Skjøtselsplan for Hovedøya

Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

del 2 

Oslo kommune 

Friluftsetaten 

Forvaltningsplan og 

Skjøtselsplan for Hovedøya 

Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi 

SKJØTSELSPLAN 

Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya 

Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya 

Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya 

Oslo kommune 

Byantikvaren 

OSLO, januar 2007

Innhold 

DEL 2 SKJØTSELSPLAN FOR HOVEDØYA 3 

5. SKJØTSELSPLAN 3 

5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder 3 

5.2 Automatisk fredet kulturminne i henhold til kulturminneloven 9 

5.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservat 11 

5.4 Hovedøya landskapsvernområde 20

Del 2 Skjøtselsplan for Hovedøya 

5. SKJØTSELSPLAN 

5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder 

Generelle retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel på Hovedøya 

1. Skjøtselstiltak innenfor verneområdene skal være i tråd med verneforskriftene og kulturminnelovens 

bestemmelser § 3. 

2. Kjemiske midler skal ikke brukes 

3. Kunstgjødsel skal ikke brukes. 

4. Vegetasjon som kan skade bevaringsverdige bygninger og andre kulturminner må fjernes. 

5. Gamle og døde trær skal så langt som mulig bevares. 

6. Ved gjennomføring av ryddetiltak skal ikke kvist og annet plantemateriale bli liggende på 

bakken, men fjernes umiddelbart. 

7. Etter slått skal gresset rakes sammen og fjernes fra engen etter 2-4 dagers tørking. 

8. Ved transport skal ikke terrenget skades. 

9. Kjøretøy skal være tilpasset vei- og stibreddene, samt deres bæreevne. 

10. Introduserte og problematiske arter som ryddes vekk, skal legges i tettlukkende plastposer og 

destrueres. 

11. Det tillates ikke innført nye arter, eller reintroduksjon av arter, uten at det er gitt tillatelse til 

dette fra vernemyndighetene. 

12. Skjøtselsmetodene må hele tiden evalueres med bakgrunn i overvåking (jf. kap. 4.6). 

Dersom det ikke oppnås ønskede resultater må nye tiltak vurderes. 

Myndighet og roller 

Friluftsetaten har, når ikke annet nevnes i teksten, 

ansvar for utføring av skjøtsel. Ved Friluftsetaten 

skal utøvende personal være kyndig i rydding, 

slått og dyrehold. Friluftsetaten påser at nytt 

personell får sakkyndig opplæring. Kompetente 

trepleiere følger opp beskjæring og skjøtsel av 

store trær. 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er forvaltningsmyndighet 

for områdene som er vernet iht. 

naturvernloven. Fylkesmannen har faglig ansvar 

for skjøtsel og for overvåking av vegetasjonsutviklingen. 

Byantikvaren har ansvar for at skjøtsel av vegetasjonen 

innenfor klosterområdet og øvrige kulturminners 

nærområder skjer i samsvar med inten- 

sjonene i denne planen. Videre skal Byantikvaren 

godkjenne alle tiltak knyttet til bygninger og andre 

kulturminner. 

Forvaltningsgruppe 

En forvaltningsgruppe bestående av Fylkesmannen, 

Byantikvaren, Friluftsetaten og den etat som 

forvalter bygningsmassen (pr 2006 Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten), samt eventuelt Statens naturoppsyn 

og Riksantikvaren, skal møtes minst 

en gang årlig. Forvaltningsgruppen skal evaluere 

tiltak i henhold til forvaltnings- og skjøtselsplan, 

samt planlegge og koordinere kommende 

skjøtselstiltak. Forvaltningsgruppen tar stilling til 

eventuelle tvilstilfeller og spørsmål i forlengelse av 

forvaltnings- og skjøtselsplan. 

S K J Ø T S E L S P L A N 

H O V E D Ø Y A 3

H O V E D Ø Y A 

4 

SKJØTSELSMETODER 

Hovedøya har gjennom tusen år vært preget av 

mennesker og husdyrs påvirkning på naturgrunnlaget. 

Denne påvirkningen har utformet landskapet 

slik det ser ut i dag. Deler av øya bærer preg 

av perioder med intensiv påvirkning i ganske ny 

tid. Andre deler er i forskjellige stadier av gjengroing 

og suksesjon. 

Skjøtselsplanen for Hovedøya tar sikte på å opprettholde 

kvalitetene i både kulturlandskap og 

naturlandskap. For å nå dette målet foreslås følgende 

skjøtselsmetoder og skjøtselsområder: 

Beite 

Intensivt beite innenfor inngjerdet område 

rundt klosterområdet, fra medio mai til medio 

august. Det inngjerdete området utvikles og 

utvides etter hvert. 

Ekstensivt beite på resten av øya en måned 

før og etter dette. 

Det vurderes dessuten intensivt beite i gjengrodde 

hagemarker sør på øya, mellom kommandantboligen 

og østre magasinbygning. 

Slått 

Årlig slått i juli/august av et engområde nordøst 

for vestre magasinbygning 

Årlig slått i juli/august av en eng sørvest for 

vestre store krutthus, området utvides etterhvert 

nordøstover ved rydding. Denne enga 

blir da nesten hengende sammen med den 

førstnevnte enga. 

Klipping 

Regelmessig klipping av stor gressplen sen- 

 

bygninger. 

Klipping med trådklipper to ganger om sommeren 

i klosterruinen. 

Rydding med mer 

Rydding og tynning av skog rundt åtte viktige 

kulturhistoriske bygninger. 

Rydding av trær og busker på gjengroende 

strandberg og tørrbakker rundt store deler av 

øya. 

Rydding og annen skjøtsel av veikanter, veier 

og stier. 

Rydding og andre tiltak av hensyn til bevaring 

av gamle trær og død ved. 


Avskjerming av slitasjefølsomme arealer 

Avskjerming mot ferdsel om sommeren av deler 

av den sørlige odden. 

Vurdering av avskjerming av eng øst for badestranda 

hvis slitasjen blir stor. 

Bekjempelse av introduserte problemarter 

Systematisk bekjempelse av følgende arter: 

russesvalerot, parkslirekne, kanadagullris, 

gravbergknapp, sølvarve, russekål og gullregn. 

Friluftstiltak 

For å opprettholde Hovedøya som et attraktivt 

friluftsområde er det også en forutsetning med en 

rekke friluftstiltak. 

Skogbevaring 

Samtidig som kulturlandskapet må skjøttes aktivt 

har de gamle skogene nordøst på øya kvaliteter 

som bare bevares ved at dette miljøet forblir mest 

mulig urørt. 

EFFEKT AV TRADISJONELL ENGSKJØTSEL 

Jordbrukets kulturlandskap omfatter først og 

fremst slåttenger og beitemark. Vegetasjonen er 

påvirket av husdyra, enten i form av at de trenger 

sommerfôr (beitemark) eller vinterfôr (slåtteeng). 

Beiting og slått innvirker på mange sider av plantelivet, 

både på arter, enkeltplanter og på utformningen 

av hele plantesamfunn – og derved på 

hele landskapsbildet. Beite og slått skaper åpne 

parklignende landskap med gras- og urtedominerte 

vegetasjonstyper. Tett treaktig vegetasjon er 

sjelden, og selv i hagemarker er tresettingen så 

 

Oftest ble trærne også utnyttet, gjerne styvet, noe 

 

de karakteristiske plantene knyttet til beitemark og 

ning 

til åker og gårdstun), men plantene har fått 

utvidet sitt livsmiljø. Denne type vegetasjon kalles 

derfor seminaturlig vegetasjon. 

Beite og slått har påvirket vegetasjonen på ulik 

måte. Ved beite blir det lite oppslag av busker og 

trær. De trær og busker som lykkes, vil til gjen- 

 

vi ofte store og rettstammete trær der det er mye 

beite. Den nederste delen av stammen, så langt 

opp som beitedyrene kan nå, er gjerne helt uten 

greiner. Derved får skogen er tydelig ”beitesjikt”

- et åpent sjikt mellom trekronene og bakken. Klover 

utøver punktvis et sterkt trykk på bakken, noe 

som gir hull i vegetasjonsdekket. Dette kan være 

 

foryngelse med frø. 

ter. 

Slått er ikke en selektiv metode når det gjelder 

hvilke planter som fjernes. All vegetasjon kappes 

ned til en bestemt tid. Slåtten skjer vanligvis på 

 

seg eller er klare til å sette frø. Ved slått er det 

derfor bare de sentblomstrende artene som får 

begrenset mulighet for overlevelse. Beitedyr velger 

derimot hele tiden den i øyeblikket mest appetittlige 

delen av plantemassen. De artene som 

ikke blir beitet eller som tåler beiting blir favorisert. 

Ved slått fjernes en større mengde næring fra 

enga. Dette favoriserer de mange artene som ikke 

skal ha næringsrike forhold. Ved beite fører dyra 

tilbake en stor del av næringen i form av avføring 

og urin. Der dyrene oppholder seg mye konsentreres 

næringen. Ved eventuell tilleggsforing, for 

eksempel ved at dyrene får gress fra slåtteområder, 

kan jorda bli ennå mer næringsrik. Disse forhold 

vil favorisere næringskrevende vegetasjon, 

og kan gjøre beiteområdene mer artsfattige. 

Når driften av kulturmark opphører endres landskapet 

og vegetasjonen. Enger og tørrbakker er 

artsrike med mange konkurransesvake engplanter 

så lenge den tradisjonelle driften av kulturlandskapet 

opprettholdes. En undersøkelse fra Sverige 

viste at halvparten av tørrbakkeartene forsvant fra 

den etablerte vegetasjonen etter 80 års opphør av 

drift. Imidlertid forsvant ingen av artene fra frøbanken, 

det vil si de ennå levende frøene som ligger i 

jordsmonnet. Det innebærer at de kan spire etter 

lang tid hvis forholdene er gode. 

Overgangen fra et vekslende og åpent kulturlandskap 

til et gjengrodd landskap skjer gradvis i små 

trinn. Mange legger derved ikke merke til prosessen. 

Til slutt tenker vi ikke over ufremkommelig 

krattskog og tette bryn der det tidligere var åpent 

engvegetasjon. På en slåtte- eller beitemark som 

ikke lengre blir høstet, samler det seg stadig mer 

niske 

innholdet i jordsmonnet øker, og tilgangen 

på blant annet nitrogen blir større. Dette gir en 

gjødslingseffekt som favoriserer høyproduktive, 

konkurransesterke plantearter. 

Beite og slått på Hovedøya 

For å ta vare på vegetasjon som er påvirket av 

ulike former for tradisjonell skjøtsel og tilhørende 

biologisk mangfold er det behov for både beite og 

slått på Hovedøya. 

Inngjerding for intensivt beite bør i første rekke 

skje innenfor klosterområdet og tilgrensende gjengrodde 

hagemarker. I tillegg vurderes å inngjerde 

et gjengrodd hagemarkområde for beiting sør på 

øya, mellom kommandantboligen og østre magasin. 

For å begrense gjengroingen bør dyrene også 

få mulighet for å beite ekstensivt på resten av øya 

etter engplantenes blomstring, fra omtrent midten 

av august. Ekstensiv beiting på hele øya fra midten 

av april til midten av mai er også gunstig for å 

begrense oppslag ved beiting av friske skudd og 

blader. Beiting på denne tiden vil trolig samtidig 

begrense mengden vinterkarse. Innenfor det inngjerdete 

beiteområdet er det behov for ”pussing” 

(slått) av stornesle og andre planter som dyrene 

ikke spiser 1-2 ganger i løpet av sommeren. Sauene 

må ha regelmessig tilsyn og friskt vann. 

Engene mellom vestre magasin og vestre store 

krutthus videreutvikles som slåtteenger. Slåttengene 

ryddes for oppslag av ask, og lukes for 

større forekomster av vinterkarse i slutten av mai 

 

opp og leveres til forbrenningsanlegg på fast- 

 

sauene. Vinterkarse samles i sekker og sendes til 

destruksjon. 

Slåtten gjennomføres i slutten av juli eller begynnelsen 

av august. Engene slås med tohjuling, 

ryddesag eller ljå.Gresset kan tørkes (vendes eller 

hesjes), og kjøres under tak, eller samles og 

komposteres. Tørket høy gis som tilleggsfor til 

beitedyrene vår og høst. 

Den store gressplenen midt på øya og andre 

gressplener i tilknytning til bygninger klippes med 

gressklipper hver 2-3 uke i hele sommersesongen. 

Gresset blir liggende. 

Ryddetiltak 

Med rydding menes nedkapping og fjerning av 

unge trær og busker. Rydding er nødvendig for å 

utvikle og utvide ”intensive” beiteområder og slåtteområder 

på deler av øya. Rydding er også nødvendig 

for å gjøre viktige kulturminner mer synlige 

i landskapet, og for at de ikke skal skades av 

vegetasjonen. Steinbrudd ryddes for vegetasjon 


H O V E D Ø Y A 5


6 

der dette er ønskelig i forbindelse med tilrettelegging/formidling. 

På mange gjengroende kalkrike strandberg rundt 

øya, samt i enkelte tørrenger, er det ikke like aktuelt 

med slått eller intensivt beite. Opprettholdelse 

av disse biologiske verdifulle miljøene gjøres helst 

ved å rydde unge trær med få års intervaller. For 

å begrense oppslaget bør det i tillegg gjennomføres 

ringbarking av trær over en viss dimensjon om 

våren. Trærne fjernes når de har dødd, etter 2-3 

år. Hvis ringbarking viser seg å være vellykket kan 

denne metoden erstatte deler av den tradisjonelle 

ryddingen. Det må fortløpende vurderes om det er 

behov for rydding av andre strandberg og enger 

enn de som er avgrenset på skjøtselskartet . 

Ved ryddingen kappes ung ask, spisslønn, furu, 

berberis, introduserte mispler og noe rosekratt. 

I slåtte- og beiteområder må trærne kuttes helt 

nede ved bakken for å lette senere skjøtsel. Det 

skal brukes maskinelt utstyr som ikke medfører 

sår i terrenget. Kvist skal samles sammen og fjernes 

like etter ryddingen. Ved transport må man 

påse at terreng og veier ikke skades. Kvisten 


 

fastlandet. 

Veier og stier 

Eldre historiske veier skal vedlikeholdes som 

veier. Det tillates ikke endringer av historiske veiers 

horisontal- eller vertikalkurvatur uten at det 

er gitt samtykke til dette fra Byantikvaren i Oslo. 

Unge trær som vokser i en avstand av 1-2 meter 

fra veikant skal fjernes ved årlige ryddetiltak. Kvisten 

skal fjernes umiddelbart. Veikanter med engvegetasjon 

bør slås i løpet av juli hvert år. Stier 

skjøttes og vedlikeholdes med sikte på å beholde 

eksisterende kvalitet på traseen. Kjøretøy skal 

være tilpasset vei- og stibredde og bæreevne, slik 

at traseene ikke skades. 

Gamle trær og død ved 

Gamle og hule trær og døde trær i forskjellige 

stadier av forråtnelse er et svært viktig livsmiljø for 

det biologiske mangfoldet. Derfor skal gamle eller 

døde trær som innebærer liten sikkerhetsrisiko 

bevares på stedet. Ved felling av et gammelt eller 

dødt tre som innebærer en sikkerhetsrisiko, skal 

det grove trevirket plasseres lokalt for nedbryting,

uten å kappes opp i biter. Kvist bør imidlertid fjernes 

i kulturlandskapet og i strandberg for ikke å 

området 

skal gamle trær som for kort tid siden har 

stått i et mer åpent landskap fristilles ved rydding 

av unge trær som står inntil og konkurrerer. 

Avskjerming av slitasjefølsomme arealer 

Intensiv slitasje og bruk kan endre kalktørrenger 

og strandberg totalt til fordel for slitasjesterke arter 

og blottlagt jord. Den sørvestre odden har fått endret 

sin unike vegetasjon, der det tidligere vokste 

store mengder bakkekløver. Også kalktørrenger 

øst for badestranden har enkelte år vært sterkt 

utsatt for slitasje. Enkelte år skal derfor deler av 

den sørvestre odden avskjermes for ferdsel. Kalktørrengen 

øst for badestranden vurderes også 

avskjermet dersom slitasjen skulle bli stor. Vegetasjonsdekket 

og artsammensetningen overvåkes 

før, under og etter avskjerming av enger (se kap. 

4.6). 

Bekjempelse av introduserte arter 

Et antall karplanter er de seinere årene introdusert 

til Hovedøya (se kap. 2.4.). Noen av disse 

formerer seg kraftig og medfører en trussel mot 

 

mangfoldet på øya. Det bør gjennomføres mer el- 

ler mindre systematisk bekjempelse over hele øya 

av følgende arter: russesvalerot, gravbergknapp, 

sølvarve, kanadagullris, russekål, parkslirekne og 

gullregn (se tabell nedenfor). De aktuelle planteartene 

vokser spredt over hele øya, innenfor naturreservater 

og i ulike naturmiljøer. 

Alle kjente forekomster av russesvalerot, russekål 

og kanadagullris skal lukes eller graves opp hvert 

år før frøspredning. Forekomstene skal også sjekkes 

i noen år etter at de siste gang er registrert. 

Siden blomstring og frøsetting skjer til ulike tider 

er det nødvendig at man gjør tiltak til ulike tider. 

Stengler med frø og frukt må legges i poser som 

kan lukkes helt og deretter sendes til destruksjon. 

Figuren under viser hvilke tidspunkt som tiltakene 

bør utføres på. 

Den introduserte planten vinterkarse har en tendens 

til å øke betydelig i antall etter restaurering 

av gjengrodde enger, spesielt hvis man ikke har 

fjernet kvisten. Denne planten bør i slike situasjoner 

bekjempes ved slått/luking eller beiting før 

frøsetting i noen år etter ryddetiltak (se beite og 

slått). Hageanlegg og lignende med introduserte 

planter bør skjøttes aktivt for å hindre mulig fremtidig 

spredning av disse. 

Introduserte karplanter som er eller kan bli problematiske og forslag til tiltak. 

Problematiske arter er uthevet. 

Norsk navn Vitenskapelig navn Problematisk? Tiltak 

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Ja - spesielt 

problematisk 

Må bekjempes systematisk ved luking før frøsetting. 

Gravbergknapp Sedum spurium Ja Må bekjempes systematisk ved tildekking og evt. 

luking av små bestander. 

Sølvarve Cerastium tomentosum Ja Vokser ofte sammen med gravbergknapp og må 

bekjempes samtidig som denne. Tildekking og evt. 

luking av små bestander. 

Kanadagullris Solidago canadensis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. 

slås før frøsetting. 

Russekål Bunias orientalis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. 

slås før frøsetting. Siden arten gjerne blomstrer på 

nytt kan det være nødvendig med bekjempelse to 

ganger i vekstsesongen. 

Gullregn Laburnum anagyroides Ja Må bekjempelse systematisk ved oppgraving, evt 

årlig nedkapping og tildekking. 

Parkslirekne Fallopia japonica Ja Må bekjempes systematisk ved oppgraving. 

Rynkerose Rosa rugosa Sannsynligvis Bør bekjempes ved nedkutting og oppgraving. 

Sprikemispel Cotoneaster divaricatus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. 

Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). 

Blankmispel Cotoneaster lucidus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. 

Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). 

Krypmispel Cotoneaster horizontalis Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. 

Syrin Syringa vulgaris Sannsynligvis Tiltak vurderes – oppgraving/nedkutting 

Mai Juni Juli August September 

Vinterkarse x x 

Russekål x x x x 

Russesvalerot x x x x x 

Kanadagullris x x x 


H O V E D Ø Y A 7


8 

FRILUFTSLIVSTILTAK 

Det bør gjøres følgende tilrettelegging for friluftslivet: 

Sommer (april til september) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende 

Tilsyn og utsetting av badebøyer X 

Tømming og vedlikehold av søppelstativ X 

Rydding av søppel langs strender og i naturen X 

Rydding av grillplasser X 

Renhold av toaletter X 

Vedlikehold av informasjonsskilt X 

Rapportering av skader X 

Klipping av plener X 

Raking av tare X 

Håndheve forbud mot telting X 

Håndheve forbud mot engangsgriller utenfor anviste plasser X 

Vinter (oktober til mars) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende 

Tømming og vedlikehold av søppelstativ X 

Rydding av søppel langs stranden og i naturen X 

Vedlikehold av informasjonsskilt X 

Rapportering av skader X 

Brøyting av turveier X 

Det skal gjennomføres vårrydding av strandsonen 

og friområdene innen 1. april. 

Avfall skal ikke mellomlagres ved driftsavdelingen 

i Lindøysundet. 

Toaletter skal rengjøres 2 ganger pr. dag på store 

utferdsdager. 

Avfallsbeholdere skal være utplassert følgende 

steder: 

Ved fergeleiet 

Tre steder ved badestranden, en nord og to 

sør for ”Offentlig bad” 

To steder på det sentrale plenarealet 

Ved småbåthavna som i dag 

Bord og benker skal være utplassert følgende 

steder: 

På badestrendene 

På det sentrale plenarealet 

Utsiktsbenker ved østre/vestre bastion 

Eksisterende utsiktsbenker innenfor området for 

plantelivsfredning fjernes. 

5.2 Automatisk fredet kulturminne i 

henhold til kulturminneloven 

Formålet med fredningen er å bevare det kulturhistoriske 

verdifulle klosterområdet fra middelalderen, 

med blant annet ruiner, damanlegg og 

steinbrudd. Kulturminnene har svært høy nasjonale 

verdi, og klosterområdet har som helhet både 

en vesentlig vitenskapelig og en sentral pedago- 


gisk betydning. Byantikvaren og Riksantikvaren 

er forvaltningsmyndigheter når det gjelder skjøtsel 

av klosterruinen og klosterområdet. 

KLOSTEROMRÅDET SOM HELHET 

Innenfor klosterområdet er opplevelsen og bevaringen 

av kulturminnene overordnet dagens 

vegetasjonsbilde. Området skal skjøttes som et 

levende kulturlandskap. 

Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i 

kulturminnene, inklusive dammen, før det er innhentet 

samtykke fra Byantikvaren og tillatelse fra 

Riksantikvaren. Eventuelle arbeider skal gjøres i 

nært samarbeid med Byantikvaren. 

• Hele klosterområdet, som omfattes av kulturminnelovens 

bestemmelser (jf skjøtselsplanens 

kart), skal beites av sau. Unntak gjelder 

for selve klosterruinen og arealene langs stranda 

i sørvest. Inntil videre skal det heller ikke 

beites innenfor et nærmere angitt areal rundt 

tyskerbrakken, hvor ”Klosterkroa” nå holder til, 

se skjøtselskart. 

• Arealene legges suksessivt ut til beite etter at 

trær er hugget og grasdekket har etablert seg. 

• Det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon 

for etablering av nye gjerdestolper i klosterområdet 

slik at stolpene ikke skader automatisk 

 

• Det skal etableres porter ved inngangen til 

beiteområdet på sørvestsiden av klosterruinen, 

ved den gamle veien mot sør ved stranda, 

samt ved stien opp til vestre bastion. 

• Beiteområdet utvides gradvis til å inkludere 

skogen mot vestre magasinbygning og hagemarkskogen 

ned mot lavettbygningen.

• I hele beiteområdet skal det etableres et lysåpent 

beitelandskap med større kronedannende 

 

trær for å åpne dagens landskap mer. Det skal 

etableres siktlinjer fra klosterområdet til Lindøysund. 

KLOSTERRUINEN (se avgrensing på kart 5.2) 

1 Gresset skal slås i alle rom i klosteret hver 

tredje uke fra midten av mai måned til midten 

av september. Det skal brukes trådklipper. 

2 Det slåtte gresset skal fjernes fra klosterruinen. 

nes 

en gang hvert år, primært i fuktig vær om 

våren. Arbeidet skal gjøres manuelt og det skal 

utvises stor forsiktighet. Mindre planter skal 

fjernes ved at røttene trekkes ut av murfugene. 

Der plantene har fått etablere kraftige røtter, 

skal plantene kappes tett inntil murverket for å 

unngå å trekke løsmasser ut av fugene. 

4 Vegetasjon som gror på toppen av murene der 

det er en overdekking av skiferheller, skal fjernes 

hvert år. 

5 Vegetasjon som gror på toppen av murene der 

det er etablert en sementkake overdekket av 

torv, skal ikke fjernes hvis ikke Byantikvaren/ 

 

6 Murene skal feies for jord/sand en gang hvert 

år. Dette skal hindre at det danner seg et jordlag 

med uønsket vegetasjon. 

7 Følgende plantearter er uønsket i klosterruinen 

og skal fjernes: stornesle, vinterkarse, 

løvetann, kratthumleblom, berberis, bergblom, 

 

murburkne. 

8 Det må føres hyppig tilsyn med klosterruinen, 

og mindre vedlikeholdsoppgaver bør vurderes 

utført løpende av kompetent personell. 

9 Det må gis god informasjon til alle besøkende 

om regler for atferd i klosterområdet. Det må 

utarbeides og distribueres klare regler som 

både sikrer at kulturminnet ikke blir skadet, 

samt ivaretar sikkerheten til de besøkende. 

Dette er særlig viktig inntil teknisk tilstand er 

utbedret på de mest ustabile delene av ruinen. 


H O V E D Ø Y A 9


10 

KARPEDAMMEN 

(se kap 3.2, 4.2, 4.8.7) 

Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i 

eller ved dammen før det er innhentet samtykke 

fra Byantikvaren og tillatelse fra Riksantikvaren. 

Eventuelle arbeider skal gjøres i nært 

samarbeid med Byantikvaren. 

Området rundt dammen inngår i klosterområdet, 

og skal derfor beites. 

1 En del trær som vokser omkring dammen skal 

fjernes. Kun trær som er merket skal bevares. 

2 Steinhaugen nordøst for dammen skal fjernes. 

3 Det skal ikke foretas nyplanting i eller ved 

dammen. 

4 Det skal igangsettes et prosjekt som tar sikte 

på å restaurere dammen, se pkt 4.2. 

PORTBYGNINGEN 

1 Området inngår i klosterområdet og skal derfor 

beites. 

2 Trær som vokser inne i og omkring ruinen skal 

forsiktig fjernes. Røttene skal ikke fjernes og 

det må ikke foretas inngrep i marken. 

3 Gress inne i ruinen skal ikke slås med trådklipper 

eller annen gressklipper. 

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år 

Rydding av nye beitearealer, samt gjøre dagens 

beitearealer mer lysåpne. 

x x x 

Inngjerding og utsetting av beitedyr i nye 

områder. Dispensasjon for gjerdestolper. 

x x 

Klipping og fjerning av gress i klosterruinen 

hver 3. uke fra midten av mai til midten av 

september. 

x x x x x x x x x x 

 

og toppen av murene i klosterruinene, fuktig 

vær i mai. 


Feiing av murene i klosterruinene for jord/sand. x x x x x x x x x x 

S K J Ø T S E L S P L A N

5.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservat 

Formålet med fredningen er å bevare områder 

med særpregete og artsrike vegetasjonssamfunn 

på kalkrik berggrunn, med mange sjeldne plantearter. 

Formålet er videre å bevare interessante 

geologiske forekomster. Områdene har stor vitenskapelig 

og pedagogisk betydning. 

5.3.1 Vestre Hovedøya naturreservat 

ENGER VED VESTRE MAGASIN 

Målsetting: 

Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen 

kalkrik eng skal opprettholdes og videreutvikles. 

Samtidig oppnås at militæranlegget fremtrer tydelig 

i landskapet. Dette er kalkrike tørrenger, som 

har første prioritet for skjøtsel. 

Tiltak: 

Det vurderes om det er behov for luking og fjerning 

av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for 

å redusere de relativt store mengdene av denne 

introduserte arten. Området slås årlig i slutten 

av juli eller i begynnelsen av august. (område 

5.3.1.A). Oppslag av unge trær fjernes samtidig. 

Se kap. 5.1 for mer detaljert beskrivelse av metode. 

Frittgående sau på hele øya beiter på engene 

fra 1-2 uker etter slåtten. 

Slåtteområdet utvikles og utvides noe på sikt ved 

fjerning av unge og halvgamle trær i kantene (se 

kap. 5.1 for metode). Gjennom denne skjøtselen 

utvikles en kantsone mot annen mark. Ved utvidelse 

av engområdet videre nordover (se neste 

avsnitt) søker man på sikt å få et nesten sammenhengende 

engområde fra vestre magasin til 

vestre store krutthus. Gjenstående individer av 

rognasal, furu, hagtorn, svartmispel, geitved og 

leddved skal ikke fjernes ved gjennomføring av 

ryddetiltakene. 

Det vurderes om det er behov for oppfølgende 

tiltak etter at det i 2004 ble tildekket et felt med 

gravbergnapp. Det utføres systematisk årlig bekjempelse 

av russesvalerot i skråningene nedenfor 

vestre lille bastion, slik at arten ikke skal spre 

seg inn på engarealene. 


Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x 

Slått som årlig skjøtsel i slutten av juli 

eller begynnelsen av august. 


Rydding av unge og halvgamle trær i 

kantene av enga. 

x x 


H O V E D Ø Y A 11


12 

ENG SØRVEST FOR 

VESTRE STORE KRUTTHUS 

Målsetting: 

Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen 

kalkrik eng skal restaureres. Samtidig oppnås at 

vestre store krutthus fremtrer mer synlig i landskapet 

igjen. Dette er en sterkt gjengrodde eng som 

er prioritert for restaurering. 

Tiltak: 

Det vurderes om det er behov for luking og fjerning 

av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for 

å redusere de store mengdene av denne introduserte 

arten. Rydding og start av slått skjer i to 

etapper (se kap. 5.1 for metode). Det første året 

ryddes området nærmest stien som går videre til 

vestre magasinbygning. Neste år kan slått startes 

opp på dette arealet. De påfølgende to år fortsetter 

rydding av eng mot nordvest, som deretter inkluderes 

i arealet med årlig slått. Engen utformes 

slik at den nesten henger sammen med engene 

ved vestre magasinbygning, og får samme behandling 

som disse. 


Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x x x 

Rydding av trær og busker etappe 1. x 

Rydding av trær og busker etappe 2. x x 

Slått som årlig skjøtsel. Gjennomføres 

i slutten av juli eller begynnelsen av 

august. 

x x x x x X x x x 


STRANDBERG MOT NORD 

Målsetting: 

 

holdes åpne. 

Tiltak: 

Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis 

og introduserte mispler i halvåpne arealer 

som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). 

Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Arbeidet 

gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: de 

strandnære arealene mellom brygga og vestre 

store krutthus ryddes første året. Etappe 2: de 

strandnære arealene mellom vestre store og 

vestre magasinbygning ryddes det andre året. 

Ryddearbeidene konsentreres til arealene mellom 

stien om går ytterst langs strandbergene og stien 

som går noe lenger opp i skråningen. Etter rydding 

må man fjerne oppslag og døde, ringbarkede 

trær hvert annet år. 

Gravbergknappforekomster sør for fergeleiet og 

ved stien som kommer ned fra klosterruinene 

bekjempes ved en kombinasjon av oppgraving og 

tildekking. Oppfølgende tiltak settes i gang etter 

noen år hvis overvåkning viser at tiltakene ikke 

har den ønskede effekt. Det vurderes fjerning av 

noe av syrinene sør for fergeleiet, da disse kan 

 

er her. Oppgraving kan være et aktuelt tiltak. 

Det settes opp et hinder slik at ferdsel styres utenom 

forekomst av den sjeldne arten hartmannstarr. 




Rydding av oppslag som kommer opp 

x X X x 

etter hogst. 

Bekjempelse av gravbergknapp og evt. 

syrin. 

x x x (x) (x) (x) 


H O V E D Ø Y A 13


14 

Kulturminner 

VESTRE STORE KRUTTHUS 

Målsetning: 

Krutthuset skal være synlig fra fjorden og innseglingen 

til Oslo mot sør og vest, og fra Akershus 

festning og byen mot nordøst. Det skal ikke 

vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller 

bygningens fundamenter som kan være til skade 

for bygningen eller bygnings fundamenter. Det 

skal åpnes en siktkorridor ved at trær suksessivt 

fjernes ved plukkhogst. Meget gamle trær fjernes 

ikke. Fjerning av trær skjer hvert eller annet hvert 

år. Arter som kan fjernes er: spisslønn, ask og 

rogn. 

Tiltak: 

To forskjellige skjøtselsområder etableres: Områ- 

 

der trær som kan skade bygningen skal fjernes. 

 

sjøen i nordvest og skal skape sikt mot krutthuset 

fra sjøen og Akershus festning. 

Område 1 

Busker og kratt ved husveggene fjernes helt. Under 

fjerningen tas det hensyn til bestanden av blåveis, 

slik at denne ikke tråkkes ned. Kantkratt med 

slåpetorn tre meter øst for bygningen skal ikke 

fjernes. Rampen på kortsiden i nord renses fra 

alle trær og busker. Den gamle heggen på vestre 

langsiden fjernes ikke. Tiltaket må repeteres hvert 

annet år. 

Område 2 (Fig 5.3.1 E) 

Trevegetasjonen tynnes for å holde krutthuset 

synlig. Dette må skje i etapper, slik at det ikke 

oppstår større arealer med naken jord. Tiltakene 

utføres etter omforent anvisning fra Byantikvaren 

og Fylkesmannen. Skygge fra inntilstående trær 

begrenser behovet for rydding av oppslag. Men 

hvert 3 år etter suksessiv uttynning av løvtrær må 

oppslag av trær fjernes. 


Rydding av trær og busker i følge 

retningslinjene rundt bygningen. 

x x x x x 

Suksessivt uttak av løvtrær i retning mot sjøen. x x x x 

Rydding av oppslag som kommer opp etter 

hogst. 

x x 


VESTRE BASTION OG MAGASINBYGNING 

Målsetting: 

Magasinbygningen og bastionen skal være synlige 

fra fjorden. Det skal ikke vokse busker og trær 

nær bygningen. 

Tiltak: 

Oppslag av unge trær ved bygningen og i kanten 

av vollen skal fjernes. Gressplenen skal slås eller 

klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai i 

slutten av juni og i begynnelsen av august. 


Klipping av gressplen 2-3 ganger pr. sommer. x x x x x x x x x x 

Fjerning av enkelte mindre trær og busker nær 

bygningen og vollene. 

x x x x x 

STEINBRUDDET MELLOM 

VESTRE BASTION OG PORTSTUENE 

Målsetting: 

Steinbruddet skal være åpen og fri for kratt og 

trær. 

Tiltak: 

Steinbruddet skjøttes i sammenheng med eng 

ved vestre bastion og magasinbygning. 


Slått som årlig skjøtsel. i slutten av juli 

eller begynnelsen av august. 


Rydding av unge og halvgamle trær i 

kantene av steinbruddet. 

x x x x x x 


H O V E D Ø Y A 15


16 

5.3.2 Østre Hovedøya naturreservat 

Målsetting: 

Området skal utvikle seg naturlig, med begrensede 

skjøtseltiltak. 

I reservatet generelt skal døde trær ikke fjernes, 

men få falle og brytes ned på stedet. Uønskete 

introduserte arter som russesvalerot, parkslirekne 

og gravbergknapp skal bekjempes systematisk. 

En kalktørreng ved østre store krutthus skal hol- 

 

må dessuten ryddes år om annet for at naturtypen 

skal opprettholdes. 

TØRR KALKENG NORD 

OG SØR FOR ØSTRE STORE KRUTTHUS 

Målsetting: 

Kalktørrengen nord og sør for østre store krutthus 

skal holdes åpen for å bevare det biologiske 

mangfoldet. 

Tiltak: 

Store deler av bestanden av ask, spisslønn, rogn, 

berberis, einer og rosebusker fjernes (se kap. 5.1 

for metode). Eik skal ikke fjernes. Tiltakene bør 

skje i 2 etapper, slik at ikke større arealer jord blir 

lysåpne etter felling, med risiko for invasjon av 

ugrasarter. Etappe 1: de mest åpne arealene nærmes 

stien. Etappe 2: kanter mot tettere skog. Engen 

må senere fortløpende ryddes for kratt. Under 

ryddingen unngås skader på terrenget for ikke å 

påvirke en ganske stor forekomst av den sårbare 

 

bygningen. Kvist fjernes umiddelbart etter hogst. 


Rydding av trær og busker i et 8 meter bredt 

belte ca. 25 meter nordøstover fra bygningen. 

Rydding av trær og busker i et 12 meter bredt 

belte ca 40 meter sørvestover fra bygningen. 


hogst. 


x 

etappe 

1 

x 

etappe 

2 

x 

etappe 

2 

x 

etappe 

2 

x x x x

STRANDBERG PÅ NORDØSTRE ODDEN 

Målsetting: 

 

holdes åpne. 

Tiltak: 

Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis 

og introduserte mispler i halvåpne arealer 

som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). 

Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Etter 

rydding må man fjerne oppslag og døde ringbarkede 

trær hvert annet år. Det er usikkerhet i om 

deler av skrenten mot Bleikøysund er i gjengroing 

med trær og busker. Dersom det oppstår gjengroingsproblemer 

her bør tiltak vurderes. 

Gravbergknappforekomster bekjempes ved en 

kombinasjon av oppgraving og tildekking. Russesvalerot 

bekjempes hvert år systematisk for at 

denne ikke skal overta den verdifulle vegetasjonen. 

Oppfølgende tiltak vurderes etter noen år 

hvis overvåkning viser at tiltakene ikke har den 

ønskede effekt. 


Rydding av oppslag av trær og busker. x x x x x 

Rydding av trær og busker i skråningen 

mot Bleikøysund ved behov. 

(x) (x) (x) (x) 

Bekjempelse av gravbergknapp og 

rusesvalerot. 

X x X (x) (x) (x) 


H O V E D Ø Y A 17


18 

Kulturminner 

ØSTRE STORE KRUTTHUS 

Målsetting: 

Krutthuset skal være synlig fra fjorden mot sør, og 

fra Akershus festning mot øst og nordøst. Det skal 

ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene 

eller bygningens fundamenter som kan være til 

skade for bygningen. 

Tiltak: 

 

spesielt ask og rogn, rundt selve bygningen, og 

fjerning av berberis, burot og ugrasbalderbrå som 

vokser langs sidene på krutthuset. Oppslag av 

trær må deretter ryddes hvert annet år. 

sivt 

tynnes ut slik at høytvoksende vegetasjon 

som stenger for ut- og innsyn i stor grad blir fjernet. 

De eldste løvtrærne skal spares. 

Tiltak utføres etter omforent anvisning fra Byantikvaren 

og Fylkesmannen. 

Skygge fra inntilstående trær begrenser behovet 

for rydding av oppslag etter tiltaket er gjennomført. 

Men hvert 3 år etter suksessiv uttynning av 

løvtrær kan oppslag av trær fjernes. 


Rydding av trær og busker rundt bygningen. x x 

Suksessivt uttak av trær på begge kortsider av 

krutthuset i retning mot sjøen. 

x x x x x 

Rydding av oppslag av trær som kommer opp 

etter hogst. 

x x 


KARANTENESTASJONEN/LASARETTET 

Målsetting: 

Ruinen etter karantenestasjonen/lasarettet skal 

ikke gro igjen, og anlegget skal være synlig fra 

fjorden. 

Tiltak: 

Trær og kratt fjernes nærmest tuftene (3 meters 

radius). Gravbergknapp og gullregn bekjempes 

de første 3 årene. Situasjonen overvåkes (se kap. 

4.6) og nye tiltak settes inn hvis overvåkingen 

skulle vise at artene ikke forsvinner. 


Rydding av trær og busker på og 3 meter rundt 

tuftene. 

x x x x x 

Bekjempelse av gravbergknapp og gullregn. x x x (x) (x) (x) 

Andre kulturminer: 

Ruiner etter eldre bygning og tårn skal holdes 

fri for vegetasjon 


H O V E D Ø Y A 19


20 

5.4 Hovedøya landskapsvernområde 

5.4.1 Plantelivsfredning 

Målsetting med skjøtselen er å bevare det biologiske 

mangfoldet i mange naturtyper. 

HAGEMARK 

Målsetting: 

Å beholde parkkarakteren med gamle trær og en 

 

og uønskete ugrasarter. 

Tiltak: 

Det inngjerdete området ved klosterruinene utvides 

nordøstover mot lavettbygningen. Etter hvert 

utvides beiteområdet også østover, slik at det i 

øst avgrenses av hovedveien som går fra lavettbygningen, 

forbi Friluftsetatens driftsområde og 

videre bort til den sentrale gressplenen. Gjerdet 

settes i skråningen sør for oppsynsmannsboligen, 

slik at deler av den sjeldne forekomsten med legevendelrot 

blir liggende innenfor beiteområdet. 

Like før intensivt beiting ryddes området for unge 

og halvgamle trær, busker og bringebær. Den delen 

av skråningen sør for oppsynsmannsboligen 

som ikke skal beites skal også ryddes år om annet 

av hensyn til forekomsten av legevendelrot. 

Eldre trær som dør skal bli liggende på bakken. 

Hvis trærne forhindrer ferdsel skal de trekkes inn i 

kantvegetasjonen. Russesvalerot og kanadagullris 

bekjempes systematisk hvert år. 


Rydding av oppslag og unge trær. x x x 

Oppsetting av gjerder. x x 

Intensivt beite. x x x x X x x x x 

Bekjempelse av russesvalerot og kanadagullris. x x x (x) (x) (x) 


SKRÅNINGEN NORDVEST 

FOR LINDØYSUND MAGASIN 

Målsetning: 

De artsrike strandbergene og kalktørrengene med 

 

arealer restaureres. 

Tiltak: 

Rydding av unge trær av ask, spisslønn, furu, 

berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer 

som er lite gjengrodd (se kap 5.1 for metode). 

Etter rydding må man fjerne oppslag hvert annet 

år. Arbeidet gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: 

 

Etappe 2: kantene mot tettere skog. Deler av 

skrenten som vender mot sjøen videre nordover 

er i gjengroing med trær og busker. På sikt bør 

tiltak vurderes. 




Rydding av oppslag som kommer opp 

etter hogst. 

x x x x 


H O V E D Ø Y A 21


22 

ENGER VED SØRVESTRE ODDE 

Målsetting: 

De artsrike kalktørrengene og strandbergene med 

 

arealer restaureres. 

Tiltak: 

Store deler av bestanden av oppslag av ung ask, 

spisslønn, rogn, berberis, einer og rosebusker 

fjernes (se kap 5.1 for metode). Tiltakene gjennomføres 

over 2 etapper. Etappe 1: de mest 

åpne arealene som vender mot sjøen og tette 

oppslag av trær sør for vollen. Etappe 2: hagmark 

og kanter mot tettere skog. Løvtrær over en viss 

dimensjon vurderes ringbarket. Ved fjerning av 

kvist må man begrense tråkk over det slitasjeøm- 

len. 

Virket bæres langs sti opp til krutthuset eller 

til vei nord for odden. Etter rydding må man fjerne 

oppslag og døde ringbarkede trær hvert annet år. 

De mest slitasjeutsatte arealene på sørøstre odden 

avskjermes i begrensede tidsperioder om 

sommeren. Det anbefales å bruke tjukt tau festet 

 





hogst. 

x x x x x x x x x 

Avskjerming av del av odde. x x x x x x 


Kulturminner 

ØSTRE BASTION OG MAGASINBYGNING 

Målsetting: 

Magasinbygningen og bastionen skal være synlig 

fra fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og 

vest. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon 

som kan være til skade for bygningen eller bastionen. 

Tiltak: 

Unge trær og busker ryddes innenfor vollen. 

Ugrasarter som åkertistel, veitistel og bringebær 

fjernes midt på sommeren før de setter frø. Gresset 

klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av 

mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. 

Avklipt plantemateriale fjernes. 


Rydding av trær og busker på og innenfor 

vollen. 

x x x x x 

Slått av gresset innenfor vollen. Fjerning av 

gresset. 



H O V E D Ø Y A 23


24 

5.4.2 Parklandskap 

Målsetting: 

Beholde parkkarakteren med gamle trær og tildels 

 

uønskete ugrasarter. 

Tiltak: 

Klippe plen hver 2-3 uke. Se plantefredningsområde 

angående beite. De introduserte artene russesvalerot, 

kanadagullris, russekål og gravbergknapp 

bekjempes systematisk. 


Kulturminner 

LINDØYSUND MAGASIN 

Målsetting: 

Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil 

veggene eller bygningens fundamenter som kan 

være til skade for bygningen. 

Tiltak: 

Trær og busker som vokser mellom smijernsgjerde 

og bygningen må fjernes hvert annen år. 

Gresset mellom smijernsgjerde og bygningen 

klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i 

slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt 

plantemateriale fjernes. 


Rydding av unge trær og busker inntil 

bygningen. 

x x x x x 

Klipping og fjerning av gress innenfor gjerdet 

2-3 ganger hver sommer. 

x x x x x x x x x X 


H O V E D Ø Y A 25


26 

LAVETTBYGNINGEN 

Målsetting: 

Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil 

veggene eller bygningens fundamenter som kan 

være til skade for bygningen. 

Tiltak: 

Trær og busker fjernes innen et område av 10 

meter fra bygningen med unntak av eldre, verdifulle 

trær som ikke gjør skade på bygningen. 

Engene og hagmark/parklandskapet på klostersiden 

klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av 

mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. 

Avklipt plantemateriale fjernes. 


Rydding av unge trær og busker x x x x x 

Klipping og fjerning av gress sørøst for 

bygningen, 2-3 ganger hver sommer 



KOMMANDANTBOLIGEN 

Målsetting: 

Bygningen skal være godt synlig i landskapet. 

Hageanlegget skal bevares og føres tilbake til en 

tidligere pleiet situasjon. 

Tiltak: 

Hageanlegget skal undersøkes av landskapsarkitekt 

med spesialisering på gamle hageanlegg og 

hagearkeologi. Det skal utarbeides en plan for rekonstruksjon 

av hageanlegget som skal godkjennes 

av Fylkesmannen og Byantikvaren. 

Inntil det foreligger en godkjent plan for rehabilitering 

av hageanlegget, skal det skjøttes etter 

følgende retningslinjer: 

• Gresset rundt kommandantboligen, innenfor 

den opprinnelige hagen, skal slås to til tre ganger 

hver sommer i slutten av mai, i slutten av 

juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale 

fjernes. 

• Kvisthaugen på vestsiden av bygningen fjernes 

snarest. 

• Følgende introduserte arter fjernes under en 

femårsperiode: gravbergknapp, sølvarve, kanadagullris, 

russekål og russesvalerot. Etter 

noen år skal det vurderes om fjerningen vært 

vellykket og om den kan avsluttes. 

• Trær og busker som vokser nær huset på 

nordvestsiden fjernes, slik at bygningen blir 

mer synlig i landskapet. 

• Engen på den sørvestre siden av kommandantboligen 

skal holdes lysåpent. Buskas og mindre 

trær skal fjernes annen hvert år (se kap. 

5.1 for metode).. 

• ”Furualleen” fra kommandantboligen og ned til 

den gamle kaia nord for kommandantboligen 

skal bevares. Trær som reduserer opplevelsen 

av alleen kan fjernes. 


Bekjemping av gravbergknapp, sølvarve, 

russekål og russesvalerot, kanadagullris 

x x x (x) (x) (x) 

Rydding av trær og busker nordvest for 

bygningen. 

x x x x x 

Plan for restaurering av hageanlegget. 

Konsulent brukes. 

x 

Restaurering av hageanlegget. x x 

Klipping av gress rundt bygningen 2-3 ganger 

hver sommer. 


Fjerning av busker og mindre trær på tørrengen 

sørvest for bygningen. 

x x x x x x 


H O V E D Ø Y A 27

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 

Miljøvernavdelingen 

Postboks 8111 Dep. 

0032 OSLO 

Telefon: 22 00 36 56 

E-post: postmottak@fmoa.no 

Oslo kommune 

Friluftsetaten 

Telefon: 02 180 

E-post: postmottak@fri.oslo.kommune.no 

Oslo kommune 

Byantikvaren 

Telefon: 02 180 

E-post: postmottak@bya.oslo.kommune.no

Skjøtselsplan for Hovedøya

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?