vil media kunne ha<br />
på ei slik sak? Vil vårt omdøme<br />
verte styrka eller svekka?» Kva<br />
folk vil seie og tru vert opplevd<br />
som det viktigaste. Kva saka eigentleg<br />
handlar om kan fort<br />
kome i bakgrunnen.<br />
<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kyrkja</strong> er inne i brytningstid.<br />
Biskopane og Kyrkjemøtet arbeider<br />
denne hausten med viktige saker<br />
som har offentleg interesse. Først og<br />
fremst gjeld dette homofilisaka. Det<br />
er ikkje noko nytt at både <strong>kyrkja</strong> si<br />
lære og ordning vert forma gjennom<br />
brytning. Kyrkjehistoria er full av<br />
døme på dette. Vår generasjon må<br />
også bere dette ansvaret og vi har<br />
særleg fått situasjonen for homofile og<br />
lesbiske å arbeide med. Etter mitt<br />
skjøn arbeider vår kyrkje samvitsfullt<br />
og grundig med desse svært vanskelege<br />
spørsmåla.<br />
Dette er ikkje eit partsinnlegg i homofilisaka.<br />
Underteikna har ikkje ei rolle<br />
i kyrkjelandskapet som tilseier at mitt<br />
personlege syn skal tilleggast vekt.<br />
Eg er derimot svært oppteken av<br />
<strong>kyrkja</strong> sitt omdøme. Det er svekka -<br />
uavhengig av kva ein måtte meine i<br />
homofilisaka. Det er lite trøyst å hente,<br />
som kyrkje må vi leve med dette og<br />
tole omdømesvikt.<br />
Dei verste tabloide framstillingane av<br />
<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kyrkja</strong> kan ta frimotet frå<br />
ein kvar. Kyrkja har for lengst tapt<br />
Dagbladet og VG. Eg syrgjer ikkje,<br />
for omdømet og omtale av <strong>kyrkja</strong> vert<br />
meir positiv di nærmare ein kjem<br />
grasrota. Både regionsmedia og ikkje<br />
Leiar<br />
Kyrkjeleg omdøme<br />
minst dei lokale media har mykje godt<br />
og positivt kyrkjestoff. Og det er her<br />
folk lever sine liv.<br />
Det er dette det eigentleg handlar om.<br />
Mange stader sydar det av liv i dei<br />
lokale kyrkjelydane. Trusopplæringsreforma<br />
har allereie no ført til at langt<br />
fleire barn og unge får høyre om Jesus<br />
i si lokale kyrkje. Konfirmantane har i<br />
dag full fridom til å velje kva dei vil,<br />
og dei vel kyrkjeleg konfirmasjon i<br />
overraskande stor grad. Mange kyrkjelydar<br />
har fullteikna påmeldingslister<br />
til kyrkjelydsweekend. Folks tillit til<br />
presteskapet og lokalt kyrkjeleg tilsette<br />
er høgare enn nokon gong når det<br />
gjeld kyrkjelege handlingar. <strong>Den</strong> lokale<br />
<strong>kyrkja</strong> er langt betre i dag på dåp,<br />
vigsel og gravferd enn berre for få år<br />
sidan. <strong>Den</strong> lokale <strong>kyrkja</strong> er godt<br />
organisert, og det har skjedd ei vesentleg<br />
oppgradering på kyrkjebygg og<br />
kyrkjegardar.<br />
Dette skjer fordi Bjørgvin bispedøme<br />
har mange motiverte kyrkjelege medarbeidarar<br />
som skaper møtestader<br />
der evangeliet om Jesus Kristus vert<br />
formidla til tru og teneste. Det er det<br />
saka eigentleg handlar om.<br />
Helge Taranrød<br />
stiftsdirektør
Medarbeidarskap kan vera ein veg inn til tru. Då er det viktig at me har tenester<br />
i kyrkjelyden som er opne for alle. Det seier kapellan Arne Mulen i Ytre Arna.<br />
– Kor mange av oss kan ikkje fortelje om at<br />
vår veg inn i teneste har gått gjennom einkvan<br />
som såg oss, hadde tru på oss, viste oss<br />
tillit og utfordra oss, seier Mulen, som også<br />
er medlem av ressursgruppa for satsinga<br />
«Saman som medarbeidarar» i Bjørgvin.<br />
– Det er sjølvsagt at me som kristne har<br />
eit mål om at også andre skal få del i trua på<br />
Jesus. For ein del år tilbake, var det nok<br />
vanlegare å tenkja evangelisering som ein<br />
veg inn tru og teneste, medan me i dag nok<br />
i dei fleste tilfelle vil finna det meir teneleg<br />
å invitera til teneste først. Det var jo slik Jesus<br />
gjorde det – han kalla læresveinane til å<br />
følgja Han og slik læra, veksa og mognast i<br />
følgje med Han, seier kapellanen.<br />
Dei to «vegane»<br />
– I boka «Misjonerende menighet» av Rune<br />
Rasmussen, vert desse to måtane å få med<br />
nye på, gjeve namna den «romerske» og den<br />
«keltiske» vegen, inspirert av nokon av skilnadane<br />
mellom Roma-bispen og munkar i<br />
den «keltiske verda» på 600-700-talet.<br />
<strong>Den</strong> såkalla Romerske vegen:<br />
1. Presentere den kristne bodskapen på<br />
ein best mogeleg måte<br />
2. Invitere menneske til tru på Jesus og å<br />
bli kristne<br />
3. Ønskje velkommen inn i den kristne<br />
fellesskapen<br />
Dette har vel eigentleg vore tradisjonell<br />
modell for mykje evangelisering og misjon.<br />
<strong>Den</strong> såkalla Keltiske vegen:<br />
1. Invitere til det kristne fellesskapet og<br />
la menneske bygge vennskap der<br />
2. I fellesskapet blir ein med i samtalar,<br />
teneste, bøn og tilbeding<br />
3. Når tida er moden, vil menneske oppleve<br />
at dei faktisk har kome til tru,<br />
kanskje utan at dei heilt kan seie når<br />
og korleis det skjedde, og vi kan invitere<br />
dei til å overgje seg til Kristus (evt.<br />
til å la seg døype).<br />
Liknar mykje<br />
Mange av dei som i dag reknar seg som<br />
«nye» på vegen, kan fortelje om at deira veg<br />
til tru liknar mykje på det keltiske skjemaet,<br />
seier Arne Mulen. Han gjev eit døme<br />
frå si tid som prest i ein forstad til Paris:<br />
Ein kar som heiter Jean Louis vart med<br />
kona si på gudstenest ein dag. Han sa: «Eg<br />
veit ikkje om eg trur, men det var veldig hyggeleg<br />
å vera her». «Det var kjekt å høyra, du<br />
er hjarteleg velkomen, dette er ein fellesskap<br />
der me vil at alle skal kjenna seg velkomne,»<br />
svarte eg.<br />
Når det var nattverd, gjekk dei som ville<br />
ta del i nattverden fram og stilte seg i ein<br />
ring framme ved alteret. Det var sårt for<br />
Jean Louis at det då vart eit skilje mellom<br />
dei framme og dei som sat att nede. For det<br />
var nett dette han sette så pris på, å få vere<br />
ein del av fellesskapen, sjølv om han var<br />
usikker på si eiga tru. Han spurde om å få<br />
gå fram og vere med i ringen han også -<br />
utan å ta i mot brød og vin. Eg sa at det<br />
kunne han gjerne. I staden for å ta i mot<br />
brød og vin kunne vi gje kvarandre eit<br />
handtrykk og ønskje Guds fred. Det var<br />
han nøgd med, og etter kvart vart dette ei<br />
fast ordning for alle som ville. Seinare vart<br />
han sjølv med på eit Alpha-kurs. Han gjekk<br />
på ein veg mot tru. Ein dag kom han og sa<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
-Teneste først, så tru<br />
tydeleg at no ønskte han å markera at han<br />
hadde tatt eit personleg val. Han knelte<br />
ned som konfirmant i ein alder av 50 år.<br />
Det var mogeleg i den <strong>kyrkja</strong>. Dette var<br />
kanskje eit overtydeleg eksempel, men eg<br />
trur det er mange som kan vitna om at deira<br />
veg til tru var gjennom miljøet. Det som<br />
også er med den romerske modellen, er at<br />
me blir opptekne av at evangeliet vert presentert<br />
på ein fengande måte. I den keltiske<br />
modellen har du all verden med tid, seier<br />
Mulen som har erfaring med Alpha-kurs,<br />
der fellesskapen står sentralt.<br />
Inn i fellesskapen<br />
Mulen meiner me skal vera frimodige til<br />
å invitera menneske inn i fellesskapen vår.<br />
– Når me utfordrar menneske til teneste og<br />
medarbeidarskap i kyrkjelyden, hjelper vi<br />
dei kanskje også til ei betre forvaltning av<br />
tid, krefter, evner og gåver. Så håpar og ber<br />
me også om at trua kan modnast etter<br />
kvart. Me ønskjer å føre menneske til Kristus.<br />
Kanskje me då må gje dei ein veg å gå,<br />
saman med oss, i fellesskapen? Som nokon<br />
har sagt det; det kan gå ein veg frå vaffelbordet<br />
til nattverdsbordet, seier Arne Mulen.<br />
Vegen til tru går ofte gjennom ei teneste,<br />
meiner kapellan Arne Mulen. FOTO: JENS Z. MEYER<br />
3
4<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Gjev medarbeidarar ei<br />
I Arna kyrkjelyd får dei<br />
ulønna medarbeidarane<br />
ein kontrakt eller avtale<br />
der det står kva teneste<br />
dei har, kven dei skal<br />
jobba med, kor lenge tenesta<br />
varer, og meir til.<br />
TEKST OG FOTO: JENS Z. MEYER<br />
– Me har fått berre positive<br />
tilbakemeldingar etter at me så<br />
smått tok til med dette for eit par<br />
år sidan, fortel sokneprest Jan<br />
Kåre Jakobsen.<br />
– Kvifor har de starta med<br />
kontraktar?<br />
– Det er to hovudmål. For det<br />
første skal alle skal bli sett. For<br />
det andre skal ein kunna vera i ei<br />
teneste utan å kjenna seg bunden<br />
«på livstid» til tenesta.<br />
I kontrakten står det namn på<br />
ein ansvarleg person som medarbeidaren<br />
kan forholda seg til.<br />
– På denne måten delegerer me<br />
ansvar. Det er som rådet Jetro gav<br />
til Moses (2. Mos. 18,21) om å<br />
velja ut nokon til å ha ansvar for<br />
delar av heile folket, seier han.<br />
Ordninga med kontraktar passar<br />
best for nye grupper. – Dei<br />
som har vore med i mange år, synest<br />
det er rart med kontrakt,<br />
seier soknepresten som likevel<br />
har som mål å få med alle på ordninga.<br />
– Me har vore i dialog med<br />
gruppene og forklart kva dette<br />
går ut på før me har sendt ut<br />
kontrakt, og som sagt har<br />
tilbakemeldingane vore positive,<br />
seier Jakobsen. Også medarbeidarkoordinator<br />
Møyfrid Opheim<br />
har merka at ordninga med<br />
kontrakt vert godt motteken.<br />
– Ei slik ordning gjev tydelege<br />
forventningar begge vegar, seier<br />
ho og føyer til at det er eit mål at<br />
Medarbeidarane i Arna får ein slik kontrakt<br />
eller avtale med kyrkjelyden.<br />
Under: Turid Vie (t.v.) og Ingrid Vareberg har<br />
sokneprest Jan Kåre Jakobsen med seg som<br />
rådgjevar i arbeidet med å visualisera søndagens<br />
tekst.<br />
også andre enn prestane kan stå<br />
som rettleiar i kontrakten.<br />
Nådegåver er ikkje mystisk<br />
I kyrkjelydane i Arna er ein ikkje<br />
redd for å snakka om nådegåver.<br />
Fleire av medarbeidarane har<br />
vore med på kurs der dei har teke<br />
ein «nådegavetest».<br />
– Eg fekk mi store aha-oppleving<br />
rundt dette då eg vart beden<br />
om å halda eit nådegåveseminar<br />
i min tidlegare kyrkjelyd, Meløy,<br />
seier soknepresten.<br />
– I arbeidet med dette oppdaga<br />
eg at det viktigaste er å oppdaga<br />
kva gåver me har fått, og ta<br />
dei i bruk. Me skal ikkje venta på<br />
ei utrustning, men heller gå inn i<br />
ei teneste som høver til dei gåvene<br />
me har. Det viser seg då<br />
også at når du spør folk om noko<br />
dei er gode på, så er dei glade for<br />
å svara ja. Dei får stadfesta sine<br />
sterke sider og får dermed auka<br />
frimod, seier Jan Kåre Jakobsen.<br />
Visualiseringsgruppa<br />
I Arna kyrkje er det kvar sundag<br />
ein ny dekorasjon/illustrasjon<br />
som møter deg i våpenhuset.<br />
Ansvarlege for dette er ei visualiseringsgruppe<br />
som vart starta for<br />
snart eit år sidan.<br />
– Det var soknepresten som utfordra<br />
meg til denne tenesta etter<br />
at eg hadde teke «nådegavetesten»,<br />
seier Turid Vie. Ho fekk<br />
med seg Ingrid Vareberg og Ingunn<br />
Fosse, og sidan har dei tre<br />
delt på å laga ein visuell presentasjon<br />
knytt til dagens tekst.<br />
Dei tre damene skulle eigentleg<br />
berre finna illustrasjonar til høgtidene,<br />
men då dei var i gang,<br />
ville dei prøva å gjera noko til<br />
kvar sundag.<br />
– Unnataket vart i sommar, då
gen avtale<br />
har me hatt ein pilegrim som<br />
motiv ved å stilla ut sko, stav og<br />
ein blomsterbukett. Elles har<br />
motiva vore konkrete, som eit bilete<br />
av nattverden på skjærtorsdag<br />
eller Maria med barnet på<br />
Maria bodskapsdag, eller meir<br />
symbolske, som ein tornekrans<br />
og raude roser på langfredag. Andre<br />
gonger gjer me det heilt enkelt<br />
med ein blomsterbukett, eit<br />
lys og eit vers frå Bibelen. Me<br />
prøver elles å ta omsyn til dei liturgiske<br />
fargane og tekstilane<br />
som er i <strong>kyrkja</strong>, fortel Turid Vie.<br />
– Korleis er det å vera med?<br />
– Det er utfordrande å skulla<br />
finna nye illustrasjonar kvar<br />
veke, men det fine er at me får<br />
sett oss inn i sundagens tekst,<br />
seier Ingrid Vareberg.<br />
– Ja, det å setja seg ned med<br />
teksten gjer godt, det er viktig at<br />
me legg det i Guds hender, supplerer<br />
Turid Vie. Dei to er glade<br />
for gode tilbakemeldingar frå<br />
soknepresten. Han er også deira<br />
rådgjevar.<br />
– Korleis er det å vera medarbeidar<br />
i Arna?<br />
– Litt etter at me tok til i<br />
denne tenesta, fekk me ei<br />
kontrakt for eitt år. Der stod det<br />
også at me kunne ha samtale<br />
med soknepresten. Me har hatt<br />
eit par samtalar, både for å få<br />
idear og tilbakemelding.<br />
– Kva med å ha kontrakt?<br />
– Det er eit bra system. Me går<br />
ikkje for oss sjølve, men me får<br />
tilbakemelding og veit kven me<br />
kan spørja om det er noko, seier<br />
Ingrid Vareberg.<br />
– Kontrakten gjev oss også ansvar<br />
for arbeidet me er sett til.<br />
Det gjer noko med ein, seier Turid<br />
Vie. Ho og dei to andre damene<br />
har kontrakt i eitt år, og då<br />
reknar dei med å få eit nytt<br />
spørsmål om dei vil halda fram.<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Møyfrid Opheim (t.v.) og Hilde Kayser Rohde skal følgja opp dei ulønna medarbeidarane i<br />
kyrkjelydane i Arna.<br />
Blikk for medarbeidarane<br />
Alle sokna i Bergen har i 2007 fått høve til å tilsetja<br />
medarbeidarkoordinatorar eller frivillegkoordinatorar.<br />
<strong>Stiftsnytt</strong> møtte dei to som har fått oppgåva i Arna.<br />
Møyfrid Opheim (Arna) og<br />
Hilde Kayser Rohde (Ytre<br />
Arna) deler kontor og erfaringar.<br />
Dei to kyrkjelydane i<br />
Arna er prega av stor aktivitet<br />
og mange medarbeidarar. Ytre<br />
Arna er ei bygd med stabil busetnad,<br />
der om lag 80 personar<br />
står på lista over medarbeidarar.<br />
Indre Arna er ein<br />
større forstad til Bergen. Her<br />
står om lag 100 på medarbeidarlista,<br />
i tillegg til 60 som deler<br />
ut kyrkjeblad.<br />
Begge har starta jobben sin<br />
med å skaffa seg oversyn over<br />
medarbeidarane.<br />
– Me oppdaterer lister og<br />
prøver å finna ut kva ansikt<br />
som er knytt til alle namna,<br />
seier Opheim, som har vore i<br />
si 45 prosent stilling i nokre<br />
månadar. Eit viktig ansvar for<br />
henne er å syta for at gudstenestene<br />
er godt bemanna.<br />
– Me har kyrkjevertar, klokkarar,<br />
tekstlesarar, nattverdutdelarar<br />
og sjåførar til kyrkjeskyssen.<br />
Eg har særleg prøvd å<br />
få med unge i gudstenesta, og i<br />
sommar har det delvis lukkast.<br />
Hilde Kayser Rohde er ny i<br />
si 30 prosent stilling, men ho<br />
er også kyrkjemusikar i Indre<br />
Arna.<br />
– Eg registrerer alle råd og<br />
utval. Me skal ha møte med<br />
alle dei ulike råda og utvala og<br />
høyra kor skoen trykker og<br />
hjelpa dei vidare. Dei skal bli<br />
sett og tatt vare på. Me har<br />
ikkje kome i gang med ein<br />
plan for dette, men det må<br />
me gjera etter kvart. Først vil<br />
eg ha oversyn, seier Rohde. Ei<br />
av gruppene ho skal ha oversyn<br />
over, er dei 20 personane<br />
som går med dåpshelsing til<br />
døypte på årsdagen 1, 2 og 3<br />
år etter dåpen.<br />
– Me prøver å få til ei samling<br />
for desse dåpskontaktane,<br />
det blir mi oppgåve å få<br />
til dette.<br />
Også i Arna kyrkjelyd står<br />
det strategi – og planarbeid på<br />
blokka til medarbeidarkoordinatoren.<br />
– Eg har så vidt begynt med<br />
ein strategi for rekruttering,<br />
oppfølging og opplæring av<br />
medarbeidarar, seier Opheim.<br />
Dei fleste gruppene av<br />
medarbeidarar vert inviterte<br />
til ei samling ein gong i året.<br />
– Dette set folk pris på. Me<br />
spurde dei som køyrer kyrkjeskyss<br />
om dei hadde bruk for<br />
ei samling. «Endeleg!», var<br />
svaret.<br />
5
nr 2 - oktober 2007<br />
Femåring med lang e<br />
Bergen internasjonale menighet<br />
(BIM) har eksistert i fem år.<br />
Nesten like lenge har dei hatt<br />
eigen medarbeidarkoordinator,<br />
eller «voluntary ministry<br />
director», som det heiter der.<br />
AV JENS Z. MEYER<br />
<strong>Den</strong>ne kyrkjelyden skil seg ut frå dei fleste<br />
andre med at det nesten heile tida er skifte i<br />
medlemsmassen. Mange medlemer er studentar<br />
frå andre land eller dei er her på grunn<br />
av sin eigen eller ektefellen sin jobb.<br />
– Fordi det ofte er folk som kjem eller<br />
dreg, vert «turnuslista» over ulike tenester<br />
fornya når det har gått to<br />
månadar, seier medarbeidarkoordinator<br />
Brenda<br />
Robertson (bildet).<br />
Ho er skotte og bur<br />
mellombels i Noreg på<br />
grunn av mannen sin<br />
jobb her. Ho er også leiar<br />
for soknerådet – The Church Council.<br />
Mange tenester<br />
Det er mange ulike tenester som kyrkjelyden<br />
kan tilby sine medlemer. Dei held vanlegvis<br />
til i kjellaren i St. Markus menighet, og då<br />
må det til ein del rigging av stolar og liknande<br />
før gudstenestene. Lista over tenester<br />
vidare er lang: kyrkjevert, kjøkenteneste, presentasjon<br />
av lysark på veggen, låseansvarleg,<br />
gudstenesteleiar/gudstenesteteam, pianist,<br />
predikant, tekstlesar og ansvarleg for forbøna.<br />
– Mange av medlemene har vore engasjert<br />
i kyrkjer i heimlandet. Nokon kjem frå store<br />
kyrkjelydar der det var mange medarbeidarar<br />
å ta av. Hjå oss kan dei kanskje få høve til<br />
å prøva seg i nye oppgåver, anten det er<br />
praktiske oppgåver eller det å planleggja og<br />
leia ei gudsteneste. Me har mange tenester<br />
og det er viktig for medlemene å få ei teneste,<br />
då kan dei føla seg verdsett.<br />
– Vert det gjeve opplæring til dei som går<br />
inn i ei teneste?<br />
– Alle får ei liste der det står kva ansvar som<br />
ligg til dei ulike tenestene. Til dømes står det<br />
for kjøkentenesta at ein skal møta ca ein time<br />
før gudstenesta for å gjera klart kaffi og te, i<br />
tillegg til å rydda etterpå. Dessutan skal vedkomande<br />
notera kva som manglar og infor-
faring<br />
BIM i korte trekk<br />
• BIM vart starta av Det <strong>norske</strong> misjonsselskap<br />
(NMS) med støtte av Bjørgvin bispedømeråd<br />
og fire lokalkyrkjelydar.<br />
• Nært samarbeid med KIA Bjørgvin (Kristent<br />
interkulturelt arbeid) og Løvstakksiden menighet<br />
der kyrkjelyden møtest i St. Markus kyrkje.<br />
• Organisert som ei medlemsforeining med eige<br />
styre som vert kalla menighetsråd.<br />
• Vurderer om det går an å bli kategorisert som<br />
ein «kategorialmenighet» i <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kyrkja</strong>,<br />
saman med m.a. søsterkyrkjelydane i Oslo og<br />
Stavanger.<br />
• Økumenisk kyrkjelyd innanfor ramma for <strong>Den</strong><br />
<strong>norske</strong> <strong>kyrkja</strong>. – Eg er lutheranar, så mi forkynning<br />
og min praksis er luthersk, seier pastor<br />
Geir Sakseid som før han var med og starta BIM,<br />
dreiv med kristent massemedia-arbeid i Egypt.<br />
• Ein del av lønskostnadane vert dekka av NMS<br />
og Bjørgvin bispedømeråd, men frå 2009 må<br />
kyrkjelyden klara dei fleste utgiftene sjølv.<br />
mera kjøkenansvarleg om dette. Me prøver<br />
vidare å setja nokon erfarne saman med nye i<br />
ei teneste. Førebuing av gudstenestene er ei<br />
meir omfattande teneste, og der gjer eg gjerne<br />
planlegginga saman med dei som ikkje har erfaring<br />
i denne tenesta frå før, seier Robertson.<br />
Oppmuntring!<br />
– Kva råd har du til andre som har ansvar for<br />
å koordinera ulønna medarbeidarar sitt arbeid?<br />
– Folk likar å bli spurt og oppmuntra. Det<br />
gløymer me ofte. Dei som får ei oppgåve,<br />
kjenner eigarskap til kyrkjelyden, hjå oss vert<br />
den som ein familie for mange. Dei kjem<br />
med idéar til forbetring og dei blir oppglødde.<br />
Folk veks og modnast, seier Brenda<br />
Robertson.<br />
<strong>Den</strong> starta som ei lita gruppe, men har no til ei<br />
kvar tid om lag 50 medlemer som møtest til<br />
guds tenester på engelsk, i tillegg til at om lag 30<br />
møtest til eigne gudstenester på kinesisk.<br />
Lutheranar... i Noreg<br />
– Når du bur i andre land, feirar du gudsteneste<br />
der du kan, og du veit at Gud er der, seier Brenda<br />
Robertson som er leiar for menighetsrådet i<br />
BIM. Ho kjem eigentleg frå Church of Scotland,<br />
men har vore med i ulike kyrkjer i fleire land.<br />
– Eg har vore anglikanar, baptist og no er eg<br />
lutheranar, seier ho med eit stort smil. Robertson<br />
meiner kyrkjelyden er avgjerande viktig for dei<br />
som kjem frå andre land. – Dei kan ikkje utan vidare<br />
involverast i <strong>norske</strong> kyrkjelydar.<br />
Ei gudsteneste i BIM er fargerik og mangfaldig.<br />
Engelsk er hovudspråket, men på jubilumsgudstenesta<br />
kunne ein høyra engelsk, norsk, koreansk,<br />
fransk, kinesisk og bengali. Kyrkjelyden samlast til<br />
gudsteneste kvar veke, og i tillegg har ein tre cellegrupper<br />
og eit Alphakurs.<br />
Møtte si åndelege bestemor i Bergen<br />
Lin Bernard Nka kom til Bergen frå Kamerun i<br />
februar for å studera lingvistikk. Med seg hadde<br />
han si tru og kanskje også ein draum om å møta<br />
ein norsk misjonær som indirekte hadde betydd<br />
mykje for han gjennom presten heimlandet.<br />
– Eg kom i kontakt med Geir Sakseid på ei bibelgruppe<br />
i studentbyen på Fantoft. Kort tid etter<br />
sende eg ein e-post med spørsmål om han kjende<br />
den <strong>norske</strong> misjonæren Ellen Eliassen, som presten<br />
heime i Kamerun snakka så mykje om. «Kom i<br />
kyrkje på sundag, så møter du henne», var svaret.<br />
Dagen etter var det Ellen som møtte oss i <strong>kyrkja</strong>,<br />
tenk at det var i nett denne <strong>kyrkja</strong> ho høyrer til,<br />
smiler Nka.<br />
«Kinamisjon» i Bergen<br />
Det starta med ei lita kinesisk bibelgruppe i Ber-<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Bergen internasjonale menighet<br />
Berhard Nka møtte sin «åndelege<br />
bestemor» Ellen Eliassen i Bergen<br />
internasjonale menighet.<br />
16. september feira Bergen<br />
internasjonale menighet<br />
(BIM) at det var fem år<br />
sidan dei første gong feira<br />
gudsteneste.<br />
gen. No møtest dei fast til eigne gudstenester<br />
som ein del av Bergen internasjonale menighet.<br />
– Gruppa fekk først litt hjelp frå den kinesiske<br />
<strong>kyrkja</strong> i Oslo, og etter kvart kom me i kontakt med<br />
Geir Sakseid og BIM. Det var likevel ikkje berre enkelt<br />
å starta eit samarbeid, fortel Miao Jiang Toft,<br />
ein av leiarane for den kinesiske kyrkjelyden.<br />
– Folka våre var skeptiske. Mange synest <strong>norske</strong><br />
prestar og gudstenester minna om katolikkane.<br />
Fleire var dessutan skeptiske til å delta i ein<br />
organisasjon. Dei spurde seg om <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kyrkja</strong><br />
var rett plass å engasjera seg. Geir Sakseid<br />
gjorde likevel ein stor innsats for oss, blant anna<br />
med å hjelpa kinesarar som hadde bruk for hjelp,<br />
sjølv om me i starten ikkje var knytt til hans kyrkjelyd.<br />
Det vart også viktig for oss at me fekk kontakt<br />
med Løvstakksiden-prest Arnulf Sandvik.<br />
Han har vore misjonær på Taiwan, og snakkar kinesisk,<br />
fortel Toft. Gjennom alt dette uformelle<br />
samarbeidet, fekk kinesarane tillit til dei <strong>norske</strong><br />
prestane, og i august 2006 vart den kinesiske<br />
gruppa formelt ein del av BIM.<br />
No møtest bortimot 30 kinesarar til gudsteneste<br />
to gonger i månaden.<br />
– Dei aller fleste av har blitt kristne etter at dei<br />
kom her til Bergen. Det er i hovudsak to typar kinesarar<br />
i Bergen. Det er dei intellektuelle, studentar<br />
og andre som kan engelsk. Så er det dei som<br />
arbeider på restaurant og som difor ikkje kan vera<br />
med på gudstenester søndag ettermiddag. Difor<br />
har me valt å ha gudstenestene laurdag kl. 10.30,<br />
forklarer Miao Jiang Toft.<br />
Miao Jiang Toft har<br />
opplevd at den<br />
kinesiske bibelgruppa<br />
på nokre få år<br />
har blitt til ein<br />
gudstenestefeirande<br />
kyrkjelyd der nye<br />
blir kristne.<br />
7
8<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Tett oppfølging i O<br />
I Ostereidet kyrkjelyd<br />
møtest ein gong i<br />
månaden sju leiarar<br />
innan barne- og ungdomsarbeidet.<br />
Dei<br />
kjem saman for å gje<br />
kvarandre rettleiing<br />
eller «veiledning» i<br />
tenesta dei står i. Då<br />
handlar det ikkje om<br />
praktiske tips, men om<br />
relasjonar og kjensler.<br />
AV JENS Z. MEYER<br />
’’<br />
I rettleiinga spør<br />
me: «Kor er du<br />
oppe i det som<br />
skjer? Kva kjenner<br />
du på? Er du sint,<br />
glad, lei deg?» Det<br />
er nødvendig med<br />
fokus på kjensler,<br />
for me er opplærte<br />
til å fokusera på<br />
hovudet.<br />
Med seg i gruppa har dei to rettleiarar med<br />
lang erfaring; ekteparet Rune og Gunvor<br />
Taule Mjanger.<br />
– På nynorsk heiter det rettleiing, men då<br />
kan ein lett tenkja at dette handlar om å<br />
fortelja nokon om kva som er den «rette»<br />
måten å gjera noko på. Slik er det ikkje.<br />
Rettleiing eller «veiledning» er erfaringsbasert<br />
læring og refleksjon over eigen praksis.<br />
Det betyr at ein samtalar med andre om<br />
opplevingar og erfaringar, seier Gunvor<br />
Taule Mjanger.<br />
Ressursmangel<br />
Ho og mannen starta dette etter at dei<br />
hadde budd i Oslo nokre år, og tenkte kva<br />
teneste dei helst ville ha då dei kom tilbake<br />
til heimstaden.<br />
– Det er ressursmangel i mange kyrkjelydar,<br />
og då er ein glad når nokon vil engasjera<br />
seg i barne- og ungdomsarbeidet. Som<br />
regel blir det så som så med oppfølginga av<br />
desse. Me trur tenesta blir betre og at medarbeidarane<br />
vil ønskja å stå lenger viss dei<br />
får systematisk oppfølging. Difor snakka<br />
me med diakonen vår, Gro Fyllingsnes, om<br />
at me gjerne ville starta ei rettleiingsgruppe.<br />
Det var ho interessert i, og me sette i gang<br />
for eit år sidan, fortel Mjanger.<br />
Gruppa i Ostereidet kyrkjelyd er vaksne<br />
damer som har drive med frivillig kristent<br />
arbeid i mange år, innanfor søndagsskule,<br />
barnekor, ungdomsklubb og liknande.<br />
Opplegget er på mange måtar likt det som<br />
vert brukt i «arbeidsveiledning» som er<br />
mykje brukt blant kyrkjeleg tilsette, helsepersonell,<br />
lærarar og ein del andre yrkesgrupper.<br />
– Ei samling i gruppa startar med at ein<br />
av deltakarane tek opp eit tema, som regel<br />
ut frå ei konkret hending. Det kan også<br />
vera noko dei har tenkt på ei stund. Det<br />
handlar ofte om møte med born, unge,<br />
foreldre, andre medarbeidarar eller tilsette.<br />
Deretter er det ope for spørsmål til<br />
oppklaring før me tek ein runde der alle<br />
gjev ei tilbakemelding til den som har dagens<br />
tema. Til slutt skal vedkomande seia<br />
noko sjølv, korleis dette var, kva ho sit att<br />
med. For tida brukar me den eine timen<br />
til å fortelja eiga trushistorie. Deltakarane<br />
deler eiga trushistorie med gruppa, seier<br />
Mjanger og bli entusiastisk.<br />
– Dette er fantastisk. Trushistorie kunne<br />
ein gjerne brukt meir i foreiningar og medarbeidarfellesskap.<br />
Det gjer så mykje med<br />
ein fellesskap. Det skapar godleik, seier ho.<br />
Refleksjon over eigne kjensler<br />
– Rettleiing er ikkje å gje råd, det er ikkje<br />
sjelesorg eller terapi, det er å reflektera saman,<br />
seier den erfarne rettleiaren. Ho meiner<br />
den største faren er at det blir rådgjeving<br />
i den forståinga at nokon seier kva du<br />
skal gjera, korleis du skal laga ein andakt eller<br />
andre konkrete tips. I staden er det personen<br />
som skal i fokus.<br />
– Ein får hjelp til å reflektera over eigne<br />
kjensler. Er det grunn for meg til å reagera<br />
som eg gjer, må eg arbeida med eige reaksjonsmønster?<br />
Både tankar og kjensler kan<br />
lura oss. Målet er å bli meir medvitne på<br />
eige reaksjonsmønster, seier ho.<br />
– Kvifor er dette viktig?<br />
– Ein vil då mognast som menneske. Me<br />
kan ha nokså inngrodd reaksjonsmønster<br />
som me kan ha hatt med oss heilt frå me<br />
var barn eller unge, og som gjer ei vidare<br />
mogning og utvikling som menneske vanskeleg.<br />
Som ein sa det: Rettleiing handlar<br />
om å lyga mindre og mindre for seg sjølv.<br />
Eg må våga å kjenna korleis eg eigentleg<br />
har det, kalla ting med sitt rette namn, og<br />
dermed styrkja eigen identitet. Då vert eg<br />
tryggare på den personen eg er. Dette medfører<br />
til dømes å våga å innrømma at eg blir<br />
sint, rasande, skuffa, såra. Mange kan ha<br />
vanskeleg for å innrømma at dei har desse<br />
kjenslene, seier Mjanger.<br />
– Blir det mykje snakk om problem?<br />
– Slik var det kanskje i starten, men eg<br />
opplever at det som får mest merksemd er<br />
å stadfesta den enkelte i den tenesta ho står<br />
i, seier Mjanger og forklarer: Det å bli sett<br />
og det å bli stadfesta høyrer i hop, men det<br />
er ein skilnad. Me kan seia: «Eg høyrer det<br />
du seier om korleis du opplever ting. Det er<br />
di oppleving og viktig å ha med seg.» Ei<br />
sterkare stadfesting er å seia at «eg har det<br />
på same måte, eg er samd». Men du kan
nr 2 - oktober 2007<br />
stereidet kyrkjelyd<br />
også seia: «Er det mogeleg å tenkja annleis<br />
enn det du gjer om dette? Er det mogeleg<br />
at andre sit med ei heilt anna oppleving,<br />
sjølv om dei har vore i same situasjon?» forklarer<br />
Mjanger.<br />
– Det som skjer, det skjer innanfor ei<br />
ramma, ein kyrkjelyd, ein arbeidsplass, familien<br />
eller anna. Temaet i gruppesamtalane<br />
er likevel ikkje andre personar. I rettleiinga<br />
spør me: «Kor er du oppe i det som<br />
skjer? Kva kjenner du på? Er du sint, glad,<br />
lei deg?» Det er nødvendig med fokus på<br />
kjensler, for me er opplærte til å fokusera på<br />
hovudet. Filosofen Nina Karin Monsen<br />
seier: Kjenslene kan lura oss like mykje som<br />
tankane. <strong>Den</strong> første reaksjonen kan bli moderert,<br />
og stundom heilt annleis, når ein reflekterer<br />
over situasjonen etter at det har<br />
gått ei lita tid.<br />
– Er rettleiing noko for andre?<br />
– Det er det absolutt, men ein bør ha er-<br />
faring som rettleiar for å driva med dette.<br />
Ei gruppe er dynamisk, ein veit aldri heilt<br />
kva ein vil møta. Men det er mange som<br />
har erfaring som rettleiarar frå yrket sitt,<br />
ikkje berre tilsette i <strong>kyrkja</strong>, seier Mjanger.<br />
Gruppa i Osterfjorden skal etter planen<br />
halda på i tre semester før det vert evaluering<br />
og eventuelt ei ny gruppe.<br />
Utruleg godt tilbod<br />
Rettleiingsgruppa er eit utruleg godt tilbod<br />
frå kyrkjelyden til oss medarbeidarar, seier<br />
Karianne Toppe Angelskår. Ho er ein av dei<br />
sju deltakarane i gruppa av ulønna medarbeidarar<br />
som får rettleiing.<br />
– På gruppa får me utveksla erfaringar.<br />
Saker som vert tekne opp i gruppa, kan vera<br />
litt vanskelege. Når eg så skjønar at andre<br />
har nokolunde dei same opplevingane,<br />
kjenner eg støtte i det. Det kan vera einsamt<br />
å driva barnearbeid, og då er det ekstra godt<br />
å få vera med i ei slik gruppe. Det er også<br />
oppmuntrande å høyra kva dei driv med i<br />
andre kyrkjer, seier Angelskår som i tre år<br />
har vore med på å driva barneklubben<br />
«Jungelgjengen» i Hjelmås kapell. Ho synest<br />
også det er veldig spennande å få høyra<br />
dei andre deltakarane sin trushistorie.<br />
– Slike historiar får me sjeldan høyra elles.<br />
Samtalane blir innanfor gruppa, medlemene<br />
har teieplikt.<br />
– Det er ikkje slik at me snakkar om veldig<br />
hemmelege ting, men det er lettare å<br />
vera open og fortelja korleis ein eigentleg<br />
har det når me veit at dette ikkje kjem vidare,<br />
seier Angelskår. Ho gjev skryt til leiarane<br />
for gruppa.<br />
– Dei er veldig flinke og profesjonelle, og<br />
det er nok ein føresetnad for ei slik gruppe<br />
at leiarane har god greie på rettleiingsarbeid,<br />
seier ho.<br />
RETTLEIING: Rune (i midten) og Gunvor Taule Mjanger (t.h.) møter kvar månad Karianne Toppe Angelskår og seks andre medarbeidarar i barne- og ungdomsarbeid til samtale og refleksjon kring eiga teneste.<br />
9
10<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Prostidag i Sunnhordland:<br />
Nokre av dei 75 songarane i dei tre barnekantoria i Sveio var aktive deltakarar då familiemessa vart feira under prostidagen i<br />
Sunnhordland.<br />
«Saman om gudstenesta» var tema då prostirådet og prosten i Sunnhordland<br />
inviterte til prostidag på Stord den 27. september. Første del av dagen<br />
var ein fagdag for tilsette, medan det på andre delen av dagen også var<br />
med mange soknerådsmedlemer og andre ulønna medarbeidarar.<br />
Om lag 36 tilsette møttest første del av dagen<br />
for å snakka om involvering av medarbeidarar<br />
i gudstenesta. Like mange andre<br />
medarbeidarar var med frå middag og<br />
til dagen slutta med ei stor prostigudste-<br />
neste. Gudstenesta vart førebudd av deltakarane<br />
gjennom grupper om musikk,<br />
tekstlesing, forbøn, forkynning, kyrkjevertoppgåva,<br />
bruk av data og estetisk presentasjon.<br />
Saman o<br />
Høyrt på prostidagen<br />
Om involvering i gudstenesta:<br />
■ Speidargudsteneste. Begge organistane<br />
var borte. Etter å ha spurt mange, fekk<br />
me endeleg ei til å spela. Ho fekk til gjengjeld<br />
med seg eit heilt band og speidarar<br />
til å vera forsangarar. Olav Oma, Fitjar<br />
■ Folk som skal delta i gudstenesta må<br />
vera trygge. Dei må få øva før <strong>kyrkja</strong> er<br />
full av folk. Me som har ansvaret, må ta<br />
ein telefon 1-2 dagar i førevegen til dei<br />
me har avtale med for å seia at me håpar<br />
dei kjem på sundagen og at me gler oss<br />
til å sjå dei. Eg har gode erfaringar med<br />
at dei set pris på ei slik oppfølging.<br />
Oddbjørg Heimark, Kvinnherad<br />
■ Generasjonsgudstenester samlar mange<br />
og har stor grad av involvering. Ein 9åring<br />
ringde med klokkene, musikarane<br />
kjem frå «grasrota» og ein 11-åring leste<br />
teksten. Presten si oppgåve er å gjera dei<br />
andre trygge, ta mange telefonar og kvalitetssikra<br />
det som skal skje. Eg skulle ønskja<br />
me kunne ha eigne medarbeidarar<br />
til å sjekka kvaliteten på alt det tekniske<br />
og praktiske. Jens Olav Mæland, Etne<br />
Ei estetisk gruppe, under leiing av Ingebjørg Dale Madsen (f.v.) og<br />
Målfrid Stautland, lagde utsmykning til gudstenesta.
m gudstenesta<br />
■ Når me har med barnekor på familiegudstenester,<br />
er det lett for at dei berre<br />
har ein «opptreden». Me har prøvd å gje<br />
andre utfordringar. Ein gong las eit barn<br />
teksten og det var betre gjort enn me<br />
ofte er vande med. Jostein Molde, Bømlo<br />
■ Det går an å spørja søskjen til dåpsborn<br />
om å synga ein song. Foreldra synest<br />
ofte dette er fint. Egil Larsen, Stord<br />
■ Korleis kan me involvera folk i planlegginga<br />
av gudstenesta, ikkje berre i å utføra<br />
ei oppgåve som me har planlagt for<br />
dei? Arnt Johan Vistnes, Nysæter<br />
■ Eg er privilegert som er prest, for eg får<br />
vera med på å gjera noko i gudstenesta.<br />
Gudstenesta handlar om å handla saman,<br />
Sveio-kantor Ingrid P. Furdal øver til gudstenesta saman med<br />
deltakarane på prostidagen.<br />
Kari Bolette Lundal hadde mange interesserte tilhøyrarar på<br />
seminar om tekstlesing.<br />
og då må involvering bety at folk bl.a. får<br />
vera med på å gjera noko sjølve.Tore<br />
Skjæveland, bispedømekontoret<br />
Om tenesta som kyrkjevert:<br />
■ Få opp instruksen for kyrkjevertane<br />
på veggen.<br />
■ Send gudstenesteplanen til kyrkjevertane<br />
på førehand, så kan dei<br />
førebu seg på innhaldet i gudstenesta.<br />
■ Konfirmantar kan godt gjera teneste<br />
som kyrkjevertar.<br />
■ Har kyrkjevertane opplæring i brannvern<br />
og rutiner dersom nokon i <strong>kyrkja</strong><br />
vert sjuke? Kven har ansvaret i slike tilfelle,<br />
kyrkjevertane eller kyrkjetenaren?<br />
BRUK MEDARBEIDARPERMEN:<br />
Permen er ein ressurs i arbeidet<br />
med å ta vare på dei ulønna<br />
medarbeidarane. Permen vart<br />
delt ut til sokneråda og kyrkjekontora<br />
hausten 2006 og kan<br />
også lastast ned frå våre nettside.<br />
Tema for prosjektet «Saman<br />
som medarbeidarar» som bispedømerådet gjennomfører<br />
i inneverande soknerådsperiode (2006-2009) er<br />
korleis vi i kyrkjelydane kan finna gode ordningar for å<br />
rekruttera og følgja opp ulønna medarbeidarar.<br />
nr 2 - oktober 2007<br />
Leiartrening for unge<br />
Leiartrening og – oppfølging er noko av det viktigaste<br />
vi kan gje ungdommane våre. Det er ei investering<br />
i kyrkjelyden og ungdommane, men og i<br />
<strong>kyrkja</strong> si framtida. Her presenterar vi eit lite utval<br />
av det ein kan velje frå organisasjonane i Bjørgvin,<br />
du finn fleire på www.<strong>kyrkja</strong>.no/bjorgvin.<br />
Norsk Søndagsskuleforbund<br />
NSSF tilbyr leiartrening til alle som har søndagsskule,<br />
men òg andre leiarar kan delta. Lokalt opplegg tilpassa<br />
den enkelte kyrkjelyden. Her får ungdom m.a. trening i<br />
forkynning, bruk av praktiske hjelpemiddel og det å vere<br />
leiar for yngre ungdom og born. Med opplegget «Sprell<br />
levande» kom òg «SLUSH» som er eit eige hjelpeleiaropptreningsopplegg<br />
for unge mellom 10 og 14 år.<br />
KFUK/KFUM<br />
K/M har to leiartreningskurs. Eit for fjorårskonfirmantar:<br />
MILK og eit for aldersgruppa 16-19 år: LIV. Deltakarane<br />
på MILK- kurset har fellessamlingar i kretsen og<br />
kursing og oppfølging lokalt. LIV-kurs går over to år. Her<br />
får ein oppfølging i lokale grupper, har 3-4 fellesweekendar<br />
i året og 6 samtalar med ein vaksen i kyrkjelyden<br />
i løpet av dei to åra.<br />
Acta - Normisjon<br />
Kurset CompACT varer ei veke under Sommer i Sør. Det<br />
er undervisning i å være leiar for barn, samstundes som<br />
får praksiserfaring. Alder: 14-18 år.<br />
SubUrban er leiartreningskurs for danse- og breakdansinteresserte.<br />
Heilårskurs for aldersgruppa 15 – 20<br />
år. I oktober 07 kjem leiartreningsopplegget LOVED for<br />
fjorårskonfirmantar.<br />
ActaPILOT er leiartrening for 16+. Det er tre søyler i kurset.<br />
Ein skal samle erfaring frå leir, ein skal ha oppfølging<br />
av ein mentor 1-2 gonger i månaden og ein skal<br />
delta på kurs lokalt eller på Impuls, Suburban eller<br />
Skjærgårs Music and Mission.<br />
2:2 er eit leiarkurs som går over eit år. Aldersgruppa er<br />
16–19 år, vert arrangert lokalt og består av ca 6 samlingar,<br />
helgesamlingar og dagssamlingar. Kvar ungdom<br />
får ein mentor. Hausten -07 kjem eit mini-2:2 som ikkje<br />
er like omfattande og krevjande. Kan arrangerast i samarbeid<br />
med Laget og NMSU, avhengig av leiarkrefter.<br />
Oppmuntringsstafett på kurs for ungdom i Stryn. Les meir<br />
om dette og andre kurs under menypunkt ungdom på<br />
www.<strong>kyrkja</strong>.no/bjorgvin. FOTO: JO EDVARDSEN<br />
11
Returadresse:<br />
Bjørgvin bispedøme Boks 1960, 5817 Bergen<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />
men returneres til avsender med ny adresse<br />
Bli med på<br />
dugnad for<br />
medarbeidare!<br />
November er medarbeidarmånad.<br />
Biskopen og bispedømerådet oppmodar<br />
kvart sokn til å gjera minst<br />
eitt tiltak for dei ulønna medarbeidarane<br />
sine i november!<br />
Tiltaka kan vera små<br />
eller store, til døme:<br />
■ Rekruttera ein ny medarbeidar<br />
■ Laga oversyn over alle medarbeidarar<br />
■ Arrangera medarbeidarsamling<br />
■ Førebu ei god julehelsing til<br />
medarbeidarane<br />
■ Utarbeida plan for oppfølging<br />
av medarbeidarar<br />
Mål:<br />
■ Meir merksemd om medarbeidarskap<br />
i <strong>kyrkja</strong> og i media<br />
■ Dugnad for å skapa samkjensle og<br />
ein «medvind» for medarbeidarskap<br />
Rapportering<br />
Medieoppslaga kjem lettare når det skjer<br />
noko uvanleg. Det er viktig å vita om kvarandre.<br />
Det inspirerer og me kan læra av<br />
kvarandre. I medarbeidarmånaden vil me<br />
difor fortelja kvarandre om kva me gjer.<br />
Dette skjer via menypunktet «Saman som<br />
medarbeidarar» på nettsidene:<br />
www.<strong>kyrkja</strong>.no/bjorgvin<br />
Planane<br />
er klare<br />
Ein liten stikkprøve viser<br />
nokre av planane for<br />
medarbeidarmånaden<br />
rundt om i bispedømet.<br />
Sund<br />
Medarbeidersamling for frivillige/tilsette.<br />
På programmet står mellom<br />
anna underhaldning og mat.<br />
Storetveit<br />
Inspirasjonssamling for medarbeidere<br />
14.nov. «Åpen kirke» hvor mennesker<br />
kan komme og gå når de vil, lytte til<br />
sang og musikk som pågår kontinuerlig,<br />
være i meditasjon og bønn, tenne<br />
lys. Etterpå enkel kveldsmat hvor det<br />
vil bli utfordret til samtale om et tema<br />
Liv Tungesvik, (t.v.) Chris Ulita, Eli Garvik<br />
og Magny Lygre i ivrig planlegging av stor<br />
medarbeidarfest i medarbeidarmånaden.<br />
Me møter tre av medlemene i soknerådet<br />
saman med organisten i<br />
Skånevik på ein kafé etter prostidagen<br />
på Stord. Dei ventar på båten,<br />
og nyttar tida til å planlegga<br />
ein skikkeleg fest for alle medarbeidarane<br />
sine.<br />
– No vil me invitera alle som er<br />
med på å driva kristeleg arbeid i<br />
Skånevik sokn på fest med full<br />
middag. Det gjeld mellom anna<br />
speidar, kyrkjekor, indremisjonen,<br />
soknerådet, Tripp-trapp, diakonat,<br />
tilsette etc. Og ikkje nok med det,<br />
dei kan også ta med seg partneren<br />
B<br />
Skånevik i hundre<br />
– Med ein gong me fekk utfordringa frå bispedømet, tenkte eg at uff, no skal<br />
dei dytta noko på oss. Men då me fekk tenkt oss om, synest me at det var<br />
bra å få eit puff, fortel soknerådsleiar i Skånevik, Eli Garvik.<br />
knyttet til menighetsbygging, hvordan<br />
menigheten kan få større betydning<br />
for medlemmene, og hvordan menigheten<br />
profilerer seg.<br />
Fitjar<br />
På fredagskveldane har soknerådet<br />
hatt KRIK og U-caf (ungdomskafe)<br />
over tid, men frå september kom kor i<br />
tillegg. Utfordringa er å skaffa leiarar.<br />
Det er bakgrunnen for eit prosjekt der<br />
frvillignemnda, kyrkjelydspresten og<br />
korleiarar skal organisera eit arbeid<br />
sin, der det er aktuelt, seier dei ivrige soknerådsmedlemene<br />
som har rekna ut at invitasjonen<br />
må gå til om lag hundre personar.<br />
– Dette blir vel dyrt?<br />
– Det vil kosta litt, ja, men her gjer dei<br />
ein masse arbeid på dugnad i år etter år, så<br />
det skulle vel eigentleg berre mangla at me<br />
ikkje gjorde litt stas på dei, seier dei tre som<br />
der og då spør sin polske organist om han<br />
vil spela. Som talar har dei fått ein av seminarhaldarane<br />
frå Medarbeidarkonferansen,<br />
Torill Kongsbakk, til å halda tale over same<br />
tema som på konferansen. – Me har ikkje<br />
høve til å vera med der, så då fann me ut at<br />
me heller kunne be henne koma til oss.<br />
for å for å finna desse medarbeidarane,<br />
og gje dei oppgåver med eit<br />
innhald og ein struktur som fungerer.<br />
Selje<br />
Leikanger sokneråd har teke kontakt<br />
med sokneråda i Selje og Ervik og saman<br />
vil dei be inn alle friviljuge medarbeidarar<br />
og alle tilsette til ei inspirasjons/medarbeidarsamling.<br />
Idear om<br />
å få med ungdomslagsleiar eller<br />
idrettslagsleiar for å høyre korleis dei<br />
tek i vare sine medarbeidarar.<br />
Radøy<br />
Kyrkjelydsutvalet i Hordabø vil samla<br />
kyrkjevertane, tekstlesarane, korleiarane<br />
og andre medhjelparar i <strong>kyrkja</strong><br />
til ein inspirasjonskveld på Hella skulestove.<br />
Prestane vil ha ei samling for<br />
konfirmantleiarane.<br />
Nysæter, Stord<br />
Inspirasjonssamling for alle leiarar i<br />
kyrkjeleg arbeid og arbeidet i kristelege<br />
organisasjonar.