- er rydningen - Nittedal kommune

RUD - er rydningen
som ble ryddet og dyrket i skogområdet som må ha strekt seg tvers over
bygda fra Rudsteinen til Fjelløkka i slutten av hedensk tid. Navnet Rud (på
gammalnorsk Rud) betyr rydning, rydning i skog.
Garden var i hevd også i de vanskelige hundreåra etter svartedauen. Det
er ingen spor etter deling før garden i 1815 ble delt i Østigarn og det bruket
som seinere ble kalt Oppistua (Vestre Rud). Fra det siste ble Neristua
(Søndre Rud) skilt ut i 1842. Fra 1815 og til 1842 ble det vestre bruket trolig
kalt Vestigarn, og daglignavna Oppistua og Neristua kom helst opp etter
delinga i 1842.
Husa ligger på et lite sandplatå 132 meter over havet. For øvrig er jorda
på garden vesentlig leirmold. Lendet er stort sett slett, men med enkelte
leirbakker i sør. Grensene for hele gardsområdet er delvis bestemt av bekk
mot Hauger i sør og mot Kjul i nord. I øst er Nitelva nå grense, slik det
sikkert også var før svartedauen. Men det ser ut til at etter de store farsottene
i seinmiddelalderen ble Øgarn, Holmerud og Fjelløkka og skogen mellom
Ovassbekken (også kalt Fjellbekken) i sør og Gaustad i nord lagt til Rud.
Hele dette området ble solgt fra garden på slutten av 1800-tallet.
Tunordningen ser - etter gamle tufter - ut til å ha vært den vanlig firkantede.
I hagen på Oppistua er det tomt etter et hus. Det gamle tunet har
visstnok gått derfra og østover og omfattet det meste av tunet på Østigarn.
Av gamle hus kan en nevne hovedbygningen på Vestre Rud (Oppistua),
bygd 1815, og på Søndre (Neristua), bygd 1842. Stabbur hadde disse to
bruka i fellesskap til det ble revet i 1900. På det stabburet lå gamle uniformer
(skarlagensrøde bukser og grønne våpenkjoler) foruten mye annet gammalt,
forteller Otto Ruud. Noe av det har han tatt vare på. Den gamle låven (med
fjøs) til Oppistua var i ett tekke med uthusa til Neristua inntil 1914. På
Østigarn stod den gamle tømmerlåven til 1940.
Innmarka lå i grøvre teigblanding mellom Neristua og Oppistua inntil
utskiftinga 1875-77. Østigarn hadde derimot innmarka sammenhengende,

153
Flyfoto av Rud (1949). Under skogkanten er Rud-øgarn.
men «i en uhensiktsmessig form». Neristua hadde den på tre steder, en
nordlig og en sørlig del atskilt fra hoveddelen av de to andre gardene.
Oppistua hadde innmarka si samlet, men brukte øvre og nedre Rudstulykkja
felles med Neristua. Østigarn hadde havnehagane sine særskilt, men de
andre hadde sine i «fullt fellesskap» unntatt nørdst, der hadde også de hver
sin part. Alt fellesskap ble utskiftet, og hvert av de tre bruka fikk eiendommen
samlet.
Skogen strekker seg vestover mellom Hauger og Kjul skoger. Den
innerste delen, om lag ½ mil fra innmarka, lå i sameie til 1827. Østigarn eide
halvparten, de to andre en fjerdepart. Denne skogstrekningen var «lang og
smal i sørlig og nordlig retning», og lå tvers for enden av den skogteigen
som var utskiftet før. Rud hadde også skog øst for elva tidligere (se foran).
Seter hadde garden fra gammalt på ei høgde ved sørenden av Skredderudtjernet.
Seterdrifta ble det visst slutt med alt i siste halvdel av 1700-tallet.
Så tidlig som 1773 bodde det en husmann i Rudsetra, men seterdrifta
fortsatte sikkert noe etter den tid.
Lin ble dyrket på garden da far til Otto Ruud var ung, omkring 1860-70.

154
Rud var gammalt dragonkvarter. Jegerhesten stod på Østigarn. Alle de
gamle bruka som var skilt ut fra Rud, også de øst for elva, svarte høy etter
skylda, nemlig ½ kg for skyldøret. Johannes Kjuul flyttet hesten til Kjul da
han kjøpte Østigarn.
En gammal svenske hadde skjerp ved Øgarn omkring 1905-06. Når han
ble spurt om forekomstene var rike, svarte han: «Bare sylv, koppar og lite
gull.» Også andre dreiv skjerping på eiendommen ved disse tider. Johan
Sydskogen og Masse-Jørgen skjerpet ved vintervegen i skogen noen hundre
meter nedafor Fjellhaug. De sendte prøver inn, og en engelskmann kom og
så på det hele. Han var villig å gi 5000 pund for rettighetene, heter det. De to
ville ha det dobbelte. Resultatet ble blankt avslag. Lassevis av malm ligger
ennå ved gruva.
Jordenavn på Neristua: Badstulykkja er jordet nord for gardsvegen. Sør
for den ligger Kvea og Holen, og Steinerudåkeren opp mot riksvegen.
Oppistua: Nordvenda, Lia (eller Skøijordslia), Hagasletta, Enga, Hola,
Storeflaen, Steinerudåkeren. Sørvest for den siste er «åkeren ved Gamlevegen»
og «åkeren ved rennene». Østigarn: Buvollen (nord for fjøset). Østre
halvdel av sletta nord for Buvollen blir kalt Bottelsåkeren. Øst for husa er
Sandlia og sør for dem Sørlia.
Eiere
I tidlig gammalnorsk tid kom 2 øyresbol i garden til Nittedal kirke og ½
øyresbol til Hakadal kirke. Disse to småpartene er ikke nevnt etter 1393. De
ble «glømt» i den lange nedgangstida etter svartedauen. Slike småparter kom
regelmessig fra bønder, og resten av garden må ha vært bondeeie i gammalnorsk
tid som på 1600-tallet. I 1642 er rett nok sokneprest Jens Mauritsen i
Nannestad ført opp som eier, men han hadde sikkert bare garden som
brukelig pant, for i 1644 står brukeren Amund som eier. Året etter eide han
halve garden og Einer Holum den andre halvparten. I 1661 var den siste
halvdelen gått over til Kristoffer Haug og i 1665 til lagmann Werner
Nielsen, brukseier på Hafslund ved Sarpsborg, stamfar til ætta Werenskiold.
Det var som brukelig pant den ene halvparten gikk på omgang. I 1670-åra
ble den innløst igjen, og brukeren var eier av hele garden.

155
Skyld og skatt
Rud var fullgard 1577 og seinere. I gammalnorsk tid var den stor halvgard
eller helst liten fullgard. Skylda var 1647 og seinere 1 skpd. tunge. Øgarn var
i gammalnorsk tid et lite småbruk på noen få øyresbol, men hadde etter
svartedauen skyld sammen med Rud. 1723: Skog til husnytte og brensel.
Seter. 3 husmannsplasser med samlet utsæd 2½ tn. Skylda foreslått satt opp
med 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 20.1730: Dragonkvarter under major
Harboes kompani. 1802: God gard. Takst 920 dlr., 200 for Øgarn og 80 for
Holmerud. 1865: 511 mål dyrket mark og 210 mål inngjerdet havn. 1838:
Ny skyld 14 dlr. 4 ort 13 sk. Nytt matr. nr. 126. 1886: 34,03 skyldmark. Rud
fikk gardsnr. 10.
Brukere
I det lange tidsrommet fra omkring år 1000 og fram til 1550-åra var det vel
oftest brukere på garden, men vi får ikke navnet på en eneste. De eide og
dreiv garden, men lite eller ikke noe ble skrevet. Bispen lot føre opp at et par
småparter i garden var gitt til kirkene i bygda. Det var på 1300-tallet. Noe
annet kunne vel også bli nedskrevet, men det har gått tapt. Først skattelistene
på 1500-tallet nevner brukernavn. Lista over brukerne vi kjenner fra 1550åra
og fram til 1720-åra, ser slik ut:
Ola blir nevnt 1557, Torer Eigilsen i 1579 og Lars 1593-95. Deretter er
rekka sammenhengende: 1) Kristoffer, br. fra seinest 1600 til ca. 1647
lagrettesmann 1613. Av barn nevnt Ola f ca. 1610, ble br. av Spenningsby,
og Amund som tok over garden: II) Amund Kristoffersen, br. til 1657. Barn:
Åse, f ca. 1623 (se III). 20/2 1648 var det odelsskifte på Kjul. Ola Spenningsby
og Amund Rud overlot da 6 lpd. tunge i Kjul til brukeren. Fra
seinest 1656 fikk Amund en medbr., seinere enebr., i svigersønnen: III) Per
Morlsen fra Nord-Holm, f ca. 1614 (50 år i 1664), levde ennå 1694, oppgis
da å være 97 år, død før 1699, br. 1656-ca. 96, g m Åse Amundsd., d 1708,
85 år gl. Per brukte farsgarden på Holm i et halvt sneis år før han kom til
Rud. Barn: Amund, dragon og 47 år i 1701, Per, ei datter g m Lars Lagesen
Deli i Jevnaker, ei datter g m Mikkel Børgersen Nordli i Lørenskog, Mari.
Per Monsen var lagrettesmann flere ganger og kirkeverge 1689-91. Han løste
inn garden i 1670-åra etter at den hadde vært pantsatt en del år - og klarte
seg i det hele godt økonomisk. Enka stod for gardsdrifta noen år sammen
med eldste sønn: IV) Amund Persen brukte garden aleine de siste åra, br. til
1704, da han døde, g m Kirsti Knutsd., enke etter Hans Fossum i Skedsmo.
Barn: Hans (var 1 år da skiftet etter faren ble holdt 30/1 1704), ble husm. i
Steinerud. Kirsti ble som enke gift til plassen Fjellet (se husmenn) Bror til
Amund tok over. V) Per Perse", br. 1705-22, da han døde, 62 år, løste straks

156
inn svogrenes arveparter, g m Marte Mikkelsd. fra Fossum i Bærum, f ca.
1685, d 1737. Barn: Per, f 1710, br. av Nordre Slattum, Åse (se VII b), Lars,
f 1715, d før 1722, Mari, f 1719, g 1742 m Arne Nilsen på Bredtvet i Aker,
Lars (se VII a), ei datter g m Jakob Jensen på Turter i Maridalen. Enka ble
gift med VI) Aslak Amundsen, født ca. 1664, d 1740. Barn: Per (se VIII).
Brukerne på Rud satt ganske godt i det. De var av de få sjøleierne i
bygda. Enkelte pantsettinger er å forstå som pantobligasjoner i seinere tid.
Per Persen, som døde i 1722, var en holden mann. Det ser vi bl.a. av
dagskatten han ble ilagt i 1712. Den var på 3⅛ sk. og den nest største i hele
bygda. Krigsskatten i 1716 var også stor, 5½ dlr. Vi hører at garden ikke led
noen skade under svenskenes gjennommarsj i 1716, men var som andre i
bygda plaget «meget av de gjennommarsjerende egne og tyske (leie)tropper»
i åra 1716-19. En rytter og kona hans lå i 1719 hele 12 veker på Rud uten å
betale noe for seg.
Gardsbruket og husdyrholdet får vi vite en del om på 1600-tallet.
Kristoffer Rud gav tiende med 1½ tønne havre både i 1600 og 1601, men
han dyrket nok også noe rug i bråtar i skogen og litt bygg. Husdyrholdet på
Rud i 1657 var 3 hester, 12 storfe og 10 sauer. I 1660-åra var det like mange
hester, men litt mindre med kuer og sauer - ifølge de offentlige tellingene.
De sådde 6¾ tn. korn, og etter tienden avlet de 27½ tn. I 1665 var det 8¾ tn.
og 25 tn. Matrikkelframlegget fra 1723 oppgir 5 hester, 9 storfe, 6 sauer og 6
geiter på garden. Men det var sikkert flere i virkeligheten, for under
ryttergardssynfaringa 1689-91 var det 6 hester, 16 storfe, 8 sauer og 3 griser.
De riktigste tall viser skiftet etter Per Persen i 1722: 5 hester (à 10 dlr.), 9
kuer (à 4 dlr.), t ku til 3½ dlr., 3 okser, 6 spekalver, 11 sauer (à ½dlr.), 8
ungsauer (à ¼ dlr.), 14 geiter, 4 geitekje, 1 bukk, 6 griser. Skiftet etter Marte
Mikkelsd. i 1737 oppgir 5 hester (9, 8, 8, 7 og 2 dlr.), 9 kuer à 3 dlr., 1 ku til
3½ dlr., 1 ku til 2½ dlr., 9 kviger, 10 sauer, 1 purke, 5 griser. I 1740 viste
skiftet 3 hester, 5 kuer, 2 kviger, 2 kalver, 1 okse, 5 sauer, 2 lam, 2 griser,
men mange dyr var solgt på auksjon om høsten og ble ikke skiftet.
Løsøret ble på skiftet etter Per Persen i 1722 taksert til 258½ dlr., og det
var ikke lite. Til fradrag kom 84½ dlr., og av det var 39¼ dlr. som
brorsønnen Hans Amundsen krevde i farsarv. Hans hadde arvet 4 lpd. i
garden. Resten, 16 lpd., eide Per Persen, men det ble delt mellom enka og
barna uten taksering - slik skikken fortsatt var.

157
Boet hadde en del verdifullt sølv, ei kanne med innskrift «Peder Pedersen
1697» (26 dlr.), et staup (4½ dlr.) og fem skjeer med «Per Monsen Aase
Amundsdatter 1682» (4 dlr.). I 1737 ble skiftet gjort opp med 241¼ dlr. i
formue + 483¼ dlr. for de vel 16 lpd. boet eide i garden. Av sølv var det da
et staup, videre fire skjeer med P.P.S. 1697, ei skje med «Peder Mogensen
Aase Amundsdaatter 1682», ei flatskaftet skje med O.B.S. E.G.D. 1680, ei
skje med P.S.S. 1672. Skiftet etter Aslak ble i 1740 gjort opp med 190 dlr. i
formue (løsøretakst) og 141½ dlr. i gjeld.
Av husa var i 1737 både stuebygningen «med kove hos» og stolpebua i
god stand. Bryggerhuset trengte å oppveies og repareres med ½ tylft tømmer
m.m. Stalløa med tilbygd skyku måtte tas ned og blandes med nytt tømmer.
Taket trengte ny spon. Stallen var derimot i god stand. Sauefjøset trengte
nytt underlag og nye omvarv, bl.a. Fjøset var helt ubrukbart, og bare litt av
det kunne brukes til et nytt «som alt er påbegynt og 8 omvarv oppsatt». Det
ville koste minst 6 dlr. å gjøre det ferdig. Ei løe med låve og skyku var
ganske god. Høyløa trengte bare nytt tak. Kjona og badstua var i god stand. I
skiftet omtales to stuebygninger, nystua og dagligstua, begge med kover.
Det kom til tvist mellom Per Persen og brorsønnen Hans Amundsen om
«åsetet og besittelsen til Rud». Hans eide vel 4 lpd. (nesten ¼ av garden)
som arv etter faren. Hans ble forlikt med enka etter Per om å ta i bruk
husmannsplassen «oppved allfarvegen (dvs. Steinerud) så vidt innhegnet er
og nedenfor alt til den strekning som han av lagrettet ble utvist, nemlig fra
gjerdet som deler mot Hauger, over øverste ende av åkerstykket på rabben til
en seljekall som står der, så rett ned til myra og opp til allfarvegen igjen».
Dette fikk Hans for sin del av Rud, og han skulle ikke svare noen rettigheter
av «alle garden påhengende utgifter». Hans forbeholdt seg åsetesretten til
garden. (Mor hans døde i 1718 «i stor fattigdom».) Enka etter Per Persen ble
gift med Aslak Amundsen (se foran), og han kjøpte parten Hans hadde i Rud
for 200 dlr. i 1728 mot å «unne og bevilge» ham plassen Steinerud så lenge
han levde. Hans fikk dessuten rydningsland i skogen til ½ settung rug, fri
havn og hogst til reparasjonsmaterialer, brenneved og gjerdefang. Han skulle
for dette bare svare 3 arbeidsdager i onnene. Plassen måtte ikke avstås til
noen, men hvis han flyttet innen 3 år, skulle han ha 100 dlr. Aslak løste også
inn arvepartene til stesønnen Per og stesvigersønnen Kristen (i 1735)

158
for 120 dlr. For å klare dette måtte han ta opp et pantelån på 100 dlr. hos
kanselliråd Vogt, men han betalte av 50 dlr. i 1739.
Gardsredskaperne var stort sett de samme i bygda hundreår etter
hundreår. I 1740 var det på Rud to harver, en plog, et par skokler, en
gjødselslede, fire jernskodde bordsleder, to gamle høysleder, fire
arbeidsseler, en kløvsal, en kjøreslede, tre sigder og tre ljaer. Gangklærne til
Aslak var en kjol av grått vadmel med messingknapper, en maken av klede,
ei trøye av klede, en skinnvest med messingknapper, to kjoler av svart klede
og ei brun lue.
Sønnen til Aslak, Per, var umyndig (f 1729) da faren døde, og garden ble
tatt over av halvbroren og mannen til halvsøster hans. Det ble dermed to
brukere på Rud: VIIa) Lars Persen, f 1722, br. 1740-55, g 1745 m Kari
Stenersd. fra Huseby i Skedsmo, f 1722, d 1755. Barn: Jens, f 1746, Anne, f
1748, Eli, f 1751, Per, f og d 1755. Lars var eier av knapt 5 lpd. i garden. I
1747 løste han inn arveparten til svogeren Jakob Jensen Turter i Maridalen
for 60 dlr., og året etter lånte han 32 dlr. av Asbjørn Myrer. I 1755 gjorde
Lars avtale med halvbroren Per Aslaksen, og Lars skulle få bli på garden så
lenge han ville. Deretter skulle Lars flytte til plassen «Holmstuen kaldet» og
bo mot avgift så lenge han levde. Per skulle dessuten gi Lars 113 dlr. for den
parten han eide i garden. Lars flyttet alt dette året til «Holmstuen» (dvs.
Holmerud). VIIb) Kristen Mikkelsen fra Lerberg i Nannestad, f 1698, br. av
Kulsrud i Gjerdrum før han kom hit, br. her 1740-56, g m Åse Persd. her fra
garden, f 1712. I 1756 inngikk Kristen avtale med Per Aslaksen om å få
plassen Fjellet «tillikemed et england, Ødegarden, på sin, kones og barns
levetid mot årlig avgift - eller rettere husleie - 10 dlr. kontant.» Videre skulle
Kristen ha «fornøden» hogst og i setermåneden havn i setra. Husa i Fjellet
tilhørte Kristen og var «aparte betalt». VIII) Per Aslaksen (Akselsen) var
dermed blitt bruker av hele Rud. Han fikk høsten 1755 odelsskjøte av
Amund Hansen Steinerud, og Amund skreiv der fra seg odelsretten for 80
dlr. Sammen med det som medarvingene skulle ha for arvepartene i garden,
ble det så mye penger at Per 2/l 1756 måtte låne 320 dlr. av Asbjørn
Amundsen på Myrer i Hakadal, en av de rikeste i bygda den gangen. Før
lånet ble innfridd i 1774, økte Per det til 400 dlr. Per, f 1729, var br. til han
døde i 1792, g 1756 m Berte Tostensd. fra Bjertnes 1724-73. Barn:
Johannes, f og d 1757, Marte, f 1758, Kirsti og Anne 1760-64, Aksel, f 1764,
gift til Skyset 1799. Per ble g 2. gang 1773 m Kari Jensd. fra Bjertnes, d
1837, 85 år. Barn: Berte, g 1794 m Jakob Botolfsen på Skøyen, Maria, g
1807 m Jakob Mikkelsen på Glosli (se også Kjul), Mari, f 1780, g 1810 m
Jakob Hansen, enkemann på Vaier i Lørenskog (men fra Løken i Nittedal),
Ole, br. av Østigarn Rud. Ei Kari Jensd. Rud ble i 1812 g m enkemann
Gudbrand Jensen på Elnesbråtan. Hun må ha vært tjenestejente på garden.
Enka etter Per ble g m IX) Jens Mortensen, visstnok fra Ullensaker, f ca.
1760, d 1830. Barn: Per (se nedafor). Stesønnen Aksel stevnte i 1795 Jens til

159
å ryddiggjøre garden for 1400 dlr. Han og kona ble dømt til å flytte første
faredag 1796. Slik gikk det likevel ikke. Aksel valgte å gi stefaren skjøte på
odels- og åsetesretten for 2500 dlr. For å skaffe denne summen tok Jens
Mortensen opp et pantelån på 1499 dlr. hos Ola Jensen Kirkeby (innfridd
1812).
Per Aslaksen (se X) eide hele garden. Vel halvparten arvet han etter faren
og mora, resten løste han inn i 1756. Ved skiftet etter Berte Tostensd. var
gardstaksta 800 dlr. Løsøret ble taksert til 194 dlr. Boet hadde dessuten
nesten 30 dlr. utlånt, derav 15 hos Jens Persen Sagstua. Gjelda var 400 dlr. i
innestående arv m.m. Av innboet kan en nevne et par gardiner med kapper
og et par grønne stoffgardiner (en nyhet på de tider). Buskap: 3 hester (10, 8,
7 dlr.), 8 kuer (4 à 5 dlr. og 4 à 4 dlr.), 2 ungdyr, 2 bingekalver, 7 sauer med
10 lam, 2 gjess, 3 griser. Per solgte høsten 1776 både Fjellet og Holmerud til
husmennene der. Året etter var det ildebrann på Rud. Stolpebua og de to
stuebygningene brant med alt såkornet og innboet. Av dragonutstyret som
strauk med, blir nevnt 1 karabin, 1 bajonett, 1 par pistoler, 1 hatt, 1
patrontaske, 1 par hansker, 1 kittel, 1 trinse, 1 tornister, 1 tverrtaske, 1
hestedekken og 1 dekkengjord. Som de tidligere brukerne på Rud klarte Per
seg godt økonomisk. Formuesskatt 1789 3 dlr. etter egen oppgave, «bør gi 4
dlr.» Ved skiftet etter ham 23/4 1792 var formuen 1702½ dlr. (gardtakst
1400) og utgiftene 559½ (derav pantobligasjon til sønnen Aksel på 198½ dlr.
med renter). Av jordbruksredskap var det to harver med jerntinder og to
ploger. Ineboet bestod bl.a. av et malt tebord, en kaffekjele av kopper, et 8dagers
slagur. Husdyra var 4 hester (20, 14, 10 og 10 dlr.), 8 kuer (5-7 dlr.),
4 kviger, 1 kalv, 1 okse, 10 sauer, 10 lam, 2 værer, 3 griser.
Høsten 1812 overlot Jens Mortensen halve garden til stesønnen Ola
Persen (se Østigarn). Dermed var Rud delt i Østigarn og
VESTIGARN RUD
I) Jens Mortensen beholdt-den vestre delen av garden og var br. her 1812-19,
da han solgte til eneste sønn for 600 dlr. og føderåd. 2) Per Jensen 1794-
1868, br. 1812-44, ble 1821 g m Kari Jensd. fra Bjertnes 1799-1836. Barn:
Anne (se Neristua), Jens 1826-31, Berte 1828-32, Jens 1834-38. Per giftet
seg igjen i 1842 med Ingeborg Maria Olsd., som var født i 1814 og døde i
1879 (fra Buråsen av Mo?). Barn: Jens (se nedafor), Karl Peder 1845-55.
Husdyra i 1836 var 3 hester (20, 13, 8 år - 12, 16, 12 dlr.), 5 kuer i 10
dlr., 1 ku til 8 dlr. og 1 til 5 dlr., 8 sauer, 1 vær, 1 galte, 1 purke, 4 gjess, 14
geiter. Av rom i bygningen blir i 1836 nevnt dagligstua, midtkammerset,

160
kjøkkenet, gangen, storstua, loftet og kjelleren. Høsten 1844 overlot Per
Jensen halve Vestigarn til svigersønnen for 900 dlr., og den ble dermed delt i
Neristua og
OPPISTUA RUD, gnr. 10, bnr. 1
1) Per Jensen var så bruker av denne fjerdedelen av Rud til eneste sønn tok
over i 1864 for 1200 dlr. og føderåd. 2) Jens Pedersen Ruud 1843-1925, br.
1864-1922, ble 1875 g m Emma Torgersd. fra Skøyen 1852-1937. Barn:
Karl, f 1875, g m Nora Skjerven (datter til mekaniker Skjerven i Kvernstua u
Bjertnes), handlet ved Nittedal stasjon, Sofie 1877-1901, Marie, f 1879,
bodde i Oslo, Tora 1881-46, Einar 1884-89, Otto 1887-89, Otto (se 3 ), Einar
1891-1964, g m Aagot Haugen i Nittedal. Eldste sønn tok over garden i
1922: 3) Otto Ruud, f 1889, g m Borghild Stovner fra Neristua Skyset, f
1899. Barn: Karl, f 10/11 1925, Per, f 1928, lektor, g m Liv Møll fra
Geiranger, f 1932 (barn: Per Otto, f 1959, Lene Beate, f 1961). Eldste sønn
tok over 1/1 1961: 4) Karl Rutbd br. nå.
Per Jensen fortsatte i 1844 å bo i den gamle hovedbygningen til
Vestigarn, mens det ble bygd ny i Neristua. Uthusa var inntil videre felles. I
januar 1850 ble det holdt branntakst over husa i Oppistua. Hovedbygningen
Jens Ruud (1843-1925) og Emma Ruud (1852-1937).

161
var tegltekt, hadde grunnflate 24 x 15 alen og inneholdt forgang, gangværelse
med dobbelt dør og trapp opp til loftet, 4-fags storstue, 1-fags
gangkammers, 2-fags kjøkkenkammers og 2-fags kjøkken. I annen etasje var
det tre værelser, men bare ett var innreid. Stolpebua og løa eide naboen
halvparten av. Fjøset, 10 x 10 alen, hadde 10 båser. Grise- og sauehuset og
vedskjulet var under ett tekke. Samlet hustakst 800 dlr., derav 480 for
hovedbygningen. Våren 1869 var det hypotektakst. Eiendommen var på 175
mål dyrket jord, og utsæden var vanlig 10 tn. havre, 3 tn. bygg, ¼ tn. erter, ¼
tn. hveite, ¼ tn. rug og 5 tn. poteter. Til husdyra, 2 hester, 11 kuer og 3
sauer, var det tilstrekkelig havn i to hagar. Av skogen kunne det selges for
20 dlr. om året, av garden mjølk og korn for 240 dlr. Gardtakst 2925 dlr.
Nytt stabbur ble bygd i 1901 og låve, stall og fjøs i 1914.
I 1963 var besetningen på garden 1 hest, 12 kuer, 6 ungdyr, 25 høns.
Innmarka er 180 mål, derav vanlig 60 mål havre, 25 mål bygg og 3 mål
poteter. Havnehagan er 40 mål og skogen 305 mål.
NERISTUA RUD, gnr. 10, bnr. 3
1) Hans Jacob Kristiansen fra Øvre Hauger 1818-89, g 1842 m Anne Persd.
fra Rud 1823-86, kjøpte denne delen av Rud av svigerfaren i 1842. Barn:
Jens (se 2), Kristian 1846-55, Hans Petter, f 1849, død ved skogbrann i
Amerika, Karl Martin 1852-77, Karoline, f 1856, g 1882 m Hans Thorvald
Larsen fra Myrhaug, br. av Øvre Hauger, Klara (se 4), Emil 1868-70 Garden
ble tatt over av eldste sønn: 2) Jens Jacobsen Ruud, f 1842, begynte med
meieri i Skjeberg og solgte eiendommen i 1883 for 10800 kroner til faren,
som seks år etter skjøtet for 8114 kroner til svigersønnen 4) Gustav
Gulbrandsen Ruud fra Myrer i Hakadal 1855-1940, g m Klara Jacobsd., f
1858. Barn: Jakob 1883-1950, br. av Løstad i Hakadal, g m Gudrun Hval (d
1942), pleiedtr. Gjertrud, g m Guriby fra Lommedalen, Axel, f 1884, reiste
til Amerika i 1907, d 1962, g m Helen, som var fra Shetland, Petter 1888-
1961, g m Mary i USA, Emil 1891-1963, g m Dina Kjulslund, Dagny, f
1893, g m kjøpmann Olaf Kirkeby, Karl Georg (se 5), Alma, f 1898. Yngste
sønn tok over i 1932: 5) Georg Ruud, f 3/11 1895, g m Betzy Moen fra
Løten, f 1/1 1905. Barn: Kirsten (se neste), Marit, f 1935, g m Bjarne
Ateigen fra Dovre (barn: Marianne, f 1956, Bjørn, f 1959). Svigersønnen og
eldste datter tok over 1/1 1960: 6) Leif Johnsrud fra Nord-Odal, g m Kirsten
Ruud, f 1929.
Hans Jacob Kristiansen satte opp hovedbygningen omkring 1842. Ved
branntakstforretningen i 1850 var hovedbygningen tegltekt, hadde grunnflate
23 x 12 alen, inneholdt 2-fags panelt kjøkken, 2-fags kammers, gangværelse,
1-fags gangkammers, uinnreid storstue. Stolpebua var felles for Neristua og
11- Nittedal og Hakadal

162
Oppistua og stod på 9 trepillarer, var 12 x 10½ alen. Tømmerløe, 43 x 15½
alen, var også felles. Den inneholdt to låver, tre golv, en underlåve med stall
til fem hester, tre tilbygde skykuer av tømmer. En stallbygning hadde tre
spiltau og fjøset, som var under ett tekke med sauehuset, 10 båser. I 1865 var
hovedbygningen forbedret og taksert til 500 dlr. Ny låve ble bygd i 1945.
Omkring 1952 var det 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser og 10 høns på
garden. Innmarka er 125 mål, derav en 25 mål kulturbeite. Skogen er 160
mål. Jorda blir nå brukt til korn.
ØSTIGARN RUD, gnr. 10, bnr. 4
1) Ola Persen Rud 1787-1866, g 1814 m Marte Olsd. fra Nordre Melby i
Skedsmo, d 1831, tok over denne halvparten av farsgarden høsten 1812 for
1400 dlr. Barn: Petter, f 1815, Kari, f 1818, g 1852 m Trond Jakobsen på
Skøyen, Andreas, f 1820, br. av Skyset, Petter 1822-23, Anne, f 1823, Ellen,
f 1824, Petter, f 1830. Ola ble g 2.gang 1833 m Agnete Evensd. som levde
1801-80. Barn: Per, f 1833, Marte, f 1836, g 1864 m Torger Svendsen på
Holm i Skedsmo, Jens, f 1839, ble skolelærer, Eline, f 1841, g 1865 m Jens
Christian Gulbrandsen på Ringnes i Skedsmo. Eldste sønn tok over i 1866
for 3600 dlr. 2) Andreas Olsen Skyset 1820-73 var bruker av Nerigarn
Skyset også og bodde der til 1873. Han ble gift dit i 1850 med enke Gunhild
Henriksd. 1809-83. Boet solgte garden her i 1879 for 18 000 kroner og noen
naturalytelser til enka. Kjøper var 3) Hans Jensen Stovner, f i Enebakk 1855,
g 1879 m Anne Marie Olsd. fra Nord-Holm, f 1856. Barn: Josefine Otilie, f
1880, Bertha Elenore 1882-88, Valborg 1884-86. Hans Jensen forpaktet i
1887 eiendommen på 3 år til Hans Olsen Rolstad, men alt 1888 ble den solgt
til 4) Kristoffer Feet, br. til han kjøpte Øvre Holter i 1902. Seinere ble 5)
Jens J. Ruud eier. Han solgte i 1925 garden for 38 000 kroner til 6) Kristian
J. Kjuul. Han skjøtet den i 1940 for 36 900 kroner til 7) fru Signe With
Stubo, som satte opp nye uthus. I 1952 ble eiendommen skjøtet for 140 000
kroner til 8) Knut Slagsvold, f 1927. Fire år etter kjøpte 9) Solveig Røkke
garden for 178 000 kroner. Hun er direktør for Metropol og driver minkfarm
på Rud. Nå blir jordvegen brukt til korndyrking.
HOLMERUD
1) Villum Jensen fra Glosli kjøpte i 1776 denne plassen fra garden for 150
dlr. Den ble skyldsatt til 1⅔ lpd. og grenset i nord til plassen Fjellet (Øgarn).
Villum hadde før vært husmann i plassen. Han døde alt året etter at han ble
sjøleier. En ny stuebygning var bare blitt halvferdig. Den og de andre husa
ble vurdert til 20 dlr. og løsøret til 26¼ dlr. Villum hadde lant hele
kjøpesummen, og gjelda var i alt på 209½ dlr., 13¼ dlr. mer enn inntektene.
Svigersønnen tok over hele boet mot å ordne gjelda: 2) Mikkel Kristensen
fra Fjellet (Øgarn), men av den gamle Rud-slekta 1749-1807, g 1777 m Kari
Villumsd. 1750-1834. Barn: Kristen (se 3), Villum 1779-84, Gudbrand, f

163
1782, g 1806 m enke Ingeborg Amundsd. i Spenningsbybakken, Hans, f
1787, Johanne, f 1789, Nils, f og d 1792. Mikkel lånte i 1791 199 dlr. av
Hans Olsen Slattum mot pant i Holmerud. Han brukte eiendommen til han
døde. Enka tok føderåd og overlot bruket for 400 dlr. til eldste sønn. 3)
Kristen Mikkelsen 1778-1850, g m Mari Hansd. Barn: Berte, f 1808, Mikkel,
f 1811, Hans, f 1812, Marte 1815-19, d av blodgang, Gudbrand 1816-21,
Nils 1819-21, Torer, f 1821. Kristen hadde tatt opp et pantelån på 300 dlr.
hos Kristoffer Slattum i 1807 og fikk det avlyst i 1822. Dette året solgte han
halve eiendommen for 150 dlr. Den ble dermed delt i Nordre og
SØNDRE HOLMERUD. Kristen beholdt husa og den søndre delen av
jordvegen. Mari døde i 1839, 66 år gl., og Kristen giftet seg igjen med Marie
Mikkelsd. Hun og arvingene skjøtet i 1854 bruket for 300 dlr. til 2) Søren
Sørensen, som i 1862 solgte for 390 dlr. til 3) Hans Jacob Kristiansen i
Neristua Rud. Han holdt branntakst i 1867 over ei tømmerløe og et fjøs på
Holmerud (takst 60 dlr.) og over en panelt stuebygning på Bakken, som må
ha vært Øgarn. Den ble taksert til 170 dlr. Han dreiv eiendommen fra
Neristua Rud til den 1868 ble skjøtet for 370 dlr. til 4) Hans Gulbrandsen fra
Nordre Holmerud. Han tok i 1882 over farens part:
NORDRE HOLMERUD. 1) Gudbrand Jakobsen fra Steinerud under Rud
kjøpte denne delen av Holmerud i 1822 for 150 dlr. og bygde opp husa.
Gudbrand var f 1786 og ble 1816 g m Eli Jakobsd. fra Slattum (ca. 1796-
1840). Barn: Jakob, f 1819, Ellen Maria, f 1821, g 1853 m skomaker Jens
Larsen fra Kjulseiet, Ola 1823-24, Anne, f 1825, Gunhild, f og d 1827,
Karen, f 1830, Berte, f 1833, Ola 1837-39. Gudbrand solgte eiendommen i
1839 for 180 dlr. til 2) Isak Muus, men fortsatte trolig å bo her. Auksjonsskjøte
ble i 1854 for 300 dlr. utstedt til 3) Ola Hansen Solberg, visstnok fra
Skedsmo. Alt to år etter solgte han for 500 dlr. til 4) Gudbrand Hansen fra
Flaen i Skedsmo 1808-81, g m Randine Hansd., f 1814 i Eidsvoll. Barn:
Gulbrand, Mathea, f 1850, g m skomaker Kristian Sørum. Gudbrand flyttet
hit fra Vestbyeiet i Skedsmo våren 1857. Han hadde vært gift før og hadde
barna Dorthea (g m maskinist Martin Hansen) og Marte Marie. Hypotektakst
våren 1868: 40 mål moldjord på leirgrund gav årlig ei gjennomsnittavling av
10 tn. bygg, 18 tn. havre, 1½ tn. hveite og 24 tn. poteter. Husdyrholdet var 4
kuer og 1 gris. Skogen var tilstrekkelig til eget bruk. Av mjølk og poteter
kunne det selges for 60 dlr. året. Gardtakst 800 dlr., derav 300 for husa.
Eneste sønn tok over for 3000 kroner da foreldra døde. Han hadde før kjøpt
Søndre Holmerud, og dermed var
HOLMERUD SAMLET IGJEN
1) Hans Gulbrandsen Holmerud, f 1846, brukte Søndre Holmerud fra 1868
og hele eiendommen fra 1881. Han kjøpte Dalstua og flyttet dit. Holmerud
(og Øgarn) har seinere vært brukt derfra.

164
ØGARN gnr. 10, bnr. 5
1) Per Kristensen kjøpte plassen fra Rud høsten 1776 for 300 dlr. og fikk den
skyldsatt til 3⅓ lpd. tunge. Han hadde vært husmann her før og eide husa.
Når en ny dragonhest skulle kjøpes på Rud, skulle Per legge til 1/6 av
kjøpesummen. Han lånte alle pengene til kjøpet i 1776 av Jakob Solberg i
Skedsmo. Per var g m Malene Dagfinsd. fra Glosli, d 1826 Barn: Kristian, f
ca. 1776, Inger (se 2), Åse, f 1780, Kari, f 1789. Ved skiftet etter Per våren
1792 ble bruket taksert til 350 dlr. og løsøret til 41½ dlr. Gjelda var i alt
375¼ dlr. Husdyr: 1 hest (14 dlr.), 2 kuer (6 og 5 dlr.), 1 sau, 1 bukk. Av
gardsredskap var det en plog og ei harv. Svigersønnen tok over bruket for
takstsummen. 2) Kristian Olsen fra Slattum (ca. 1760-1831) g m Inger Persd.
(ca. 1774-1816). Barn: Eli, f 1792 (sønnen Botolf med Kristian Botolfsen
Kjul i 1817), Anne, f 1796, Per, f 1799, Ola, f 1802, Jakob, f 1805, d 1879, g
1841 m Jemima Marie Næser, Marte, f 1810, Gunhild 1815-27. Kristian
giftet seg igjen 1817 med Pernille Persd. fra Skytta, f ca. 1775. Barn: Inger
Maria, f 1820. Ved skiftet etter Kristian i februar 1832 ble to hester vurdert
til 10 og 4 dlr., tre kuer til 6 dlr. hver, ei kvige til 2 dlr. Andre husdyr var en
gris, en sau, en bukk og to høner. Enka (52 år) giftet seg i 1833 med den 26
år yngre 3) Gudbrand Amundsen fra Slattum. Pernille døde, og Gudbrand
giftet seg i 1842 med Maren Jakobsd., f ca. 1819. Barn: Jakob, f 1842, d
1843, Johan, f 1844, d 1845, Inger Marie 1845-55, Andreas, f 1849, Gina, f
1853. Boet etter Pernille Persd. «og gjenlevende mann» solgte eiendommen i
1843 for 675 dlr. til 4) Isak Muus, som solgte den i 1845 til 5) Gudbrand
Olsen Hoxholen, f på Luke i Skedsmo, g m Johanne Amundsd. Barn: Olava
Birgitte, Mathea. Eier innen 1856 ble 6) Andreas Olsen Grorud. Han skjøtet i
1856 for 1080 dlr. til 7) Jakob Kristiansen (i Neristua Rud), som 1856 solgte
Fjelløkka til Ole Pedersen for 1400 dlr. og resten av Øgarn i 1859 for 950
dlr. til 8) Torger Jakobsen Vestby, f i Skedsmo 1816, d 1895, g m Olava
Hansd., f i Eidsvoll 1825. Barn: Hans, f 1852, Juliane, f 1859. Torger var
bruker til han døde, og eldste sønn tok over uten å få skjøte. 9) Jakob A.
Torgersen skjøtet eiendommen i 1903 for 5500 kroner til 10) Hans G.
Holmerud, som slo den sammen med Holmerud. Han bodde i Dalstua og
brukte eiendommene her som underbruk. Uthusa stod lenge i Øgarn, og ny
hovedbygning satte sønnen opp (se for øvrig Dalstua).
FJELLØKKA
1) Ole Pedersen fra Gjerdrum kjøpte denne plassen fra Øgarn i 1858. Han
var født 1824 og g m Maren Jakobsd. fra Gjerdrum, f 1823. Barn: Hans, d
1861, 8 år, Karen, f 1855, Martin, f 1858. Ole solgte fra halve bruket (bnr. 7)
i 1863 Først dette året fikk Ole sjøl skjøte på hele eiendommen av Jakob
Ruud for 400 dlr. d 1861, 8 år, Karen, f 1855, Martin, f 1858. Ole solgte fra
halve bruket (bnr. 7) i 1863 Først dette året fikk Ole sjøl skjøte på hele
eiendommen av Jakob Ruud for 400 dlr.

165
FJELLØKKA, gnr. 10, bnr. 6, fortsatte Ole Pedersen å bruke til 1876. En
stuebygning med kjøkken og tre kammers (grunnflate 12 x 10½ alen), ei løe
av bindingsverk (13 x 8 alen) og et fjøs av tømmer ble 1867 assurert for
tilsammen 70 dlr. Eiendommen ble solgt for 400 dlr. til 2) Johannes
Mathisen, g m Johanne Mathea Kaspersd., br. 1876-78. Barn: Hans, f 1877.
Hypotektakst sommeren 1877: Bruket «ligger ved Vei, som nylig har været
rodelagt, men som nu er nedlagt, efter at der blev Causevei igjennem
Præstegjeldet, men Veien er god og fremkommelig. Til nærmeste rodelagte
Vei er nu omtrent en fjerdedels Mil». Innmarka var på 28 mål sandmold, for
det meste på underlag av leire. Utsæden dreide seg vanlig om 2 tn. havre, ¼
tn. bygg og 5 tn. poteter, husdyrholdet om 2 kuer og 2 sauer. Det meste av
utmarka på 80 mål kunne dyrkes. Den var abevokset med væksterlig Skov»,
som gav 8 favner ved årlig til salg (24 dlr.). Av andre produkter kunne det
selges 15 tn. poteter, 4 tn. havre og noe mjølk og smør, tilsammen for 20 dlr.
året. Takstsummen ble 3256 kroner, vel det dobbelte av det Mathisen hadde
gitt. Han solgte året etter for kjøpesummen til 3) Ole (Gulbrandsen fra
Bergsenga, som i 1885 fikk samme pris av 4) Gulbret Hansen.
FJELLØKKA, gnr. 10, bnr. 7. 1) Hans Andersen fra Hakadal gav 200 dlr.
for denne delen i 1864 og solgte for det samme (800 kroner) i 1897. Han var
født i 1824 og gift. Barn: Gulbret (se 2). Den eneste sønnen tok over i 1897
og gav faren føderåd. Han hadde i 1885 kjøpt bnr. 7, og dermed var
FJELLØKKA SAMLET
2) Gulbret Hansen, f 1854, g 1875 m Pauline Torgersd. Barn: Helmer, f
1876, g 1895 m Maren I. Hansen fra Brenninghaugen. Gulbret solgte
eiendommen like før jul 1897 for 4000 kroner og kjøpte en part av Hønsi i
Gjerdrum. Ny her ble 3) Christian Thoresen. Han tjente før hos Ihlen på
Rotnes, der mistet han den ene armen i treskeverket. Han var g m Mathea
(skyldt til Mathea Tøyen). Barn: Thorvald, i Amerika, Hanna, g m sagmester
Jansen på Rotnes, Thora, i Amerika, Johan i Amerika, Hans, Otto. Christian
Thoresen solgte i 1918 for 16 000 kroner til 4) C. Wulff-Engh, som i 1924
fikk 23 000 kroner av 5) Anton Olsen Kjølle fra Foldal, f 1878, d 1940, g m
Signe Strand fra Lårdal i Telemark, f 1883. Barn: Olaf, f 1925, Helge, f
1928, g m Eva Johannesen. Hovedbygningen ble påbygd 1931, ny låve bygd
1925 og fjøs 1952. Eldste sønn fikk skjøte av mora i 1959: 6) Olaf Kjølle.
NORDRE HØYBRÅTAN
Hans Jacob Kristiansen i Neristua Rud skyldsatte denne parten fra Øgarn i
1859 og solgte den til 1) Andreas Håkensen, som året etter «frafalt sitt kjøp
av denne eiendom». En svensk familie bodde her som forpakter fra 1863:

166
2) Jonas Jansen, f ca. 1813. Barn: Johan, f 1849, Gustav, f 1855. Eieren på
Rud holdt hypotektakst sommeren 1866. Omlag 16 mål var inngjerdet, men
bare 5 mål oppdyrket. Alt hadde vært brukt til havn, men var nå «bortleid til
6 spd. årlig». På eiendommen var ei uassurert stue. Samtidig var det takst på
Søndre Høybråtan. Der var det 14 mål dyrket jord og utsæden vanlig 1¼ tn.
havre, ¼ tn. bygg og 2 tn. poteter. Husdyr: 1 ku og 1 sau. Takst 200 dlr.,
derav 125 dlr. for
SØNDRE HØYBRÅTAN. Hans Jacob Ruud solgte denne delen i 1872 for
200 dlr. til 1) Johan Andreassen, f i Aker 1819, murer og bødker, g m Astrid
Olsd. fra Etnedal, f 1816 Søndre Aurdal, d 1885, br. fra 1858. Barn: Anne
Sørine, f 1843 (hennes datter Augusta Josefine, f 1868, far Laurits Pettersen
på Tomt i Skedsmo), Marte Marie 1845-69, Johanne 1849-61. Johan holdt
branntakst i 1864 over en bygning (grunnflate 10 x 7½ alen) med stue og
kjøkken, et fjøs og en låve. Samlet takst 60 dlr., derav 45 for bygningen. Han
eide altså husa i Søndre Høybråtan før han fikk skjøte på begge bruka i 1872.
Vi kan si at dette året ble
HØYBRÅTAN SAMLET
Johan Andreassen solgte i 1882 bruket for 1200 kroner skjøte datert
20/401889 til 2) Peder Olsen fra Sagbråtan, f 1829 i Fet (se Kjul), g m Stina
Andersd. Skarman, f 1857. Barn: Mathea Petrine, f 1887, Arnt Fritjof, f
1893. Enka skjøtet våren 1904 for 1300 kroner til 3) Hans Johansen, som
året etter fikk 1600 kroner av 4) Otto Olsen Buraas fra Burås under Mo. Han
solgte til 5) H. A. Hansen, men skjøte ble 1913 utstedt for 5000 kroner
direkte til 6) Johan Thorvig, som to år etter fikk igjen kjøpesummen av 7)
cand. økon. Edvard Eckhoff. Arvingene solgte i 1919 for samme sum til 8)
Kristiania Kreds av Norsk Speiderguttforbund. Høybråtan har siden vært
deres eiendom. Høybråtan heter Krakossæter fra 1919, av Kristiania-
AKershusOslo-sæter.
Plasser og husmenn
Alt i 1660-åra blir det nevnt en husmann under Rud. Kanskje bodde han øst
for elva. Der hadde det i gammalnorsk tid vært en sjølstendig gard som ble
lagt øde etter svartedauen og da kom under Rud. Brukerne brukte engene til
slåttland. Navnet på den gamle garden ble glømt i løpet av de mange hundre
åra den var underbruk, og bare betegnelsen som fortalte om dens skjebne,
ble brukt: Øgarn. Men det ser ut til at husmennene her på 1600- og (det
meste av) 1700-tallet ikke bodde på sjølve Øgarn nede ved elva, men på
Fjellet (eller Fjelløkka som det nå heter) høgere opp i skogen. Fjellet lå
innafor det området som ble regnet til Øgarn. I 1712 var husmannen og Rudbonden
uenige om ei eng som husmannen hadde fått løfte på.

167
Denne enga var helst Øgardsjordet nede ved elva. I 1756, da brukeren av
Rud tok over Fjellet, heter det at han skulle ha denne plassen «tilligemed et
Engeland, Ødegaarden kaldet». Det er derfor trolig at det ikke var bygd hus
på Øgarn da, og det var det visstnok ikke engang da Øgarn ble solgt fra
garden i 1776. Men før 1791 var de kommet opp, og eieren bodde da nede
ved elva - på det gamle englandet fra 1756. Men han eide skogen helt opp til
Rauerskogvegen med plassene Fjellet og Høybråtan. Det ser ut til å ha bodd
folk i begige disse plassene i 1801, da det var to husmenn uten jord til
Øgarn. Det har likevel knapt bodd folk på disse plassene til stadighet fra
slutten av 1700-tallet og framover. Og det var nok årsaken til at navnet på
Fjellet forandret seg til Fjelløkka ved midten av 1800-tallet. Det er mulig at
begge husmennene i 1801 bodde i Fjellet, for navnet Høybråtan fantes ikke
før langt ut på 1800-tallet. I 1856 kjøpte brukeren av Neristua Rud hele
Øgarn med begge plassene. Han solgte dem igjen ganske snart.
Omkring 1709 kom det opp to nye plasser under Rud, Steinerud og
Rudstua. De lå begge tett ved vegen under skogkanten vest på eiendommen,
Rudstua i nord og Steinerud i sør. I Rudstua bodde den siste husmannen
under garden. Plassen ble solgt fra i 1896. Steinerud lå opprinnelig nedafor
vegen like sør for Rudsteinen, men ble på 1800-tallet flyttet ovafor vegen.
Omkring 1742 var det nevnt sju husmenn under Rud, i 1762 fem (kanskje
seks) og i 1773 seks. De sju i 1742 var Hemming, Jens, Per, Ola, Halvor,
Holm og Hans. Plassnavn blir ikke nevnt, og bare fire kan vi henføre til sikre
plasser, en er usikker.
I 1762 og 1773 kan en klare å føre fem av de seks opp under de rette
plassene. Den sjette kan ha vært Øgarn, men det er fullstendig uvisst. De fem
andre var Steinerud, Rudstua, Fjellet, Holmerud og Rudsetra. Holmerud må
være ryddet i 1730-åra - eller kanskje alt i tiåret før ved elva nord for Øgarn
av Holm Persen og fikk navn etter ham. Holmerud ble solgt fra i 1776 og var
1822-82 delt i Nordre og Søndre Holmerud. Rudsetra (se også foran) må
være tatt i bruk som husmannsplass alt omkring 1740, men mot slutten av
hundreåret og først på 1800-tallet bodde det visst ikke folk der. Plassen ble
nedlagt i 1890-åra. I 1796 ble plassen Solli tatt opp i hagan vestafor
Rudsteinen. Mannen der pliktet ikke på garden. Plassen ble solgt fra i siste
halvdel av 1800-tallet.

168
Ved midten av 1820-åra kom Evenstua opp like ved Rudstua, men ble
nedlagt alt en tjue år seinere. Olailykkja hette egentlig Nedre Rudstua og
ligger på jordet nedafor Kirkebys landhandleri. Den var plass fra omkring
1870 til 1890-åra, men han som bodde der, hadde ikke arbeidsplikt. Litt
seinere kom Amundstua opp ovafor vegen. Den ble forpaktet bort hele tida
og ble frasolgt i 1913. Sandbekken ble ryddet noe lenger sør før 1865 og
skyldsatt fra Oppistua i 1877. Den ligger i skogen 10 minutters gange vest
for Hadelandsvegen. Otto Ruud kjøpte stedet (bnr. 2) i 1959, og det skal
falle tilbake til garden. På 1800-tallet var det et par stuer med litt jord, Røa
og Rapperstua, sør for Høybråtan.
FJELLET (ØGARN). Per Adamsen, f ca. 1604, blir nevnt som husm. i 1660åra.
Han bodde kanskje i Fjellet. Den første vi sikkert veit bodde her, er
Knut, som 1694 betalte tienden av 5 tn. havre. Etter ham tok sønnen over
plassen: Einer Knutsen, g m Kirsti Knutsd., gav 1705 tiende av 10 tn. havre.
Per Rud stevnte i 1712 Einer fordi han ikke hadde betalt husleie av plassen i
fire år. Husmannen svarte i retten at Per hadde tatt fra plassen ei eng som de
var blitt enige om skulle ligge til den. De forlikte seg slik at Einer skulle
betale 1¼ dlr. av «kongens rettighet» hvert år. Per ettergav 1713 alt Einer
var skyldig de siste 6 åra. I stedet skulle han og kona «gi deres sønn (dvs.
Hans, Kirstis sønn med Amund Rud) den landskyld han bør gi av garden
Rud». Kirsti var enke etter Amund Persen på Rud (se der). Kirstis barn med
Einer: Amund 1706-27, Knut, f 1707, Kirsti, f 1712. Einer gav dagskatt 1712
med ⅛ sk. og krigsskatt 1716 med ½ ort. Kirsti døde 1718 «i ytterste
fattigdom». Etter Einer er nevnt Otter, g m Dorte Jensd., d 1723, 96 år gl.
Plassen ble så festet til Gudbrand Trondsen. Barn: Anne, f 1727. Deretter
kom Trond Ertksen. Barn: Anne (se neste), Pål, d l756, 24 år gl., Eli, f 1737,
Gudbrand, g 1755 m Marte Sørensd. Svigersønnen Rasmus Hansen tok over
plassen og var her til han døde 1754, g m Anne Trondsd. Barn: Gunhild, f
1750. Ved skiftet etter Rasmus 9/4 1754 ble boet gjort opp med formue 8 ¾
dlr. og utgifter 2 dlr. Husmann ei kort tid var Ola Hansen. Barn: Hans, f
1754. Svigersønnen på Rud tok 1756 over plassen: Kristen Mikkelsen d
1773. Barn: Per, f l736, Boel (Bodil), f 1740, g m Gullik Jensen Dalseiet,
Marte, f 1743, Gunhild, f 1747, d 1748, Gunhild, f 1752, g m Botolf Pålsen i
Kjulstua, Mikkel (seinere i Holmerud), Gudbrand, f 1756. Kristen hadde før
vært g m Boel Jensd. og hadde med henne dattera Berte (tjente på Skøyen
1766). Kristen var bruker av halve Rud 1740-56, da overlot han garden til
svogeren mot å få plassen Fjellet «tilligemed et Engeland Ødegaarden
kaldet» på sin, kones og barns levetid mot årlig avgift - «eller rettere
Huusleje - 10 Rdr. Curant». Plassen med englandet «samt hvad Skoug med
og om Pladsen paa den side Elven findes maa hand» nyttiggjøre seg på beste
måte med hogst til plassens fornødenhet. Edere skulle han i setermåneden ha
fri havn i setra til Rud. Husa hadde Kristen kjøpt. Arbeidsplikt blir ikke

169
nevnt, men han kunne sikkert svare avgift helt eller delvis ved arbeid på
garden hvis han ville. Kristen døde i 1766, og boet ble gjort opp med 81 dlr.
i formue og 11 dlr. i gjeld.
STEINERUD. Steiner Jonsen, dragon, husm. ca. 1709-20, bygde plassen.
Barn: Jens, d 1717, 10 år, Jon, f 1709, Lars, f 1713, Jens, f 1717, Anders, f
1720. Krigsskatt 1716 ¼ dlr. Ny husmann ble visstnok Ola Fransen. Barn:
Hans, f 1721 (faddere Anne Holter, Guri Gaustad og ei fra Glosli). Plassen
ble tatt i bruk av sønnen på Rud, Hans Amundsen, f ca. 1703, d 1773, g 1721
m Anne Kristoffersd. fra Holm, d 1773, 80 år. Barn: Amund (var far til Tore
Persd. Skyseteiets datter Marte, f 1756), Kristoffer, f 1724, g 1755 m Kari
Dagfinsdr N. Holm, Mari, f 1727. Hans var husmann helt til han døde. Han
fikk korn av det offentlige i hungersåra 1741-43 og i 1773. Plassen ble tatt
over av Jens Kristoffersen, g 1772 m Kirsti Hansd. fra Løstad. Barn: Anne
Dorthea, f 1776, Hans, f 1778, Lars, f 1780. Plassen ble så tatt over av Jakob
Pålsen, f ca. 1742, d 1814, g m Eli Gudbrandsd., f ca. 1748, d 1820. Barn:
Lars, f ca. 1778, d 1785, Kristoffer, f 1784, d 1785, Gudbrand, ble br. av
Nordre Holmerud. Etter Jakob og Eli ble plassen bebodd av Hans
Fredriksen, g m Kari Olsd., som bare leide husa. Barn: Gudbrand, f 1821. Ny
husmann ble Amund Steffensen, f ca. 1797, d 1831, g m Ingeborg Amundsd.
Barn: Arne, f 1823, Maria, f 1826, g 1846 m Gulbrand Olsen Skøyeneiet,
Kristine, f 1826, d 1828, Amund, f 1829. Enka flyttet til Kjulseiet og døde
der i 1849, 70 år gl. Det ser ut til at plassen ble nedlagt etter at Amund var
død og at det seinere ble bygd en ny Steinerud-plass like ved, for seinere
hører vi om øvre og nedre Steinerudløkka. Øvre Steinerud var den eneste av
dem som var i bruk 1865 og seinere. Den tilhørte Neristua, men kom etter
utskiftinga under Østigarn. Plassen ble fra før 1865 brukt av Elias Hansen fra
Aker, f 1820, g m Inger Maria Kristiansd., f 1822, d 1879. Barn: Gulbret, f
1846, d 1865. Kristian, f 1848, d 1869. Olava (se neste). Det heter at Elias
bodde i Rudstua 1848, men det kan ha vært Steinerud han bodde i da. Han
svarte arbeidsplikt til Neristua. Etter utskiftinga ble plassen tatt over av
svigersønnen: Nils Johannessen, g m Olava Eliasd., f 1851. Barn: Inga
Kristiane, f 1876, Ingeman, f 1878, d 1880, Ingeman og Eilert, f og d 1881,
Emma, f 1882, d 1896, Hildus, f 1885, d 1888, Dagmar, f 1888, Margit
Othilie, f 1891, Nanna Hildur, f 1895.
RUDSTUA. Gunner Halvorsen var visstnok den første i denne plassen.
Barn: Anne, f 1709, Mari, f 1712. Omkring 1712 ble den tatt over av Jens
Kjellsen, husm. til han døde 1731, g m Gunhild Knutsd. Barn: Ola, f og og d
1709, Mari, f ca. 1710, Knut, f 1713, Eli, f og d 1717, Marte, f 1718, Hans, f
1722. Krigsskatt 1716¼ dlr. Ved skiftet etter Jens var formuen 17½ dlr. og
utgiftene knappe 5 dlr. Einer Nilsen, nevnt omkring 1738, var visstnok
husmann her ei tid, og seinere Jakob Jensen, som 1740 skyldte boet på Rud

170
2¾ dlr. I 1740-åra var enten Semming, Per eller Ola husmann i Rudstua. I
1750-åra kom den tidligere brukeren av Rud hit: Lars Persen døde her.
Svigersønnen tok over: Erik Persen fra Dal, husm. 1770-88, da han døde, 52
år gl., g 1770 m Anne Larsd. «Rue Stuen», f 1748. Barn: Kristen f og d
1773, Kirsti, f 1779, Lars, f 1784, Gudbrand, f 1789, Gunhild, f og d 1789.
Enka giftet seg i 1790 med enkemann Erik Olsen, f ca. 1753. Han var
husmann 1808, da han fikk korn av det offentlige. Det var kanskje en
svigersønn som bodde her noen år: Gudbrand Hansen fra Tveit i Gjerdrum, g
1817 m Kari Eriksd. Rudseiet. Barn: Hans, f 1808, Erik, f 1811. Seinere kom
Jakob Johannessen hit. Han var g m Anne Hansd. Barn: Anne Maria, f 1818,
Kristen, f 1821. Høsten 1822 stevnte brukerne på Rud Jakob til forlikskommisjonen
«betræffende hans Pladses Fravigelse». De ble enige om at
Jakob skulle flytte 14. april året etter. Våren 1828 innkalte Ola Rud den nye
husmannen, Per Halvorsen, til forlikskommisjonen «for mislig Opfyldelse af
sine Pligter». De ble ikke enige, og saka gikk til retten. Høsten 1838 gav Per
Jensen i Oppistua festeseddel på Rudstua til Johannes Eriksen fra Odalen, f
ca. 1803, d 1873, g m Marit Toresd., f 1806 i Etnedal, d 1879. Barn: Berte
Theoline, f 1839, Karine, f 1840, Sørine, f 1841, d 1861. Det ser ut til at den
gamle Rudstua ble nedlagt i 1828 eller kort etter, for plassen blir 1838 kalt
Øvre Rudstua, og Johannes skulle sjøl koste husa. Dessuten heter det videre
at «den gamle Plads nyder han og hans Kone paa sin Livstid efter gammelt
Brug, tilligemed skal indlægges af min Havn - som skal tilhøre under samme
Brug og Contract - et Stykke jord». Barna eller arvingene skulle «nyde
Erstatning for Pladsenes taxerede Forbedringer og paalagte Bekostninger».
Avgifta var 7 dlr. året og 30 arbeidsdager på garden «enten med sig selv eller
en duelig Arbeidsmand, 10 Dage i Plaugaanden, 12 Dage i Slaataanden, 8
Dage i Skaaraanden, for hver Dag betales med 12 Skill. som fradrages de 7
Spd. Og de øvrige ovenbemeldte 4 Spd. skal med Contant betales efter
Mellemregning...» Etter utskiftinga gikk Rudstua over til Neristua. «Den paa
Pladsen øvre Rudstuløkken staaende Lade, der tilhører ikke Husmanden
selv, ihvorvel denne oplyses at have flyttet og væsentlig repareret den - men
Bruget A (Østigarn) og skal gaa over til Bruget B's (Neristuas) Eiendom
mod 2 Spd. aarlig i 6 Aar». Johannes var husmann til han døde. Dattera
Karine og seinere sønnen hennes, Johan Ludvig Johansen, f 1857, tok over. I
1896 var Erik Olsen fra Rudsetra her.
HOLMERUD ble ryddet av Holm Persen i 1730-åra og fikk navn etter ham.
Holm døde i 1746, 70 år gl. Han fikk 1 skjeppe bygg og 2 skjepper havre i
hungersåra 1741-43. Den Kari Jensd. som bodde på Holmerud i 1762, var
kanskje enka. Svigersønnen tok over. Villum Jensen fra Glosli, d 1777, g
1747 m Randi Holmsd., f ca. 1723, d 1783. Barn: Marte, 1748-49, Kari (se
foran), Berte, f og d 1754, Jens, f 1755, gikk «på handverk» i 1777, g 1785
m enke Mari Olsd. på Nordli under Dal, Anne, f 1758, Hans, d 1770, 8 år,

171
Marte, f og d 1763, Villum, f og d 1764, Nils, f ca. 1768, Johanne, f ca.
1769, Gudbrand, f og d 1770. Villum kjøpte plassen i 1776 for 150 dlr.
Dessuten skulle han skyte til 1/12 når det måtte kjøpes ny dragonhest på
Rud.
RUDSETRA. Jens Jørgensen, g m Berte Olsd., var husmann her 1762,
men det kan hende han bodde i Setra alt 1741-43. Da fikk iallfall en Jens
husmann under Rud korn av det offentlige. Det gjorde «Jens Sætra», som
det står, også i 1773. Seinere hører vi ikke mer til ham. Han hadde ei datter
over 12 år i 1762, Mari. Etter Jens ser det ikke ut til å ha bodd noen i
Rudsetra før etter år 1800. Den første sikre her da er Hans Eriksen, g m
Ragnhild Eriksd. Barn: Per, f 1830, Maren Sørine, f 1834. August Stenset
kan huske denne Hans Rudsetra. I desember 1886 fikk Erik Olsen fra
Østfold og kone kontrakt på plassen for levetida mot 24 kroner året i avgift.
De hadde forskjellige rettigheter, bl.a. kunne de ta mot 6-8 kuer i leie til
havning i skogen om sommeren. Erik kjøpte seinere et stykke i Rudhagan og
bygde der. Det ble kalt Rudstua.
SOLLI. «Dimittert kvartermester» Gudbrand Håkensen forpaktet høsten
1796 et stykke udyrket jord i utmarka, «Solie kaldet». Arealet ble oppgått og
avmerket. Avgifta var 6 dlr. året og ingen arbeidsplikt. Gudbrand fikk fritt
tømmer i skogen til «Huse og Huses Reparationer», gjerdefang, ved og fri
havn til dyra på plassen. Kontrakta gjaldt så lenge Gudbrand og kona levde,
og avgifta kunne ikke settes opp. Han var født ca. 1759 og g m Eli
Embretsd., f ca. 1775, d 1858. Barn: Kari, f og d 1797, Kari, f og d 1799,
Håken, f 1801, Trond, f 1809, d 1825. Den 25 år gamle Ingeborg Trondsd. i
«Solli under Rud» ble 1816 g m Lars Larsen Østensjø. Gudbrand døde i
1848, og plassen ble tatt over av eldste sønn Håken Gudbrandsen, 1801-79, g
m Kristine Rasmusd. fra Ørfiske, f ca. 1798, d 1871. Barn: Tron, f 1827, d
1885, Hans, f 1829, begge var instrumentmakere, heter det 1875. Håken
Solli var snekker og kjemester. Han var en stor vitsemaker og en alvorlig
flink kjemester. «Han sang og holdt moro i brylluper og andre tilstellinger.
De to sønnene var ugifte og dreiv med snekkerverksted. De gjorde fiolin- og
salmodikonkasser, dreide ut treknapper som de trakk med silketøy til bruk til
finere dresser. Snekkerverkstedet lå i et skogstykke som de hadde kjøpt på
Kjulsida av Skøyenbekken. Der hette det Brattfoss, og de hadde et vasshjul
til drivkraft. Husa står der ennå, men de er nå omgjort til beboelseshus. I
dokumentene fra utskiftinga 1875-77 heter det: «Mellem Havnehagerne og
Skoven findes en Plads, som heder Solli, der eies af Enkens Brug (Østigarn)
med en halvpart, hver af de øvrige to Fjerdeparter er af Jakob og Jens Ruud
(Oppistua og Neristua) afhændet til Brugeren Haagen Gulbrandsen, dog
uden at samme er særskilt skyldsatt eller tilskjødet Brugeren, den maa
saaledes siges at ligge i Fællesskabet. . Pladsen er derfor ved Udskiftningsforretningen
betragtet og behandlet som en paa den nuværende Besidder

172
Haakon Gulbrandsens Levetid bortfæstet inde i Fællesskabet liggende Husmandsplads,
hvori hvert af de tre Brug havde Andeel efter deres ureviderede
Skyld». Etter utskiftinga tilfalt Sollia Neristua. Per Jensen i Oppistua hadde
solgt sin part i plassen til Håken Gudbrandsen i 1864 for 50 dlr. Sønnen
Hans Håkensen fikk så plassen skyldsatt fra Neristua i 1898 (skyld 53 øre).
EVENSTUA fikk trolig navn etter Even Trondsen, husm. fra seinest 1826, g
m Marte Amundsd. Barn: Amund, f 1826, d 1827, Anne Dorthea, f 1829,
Berte, f 1832. Evenstua er ikke nevnt i folketellingene 1865 og 1875. Under
utskiftinga 1875-77 heter det at ei skiftelinje gikk «fra Nyveien til den frasolgte
Løkke Indgjærdingen (Sandbekken ?) kaldet, efter det derværende
Gjærde mellem den forhen dyrkede Deel af Hagen (c: hagan) i Nord
(Evenstuen) og den udyrkede, for Tiden med Løvskog bevoxede, i Syd». En
Amund Evensen ble 1861 g m Anne Marie Andreasd fra Skytta, f 1840, d
1884. Han forpaktet fra omkring 1875 noe jord av Rud. Barn født på Rud:
Josefine, f 1875, d 1877, Ole, f og d 1877, Otto, f 1882. Jorda Amund
forpaktet, var helst
AMUNDSTUA. Seinere var Jens Tveten forpakter her, og han kjøpte stedet
fra Oppistua Rud i 1913 (bnr. 21, skyld 21 øre). Det heter nå Solhaug.
OLAILYKKJA. Olai Hansen «budde i en jordkjeller det fyste han kom. Der
hadde'n kjerring og en heil ungeskokk». Olai var født i Eidsberg 1836, kom
hit omkring 1871 og var g m Helene Olsd. fra Trøgstad, f 1835. Barn: Thea,
f 1858, Lina, f 1860, Mina, f 1867, Malla, f 1869, Hanna, f 1872, Hans, f
1873, Sofie, f 1875, Othilie Bolette, f 1877. Olai svarte 10 dlr. året til
Østigarn, men hadde ikke arbeidsplikt på garden. Under utskiftinga 1875-77
erklærte han at «det var han det samme, hvem han fikk til Husbond for sin
Plads». Det ble brukeren av Oppistua. Plassen ble nedlagt først i 1890-åra.
Olai drog da til Amerika med hele familien. Høsten 1887 solgte han «sine
paa Pladsen Hamburg under Ruud staaende Husebygninger for 100 Kroner,
samt med Forpligtelse for Kjøberen til at skaffe Sælgeren og Hustrue for
livstid forsvarlig Husrum i den solgte Bygning». Men det ble det altså ikke
behov for. Olai blir 1875 kalt «Ølholder», så det var vel øl å få kjøpt hos
ham.
FJELLØKKA og HØYBRÅTAN.I 1801 er det nevnt to husmenn uten jord
under Øgarn. De bodde trolig i Fjelløkka og Høybråtan. Det var Ola
Knutsen, f ca. 1741, g m Kari Olsd., f ca. 1747, og Fredrik Hansen, f ca.
1759, g m Ingeborg Semmingsd., f ca. 1760. Fredrik og kona bodde her fra
seinest 1797, da fikk de sønnen Hans. Andre barn: Kari, f ca. 1792, Jens, f
ca. 1795. I 1808 er Anders Ellingsen og Bans Olsen nevnt som husmenn

173
under Rud. De bodde helst i disse to plassene. Skredder Nils Jensen var
husm. under Øgarn omkring 1820 og g m Anne Persd. Barn: Ingeborg
Maria, f 1821. En Anders Steffensen bodde på Øgardseiet i 1820-åra og var
g m Mari Olsd. Barn: Per, f og d 1828, dødfødt barn 1830. Ola Olsen, g m
Kristine Hansd., holdt til på Øgardseiet da sønnen Martin ble døpt 1835.
SANDBEKKEN. 13 Johannes Evensen- kjøpte plassen fra Oppistua Rud i
1877. Johannes (1825-1900) ble 1848 g m Randi Maria Olsd. fra Skøyeneiet,
f 1826 på Kjulseiet. Barn: Karine, f 1848, Andreas, f 1850, Sander, f 1853,
Elen Oline 1858-59, Elen Olava, f 1860, Andrea, f 1864, Inga Mathea, f
1867, g 1885 m Andreas Martinsen, som da bodde i Mostua. Even Arnesen
døde i 1873, 89 år.
Tomter og parseller av Rud, gnr. 10
NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr. NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr.
Sandbekk 2 1877 1 Hvalmo 59 1936 35
Rud 3 1849 1 Telemarkstua 60 1936 54
Rud 4 Steinkjær 61 1936 15
ødegarden 5 Lilletun II 62 1939 4
Fjelløkka 6 1859 5 Skansen 63 1940 3
Fjelløkka 7 1864 6 Hygga 64 1940 3
Høybraten 8 1959 5 Karistua 65 1940 3
Høybråten nordre 9 1859 5 Fjellstua 66 1941 3
Holmerud søndre 10 Fjellhaug II 67 1941 3
Holmerud nordre 11 Haugtussa 68 1941 3
Nyborg 13 895 4 Karibu 69 1941 22
Rudstua 14 1896 3 Stalheim 70 1941 22
Stenrud 15 1897 4 Ekko 71 1941 22
Solli 16 1898 3 Hygga II 72 1941 22
Solvang 17 1900 4 Asborg 73 1941 22
Rud skog 18 1907 4 Nybrott 74 1941 22
Dalbekk skog 19 1909 3 Triveli 75 1941 22
Rudhaugen 20 1911 4 Peisestua 76 1941 22
Solhaug 21 1913 1 Høgda 77 1941 22
Dalbekk skog 22 1913 19 Karistua II 78 1941 3
Nordre Dalbekk. 23 1913 19 Solbakken 79 1941 3
Midtskogen 24 1913 1 Veslehaugen 80 1941 3
Rudengen 25 1914 4 Bekke 81 1941 3
Lilleborg 25 1916 13 Bekkestua 82 1941 3
Trollheim 27 1923 22 Skogheim 83 1941 3
Granly 28 1923 22 Rock Point (til-
Fredbo 29 1923 1 legg) 84 1941 21
Fjellbo 30 1924 22 Skogborg 85 1942 3
Skaustua 31 1924 22 Granli 86 1942 3
Fjellklang 32 1925 22 Berglund 87 1942 3
Slitu 33 1925 22 Østheim 88 1942 3
Trollheim II 34 1925 24 Vear 89 1942 14
Heimen 35 1925 1 Turistua 90 1942 3
Skogly 36 1926 22 Rosenlund 91 1942 3

174
NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr. NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr.
Reiret 37 1926 22 Solplassen 92 1944 3
Varden 38 1927 22 Sommerfryd 93 1944 3
Steinli 39 1928 15 Bekkevoll 94 1945 3
Steinkjær 40 1928 15 Granli 95 1945 1
Rudvang øvre 41 1928 1 Fredheim 96 1946 15
Rudvang nedre 42 1928 1 Solberg 97 1949 5
Haugen 43 1928 1 Høgas 98 1949 1
Lyngas 44 1928 l Skogheim II 99 1949 3
Alstad 45 1928 1 Granli II 100 1949 3
Bratteng 46 1928 4 Haugtussa II 101 1949 68
Fuglevang 47 1929 1 Granli III 102 1950 3
Fjellberg II 48 1930 l Augheim 103 1950 49
Tesliru 49 1931 22 Granli IV 104 1950 22
Løvås 51 1932 4 Bygdegutten 105 1950 22
Fjellberg 52 1932 48 Granly 106 1950 22
Lilletun 53 1932 4 Solgløtt 107 1950 22
Rock Point 54 1933 3 Speiderhytta 108 1950 22
Fjellhaug 55 1933 3 Hygga III 109 1950 22
Skovly 56 1935 Hygga IV 110 1950 22
Solberg 57 1935 3 Åsen 111 1950 22
WalmoII 58 1939 35 Øståsen I 112 1950 22
Øståsen II 113 1950 22 Johannelyst 151 1958 4
Solbakken 114 1950 79 Heia 152 1959 3
SolbakkenII 115 1950 79 Knausen 153 1959 3
Granbakken 116 1951 22 Parsell 38 154 1959 22
Bakkebo 117 1951 22 Parsell 37 155 1959 22
Skogly 118 1951 22 Parsell 24 156 1959 22
Solstua 119 1951 22 Parsell 35 157 1959 22
Knausen 120 1951 22 Parsell 21 158 1959 22
Koselia 121 1951 22 Parsell 23 159 1959 22
Trollkroken 122 1951 22 Granseth 160 1959 22
Elvatun 123 1951 22 Parsell 36 161 1959 22
Granstua 124 1952 22 Parsell 37 162 1959 22
Vesleskaret 125 1951 22 Steinly 163 1959 22
Knausen I 126 1951 22 Parsell 22 164 1959 22
Granholtet 127 1951 22 Parsell 30 165 1959 22
Sannerud 128 1953 17 Bjørnebo 166 1959 124
Soleng 129 1953 46 Lia 167 1959 124
Bekkefaret 130 1953 22 Parsell 14 168 1959 22
Seterbakken 131 1953 22 Parsell 14 A 169 1959 22
Parsell 13 132 1953 22 Koselia II 170 1959 22
Fjellstua II 133 1953 3 Rudheim 171 1959 13
Løvlia 134 1954 22 Nytun 172 1959 13
Østli 135 1954 22 Rudflaen 173 1959 14
Haave 136 1954 22 Rudtun 175 1959 14
Lykke-eie 137 1954 22 Sørtun 176 1959 14
Parsell 29 138 1954 22 Rudstusnippen . 177 1960 173
Dalheim 139 1954 22 Speiderhytta II 178 1960 18
Granas 140 1954 22 Parsell 75 179 1960 22
Kronglebu 141 1954 22 Vikbu II 180 1961 137
Østasen I 142 1954 22 Vear II 174 1959 14

175
NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr. NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr.
Østasen II 143 1954 22 Vikbu III 181 1961 160
Montana 144 1954 22 Tunet 182 1962 16
Lia 145 1954 22 Gimle 183 1962 16
Heimen II 146 1955 1 Haugas 184 1962 3
Rønningen 147 1956 41 Solborg II 185 1962 3
Lunden 148 1957 14 Rudbakken 186 1962 3
Fredbo 149 1958 3 Solgard 187 1962 16
Røkterstua 150 1958 4 Heimtun 188 1963 1
Fjelløkka ligger ved Rauerskogvegen. (Foto 1965: B. Kirkeby.)