SLUTTRAPPORT Tilskudd til kommunale tiltak for ... - IMDi

Ny Sjanse - Bydel St. Hanshaugen 

SLUTTRAPPORT 

Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 – del 3 for 2005 

Lønnet kvalifiserings etter modell av introduksjonsordningen 




Kommune/bydel: 

Oslo kommune/ Bydel St. Hanshaugen 

Prosjektets navn: 

Ny Sjanse 

Kontaktperson for prosjektet (navn, adresse, tlf, e-post): 

Solveig Moltzau 

Kvalifiseringssenteret 

Bydel St. Hanshaugen 

Pb 6999 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

Tlf: 23 47 53 90/99 (direkte) 

Solveig.moltzau@bsh.oslo.kommune.no 

Prosjektansvarlig (etat, avdeling): 

Kvalifiseringssenteret, Voksenforvaltningen. 

Kort beskrivelse av prosjektet for webpublisering (max 70 ord): 

Prosjektet ønsket å prøve ut introduksjonsmetoden på en gruppe personer som hadde vært 

igjennom flere/ulike tiltak tidligere. Tanken var at en tettere oppfølging enn det som er vanlig 

i tiltaksarbeid samt koordinering av ulike aktiviteter knyttet til helse og familie ville gi 

resultater. 

Prosjektet har kartlagt aktuelle deltakere fra sommeren 2005. De første deltakerne ble tatt inn 

i programmet fra september/oktober. Deltakerne har i hovedsak arbeidspraksis og norskkurs 

som programaktiviteter. 

1. Beskriv kort: 

a. Prosjektets målstilling 

Langtidsledige innvandrere som er sosialhjelpsmottakere i bydelen skal bli 

økonomisk selvhjulpne. 

b. Målgruppe 

Målgruppen er todelt: 

• Menn som har vært lenge ”i systemet” og som har vært gjennom ulike 

tiltak tidligere. En del av dem bærer preg av å ha gitt opp, mangler 

motivasjon og har lite tillitt til systemet. 

• Kvinner som har vært en stund i Norge, men som har vært hjemmeværende 

eller noe på norskkurs. Denne gruppen har ofte svake norskkunnskaper og 

lite eller ingen formell arbeidserfaring fra Norge eller hjemlandet. 

c. Antall deltakere 

Totalt 35 kartlagt i 2005. 

4 personer (2 kvinner, 2 menn) med stønad i 2005 fortsetter i programmet i 2006. 

2 personer (menn) ble avsluttet etter start i programmet, men før de hadde fått 

utbetalt første stønad (1 sluttet på eget initiativ, 1 ble overført til en annen bydel). 

1 deltaker (mann) får foreløpig ikke utbetalt stønad. Denne personen har behov for 

svært mye økonomisk veiledning før han er klar til å administrere sin egen





økonomi (stønad og supplering fordi han er under 25 og ikke blir selvhjulpen av 

stønaden). 

12 personer var inne i kartleggings og avklaringsfasen pr 31.12.2005 (av disse ble 

2 tatt inn i programmet i første halvdel av januar 2006) 

16 personer var kartlagt og avsluttet. 

Hva har skjedd med de som er vurdert/kartlagt og avsluttet, status pr 31.12.2005: 

5 overført til ordinær sysselsettingskonsulent (2 på tiltak, 1 skal i tiltak, 2 sluttet å 

søke sosialhjelp) 

1 selvhjulpen av dagpenger, kommer antagelig tilbake i februar 

2 overført til andre bydeler 

1 overført til attføringskonsulent i bydelen 

2 kan ikke delta på fulltid pga mange barn uten tilsyn, sosialsenteret ser videre på 

sakene 

1 var allerede i attføring da han ble henvist fra sosialkontoret 

1 var allerede i gang med et annet tiltak ved henvisning 

1 skulle ta kontakt med vurdering fra lege, dukket aldri opp, sluttet å søke 

sosialhjelp 

1 hvor samarbeid med fastlege resulterte i søknad om uføretrygd 

1 avsluttet da han mistet bolig og skulle flytte ut av bydelen. Sluttet samtidig å 

søke sosialhjelp. 

d. Gjennomføring av tidsplan for prosjektet 

Ansettelse av prosjektmedarbeider i april, startet å jobbe i mai. Begynte 

kartlegging av deltakere i løpet av sommeren (juni og august). Kontakt med 

arbeidsgivere startet i august og september. Første deltakere tatt inn i september og 

oktober. Inntak av deltakere også i november. Oppfølging av deltakere og videre 

kontakt med arbeidsplasser fra september til desember. Kartlegging av mulige 

deltakere hele prosjektperioden. 

e. Organisering og samarbeid mellom de involverte parter i prosjektet 

Viktige samarbeidspartnere er: 

• Kvalifiseringssenteret (sysselsettingskonsulenter). 

Prosjektmedarbeider samarbeider med Kvalifiseringssenteret om 

kurs, praksisplasser og individstønad. Samarbeidet er organisert 

gjennom deltakelse på fagdager og ukentlige teammøter. Fordi 

bydelen har forsøk med oppgavedifferensiering erstatter kontakten 

med Kvalifiseringssenteret den kontakten prosjektet ellers ville hatt 

med Aetat. 

• Sosialsenteret. Løpende kommunikasjon i kartleggingsfasen. 

Trekantsamtaler med deltakers saksbehandler ved inntak i 

programmet. Jevnlig oppdatering av felles journal i programtiden. 

• Oslo VO. Melding til kontaktperson ved inntak av deltakere som 

allerede er elever. Melding til inntakskontoret hvis deltakeren skal ha 

norskkurs som en del av programmet. Jevnlige samtaler med 

deltakers lærer. Møte ved vesentlige endringer i individuell plan. 

• Arbeidsgivere. Tett kontakt og oppfølging av arbeidsgivere i starten 

av praksisperioden. Deretter månedlige besøk og telefonkontakt.





• Leger/behandlere. Melding til fastlege om at deltaker er med i 

programmet etter samtykke fra deltaker. Ved behov for samarbeid: 

jevnlige møter og gjensidige oppdateringer. Behovet nedfelles i 

individuell plan. 

2. Redegjør for hva som er gjort og hvordan: 

Utarbeidelse av rutiner/skjema: Prosjektet har benyttet seg av materiale som allerede 

er utviklet for Introduksjonsprogrammet, og har også utarbeidet eget 

kartleggingsskjema, individuell plan, deltakerbevis og avtale. Mye av dette er 

utarbeidet i samarbeid med Ny Sjanse-prosjektene i de andre bydelene. Skjema for 

tiltaksregistrering og avtaler om praksisplass er allerede utviklet av 

Kvalifiseringssenteret og benyttes av Ny Sjanse. 

Rerkuttering av deltakere: Prosjektmedarbeider gikk igjennom lister over brukere med 

innvandrerbakgrunn fra Kvalifiseringssenterets base for å finne deltakere. Samtidig 

ble saksbehandlerne på sosialkontoret oppfordret til å se igjennom sine roder for å 

finne mulige deltakere. Nye rutiner for henvisning fra sosialkontoret blir utarbeidet 

vinteren 2006. 

Kontakt med praksisplasser: Prosjektet ønsket å opprette kontakt med praksisplasser 

som kan tilby det våre deltakere har behov for. Behovet er delt i henhold til todelingen 

av målgruppen (se punkt 1b): 

• Arbeidsplasser hvor det er høyde for en del prøving og feiling, og hvor 

programveileder kan inngå i en tett relasjon med arbeidsplass og deltaker. Det 

har vært et mål at disse praksisplassene skal være i en del av arbeidsmarkedet 

hvor vi ser at det er plass til og behov for våre deltakere slik at ansettelse på 

praksisplassen eller et annet sted i samme bransje er relativt nærliggende. 

Dagligvarebransjen er et eksempel. 

• Arbeidsplasser hvor deltakere kan få tilbud om relevant arbeidspraksis med 

tanke på språktrening og erfaring. Mulighet for videre ansettelse er også her en 

faktor, men det viktigste er språktreningen. Vi ser at mange av kvinnene i 

målgruppa ønsker jobb i barnehage, følgelig er barnehage og SFO valgt som 

praksisplasser. 

Kontakt med fastleger/behandlere: Det etableres kontakt med fastleger i de tilfellene 

hvor dette deltaker har behov for medisinsk vurdering og/eller behandling. For 2006 

vurderes det å opprette kontakt med fastlegen til alle deltakere for å informere om 

programmet. 

Kontakt med frivillige organisasjoner: Prosjektet har vært i kontakt med Oslo Røde 

kors angående flyktningguider og mulighet for frivillig arbeid. Ingen av deltakerne 

fikk guider i 2005, men flere står på venteliste. Norsk folkehjelp kontaktet bydelen om 

et mulig samarbeid, og prosjektmedarbeider har hatt møte med organisasjonen. 

Tanken er at Norsk folkehjelp kan organisere samtalegrupper, diskusjonsforum, kurs, 

trening og liknende for deltakere i Ny Sjanse og Introduksjonsprogrammet, samt andre 

brukere av bydelens tjenester. Dette samarbeidet fortsettes i 2006. Det er også 

opprettet kontakt med bydelens frivillighetssentral, formalisering av dette samarbeidet 

vil skje vinteren 2006.





Annet: I oktober ble det arrangert et seminar for deltakere med somalisk bakgrunn og 

ansatte i Ny Sjanse/kvalifiseringstjenesten i regi av Mølla kompetansesenter, Ny 

Sjanse i bydel Bjerke og Ny Sjanse i bydel St. Hanshaugen (se vedlegg 7). 

3. Redegjør for resultater av prosjektarbeidet: 

Arbeid: Bydelen anser at deltakerne har vært for kort tid inne i programmet (3-4 

måneder i 2005) til å se noen resultater i forhold til at deltakere har fått jobb. 

Praksis: 3 deltakere har hatt praksisplass i 2005. 1 startet i praksis, men ble overført til 

en annen bydel. Deltakere uten arbeidserfaring fra Norge som har vært i praksis får til 

dels gode tilbakemeldinger fra praksisplass. Vi ser også at praksisplassen fungerer 

godt som en avklaringsarena for faktorer som kan virke arbeidshindrende. Gode 

relasjoner til praksisplassene og tett oppfølging av deltakere gir noe rom for prøving 

og feiling i arbeidssituasjonen som igjen medfører at deltakere kan få muligheter de 

ellers ville gått glipp av. 

Språk: 3 deltakere har hatt norsk som en del av programmet. Tilbakemeldinger fra 

Oslo VO og deltakere viser at de deltakerne som har vært på norskkurs har hatt stort 

utbytte av økt timeantall og mer oppfølging fra lærere som følger av deltakelse i 

programmet. 

Helse: 1 deltaker med behandlingsbehov (psykiatri) har fått kartlagt disse behovene, 

funnet fastlege og blitt henvist til DPS. Andre deltakere har funnet seg fastlege og 

opprettet kontakt med lege/andre behandlere. Av de 12 som var i kartleggingsfasen pr 

31.12.2005 var det 6 som hadde behov for omfattende avklaring i forhold til helse. 

4. Beskriv kort hva prosjektet særlig har lykkes med og de største utfordringene: 

Prosjektet har lykkes med å jobbe med koner av sosialhjelpsmottakere som det 

tidligere ikke har vært jobbet aktivt med eller stilt krav på andre måter enn at de har 

hatt vilkår om å melde seg på norskkurs. To av disse er tatt inn i programmet i 2005. 

Begge har hatt god språklig progresjon. Mot slutten av året ble flere koner henvist fra 

sosialsenteret og disse vil bli jobbet videre med i 2006. Prosjektet ønsker i 2006 å 

fokusere i større grad på disse kvinnene slik at de kan få arbeidserfaring og økte 

norskkunnskaper. Dette vil igjen styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet. En av 

utfordringene blir å jobbe med hele familien for å unngå konflikter som kan oppstå når 

kvinnen blir (hoved-)forsørger. 

En av de største utfordringene har vært at de fleste personene ikke har vært godt nok 

avklart før de ble henvist prosjektet. Slik har prosjektet gjort en stort avklaringsarbeid 

som i mange tilfeller har ført til at personen ikke er blitt tatt inn i programmet. 

Grunnene til at de ikke ble tatt inn i programmet er spesifisert under punkt 1c. 

Utfordringen blir i begynnelsen av 2006 søkt løst i samarbeid med sosialsenteret. 

Manglende oppmøte fra henviste personer har også vært et problem for progresjon i 

samarbeidet mellom deltaker og kontaktperson. I 2005 har deltakelse i programmet 

vært frivillig, men bydelen ønsker i begynnelsen av 2006 å vurdere om det er mer 

hensiktsmessig å stille vilkår om deltakelse for deltakerne. 

I programmet har arbeidet med individuell plan vært en utfordring. Det er utfordrende 

å veilede enkelte deltakere slik at de fullt ut forstår hvordan individuell plan er et 

viktig verktøy i en prosess mot arbeid. Det er også en utfordring at så mange instanser





har tilgang til individuell plan med tanke på personvern. Ny Sjanse-nettverket i Oslo 

har nå satt ned en arbeidsgruppe fra Bjerke, Søndre Nordstrand og St. Hanshaugen 

som skal utarbeide en individuell plan tilpasset målgruppens behov. 

En annen utfordring er fulltidsdeltakelse. Fulltidsdeltakelse fra første dag er et viktig 

element i Introduksjonsprogrammet. Bydelen har i 2005 erfart at det er store 

forskjeller mellom målgruppen til Ny Sjanse og målgruppen til 

Introduksjonsprogrammet. I målgruppen til Ny Sjanse er det personer som har vært 

utenfor arbeidslivet i mange år og sosialhjelpsmottakere over svært lang tid. 

Overgangen fra en nokså passiv hverdag til fulltidsprogram er vanskelig for mange, og 

for noen innebærer dette at de får en dårlig start på programmet. Slik bydelen ser det 

kunne det vært ønskelig at retningslinjene åpnet for deltidsdeltakelse over en periode 

før deltakere må delta på fulltid. 

5. Hvordan sikrer kommunen at erfaringer fra prosjektperioden/prosjektet 

videreføres i arbeidet med kvalifisering av langtidsledige innvandrere i 

kommunen? 

Kvalifiseringssenteret jobber med arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i bydelen. 

Ansatt i prosjektet deltar på ukentlige teammøter med ansatte på 

Kvalifiseringssenteret. Her drøftes saker, metoder og rutiner. Erfaringene som gjøres i 

prosjektet blir slik en del av erfaringen og kompetansen på Kvalifiseringssenteret. I 

begynnelsen av 2006 hadde hele Kvalifiseringssenteret en fagdag hvor alle teamene 

(Kvalifisering, psykiatri, attføring, introduksjonsprogrammet og Ny Sjanse) sitt arbeid 

i 2005 ble presentert og drøftet. Felles rutiner, utfordringer og gode grep ble diskutert 

og arbeidsgrupper ble nedsatt for å ivareta kompetanseheving og erfaringsoverføring 

innad i og mellom teamene. 

6. Utarbeidet materiell, metoder og rutiner skal vedlegges rapporten 

Vedlegg: 

1 Rutinebeskrivelse Ny Sjanse 

2 Kartleggingsskjema 

3 Avtale 

4 Individuell plan 

5 Fraværsreglement (hentet fra Oslo kommune sin håndbok for 

introduksjonsprogrammet, foreligger på flere språk) 

6 Deltakerbevis 

7 Rapport fra dialogkonferanse i regi av Mølla kompetansesenter og Ny Sjanse i bydel 

Bjerke og St. Hanshaugen. 

Sted: Dato: Underskrift:





Vedlegg 1 Rutiner 

Rutiner, Ny Sjanse bydel St. Hanshaugen 

Kartlegging 

• Bruke kartleggingsskjema i første samtale, evt andre samtale med tolk. 

• Samtykkeerklæring (både generell og evt en til fastlege/behandler) 

• Avklare om bruker kan delta på fulltid. Hindrende faktorer kan være barn uten 

barnepass, helse, andre tilsynsansvar. Saksbehandler skal avklare slike ting før 

henvisning. Ved manglende barnehageplass må saksbehandler ta tak i dette. 

Helseopplysninger bør være innhentet av saksbehandler, men kontaktperson kan gjøre 

dette hvis det dukker opp ukjente problemstillinger (kun hvis brukeren antas å være 

aktuell for Ny Sjanse) 

• Kontaktperson går igjennom sak på sosialkontoret rett etter første kartlegging 

• Kontaktperson starter i samarbeid med bruker arbeid med å finne fulltidsprogram 

(praksisplass, norskkurs osv) 

• Ha jevnlige samtaler med deltaker i perioden før inntak (mange er henvist til KS med 

oppmøte 3 dager pr uke, mange går på norskkurs). Behovet kan variere fra 1 gang pr 

uke til 1-2 ganger pr måned. 

• Kartlegging fører enten til inntak i programmet eller til at brukeren henvises til noe 

annet (KS, kun norskkurs, videre utredning av helse, attføring, trygd). Rapport til 

saksbehandler ved avsluttet kartlegging som ikke fører til inntak i programmet. 

Inntak i programmet 

Deltaker skal: 

Skrive under på avtale med fraværreglement 

Deltaker og kontaktperson skal: 

Lage individuell plan 

Fylle ut timeplan 

Ha trekantsamtale med saksbehandler fra sosialsenteret 

Samtalen med saksbehandler på sosialsenteret skal avklare ansvarsfordeling, kriterier for 

eventuell supplerende sosialhjelp, økonomisk veiledning i forbindelse med husleie og 

livsopphold. 

Kontaktperson skal: 

Levere tiltredelsesskjema, kopi av bankkort og kopi av avtale til Tove på lønn og personal 

Praksisplass: 

Deltaker skal komme med forslag til mulige praksisplasser 

Kontaktperson ringer og avtaler et møte, evt er innom før første møte med deltaker. 

Deltaker (og kontaktperson) er i praksisintervju. 

Ved oppstart skal opplæringsplan, tiltaksarrangørregistrering og skjema for individstønad 

fylles ut. 

Deltaker skal skrive under på praksisavtale. 

Deltaker skal få behovsvurdering (serviceerklæring)





Månedlige rutiner for deltakere og kontaktperson 

• En samtale på kontoret hver måned i forbindelse med innlevering av timelister. I 

denne samtalen skal det tas utgangspunkt i individuell plan. 

• Kontakt med deltaker på telefon minst 1 gang pr måned. 

• Hvis deltaker er i praksis: Besøk på praksisplass minst 1 gang pr måned, oftere i 

starten. Kontakt med kontaktperson på praksisplass 1 gang i uken i begynnelsen, 1-2 

ganger pr måned etter hvert. 

• Hvis deltaker er på norskkurs: Kontakt med lærer ved inntak i programmet. Jevnlige 

samtaler med lærer angående progresjon i norskundervisningen. I kombinasjonsløp 

(norsk og praksis) må det være tilsvarende kontakt med begge instanser. 

Månedlige rutiner for kontaktperson 

• Innen 5. i hver måned: levere skjema til Evelyn (regnskap/lønn på KS) med oversikt 

over hvem som har rett til individstønad og hvor mange timer de har hatt i foregående 

måned. 

• Innen 5. i hver måned: fylle ut lønnsrapport på bakgrunn av innleverte timelister og 

levere til Tove på lønn og personal 

• Ved utbetaling (28. i hver måned): sjekke ved hjelp av Evelyn at riktig beløp er 

utbetalt til hver deltaker. 

Ved avsluttet program 

• Avsluttet program kan skyldes tilbud om høvelig arbeid, for høyt fravær eller at 

deltaker ikke lenger ønsker å være i programmet. 

• Alle deltakere skal ha deltakerbevis ved avsluttet program. Beviset skal minimum angi 

perioden og aktivitetene deltakeren har hatt i programmet. 

• Har deltaker fortsatt sosialsak skal en avsluttende rapport legges i saken 

• Ved høvelig arbeid må kontaktperson følge opp med jevnlige telefonsamtaler





Vedlegg 2 Kartleggingsskjema 

Kartlegging 

1 Personopplysninger 

• Navn 

• Adresse 

• Telefonnummer 

• Fødselsdato og personnummer 

• Sivilstatus 

• Barn 

2 Bosituasjon 

• Hvor bor du? 

• Sammen med hvem? 

• Kontrakt til når? 

3 Historie fra Norge 

• Hvor lenge? 

• Hvorfor Norge? 

• Hva har du gjort her? 

• Hvordan lever du? 

• Hvordan er situasjonen? 

• Har du familie her? 

• Tenker du noen gang på retur? 

4 Arbeidshistorie fra Norge 

• Hva var det siste stedet du jobbet? Hvorfor sluttet du? 

• Hvor har du jobbet? Hvorfor sluttet du? 

• Hvordan fikk du jobben(e)? 

• Hva besto arbeidsoppgavene i? 

• Hva lærte du som kan brukes andre steder? 

• Har du referanser? 

• Hva slags jobber har du søkt på? 

5 Historie fra hjemlandet 

• Familie i hjemlandet? Familie andre steder i verden? 

• Helse 

• Migrasjon 

6 Arbeidshistorie fra hjemlandet 

• Hva har du gjort der? 

• Hvordan fikk du jobben? 

• Hva besto arbeidsoppgavene i? 

7 Ønsker / Motivasjon 

• Hva er du flink til? 

• Hva vil du? 

• Hvorfor?





• Hvorfor vil du jobbe? 

• Visjoner og drømmer (Oppmuntring og realitetsorientering) 

8 Utdannelse 

• Fra hjemlandet, finnes det papirer? 

• Er papirer oversatt og godkjent? 

• Fra Norge, papirer? 

• Norskkurs, lærested og hvor mange timer? 

9 Annen kompetanse 

• Uformell kompetanse 

• Egenskaper 

• Kunnskaper 

• Språkkunnskaper 

• Førerkort 

10 Fritidsinteresser 

• Hva gjør du på fritiden? 

11 Helse 

• Har fastlege? 

• Har du noen helseproblemer? Fysisk/psykisk? 

• Får du noen behandling/medisiner eller liknende? 

12 Arbeidshindrende faktorer 

• Barn uten barnehage/SFO? 

• Deltidsjobb? 

• Helse? 

• Annet forsørgeransvar? 

13 Videre 

14 Annet/kommentarer 

15 Nettverk 

Bruke nettverkskart i andre samtale, med deltakers egne kategorier. 

Forslag til kategorier: familie, arbeidskollegaer, venner, nærmiljø/nabo, skole/utdanning, 

flyktningguide, frivillige organisasjoner, offentlige etater.





Vedlegg 3 Avtale 

AVTALE OM DELTAKELSE I KVALIFISERINGSPROGRAMMET NY SJANSE 

Deltaker: 

Navn:________________________________ Personnummer:___________________ 

Adresse:_______________________________________________________________ 

Telefon: ___________________ Kontonummer:_____________________________ 

Kontaktperson på Kvalifiseringssenteret:_______________________________________ 

Avtaleperiode (inntil 2 år): fra________________ til______________________ 

Avtalens innhold: 

Individuell plan legges ved avtalen. Avtale og individuell plan skal fortløpende evalueres 

av deltaker og Kvalifiseringssenteret. 

Arbeidstid 

Programmet skal være helårlig og på fulltid. Dette innebærer 30 timers undervisning per uke 

eller 37,5 timers arbeidspraksis per uke eller en kombinasjon av dette. 

Fremmøte og fravær 

Arbeidslivets regler for fremmøte og fravær gjelder. Dette innebærer blant annet trekk i 

stønad ved ugyldig fravær/ sent oppmøte. Reglement for fravær, permisjon og ferie legges ved 

avtalen. 

Kvalifiseringsstønad 

Deltakeren skal motta kvalifiseringsstønad. Deltakere over 25 år får utbetalt på årsbasis 2G. 

Dette utgjør kr. 121.398,-. Det trekkes ikke skatt av stønaden. Stønad per måned utgjør 1/12 

av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time 

utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis. For deltakere under 25 år er stønaden 2/3 av 2 G. Dette 

utgjør kr. 80.932,- pr år.





Stønaden reduseres i følgende tilfeller: 

• Når deltaker har rett til dagpenger, sykepenger, fødselspenger, eller 

rehabiliteringspenger opptjent før oppstart i programmet. 

• Når deltaker mottar uføretrygd eller attføringspenger. 

• Stønaden samordnes etter gjeldende regler med overgangsstønad. 

• Dersom deltaker som en del av programmet mottar kursstønad fra Aetat. 

• Hvis lønnet arbeid blir akseptert som en del av programmet, vil stønaden bli redusert 

tilsvarende. 

Stønaden er ikke skattepliktig. Barnetrygd, kontantstøtte, statlig og kommunal bostøtte 

kommer ikke til fradrag. Deltaker plikter å opplyse om andre offentlig ytelser. 

Stønaden reduseres ikke ved inntekter utenom programtiden, heller ikke av barnebidrag eller 

ektefelle/samboers inntekt. 

Utbetaling 

Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av frammøtelister innen fastsatt dato. 

Utbetalingen skjer en gang per måned. Dersom deltaker har fått utbetalt for høy stønad, vil det 

overskytende trekkes i framtidig stønad. Det kan vedtas at stønaden skal betales tilbake 

dersom det har blitt gitt uriktige opplysninger eller er fortiet opplysninger. 

For denne avtalen utgjør den månedlige kvalifiseringsstønaden kr. ________________ 

(Dette utgjør kr. __________ per dag, kr.______________ per time) 

Taushetsplikt 

Alle opplysninger som mottas av ansatte i programmet er underlagt forvaltningslovens regler 

om taushetsplikt. Likeledes har alle deltakere i programmet taushetsplikt med hensyn til 

forhold som de blir kjent med i deltakergruppen. 

Oppsigelse 

Avtalen kan sies opp av begge parter med én måneds varsel. 

Andre vilkår 

Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder i dette arbeidstreningsforholdet med unntak av Kap. 

XII, Oppsigelse og avskjed m.m., Kap. XIV § 86. Lov om yrkesskadeforsikring gjelder, da 

deltaker enten er innebefattet i bydelens eller praksisplassens yrkesskadeforsikring. 

Underskrifter 

Oslo________________________ 

____________________________ _______________________________ 

Deltaker for Kvalifiseringssenteret 

Kopi: Personalavdelingen





Vedlegg 4 Individuell plan 

NAVN 

Startdato i Ny Sjanse: 

Kontaktperson: Solveig (23 47 53 99) 

MIN PLAN 

Mitt mål er: 

For å nå mitt mål må jeg:





Aktivitet: 

Dette skal jeg gjøre: 

Hva: Når: Ansvar: Resultat: 

Aktivitet: 


Aktivitet: 


Aktivitet: 

Hva: Når: Ansvar Resultat:





Vedlegg 5 Fraværsreglement 

Regler for fravær 

for deltakere i introduksjonsprogrammet 

Hva er gyldig fravær? 

Sykdom: Du må ringe og si fra til kontaktpersonen senest samme dag du har fravær. Du kan 

ha gyldig fravær dersom du (eller barn under 12 år) er syk eller har time hos lege. 

Timekort: Dersom du må til lege eller offentlige kontorer i arbeidstiden, må du levere 

timekort eller bekreftelse til kontaktpersonen. 

Egenmelding: Etter at du har vært deltaker i introduksjonsprogrammet i 8 uker, kan du bruke 

egenmeldinger dersom du blir syk. Du kan bruke egenmeldinger for 1 til 3 dager med 

sykdom. Etter å ha brukt egenmelding, må du ha ordinært oppmøte i 16 dager, før du på nytt 

kan bruke egenmelding. Du kan ikke bruke egenmelding mer enn 4 ganger hvert år. 

Egenmelding for barn under 12 år: Dersom du har barn under 12 år som blir syke, kan du også 

benytte egenmelding på samme måte. Ta kontakt med kontaktpersonen for mer informasjon. 

Sykemelding for nye deltakere: Dersom du har sykefravær før du har vært deltaker i 8 uker, 

må du gå til lege samme dag du har fravær. Dersom du skal få lønn for de dagene du har 

fravær, må legen skrive sykemelding. 

Sykemelding ved mye fravær: Dersom du blir syk mer enn 3 dager, eller har brukt 4 

egenmeldinger det siste året, må du kontakte lege og få sykemelding. 

Permisjon: Du kan søke om permisjon med lønn for følgende situasjoner: 

Svangerskap (Inntil 10 dager med lønn) 

Fødsel (20 dager med lønn etter fødselen) 

Velferdspermisjon (Inntil 10 dager med lønn) 

Religiøse høytider (Inntil 2 dager med lønn) 

Permisjon uten lønn: Du kan også søke om permisjon uten lønn i forbindelse med langvarig 

sykdom eller fødsel. Permisjon kan ikke gis for mer enn 1 år. 

Hva er ugyldig fravær? 

Når du er borte fra norskundervisningen, praksisplassen eller andre avtaler, uten at dette er 

avtalt på forhånd, og at fraværet ikke kan dokumenteres. 

Hva skjer hvis du har ugyldig fravær? 

Dersom du har ugyldig fravær for eksempel i 2 timer, vil du bli trukket i lønn for disse to 

timene. Dersom du for eksempel har ugyldig fravær 3 dager vil du bli trukket i lønn for disse 

3 dagene. 

Hva skjer hvis du har mye ugyldig fravær? 

Introduksjonsprogrammet varer i ca 2 år. Dersom du i denne perioden har mer enn 10 dager 

(eller 60 timer) ugyldig fravær fra dine aktiviteter i introduksjonsprogrammet, mister du din 

plass ved introduksjonsprogrammet i bydelen.





Vedlegg 6 Deltakerbevis 

DELTAKERBEVIS 

xxxxxxxxxxxx, født 00.00.1000, har i perioden 00.00.2000 til 00.00.2000 deltatt i 

kvalifiseringsprogrammet Ny Sjanse i bydel St. Hanshaugen. 

Programmet har bestått av følgende: 

dato – dato angivelse av aktivitet 





Deltaker har mottatt kursstønad for sin deltakelse i Ny Sjanse. Deltaker har ikke hatt 

ugyldig fravær/har hatt xxx timer fravær. Deltaker har sluttet i programmet på grunn 

av XXXX. 

Vedlegg: 

Oslo dato 

Solveig Moltzau Sigurd Røeggen 

Prosjektmedarbeider Leder Kvalifiseringssenteret





Vedlegg 7 Rapport fra dialogkonferanse 

Hvordan kan deltagere få mest mulig ut av 

kvalifiseringstiltak? 

Dialogkonferanse i Oslo – en arena for samarbeid og kommunikasjon 

Et samarbeidsprosjekt mellom 

Somaliaprosjektet på Mølla Kompetansesenter og Ny sjanse-prosjektet





Workshop for deltakere i kvalifiseringstiltaket Ny sjanse 

Mølla Kompetansesenter har et tilbud til kommuner, bydeler og andre virksomheter som vil 

satse på reell brukermedvirkning. 

Ny-sjanse er et lønnet kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke 

har fast tilknytning i arbeidslivet. Deltakerne velges ut blant flyktninger og innvandrere som 

er langtidsledige sosialhjelpsmottakere. Deltakelse i programmet skal øke sjansene for 

deltakelse i arbeidslivet. UDI er oppdragsgiver. 

Prosjektet bruker samme modell som Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Ny 

sjanse-programmene bygger på erfaringene til Sagene bydel som har tilbudt programmet 

gjennom flere år. Oslo og seks andre byer har fått prosjektmidler. I Oslo har syv bydeler fått 

prosjektmidler 

13 somaliere fra kvalifiseringstiltaket Ny-sjanse deltok på workshopen sammen med 

rådgivere og konsulenter fra Ullern, Grünerløkka, Stovner, Bjerke, Nordstrand og St. 

Hanshaugen bydel. 

Rådgivere og Ny Sjanse-deltakere jobbet sammen en hel dag og diskuterte forslag til hvordan 

deltakere kan benytte programmet på best mulig måte. 

Bakgrunnen for Somalia-dagen 

Prosjektmedarbeider Randi Ryen deltok på Somaliaprosjektets workshop på UDIs 

Somaliakonferanse og tok kontakt med ønske om å prøve tilbudet vårt i Ny Sjanse-prosjektet. 

Vi gikk i inn i et samarbeid med kvalifiseringsprosjektet Ny Sjanse i bydel St. Hanshaugen og 

bydel Bjerke. Vi hadde et formøte med prosjektgruppen der vi diskuterte hva slags 

problemstillinger de ønsket å ta opp, og vi kom frem til oppgaveformuleringen som skulle 

danne utgangspunktet for workshopen. Prosjektgruppen ønsket også at vi holdt foredrag med 

både norske og somaliske temaer. Lul og Sharif fra Somaliaprosjektet holdt begge 

foredragene





Workshopen hadde hovedfokus på spørsmålet 

Hvordan aktivt nyttiggjøre seg kvalifiseringstiltak – Hva kan jeg gjøre? – Hva kan 

kontaktperson (programrådgiver) gjøre? 

I forlengelsen av hovedspørsmålet kom deltakerne med en rekke utdypende spørsmål: 

hvordan kan vi jobbe sammen for å forbedre sjansene for at flere skal komme i arbeid? Har vi 

behov for mer informasjon om hverandre? Hvordan kan vi best lære av hverandre? 

Gjennomføring av dagen 

Dagen var delt opp i tre deler. Første del var et foredrag om somalisk kultur og væremåter – 

både i Somalia og i Norge. Her ble det tatt opp viktige kulturelle og historiske temaer som 

borgerkrigen og fredsforhandlinger, klan , familieliv og sosial sammensetning. Den norske 

kulturen ble sammenlignet med den somaliske, og vi kommenterte forskjeller og likheter. 

Deltakerne på seminaret fikk mulighet til å stille oppklaringsspørsmål underveis. 

Informasjonsformidlingen skal bidra til en innsikt som sikrer dialog og samarbeid.





Andre del. Etter foredraget ble deltakerne delt inn i grupper hvor målet var å skape trygge 

rammer for kreative diskusjoner. Planleggingsmøtene til arrangementene gir oss informasjon 

om hvem som bør arbeide sammen i denne delen. Målet vårt er at deltakerne skal få jobbe i 

grupper hvor de kan legge frem sine egne erfaringer og ideer. For å få til dette er det for 

eksempel viktig å ha kjennskap til konflikter mellom deltakerne. 

Selv om du klarer å få med alle viktige personer på ditt arrangement (som dette opplegget for 

Ny Sjanse), så kan du ikke være sikker på at de fremmer sine egne mål og ideer. Ved å bruke 

PLA-metoder i et LØFT-perspektiv kan vi legge til rette for og sikre at alle deltar aktivt. 

Somalierne ble delt inn i to somaliske grupper; en kvinnegruppe og en mannsgruppe. De 

resterende gruppene besto av rådgivere fra kvalifiseringstiltaket og noen deltakere fra de 

forskjellige bydelene. De ble delt inn i to grupper slik at vi hadde fire grupper til sammen. 

Små grupper åpner et større spillerom for deltakerne og det blir lettere å diskutere rammer og 

utfordringer fritt. Somalierne snakker sammen på somalisk og de norske på norsk. Ved å dele 

somalierne inn i manns- og kvinnegrupper sikrer vi en bredere representasjon blant 

somalierne. Erfaringen er at manns- og kvinnegrupper ofte har ulike ideer og et annet fokus 

for fremtiden. 

I denne delen av opplegget brukte deltakerne morsmålet sitt, og fremmet egne forslag og 

synspunkter på hva som er viktig for et bedre samarbeid. Lul Hassan Kulmiye veiledet de 

somaliske kvinnene, og Aweys Sharif Abdisamad veiledet de somaliske mennene og de 

norske rådgiverne. De somaliske prosjektmedarbeiderne hjalp også til med å 

oversette/formidle mellom de norske og de somaliske deltakerne. 

Deltakerne jobbet etter en metodebeskrivelse (se vedlegget) som sikrer struktur i prosessen 

samt at de som gruppe kunne prioritere hva de mente var viktigst for dem eller prosjektet – 

tiltak som de kan gjennomføre i hverdagen og som vil føre til nye handlinger. På workshops 

som varer en hel dag – som på Bjerke – legger vi opp til at deltakerne kommer fram til en 

felles målsetting, og blir enige om hvilke tiltak de satser på i første omgang 

Alle gruppemedlemmene la frem sine forslag og ideer uten at de andre fikk lov til å diskutere 

dem eller kritisere. Da alle hadde sagt sitt, ble forslagene diskutert og samlet opp i noen 

hovedkategorier. Det er rom for oppklarende spørsmål, men ikke krtikk.





Tredje del Samarbeid: I denne delen ble gruppene reorganisert og kvalifiseringsdeltagere og 

programrådgivere blandet. Målet med denne delen av opplegget er å legge til rette for et 

videre samarbeid etter workshopen. I denne siste delen hadde Lul og Sharif en viktig rolle da 

de tolket og hjalp til med å få formidlet forslag og vurderinger både for de norske og de 

somaliske deltakerne. Vi fikk også hjelp fra ressurspersoner i det lokale miljøet. Dette var 

med på å sikre en dialog hvor alle fikk være med. Deltakerne sammenlignet resultatene fra 

forrige gruppe og undersøkte om de kunne komme frem til felles mål og hva den enkelte 

kunne bidra med. 

Prosjektet bisto også med den nødvendige veiledningen gjennom prosessen. Vi ser klart 

fordelen med somaliske prosjektmedarbeidere – både til tolkning, formidling og veiledning. 

Metoden som blir brukt i dialogkonferansen er gruppearbeid basert på PLA-metodikk. Denne 

metoden blir mye brukt i internasjonalt hjelpearbeid og utviklingsprosjekter i lokalsamfunn. 

PLA: Participatory, Learning & Action 

Metoden er et nyttig verktøy i arbeid med å sikre deltakelse og resultatorientert samarbeid. 

Dette er viktig i prosjekter og satsninger hvor målgruppen og deres synspunkter vurderes som 

viktig for utfall og resultat av gruppearbeid. Gruppearbeidet i våre opplegg gir oversikt over 

hva som har fungert og hva som bør forbedres. Både somaliere og rådgivere på 

kvalifiseringsprosjektet får dermed mulighet til å snakke om dette direkte med hverandre og 

komme med forslag til forbedringer. 

Metodene er løsningsfokuserte og tar utgangspunkt i det som fungerer i allerede eksisterende 

samarbeid. Målet er å finne mestrings- og løsningsstrategiene i de tiltakene som fins. 

Utgangspunktet er små og store suksesser – slik at deltakere ser muligheten av å gjøre mer av 

det som fungerer i sin egen hverdag. 

Deltakerne jobber etter en metodebeskrivelse som sikrer struktur i prosessen samt at de som 

gruppe prioriterer det de mener er viktigst for dem eller prosjektet – tiltak som kan 

gjennomføres i hverdagen og føre til nye handlinger.





Resymè av gruppearbeidet. De viktigste momentene fra gruppearbeidet er: 

Gruppe 1 (somaliske menn): 

Motivasjon 

• Vi er veldig motivert, men det er vanskelig å finne en arbeidsplass 

• Arbeid 

• Alle mennesker vil jobbe, men det er vanskelig å finne en jobb på egen hånd 

• Det er bare en myte at somaliere ikke vil jobbe 

• Alle som har møtt opp på dette seminaret er motiverte til å jobbe, men finner ikke jobb. 

Praksis 

• Det er veldig viktig med praksis for å få arbeidserfaring, men den må være målrettet 

• Praksis må ikke gå over lengre perioder fordi det fører til at arbeidsgivere bare ønsker seg 

praktikanter, og ikke vil ansette innvandrere i ordinære stillinger. 

• Men ellers er praksis veldig nødvendig for oss 

Informasjon på somalisk språk 

• Viktige dokumenter må oversettes på somalisk språk 

Gruppe 2 (norske deltakere): 

Informasjon 

• Informasjon må gis tydelig nok 

• Både skriftlig og muntlig informasjon 

• Informere, rettlede i forhold til Norges normer: samfunn, arbeid og utdanning 

• Opplæring må gis i forhold til den enkeltes bakgrunn. Individuellt. 

• Likeverd. Forventninger 

• Konsekvens. Den enkeltes valg må få konsekvenser 

• Arbeidstrening. Praksis som kan være motiverende i forhold til arbeid 

• Realisme i forhold til mulighetene som fins 

• Opplysning om kulturelle forskjeller. Kan føre til økt inkludering 

• Hjelpe hverandre til forståelse for hverandres kultur og bakgrunn





Samarbeid 

• Deltakere og rådgivere må samarbeide 

• Skape en arena for dialog 

• Det må være en felles forståelse for målet 

Gruppe 3 (norske deltakere): 

Informasjon og kunnskap 

• Handling: man er hva man gjør - ikke nødvendigvis 

• Bygge på bakgrunnserfaring 

• Hjelpesystemet har noe å tilby 

• Få i gang motivasjon 

• Realitetsorientering 

• Attraktive mål 

• Kjennskap til velferdssamfunnet 

• Krav 

• Fadderordning og flyktningeguide 

• Etablere dialoggruppe med faste møtedatoer 

• Bruke somaliske ressurspersoner som rollemodeller 

• Dannelsen av felles møteplasser for å bli kjent med hverandre. Deltakelse. Organisering 

av ideelle organisasjoner, lag og foreninger 

• Skape god relasjon til somalisk nettverk. Dialog 

• Jentegrupper 

• Kulturkvelder 

• Aktivitetsgrupper for ungdom – helst flernasjonale som mål. Bidra med min kunnskap om 

ungdomsarbeid. Bidra med sin kunnskap om somaliske ungdomsgrupper 

• Kartlegge ønsker for fritidstilbud/koble somaliere pluss andre til eksisterende tilbud 

• Kartlegge barn og ungdoms levevilkår knyttet til f eks aktiviteter som fotball 

• Matlagingskurs 

Bli kjent 

• Avklare forventninger 

• Språk 

• Tydelig, konsekvent 

Gjensidig informasjon 

• Systemet pluss klienters bakgrunn





• Utfordring: språkkunnskap 

• Bli flink til å samordne informasjon 

• Hva finnes av tilbud 

• Velkommen oslo.no 

• God info når personer flytter i bolig. God forståelse 

• Hva med å lære seg å overholde timeavtaler og klokketid 

• Informere om arbeidsantrekk ved enkelte arbeidsteder 

• Bruke personer fra næringslivet til info om hva som skal til for å få jobb i Norge 

• Barnehager 

• Bruk av tolk på foreldremøter, og sørge for at viktig info til hjemmene blir oversatt 

Gruppe 4 (somalisk kvinner): 

Språkopplæring 

• Viktig nøkkel til arbeidslivet 

• Tilbud om språkpraksis 

Praksis 

• Praksis er veldig viktig for å få erfaring 

Arbeid 

• Vi ønsker å jobbe på barnehager, butikker, kjøkken 

• Vi ønsker arbeidspraksis. 

Del 2 Samarbeid – oppsummeringen og presentasjonen 

Blandet gruppe 1: 

• Ønske om å komme i arbeid 

• Språk 

• Læring og informasjon 

• Kultur/bakgrunn 

Blandet gruppe 2: 

• Forståelig og tydelig informasjon 

• Ansette tilretteleggere 

• Vi må lære å fiske selv




Lønnet 

kvalifiserings etter modell av introduksjonsordningen 

Evaluering 

Vi avslutter med en evaluering av opplegget for å sikre at målene for dagen er oppfylt, og for 

å se hvordan deltakerne har opplevd dagen. 

Vi bruker en enkel og effektiv PLA-metode ”Evalueringshjulet”. En sirkel som kan deles opp 

i 4, 6 eller 8 felt. For Ny sjanse brukte vi feltene Informasjon, Egen deltakelse, Metode, Nye 

erfaringer, Kommunikasjon, Hele opplegget, Nytte av dagen, og Samarbeid. 

En tilbakemelding fra prosjektledere var ønsket om å starte dialogkonferansen tidligere og 

bruke mindre tid på informasjonsdelen. Det var også et behov for mer tid til diskusjon i de 

blandede grupper. Deltakerne ønsket også mer tid til både diskusjon og presentasjon av 

resultater. 

En annen tilbakemelding var at informasjonsdelen kunne trenge både en norsk og en somalisk 

foredragsholder for å få frem ulike perspektiver i den kulturelle delen. 

Oppsummering 

Med denne workshopen fikk kvalifiseringsdeltagere og deres rådgivere sitte sammen og fritt 

diskutere hvordan de kan skape god kommunikasjon og samhandling. En av de viktigste 

beslutningene som kom ut av dagen var dannelsen av en arbeidsgruppe som skal jobbe videre 

med de forslagene som kom ut av seminaret. Halima Hosh og Salah Ahmed fra den somalisk 

gruppen og ledere fra Ny sjanse-prosjektet skal jobbe videre i denne arbeidsgruppen.





Bjerke bydel. 

Gruppearbeid, mandag 31.10.2005 

Spørsmål: Hvordan aktivt nyttiggjøre seg kvalifiseringstiltak 

• Hva kan jeg gjøre? 

• Hva kan kontaktperson (programrådgiver) gjøre? 

Utstyr: Et flip-over ark legges ut på bordet. Hver deltaker får utdelt Post-it lapper, maks 5 

lapper pr.person, og tusj. Det utpekes en gruppeleder. 

Skritt 1: Alle gruppedeltakerne får utdelt 5 Post-it lapper. Hver deltaker skal, for seg selv, skrive 

ned det hun/han synes er viktig ifht. spørsmålet. Skriv enkelt og tydelig, ikke lange 

setninger. (ca. 20 min) 

Skritt 2: Presentasjon i gruppen: Gruppeleder sørger for at hver deltaker får presentert sine 

lapper. Lappene presenteres gjennom ”runder”, og legges på flip-over arket. Det 

presenteres èn lapp pr. runde. De andre i gruppa skal ikke komme med innvendinger, 

bare korte oppklaringsspørsmål. (ca. 30 min) 

Skritt 3: Gruppen jobber sammen, og legger lapper som ”ligner” på hverandre sammen til tre 

grupper. Lag så en felles formulering av bunkene, og skriv dette ned på flip-over arket 

på bordet. Skriv på gruppe-nummer og de tre viktigste områdene dere kom frem til. (ca. 

30 min) 

Skritt 4: Gruppenes blandes slik at både programdeltakere, programrådgivere og andre 

deltakergrupper er representert. De nye gruppene sammenligner hva de har kommet 

frem til, og ser om de kan enes om felles mål og hva de kan bidra med. (ca. 30 min) 

Skritt 5: Presentasjon: Velg en eller flere som skal presentere gruppearbeidet i plenum. (ca. 40 

min). 

Utarbeidet i samarbeid med Ruth Nesje, Sareptas

SLUTTRAPPORT Tilskudd til kommunale tiltak for ... - IMDi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?