FIRST LEGO League Kongsberg 2010

Presentasjon av laget
The Doctor Dragons
Vi kommer fra Kongsberg
Snittalderen på våre deltakere er 12 år
Laget består av 18 jenter og 9 gutter.
Vi representerer Kongsgårdmoen skole
Type lag: Skolelag
Lag nr: 1
Lagdeltakere:
FIRST LEGO League
Kongsberg 2010
Andrea Odden Jente 12 år 0 Nils Vidar Løff Hotvedt Gutt 12 år 0
Arveen Kaur Jente 12 år 0 Nora Hotvedt Jente 12 år 0
Bjørn Andreas Johnsen
Laugerud
Carl Emil Mathias
Aalholm
Charlotte Krosby
Pedersen
Eirik André Lindseth Gutt 13 år 0
Frida Madeleine
Hansen
Hanne Kristine Lybekk Jente 12 år 0
Helene Susanne
Zeitzmann
Gutt 12 år 0 Ole Mathias Reiersøl Gutt 11 år 0
Gutt 12 år 0 Pia Louise Fog Madsen Jente 12 år 0
Jente 12 år 0 Runa Kleivdalen Jente 12 år 0
Sandra Weierud
Eriksen
Jente 12 år 0
Jente 12 år 0 Silje Bærstad Jente 12 år 0
Synne Karoline
Wettwestad
Jente 12 år 0
Jente 12 år 0 Sølve Nørsterud Gutt 12 år 0
Jessica Søderberg Jente 12 år 0 Thea Vindem Jente 12 år 0
Kevin Michael Løver Gutt 12 år 0 Tobias Johan Sandal Gutt 12 år 0
Lars Kristian Sjødal Gutt 12 år 0
Line Engeland Jente 12 år 0
Malin Johnsen
Næsvold
Jente 12 år 0
Tonje Haugen
Kjennerud
Yvonne Kjennerud
Wollesund
Jente 12 år 0
Jente 12 år 0

1a Forskningsoppgaven
Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag:
Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt.
Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den
realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for
samfunnet vårt.
Forskningsgruppa
Hvordan få mennesker med Alzheimer til å huske bedre?
Vi kom fram til denne problemstillingen da vi pratet om hjernen i klassen.
Etter en brainstorming kom dette forslaget opp og vi mente dette kunne
være et aktuelt tema å forske på. Vi har valgt Alzheimer sykdom fordi det
er en voksende problem, med utrolig få gode løsninger.
Alzheimer rammer 1 av 10 over 65år, og det er hele 65.000 som er
rammet av demens i Norge. Det er rammet ca.24millioner av Alzheimer på
verdensbasis. Ingen er immune mot denne sykdommen. Hvis vi ikke gjør
noen drastiske tiltak vil det være hele 100millioner tilfeller i 2050 p.g.a.
Økende antall eldre.
Vi har vært på Solstad eldre senter for å få litt greie på hvordan
mennesker med Alzheimer har det og hva som blir gjort for å hjelpe dem.
Her fikk vi være med å synge sammen med dem. Der var det hele ca.80
% Alzheimer og demens pasienter. Dette sier litt om mangelen på
medisiner mot Alzheimer og demens.
Derfor har vi valgt å lage en løsning på dette problemet. Løsningen er
Alzheimer Memory Chip (AMC).
Dette er en brikke som opereres inn i tinning lappen og hindrer videre
utvikling av Alzheimer og demens, og gjenoppretter korttidshukommelsen.
Brikken gir elektriske impulser til hjernen, som gjenoppretter nye
hjerneceller og erstatter de gamle. Slik at Alzheimer ikke utvikler seg
mer.Bildet viser en modell i leire.
Brikken vår er nyskapende fordi som sagt er det få løsninger på dette
problemet og det rammer utrolig mange verden over.
Vi kom fram til denne ideen fordi data og databasert teknologi er en stor
del av samfunnet i dag. Derfor var denne brikken en ganske innlysende
ide på Alzheimer problemet. Vi har også laget en liten brosjyre som viser
litt fakta om Alzheimer og AMC – brikken vår.
Vi kan enkelt se for oss en framtid uten Alzheimer p.g.a denne brikken.
Vi ser ingen hindringer for at denne brikken ikke er realiserbar. Ny
forskning går stadig nye veier og ting som ikke er mulig i dag – er kanskje på markedet om noen år.

2. Teknologioppgaven
Roboten
Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser
ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort
om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet.
Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det
laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder?
Vi har valgt store hjul foran på roboten så den skal gå fortere.
På fordekkene har vi satt på «gliklosser» så den skal gli lettere
unna hvis den kommer borti ting, siden robotmatten i år er veldig
full av objekter over hele banen.
Vi har prøvd å bygge roboten så liten og kompakt som mulig sånn
at den lett kan manøvrere seg på de trange stedene på
robotmatten.
På bakdekkene har vi valgt å ta av gummien så den kan svinge
lettere.
Helt bak på roboten har vi en liten vegg så den kan dytte til ting bak
fra,og rette seg enklere opp etter veggen. Vi har tre motorer på
roboten og en touch-sensor. Touch sensoren er lett tilgjengelig på
toppen av roboten, der den ikke står i veien for noen andre
oppdrag vi utfører. Vi har også en lyssensor på en av verktøyene.
Den står ikke permanent på roboten fordi den lett kom i veien for
andre oppdrag vi utførte, så vi valgte å sette den på et verktøy.
Programmering
Vi har programert med «touch-sensor» «wait» og «reset motor»
blokker sånn at motorene går enda mer presist.Ellers har vi
programmert med rotasjoner. I mellom oppdragene har vi touchsensor
så vi slipper å finne fram programmet og sparer minne på
nxt brikken. Vi har også lagt inn «lys-sensor» på stent verktøyet så
den går mer nøyaktig.På oppdraget hvor vi skal sette gipsen på det
brukne beinet,har vi valgt å få roboten til å rette seg opp etter
veggen, så den går riktig nesten hver gang.Vi har mistet ett langt
program (som innebærer mekanisk arm,vekten og
dosettene) når det ble borte på dataen,men vi har programmert nytt
program senere. Vi har prøvd nye løsninger på både beinet som
skal ha beinbroen over seg, og beinet som har gips på seg og har
dermed programmert nytt program der også.
Strategi
Først skal vi ta Den mekaniske armen. 2:Vekta, 3: Den automatiske
medisinutdelingen, 4: Sprøyta, sammtidig tar vi med legen/
sykesøstra. 5: Hjertelappen og pacemakeren. 6: Et av de bioniske
øyene. 7: Den spesielle beinreprasjonen. 8: Gipsing av bein.
9:Legger fra oss pasienten, legen og de hvite blodcellene. 10:
Hjernens nervesystem.
Måleredskap: Vi bruker ulike måleredskaper i basen for at vi skal kunne kjøre mer nøyaktig.Man
putter roboten innat måleinstrumentet og skaper en mal å kjøre ut i fra.
Vi har lagd et nytt måle instrument på slutten, pga. Feilmargin ved det vi bygde først. Det nye
dekker en større del av roboten og er dermed sikrere.
Batteri: Roboten fungerer best da batteriet er på 8,3 volt fordi det er der vi har programmerte.
Dersom batteriet er for høyt eller for lavt går noen av programmene feil.
Vi har programert alle oppdragene untatt cellene og kassen. Nøyaktighet er viktig for at det skal gå
helt perfekt å få mest mulig poeng.Det er bedre å ikke kjøre alle oppdragene og kjøre de vi kjører
sikkert, enn å ta alle, å bomme eller kanskje gå ut av tid midt i kjøringen.
Flere på laget hadde roboter fra før og kunne programmere.Hele klassen hadde et robotkurs som
ble holdt av de som gikk i 7kl i fjor. Vi har øvd oss på litt programering før prosjektet startet.

3. Profileringsoppgaven
Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har
dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen?
Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen?
Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der.
Profileringsgruppa – The Doctor Dragons
Dette har vi arbeidet med:
Lagene som kommer fra skolen vår har alltid hatt noe med navnet
«Dragons». Siden vi heter noe med Dragons så ble vi enige om at
alle i klassen skulle tegne drager som vi har tenkt å bruke på
plakater, pins og T-skjorter. Vi i profileringsgruppa var litt raske til å
ordne en drage til pinsen, men tok hele klassen med på en
diskusjon da vi skulle bestemme hvilken drage vi skulle ha på T-
skjortene. Vi har en fane som vi bytter ut navnet på hvert år. Denne
gangen har vi blitt enige om at vi skal hete :
«The Doctor Dragons».
Hele gruppa satte seg ned for å diskutere hva vi skulle lage:
Her er forslagene våre:
For å vise hvilket lag vi er kom vi på ideen med å lage pins.En av
jentene på laget fikk faren sin til å sponse oss med .
Bilder som vi tar av laget skal vi legge inn på en elektrisk bilderamme.
På pitbordet skal vi ha drager. En på robot-gruppa har tatt med et
Lego sykehus som han har bygget selv.Her har vi laget en lapp
med The Doctor Dragons.
Laget vårt har jobbet med Alzheimer. Vi har derfor laget en modell
av en minne-brikke som forsker-gruppa har funnet opp. Vi har også
fått låne en modell av en hjerne som vi skal ha til utstilling på
bordet.Robotgruppa har laget en robot som står i en
sykehusgarasje .
Løsningen vår på prosjektet har vi vist fram for 6. klasse på skolen
vår. Vi skal dele ut en brosjyre på turneingsdagen. Etter
turneringen skal vi gi brosjyren vår på Solstad Aldershjem der
forskningsgruppa har vært på besøk for å få informasjon om
Alzheimer. Kanskje vi får vise skuespillet vårt også.
Markedsføring på turneringsdagen.
Resten av klassen som ikke er med på robot laget skal gå med Tskjorter
med logo av dragen vi har valgt(som har blitt sponset av Polygon).
Vi skal gå med plakater som folk kan se.
Vi skal dele ut små lapper med navnet på laget og temaet vi har valgt. På de er det bilde av et
dragehode og det står: Har du Alzheimer problem. AMC er løsningen.
Dette er løsningen som forskergruppa har kommet fram til. Vi har laget den i modellleire.
Vi skal ha drops på bordet med logo'n vår på. Noen skal gå rundt å dele ut
Vi skal heie på laget vårt.Heiarop: Doctor dragons, doctor dragons, vi er best ,
Vi er de som forsker mest ! Så håper vi på at vi blir litt synlige.

4. Lagets arbeidsprosess
JOBBSØKNAD-
Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har
jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert?
Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere
hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt?
The Doctor Dragons
Vi startet med at alle elevene i klassen skrev jobbsøknad til hva vi ville jobbe
med i FLL. På søknaden måtte vi skrive litt om oss og ferdighetene våre. Etter
en god stund delte lærerene oss i 3 grupper, robot, forskning og profilerings
gruppa.
TENKEHATTENE-
Vi brukte tenkehattene for å finne ut positive og negative ting om å arbeide
med FLL -prosjektet.
Tenkehatter er en læremetode vi bruker i klassen . Etterpå fant vi ut at vi ville
satse på Alzheimer. Etter det ble det laget et skuespill og en slags løsning på
Alzheimer.
Løsningen vår er å operere inn en minnebrikke i hjernen.
SAMARBEID-
Alle har jobba sammen, ingen vil noen gang jobbe alene i vår klasse. Alle
hjelper hverandre uansett hva. Ganske mange har ikke bare hjulpet til på sin
gruppe men på flere.
SPONSING-
Vi har blitt sponset med::T-sjorter (POLYGON) Hjerne modell (sykehuset)Vi
har fått låne frakker, Pins
Forskningsgruppa
Vi har jobbet bra som en gruppe. Vi har ikke alltid stått like stert som et lag,
men vi kom alltid tilbake til hverandre. Løsningen vår er et resultat av hard
jobbing og et godt
samarbeid. Alle har ikke bidratt like mye til en hver tid, men totalt sett har det
jevnet seg ut.
Vi har fordelt oppgavene i grupper, noen ganger sammen mange, noen
ganger sammen få. Noen ganger sammen alle sammen. Så godt som alltid
har det godt veldig bra.
Profileringsgruppa
Vi har delt opp i forskjellige grupper, som har jobbet med forskjellige ting. Noen har jobbet med pins, andre med tskjortene,
plakater og merkelapper.Alle gruppene har kommet med forslag til oss i profelerings gruppen.Tingene
vi har på pit bordet er det vi har satt sammen fra alle 3 gruppene .
Robotgruppa
Vi er 9 elever på gruppa, vi startet først med å arbeide 2 og 2. Oppgaven var at vi skulle bygge en robot hver for å
se hvem vi tilslutt skulle bruke. Etter hvert bestemte vi oss
for en robot. For at flere i gruppa skulle få være med laget vi en til for at vi kunne spare tid ved å la flere
programmere. Etter hvert ble det noen som bygde installasjoner, andre programmerte og noen tok oppdrag for
profileringsoppgava ved å bygge et sykehus og bygge robot med sykehusgarasje.Vi har hatt en leder på gruppa
som har passet på tiden vår og holdt orden på utstyret.
Vi har lært mye om samarbeid og det å jobbe under press. Vi har lært mye om programmering.Alle i klassen har
hatt et robotkurs av de som gikk i 7kl i fjor. Flere på gruppa hadde roboter så vi kunne programmere litt fra før.
Positivt med arbeidet er at vi har lært mange ting vi ikke lærer i et vanlig prosjekt. Vi har mått samarbeide som et
lag. Negativt er at vi er mange og det tar tid å bli enige om ulike avgjørelser.

Vi har stort sett jobbet selvstendig i gruppene. Lærerne har vært innom av og til for å se at vi arbeider. Vi har hatt
felles info i klassen for å se hva vi skal gjøre videre og fått innspill fra de andre gruppene. Forskningsgruppa har
hentet opplysninger fra Solstad aldershjem. Vi har i det hele vært en selvstendig gjeng.
Vi har lært at det er viktig at alle tar sin del av jobben for at det til sammen skal bli et godt resultat.!

1b Kildehenvisninger
Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres?
Kilder:
Solstad eldresenter, søkemotorer på internett(Wikipedia.org,lommelegen.no, youtube.com,apotek1.no) ,
Bøker om alzheimer og hjernen(Kroppen vår,Juniorlex og Det stor norske leksikon.) og andre personer med
kompetanse på temaet.