Kjelda nr. 1 2001 - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda nr. 1 2001 - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda nr. 1 2001 - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Kjelda</strong><br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Nr. 1 Mars <strong>2001</strong> Årgang 10<br />
10 ÅR MED KJELDA!<br />
Tiande årgangen<br />
Me har no starta med tiande årgangen av <strong>Kjelda</strong>.<br />
Fyrste nummeret kom i august 1992, det andre<br />
i november same året. Det vart med to nummer<br />
denne fyrste årgangen. Kvart år seinare har det<br />
kome 4 nummer i året. Dette nummeret av <strong>Kjelda</strong><br />
blir såleis <strong>nr</strong> 35 i rekka. I alt har <strong>Kjelda</strong> gjeve<br />
nær 1000 sider med historisk stoff frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>. Tingartalet ligg no kring 850.<br />
11 000 bilete frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> har motteke over 11 000 bilete frå den nedlagde avisa <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad. Bileta blir no sikra<br />
av fotoavdelinga. Biletarkivet etter <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad er det fyrste samla biletmaterialet frå ei avis som<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> tek vare på.<br />
Her eit bilete frå samlinga. Me ser Bitten Hattevik, poststyrar på Buskøy i Solund. Meir side 14 - 15.<br />
Fattigvesenet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, s. 4 - 6.
2<br />
<strong>Kjelda</strong><br />
Kva skjer med ABM-meldinga?<br />
Då Kulturnett <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> vart opna i desember 1998, sette me oss som<br />
mål å ha like mange besøk på tenesta kvart år som det er innbyggjarar i fylket,<br />
dvs. 107.000.<br />
1999 var første heile driftsåret <strong>og</strong> me fekk over 140.000 besøk. Etter det har<br />
det auka vidare. I januar <strong>2001</strong> hadde tenesta 28.000 besøk eller pål<strong>og</strong>gingar <strong>og</strong><br />
desse utførte nær 800.000 søk i basar eller oppslag på nettsider. Held dette fram,<br />
vil tenesta få over 300.000 besøk i <strong>2001</strong>. Trafikken på bibliotekbasane, som <strong>og</strong><br />
er ein del av kulturnetttilbodet, er ikkje rekna inn i desse tala. Kulturnett <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er ein av dei mest besøkte nettstadene i fylket.<br />
Kulturnett <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> inneheld etter kvart mykje variert kulturstoff. Ein<br />
viktig del av tilbodet er samansmeltinga av informasjon frå arkiv, bibliotek <strong>og</strong><br />
museum. For det breie publikum er informasjonen <strong>og</strong> tenestene viktig, ikkje<br />
kvar det kjem frå. Mi erfaring så langt er at det er mykje spanande å vinna<br />
dersom ein kan venda seg til publikum ut i frå ein samordna strategi <strong>og</strong> utnytta<br />
dei muligheitene som ligg i å formidla på tvers av faggrensene. Ulike miljø har<br />
ulike tradisjonar. Dette må ein sjå på som ein ressurs til inspirasjon, ikkje som<br />
eit problem <strong>og</strong> eit trugsmål. Det er likevel sjølvsagt at ein må ha grunnleggjande<br />
respekt for kvarandre sine faglege tradisjonar <strong>og</strong> faglege krav.<br />
Det er på tide at det no kjem klåre signal frå nasjonalt hald kva som skjer vidare<br />
når det gjeld oppfølging av ABM-meldinga. Erfaringane så langt med satsinga<br />
på Kulturnett Norge skal <strong>og</strong> evaluerast. Desse områda må henga tett saman på<br />
alle forvaltningsnivå. Det er lokalt <strong>og</strong> regionalt at publikum truleg kan sjå den<br />
største nytten av samordninga. Men denne utviklinga må stimulerast politisk,<br />
økonomisk <strong>og</strong> fagleg frå nasjonalt hald. Det er viktig at ein no etablerer ABMutvikling<br />
som eit nytt organ med brei <strong>og</strong> balansert fagkompetanse på alle tre<br />
områda: arkiv, museum <strong>og</strong> bibliotek. Organet må <strong>og</strong> få økonomiske ressursar<br />
til å setja i gang eit målretta utviklingsarbeid. Det ligg ei stor utfordring i<br />
å justera både tankegang, haldningar <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>isk tenking slik at det tener<br />
denne saka betre enn dei gjer i dag.<br />
Gunnar Urtegaard<br />
Redaksjon<br />
Gunnar Urtegaard (ansvarleg), Snorre D. Øverbø, Gunnar Yttri, Oddvar Natvik<br />
<strong>Kjelda</strong> blir utgjeven av <strong>Fylkesarkivet</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, Fylkeshuset, 6861 Leikanger<br />
Tlf. 57 65 61 00. Fax: 57 65 61 01.<br />
<strong>Kjelda</strong> kjem med 3 nummer i året. Ei årstinging kostar kr 85,-.<br />
Bankgiro: 3781 14 02894, merk <strong>Kjelda</strong>. ISSN 0803-9682.<br />
Stoffet i <strong>Kjelda</strong> kan nyttast fritt. men vi ser gjerne at kjelde blir oppgjeven.<br />
Utforming: Oddvar Natvik.<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Fylkeshuset, Postboks 27, 6861 Leikanger. Tlf. 57 65 61 00. Fax. 57 65 61 01<br />
Fylkesarkivar: Gunnar Urtegaard, tlf. 57 65 64 01, epost: gunnaru@sffarkiv.no<br />
Arkivarar:<br />
Arild Reppen (foto), Fototeknisk avdeling , 6823 Sandane.<br />
Tlf. 57 86 51 24, epost: arildr@sffarkiv.no<br />
Liv Fridtun (musikk), Leikanger,<br />
Tlf. 57 65 64 04, epost: livf@sffarkiv.no<br />
Snorre Øverbø (privatarkiv), Leikanger, tlf. 57 65 64 03, epost: snorreo@sffarkiv.no<br />
Ole Stian Hovland (kommunearkiv), Leikanger,<br />
tlf. 57 65 64 09, epost: oleh@sffarkiv.no<br />
Gunnar Yttri (kommunearkiv), Leikanger, tlf. 57 65 64 08, epost: gunnary@sffarkiv.no<br />
Berit Selseng (kommunearkiv), Leikanger, tlf. 57 65 64 07, epost: berits@sffarkiv.no<br />
Randi Melvær (sekretær/stadnamn), Leikanger, tlf. 57 65 64 00, epost: randim@sffarkiv.no<br />
Prosjekt:<br />
Hermund Kleppa (Atlas-Leksikon), tlf. 57 65 64 02, epost: hermundk@sffarkiv.no<br />
Oddvar Natvik (foto/Atlas-Leksikon), tlf. 57 65 64 05, epost: oddvarn@sffarkiv.no<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
<strong>Kjelda</strong><br />
<strong>Kjelda</strong> er no inne i den tiande<br />
årgangen, <strong>og</strong> me har funne tida<br />
inne til å gjera ei mindre omlegging.<br />
I staden for 4 nummer i året vil<br />
me koma med 3. Nummer 3, som<br />
vil koma i november, blir eit utvida<br />
nummer, på 60 - 64 sider, slik at<br />
sidetalet totalt for årgangen blir som<br />
før. Me gjer denne endringa for å få<br />
med 2-3 lengre <strong>og</strong> meir gjennomarbeidde<br />
artiklar, i tillegg til det vanlege<br />
<strong>Kjelda</strong>-stoffet. Me vonar lesarne<br />
vil bli nøgde med omlegginga.<br />
Personalnytt<br />
Randi Melvær tek 1 års permisjon<br />
frå stillinga som sekretær ved<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong>. Ho skal i løpet av april<br />
gå inn i stillinga som medarbeidar<br />
i prosjektet “Lokalhistorisk<br />
spørjevev”.<br />
Det er eit samarbeidprosjekt mellom<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal folkebibliotek, <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
folkemuseum <strong>og</strong> <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
Arbeidet går mellom anna ut på å<br />
kartlegge <strong>og</strong> registrere lokallitteratur<br />
i desse tre institusjonane. Opplysningane<br />
vert lagde inn i ein søkbar<br />
database på Internett. Sjå<br />
http://www.s<strong>og</strong>ndal.folkebibl.no/<br />
abmprosj.html for meir informasjon.<br />
Innhaldet<br />
Frå innhaldet i dette nummeret:<br />
- misjonær Marianna Bøe, 3<br />
- fattigvesenet.., 4<br />
- fattige i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, 5<br />
- ‘n<strong>og</strong>et skal der nu alltid glemmes’, 7<br />
- to stadnamn <strong>og</strong> heimlengt, 7<br />
- mellom muselort <strong>og</strong> eseløyrer, 8<br />
- Arne Garborg <strong>og</strong> fylket, 10<br />
- englandsfarten, 12<br />
- glimt frå fotoarkivet, 14<br />
- bilete frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad, 14<br />
- fot<strong>og</strong>åve frå Håkon Sagen, 16<br />
- kven skreiv visa?, 17<br />
- døypte i Kinn frå 1814, 17<br />
- stor trafikk på Internett!, 17<br />
- arbeid med privatarkiv, 18<br />
- minnesmerket, 20<br />
- minnesmerke-arkiv, 21<br />
- motteken litteratur, 22<br />
- motteken musikk, 23<br />
- krav om skjema på nynorsk, 23<br />
- oppvekst ved havet, 24
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 3<br />
Misjonær Marianna Bøe<br />
Frå Irene Bøe Pisani i Kjøs i<br />
Hornindal, har me fått eit lesarbrev<br />
til <strong>Kjelda</strong>. Ho har bladd i<br />
tidlegare nummer av <strong>Kjelda</strong> <strong>og</strong><br />
har funne bilete <strong>og</strong> tekst frå Kjøs.<br />
Dette har inspirert ho til sjølv å<br />
skriva. Stykket gjev lesarane ny<br />
kunnskap om folk <strong>og</strong> hendingar<br />
i Hornindal. <strong>Kjelda</strong>-redaksjonen<br />
tek gjerne mot stoff frå lesarane.<br />
Når ein les gjennom tidlegare utgåver av<br />
<strong>Kjelda</strong>, kan ein kome over ting ein før<br />
har blada forbi. Så <strong>og</strong>så denne gongen.<br />
På side 17 i <strong>Kjelda</strong> <strong>nr</strong>. 4-98, står det<br />
eit bilde frå Kjøs i Hornindal. Av teksten<br />
går det fram at mottakaren av kortet<br />
var Anna Navelsaker (I Ættebok for<br />
Hornindal står det at namnet er Anne<br />
Ragnhild).<br />
Avsendar var Marianna Bøe (sjå bilete),<br />
ho var syster til min farfar Lars <strong>og</strong><br />
vart fødd 22. april 1880 på Pålbruket i<br />
Ytre-Bø i Stryn. Ho var misjonær for<br />
Frimisjonen i Cavendish, Nathal i Sør-<br />
Afrika i 33 år <strong>og</strong> kom heimatt til Norge<br />
i 1947. Ei tid budde ho her hos oss i<br />
Kjøs, men flytte så til Stryn <strong>og</strong> fekk seg<br />
husvære i bedehuset<br />
Fredheim. Der døydde<br />
ho 28. desember 1952<br />
<strong>og</strong> ligg gravlagd ved<br />
Nedstryn kyrkje. At ho<br />
sende kort frå Kjøs,<br />
heng nok saman med<br />
at systera hennar,<br />
Kristianna, var gift<br />
med Rasmus på<br />
hovedbruket.<br />
Mannen på bildet er<br />
Mattis, sonen deira.<br />
Han omkom 37 år<br />
gamal i 1924, då han<br />
datt ut av kjerra <strong>og</strong> for<br />
ut for Kjøshammaren.<br />
Til slutt i denne<br />
julehelsinga på kortet<br />
står det at ho blir helsa<br />
kjært frå Thora. Dette<br />
er Thora Aamot, mor<br />
Dette biletet <strong>og</strong> stykket<br />
frå <strong>Kjelda</strong> <strong>nr</strong>. 4<br />
i 1998 dannar bakgrunn<br />
for Irene Bøe<br />
Pisani sitt lesarbrev.<br />
Lesarbrev frå Hornindal<br />
til skodespelaren Elsa<br />
Lystad som hadde nokre<br />
av oppvekståra sine hos<br />
Marianna sin nære<br />
familie. Denne tida i<br />
Stryn kan ein lese om<br />
i boka som Elsa Lystad<br />
har skrive. Elsa gjekk <strong>og</strong><br />
nokre år på skule i Stryn.<br />
Eg har elles mange bilde<br />
frå Marianna si<br />
misjonærtid i Afrika, <strong>og</strong><br />
ho var ein flittig<br />
brevskrivar heim til sine<br />
her i distriktet.<br />
Dette bildet frå Kjøs er<br />
nok mangfaldiggjort for<br />
vi har fleire eksemplar av<br />
dette kortet.<br />
Eg vonar lesarane har<br />
hatt interesse av å dele<br />
desse minna med meg,<br />
minne som dukka “frem<br />
fra glemselen” etter å ha<br />
sett eit gamalt bilde i<br />
<strong>Kjelda</strong>.<br />
Irene Bøe Pisani<br />
Marianna Bøe (1880-1952) frå Stryn var misjonær i Sør-<br />
Afrika i mange år <strong>og</strong> var ein flittig brevskrivar heim.<br />
(Foto: Tonning, Stryn, 1950. Utlånt av Irene Bøe Pisani).
4<br />
<strong>Kjelda</strong><br />
Som det vert peika på i førre<br />
nummer av <strong>Kjelda</strong> finst det eit<br />
rikhaldig kjeldemateriale til s<strong>og</strong>a<br />
om fattigvesenet kring i kommunearkiva.<br />
Dette materialet vert<br />
ordna <strong>og</strong> registrert ved <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
Dei ymse protokollane<br />
kan fortelja mykje om livet på<br />
“den mørke sida”, men det som<br />
verkeleg kan syna detaljane er<br />
dei enkelte dokumenta.<br />
Fattigkassen var lenge ein eigen del<br />
av kommunekassen, <strong>og</strong> rekneskapsvedlegga<br />
til denne inneheld mykje<br />
informasjon om fattigs<strong>og</strong>a vår. Me kjenner<br />
til at det var ei ordning med ytingar<br />
i reide pengar, fattigskatt, <strong>og</strong> i naturalytingar,<br />
legdsordninga o.a. Det mange<br />
ikkje veit er at <strong>og</strong>så ymse bøter gjekk<br />
til fattigkassen, både gjennom f<strong>og</strong>deriet<br />
<strong>og</strong> forliksrådet. Me har sett på ein<br />
20-årsperiode, 1880-1900, i dåverande<br />
Ytre Holmedal herad. Såkalla uvisse<br />
innkomer kom inn som bøter, men <strong>og</strong>så<br />
som offer frå kyrkja <strong>og</strong> andre hald.<br />
F<strong>og</strong>deriet<br />
Mykje av inntekta frå bøter kjem frå<br />
folk som braut den sokalla “Tyendelova”<br />
av 17. mai 1848. Dei som hadde<br />
festa seg til teneste <strong>og</strong> ikkje<br />
møtte, eller forlet tenesta utan<br />
lovleg grunn før tida, fekk<br />
bøter frå 8 - 10 kr. Dette hende<br />
nesten årleg, men årsaka er<br />
sjeldan nemnd. Ein gong ser<br />
me at jenta det gjeld er utvandra<br />
til Amerika.<br />
Ulovleg øl- eller brennevinsal<br />
gjev <strong>og</strong> inntekt til fattigkassen,<br />
halvparten av bota <strong>og</strong><br />
dei konfiskerte varene. Også<br />
restauratøren på “Framnæs”<br />
må tola ei bot for ulovleg<br />
ølsal i 1891. Annan ulovleg<br />
handel ser me <strong>og</strong>. Open<br />
butikk <strong>og</strong> brødutsal under<br />
preika i 1880 kosta enkjefru<br />
Smith 6 kr.<br />
I 1873 kom den sokalla<br />
“Hanndyrlova”, forbod mot<br />
å sleppa “Hingste, Tyre<br />
<strong>og</strong> Springvædre” som ikkje<br />
var godkjende for avl på<br />
sams beite. Eit tillegg kom<br />
i 1891 som <strong>og</strong>så inkluderte geitebukkar.<br />
Denne lova ser me nytta<br />
mange gonger, mest i<br />
1880-åra, <strong>og</strong> desse<br />
bøtene gav god inntekt<br />
til fattigkassen.<br />
Å møta rusa i fattig-<br />
kommisjonsmøte <strong>og</strong><br />
hindra forhandlingane<br />
gav 4 kr. til dei fattige i<br />
1886, <strong>og</strong> ymse bråk <strong>og</strong><br />
“rolighedsforstyrrelse”<br />
skaffa innkomer fleire<br />
år, m.a. nyårsafta 1894,<br />
då sju menn kvar får 8<br />
kr. i bot for bråk. Av<br />
dette gjekk kr. 18,67 til<br />
dei fattige.<br />
I 1896 skaffa ulovleg<br />
hjortejakt 450 kr. til<br />
kassen, jegrane ser ut<br />
til å vera utanbygds frå.<br />
Han som var på<br />
ulovleg harejakt<br />
sommaren 1895 måtte<br />
ut med 8 kr., halvparten<br />
av det til fattigkassen.<br />
Det vart ei dyr haresteik!<br />
Forliksrådet<br />
Her finn me idømde bøter <strong>og</strong> elles<br />
det som vert kalla “betingelsesvise<br />
mulkter”. I 1884 forplikta oppsitjarane<br />
på Myklebust seg til å ikkje bufora<br />
til sams seterbeite før<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Fattigvesenet <strong>og</strong> dei uvisse innkomene<br />
Av Berit Selseng<br />
Fattigblokk frå Hjelmeland kyrkje, R<strong>og</strong>aland. Ei fattigblokk<br />
skulle ha to låsar. (Frå Hjelmeland kyrkje<br />
1858 - 1983, Hjelmeland 1983).<br />
dagen etter jonsok, <strong>og</strong> å dra heim på ein<br />
fastsett dag. Bota var 2 kr. for kvar dag<br />
dyr var i beitet utanom denne perioden.<br />
Året før gjekk ein geitehaldar inn på<br />
liknande forlik, han skulle halda dyra<br />
sine borte frå grannane sine<br />
eigedomar, mot mulkt på 1<br />
kr. dagen for kvar geit som<br />
kom der i eit fastsett tidsrom.<br />
Det var 24 kr. i bot for<br />
å sleppa skabbete sauer <strong>og</strong><br />
geiter i fellesbeite, <strong>og</strong> brot<br />
på eit forlik om laksefiske<br />
mellom oppsitjarane på Berge,<br />
Vosseteig, Håland <strong>og</strong><br />
Haugsbakke skaffa 30 kr. til<br />
fattigkassen i januar 1882.<br />
“Betingelsesvis” var <strong>og</strong>så bota<br />
på 25 kr. som ein mann lova<br />
å betala i 1895, “... saafremt<br />
han ikke holder det i nævnte<br />
Forlig indtagne Løfte om at<br />
indmelde sig som Totalist, eller<br />
første Gang han - trods han blir<br />
nominel Totalist - igjen maatte<br />
Faksimile av Tyendelova av<br />
17.mai 1848.<br />
4
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 5<br />
Fattige<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i 1875<br />
I 1875 fekk 4 688 personar i<br />
Nordre Bergenhus Amt (tilsvarar<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> fylke i dag)<br />
stønad frå fattigkassa. Dette tilsvara<br />
over 5 prosent av innbyggjarane.<br />
Av Gunnar Yttri<br />
I førre nummer av <strong>Kjelda</strong> (<strong>Kjelda</strong> <strong>nr</strong>. 4,<br />
2000, s. 21) gjekk det fram at fattige,<br />
sjuke <strong>og</strong> eigedomslause langt på veg er<br />
oversedde i den lokale s<strong>og</strong>eskrivinga i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Men statistisk materiale<br />
frå 1875 viser at dei “historielause”<br />
var heller talrike i Nordre Bergenhus<br />
Amt.<br />
I <strong>S<strong>og</strong>n</strong> var det etter statistikken<br />
1 742 “understøttede”, i Sunnfjord <strong>og</strong><br />
Nordfjord 2 921 til saman. Med tillegg<br />
av 25 “understøttede personer” frå Florø<br />
by (475 innbyggjarar i 1875) vert dette<br />
i alt 4 688 personar. Med eit folketal på<br />
i alt 86 547 innebar dette at omlag 5,4<br />
prosent av dei som budde i fylket var<br />
såkalla “understøttede”.<br />
“Hovedpersoner” <strong>og</strong><br />
“bipersoner”<br />
Desse tala kan ein rekna ut med<br />
utgangspunkt i Norges Officielle<br />
Statistik sin Fattigstatistik for 1875.<br />
Utgjevar var Departementet for Kirke-<br />
<strong>og</strong> Undervisningsvæsenet. Ved første<br />
augekast opererer 1875-statistikken<br />
med eit langt lågare tal fattige i fjordfylket.<br />
Det går fram at “Understøttede<br />
Hovedpersoner” i bygdene i Nordre<br />
Bergenhus Amt ikkje utgjorde meir<br />
beruse sig”. Skal tru om det vart nokre<br />
pengar til fattigkassen frå han?<br />
Kyrkja<br />
I 1897 vart det innbetalt såkalla fattigblokkpengar<br />
til fattigkassen frå Dale<br />
sokn kr. 37,59 <strong>og</strong> frå Guddal sokn<br />
kr. 12,18. Dette syner seg å vera<br />
pengar som kommunikantane (altargjestene)<br />
har betalt, 3 øre kvar, unnateke fattiglemene.<br />
Fattigblokk var eigentleg ei<br />
fastståande innsamlingsbøsse i kyrkja.<br />
Eit skriv frå Kyrkjedepartementet<br />
9.april 1890 stadfestar at pengane innsamla<br />
i desse bøssene berre skulle nyttast<br />
enn 2,5 prosent av folketalet i<br />
tidsrommet 1871-1875. Snitttalet<br />
i dette tidsrommet for<br />
bygdene i Noreg var 3,2<br />
prosent, for byane 4,9 prosent<br />
(Sjå A. No. 2, neste side).<br />
Men bak nemninga<br />
“Hovedpersoner” løyner det<br />
seg <strong>og</strong>så andre <strong>og</strong> større tal,<br />
noko som kjem klarare fram<br />
om ein ser på tal-materialet<br />
for dei einskilde bygdene.<br />
(Sjå A. No. 2, Tabel No.<br />
1, neste side). Det går<br />
her fram at ein “hovedperson” i<br />
fattigstatistikken kunne vera ein einsleg<br />
person, men det kunne <strong>og</strong>så vera ein<br />
person som hadde ansvar for å forsørgja<br />
fleire andre menneske. Reknar ein med<br />
desse personane som skulle forsørgjast,<br />
i statistikken omtala som “bipersoner”,<br />
vert talet på understøtta meir enn dobla i<br />
høvet til tala på “hovedpersoner”.<br />
Talande tal - tyngjande utgifter<br />
Talet på fattige i kvar einaste by <strong>og</strong><br />
bygd i Noreg vert gjort kjent i statistikken<br />
av 1875, <strong>og</strong> det vert <strong>og</strong>så greidd<br />
ut korleis fattigstellet vart finansiert<br />
gjennom fattigskatt eller på anna vis.<br />
Grunnlaget for statistikken er innsende<br />
meldingar frå alle fattigstyra i Noreg.<br />
I vår samanheng er det ikkje rom for<br />
å gå statistikken nærare etter i saumane<br />
vedrørande korvidt dei framkomne tala<br />
er korrekte <strong>og</strong> nøyaktige. Det skulle<br />
likevel vera heva over tvil at dei fattige<br />
i Nordre Bergenhus var langt meir synlege<br />
i siste halvdel av 1800-talet, enn<br />
til beste for dei fattige i vedkommande<br />
prestegjeld eller sokn, <strong>og</strong> disponerast av<br />
fattigvesenet der.<br />
Eit vedlegg, <strong>og</strong>så frå 1897, syner kr.<br />
23,31 i inntekt til fattigkassen. Det er<br />
tavlepengar, samla inn over 13 gudstenester.<br />
Ei kyrkjetavle er eit brett eller<br />
ein pose festa til ei stong, som vart bore<br />
rundt i kyrkja under preika, for innsamling<br />
av almisser til dei fattige.<br />
Ymse anna<br />
“Gjennem Hr. Kontorchef Paulsen er tilstillet<br />
Fattigcommissionen ..... 5 kr. som<br />
indbetalt af “en fremmed Veiarbeider”<br />
Fattiglova av 1863 sette strengare krav<br />
til kven som hadde rett til fattighjelp enn<br />
fattiglova av 1845.<br />
det ein får inntrykk av om ein går<br />
til den lokalhistoriske litteraturen som<br />
dekkjer denne tida. Høvesvis måtte 336<br />
understøtta personar i Eivindvig, 204 i<br />
Naustdal <strong>og</strong> 198 i Selje vera godt merkande<br />
i lokalsamfunnet.<br />
Ikkje minst måtte utgiftene til fattigstellet<br />
vera godt merkande i lokalsamfunnet.<br />
Frå gamalt var det eit lokalt ansvar<br />
å kosta dette, til dømes gjennom legdsordninga<br />
der dei trengande blei flytta<br />
frå gard til gard. Prestar, bispar <strong>og</strong> amtmenn<br />
hadde tilsyn med fattigpleia.<br />
Fattiglova av 1845 var ei stor, første<br />
modernisering av fattigstellet. Det<br />
gamle almisse-systemet vart avløyst av<br />
fattigskatten <strong>og</strong> kontrollen med fattigstellet<br />
vart flytta frå embetsmennene <strong>og</strong><br />
(framhald neste side)<br />
for Forsøg paa at besvige Dampskipskassen”.<br />
Dette kom frå “Amtsbaatene”<br />
i desember 1882.<br />
Og til slutt ei hyggeleg helsing frå ein<br />
bøtelagd syndar: “Hr. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>epræst E.<br />
Mikkelsen (fattigstyreformannen). Med<br />
fornøielse erlægger Jeg kr.5,00 fem<br />
Kroner, som Jeg paalægger Dem at<br />
benytte i et godt Øiemæd. Med venlig<br />
Hilsen NN. “<br />
Kjelder:<br />
- K-14290.340 Fjaler kommune,<br />
Kommunekassen<br />
- Norsk Historisk Leksikon
6<br />
<strong>Kjelda</strong><br />
Fattige...<br />
(frå side 5)<br />
over til dei folkevalde i kommunane.<br />
Alt i 1863 kom ei ny fattiglov. Bakgrunnen<br />
var framfor alt at utgiftene til<br />
fattigstellet etter 1845-lova vart rekna<br />
som altfor store for kommunane, <strong>og</strong><br />
1863-lova skjerpa krava til kven som<br />
kunne få stønad frå fattigkassa.<br />
Arkivet kan fortelja meir<br />
Trass dei skjerpa krava i 1863-lova ber<br />
statistikken frå 1875 bod om at fattigdomen<br />
var godt merkande i Nordre Bergenhus<br />
Amt både sosialt <strong>og</strong> økonomisk.<br />
Kva slags menneskeliv som skjuler seg<br />
bakom tala <strong>og</strong> korleis dei ulike fattigstyra<br />
arbeidde, fortel likevel statistikken<br />
lite om. For s<strong>og</strong>egranskarar som vil<br />
inkludera dei fattige i historia vil arkivmaterialet<br />
etter dei kommunale fattigstyra<br />
her vera ei god kjelde. Slike arkiv<br />
finst i kvar einaste kommune i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> fylke.<br />
Kjelder:<br />
- Fattigstatistik for 1875. Norges Officielle<br />
Statistik, utgjeven av Departementet<br />
for Kirke- <strong>og</strong> Undervisningsvæsenet i<br />
1878.<br />
- Anne Lise Seip: Sosialhjelpstaten blir<br />
til. Norsk sosialpolitikk 1740 - 1920<br />
(Gyldendal Norsk Forlag 1984).<br />
4<br />
A. No. 2,<br />
Tabell No. 1 frå<br />
Fattigstatistikken<br />
av 1875.Tabellen<br />
viser talet på fattige,“Hovedpersoner”<br />
<strong>og</strong><br />
“Bipersoner”, <strong>og</strong><br />
“Sygehuspatienter”<br />
som fekk hjelp<br />
av fattigkassa i<br />
året 1875.<br />
4<br />
A. No. 2<br />
frå Fattigstatistikken<br />
av<br />
1875. Tabellen<br />
viser prosentdelen<br />
understøtta<br />
“Hovedpersoner” i<br />
distrikta i<br />
tidsromma<br />
1866-1870 <strong>og</strong><br />
1871-1875.<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong>
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 7<br />
“N<strong>og</strong>et skal der<br />
nu altid glemmes ...”<br />
Av Hermund Kleppa<br />
For kort tid sidan kom eg over ei gløymesak frå 1920.<br />
Bankfullmektig O. J. Larsen frå Bergen var på veg<br />
heim etter eit besøk i Fjærland. Han st<strong>og</strong>ga i Balestrand<br />
<strong>og</strong> overnatta. Om morgonen var det plent uråd for han<br />
å finna ein viktig bruksgjenstand, <strong>og</strong> i si naud sette han<br />
seg til å skriva eit postkort til Mundals Hotel:<br />
p.t Balholmen, fredag Morgen. very early.<br />
Kjære Fru Dahle! N<strong>og</strong>et skal der nu altid<br />
glemmes, naar man er ute <strong>og</strong> reiser. Og<br />
gik det saaledes til i Fjærland at jeg glemte<br />
Kammen på Vaskeservanten. Og nu gaar jeg<br />
her med et alvorligt - stramt Ansigt <strong>og</strong> med<br />
ukjæmmet Haar.<br />
I ettertid kan me gjera oss lystige på bekostning av<br />
ein fortvilt bankfullmektig med håret i alle retningar,<br />
<strong>og</strong> undra oss over kvifor han ikkje let det vera med<br />
å gå til næraste landhandlar <strong>og</strong> skaffa seg ny kam, i<br />
staden for for å eviggjera episoden med eit postkort,<br />
som mottakaren tok vare på <strong>og</strong> etterkomarane seinare<br />
leverte til oppbevaring i <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
For min del var det midt i blinken det han <strong>og</strong> hotellfolka<br />
i Fjærland gjorde. Eg fekk i hende ein god illustrasjon<br />
til eit stykke eg har skrive for Kulturhistorisk<br />
Atlas-Leksikon for <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> om minnesteinen<br />
over forfattarinna Bolette Christine Pavels Larsen.<br />
(http://www.sffarkiv.no/atlasleksikon).<br />
I Eid kommune finn ein to særmerkte<br />
stadnamn som begge byrjar på “Sefru-”.<br />
Det eine er Sefrutufta på Haugland, gard<br />
nummer 38/4, <strong>og</strong> det andre er Sefrusteinen<br />
på Løken, gard nummer 19/5.<br />
Det vert fortalt i Eid, at ei jente på Skrivargarden<br />
(Løken 19/1) blei med barn<br />
utan å vere gift. På den tida dette skal ha<br />
skjedd, var det truleg stor skam for familien.<br />
Difor blei ho jaga heimanfrå <strong>og</strong> slo<br />
seg ned på Haugland, nede ved fjorden.<br />
Staden vert i dag kalla Sefrutufta.<br />
Postkort stempla Balestrand 5.VII 20. Forfattarinna Bolette Pavels<br />
Larsen var fødd i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal 1847, gift med O. J. Larsen <strong>og</strong> busett i<br />
Bergen. Ekteparet var ein lang periode på årvisse besøk i Fjærland.<br />
I 1907, to år etter at Bolette Larsen døydde, blei det reist ein<br />
minnebauta over henne i Fjærland. No står bautasteinen på<br />
leikeplassen ved skulen.<br />
To stadnamn <strong>og</strong> ei s<strong>og</strong>e om<br />
ei ugift mor <strong>og</strong> om sår heimlengt<br />
Av Randi Melvær<br />
Det er ikkje langt<br />
mellom Haugland <strong>og</strong><br />
Løken, men jenta fekk<br />
truleg ikkje kome heim<br />
på vitjing. Det blir<br />
fortalt at ho, når<br />
heimlengten blei for<br />
stor, gjekk ut<br />
langsetter sjøen til<br />
Løkastranda. Der fann<br />
ho ein stein, som ho<br />
kunne sitje på <strong>og</strong> sjå<br />
heim att. Steinen vert den dag i dag<br />
kalla Sefrusteinen. Er det nokon som har<br />
bilete av denne steinen?<br />
Kjelder:<br />
Informant Olav Haugen<br />
Stadnamninnsamlinga i Eid
8<br />
<strong>Kjelda</strong><br />
Frå kommunekassane i Flora <strong>og</strong> gamle Kinn kommune:<br />
Muselort, rust, skit, rusk <strong>og</strong><br />
støv saman med store mengder<br />
samanstifta <strong>og</strong> meir eller mindre<br />
ihopknurva papir har vore kvardagen<br />
for kommunearkivordninga<br />
ved <strong>Fylkesarkivet</strong> i den<br />
siste tida.<br />
I byrjinga av desember i fjor var kommunearkivordninga<br />
ved <strong>Fylkesarkivet</strong> i<br />
Flora <strong>og</strong> henta inn 96 store øskjer eldre<br />
arkivmateriale etter kommunekassane i<br />
Florø <strong>og</strong> Kinn kommune. Dette materialet<br />
vart rydda inn i Flora kommune sitt<br />
arkivdepot i 1996 etter at der var samla<br />
inn frå tidlegare administrasjonsbygg <strong>og</strong><br />
andre lokale i Flora. Arkivmaterialet har<br />
sidan vore oppbevart i arkivdepotet i<br />
påvente av at <strong>Fylkesarkivet</strong> har funne<br />
høve til å ordne <strong>og</strong> registrere materialet.<br />
No er ordningsarbeidet i gang.<br />
Eit slikt arkivmateriale etter kommune-<br />
kassen inneheld naturleg nok mykje<br />
rekneskapsmateriale, tusenvis av bilag<br />
gjennomhola <strong>og</strong> ihopdregne med hyssing<br />
eller samanstifta <strong>og</strong> pakka i buntar,<br />
oftast stabla i haug eller vekksett<br />
meter på meter i hyller i boksar <strong>og</strong><br />
permar. Men i tillegg til vedleggsmaterialet<br />
er det <strong>og</strong> saksdokument <strong>og</strong><br />
annan korrespondanse. Det materialet<br />
som kommunearkivordninga hentar inn<br />
til ordning <strong>og</strong> registrering er det me<br />
kategoriserer som historisk eller eldre<br />
arkivmateriale. Til dette reknar ein i<br />
hovudsak materiale frå perioden før den<br />
omfattande kommunereguleringa fyrst<br />
på 1960-talet.<br />
Sjølv om kommunekassen sitt arkiv<br />
inneheld mykje einsarta dokument som<br />
kvitteringar, kontoutskrifter, lister over<br />
utbetalingar <strong>og</strong> liknande finn ein ofte<br />
her detaljert <strong>og</strong> konkret dokumentasjon<br />
på ein kommune sine handlingar <strong>og</strong> disposisjonar.<br />
Dette gjer at arkivmaterialet<br />
er verdifullt som historisk kjeldetilfang.<br />
Samstundes er det nettopp gjennom<br />
arkivmaterialet at ein finn dokumentasjon<br />
om korleis kommunekassen har<br />
vore organisert <strong>og</strong> kva funksjon som til<br />
ein kvart tid har lege til etaten.<br />
Når me ordnar eit slikt materiale<br />
går me gjennom dei einskilde<br />
arkivseriane som t.d.<br />
rekneskaps-vedlegg<br />
<strong>og</strong> korrespondanse,<br />
<strong>og</strong> sikrar dokumenta<br />
eller protokollane ved<br />
å reinse ut ting som<br />
kan øydeleggje<br />
papiret som til dømes<br />
stiftar, bindersar,<br />
nåler <strong>og</strong> anna rusk.<br />
Me skil ut det som<br />
ikkje vert rekna som<br />
arkivverdig eller som<br />
kan kasserast, <strong>og</strong><br />
ordnar arkivet etter<br />
dei prinsippa som<br />
gjeld. Arkivet vert så<br />
registrert i eit fagsystem<br />
der ein kan<br />
søkje fram att<br />
materiale ved ein<br />
eventuell førespurnad<br />
etter bestemte saker<br />
eller periodar.<br />
Det er sjølvsagt i<br />
kommunen si<br />
eigen-interesse å ha<br />
orden på arkivet. Det<br />
lettar framfinning <strong>og</strong><br />
gjev tryggleik i høve<br />
til eventuell<br />
dokumentasjon av til dømes avtalar <strong>og</strong><br />
sakshandsaming. Dette gjeld <strong>og</strong> for det<br />
eldre arkivmaterialet. Er det til dømes<br />
gjort ein avtale om at staten har teke<br />
på seg kostnadene ved eit vedlikehald<br />
eller liknande kan avtalen vere like<br />
bindande om den er gjort i 1939<br />
eller i 1999. I tillegg er det tale<br />
om offentleg dokumentasjon, <strong>og</strong> det<br />
kan såleis vere andre enn kommunen<br />
sjølv som har interesse av materialet.<br />
I følgje Arkivlova heiter det til dømes<br />
at Arkivdepotet (her kommunen) skal<br />
leggje tilhøva til rette slik at publikum<br />
kan gjere bruk av arkivmaterialet<br />
innanfor dei rammene som følgjer av<br />
gjeldande føresegner om innsynsrett,<br />
teieplikt <strong>og</strong> gradering. Ordningsarbeidet<br />
er såleis <strong>og</strong> ei tilrettelegging for<br />
eventuelle forskingsarbeid <strong>og</strong> kan til<br />
dømes vere til nytte i samband med<br />
skriving av ei bygdehistorie eller anna<br />
s<strong>og</strong>earbeid.<br />
Kuriosa<br />
Når ein sit med slikt ordningsarbeid<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Mellom muselort <strong>og</strong> eseløyrer<br />
Av Ole Stian Hovland<br />
Muselort eller kommunerekneskap?<br />
Kommunearkivordninga har hatt stor<br />
nytte av innleigde krefter i samband<br />
med ordningsarbeidet av arkivmaterialet<br />
frå Flora. Her er det Olav Johannes<br />
Aaberge som studerer innhaldet i ein<br />
gamal arkivkasse. Tidlegare i vinter<br />
hadde me <strong>og</strong> god hjelp av Marit Anita<br />
Skrede. (Foto: <strong>Fylkesarkivet</strong>)<br />
får ein ikkje sjølv høve til å drive<br />
nærstudier av materialet, men uansett<br />
legg ein merkje til ein del saker <strong>og</strong> då<br />
kanskje helst meir spesielle eller kuriøse<br />
ting, <strong>og</strong> det er gjerne saker av både<br />
humoristisk <strong>og</strong> tragisk karakter i materialet.<br />
Det er døme på kor vanskeleg det<br />
kan vere å få inn skattar <strong>og</strong> avgifter <strong>og</strong><br />
det er stundom ikkje måte på kva krumspring<br />
kommunekasseraren kan finne på<br />
for å få inn uteståande. Samstundes<br />
kjem ein nær innpå kvardagen til<br />
enkeltmenneske til dømes kring førre<br />
århundreskiftet i materialet som vedkjem<br />
fattigkassa <strong>og</strong> utbetalingane over<br />
denne.<br />
(framhald neste side)
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 9<br />
Mykje byråkrati <strong>og</strong> lite gull<br />
Det er lett å verte gripen av detaljnivået<br />
<strong>og</strong> byråkratiet i denne delen av det<br />
offentlege sitt arbeid. I rekneskapsvedlegga<br />
frå Kinn kommune kring 1940<br />
låg det til dømes eit krav om skattereduksjon<br />
frå eit rederi. Saka går att <strong>og</strong><br />
fram mellom rederiet <strong>og</strong> det offentlege,<br />
byråkratiet arbeider <strong>og</strong> det vert vist til<br />
rundskriv <strong>og</strong> lovheimlar. Etter mykje<br />
om <strong>og</strong> men endar saka i rederiet sin<br />
favør, men sjølv om dette skjedde kring<br />
1940, vil eg meine at det var mykje<br />
styr for dei 60 ørene som rederiet fekk<br />
attende.<br />
Ei anna sak i Kinn kommune frå<br />
same periode handlar om ei låvebru<br />
på klokkargarden. Klokkaren skriv til<br />
kommunen <strong>og</strong> krev at dei tek kostnadene<br />
med ein nødvendig reparasjon<br />
av låvebrua. Kommunen meiner at dei<br />
ikkje pliktar å ta desse kostnadene <strong>og</strong><br />
gjev såleis avslag. Etter ein ny runddans<br />
med brevskriving der klokkaren syter<br />
over pengemangelen <strong>og</strong> at dei no treng<br />
pengane slik at dei får erstatte kyr dei<br />
har mista slik at ungane får mjølk, går<br />
saka til Opplysningsvesenets fond. Dei<br />
meiner heller ikkje at dei har noko<br />
med den omtala låvebrua å gjere <strong>og</strong><br />
saka går derifrå til departementet. Etter<br />
halvtanna år med sakshandsaming endar<br />
til slutt saka hjå Kinn kommune att, <strong>og</strong><br />
avgjerda er klar, kommunen må betale<br />
for reparasjonen av låvebrua. Me får tru<br />
at klokkaren fekk seg ei god mjølkekyr<br />
for pengane <strong>og</strong> at ungane ikkje vansmekta<br />
medan papirveldet styra på.<br />
Varsko her<br />
Det hende <strong>og</strong> at kommunen gjekk på<br />
ein smell <strong>og</strong> skaffa seg sjølv utgifter<br />
dei ikkje hadde planlagt. Under eit gatearbeid<br />
i Florø sentrum i 1903 gjekk<br />
det hardt føre seg. Utanfor butikken til<br />
Andrea Berg skulle det sprengjast vekk<br />
ein bergknaus <strong>og</strong> det ser ut til at skytebasen<br />
har lagt godt i. Her har det nok<br />
singla i glasruter <strong>og</strong> hagla med stein,<br />
trefliser, glasruter <strong>og</strong> porselen. Andrea<br />
Berg dreiv i nipsbransjen, <strong>og</strong> ut frå<br />
ein Fortegnelse over de med Mineskuddet<br />
ødelagte Varer i min Butik<br />
får vi eit godt oversyn over kva som<br />
gjekk tapt. Det har gått hardt ut<br />
over både blomstervasar, drammeglas,<br />
Rett tal i rett kolonne: Kasserar i djup<br />
konsentrasjon over bokholderiet.<br />
(Foto: “Herredskassereren” 1954)<br />
måneskinslamper, kristusfigurar, englar,<br />
fløytemuggar <strong>og</strong> nipsfigurar. Bortimot<br />
200 gjenstandar gjekk med i sprenginga.<br />
Med varer <strong>og</strong> reparasjonar ser det ut<br />
til at Florø bykasse fekk eit utlegg på<br />
over 300 kroner med denne velplasserte<br />
ladninga. Det går ikkje fram at det var<br />
personskader i samband med uhellet.<br />
Attende til Flora<br />
Når me etterkvart får orden på arkiva<br />
etter kommunekassane <strong>og</strong> Flora bykasse<br />
vert materialet frakta attende til Flora <strong>og</strong><br />
plassert inn i arkivdepotet<br />
der.<br />
Det står enno att ein del<br />
arbeid før me kjem så<br />
langt, men me reknar med<br />
å vere i hamn med det ut<br />
på vinteren. Då skulle i<br />
alle høve denne delen av<br />
kommuneadministrasjonen<br />
vere godt dokumentert, <strong>og</strong><br />
kommunearkivordninga<br />
vil <strong>og</strong> sikkert vere vel<br />
forsynt med både støv <strong>og</strong><br />
gamle stiftar <strong>og</strong> bindersar<br />
for lange tider frametter.<br />
Brev frå Den norske Stats<br />
Småbruk- <strong>og</strong> Boligbanks<br />
Kontor i Bergen til<br />
‘Herredskassereren i Kinn’.<br />
Datering: 29.09.1931.
10 <strong>Kjelda</strong><br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>-småtreff med<br />
Arne Garborg<br />
I eit Arne Garborg-år passar det å<br />
ta opp eit par-tre småtreff eg har<br />
hatt med diktaren i skriftstykke<br />
eg har hatt i hende her på <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
Dei har alle tilknyting til<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> for ein del<br />
kjem dei som “klypp” frå der eg<br />
fann dei. Det eine treffet knyter<br />
seg til ei forfattarinne i Bergen<br />
med røter i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Det andre<br />
har å gjera med ein målgranskar<br />
frå Stryn, det tredje gjeld ein<br />
systrending på Karl Johan i<br />
1880-åra, det fjerde treffet<br />
“inneheld” eit originalt Garborgbrev,<br />
det femte fører til Gloppen.<br />
Av Hermund Kleppa<br />
Bolette Pavels Larsen i Bergen<br />
I målreisingss<strong>og</strong>a i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
av Anders Lothe, som kom ut i 1955,<br />
er ein bolk om “rudningsmenn”. Overskrifta<br />
passar bra på den måten at ingen<br />
kvinner har fått plass dette galleriet<br />
over målreisingsmenn i fylket. Men bergensforfattarinna<br />
Bolette Pavels Larsen,<br />
fødd i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal, kunne godt vore med.<br />
Ho arbeidde ihuga for landsmålet, <strong>og</strong> ho<br />
skreiv bøker på ekte s<strong>og</strong>namål før fleire<br />
av rudningsmennene i målreisingss<strong>og</strong>a<br />
var ferdige i folkeskulen.<br />
Bolette Pavels Larsen hadde brevbyte<br />
med fleire nynorskforfattar, <strong>og</strong>så Arne<br />
Garborg.<br />
Då enkjemannen P.O. Larsen laga pr<strong>og</strong>ram<br />
til avdukinga av minnestøtta over<br />
kona si i Fjærland i 1907, skreiv han<br />
til Arne Garborg i håp om å få han<br />
med på ein eller annan måte saman med<br />
Elias Blix <strong>og</strong> Jens Tvedt som begge laga<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
songar for høvet. Diverre ser det ut til<br />
at Larsen mislukkast. I eit brev datert<br />
30.6.1907, skriv han: Fra Arne Garborg<br />
har jeg intet hørt ... Jeg får nu vente<br />
endnu n<strong>og</strong>le Dage ...<br />
Note:<br />
Universitetsbiblioteket i Bergen har ei<br />
samling med 37 kort <strong>og</strong> brev frå Arne<br />
Garborg til Bolette Pavels Larsen.<br />
Rasmus Flo i hovudstaden<br />
Målgranskaren Rasmus Flo frå Stryn,<br />
1851-1905, var god busse med Arne<br />
Garborg. Halvdan Koht fortel noko om<br />
dette i minneorda sine om Rasmus Flo i<br />
desemberheftet av Syn <strong>og</strong> Segn 1905.<br />
Eg hugsar godt fyrste gongen eg saag<br />
Flo. Det var um sumaren 1894; eg<br />
hadde teke paa meg aa styra “Den 17de<br />
Mai” nokre vikor medan Steinsvik fòr<br />
ute <strong>og</strong> sanka tingarar. Ein dag eg kom<br />
upp i den tronge myrke bladstova som<br />
“Den 17de Mai” den gongen heldt til<br />
i, sat det ein liten skjeggut kar burtmed<br />
glaset <strong>og</strong> greidde med noko prenteretting<br />
paa eit stykke eg hadde skrive. Eg<br />
var ikkje so røynd i landsmaalsskriving<br />
endaa, <strong>og</strong> denne karen han retta djervet<br />
baade mangt <strong>og</strong> mykje i maale mitt. Eg<br />
sa imot sumt; men han berre smaal<strong>og</strong>,<br />
<strong>og</strong> let det vera soleis som han hadde<br />
stelt det til. Og eg laut nok bøygja meg:<br />
for ein annan kar der i bladstova tok<br />
fram-i: “Dette er den einaste mannen<br />
som fær lov aa retta i maalet hans Garborg”.<br />
Det var Rasmus Flo.<br />
Olaf Huseby i hovudstaden<br />
Systrendingen Olaf Huseby, fødd 1856 i<br />
Leikanger, død 1942 i Michigan, USA,<br />
er ikkje den lettaste mannen å fàrgå,<br />
særleg ikkje i Amerika. Frå heimbygda<br />
gjekk vegen til <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dals folkehøgskule<br />
<strong>og</strong> vidare til lærarskulen på Stord. Etter<br />
to år som lærar på Brevik Borgerskole<br />
fòr han til Kristiania <strong>og</strong> fekk seg arbeid<br />
hjå ein bokhandlar.<br />
Saman med trønderen Olaf Norli starta<br />
han i 1883 Norges første “Venstrebokhandel”<br />
midt på Karl Johan.<br />
Seinare kom han i kompaniskap med<br />
trelastgrosserar Johan Sørensen. Huseby<br />
fortel om det fyrste møtet i festskriftet<br />
Til 100-året for Arne Garborgs fødsel ga<br />
Postverket ut 3 minnefrimerke.<br />
I Garborg-året <strong>2001</strong> kjem det ikkje<br />
minnefrimerke.
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 11<br />
til Olaf Norli 1933. Noko av det fyrste<br />
dei snakka om var Arne Garborg <strong>og</strong><br />
“Bondestudentar”.<br />
So hende noko reint uventa. Ein dag i<br />
1884, då Hans Ross <strong>og</strong> eg åt middag<br />
i Hotel Royal, vart me sitjande attmed<br />
trelastgrosseraren Johan Sørensen. Me<br />
kom i prat <strong>og</strong> tala um “Bondestudentar”<br />
av Arne Garborg. Me fortalde kva<br />
Garborg vilde med den boki, um<br />
bondeguten Daniel Braut <strong>og</strong> so burtetter,<br />
men at boki var utseld, <strong>og</strong> at<br />
bokhandlar Nygaard i Bergen ikkje<br />
vilde våga eit ny upplag. Sørensen, som<br />
var ein eldbrand, slo i bordet <strong>og</strong> sa, at<br />
eg skulde på flygande flekken ganga til<br />
Garborg <strong>og</strong> kjøpa retten til trykkjing.<br />
Han låna meg pengane. Eg greidde<br />
dette med Garborg same dagen.<br />
Ungdomslag i Lærdal<br />
Ungdomslaget på Lærdalsøyri, skipa<br />
1884, er eit av dei eldste i fylket.<br />
I 1945 skreiv stortingsmann Per<br />
Hjermann eit lite stykke om laget<br />
i eit hefte <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Ungdomslag gav<br />
ut i høve 50-årsjubileet sitt. Han<br />
fortel m.a. om lagsmøtet i 1899<br />
<strong>og</strong> møte med sjølvaste Bjørnstjerne<br />
Bjørnson på talarstolen. I lagsarkivet<br />
er det teke vare på nokre<br />
brev dei fekk etterpå, m.a. eit frå<br />
Arne Garborg.<br />
Lærar Olaus Dahle, hotelleigar<br />
på Øyri, seinare i Fjærland,<br />
var formann i mange år. I<br />
hans tid gjorde ungdomslaget<br />
opptaket til å få landsmålet<br />
innført i skulane i bygdi. I 1899<br />
kom Bjørnstjerne Bjørnson til<br />
Lærdal på si vidspurde<br />
talarferd mot landsmålet.<br />
Ungdomslaget møtte opp i<br />
samla fylking, <strong>og</strong> Dahle takka<br />
Bjørnson for alt det gode han<br />
hadde vunne for land <strong>og</strong> folk.<br />
Men no, når han for landet<br />
rundt for å rakka ned på vårt<br />
norske mål, - no måtte ungdomen venda<br />
han ryggen. Dahle oppmoda om å<br />
syngja “Gud signe Noregs land” <strong>og</strong><br />
til slutt “Målet hennar mor”. Og<br />
ungdomen stenmde i so taket vilde<br />
letta seg. Då tok stor-sinnet vår kjære<br />
diktarhovding. Han kasta frakken på ny,<br />
<strong>og</strong> vilde gå til åtak; men alting drukna i<br />
eit lenge leve for det norske målet!<br />
Og kyrkjesongar Olaus Dahle fekk<br />
biletet sitt på fyrste sida i “Den 17.<br />
Mai”. Det var mykje vellæte over den<br />
trauste <strong>og</strong> uredde ungdomsføraren <strong>og</strong><br />
laget hans.<br />
P.S. Hjermann,<br />
(<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Ungdomslag 50 år. 1946.)<br />
Garborg sitt brev er datert Hvalstad St.<br />
24.12.99:<br />
Til Ungdomslage paa<br />
Lærdalsøyri.<br />
Takk for venleg helsing. Eg har<br />
altid visst, at naar <strong>S<strong>og</strong>n</strong>ingarne<br />
kom, so kom dei godt; <strong>og</strong> De hev<br />
alt vist oss, at dei kann<br />
staa for ein Støyt, Gutarne der<br />
burte. Mange vil læra av det aa<br />
staa rolegt <strong>og</strong> stødt. Og so med<br />
jamt Arbeid <strong>og</strong> godt Taalmod<br />
kjem nok vaar Dag!<br />
Med vyrdsam Helsing<br />
Arne Garborg<br />
Garborg i Gloppen<br />
“Ja, kjem Søndag. Garborg” var orda<br />
på telegram, datert 27.6.1910, til Ola<br />
Sande, leiar i Firda ungdomslag. “Ei<br />
storhending for ungdommen i Nordfjord”,<br />
skreiv dei i 25-årskriftet til laget<br />
i 1921:<br />
“Stemna i 1910 på Vereide vart ei storhending<br />
for ungdomen i Nordfjord. Dei<br />
hadde det året fått Arne Garborg som<br />
talar. “Han tala sundag ettermiddag um<br />
“Vår nasjonale strid”. Då han synte<br />
seg på talarstolen, vart han motteken<br />
av den store stemnelyden med sterk<br />
fagning. Foredraget var godt <strong>og</strong> framifrå<br />
velforma.<br />
Då han var ferdig,<br />
var det ei fagning<br />
som få av<br />
stemnelyden hadde<br />
høyrt maken til.<br />
Formannen bar fram<br />
ei takk frå Firda<br />
ungdomslag <strong>og</strong> frå<br />
stemnelyden, fordi<br />
Garborg gjorde<br />
Nordfjord den æra å<br />
koma til Firdastemna,<br />
<strong>og</strong> for alt hans rike<br />
arbeid for land <strong>og</strong> folk.<br />
Til slutt helsa<br />
stemnelyden honom<br />
som<br />
norskdomshøvdingen<br />
vår med dundrande<br />
hurrarop.”<br />
Note:<br />
“Den 17de Mai” var<br />
venstreblad <strong>og</strong><br />
hovudorgan for norsk<br />
målreising <strong>og</strong> nasjonal<br />
sjølvhevding. Det kom ut i<br />
Oslo i perioden 1894-1935.<br />
Bladet var grunnlagt av den<br />
radikale idealisten Rasmus<br />
Steinsvik. Dei fyrste åra<br />
styrde han bladet i lag med<br />
Arne Garborg.<br />
Brevet Arne Garborg skreiv til<br />
Lærdals Ungdomslag i 1899.<br />
Arkivreferanse: SFF-87001,<br />
omslag 114, legg 3.
12 <strong>Kjelda</strong><br />
Denne gangen har eg lånt boka<br />
Englandsfarten av Ragnar Ulstein.<br />
Han har skreve mange bøker<br />
om Englands-farten under krigen.<br />
Ragnar Ulstein var heimefrontmann,<br />
opplert i England, <strong>og</strong> dei<br />
siste åra av krigen 1944-45 låg<br />
han i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dalsdalen med ein tropp<br />
på 200-300 mann. Bøkene han har<br />
skreve om ungdom til England er<br />
fantastiske å lese. Får håpe dei<br />
aldri går ut av minne.<br />
I forordet skriv dr. philos Magne Skodvin<br />
m.a. dette:<br />
“Englandsfarten syner oss kor mange<br />
dei kunne vere, <strong>og</strong> kor sterk ein<br />
solidaritet dei representerte. På Vigra,<br />
ein liten vestlands-kommune med noe<br />
slikt som eitt tusen menneske i 1940,<br />
er storparten av dei unge menn farne<br />
til England eller<br />
på annan måte<br />
innblanda i<br />
englands-farten.<br />
Og det var ikkje<br />
berre frå Vigra<br />
mange<br />
ungdommar<br />
rømde. Frå heile<br />
Vestlands-kysten<br />
frå Nordland til<br />
Stavanger reiste<br />
folk med<br />
småbåtar, ja til <strong>og</strong> med var det folk som<br />
“rodde” over til Shetland.”<br />
Det byrja for fullt i 1942. Frå 1941 har<br />
eg funne om folk som ville reise til<br />
Shetland for å sloss mot tyskarane. Den<br />
første båten <strong>og</strong> folka eg vil skrive om,<br />
gjekk det bra med på overfarten, men<br />
dei to andre gjekk det verre med ..<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Av Brynjulv Østerbø<br />
Englandsfarten:<br />
Om m/b “Arnafjord” <strong>og</strong> to andre båtar<br />
Ein av lesarane våre i Bergen, Brynjulv<br />
Østerbø, har sendt oss eit stykke om tre båtar<br />
som frakta folk til England under krigen. Den<br />
eine båten var m/b “Arnafjord”, dei to andre<br />
m/b “Knut” <strong>og</strong> m/b “Valborg”. Den fyrste kom<br />
fram <strong>og</strong> gjorde seinare fleire turar, dei to<br />
andre vart aldri meir spurde. Østerbø har lese<br />
i boka om Englandsfarten av Ragnar Ulstein<br />
<strong>og</strong> funne stoff i avisene “<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>”<br />
<strong>og</strong> “Bergens Tidende.”<br />
Dramatisk tur for “Arnafjord”<br />
Ein av passasjerane ombord på “Arnafjord”<br />
var Einar Mundal frå Fjærland.<br />
Han <strong>og</strong> broren Johannes kom heim<br />
hausten 1945. På ein juletrefest fortalde<br />
Einar om den dramatiske turen. Her er<br />
utdrag frå eit stykke i avisa “<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>” 11.1.1946.<br />
“Førre laurdag kveld hadde<br />
Fjærland idrottslag jolefest i<br />
ungdomshuset. Etter at Odd<br />
Mundal hadde ynskt lyden vel<br />
møtt, bar Sigmund Våtevik fram<br />
ei vakker helsing til sjømennene<br />
Einar <strong>og</strong> Johannes Mundal som<br />
kom heim til jol. Festlyden slutta<br />
seg til talen med 3 ganger 3 hurra<br />
til karane. Ordet vart so gjeve<br />
til Einar L. Mundal som fortalde<br />
om den spanande <strong>og</strong> farefulle<br />
reisa over til England.<br />
Me gjev her att noko av det<br />
Einar fortalde. Me var tre stykke<br />
saman, dei to andre var Håkon<br />
Straume <strong>og</strong> Oscar Dale frå<br />
Framfjord. Oscar fall i Finnmark<br />
i vinter (1945). Då rutebåten<br />
vi var på kom til Bergen, var<br />
det rassia etter svartebørsvarer.<br />
Men me kom vel frå det. Ein<br />
av karane letta nett på kofferten<br />
min, men han var så lett at<br />
Dette er eit utsnitt av eit bilete<br />
Brynjulv Østerbø tok på hamna<br />
i Bergen under Torgdagen 1996.<br />
Båten heiter “Arnafjord” men han<br />
kan ikkje står inne for at det er<br />
den same “Arnafjord” som han<br />
har skrive om. Det kan kanskje<br />
einkvan annan hjelpa til med å<br />
oppklara.
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 13<br />
mannen ikkje fann bryet verdt å åpne<br />
den. Og vel var det, for det var ikkje<br />
stort anna enn eit Nordsjøkart i den!<br />
(Ein gang til: Det var ikkje stort anna<br />
enn eit Nordsjøkart i den! (anm. B.Ø.)<br />
Det var Dale som visste adressa til “Flyktningekontoret”<br />
i Bergen. Der fekk me<br />
ymse rettleiingar, m.a. fekk me kvar<br />
våre stikkord. Så ein dag var me ombord<br />
på rutebåten ut frå Bergen. Det var stappfullt<br />
både av tyskarar <strong>og</strong> norske ferieturistar<br />
som skulle utover Øygarden.<br />
Me skjøna snart at det var fleire på båten<br />
som var Englandsfarar, men kor mange<br />
eller kven, visste me ikkje.<br />
Båten hadde 18 stoppestader før me<br />
kom til staden ute på Fedje. Og der låg<br />
m/b “Arnafjord”. Der var fleire tyskarar<br />
på kaien, der me gjekk i land. Me hadde<br />
noko av kvart til å hjelpe oss med då,<br />
så dei ville vore ille ute om det hadde<br />
vorte noko møde med dei. Då alle Englandsfararane<br />
var samla, var det ialt 20<br />
stykke, fem var kvinner.<br />
Det leid utpå ettersumaren 1941, været<br />
var det beste ein kunne ynskja seg, <strong>og</strong><br />
alle vona på ei fin reise over havet.<br />
Klokka var vel halv elleve om kvelden<br />
då “Arnafjord” dr<strong>og</strong> ut. Det var ein<br />
fiskar som låg utpå <strong>og</strong> gav signal, når<br />
leia var fri for tyske vaktbåtar. Ein halv<br />
time etter signalet stakk me.<br />
Det var ikkje lenge vi fekk nyta godveret.<br />
60 mil frå land tok det til med<br />
ruskever. I 3-4 tida om natta var det<br />
auka til storm, <strong>og</strong> den vart verre <strong>og</strong><br />
verre. Me hadde møtt første<br />
hauststormen. Og båten me hadde var<br />
mykje for liten til å tåla ei slik<br />
påkjenning. Ut på morgonen vart det<br />
halde rådleggingsmøte om me skulle<br />
snu. Semja vart at me skulle halda<br />
fram, for det ville i alle<br />
måtar vera like farleg å snu<br />
heimatt til Norge då.<br />
Været held fram like gale<br />
<strong>og</strong> det vart heller verre<br />
<strong>og</strong> verre. Det var berre<br />
nokre få menn som ikkje<br />
vart sjøsjuke, så det var<br />
ikkje nett noko hyggeleg<br />
stode ombord. Den verste<br />
brotsjøen reiv styrehuset<br />
laust, så det hekk att<br />
berre etter eksos-røyra. Då<br />
vart alle karta me hadde<br />
øydelagde. Hadde det<br />
kome ein slik sjø til, ville<br />
det vore ute med oss.<br />
Kompassen vi hadde, var<br />
heller ikkje heilt å lita på. Me hadde<br />
ikkje anna å gjera enn å halda unna<br />
været, å trassa var ikkje å tenka på.<br />
Spaninga var stor, ville me koma for<br />
langt sør, eller kanskje fòr me framom<br />
Shetland, <strong>og</strong> ut på Atlanterhavet.<br />
Ut på morgonsida andre dagen såg det<br />
ut til at verste faren var over, me merka<br />
at sjøane <strong>og</strong> straumen hadde skift. Me<br />
nærma oss land, men kvar det var, det<br />
var me i stor spaning om. Klokka var<br />
fram mot åtte då me såg land rett framfor<br />
oss. Då kan ein tru det var glede<br />
ombord. Me ville ikkje tru det me såg<br />
med det same. Det synte seg seinare,<br />
at me var komne i le av Shetland. (...)<br />
Det var godt å sjå brot <strong>og</strong> skjer, så me<br />
kom velberga inn mellom to øyar, der<br />
me fann ei l<strong>og</strong>n vik, <strong>og</strong> der la me oss til.<br />
Så var det å koka kaffi, <strong>og</strong> den hjelpte<br />
til at dei sjøsjuke kom seg snart. Nede<br />
i salongen måtte det pyntas <strong>og</strong> vaskast,<br />
<strong>og</strong> det var ikkje nokon fin jobb.<br />
Folk var der ikkje på øya, men på<br />
andre sida av sundet, der såg me folk.<br />
Lettbåten vår var merkeleg nok uskadd.<br />
Han vart no sett på sjøen, <strong>og</strong> tre mann<br />
rodde mot andre sida av sundet. Det var<br />
uråd å komme på land for straumsjø, <strong>og</strong><br />
me vart st<strong>og</strong>ga av vakter.<br />
Med flagg <strong>og</strong> andre signal fekk me gjera<br />
vaktene kjend med kven me var. Så<br />
rodde vi tilbake til “Arnafjord”. I tretida<br />
om dagen kom ein losbåt <strong>og</strong> henta<br />
oss. Me fekk då vete at me var komne<br />
inn nær ved Lerwick. Me vart førde inn<br />
til byen, <strong>og</strong> derfrå med annan båt til<br />
England. (...)<br />
Seinare fekk me vite at det var fire båtar<br />
som hadde reist frå Norge same natta.”<br />
To båtar kom ikkje fram<br />
- alle omkom<br />
“Arnafjord” var heldig! Båten dr<strong>og</strong> frå<br />
Hernar i Øygarden 27. september 1941<br />
med 20 personar ombord. Alle kom velberga<br />
til Lerwick 2 døgn seinare. To av<br />
dei tre andre båtane som dr<strong>og</strong> ut frå<br />
Hordalandskysten natta kom ikkje fram.<br />
Det var m/s “Valborg” frå Glæsvær<br />
med 7 personar ombord, <strong>og</strong> m/b “Knut”<br />
frå Glesnes med 11 personar ombord.<br />
Gavlbåten “Knut” var ein trebåt, bygd<br />
1930, med ei 16 HK E<strong>og</strong>ar-motor.<br />
I “Bergens Tidende”, 23.10.1945, står<br />
det eit stykke, underskrive “En bror”,<br />
om desse to båtane. Her er eit utdrag av<br />
stykket:<br />
“Den 28 september 1941 dro 11 mann<br />
ut frå Sund, ombord i gavlbåten “Knut”<br />
med kurs for Shetland. (....)<br />
Gavlbåten “Knut” var et godt <strong>og</strong><br />
velutrustet fartøy, ført av en kyndig<br />
navigatør, været var <strong>og</strong>så bra, så betingelsene<br />
for å komme vel fram skulle<br />
vere de beste. De pårørende hadde da<br />
<strong>og</strong>så det beste håp om at de skulle<br />
få møte sine kjære igjen etter krigens<br />
slutt. Etter anstilte undersøkelser må<br />
det imidlertid dessverre ansees som sikkert<br />
at disse elleve møtte sin skjebne i<br />
Nordsjøen.<br />
Den tidligere omskrevne motorskøyte<br />
“Valborg” som <strong>og</strong>så forsvant i<br />
Nordsjøen, reiste ut fra samme sted natt<br />
til 28. september 1941. Dette fartøy ble<br />
anmeldt samme dag som det forlot norskekysten.<br />
Vi må nok dessverre gå ut fra at <strong>og</strong>så<br />
“Knut” er blitt innhentet av fly eller av<br />
en ubåt <strong>og</strong> skånselløst senket.<br />
Disse prektige menn fikk ikke anledning<br />
til å tre aktivt inn i de norske styrker i<br />
England, som deres mål var. Men deres<br />
død har nok ikke vært<br />
forgjeves, for de viste<br />
viljen til å kjempe for en<br />
stor <strong>og</strong> felles sak: å se sitt<br />
land fritt igjen.<br />
Vil vil minnes dem med<br />
et vers av Nordahl Grieg:<br />
De sterke, de rene av<br />
hjertet<br />
som ville <strong>og</strong> våget mest;<br />
rolige tok de avskjed,<br />
en etter en gikk de vest.<br />
Fred over deres minne.<br />
Åtvaring som skulle<br />
hengja i alle styrehus.
14 <strong>Kjelda</strong><br />
Stølsliv<br />
i Askvoll<br />
Det ser svært så triveleg<br />
ut, på biletet, der dei har<br />
samla seg rundt bordet<br />
på stølen for å nyte<br />
rømmekollen. I teksten<br />
som høyrer til biletet<br />
står det: “Alle som vitja<br />
ein støl i gamle dagar,<br />
hugsar med glede<br />
smaken av den herlege<br />
rømmekollen som vart<br />
servert frå ein rømmask.<br />
Den vart sett på bordet<br />
<strong>og</strong> ein delte den mellom<br />
seg.”<br />
I boka Vestlandsmat av Solfrid Rørlien<br />
Saue (Det Norske Samlaget, 1987) står<br />
følgjande å lese om “Rømmask”:<br />
“Dei sette opp nysila mjølk i treaskar,<br />
<strong>og</strong> mjølka vart stiv etter nokre dagar. Så<br />
strødde dei sukker på <strong>og</strong> åt med flatbrød<br />
til. Asken vart sett midt på bordet, <strong>og</strong><br />
så åt dei rundt frå kanten, alle med kvar<br />
si skei. Når det minka i asken <strong>og</strong> skei-<br />
Over 11.000 bilete frå den nedlagde<br />
avisa <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad er<br />
sikra gode oppbevaringstilhøve<br />
ved <strong>Fylkesarkivet</strong> si fototekniske<br />
avdeling på Sandane. Det var<br />
etter samtalar i romjula 2000<br />
det vart klart at eigar av arkivet<br />
etter avisa, A-pressa i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>, ynskte at <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
skulle ta vare på bileta.<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad hadde hovudkontor i<br />
Høyanger, <strong>og</strong> dekka heile <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Fram<br />
til litt utpå 80-talet dekka avisa i tillegg<br />
dalsfjordområdet. Avisa vart skipa i<br />
1938 <strong>og</strong> var, med unntak av krigsåra<br />
40-45, i kontinuerleg drift fram til den<br />
Glimt frå fotoarkivet<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Arild Reppen<br />
I denne spalta vil me visa fram bilete frå den rikhaldige fotosamlinga til <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
ene møttest, vart det sagt at dei “åt seg<br />
i likt”. Rømmask var fyrst <strong>og</strong> fremst<br />
stølskost.<br />
Treaskane skulle gjerast reine med einerl<strong>og</strong>.<br />
Dei kokte opp einer <strong>og</strong> bruka<br />
vatnet til å vaska kjørela i.<br />
Treaskane kunne <strong>og</strong>så gjerast reine med<br />
litt tjukt kalkvatn som vart kneka på dei.<br />
Dei fekk stå ei stund med dette kalkvat-<br />
gjekk inn i 1997. Frå 1938 til 1968<br />
gjekk avisa under namnet <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Folkeblad.<br />
I 1968 vart avisa endra til dagsavis,<br />
<strong>og</strong> den fekk i det høve sitt nye<br />
namn, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad. I same prosessen<br />
gjekk avisa til innkjøp av offset-presse,<br />
som den første avisa i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>.<br />
I 1991 hadde avisa eit opplag på<br />
5445 (Presse Permen 1991).<br />
25. januar kom Olav Øygard, fot<strong>og</strong>raf<br />
i Firda, til Sandane med 6 arkivskåp<br />
(14 skuffer) med bilete. I skuffene er<br />
konvoluttar med bilete i, <strong>og</strong> ein del<br />
av konvoluttane inneheld fleire bilete.<br />
Konvoluttane er nummererte, <strong>og</strong> høgste<br />
nummeret er 11.515. Det totale nummeret<br />
me bilete er såleis usikkert, men<br />
i alle høve meir enn 11.515. Den delen<br />
Dei som nyt stølslivet på biletet er, frå<br />
venstre: Aslaug Sande, Inga Barsnes,<br />
ukjend, Olina Kittang <strong>og</strong> Johan Barsnes.<br />
Biletet er frå Dalsstøylen i Askvoll i 1931.<br />
SFFf-94223.0005 <strong>Fylkesarkivet</strong>. Eigar:<br />
Jakob Sande Selskapet. Ukjend fot<strong>og</strong>raf.<br />
net. Etterpå skylde dei treaskane reine<br />
med vatn, sand <strong>og</strong> “halmviske” (halm<br />
som er vitta saman som ei tv<strong>og</strong>e).”<br />
Bilete frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad er sikra<br />
Av Arild Reppen<br />
av arkivet som er komen inn til <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
omfattar dei om lag 15 siste åra<br />
av avisa si verksemd.<br />
Biletarkivet etter <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad er det<br />
første samla biletmaterialet frå ei avis<br />
som <strong>Fylkesarkivet</strong> tek vare på. Det representerer<br />
<strong>og</strong> noko av det nyaste materialet<br />
ved arkivet. Frå før er det lite bilete<br />
nyare enn 1970 hjå <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
Biletarkivet etter <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad representerer<br />
såleis eit område av fylket si<br />
nyare samfunnshistorie, som ikkje er<br />
dekka i det materialet vi har frå før.<br />
Sjå glimt frå dette fotoarkivet på<br />
neste side.
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 15<br />
Nokre tilfeldig utplukka<br />
bilete frå dei 11 000 i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad samlinga.<br />
Øvst eit bilete av spydkastaren<br />
Trine Hattestad<br />
(Solberg) i svært ung<br />
utgåve. I mditen Anne<br />
Britt Nygård, AP-leiar<br />
1995, <strong>og</strong> Reidar Sandal.<br />
Nedst ser me Anders<br />
Øvrebø framføre ekpedisjonsbygget<br />
i Ortnevik, 19.<br />
juli 1988. (Alle foto:<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Dagblad).
16 <strong>Kjelda</strong><br />
Fot<strong>og</strong>åve frå Håkon Sagen i Hordaland<br />
Håkon Sagen i Åsane ringde oss<br />
nyleg <strong>og</strong> fortalde om eit gamalt<br />
bryllaupsbilete han har. Det har<br />
tittelen Brendehaugsbiletet 1905.<br />
Brendehaug er ein gard i Fjaler.<br />
- Dei næraste i familien har ikkje tilknyting<br />
til staden eller folka på biletet,<br />
så dersom <strong>Fylkesarkivet</strong> er interessert i<br />
biletet, kan de få det.<br />
Me takka sjølvsagt ja til tilbodet, <strong>og</strong><br />
biletet kom i posten akkurat tidsnok til<br />
årets fyrste <strong>Kjelda</strong>. Håkon Sagen la <strong>og</strong><br />
ved ein papirkopi av biletet der han har<br />
notert namn på personar han veit kven<br />
er. Dei har etternamna Brendehaug,<br />
Vindheim, Kjøsnes, Stråken, Rutle <strong>og</strong><br />
Sagen.<br />
Biletet er av svært god kvalitet, <strong>og</strong><br />
sjølv om dei kring 100 personane er<br />
små, let det seg gjera å henta kvar av<br />
dei fram i større format, som t.d. far<br />
til brura, Trude Vindheim, f. Kjøsnes,<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Brendehaugsbryllaupet 1905<br />
1848-1925, eller kvinna med<br />
blomane i hendene som me ikkje<br />
veit namnet på.<br />
Me har tidlegare fått skriftleg<br />
kjeldemateriale frå Håkon Sagen<br />
etter far hans Martin Sagen,<br />
f. 1893. Han var fyrst lærar i<br />
krinsane Olset-Fure nokre år før<br />
han flytte til Fusa i Hordaland.<br />
Martin Sagen var interessert<br />
i lokalhistorie <strong>og</strong> skreiv m.a.<br />
stykke i Jul i Sunnfjord.<br />
Til høgre: Trude Vindheim<br />
(1848-1925), far til brura.<br />
Nedanfor: Brendehaugbryllaupet<br />
jonsok 1905.<br />
Brureparet Edvard Brendehaug<br />
<strong>og</strong> Olga Vindheim med gjester.<br />
I følgje Martin Sagen var dette<br />
det siste storbryllaupet på 4-5<br />
dagar som han kjende til.<br />
(SFFf-00001.001)
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> MUSIKK <strong>Kjelda</strong> 17<br />
Her ein dag dukka det opp ei vise som var ukjend for arkivet frå før. Den handlar om Breheimenutbygginga<br />
i Jostedalen. Visa var prenta på eit gult, lite avisutklipp <strong>og</strong> har truleg vore på prent i ei av<br />
lokalavisene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> på den tid då dette var ei aktuell sak. Det er sikkert mange lesarar som hugsar att<br />
debatten som visa tek opp. Vi etterlyser namn på forfattaren, <strong>og</strong> håper lesarane kan hjelpe oss.<br />
Vi er <strong>og</strong>så interesserte i anna kjeldemateriale som fortel meir om denne tida i Jostedalen, anten de<br />
har bilete, skriftleg materiale eller fleire viser.<br />
Har de kjeldemateriale, så ta kontakt med <strong>Fylkesarkivet</strong>.<br />
Kven skreiv denne visa?<br />
1.<br />
Her i dalen til “Rypa” vi levde i fred<br />
i frå omverdas jammer <strong>og</strong> sut,<br />
men så kom der ein plan der stod N, V <strong>og</strong> E,<br />
<strong>og</strong> då vart det på freden vår slutt.<br />
2.<br />
Ja vår velstand må sikrast med mengder av straum,<br />
industrien får stetta sin trang.<br />
Og i dalen vår finst både vatn <strong>og</strong> flaum,<br />
som kan sikra turbinanes gang.<br />
3.<br />
No skal Breheimen takast <strong>og</strong> leggjast i røyr,<br />
<strong>og</strong> gå ut i det nordfjordske hav,<br />
medan graset i dalen det visnar <strong>og</strong> døyr,<br />
- Fåbergstølen ligg våt i si grav.<br />
4.<br />
Vi på planane ser med eit mistenksamt blikk,<br />
<strong>og</strong> vi vil ikkje svelgja det rått,<br />
medan andre er stikk imot all slags kritikk,<br />
<strong>og</strong> dei synest det går reint for smått.<br />
5.<br />
Og for Leirdøla vart vi då lova så raust<br />
både arbeid <strong>og</strong> framtid så god,<br />
men den lovnaden han var nok forma for laust,<br />
<strong>og</strong> dei styrande tek det med ro.<br />
6.<br />
Vi for stølen til Fåberg må vera på vakt,<br />
den må bergast så sant det går an.<br />
Eller skal dei få snorkel <strong>og</strong> froskemannsdrakt<br />
for å reisa til støls under vann?<br />
Døypte i Kinn Prestegjeld<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> har i januar <strong>og</strong> februar<br />
<strong>2001</strong> registrert døypte i Kinn prestegjeld<br />
frå <strong>og</strong> med året 1814 <strong>og</strong><br />
frametter. Per 1. mars er åra fram<br />
til <strong>og</strong> med året 1836 registrert, men<br />
<strong>og</strong>så åra fram til kring 1850 vil bli<br />
registrert med det fyrste.<br />
På denne tida var Kinn prestegjeld<br />
delt i tre sokn; Kinds Hoveds<strong>og</strong>n,<br />
Svanøe eller Broe Annex-<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
Bremanger Annex-<strong>S<strong>og</strong>n</strong>. For det<br />
eine soknet varierte namnet. Nokre<br />
gonger finn ein bruk av namnet<br />
Svanøe <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> andre gonger Broe<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Eikefjord var på denne tida<br />
ein del av dette soknet.<br />
I 1814 var Claus Finde framleis<br />
sokneprest i Kinn, men dette året<br />
byrja kapellanen Jens Renord å<br />
overta føringa av kyrkjebøkene.<br />
Rennord overtok i 1816 som<br />
sokneprest. Julius C. Hammer følgde<br />
etter Rennord i embetet. 29. november<br />
1830 overtok Michael Sars som<br />
sokneprest i Kinn. Han vart sidan<br />
professor i zool<strong>og</strong>i i Kristiania, <strong>og</strong> er<br />
far til dei to kjende vitskapsmennene<br />
Johan Ernst <strong>og</strong> Georg Ossian Sars.<br />
7.<br />
Og vårt grunnvatn får ein bedrøveleg slutt<br />
når det holet er ferdig til Stryn.<br />
Vi får dyrke vårt finnskjegg så turt <strong>og</strong> så stutt<br />
medan krafta går beinvegs til by’n.<br />
8.<br />
Industrihuset skulle på Gjerde få plass,<br />
generalplanen hadde det med.<br />
Men no synest det som det var “kuler av glass”,<br />
<strong>og</strong> vi kan ikkje finn’ oss i det.<br />
9.<br />
Og dei glitrande trådar med spenning så sterk,<br />
kan de sei’ kvar dei kjem til å gå?<br />
Skal dei gå gjennom dalen som “vandalens verk”,<br />
vi for alltid i framtid må sjå?<br />
10.<br />
Og vår framtid i dalen, kva vert med den,<br />
etter åra med anlegg <strong>og</strong> strev?<br />
Vi må vita det sikkert kvar dette ber hen<br />
før vi endeleg svaret vårt gjev.<br />
11.<br />
Vi for komande slekter lyt svara for oss<br />
korleis bygda for desse skal bli.<br />
Om vi steller oss dårleg <strong>og</strong> ødslar det bort,<br />
er det dei som i framtid får svi.<br />
Mel.: Kvar er hammaren, Edvart …<br />
Stor<br />
trafikk!<br />
Talet på brukar-sejsonar av<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> sine sider <strong>og</strong><br />
databasar auka sterkt i 2000.<br />
Legg vi til bruken av Kultur-<br />
Nett, kom vi i 2000 opp i<br />
226 997 brukar-sesjonar, eller<br />
i snitt ca. 620 pr døgn! Dette<br />
er mest ei dobling av snittet<br />
frå 1999. Talet på treff/sider<br />
som vart lasta ned i 2000 var<br />
over 5.8 millionar, eller i snitt<br />
ca. 25 sider pr sesjon.
18 <strong>Kjelda</strong><br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> sitt arbeid med<br />
privatarkiv i året som gjekk<br />
Av Snorre D. Øverbø<br />
Arbeid med vern <strong>og</strong> formidling<br />
av privatarkiv er spanande <strong>og</strong><br />
meiningsfylt. Å få høve til<br />
å gå igjennom, ordne <strong>og</strong> registrere<br />
papir <strong>og</strong> protokollar etter<br />
privatpersonar, lag/foreningar <strong>og</strong><br />
næringsliv, gjev ein underleg<br />
nærleik til fortida. Gulna brev<br />
<strong>og</strong> utslitte protokollar er visuelle<br />
uttrykk for tida som tærer.<br />
Innhaldet kan vere både morosamt,<br />
alvorsamt <strong>og</strong> keisamt. Ofte kan ein<br />
arkivar ein noko melankolsk til sinns,<br />
ved å tenkje på korleis alle våre idear,<br />
tiltak <strong>og</strong> prosjekt før eller seinare vert<br />
gløymde <strong>og</strong> gøymde, kor glitrande dei<br />
enn kan ha vore.<br />
Um<strong>og</strong>lege å verne alt som<br />
vernast skal?<br />
Men privatarkiv er <strong>og</strong> problematiske.<br />
Fagfeltet er svært omfattande: det er<br />
um<strong>og</strong>leg å verne alt, nesten dagleg vert<br />
arkivmateriale øydelagt, <strong>og</strong> vi har lite<br />
av lover <strong>og</strong> forskrifter å slå i bordet<br />
med andsynes arkiveigar. Berre ein liten<br />
del av det som bør takast vare på, vert<br />
verna i regi av <strong>Fylkesarkivet</strong>. Noko vert<br />
teke vare på lokalt. Elles må vi berre<br />
in<strong>nr</strong>ømme at mykje verdfullt arkivmateriale<br />
går tapt i fylket. På ein måte<br />
må vi leve med at det er slik. Desto<br />
viktigare då er å vere bevisst på kva<br />
ein vil prioritere for vern, <strong>og</strong> planlegge<br />
vernearbeidet i eit større perspektiv.<br />
Verna men ikkje tilrettelagt<br />
for bruk<br />
Nesten like viktig som å verne arkiva,<br />
er det å tilretteleggje for bruk. På <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
har vi i 2000 hatt ein gjennomgang<br />
av ymse “skjelett” på magasinet.<br />
Vi har teke føre oss avleveringar som til<br />
no ikkje har vore gjennomgått. Her ligg<br />
det mykje interessant kjeldestoff som til<br />
no har vore lite tilgjengeleg. Resultatet<br />
kan vi sjå nedanfor: nesten 250 “nye”<br />
registreringar av privatarkiv. -Ta kontakt<br />
viss du ønskjer utfyllande informasjon<br />
om arkiva på lista.<br />
Tilvekst av registrerte privatarkiv<br />
i <strong>Fylkesarkivet</strong> i 2000:<br />
PRIVATARKIV<br />
17. mai-komitee, Leikanger<br />
Agronomlaget ved Langvin Jordbruksskule<br />
Askvoll Hermetikkarbeiderforening<br />
Austreim Ungdomsgruppe<br />
Balestrand Kinamisjonslag<br />
Balestrand Skyttarlag<br />
Barnelosje “Balders Gleda”<br />
Berg, Olav<br />
Berge Ungdomslag<br />
Berge, Sverre<br />
Bolstad, Signe<br />
Brattli, g<strong>nr</strong>. 23, b<strong>nr</strong>. 3<br />
Bremanger AOF<br />
Bull, Ragnar<br />
Bull-Hansen, Fredrik Vilhelm<br />
Busch, (?)<br />
Bygdefolkets Opplysningsnemnd i <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Bygdefolkets Studieforbund i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong><br />
Bygstad Industrihus AS<br />
Bøthun, Jakob B.<br />
Dahl, Nils Griis Alstrup<br />
Dale Gutelag<br />
Dalsøren, Tomas<br />
Dalsøyra Revegard<br />
Det nye Folkepartien, Gulen<br />
Det Nye Folkepartiet, Naustdal<br />
Dybevik, Jens B.<br />
Edvin Hjelmeset<br />
Eid AOF<br />
Eid Faglege Samorganisasjon<br />
Eid Jern <strong>og</strong> Metall<br />
EL-bil prosjektet<br />
Elektricitetskomiteen i Hornindal<br />
Engesæter, Ludvig<br />
Ese, Lars<br />
Feios <strong>og</strong> Fresvik Kraftlag, L/L<br />
Fidjestøl, Alfred<br />
Firda Mållag<br />
Firdakraft A/S<br />
<strong>Fjordane</strong> Sparebanklag<br />
Flesche, Anders Hansson<br />
Foreningen Vindhellas Venner<br />
Forthun Handelsforening<br />
Fossevik, g<strong>nr</strong>. 69<br />
Fottland, Klaus<br />
Framfylkingen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Framtak, IOGT-losje <strong>nr</strong>. 671<br />
Førde AOF-forening<br />
Førde Bekledningsarbeiderforening,<br />
Avd. 195<br />
Førde Fagforening Avd. 165 i Fellesforbundet<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
248 “nye”<br />
privatarkiv<br />
i 2000!<br />
Førde Jern <strong>og</strong> Metall. Avd. 165<br />
Førde kommunale Forening<br />
Førde <strong>og</strong> Omegn Bygningsarbeiderforening<br />
Førsund, Finn Borgen<br />
Gaular IL<br />
Gaular Kraftlag<br />
Gaupne Idrottslag<br />
Gjerde, (familien)<br />
Gloppen Helselag<br />
Grepstad, Arne<br />
Grinde Dampskipsekspedisjon<br />
Grønlandsnemndi i Bjørgvin<br />
Gurvind, Ole<br />
Gåta, Karl<br />
Hafslo Avhaldslag<br />
Hafslo Ungdomslag<br />
Hagen, Johan<br />
Haslund, Frederik Theodor<br />
Haslund, Janna<br />
Haslund, Johanne Helene<br />
Haugen Landboforening<br />
Haugen <strong>og</strong> Hjelmelandsdalen Bondelag<br />
Haugen, Aud Kjærsti<br />
Haugen, Johanna M.<br />
Heiberg, Hans K.<br />
Hella Ferjeekspedisjon<br />
Helse- <strong>og</strong> Arbeidsmiljøsenteret BA<br />
Heltne, Johannes<br />
Hestebeit, R<strong>og</strong>nald<br />
Hole, g<strong>nr</strong>. 77<br />
Holsen Hesteassuranceforening<br />
Holsen Kraftlag<br />
Hope, Ola S.<br />
Hornindal Elektrisitetsverk<br />
Hornindal Hestealslag<br />
Hornindal Idrettslag<br />
Hornindal Sanitetsforening<br />
Hornindal Song- <strong>og</strong> Musikkråd<br />
Horstad, Steffen<br />
Husabø, Einar<br />
Husebo, Joel R.<br />
Husflidslaget for <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal kommune<br />
Husstellutvalet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Høyanger AOF<br />
Idrettsarkiv i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, prosjekt<br />
Indre Hafslo Skyttarlag<br />
Indre Hafslo Spelemannslag<br />
Indre Hafslo Vassverk L/L<br />
Indre Hornindal Fealslag<br />
Indre Oppedal<br />
Indre Sunnfjord Takstdistrikt, Husbanken<br />
Innsamlingsaksjon Kvardagsliv i S. <strong>og</strong><br />
Fj. under okkupasjonen<br />
IOGT-losje “Balders Hage”<br />
IOGT-losje <strong>nr</strong>. 168 “Florø Værn”<br />
Ivar Aasen-samling<br />
Johannes Nilsens Krambu<br />
Johs. Husabø Kolonialforretning
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 19<br />
Jostedal Mållag<br />
Kaptein Meidell<br />
Kellmer, Inger<br />
Kirkhorn, Magnus R.<br />
Kløve-Graue, Eirik<br />
Kvammen, O. H.<br />
Kvikne, Per<br />
Landbruksdagane i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Lars Grinde Slakterforretning<br />
Lavik Husmorskule<br />
Leikanger Barnehage<br />
Leikanger Kristelege Ungdomslag<br />
Leikanger Sjømannsmisjonsforening<br />
Lekanger Prestegjelds Bibelforening<br />
Lekanger <strong>S<strong>og</strong>n</strong>s Folkeforening<br />
Lekanger Totalafholdsforening<br />
Lien, Kristian<br />
Losje <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dølen<br />
Lothe, Anders<br />
Lund, Gunnvor<br />
Lunde, Ragnvald M.<br />
Luster AOF<br />
Luster Bekledningsarbeiderforening<br />
Luster Kommunale Forening<br />
Luster Sanatorium<br />
Luster S<strong>og</strong>elag<br />
Lustrafjorden Blandakor<br />
Lødøen, O. I. K.<br />
Mindresunde-diplomet<br />
Moberg, John<br />
Moldvær, Edvard<br />
Moldøens Turn- <strong>og</strong> Ungdomslokale<br />
Moldøens Turnforening<br />
Molland, Andreas<br />
Møre <strong>og</strong> Romsdal/<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Distriktslag av NGF<br />
Nasjonal Samlings Storgruppe for<br />
Breim<br />
Nasjonalforeningen for Folkehelsen,<br />
Avdeling <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Naustdal Husmorlag<br />
Naustdal Pensjonistlag<br />
NEKF Avdeling 53, Nordfjord<br />
Njøsens Margarinfabrikk<br />
Nordre Bergenhus Kreds av Det<br />
norske Totalavholdsselskab<br />
Norges Automobilforbund - Avdeling<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Offerdal Landhandel<br />
Privatskule i Luster<br />
Ryssdal, Jørgen<br />
Ryssdal, Matias<br />
Røisum, Andrew<br />
Røisum, Nils R.<br />
Sagen, Martin<br />
Samarbeidsrådet for <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong><br />
Samtrygd<br />
Sandane Vassverk<br />
Sande Kristelege Ungdomslag<br />
Sande Vassverk L/L<br />
Sande, Knut<br />
Selskabet for Folkeoplysningens<br />
fremme, Avdeling Kopanger<br />
Senterpartikvinnene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong><br />
Senterungdommen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Siemsen, Johann<br />
Skeide, Amund Amundsson<br />
Skeide, Arne Oddmundson<br />
Skeide, Liv<br />
Skjerven, Ivar<br />
Skorpen, Ragnar<br />
Skriki<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Fellesforening av Den Norske<br />
Santalmisjonen<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Indremisjon<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Kjøpmannslag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Kommunale Tenestemannslag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Krets av Norges Lotteforbund<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> krins av N.K.U.F.<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Mållag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> NNN<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Bygdeungdomslag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Framstegsparti<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Idrettskrins<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Krets av Norsk<br />
Naturforvalterforbund<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Landbruksselskap<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Musikkrins<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Nei til EU<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Senterparti<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Studiesamnemnd<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Tannlegeforening<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Vernelag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Sparebankring<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> Ungdomsskulelag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>alaget i Bergen<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Cementsteinfabrik<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Framstegsparti<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Lottelag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Nei til Atomvåpen<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Pelsdyrlag<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>s Misjonsblad<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>s Uldspinderi & Fabrik<br />
Solbakken , Anna <strong>og</strong> Ola<br />
Solund Kommunale Forening<br />
Solvorn Arbeidar- <strong>og</strong> småbrukarlag<br />
Solvorn Vasslag<br />
Sparebanklaget i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
Starheim, Ottar<br />
Stedje, g<strong>nr</strong>. 64<br />
Steen, Albert<br />
Stongfjorden A.U.L.<br />
Straumsnes Slaktelag<br />
Strudsholm, SS<br />
Stryn AOF<br />
Stryn Blårevgard<br />
Sunnfjord Sk<strong>og</strong>- <strong>og</strong> landarbeiderforebund<br />
Svalheim, Jørgine<br />
Sygna Akvakultur A/S<br />
Sæther, Aase Ryssdal<br />
Sør-Vågsøy Fråhaldslag<br />
Tang, Peder C.<br />
Teningaasen, Ole Larsen<br />
Tveit, Olav<br />
Ullaland Kristelege Ungdomslag<br />
Ulltang, Kristian<br />
Ulvesund Fiskarkvinnelag<br />
Utviklingsselskapet for<br />
næringslivet på Vestlandet<br />
Valsvik, Bernhard<br />
Vern om Feigumfossen<br />
Vestmannaheimen<br />
Vestreim, g<strong>nr</strong>. 42, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal<br />
Vik AOF-forening<br />
Viksdalen Fråhaldslag<br />
Viksdalen Skyttarlag<br />
Vaagsø gjensidige<br />
Hesteassuranceforening for<br />
Raudeberg<br />
Vågsøy Kommunale Forening<br />
Ylvisaker, Peder<br />
Ytre <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Folkehøgskule<br />
Ytre <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Kommunale<br />
Forening<br />
Øen, Anfin Anfinsen<br />
Øvrebotten Fealslag<br />
Øvrebø, Kristen Jensson<br />
Øygarden, Gunnar<br />
Årdal AOF<br />
Årdal Arbeidarparti<br />
Årdal Prosjektutvikling AS<br />
Årdal Sjåførforening<br />
Årdal, Jakob J.<br />
Rekneskapsvedlegg frå<br />
arkivet til Moldøens Turn-<br />
<strong>og</strong> Ungdomslokale.<br />
(Sff-2000050).
20 <strong>Kjelda</strong><br />
Minnesmerket<br />
Av Hermund Kleppa<br />
Minnesmerket denne gongen står<br />
ved Ålfoten kyrkje i Nordfjord.<br />
Det er ei minnestøtte med<br />
fylgjande innskrift:<br />
TIL MINNE UM DEI FRAA AALFOT<br />
SOM VAR MED I KRIGEN 1807-14.<br />
Me veit lite om minnesmerket. -<br />
Utanom det me kan “lesa” oss til av<br />
biletet her om stad, storleik, form <strong>og</strong><br />
innskrift, <strong>og</strong> at ålfotingane kvar 17. mai<br />
legg ned krans ved støtta, er me blanke.<br />
Difor etterlyser me <strong>og</strong>så denne gongen<br />
opplysningar om dagens minnesmerke.<br />
Me ynskjer presise opplysningar om<br />
storleik, bergart <strong>og</strong> kvar dei fann<br />
emnet. Står det noko på baksida? Kven<br />
reiste minnesteinen? Me er interessert<br />
i opplysningar om avdukingshøgtida.<br />
Veit nokon om det står skrive noko<br />
om minnesteinen nokon stad, - i bøker,<br />
hefte, aviser, i gamle brev, dagbøker,<br />
møtebøker? Og elles ynskjer me oss<br />
fleire historiske foto.<br />
Dette nummeret av <strong>Kjelda</strong> går til alle<br />
husstandane i Ålfoten i von om at det<br />
er einkvan på staden som veit noko.<br />
Ta kontakt med oss.<br />
I 1914 vart det reist mange steinar til<br />
minne om soldatar frå fylket som var<br />
austover ved svenskegrensa i ufredsåra<br />
1807-1814. I heile Nordfjord kjenner eg<br />
til tre stykke. Den eine står på Plassen<br />
på Nordfjordeid. Den vart sett til minne<br />
om alle frå Nordfjord som miste livet.<br />
Den andre står i Randabygda, <strong>og</strong> den<br />
tredje i Ålfoten. Kan henda det er fleire?<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>-soldatar<br />
Mange soldatar frå Indre <strong>S<strong>og</strong>n</strong> var austover<br />
med Det lærdalske lette infanterikompagni.<br />
Elles var det mannskap<br />
frå heile fylket i ein bergenhusisk grenaderbataljon<br />
som blei gjort stridsklar<br />
i Bergen <strong>og</strong> overført til Østfold sommaren<br />
1808. Fjerdekompaniet var sentralt<br />
plassert i slaget ved Berby som blei<br />
utkjempa 12. september 1808.<br />
Ved heimkomsten til Bergen tidleg på<br />
året i 1911 hadde bataljonen i alt 154<br />
døde. Fleire hadde mista livet av sjukdom<br />
enn krigshandlingar. Eg kjenner<br />
ikkje til det nøyaktige talet på kor<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
Syttande mai-støtte<br />
i Ålfoten<br />
mange frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> som sette<br />
livet til i ufredsåra 1807-1814, men<br />
Edvard Os nemner ca 100 frå Nordfjord<br />
i eit avisinnlegg i Fjordenes Tidende<br />
24.2.1914.<br />
Jo-Lothe-visa<br />
Ein av grenaderane var John Jakobsen<br />
Lothe, fødd ca 1782 i Eid. Han var<br />
med i slaget ved Berby <strong>og</strong> opplevde at<br />
sidekameraten Anders Frøyset frå Utvik<br />
vart skoten <strong>og</strong> mista livet. På heimvegen<br />
forfatta Jon Lothe ei vise på 47 vers<br />
Bautastein til minne om ålfotingar som<br />
var med i krigen 1807-1814. Biletet er<br />
teke 1946-1947. Dei som sit framfor<br />
støtte er frå venstre: Jorunn Myklebust<br />
Hunvik, Olina Myklebust Nyvoll, Margit<br />
Eggen <strong>og</strong> Kari Myklebust Vik. (Foto:<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong>/Jorunn Hunvik<br />
SFFf-94055.0015).<br />
om grenaderbataljonen si hærferd til<br />
Østfold.<br />
Visa står prenta i Årbok for Nordfjord<br />
1951.<br />
Me ønskjer fleire opplysningar om denne minnesteinen! Kontakt<br />
Hermund Kleppa, tlf. 5756402. Epost: hermundk@sffarkiv.no
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 21<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> ynskjer seg:<br />
<strong>Fylkesarkivet</strong> samlar inn tilfang (opplysningar,<br />
informasjon, fot<strong>og</strong>rafi, dokumentasjon) til<br />
kunnskap om minnesmerke (steinar, støtter,<br />
monument m.m.) kringom i fylket. Det er slett ikkje<br />
det enklaste me har gitt<br />
oss i kast med. Det er<br />
som å stella med eit<br />
hundretals puslespel<br />
på same tida, eit<br />
møysommeleg arbeid<br />
for å finna småbitar<br />
her <strong>og</strong> der - hjå folk<br />
som veit noko/har<br />
noko, i aviser, bøker<br />
<strong>og</strong> hefte, i offentlege<br />
<strong>og</strong> private arkiv, i<br />
fotosamlingar - <strong>og</strong><br />
ofte med magert<br />
resultat.<br />
Av Hermund Kleppa<br />
Som regel er det<br />
“tynnast” på dei eldste<br />
minnesmerka, dei frå<br />
århundreskiftet<br />
1800/1900, men <strong>og</strong>så<br />
til nyss oppsette<br />
sminnesmerke, kan<br />
det vera vanskeleg å få<br />
rikhaldige “mapper”.<br />
Minnesmerke-arkiv<br />
Kor mykje enklare<br />
ville det ikkje vore<br />
om minnestei<strong>nr</strong>eisarane<br />
i arbeidet<br />
sitt <strong>og</strong>så hadde teke<br />
med som ei oppgåve<br />
å syta for at dei<br />
etterpå sat att med eit<br />
minnestein-arkiv:<br />
- noteringar om “arbeidets gang”, ei eventuell nemnd si<br />
møtebok, korrespondanse, manus til avdukingstale, rekneskap,<br />
avisutklypp, fot<strong>og</strong>rafi, o.l. - <strong>og</strong> at dei så sytte for å få det heile<br />
innlevert til oppbevaring <strong>og</strong> bruk på eit offentleg arkiv! Tid <strong>og</strong><br />
krefter til eit slikt gjeremål skulle såvisst ikkje vera bortkasta.<br />
Eit rikhaldig minnesmerke-arkiv, er i høg grad eit bidrag til<br />
auka medvit <strong>og</strong> kunnskap om det minnesmerke-reisaren ynskjer<br />
minnesmerket deira skal stå til minne om.<br />
Nytteverdi<br />
Ei samling av kjeldemateriale i form av skrift, foto, gjerne lyd<br />
<strong>og</strong>, til kvart minnesmerke, vil ha stor nytteverdi, nå <strong>og</strong> i framtida.<br />
Det kan t.d. nemnast to høve: a) som lokalhistorisk kjeldemateriale<br />
for skule/lærarar som måtte ynskja å gjera seg nytte av<br />
minnesmerket i skulearbeidet (kjennskap til minnesmerka står<br />
nemnt i gjeldande læreplanverk), <strong>og</strong> b) når det eventuelt oppstår<br />
spørsmål om flytting av eit minnesmerke frå sin opphavlege<br />
stad (t.d. opplysningar om kvifor minnesmerket står der det står,<br />
eigartilhøve, vedlikehaldsplikter, o.a.).<br />
Minnesmerka - er dei så mykje å bry seg om?<br />
Då misjonsfolket i 1992 reiste ein minnestein over misjonæren<br />
Hans Paludan Smith Schreuder i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal, sa ordførar Bjørk<br />
i sin helsingstale at han var viss om at minnesteinen kom til<br />
å bli ein kulturskatt for <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal. Ja, eg er samd med Bjørk,<br />
Schreuder-steinen <strong>og</strong> det den er<br />
sett til minne om,<br />
er ein kulturverdi.<br />
Minnesmerka er<br />
viktige kulturminne<br />
tilliks med bygningar,<br />
fot<strong>og</strong>rafi,<br />
møtebøker,<br />
stadnamn, folketonar,<br />
m.m.<br />
Dersom eg skulle bli<br />
pressa på spørsmålet<br />
om kvifor dei er<br />
viktige, kvifor t.d.<br />
Schreuder-steinen i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal eller minnesteinen<br />
om ålfotingane<br />
som var med i krigen<br />
1807-1814, er så mykje<br />
å bry seg om <strong>og</strong> med,<br />
kan eg svara med<br />
historikaren Edv Bull d.e.<br />
Når han vart spurd om<br />
kva han meinte er viktig i<br />
historia, svara han at “det<br />
er viktig i historia som var<br />
viktig for mange”.<br />
Kvart einaste minnesmerke<br />
har vorte reist fordi<br />
fleire, nokre gonger mange,<br />
meinte det var viktig å<br />
gjera det. Dei meinte at<br />
den personen/ane dei ville<br />
minnast, hadde gjort seg<br />
fortent til eit minnesmerke, eller at ei hending var så bra for ei<br />
bygd, eller så katastrofalt øydeleggjande at det måtte setjast opp<br />
ein stein eller ei støtte til minne. Dessutan kan det nemnast at<br />
minnesmerka er viktige - sett i høve til at heile prosessen med<br />
å reisa dei er ei “storhending” som oftast kjem godt tilsyne,<br />
gjerne over lang tid, med ein topp ved avdukinga, - gjennom<br />
skriving i avisene, snakk <strong>og</strong> diskusjon om utsjånad, opprop,<br />
innsamlingslister, stort frammøte på avdukinga. Og endeleg bør<br />
det <strong>og</strong> koma med at minnesmerka for mange kan ha større eller<br />
mindre kunstnarleg verdi, alt etter kva auge som ser.<br />
I arkivet etter Bykasseraren (kemnaren) i Florø er det teke<br />
vare på eit dokumentomslag med rekneskapsvedlegg <strong>og</strong><br />
nokre få andre papir knytta til minnestøtta ved Florø kyrkje<br />
over falne i krigen 1940-1945 frå dåverande kommunar Florø,<br />
Kinn, Bru <strong>og</strong> Eikefjord. Sidan desse papira er dei einaste me<br />
har om Florø-monumentet, blir dei ekstra verdifulle, <strong>og</strong> då<br />
særleg oppropet til alle om å vera med.
22 <strong>Kjelda</strong><br />
Litteratur motteken av <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
frå 21. november 2000 til 15. februar <strong>2001</strong><br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
November<br />
u Bjelland, Otto. Hafslo Sparebank 1848 - 1948. 1948. Husabø Prenteverk.<br />
u Smestad, J. Kommunebokholderi (Praktisk veiledning i åpning, føring <strong>og</strong> avslutning av landkommunenes regnskaper).<br />
u 1937. Gundersens boktrykkeri<br />
u Rundskriv frå Justisdepartementet: budgett- <strong>og</strong> rekneskapsordninga i landkommunane i riket. 1936? Grøndahl & Søns<br />
u Boktrykkeri.<br />
u Høydal, Reinhard. Tilbake til barndomsdalen. u.å. Særtrykk for S<strong>og</strong>eskriftet: Hyllestad.<br />
u Ringve Museum. Ringve Museum 25 år. Festskrift til jubileet. 1977. Ringve museums skrifter III.<br />
u Taube, Evert. 75 viser/ dikt. 1977. Den norske Bokklubben.<br />
u Aasen, Ivar. Dansk-norsk Ordb<strong>og</strong>: Red. av Bondevik, Nes <strong>og</strong> Aarset. 2000. Norsk Bokreidingslag L/L.<br />
u Aasen, Ivar. Målsamlingar 1851-1854: Red. av Bondevik, Nes <strong>og</strong> Aarset. 1999. Norsk Bokreidingslag L/L.<br />
u Skoug, Stein Erik. Kongeveien over Fillefjell: Vindhella <strong>og</strong> Galdane. 1975. Grøndahl & Søn.<br />
u Kvitrud, Arne. Luster fram til år 600: Hvem er vi <strong>og</strong> hvor kommer vi fra? 2000. Kvitrud.<br />
u Møller, Arvid. Gjendine. 1976. Cappelen.<br />
u Red.: Jordan, Borge, Kjerland <strong>og</strong> Hus. Hardanger Spelemannslag 50 år 1948-1998. 1998. Hardanger Spelemannslag.<br />
u Bremnes, Ola. Jubel <strong>og</strong> sang: Petter Dass visebok. 1997. Cappelen.<br />
u Koralboken for den norske kirke . 1936. Aschehoug.<br />
u Hodne, Ørnulf. Norsk folketro. 1999. Cappelen.<br />
u Matrikkel for <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal kommune (ført fram til 1. mars 1980). 1980? <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal Sparebank.<br />
u Iversen, Frode. Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger?: En analyse av romlig organisering<br />
u av graver <strong>og</strong> eiendomsstruktur i Hordaland <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. (Arkeol<strong>og</strong>iske avhandlinger <strong>og</strong> rapporter). 1999.<br />
u Universitetet i Bergen<br />
u Red.: Harm, He<strong>nr</strong>y. 50 års edruskapsarbeid: Jubileumsbok om Arbeidernes Avholdslandslag Arbeidernes Edruskapsfor<br />
u bund. u.å. (1982?). Arbeidernes Edruskapsforbund.<br />
u Sæbø, Hornnes <strong>og</strong> Fimreite. Den nye dagen lyser…: Vik Arbeidarparti 1919-2000. 2000. Vik Lokalhistoriske Arkiv.<br />
u Budsjett <strong>2001</strong>: Økonomiplan <strong>2001</strong>-2004: første framlegg. 2000. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> fylkeskommune .<br />
u Melding om elevinntaket 2000-<strong>2001</strong>. 2000. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> fylkeskommune, Opplæringsavdelinga.<br />
Desember<br />
u Arild, Heidi, Espeland, Velle m.fl. Strengen var af røde guld. Folkeviser samlet av L.M.Lindeman i Solør 1864 (bok + CD).<br />
u 1996. Norsk Folkeminnelags skrifter <strong>nr</strong>. 142/ Aschehoug<br />
u Halbakken, Sverre. Så surr nå, kjæring! Musikk- <strong>og</strong> dansetradisjoner i Sør-Østerdal <strong>og</strong> Våler. 1997. Blåmann Musikkforlag.<br />
u Seim, M.N. Korleis formannskapslovene vart til i 1837. 1957. Øens Prenteverk.<br />
u Red.: Magnus Thingnæs. Florø i tekst <strong>og</strong> bilder 1860-1950 (Kjenn ditt land). (1950?). Kjenn ditt land.<br />
u Myrold, Lars. I manns minne: Lokalhistorie frå Stårheim 1915-1995: Ei bygd i utvikling. u.å. Lars Myrold.<br />
u Danielsen, Hilde. Dei moderne kvinnene i Odda: Ein studie av mødrehygiene <strong>og</strong> barneavgrensing i mellomkrigstida. 2000.<br />
u Norsk Vasskraft- <strong>og</strong> Industristadmuseum.<br />
u Dei har prega hundreåret: 100 år 100 navn: Personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. 2000. Sunnmørsposten<br />
u Forlag.<br />
u Striftstyrar: Nesheim, Helge. Bilæti: Breidvik, Mons. Jolehøgtid anno 1919. 1919. Umbodsmannalaget Trygd.<br />
u Utdrag av s<strong>og</strong>a v. Lars Myrold. Stårheimsdronninga: Dronning Ingrid av Noreg: Utdrag av s<strong>og</strong>a v. Lars Myrold. 1998.<br />
u Eige forlag.<br />
Januar <strong>2001</strong><br />
u Garborg, Arne. Vaar nasjonale strid: Fyredrag aat ungdomslag <strong>nr</strong>. 10. 1911. Norigs Ungdomslag.<br />
u Katal<strong>og</strong> over jubileumsutstillinga i Førde 1964. 12., 13. <strong>og</strong> 14. juni. Storfe, geit, svin <strong>og</strong> fjørfe. u.å. (1964?). Bø Papir <strong>og</strong> Trykk.<br />
u Katal<strong>og</strong> for Statens <strong>og</strong> amtets kvæudstilling i Osen (Søndfjord) onsdag den 11te mai 1904. u.å. , 1904?<br />
u Plan for Eids komm. gymnas - 2-årig - Nordfjordeid. u.å. ( e. 1932/33). Fjordabladets Prenteverk, Nordfjord.<br />
u Norges Jubilæumsutstilling 1914. Kristiania 1914. Utstillings Forlaget.<br />
u Tolaas, Gyri. Lokalhistorisk bibli<strong>og</strong>rafi over Nordfjord 1978-1999: Utarbeidd av.. 2000. Høgskolen i Oslo.<br />
u Timberlid, Jan Anders. Bygdebok for Gaular, band 6a: Gardar <strong>og</strong> folk Bygstad sokn. 2000. Gaular S<strong>og</strong>enemnd.<br />
u Timberlid, Jan Anders. Bygdebok for Gaular, band 6b: Gardar <strong>og</strong> folk Bygstad sokn. 2000. Gaular S<strong>og</strong>enemnd.<br />
u Nygjerd, Gunnar, Red. Stryn energi as 1920-2000 - med kraftverk <strong>og</strong> selskap frå1893. 2000. Stryn Energi as.<br />
u Nielsen, Marianne L, Red. Eikaas i 80… festskrift til Ludvig Eikaas sin 80-årsdag. 2000. Eikaasgalleriet/ SKALD.<br />
u Henden, M. Historie for arbeiderklassen: Håndbok for studiecirkler,skole <strong>og</strong> hjem. 1926. Det Norske Arbeiderpartis Forlag.<br />
u Orheim, Rolf, Red. Solbakken arbeids- <strong>og</strong> sjukeheim Florø. Opna 3. september 1961. 1961-1971. 1972. Solglimt Trykkeri,<br />
u Sandane.<br />
u S<strong>og</strong>enemnd. N.K.S. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Krins 50 år (1949-1999). u.å. (1999?).<br />
u Hopland, Sølvi Helén. Flyg lavt over livet: Notehefte. 1996. Balsnes & Lindanger.<br />
Oversikt over litteratur <strong>og</strong> musikk som kjem inn til <strong>Fylkesarkivet</strong>. Send oss<br />
publikasjonar som blir utgjevne i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, eller som omhandlar fylket. Kontakt for denne spalta er<br />
Gunnar Yttri, tlf. 57 65 64 08. E-post: gunnary@sffarkiv.no
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong> <strong>Kjelda</strong> 23<br />
Musikkinnspelingar mottekne av <strong>Fylkesarkivet</strong><br />
frå 21. november 2000 til 15. februar <strong>2001</strong><br />
Desember<br />
u CD. Distriktsmusikarane i Gloppen. Op sødeste sang. Salmetonar frå Gloppen. 2000. Gloppen kommune. Gloppen.<br />
u CD x 2. Div. artistar frå Gloppen Gloppen. 2000 …ei musikalsk oppkome. 2000. Gloppen kommune. Gloppen.<br />
u CD. Div. artistar frå Jølster. Tonevev. Ein vev av ord <strong>og</strong> tonar frå Jølster. 2000. Jølster kommune. Jølster.<br />
Januar<br />
u LP. Jens Frydenlund. 1963. Ewes, Sverige. Lærdal.<br />
u CD. Div. amatørband. unsigned. 1994. MP Records. Leikanger.<br />
u CD. Duo. Duo. 1997. Talle/ Tjugum. Leikanger.<br />
u CD. Tor Talle. Songs from the heart. 1999. Tor Talle. Leikanger.<br />
u CD. Sølvi Helen Hopland. Flyg lavt over livet. 1996. Gilead. Vågsøy.<br />
u CD/ MC/notehefte. Sølvi Helen Hopland. Den er min ven. 1998. Tylden & co. Vågsøy.<br />
u CD. Fabel. jordbær <strong>og</strong> grasbrann. 1996. MajorStudio A/S. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
u CD. Fabel. Flørt. 1997. MajorStudio A/S. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
u CD single. Fabel. For halv maskin. 1998. MajorStudio A/S. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
u CD. Fabel. Det e musikk. 1999. MajorStudio A/S. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Februar<br />
u CD. Hot little mama. Let’s have a natural ball. 2000. Vågsøy.<br />
u CD. Fridtjov-teateret. Fridtjofs<strong>og</strong>a. 2000. Fridtjov-teateret. Vik.<br />
u CD/ bok/ notehefte. Vik Barnehage. Songar frå Vetlaboki. 1999. Vik Barnehage. Vik.<br />
u CD. Marit Eikenes. Gjennfødt. <strong>2001</strong>. Eirik Molnes Husabø/ Kanalen Lydstudio. Gloppen.<br />
u CD. Naustedalen spelemannslag. Dans i Fosshalla. 2000. Naustdal Musikk-produksjon. Naustdal.<br />
u CD. Åsmund Røysum. Åsmund Røysum: jazz, swing, samba, gammeldans. 2000. Åsmund Røysum. Leikanger<br />
u CD. Div. artistar frå Høyanger. Som ringar i Vatn. 2000. Ringar i Vatn Prosjektgruppe. Høyanger.<br />
Krav om skjema på nynorsk<br />
Av Hermund Kleppa<br />
I 1952 var det møte i forstandarskapet<br />
i Jølster Sparebank. I sak 8 oppmoda<br />
det styret om å krevja skjema frå<br />
Statistisk Sentyralbyrå på nynorsk.<br />
I <strong>2001</strong> finn eg det naudsynt å krevja<br />
at arbeidsgjevaren min, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> fylkeskommune, syter for<br />
at alle skjema eg er pålagd å<br />
bruka i arbeidet mitt, er på nynorsk.<br />
Som vedlegg til kravet fylgjer<br />
Fylkestingsvedtak <strong>nr</strong> 1/1981 om at<br />
nynorsk er <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> fylkeskommune<br />
sitt styrings- <strong>og</strong><br />
administrasjonsmål.<br />
I 1946 handsama<br />
forstandarskapet i<br />
Jølster Sparebank<br />
søknader om tilskot<br />
frå Redningsselskapet<br />
<strong>og</strong> to andre<br />
organisasjonar. Kvar<br />
av søkjarene fekk ein<br />
pengesum, men<br />
samstundes <strong>og</strong>så ei<br />
påminning om at<br />
seinare søknader<br />
måtte vera på<br />
nynorsk. Fylgjande tillegg står i<br />
møteboka: Forstandarskapet ventar at<br />
(<strong>og</strong> så søkjarane nemnde med namn)<br />
nyttar nynorsk mål når dei i framtida<br />
vender seg til banken. Samhugen med<br />
samskipnadane vert større når ein ser<br />
at dei har vilje til å jamstelle båe måli.<br />
I <strong>2001</strong> vil eg seia med Jølsterbanken<br />
- “samhugen” med <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
fylkeskommune kjem til å verta større<br />
så snart fylkeskommunen viser vilje<br />
<strong>og</strong> evne til å fylgja opp fylkestingvedtaket<br />
om at nynorsk er<br />
administrasjonsmålet, i dette høvet<br />
ved å innføra skjema på nynorsk.<br />
Dette er det elektroniske skjemaet fylkeskommunalt<br />
tilsette må/skal fylla ut for<br />
særlege gjeremål. “Ikke allment tilgjengelig”<br />
står det ved eit av felta. Med<br />
dette viser eg - for heile verda - eit av<br />
nynorsk-fylkeskommunen <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
sine bokmålskjema. Og så legg<br />
eg til at me har hatt dette skjemaet, <strong>og</strong><br />
mange andre, i over 3 år!
24 <strong>Kjelda</strong><br />
C<br />
Oppvekst ved havet<br />
Hausten 2000 kom det ut ei lita<br />
bok på knappe 130 sider som<br />
har gitt meg gode lesestunder i<br />
vinter. Forfattaren Solveig Nes,<br />
fødd Håøy, fyllte 80 år samstundes<br />
med at boka kom ut. I<br />
føreordet skriv ho mellom anna:<br />
“Når eg ser attende på livet mitt,<br />
er det som om eg har levd i fleire<br />
generasjonar. Det er eit langt<br />
sprang frå 1920 til år 2000. Eg<br />
må vere ska gammale! Omveltingane<br />
i samfunnet har vore<br />
gjennomgripande.” Det er dotter<br />
hennar, Solrunn Nes som har<br />
hjelpt til med redigering, biletstoff<br />
<strong>og</strong> anna.<br />
Av Randi Melvær<br />
Forfattaren blei fødd på Håøy vest for<br />
Frøy-øya i Bremanger, seinare flytte<br />
familien til Steinset på vestsida av Frøyøya.<br />
Ho var nummer to i ein syskenflokk<br />
på ni som voks opp på eit småbruk<br />
ved havet, i samspel med ein barsk<br />
natur. I boka gjev ho eit levande bilete<br />
av kvardagen, arbeidet <strong>og</strong> familielivet i<br />
ein barnerik familie på kysten av Sunnfjord<br />
frå 1920 til 1938. Ho skildrar<br />
<strong>og</strong> besteforeldra sitt liv, <strong>og</strong> kjenslene <strong>og</strong><br />
samhaldet mellom familiemedlemene<br />
<strong>og</strong> generasjonane. Boka startar med at<br />
ho blir fødd på Håøya <strong>og</strong> sluttar med at<br />
ho reiser heimanfrå for å ta seg arbeid i<br />
Oslo knapt 18 år gammal.<br />
Kvardag <strong>og</strong> tuberkulose<br />
I boka kan vi følgje med på dei første<br />
minna til ei lita jente, om leik med syskena<br />
<strong>og</strong> dyra på garden. Vi får høyre<br />
om sterke <strong>og</strong> gode kjensle-band syskena<br />
imellom. Fem av syskena blir smitta av<br />
tuberkulose. Den eine døyr, men fire blir<br />
sende til Hagevik Kysthospital <strong>og</strong> blir<br />
Sverre Samsons. Håøy <strong>og</strong> Aletta Hansd.<br />
Steinset i 1926 med dei seks eldste<br />
borna. Frå venstre Steinar, Solveig, tvillingane<br />
Arne <strong>og</strong> Asbjørg på fanget,<br />
Lisje-Hermund, <strong>og</strong> eldste jenta Bergljot<br />
heilt til høgre.<br />
BOKMELDING<br />
friske. Saknet av familien er stort, men<br />
dei to eldste systrene har kvarandre, <strong>og</strong><br />
det hjelper. Opplevinga er nok verre for<br />
den broren som er så liten at han ikkje<br />
kan snakke, <strong>og</strong> ikkje kjenner att sine.<br />
Borna kjem heim att friske <strong>og</strong> sunne<br />
til stor glede. Eit halvår etter døyr bestemor<br />
av tuberkulosen.<br />
Skulegang <strong>og</strong> arbeid<br />
I ein stor syskenflokk var det mykje som<br />
skulle gjerast i tillegg til skulearbeidet.<br />
Dei eldste borna hjelpte til. Solveig avslutta<br />
skulen før siste året var slutt.<br />
Ho hadde då lært det ho skulle,<br />
meinte læraren hennar. Vidare skulegang<br />
var det ikkje råd med, <strong>og</strong> i<br />
det daglege arbeidet heime var ho<br />
til stor hjelp. Solveig Nes skriv om<br />
sjølvbergingsarbeidet inne <strong>og</strong> ute, på<br />
land <strong>og</strong> på sjøen. Ho fortel <strong>og</strong> om bestefaren<br />
sitt arbeid med å passe “Minnet<br />
Fyrlykt” som vart sett opp i 1904. Forteljinga<br />
om arbeidet blir følgt opp av<br />
illustrasjonar av personane i teksten,<br />
av arbeidssituasjonar <strong>og</strong> av reiskapar.<br />
Dette gjer skildringa ekstra verdfull <strong>og</strong><br />
levande.<br />
Retur:<br />
Årgang 10, <strong>nr</strong> 1 - <strong>2001</strong><br />
FYLKESARKIVET<br />
Fylkeshuset<br />
Postboks 27<br />
6861 Leikanger<br />
ISSN 0803-9682<br />
“Liseteprestane <strong>og</strong> Steinsetehestane,<br />
Frøyens fortærelse <strong>og</strong><br />
Kalvågs oppætelse”<br />
Vi møter <strong>og</strong> bygda med embetsmenn<br />
<strong>og</strong> meir spesielle samfunnsmedlemer<br />
som han Olai, fødd i 1842, som kunne<br />
st<strong>og</strong>ge blod. “Juditta i Træa” metta familien<br />
sin mellom anna med veving då<br />
mannen (som så mange andre) kom bort<br />
på sjøen. Det munnlege språket får personane<br />
til å stige fram frå boksidene <strong>og</strong><br />
bli levande for lesaren!<br />
Difor vil eg rå <strong>Kjelda</strong>-lesarane til å<br />
skaffe seg boka frå bokhandel eller bibliotek,<br />
setje seg i godstolen med brillene<br />
på nasen <strong>og</strong> lese. Boka kan <strong>og</strong> nyttast<br />
i skulen. Er det forresten nokon som<br />
kjenner resten av regla “Liseteprestane<br />
…” så er <strong>Fylkesarkivet</strong> svært interessert<br />
i denne! e”.<br />
Kjelder:<br />
Nes, Solveig:Oppvekst ved havet:<br />
Levekår i eit øysamfunn i Sunnfjord.<br />
Bergen 2000. 128s.<br />
ISBN:82-995633-0-3. Spørsmål om<br />
boka kan rettast til Solrunn Nes,tlf. 55 31<br />
79 58. Epost: solrunes@online.no<br />
Informantar:<br />
Solrunn Nes