Godafoss”-aksjonen - Kystverket

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 1 / 2011 

”Godafoss”-aksjonen 

SIdE 2 OG 3 

Meir tilsyn 

SIdE 4 

Det nye fartyet 

SIdE 5 

Historia skal skrivast 

SIdE 10 OG 11

Forsidefoto: ”Fra slepet av Godafoss”. Foto: Kystverket 

Kystdirektørens 

hjørne 

AKSJONER OG 

KOMMENTARER 

Det er forutsigbart og forståelig at en oljevernaksjon, 

som den vi nå har hatt, skaper engasjement. 

Vi som har ansvar for å rydde opp etter utslipp, og 

tillagt viktige oppgaver for å gjøre sjøsikkerheten 

best mulig, setter pris på engasjement. Vi lytter 

gjerne til velmente råd. Også etter Hvaler-ulykken 

vil det bli trukket lærdommer. Oljevern når det er is 

på havet gir utfordringer for mannskap og utstyr. 

Risikovurderinger når skip ferdes i en nasjonalpark er 

kommet på agendaen. Bruk av tungolje som drivstoff 

er spørsmål det arbeides med internasjonalt, og som 

”Godafoss”-havariet synliggjorde viktigheten av å få 

til løsninger på. 

Denne gang startet lenselegging tre og en halv time 

etter at IUA var varslet, og havaristen var innringet 

fem timer etter at båten sto på skjæret med hull 

på bunkerstanker. Kritikken kom mot Kystverket at 

dette tok for lang tid, og at flere lenser skulle vært 

ute raskere. Slike kritiske kommentarer tar vi selvsagt 

alvorlig, men jeg har også tilsvar. Mannskapene måtte 

ta sine forholdsregler slik at de ikke satte egne liv i 

fare. Mørke og kulde med is på sjøen krevde forsiktighet. 

Vi har prioritert å få responstiden så kort som 

mulig når det oppstår havarier med oljesøl. Under 

de rådende omstendigheter fortjener de lokale IUAmannskapene 

ros for å få den første lensa ut i sjøen 

rundt ”Godafoss” raskt og uten uhell! 

I stridens hete kom det i media fram motsetninger 

innad i Kystverket, i spørsmål som har med hvor og 

når losen skal kunne gå fra borde. Fagforeninger 

skal ha meninger, og har full rett til å målbære disse 

når det passer dem. Jeg skulle likevel ønske at slike 

disputter kunne vært brakt fram til meg på en annen 

måte og på et annet tidspunkt. 

Som Kystdirektør er jeg opptatt av at sentrale retningslinjer 

blir fulgt, og at eventuelle avvik korrigeres. 

Vi har endret den lokale praksis med kvitting av los 

slik at den er i tråd med intensjonene i lospliktforskriften, 

som er å holde risikoen så lav så mulig gjennom 

hele seilasen. 

Når jeg ser tilbake på de siste månedene er det saken 

om økonomisk utroskap som har rystet Kystverket 

mest. Grovheten i underslaget er stort. At en betrodd 

medarbeider misbruker tillit gjør noe med oss alle. I 

skrivende stund pågår fremdeles politietterforskning, 

og det er arbeid i gang for å sikre verdier. 

Jeg er opptatt av at vi skal sikre oss mot gjentakelser 

og har derfor satt fortgang i det forbedringsarbeidet 

vi allerede har på gang. I tillegg har departementet 

engasjert et eksternt firma for å gjennomgå 

Kystverkets rutiner. Jeg håper de har fokus på å se på 

Kystverket med friske øyne og gi råd om hvordan vi 

best mulig sikrer rutinene våre uten å gjøre oss handlingslammede 

i vårt viktige arbeid for sjøsikkerheten. 

KYSTGLIMT 1 2011 I SIDe 2 

”Godafoss”-aksjonen 

Containerbåten “Godafoss” grunnstøtte 17. februar ved Hvaler, 

i innseilingen til Fredrikstad. Is og kulde skapte store utfordringer 

for den påfølgende oljevernaksjonen. 

Tekst: Sveinung Nedregotten og Pål Are Lilleheim Foto: Martin Zeiffert 

• Det islandske containerskipet ”Godafoss” grunnstøtte 

cirka klokken 20.00, torsdag 17. februar, på Kvernskjær, 

mellom Asmaløy og Kirkøy utenfor Hvaler. 

Det ble tidlig slått fast at den hadde rundt 800 tonn 

tungolje om bord. Det ble registrert lekkasje i to tanker 

midtskips, hver med 250 tonn olje. 

• Mannskapet var i god behold etter grunnstøtingen, 

men skipet hadde slagside på rundt 7 grader. Det ble 

tidlig observert olje på vannet. 

• ”Godafoss” er et islandsk containerskip på 165 meter 

og 14664 grosstonn, og ble bygget i 1995. 

• Oljen i de to tankene som det lakk fra var av typen 

IF 380, som er en tung bunkersolje. Kystverket var i 

kontakt med Sintef, som antok at oljen ikke vil synke til 

bunns ved kontakt med vann. 

• Kystverket varslet tidlig det interkommunale utvalget 

mot akutt forurensning (IUA) i Østfold, som mobiliserte 

sine mannskaper. Senere ble IUA Vestfold, Telemark og 

Aust-Agder varslet. 

• Ved midnatt overtok Kystverket ledelsen for oljevernaksjonen, 

og det ble en statlig aksjon. 

• Skipet hadde 439 containere ombord. Kystverket 

opparbeidet seg raskt hadde god oversikt over 

innholdet i disse. Det var blant 12 tonn eksplosiver 

og 60 kilogram tennere om bord. Dette ble håndtert 

forskriftsmessig. 

• Kystverket forsøkte tidlig i operasjonen å peile oljen i 

tankene, for å se hvor mye som var lekket ut. På grunn 

av lav temperatur i tankene var oljen blitt så tjukk at 

det ikke var mulig å komme til med peilingsutstyr. Det 

var derfor vanskelig å si noe eksakt om hvor mye olje 

som har lekket ut. Det som imidlertid tidlig ble antatt, 

var at det trolig ikke var store mengder. Det virket som 

om vanntrykket bidro til å holde oljen på plass i skipet. 

• Onsdag 23. februar, litt før kl 07.00, ble ”Godafoss” 

trukket av grunnen. Havaristen lå da stabilt på vannet, 

og ble slept inn til ankringsplass ved Kjerringholmen 

for nødlossing av drivstoff og lossing av last. 

• Oljeforurensning på land ble heldigvis svært begrenset 

etter ulykken. Nødvendig aksjonering på olje og sjø ble 

gjennomført fortløpende. Vær- og isforholdene viste 

seg imidlertid å utgjøre en stor utfordring for aksjonen. 

Sørligste registrerte olje var ved Mandal/Utvare. 

• Samlet ble mindre enn 1 kilometer strandlinje 

registrert forurenset, dette i motsetning til ”Full City”ulykken 

hvor hele 75 kilometer ble tilgriset. 

• Oljeopprydding i strandsonen vil pågå utover våren – 

til alle områder er friskmeldt. 

• 28. februar ble ”Godafoss” slept til Odense i Danmark 

for reparasjon.

– Tvitret om ”Godafoss” 

Under ”Godafoss”-aksjonen tok Kystverket for første gang i bruk 

sosiale medier under en oljevernaksjon. Og det med god effekt. 

Twitter (mikroblogg), Flickr (bilder) og Youtube (film) ble 

brukt for å informere om, og øke trafikken inn mot egen 

akuttwebside, samt serve mediene med bilder og videoer 

fra forliset. 

– Vi har lenge ønsket å få testet ut Twitter som kommunikasjonskanal 

i en akuttfase, og med havariet av 

”Godafoss” fikk vi en god anledning, sier kommunikasjonsrådgiver 

i Kystverket, André Ulveseter. 

Raskt ut til mediene 

Ulveseter forteller at noe av fordelen for Kystverket med 

å bruke Twitter er at vi kommer raskt ut med informasjon, 

og vi når mange pressefolk som kan ta informasjonen 

videre. 

Kystverkets første melding på Twitter kom klokken 21.36 

den kvelden ”Godafoss” havarerte, og da var det kun 

Fredrikstad Blad som hadde vært ute med nyheten. 

Samtidig ble bilder og film av havaristen og oljevernaksjonen 

fortløpende tilgjengeliggjort på Flickr og Youtube. 

I skrivende stund er Kystverkets bilder fra ”Godafoss”- 

aksjonen vist over 40 000 ganger, mens de tre filmene 

er sett omtrent 16 500 ganger. 

Populær informasjon 

Flere nettsteder, blant annet Nettavisen, la ut en egen 

feed fra Kystverkets Twitter- og Flickr-kontoer, slik at ny 

informasjon og bilder ble oppdatert fortløpende. 

Filmene som ble lagt ut på Youtube ble brukt på hovedsiden 

til NRK.no og av flere lokale TV-stasjoner. 

– Bruken av sosiale medier ga oss muligheten til å være 

først ute med korrekt og oppdatert informasjon om forliset, 

og resulterte i at så å si alle nettaviser som dekket 

saken brukte våre tekster, bilder og videoer og henviste 

til våre nettsider, forteller Ulveseter. 

Meldingene på Twitter, var også med på å øke trafikken 

til kystverket.no. I enkelte perioder av oljevernaksjonen 

var besøket fire ganger større enn normalt. 

ILddåpEN 

Ingebjørg Grinde Lislebø (bildet) 

fikk sin første erfaring med oljevernaksjon 

da ”Godafoss” gikk 

på grunn 17. februar. 

Det er mye som skjer i Kystverkets beredskapsavdeling 

når melding om et havari kommer inn. Tid er noe man 

ikke har nok av, og det er mye som skal organiseres, 

mobiliseres og gjøres. 

Ingebjørg Grinde Lislebø var med på sin første skarpe 

aksjon, etter at hun begynte ved operasjonsseksjonen 

i Kystverket 1. september i fjor. Hun er full av lovord 

etter sin første erfaring med beredskapsavdelingens 

håndtering av havari. 

– Jeg kom på jobb fredag morgen, og da var det allerede 

hektisk og full aktivitet - men med en imponerende 

profesjonell organisering og tilnærming til oppgavene, 

forteller Lislebø. 

Og det tok ikke mange minuttene før også Lislebø selv 

ble kastet inn i den hektiske virksomheten. 

– Selv om jeg kanskje var litt usikker på min rolle, så 

kom jeg rakst på plass med loggføring, kontakt med de 

som var ute i felten, og med å svare på henvendelser. 

Selv om vi har planverk som definerer oppgaver og 

ansvar, og øvelser som gir praktiske gjennomganger, blir 

det alltid noe helt annet når det er en skarp situasjon, 

forteller hun. 

En hendelse som ”Godafoss”-havariet vil alltid være en 

uønsket hendelse. Men for Lislebø og de andre nytilsatte 

ved Kystverkets beredskapsavdeling ble det uønskede til 

en nyttig erfaring. 

– Vi er mye kunnskap og mange erfaringer rikere. For 

egen del føler jeg at jeg nå har mer tyngde inn mot jobben. 

Samtidig var det svært nyttig å erfare den betydelige 

kompetansen som er ved beredskapsavdelingen, og 

å se hvor mye ansvar folk tar, hvor effektivt det jobbes 

og hvor profesjonelt Kystverkets beredskapsapparat 

fungerer, understreker hun. 

Se biLdeR FRA GodAFoSS-AkSjoNeN 

På kySTveRkeTS FLickR-Side 

www.FLickR.coM/kySTveRkeT 

KYSTGLIMT 1 2011 I SIDe 3

Inspektørane frå Kystverket får demonstrert 

og kontrollert måle- og overvakingsutstyr i 

operatørkabinen på skipslasteapparatet. 

Aukar tilsynsaktiviteten 

Å ha eit godt og funksjonelt tilsynsapparat er viktig når ein forvaltar så ulike regelverk som det Kystverket gjer. 

Tekst/foto: olav Helge Matvik/Roar Fylling 

– I tråd med det som skjer i andre delar av det 

statlege forvaltningsapparatet, er tilsynsfunksjonen eit 

satsingsområde også i vår etat. Kystverket har fleire 

omfattande regelverk som vi har ansvar for å forvalte – i 

desse ligg det også tilsynsplikter. Derfor vart då også 

fokuset på tilsynsoppgåvene styrka gjennom opprettinga 

av Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet i OU-fase 1, fastslår 

kystdirektør Kirsti L. Slotsvik. 

Kystdirektøren understrekar at det er særs viktig å 

ha ein uavhengig tilsynsfunksjon om ein skal ivareta 

rettstryggleiken i samband med oppfølginga av regelverk 

og vedtak. 

– Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet skal koordinere 

tilsyna på dei ulike regelverka som etaten vår skal 

utføre. Staben har også ansvaret for å utarbeide 

metodikken for tilsyna. Regionane skal stå for den 

praktiske gjennomføringa medan fagavdelingane 

ved hovudkontoret er klageinstans for vedtak fatta 

av regionane. Det er viktig at vi reindyrkar to ulike 

forvaltningsnivå i slike samanhengar, forklarar Slotsvik. 


Pilottilsyn 

I samband med denne satsinga på tilsyn, har 

Kystdirektøren nyleg godkjent eit prosjekt som omhandlar 

pilottilsyn. Formålet er å teste ut metodar og utkast til 

overordna prosedyre for tilsyna. 

Nyleg gjennomførte representantar frå Kystverket 

pilottilsyn på tre ulike terminalar i region Midt-Norge på 

grunnlag av bulkforskrifta, ”Forskrift om sikker lasting og 

lossing av bulkskip av 29. august 2003 nr. 1114”. Målet 

er å gjennomføre til saman ni tilsyn i ulike regionar innan 

utgangen av april månad i år. 

– Denne forskrifta vart valt etter innspel frå 

fagavdelingane i Kystverket. Etter kvart vil det bli 

gjennomført pilottilsyn også for andre regelverk som 

etaten forvaltar, forklarar seniorrådgjevar Per-Ove Godø 

i Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet, som er prosjektleiar 

for pilottilsyna. 

Han vektlegg eit godt samarbeid mellom fagavdelingar 

og regionar i tilsynsprosessane. 

– Skal vi lukkast med den vedtekne tilsynspolitikken og 

få eit best mogleg resultat er samarbeidet med – og 

mellom – fagavdelingane og regionane sentralt og viktig, 

seier Godø. 

Kontroll av skipslasteapparat. Frå venstre: Kystverktrioen 

Gry Hildre, John Arnfinn Bjørge og Per-Ove Godø, 

og Torgeir Breivik frå Sibelco Nordic som demonstrerar 

funksjonar på apparatet.

Utrustinga av skroget til reiarlaget sitt nye farty skal byrje 

i september, og det ferdige fartyet skal overleverast i 

februar neste år. 

– Dette blir det første hovudfartyet i tråd med 

fartyfornyingsplanen vår. Det har med seg 

oljeverneigenskapane frå dei eksisterande fartya våre. 

I tillegg har det heilt nye eigenskapar, samt kraftig 

forbetra kapasitet. I samband med oljeverns- og 

redningsaksjonar vil responskapasiteten i praksis vere 

dobla. Det mest iaugefallande vil likevel vere det 

3 

Sånn blir Kystverket sitt nye farty sjåande ut. Fartyet skal leverast frå 

Fitjar Mekaniske AS i februar 2012. 

Slik blir det nye kystverkfartyet 

Fleksibel, effektiv, sikker og miljøvenleg – fire stikkord som passar til det komande multifunksjonelle hovudfartyet 

til Kystverkets reiarlag. 

Tekst: olav Helge Matvik/ illustrasjoner: wärtsilä Ship design Norway 

integrerte oppsamlingsutstyret, fortel reiarlagssjef Sven 

Martin Tønnessen. 

Strenge krav 

Fartyet blir dessutan utstyrt slik at det skal kunne fungere 

som eit operasjonsrom for skadestadsleiinga under 

aksjonar, det er utrusta med hospitalmoglegheiter, og 

skroget har isklasse ICE-1C (dvs. inntil 30 cm is) – for å 

nemne nokre av eigenskapane. 

– Å få integrert alle dei eigenskapane Kystverket har bruk 

for har bydd på store utfordringar for tilbydarane. Fartyet 

Bedre seilingsforhold sør for Florø 

skal være fleksibelt, miljøvenleg og sikkert, og vil ivareta 

mannskapet sine behov både i forhold til komfort, HMS 

og arbeidsforhold, understrekar prosjektleiar Werner Grov. 

Seks nye farty 

I denne omgang er det snakk om levering av eitt farty, 

men med opsjon på enda eitt. Kystverket sine farty har 

i dag ein snittalder på 33 år. Fartyfornyingsplanen frå 

2007 legg opp til anskaffing av seks nye farty over ein 

tiårsperiode. Desse skal vere multifunksjonelle farty, 

som skal nyttast både til vedlikehald av farleiene og i 

oljevernberedskapen. 

Undervannskjæret ved Leiskjærbåen øst for Askrova i Flora kommune ble nylig sprengt ned fra seks til12 meter. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/ jon b. Nesse 

Farvannet var tidligere vanskelig å seile for større 

fartøy, spesielt under forhold med dårlig sikt, kraftig 

vind og møtende trafikk, og det har vært flere uhell og 

grunnstøtinger i området. Utbedringen av farleden vil 

bidra til å forebygge ulykker, samt sørge for en mer sikker 

avvikling av skipstrafikken. 

To nye sjømerker med indirekte belysning er også etablert 

i farleden. 

Steinmassene, over 16 000 kubikkmeter fjell, vil bli 

benytta til fyllinger ved industriområdet i Gunhildvågen. 


– Underslagssaken krever 

nøye gjennomganger 

Kystdirektøren vil bruke prosessene etter underslagssaken til å fokusere på 

praksis, samt heve kvaliteten på systemer og rutiner i Kystverket ytterligere. 

Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim 

Kystdirektøren tar den avdekte underslagssaken på største 

alvor. Hun understreker at den ikke svekker den generelle 

tilliten hun har til de ansatte i Kystverket, men saken fører 

naturlig nok til en gjennomgang av både systemer, rutiner 

og praksis i etaten. 

– Det er ingen tvil om at dette er en svært alvorlig sak 

for Kystverket. Det var vedkommendes egen leder som 

oppdaget forholdet, og som i samarbeid med flere klarte å 

avdekke at det var overveiende sannsynlig at mistankene 

stemte. Dette var grunnlaget for politianmeldelsen. Det i seg 

selv er noe som viser at systemer og rutiner faktisk fungerer, 

forteller kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

Sviktende praksis 

En sak som denne, og som har pågått over så lang tid, gir 

likevel grunnlag for mange spekulasjoner og krav til forklaringer. 

Kystdirektøren mener at det i denne sammenhengen 

er viktig å understreke at det her er snakk om en praksis 

som ikke er forenlig med det Kystverket står for. 

– I denne saken er det snakk om en betrodd ansatt, som har 

misbrukt sin stilling og tillit. Det er en type forhold verken 

vi eller andre arbeidsgivere kan gardere oss mot. Likevel er 

det vesentlig å se på hvilke tiltak som vi kan iverksette for 

å unngå at slikt kan skje. En nøye gjennomgang er derfor 

nødvendig. Ikke bare i avdelingene der dette forholdet er 

avdekket, men i hele Kystverket, forklarer Slotsvik. 

kvalitet 

I Kystverket har det i lengre tid vært fokus mot nettopp 

prosedyrer og kvalitetssystemer. Det var omleggingen og 

effektiviseringen av faktureringsrutinene som var den direkte 

årsaken til at forholdet enklere ble oppdaget. 

– Uavhengig av dette konkrete forholdet er det viktig at vi 

fortsetter å være bevisst på gode prosedyrer og systemer. 

Kvalitet skal legges til grunn for all vår aktivitet og virksomhet. 

Sånn sett er denne saken en tankevekker for oss, samtidig 

som det er en synliggjøring av viktigheten av at vi alle er 

bevisst det som går på hvordan praksis er, mener Slotsvik. 


blir undersøkt 

Summene som det er snakk om, samt det lange tidsrommet 

som forholdet har pågått, gjør naturlig nok at det er en del 

steiner som må snues. Kystverket gjennomfører sine egne 

undersøkelser og evalueringer, Riksrevisjonen er inne i saken, 

og departementet har leid inn et selskap som også går 

saken og Kystverket nærmere i sømmene. For kystdirektøren 

er det vesentlig å presisere at dette ikke skal påvirke 

hverdagslivet i Kystverket. 

– Det er ’business as usual’, og de aller fleste vil ikke føle 

disse undersøkelsene på kroppen i det hele tatt. Men dette 

er viktige prosesser for oss. Når saken først dukket opp, er 

det vesenlig at vi bruker prosessen godt. Først og fremst for 

å dekke igjen de smutthullene som tydeligvis har vært der, 

men også for å se om det er andre ting vi kan forbedre oss 

på, sier hun. 

FAKTA 

• Like før jul ble det avdekket et forhold ved 

Kystverket Rederi, som etter nøye under- 

søkelser foretatt av egne folk førte til 

suspensjon for en av Kystverkets ansatte. 

• Den ansatte sa senere opp sin stilling 

i Kystverket 

• Like over nyttår ble forholdet anmeldt 

til politiet. 

• Den anmeldte erkjente å ha underslått store 

summer fra Kystverket over en periode på 

ni år. Totalsummen kan være på opp til 

19 millioner kroner. 

• Alle ansatte i Kystverket ble informert om 

saken, ved allmøter og via e-post, da etter- 

forskningen tillot dette. 

• I skrivende stund er saken ikke ferdig 

etterforsket. 

KVA ER 

KONTAKTMØTE? 

Nylig ble det gjennomført 

kontaktmøte hjå hovudkontoret. 

Men veit alle kva kontaktmøtet er? 

Tekst: erling Loe olsen 

Kontaktmøtet er eit samarbeidsorgan på verksemdnivå 

der både arbeidsgivar og arbeidstakarorganisasjonane 

er representert. I Kystverket er det slike samarbeidsorgan 

også i regionane og i Kystverket rederi (IDF). Oppbygginga 

av desse samarbeidsutvala følgjer organisasjonsoppbygginga 

elles, og kontaktmøtet er altså det høgaste 

nivået i Kystverket. 

Hensikta med desse samarbeidsorgana følgjer av hovudavtalen 

og den såkalla tilpassingsavtalen. Hovudavtalen 

er forhandla fram av partane sentralt, medan tilpassingsavtalen 

er forhandla fram av partane lokalt. Hovudhensikta 

med ordninga, er at arbeidstakarorganisasjonane 

skal kunne påverke viktige vedtak gjennom medbestemming. 

Arbeidsgivar har plikt til å leggje tilhøva til rette 

for slik medbestemming. I kystverket skal det vere minst 

fire kontaktmøte kvart år, og elles etter behov. 

Arbeidsgivar er representert i kontaktmøte med Kystdirektør, 

stabsdirektør for personal – og organisasjonsutvikling 

og sekretær. Andre avdelings – og stabsdirektørar 

vert kalla inn etter sak og behov. Arbeidstakarorganisasjonane 

er representert med dei største forbunda. Eit 

forbund har rett til å møte dersom det har over 10% 

tilslutnad i høve arbeidsstokken. For tida er følgjande 

representert frå arbeidstakarsida: 

• Akademikerne (hovudsamanslutning) 

• Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) 

• Norsk Tjenestemannslag (LO) 

• UNIO (hovudsamanslutning) 

• Losbåtførernes Forbund (STAFO / YS) 

• Norsk Losforbund (STAFO / YS) 

Det er stab for personal – og organisasjonsutvikling som 

er tillagt ansvaret for å organisere / koordinere møta. 

Det er også personalstaben som innehar sekretærfunksjonen. 

I kontaktmøtet skil ein mellom informasjon, drøfting og 

forhandlingssaker. Skilnaden på informasjon og drøftingssaker 

kan vere flytande, medan forhandlingssaker er 

klart definert i hovudavtalen. I 2010 vart det handsama 

66 saker i 4 kontaktmøte. Det vert normalt ført referat 

frå møta. I forhandlingssakar vert det ført protokoll. 

Eit fast punkt på agendaen er ”Kystdirektøren 

orienterer”. Her tek ho opp dagsaktuelle hendingar, 

og informerer om korleis arbeidsgivar handterer desse. 

Det meste av sakene i kontaktmøte er altså reine 

informasjonssaker. Nokre av desse sakene, kan verte 

drøftingssaker dersom det vert kravd. I 2010 vart det 

nytta mykje tid på OU i kontaktmøta. På vårparten var 

det OU fase 1, etter sommaren vart arbeidet med OU 

fase 2 påbyrja. Også i 2011 vil det verte brukt mykje tid 

på OU fase 2. Av andre forhandlingssaker som kjem opp 

i 2011 kan ein nemne revisjon av tilpasningsavtalen og 

personalreglementet i Kystverket. 

Einkvar tilsett kan nytte sin tillitsvald for å fremje saker 

til kontaktmøtet. 

Fyrste kontaktmøtet i 2011 var den 22. – 23. mars i 

Ålesund. Av dei viktegaste sakene var OU – fase 2 

og evaluering av kontaktmøta for 2010.

Hans Petter Mortensholm, seksjonssjef for 

vrakseksjonen i Kystverket og prosjektleder for 

tømmingen av Narvik-vrakene. 

Narvik-vrakene tømmes 

for olje 

Vrakene av ”Erich Giese”, ”Neuenfels” og ”Boardale” fra 2. verdenskrig 

står nå for tur til å tømmes for til sammen rundt 800 tonn drivstoff og 

oljeprodukter. 

Tekst/foto: Ane eide kjærås 

Kystverket fikk i statsbudsjettet for 2011 tildelt 30 millioner 

kroner for å følge opp etatens anbefaling om tiltak på 

prioriterte skipsvrak. Tidligere har skipsvrakene ”Nordvard” i 

Moss og ”Welheim” ved Florø blitt tømt for olje. 

Nå skal de mye omtalte vrakene i Ofotfjorden håndteres. De 

tre vrakene er ”Erich Giese”, ”Neuenfels” og ”Boardale”. 

Det er antatt at disse vrakene til sammen inneholder om lag 

800 tonn drivstoff og oljeprodukter. 

– Det har foreløpig ikke forekommet betydelige utslipp fra 

disse vrakene, men det er konstatert at både ”Erich Giese” 

og ”Boardale” lekker olje, forteller prosjektleder Hans Petter 

Mortensholm i Kystverket. 

Utlysningen, som ble publisert i midten av mars i år, legger 

opp til at samme entreprenør får oppdraget med å tømme 

alle de tre vrakene for tilgjengelig olje. 

Målet er at operasjonene skal gjennomføres til sommeren. 

Planlegging og forberedelser gjennomføres av beredskapsavdelingen 

i Horten i tett samarbeid med Kystverket 

Nordland. Et slikt samarbeid mellom beredskapsavdelingen 

og regionkontorene har vært brukt og brukes i flere av 

prosjektene som håndterer skipsvrak. 

– Vi har god nytte av regionkontorets lokalkunnskap og 

tilstedeværelse. Dette er et godt eksempel på at vi hever 

kvaliteten på arbeidet vårt når vi i Kystverket jobber som ett 

lag, sier prosjektlederen. 

”erich Giese” 

Jageren ”Erich Giese” var en relativt ny jager,. som deltok i 

overfallet og okkupasjonen av Norge 9. april 1940. ”Erich 

Giese” var i Narvik og deltok i en styrke sammen med ni 

andre tyske jagere under okkupasjonen av Narvik. Narvik 

var da en svært viktig havn for tysk industri på grunn av at 

malm fra Kiruna brukt i tysk krigsproduksjon ble skipet ut 

fra derfra. 

Den tyske jagerstyrken ble etter kort tid sperret inne i 

Ofotfjorden av store britiske styrker som patruljerte farvannet 

utenfor Narvik. ”Erich Giese” ble senket 13.april 1940, kun 

300 meter fra land. Vraket ligger nå stabilt på 60- 70 meters 

dyp. 83 mann fra den tyske besetningen på 315 fulgte jageren 

ned i dypet, og vraket er dermed også en krigsgrav. 

Det er tidligere utført en miljømessig vurdering av forurensningsfaren 

fra ”Erich Giese”. Arbeidet peker på at risikoen 

for stranding av olje fra dette vraket er relativt stor. Det er 

i nærområdet ingen områder med spesielt høy verneverdi, 

men vraket ligger i Narvik havn, nært et område som er tett 

befolket. 

”Neuenfels” 

Det tyske dampskipet ”Neuenfels” lå i Narvik havn lastet 

med jernmalm da den sammen med mange andre skip ble 

sterkt skadet av en britisk torpedo den 10. april 1940. Båten 

ble senket av egen besetning tre dager senere. 

Vraket er hele 143 meter og i motsetning til de fleste vrak 

som lå i Narvik havn etter 2. verdenskrig, ble ikke ”Neuenfels” 

fjernet. Derimot ble både mast og styrhus ble sprengt 

bort for å få nok dybde til skipstrafikken i havna. 

Vraket av ”Neuenfels” står i dag på egen kjøl på cirka 10 til 

30 meters dyp i havnebassenget i Narvik og er antatt å være 

i svært dårlig forfatning. 

“boardale” 

Det engelske tankskipet ”Boardale” var sendt fra Storbritannia 

med flybensin da den grunnstøtte i Åsandfjorden 30.april 

1940 på vei til en alliert konvoi i Narvik-området. Tankskipet 

tok inn vann etter grunnstøtingen, og sank noen dager 

senere da været ble ytterligere forverret.”Boardale” sank 

utenfor Bø i Vesterålen og ligger på 70 meters dyp. 

En miljømessig vurdering av forurensningsfaren fra 

”Boardale” peker på at det er flere områder med nasjonal 

og internasjonal verneverdi i nærheten. Dette omfatter blant 

FAKTA “erich Giese” 

• Lengde: 119,3 m 

• Bredde: 11,3 m 

• Tonnasje: 3190 tonn 

• Kubikkolje: 350 - 435 tonn 

• Oljetype: 3/5 tungolje og 2/5 dieselolje 

• Antall tanker: 26 

FAKTA “Neuenfels” 

• Lengde: 143m 

• Bredde: 18,4m 

• Tonnasje: 14.500 tonn 

• Tonn olje: 40-50 

• Oljetype: Dieselolje 

• Antall tanker: 2 

FAKTA “Boardale” 

Lengde: 142 m 

Bredde: 19 m 

Tonnasje: 11.800 tonn 

Kubikkolje: 245 – 490 tonn 

Oljetype: Middels tung bunkersolje – 

IF 20 eller 30 

Antall tanker: 15 (33 totalt) 

annet fuglefjell, våtmarker, havstrand og gyteområder. Det er 

også mye fiske og oppdrettsvirksomhet i området. 


Spennende nettportal 

for nordområdene 

BarentsWatch skal bli en nettportal som formidler informasjon om de 

nordlige kyst- og havområdene. Regjeringen har gitt Kystverket i oppdrag 

å lede utviklingsarbeidet, som skal ende i en fullt operativ informasjonsog 

overvåkingsportal i mai 2012. 

Tekst: Gro kibsgaard-Petersen 

BarentsWatch er del av Regjeringens Nordområdestrategi. 

I oppdraget ligger prestisje og forventninger fra flere departementer, 

og et stort antall etater. Tiltaket skal understøtte 

norsk utenrikspolitikk og gjennom bredden og kvalitet i 

informasjonen, gi et solid beslutningsgrunnlag for alle som 

opererer i eller har interesse for nordområdene. 

Til nytte for mange 

BarentsWatch vil være til nytte for mange ulike interessentgrupper 

- alt fra offentlige institusjoner og forskningsmiljøer 

til studenter, bedrifter og andre lands myndigheter. 

BarentsWatch skal: 

1) Gi en samlet oversikt over det som skjer i havområdene 

i nord. 

2) Sikre effektiv informasjonsutveksling og varsling i 

forbindelse med katastrofer / uvanlige situasjoner. 

3) Synliggjøre Norges tilstedeværelse og aktiviteter i 

nordområdene 

4) Forvaltningsinstitusjoner skal på en enklere måte 

kunne utveksle og tilgjengeliggjøre informasjon for andre 

relevante brukere. 

Nettportalen skal ha fem hovedtema, som alle er viktige 

i dette området: Marine ressurser, petroleumsvirksomhet, 

klima og miljø, maritim virksomhet og tema omkring 

suverenitetshevdelse 


Stort geografisk område 

Portalen skal formidle informasjon om et stort område - fra 

Sør-Sverige, til Grønland til polområdene. BarentsWatch blir 

unik i så måte. Dette er eneste nettsted som fokuserer på 

så mange fagtema for hele nordområdet i ett. 

interaktiv og mobil 

Portalen vil samle informasjon som ligger på et utall ulike 

nettsteder i dag. I tillegg skal prosjektet utvikle nye nettjenester, 

i dialog med ulike brukergrupper. Informasjonen 

vil ha form av både historiske / bearbeidede data og ren 

sanntidsdata (øyeblikksmålinger), karttjenester, rapporter 

og rene nyhetsartikler. 

Prosjektet har også ambisjoner om å utnytte netteknologien 

for å kunne gi tilbud om apps til håndholdte enheter 

og muligheter for brukerne til også å kunne legge inn 

informasjon på nettstedet. 

Portalen jobbes frem i et samarbeid med et stort antall 

relevante bidragsytere - i første omgang norske, men på 

sikt også utenlandske. Med i prosjektet er det i dag 27 

samarbeidspartnere. 

For mer info: www.kystverket.no/barentswatch 

Refleksjon: 

— Høyrt 

langsmed 

Tekst: erling Loe olsen 

Her om dagen overhøyrte eg ein samtale mellom to tilsette. 

Den eine var ganske fersk i Kystverket, den andre har vore her 

nokre år. Det var den eine setninga eg beit meg merke i, og 

som fekk meg til å tenkje. Ho sa nemlig; ”Eg jobbar på verdas 

beste arbeidsplass”. Ho ikkje berre sa det, men heile kroppen 

bar preg av at ho meinte det også! 

Eg har dvelt litt ved dette utsegne i ettertid. Verdas beste 

arbeidsplass, kva i all verden meinar ho med det. Kvar har ho 

det frå, og ikkje minst korleis kan ho meine det! 

Vi arbeider i eit Kystverk som er under stendig endring, med 

organisasjonsendringar i fleng kan det verke som. Endringane 

er store og små, kanskje litt avhengig av auga som ser, og av 

kvar ein arbeider. 

For eit drygt tiår sidan arbeidde eg i ei stor privat verksemd 

ikkje så langt unna. Verksemda hadde avdelingar i heile landet, 

og den avdelinga eg arbeidde i leverte gode økonomiske 

bidrag kvart einaste år. Faktisk var vi så gode at vi vart eit 

mål for dei andre einingane i landet. Sjokket var difor stort då 

nokre kloke hovud hadde funne ut at det var lønsamt å legge 

ned denne avdelinga, og flytte all produksjon til ein større by 

nordom oss. Du skal tru det vart lurveleven. Heile det politiske 

miljøet i byen vart engasjert; ordførar og fylkesordførar med. 

Nær 80 arbeidsplassar var truga, og det faglege miljøet som 

ein hadde brukt år på å byggje opp skulle likviderast. Opprøret 

vart effektiv slått ned, og avdelinga vart nedlagt. Nokre 

fekk tilbod om sluttpakkar, nokre var so nær pensjonsalder at 

dei fekk tilbod om AFP, medan andre fekk tilbod om arbeid 

andre stadar i landet. Det kallar eg omstilling. 

Ein klok granne av meg, som diverre er gått bort no, sa til meg 

ein gong. ”Du veit det, du har det ikkje betre enn grannane 

dine vil”. I det augneblink han sa det, vart det ein leveregel for 

meg. Om det er grannen min heime, eller på arbeidsplassen 

min; det spelar ingen rolle. Eg seier det til meg sjølv ofte ”eg 

har det ikkje betre enn grannen min vil”. Når eg seier ”grannen” 

meiner eg sjølvsagt omgjevnadene mine. På arbeidsplassen 

min er det alle mine gode kollegaer og sjefen min 

det dreier seg om. Eg trur det handlar om å gjere kvarandre 

gode. Eg seier ikkje at vi skal vere samd med alle i alt, men 

vi skal gjere kvarandre gode. Det gjer vi best ved å korrigere 

kvarandre når det trengs, støtte kvarandre i motgang og rose 

kvarandre når vi ein gong gjer noko bra. I dette ligg det og at 

ein saman må skape eit positivt sosialt miljø, tufta på eit godt 

fagleg miljø. ”Samhandling” vart det vist kalla av ein klok 

fotballtrenar ein gong. Eg opplever diverre frå tid til anna at 

det er det stikk motsette som skjer. ”Kos med misnøye” vert 

det vist kalla på bokmål. 

Men, attende til dette utsegne ”verdas beste arbeidsplass”. 

Kva skal eigentleg til for å få ein god arbeidsplass? Løn er 

sjølvsagt viktig. At løna kjem inn på konto, kvar månad til 

avtalt tid, er sjølvsagt viktig. Eg har ikkje opplevd noko anna 

i Kystverket. At ein har meiningsfulle oppgåver, tilpassa eigen 

kompetanse er viktig. Men til sjuande og sist, er det vel oss 

sjølv det kjem an på? Eg berre spør. . . 

Del din refleksjon med dine kollegaer. 

Send gjerne inn ditt bidrag til info@kystverket.no.

Strømtangen 

Jomfruland 

Fyropphald i sommarferien? 

Sommaren i fjor har gått i minneboka, no er planlegginga av den komande sommaren 

i gong. Med andre ord er tida inne for å søkje om opphald på eit av dei sju 

flotte fyra som inngår i ferieheimsordninga til Kystverket. 

Tekst: olav Helge Matvik 

15. april er søknadsfristen for dei som ønskjer å tilbringe 

delar av sommaren på eit av dei sju fyra i ferieheimsordninga 

til Kystverket. 

Fristar det med ein ferie litt utanom det vanlege, er eit 

slikt fyropphald absolutt å anbefale. Sjølv om fyra ikkje 

har hotellstandard er dei godt utstyrt. Her er det berre å 

kome seg ut på tur og kople av frå omverda og kvardagen. 

Landskapa rundt fyra er fantastiske, og kvart fyr har 

sitt heilt særeigne preg. 

Dei siste 30 åra har etaten hatt ordninga der tilsette, 

vikarar og pensjonistar for ein svært rimeleg penge kan 

ta med seg familien og oppsøkje dei allsidige opplevingane 

eit fyropphald kan gje. I sommarferien (veke 25–35) 

er pågangen så stor at vekesopphalda blir tildelt etter 

loddtrekning blant søkjarane. Det er Kystverket Sørøst 

som administrerer ordninga. 

Fyra som inngår i ferieheimsordninga er: 

• Glåpen fyr, ytterst i Lofoten 

• Bjørnsund fyr, utanfor Romsdalsfjorden 

• Homborsund fyr, ved Grimstad 

• Lyngør fyr, utanfor Tvedestrand 

• Strømtangen fyr ved Kragerø 

• Jomfruland fyr utanfor Kragerø 

• Digerudgrunnen fyr, nord for Drøbak 

Av dei sju fyra er seks av dei også til leige utanom sommarsesongen, 

etter prinsippet ”førstemann til mølla”. Då 

står ein fritt i forhold til kor mange døgn ein kan leige. 

For bestilling av opphald utanom sommarsesongen ta 

kontakt med kontaktperson i Kystverket Sørøst. 

Nytt i 2011: Om du vil leige Bjørnsund fyr utanom 

sommarsesongen, så er det berre å ta kontakt med 

kontaktperson i Kystverket Midt-Norge, Arve Refsnes tlf. 

992 29 680. 

Pris er 200 kroner per døgn – heile året. 

Fyll ut søknadsskjema og send det til Kystverket Sørøst 

om du ønskjer å være med i trekninga for fyropphald 

i sommarferien. Målet er at flest mogleg skal få ferieheimsplass, 

og ved loddtrekninga blir dei som ikkje har 

nytta ordninga dei siste tre åra prioritert. 

Eit fyropphald er ein ferie og ei oppleving utanom det 

vanlege. Ein slik sjanse er eit privilegium. Prøv det! 

Glåpen 

Homborsund 

Bjørnsund 

Lyngør 

Digerudgrunnen 

FeRIeHeIMSORDNINGA 

Søknadsskjema for utskrift og informasjon 

om kvar ferieheim finn du allereie på intranett 

(Interne støttefag – Personal – Velferd – Feriehjemsordning). 

Der vil du også finne ein oversikt over ledige 

veker i sommarferien. 

Dei som ikkje har tilgang til intranett, får tilsendt 

informasjon og søknadsskjema ved å kontakte 

Kystverket Sørøst tlf. 07847. 

Kontaktperson: 

Anne-Mari Berge tlf. 37019723 

Send utfylt søknadsskjema til: 

Post: Kystverket Sørøst, ”Feriehjem”, Postboks 

785 Stoa, 4809 Arendal 

E-post: post@kystverket.no 

Telefaks: 37 01 97 01 

Telefon: 07847 

Søknadsfrist er 15. april. 

Tildeling: 

Melding om tildeling blir sendt ut med brev 30. 

april. Alle som har søkt får svar, anten ein får 

plass eller ikkje. 


Etter grunnstøtingen til MT ”Djupna” i Risvika 

i Rogaland, 1976 

Opprydding etter utslipp frå en sildeoljefabrikk 

i Vadsø, 1973. 

Historien om oljevernet skal skrives 

12. februar 2012 er det nøyaktig 40 år siden Hovedstasjon for oljevern AS ble etablert i Horten. Den tidligere 

nestoren i beredskapsavdelingen, Ottar Longva, bruker nå pensjonisttilværelsen til å skrive bok om utviklingen av 

den norske beredskapen mot akutt forurensning. 

Tekst: Ane eide kjærås. Aktivfoto 

”I 1972 endret Østlandske Tankrenseanlegg 

A/S navn til Hovedstasjon for oljevern A/S, med 

Fiskeridepartementet som eier. I starten besto 

stasjonen av 1 hovedbygning med kontorer 

og matsal. Videre var det en stor og to mindre 

tanker for mottak og behandling av slop og 

spylevann, samt en mindre garasje og noen 

biler, en campingvogn og en liten gavlbåt. Det 

var også et separatorhus og et fyrhus knyttet til 

anlegget i tillegg til piren for mottak av fartøyer. 

I tillegg hadde man på lager ca 350 meter med 

TT boom (Trygve Thune-lenser ), og noe lettere 

pumpeutstyr i noen gamle garasjer. Dessuten var 

det lagret noen fat med kjemikalier og nødvendig 

påføringsutstyr.” 

Slik starter Ottar Longva sin beretning om utviklingen 

av oljevernberedskapen i Norge. Historien skal beskrive 

utviklingen fra etableringen av hovedstasjon for oljevern 

til beredskapsavdeling i Kystverket med overordnet ansvar 

for nasjonens beredskap mot akutt forurensning. 

de utvalgte 

Innledningen til historikken for oljevernet forteller videre 

om vedtektene 


– Vedtekter ble fastsatt den 14. februar 1972. Der 

fremgikk blant annet at ”Selskapets formål er å utføre 

de gjøremål som er tillagt hovedstasjonen etter lov om 

vern mot oljeskader av 6. mars 1970, og å eie og drive 

mottakerstasjon for oljeholdig vann og tankrenseanlegg, 

forteler Longva 

I tillegg til vedtekter forelå det også en instruks for styret 

som så slik ut: 

Sorenskriver Per Longva, formann 

Byingeniør og brannsjef Johs. Ryste 

Kommandørkaptein Kristen Brekke. 

Ved årsskiftet 1971/72 var det ansatt fem personer: 

Harry Sveberg, Sigmund Slinning, Helge Jensen, Sverre 

Lie og Arne Hansen. I løpet av våren, sommeren og 

høsten ble bemanningen økt med henholdsvis Harald Lie, 

Ottar Longva, og endelig Frank Høiberg og Kjell Gunnar 

Furuseth. 

Innledningsvis i boken Skriver Longva videre: 

”Det var trangt om plassen i denne første tiden 

med så mange nyansatte. De få kontorene som 

var i bygget var forbeholdt Sveberg, Slinning, 

Hansen og Jensen. De nyankomne, med unntak 

av Harald Lie som hadde sin faste plass i fyrrommet, 

fikk utdelt 1 plastbærepose med en 

notatblokk og en blyant som alternativ til kontor. 

Campingvogna som stod på området var derfor 

en nyttig liten sak hvor man fra tid til annen 

kunne stikke innom og varme kroppen. 

Etter hvert bedret forholdene seg og kontorbygningen 

ble utbedret og det ble bygget et lager 

og garasje for utstyr og biler. I tillegg ble et etter 

hvert behov for et eget lokale til kontorer og ikke 

minst kursaktiviteter. Det lokale hotellet, Grand 

Ocean, var ikke tilfredsstillende til den type aktiviteter 

som ble gjennomført av både teoretisk og 

praktisk natur. Som følge av dette ble store deler 

av det såkalte Rye-bygget innleid og alle fikk sine 

kontorer i tillegg til høvelige kurslokaler.” 

Andre tider 

Longva jobbet selv i beredskapsavdelingen i nærmere 40 

år før han pensjonerte seg for ett år siden. Han var da, og 

er fortsatt anerkjent som en nestorfigur innen oljevern i 

Norge. Gjennom sine år i tjeneste har han vært med på 

en rivende utvikling. Da han takket av som pensjonist i 

2009 fortalte han blant annet:

Ottar Longva 

– Dette var tiden da dispergering ikke bare var et supplement, 

men et fullverdig alternativ som funket. ”Sator” 

var navnet og bruksområdene var hvorsomhelst og til alle 

tider. Det var mer enn en gang at brisling og andre fiskeslag 

kom til overflaten og gispet etter luft. Utrolig hvor 

langt du kunne nå ved hjelp av fatpumpe og trykkluft. I 

de virkelige vanskelige tilfeller tente man på kjemikaliestrålen 

og benyttet den som flammekaster. 

Situasjonen, og ikke minst fokus og hensyn er i dag noe 

helt annen. . . 

– Utfordrende 

Det var beredskapsdirektør Johan Marius Ly som presenterte 

ideen om å samle historien mellom to permer, og 

det var ikke vanskelig for Longva å takke ja til oppdraget. 

Kildene han bruker er mange. Bøker, arkivmateriale, 

tidligere kollegaer og ikke minst sin egen hukommelse. 

– Det er en utfordrende oppgave å sy alt dette sammen, 

men da hjelper det godt å ha vært med på hele løpet 

selv, sier Longva. 

Målet er at boka skal være trykket og klar i løpet av året. 

Under en workshop i januar kom trafikkledere og teknikere fra trafikksentralmiljøene sammen for å 

diskutere funksjonalitet, og krav og mål for den nye tekniske arkitekturen. 

en mer samkjørt 

tjeneste 

Kystverket har satt i gang en prosess for å strømlinjeforme den tekniske 

arkitekturen til trafikksentraltjenesten. Overgangen vil gi en mer samkjørt 

og driftssikker tjeneste. 

Tekst/Foto: Anne Grethe Nilsen 

– Arbeidet, som startet opp på nyåret, tar utgangspunkt 

i behovet for å oppgradere tekniske systemer 

ved hver av de fem trafikksentralene. Istedenfor å 

kjøre individuelle prosesser for å oppgradere den 

enkelte trafikksentralen har vi valgt å se på en felles 

løsning for alle, levert av én leverandør, sier prosjektleder 

Malin Dreijer ved Senter for los og VTS. 

Trafikksentralene har i dag ulike typer systemer levert 

av to forskjellige leverandører, avhengig av den teknologien 

som var mest optimal og tilgjengelig på tidspunktet 

de forskjellige trafikksentralene ble etablert. 

Overgangen til én felles leverandør vil være en viktig 

brikke i utviklingen av en mer samkjørt tjeneste som 

til syvende og sist skal komme Kystverkets viktigste 

primærbruker – skipstrafikken – til gode. 

Høye forventninger 

Den nye systemarkitekturen vil hente inn, og vise 

informasjon fra alle de ulike tekniske kildene som 

i dag benyttes på trafikksentralene i overvåking 

og regulering av skipstrafikken — deriblant radar, 

det automatiske skipsidentifikasjonssystemet AIS, 

meldingssystemet SafeSeaNet Norway og brukerstøttesystemer. 

Som fremtidige brukere av det nye 

systemet, er forventningene til en forbedret og mer 

brukervennlig løsning høye blant trafikklederne, men 

også blant teknikerne som vil få ansvaret for å drifte 

og vedlikeholde løsningen. 

Trafikksentralene har forskjellige behov, avhengig av 

dekningsområder og type trafikk i det aktuelle farvannet. 

Dette må ivaretas i en ny felles teknisk arkitektur, 

og er en av hovedutfordringene som prosjektet har 

hatt mye fokus på. For å sikre en grundig gjennomgang 

av trafikksentralenes nåværende løsninger, og 

for å fange opp individuelle behov, har prosjektledelsen 

gjennomført arbeidsgruppemøter med trafikkledere 

og teknikere fra de ulike trafikksentralmiljøene. 

Prosessen skal munne ut i en teknisk kravspesifikasjon 

som skal sendes ut på anbud i midten av 2011. 

Selve innføringen av den nye tekniske arkitekturen vil 

skje i 2012/2013. 

brukervennlighet i fokus 

– Brukervennlighet er et av nøkkelordene som har 

gått igjen i denne prosessen. Det nye systemet 

skal være et nyttig og intuitivt støtteverktøy for 

trafikklederne, slik at de på best mulig måte kan 

tilby en sikker, effektiv og samkjørt tjeneste overfor 

skipstrafikken, sier Dreijer. – Alle som har vært med i 

prosessen har bidratt med sin erfaring og kompetanse 

for å finne en god felles løsning som alle kan være 

fornøyd med, seier han videre. 

FAKTA 

Sjøtrafikksentraltjenesten 

• Kystverket drifter fem trafikksentraler som 

overvåker og regulerer sjøtrafikken i definerte 

områder langs norskekysten. Disse er lokalisert 

i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. 

• Den norske trafikksentraltjenesten tilbyr tre 

typer tjenester, basert på nasjonalt regelverk 

og internasjonale anbefalinger: informasjons/ 

tjeneste (INS), navigasjonsassistanse tjeneste 

(NAS) og trafikkregulering (TOS). 


en moderne og profesjonell Kystvakt 

Norges ansvars- og jurisdiksjonsområde strekker seg fra Nordsjøen til nord av Svalbard. Det inkluderer 

Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen samt Fiskevernsonen rundt Svalbard. Dette utgjør 

vel 2 millioner km2 eller nesten 7 ganger arealet av fastlands Norge. 

Tekst/Foto: Stabssjef jan Roar bakke / kystvakten 

kystvakten - aktør og alltid til stede 

De store havområdene gir Norge rett til utnyttelse av 

ressursene, men det medfører også forpliktelser med 

hensyn til forvaltning. I denne sammenheng er Kystvakten 

nasjonens viktigste aktør innen kontroll og myndighetsutøvelse 

til havs i fredstid. Kystvakten er en del av 

Sjøforsvaret, men representerer som organisasjon også en 

rekke andre offentlige etater i sitt daglige virke til havs. 

Kontinuerlig patruljering og tilstedeværelse med egnede 

ressurser og kvalifisert personell er en forutsetning for å 

kunne ivareta dette. Dette gjenspeiles også i Kystvaktens 

slagord, ”alltid til stede”. 

Modernisering 

Kystvakten besto tidligere av noen få eide fartøy bygd for 

kystvakttjeneste, samt et flertall innleide eldre fiske- og 

supplyfartøy. Denne type struktur er nå snart historie. 

Gjennom en storstilt modernisering de siste 10 år, vil 

Kystvakten i 2011 fremstå med en overveiende moderne 

flåte på 14 fartøy, 9 havgående og 5 for operasjoner i 

kystnære farvann. Innen 2015 vil den fastsatte fremtidige 

kystvaktstrukturen på 15 fartøy komme på plass ved 

innfasingen av nok et nytt havgående fartøy. 

Mangfoldig oppgavespekter 

Kystvakten har mange og varierte oppgaver. Kystvakten 

har et hovedansvar i forbindelse med fiskerikontroll til 

havs. Kystvaktens fartøyer, fly og helikoptre er tilgjengelig 

for statlige etater som har ansvar og roller i kystsonen 

og til havs, og Kystvaktens personell er gitt myndighet til 

å utføre kontroll på vegne av en rekke forskjellige etater. 

Dette er formalisert gjennom samarbeidsavtaler med de 

enkelte etater. Under en kontroll av et fartøy på kysten 

kan Kystvakten, i tillegg til å utføre kontroll av anløpsforskriften 

på vegne av Forsvaret, også utføre grensekontroll, 


kontrollere at tollbestemmelsene og losbestemmelsene 

blir fulgt, samt kontrollere et fartøys sjødyktighet. I tillegg 

har Kystvaktens enheter evne til å bistå alle som ferdes 

på havet når de trenger hjelp, det være seg å redde liv 

når det er behov for det eller å assistere med slep, utstyr 

og personell for brannbekjempelse, oljevernutstyr og 

annet type assistanse. I moderniseringen av Kystvaktens 

enheter, har mangfoldet i oppgaver hatt fokus gjennom 

at man har sørget for at hver enhet skal være materiellmessig 

og mannskapsmessig i stand til å løse et sett av 

oppgaver, det vi kaller multirolle-konseptet. 

Mye av Kystvaktens arbeide utføres i områder med harde 

klimatiske forhold med ”mye vær”, is og ofte i mørke. 

Det står derfor stor respekt av mannskapene som utfører 

denne jobben på en profesjonell og faglig god måte. 

Utviklingen i nord 

Kystvakten er bevisst på Regjeringens nordområde satsing. 

Aktiviteten i nordområdene gir Kystvakten daglige 

utfordringer. Eventuelle nye isfrie områder i deler av året 

vil kunne åpne for økt fiskeriaktivitet, petroleumsaktivitet 

og øvrig maritim virksomhet lenger nord. Dette vil påvirke 

Kystvaktens aktivitet ytterligere, selv om det i dag kan 

være vanskelig å si nøyaktig hvordan og i hvilket omfang. 

Det viktige er at den moderniserte Kystvakten i større 

grad vil egne seg for operasjoner i slike områder. Når nye 

helikopter (NH-90), som også vil være bedre tilpasset 

operasjoner i nordligere farvann, gradvis er på plass fra 

2012 og utover, vil Kystvakten være meget godt forberedt 

for de fremtidige utfordringene. Regjeringen har i tillegg 

bestemt at Kystvaktens landorganisasjon skal samles på 

Sortland innen 2012 

KYSTVAKTeN 

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og således 

fullt integrert i Forsvaret. Sjef Kystvakten holder til 

i Oslo. Den daglige driften av Kystvakten utøves 

gjennom Kystvaktskvadron Nord på Sortland og 

Kystvaktskvadron Sør på Haakonsvern i Bergen. 

1 januar 2012 vil hele Kystvaktens landorganisasjon 

være samlet på Sortland og all virksomhet 

vil bli ledet derfra. Det er 335 fast ansatte i 

kystvakten i 2011, militære og sivile – i tillegg 

kommer omtrent samme antall vernepliktige. 

Kystvakten har samarbeidsavtaler med Politiet, 

Tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, 

Direktoratet for naturforvaltning, Statens kartverk 

og DNMI. Disse avtalene oppdateres jevnlig 

og gir en bredde i Kystvaktens virksomhet som 

utfordrer vårt mål om å til enhver tid være til 

stede med riktige kapasiteter og med kompetent 

bemanning.

1 

Foto: Bjørn Eide 

Foto: Ranveig Nesse Aase 

4 

Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen 

5 

Vinner 

Foto: Terje Johansen 

2. plass 

3. plass 

Foto: Terje Johansen 

Kysten i bilder: “Sikker seglas” 

Terje Johansen sitt bilete av hurtigbåten på veg mot Bodø trakk det lengste 

strået i årets første delkonkurranse i “Kysten i bilder”. 

Tekst: olav Helge Matvik 

Tema for den første delkonkurransen var ”Sikker 

seglas”. Blant dei innsendte bileta var det mange gode 

kandidatar,så juryen hadde slett ikkje noko lett oppgåve 

når den skulle kåre ein vinnar. Til slutt var likevel juryen 

samd om at Terje Johansen sitt bilete var ein vel fortent 

vinnar. 

– Det er noko med lyset i fyrlykta til høgre i biletet, og 

lyset på himmelen. Dette udefinerlege som gjer at vi fell 

for biletet. Sjølv om sola står høgt på himmelen, verkar det 

som om det er mørkt der hurtigbåten kjem susande. Og då 

er det viktig at den har fyrlykter og merker som kan lose 

den trygt i hamn. Juryen synes biletet gjer seg best i stort 

format, og er difor litt spent på korleis det gjer seg på trykk 

i Kystglimt, uttalar juryen. Ein premie er på veg til fotograf 

Terje Johansen for sigeren i delkonkurransen. 

Andre og tredje 

Bjørn Eide hamnar dermed som ein god nummer to, 

med sitt bilete av hurtigruta ”Nordlys” på sikker seglas i 

Risøyrenna. 

– Biletet viser kor viktig det er med god merking når ein 

stor båt skal ferdast i trangt farvatn. Her er det veldig 

tydeleg at ”Nordlys” er avhengig av å kunne stole på 

Kystverket si merking av farleia, seier juryen. 

Den siste pallplassen går til Ranveig Nesse Aase og hennar 

stemningsfylte bilete frå Hellestø. 

– Dette er også eit bilete der lyset spelar hovudrolla. Fleire 

merker er også her med på å lose fartyet trygt avgarde på 

sjøen, seier juryen. 

vidare til årskonkurransen 

Alle desse tre bileta er dermed kvalifisert til årskonkurransen. 

Der hamnar også Terje Johansen (igjen) med sitt bilete 

”Inn til kai” og Øystein Lunde Ingvaldsen med sitt bilete av 

”Sikker seglas ved Bø i Vesterålen”, då juryen meiner desse 

bileta har kvalitetar som gjer at dei kan hevde seg i den 

temafrie årskonkurransen. Vi gratulerer vinnaren og minner 

om at Kystverkets fotokonkurranse Kysten i bilder held 

fram. Årets andre delkonkurranse har temaet ”Livskraftige 

kystsamfunn”, og har 30. april som siste frist for å kome 

med bidrag. 

I dei ulike delkonkurransane har ein eitt tema å halde seg 

til, og vinnarane vert kåra med omsyn til dette. I årskonkurransen 

står ein imidlertid fritt. Då er det berre nemninga 

”Kysten i bilder” som er ledetråden. Meir informasjon om 

konkurransen finn du på www.kystverket.no. 

KYSTEN I bILdER 2011 

Tema og fristar for 

delkonkurransane: 

1. ”Sikker seglas” – avslutta. 

2. ”Livskraftige kystsamfunn” 

– 30. apr. 

3. ”Reint miljø” – 15. aug. 

4. ”Uvêr” – 15. nov. 

Og då har du ein grunn til å 

ta med fotoapparatet ut på 

tur. Lukke til! 


Fag & Fjes 

– Vi har mellom anna ei samlande oppgåve for Kystverket 

sine avtalar med grunneigarar. Vi er godt i gong med ein 

prosess for å få samla alle slike avtalar, grunneigarfråsegner 

og andre eigedomsdokument i eit felles arkiv, fortel 

Anne-Mari Berge til Kystglimt. 

Med grunnavtalar for alle navigasjonsinstallasjonar, fortøyingsringar, 

moloar og fiskerihamner som Kystverket har 

oppført over heile vårt langstrakte land sidan 1800-talet, 

seier det seg sjølv at det dreiar seg om eit nesten ufatteleg 

stort antal avtalar. 

– Eg har ikkje eit tal, men det er snakk om mange, mange 

tusen. Vi jobbar med å systematisere og digitalisere avtalane. 

Arkivet er ikkje komplett enno, fortel Berge. 

Det er eit omfattande arbeid. Det er meininga at all slik 

informasjon skal registrerast i eit eigedomsforvaltningssystem, 

der ein finn alt frå avtalar og registrering av leige, 

til registrering av vedlikehaldsbehov og gjennomført 

vedlikehald, forklarar ho. 

Etter at fyrstasjonane vart automatiske blei Kystverket 

pålagt å avhende ein del fyrstasjonar. Nokre ble selde, før 

ein fann ut at ein heller skal leige ut og sørgje for ny bruk 

på fyrstasjonane. Senter for eigedom og kultur har vore, og 

er sentrale i denne prosessen. 

Mange i etaten kjenner kanskje igjen Anne-Mari frå arbeidet 

hennar med etatens ferieheimsordning. Ho sit med den 

praktiske oppfølginga av ordninga, og ho er kvar vår med 

Fag: eigedomsforvalting 

Fjes: Anne-Mari berge 

Forvaltar meir enn fyr 

og ferieheimar 

Fyra og ferieheimane til Kystverket er kanskje noko mange knyter til 

Senter for eigedom og kultur. Og det stemmer for så vidt det, men 

senteret tek seg av meir enn det. 

Tekst/foto: olav Helge Matvik/Martin Zeiffert 


på å klargjere ferieheimane i region Sørøst – der dei fleste 

av ferieheimsfyra er lokalisert – til ferieinnrykket. 

– Ferieheimsordninga er populær. Så populær at vi kvart 

år får inn langt fleire søknadar enn vi har plassar, så då må 

vi dessverre skuffe nokon. Men då brukar vi å minne på at 

dei fleste av fyra som inngår i ordninga også kan leigast 

utanom akkurat feriesesongen, fortel Berge, som synes 

ferieheimsordninga er ei kjekk oppgåve å handsame. 

– Det er ein del administrering knytt til ordninga, men det 

er ei oppgåve eg trives med. Det gir meg ein arbeidsdag 

der eg er i kontakt med folk rundt om i heile etaten, og det 

likar eg. Kort sagt så trives eg veldig godt i senteret vårt, 

avsluttar ho. 

Fjeset 

Anne-Mari berge 

I nesten 20 år har Anne-Mari Berge hatt Kystverket 

som arbeidsgjevar. Ho er utdanna økonom, og byrja 

i si tid ved lønningskontoret i Kystverket Sørøst. Ho 

har vore både kasserar og materialforvaltar, før ho 

følgde ein del av dei sistnemde oppgåvene over i 

Senter for eigedom og kultur. Der jobbar ho mellom 

anna med leigeavtalar og ferieheimsordninga 

Faget 

Senter for eigedom og kultur er lokalisert hos 

Kystverket Sørøst i Arendal. Senteret får oppdraga 

sine frå Kystverkets kystforvaltningsavdeling, og 

arbeider med eigedoms- og kulturminneforvaltning. 

Det omfattar mellom anna eigedomsregister, 

leigeavtalar, grunneigarfråsegner, avhending, 

sletting av hefte, oppfølging av landsverneplanen 

for maritim infrastruktur, samt arbeid med 

forvaltingsplanar for freda fyrstasjonar, som 

inkluderar tilstandsregistrering og rettleiing til 

regionar i vanskelege eigedomssaker.

Katastrofeøvelse i september 

I øvelse SkagEx 11 skal samfunnets evne og kapasitet til å håndtere store 

skipsulykker på tvers av landegrenser testes. Øvelsen gjennomføres i september 

med utgangspunkt i et sammenstøt mellom to skip i Ytre Oslofjord. 

Tekst: Ane eide kjærås 

Den omfattende øvelsen skal gjennomføres i uke 36. 

Scenarioet vil kreve omfattende operativ innsats i sjøen, 

på land og i strandsonen. Blant annet skal det øves på 

søk og redning, håndtering av skadde og omkomne, 

brannslukking og håndtering av akutt oljeforurensning. 

– Selv om det skjer relativt få ulykker, har vi flere ferske 

eksempler på at transport og ferdsel på sjøen er 

forbundet med risiko. Vi må øve for at samfunnet skal 

være best mulig forberedt på å håndtere skipsulykker der 

menneskeliv, miljø og materiell står i fare, sier direktør for 

Sprenger ned 

ulykkesgrunner 

Utdypingsprosjektet i Karmsundet er presentert i en 

3D-animasjonsfilm som er tilgjengelig på KystverketWEBs 

kanal på YouTube. 

Utbetra skipslei i 

Måløysundet 

Sprengsteinmassane frå arbeidet er nytta av ei gruppe 

grunneigarar i Vågsøy kommune til utfylling i sentrumsområdet. 

Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB), 

Jon A. Lea. Han er øvingsleder for SkagEx 11. 

Fra Norge deltar en rekke aktører på nasjonalt, regionalt 

men også på lokalt nivå, blant annet politiet, Kystverket, 

helsevesenet, brannvesenet, Sivilforsvaret, forsvaret, 

kommuner, frivillige og fylkesmannsembetene. Sverige og 

Danmark deltar også i øvelsen. 

europeisk samarbeid 

Øvelsen har et europeisk perspektiv i og med at poten- 

Årlig registrerer Kystverket over 14.000 skipsbevegelser 

i Karmsundet. Trafikken er dominert av lasteskip og 

passasjerskip, men også mindre tankskip og annen nyttetrafikk 

seiler her. 

Grunna Vestre Storesundflu er i dag et uromoment for 

skipstrafikken i det trange farvannet, og har blitt påseilt 

flere ganger. Vestre Storesundflu ligger like utenfor 

sentrumsområdet i Haugesund, og lys fra tettbebygde 

områder gjør det vanskelig å se lanternen som markerer 

grunna. Sprenging av grunna ned til 12 meter vil doble 

farledsbredden og gjøre det lettere for fartøy å manøvrere 

i det nærliggende havneområdet. Arbeidet vil starte 

opp før sommeren. 

sialet i bruken av EUs mekanisme for sivil krisehåndtering 

(EU MIC) og bistand fra andre nasjoner i regi av denne 

mekanismen skal testes ut. DSB har mottatt økonomisk 

støtte fra EU-kommisjonen til gjennomføring av øvelsen. 

Sverige og Danmark deltar også i øvelsen med betydelige 

ressurser. Også Finland er representert gjennom å ha med 

Redningsinnsats til sjøs lag (RITS) under øvelsen. Skagex 

11 er derfor også i tråd med Haga-deklarasjonen, der 

det er en ambisjon om økt nordisk samarbeid om blant 

annet øvelser. 

I løpet av 2011 vil Kystverket utdype to grunner i Karmsundet like utenfor 

Haugesund. Utbedringen vil gjøre det enklere å navigere, samt redusere 

risikoen for flere ulykker i en av de meste trafikkerte hovedledene på Vestlandet 

Tekst: Anne Grethe Nilsen 

I prosjektet vil også et grunt sjøområde like nord for 

Karmsund bro sprenges ned til 12 meter. I dag utgjør 

kombinasjonen av den begrensede dybden og sterk 

strøm det utfordrende for større fartøy å navigere i denne 

delen av sundet. Utbedringen vil øke fremkommeligheten 

og trafikksikkerheten for større fartøy som seiler gjennom 

Karmsundet. 

To nye sjømerker vil etableres i farleden når utdypingsarbeidet 

er fullført. 

Haugesund kommune vil ta i bruk sprengingsmassen til å 

utvinne nytt landareal i nærområdet. 

Kystverket nærmar seg slutten på utbetringsarbeida i Måløysundet. 

Aukt djupne og bredde vil gi betre framkome for større farty, 

og ei meir oversiktleg og lettare manøvrerbar farlei. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen 

Måløybrua har tidlegare vore ein flaskehals der møtande 

båtar av ein viss storleik ofte har måtta vente på kvarandre 

når dei skal segle under brua, og vestre skipslei har 

vore nytta av både nordgåande og sørgåande trafikk. 

Sprenging av grunna Trollebøflua ned til 12 meter vil gjera 

det mogeleg å skilje trafikken, og få betre manøv-reringsforhold 

. Ei utbetra skipslei vil redusere ulykkes- 

risikoen og auka trafikktryggleiken for farty som segler her. 

Austre løp under Måløybrua er allereie utdjupa til 12 

meter i ei bredde av 75 meter, og opna for skipstrafikk. 

Vestre løp vil bli opna for skipstrafikk etter at sundet er 

ferdig utdjupa, som etter planen blir i slutten av mars 

2011. Fram til utdjupingsarbeidet i vestre løp er avslutta 

med djupne 10 meter, vil løpet vere stengt for skipstrafikk. 

Ni nye sjømerker skal etablerast i farleia og det er satt opp 

nye senterledsmerker under brua. 

Fram til permanente navigasjonsmerker er på plass i mai/ 

juni 2011, vil sundet vera midlertidig merka med lysbøyer 

og senterlys 


..har Ordet: 

Kystdirektørens høyre hånd 

Noen har allerede begynt å omtale han som innenriksministeren i Kystverket, men arbeidsoppgavene til den nye 

assisterende kystdirektøren favner videre enn som så. Per Jan Osdal ”har ordet” i denne utgaven av Kystglimt. 

Tekst: Per jan osdal 

Foto: olav Helge Matvik 

Fra 3. januar i år har jeg hatt gleden av å arbeide i 

Kystverket som assisterende kystdirektør. Det er med stor 

ydmykhet jeg har gått inn i ledelsen for en mangfoldig og 

samfunnsaktuell virksomhet. Jeg har raskt fått et klart og 

entydig bilde av en organisasjon med svært mye kompetanse, 

som dekker varierte områder der Kystverket skal ha 

sin aktivitet. Jeg er opptatt av trivsel som en avgjørende 

faktor for å nå felles mål. Jeg føler at alle personer som 

jeg så langt har fått gleden av å hilse på også er genuint 

opptatt av å trives med jobben sin og med kollegaene 

sine. Mitt overordnede mål er, sammen med resten av 

Kystverkets ledelse, å bidra til at våre medarbeidere trives 

og gis anledning til å bidra til å nå våre felles mål. 

Litt om meg: Jeg er 45 år og bosatt på Sula som er en 

nabokommune til Ålesund. Jeg er gift og har voksne barn. 

Når jeg ikke arbeider trives jeg spesielt godt på fjellturer 

på ski og til fots. 

Min yrkesmessige bakgrunn omfatter ca 20 år som 

økonomisjef eller tilsvarende. Denne perioden er fordelt 

mellom stillinger i kommuner, sykehus/helseforetak og i 

det private næringsliv. I disse ulike virksomhetene har jeg 

vært deltager i ledergrupper for svært ulike virksomheter 

og organisasjoner som både har særegenheter og likheter. 

Min formelle bakgrunn er en diplomgrad i økonomi, 


med tileggskurs i kommunaløkonomikk, forvaltningsrett, 

lederutvikling og ulike andre kurs. 

Gjennom skifter mellom offentlig og privat virksomhet 

har jeg fått erfare at mye er likt og at mye er ulikt. Det 

viktige i alle former for virksomhet er likevel at medarbeidere 

trives, ser målene og at en ser nytten av å bidra til 

at disse nås best mulig. Førsteinntrykket fra mine første 

to måneder i Kystverket er en organisasjon som har gode 

forutsetning for å bidra til at overordnede samfunnsmål 

nås. Kystverket har likevel utfordringer gjennom sin 

spredning langs hele vår lange kyst. Dette er utfordrende 

for å skape en felles vi-følelse og et felles Kystverk. Det 

er viktig at vi gjennom lokal tilstedeværelse tilpasser oss 

omgivelsenes behov, men det er også svært viktig at vi 

makter å gi brukerne av våre tjenester en best mulig likhet 

uavhengig av hvor i Kystverket de henvender seg. 

Hva er min rolle i kystverket? 

Stillingen som assisterende kystdirektør ble etablert som 

følge av organisasjonsutviklingen som Kystverket har 

gjennomført de to siste årene. Innholdet i stillingen som 

assisterende kystdirektør kan variere etter behov og de 

utfordringer som oppstår. Hovedformålet er likevel å 

avlaste kystdirektøren for en del av hennes oppgaver, og 

å tilby Kystverkets øvrige ledelse ytterligere beslutnings- 

støtte. I kystdirektørens fravær fungerer assisterende 

kystdirektør i hennes sted. Det vil bli gjort en løpende 

vurdering av oppgaver som assisterende kystdirektør skal 

ha ansvar for, men i første omgang vil mye av min tid gå 

til å videreutvikle styringssystem for Kystverkets aktivitet, 

samt å ha et overordnet ansvar for at Kystverkets ressurser 

brukes på en best mulig måte. I dette inngår både 

å bidra til økonomisk internkontroll og å bidra til å kunne 

gjøre rede for de resultater Kystverket oppnår. 

Hva jeg er opptatt av? 

Ut fra min bakgrunn som økonomisjef i ulike typer 

virksomheter og som deltaker i ledergruppene av disse 

virksomhetene er jeg naturlig nok opptatt av å bidra til 

en god verdiskapning med de samlede ressurser som 

Kystverket råder over. Etter hvert er dette betydelige ressurser 

som vi uten blygsel skal kunne hevde å ha forvaltet 

på en god måte. Dersom vi har god kontroll med vår 

ressursbruk mener jeg videre vi skal kunne gjennomføre 

prosjekter som skal bidra til at Kystverkets målsetting om 

en økt og trygg sjøtransport skal lykkes.

Kystkulturkonferanse i Trondheim 

For niende år på rad arrangerer Direktoratsgruppen for kystkultur den 

statlige Kystkulturkonferansen. Denne gangen blir det særlig satt fokus 

på innovasjon og utvikling, og begivenheten finner sted i Trondheim 

10.-12. mai. 

Kysten er i endring. Nye transportmønstre, havnestrukturer 

og effektivisering av havnefunksjoner, endringer i 

ressurstilgang, fiskeriflåtens sammensetning og infrastruktur 

på land med mottak og foredlingsbedrifter har skjedd 

og skjer fortsatt raskt. I befolkningssterke områder er det 

arealpress med utbyggingsinteresser og privatiseringstendenser. 

I tillegg vil klimaendringene gi sterke utslag langs 

kysten. Konsekvensene er dramatiske, og får betydning for 

bosetting, næring, arbeidsplasser og bevaringsforhold for 

kulturminner i kystsamfunnene. 

Framtidas kystkultur skapes med utgangspunkt i gårsdagens 

og dagens kystkultur. Vern og bruk av kystens 

kulturminner og formidling av kysthistorien forteller om 

ressursgrunnlaget for stedenes etablering og utvikling, 

og bidrar ved det også til å klarlegge mulighetene for 

framtida. Kystkulturen danner fysiske og mentale rammer 

for innovasjonsprosessene og bidrar med kunnskap, 

perspektiv og engasjement inn på utviklingsarenaene. 

På konferansens første dag reises blant annet spørsmål 

– Ved at vi klarer å samle bestillingene for reiserelaterte 

tjenester gjør at vi oppnår bedre økonomiske betingelser 

i den nye avtalen, forteller innkjøpsseksjonens 

Gabriel Skofteland. 

Anbudskonkurransen før jul ble gjort i samarbeid med 

Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nifes. 

VIA leverte den beste løsningen, og jobber nå sammen 

med Kystverket for å forbedre tilbudet ytterligere. 

Raskt, enkelt og rimelig 

Per i dag gjøres et høyt antall av Kystverkets reisebookinger 

via nettportalen VIA Online. Kystverket er en av 

de bedre etatene på dette området. Men vi kan fortsatt 

bli bedre. 

– Vi gjør nå grep for å gjøre booking av reiser på nett 

enda enklere. VIA-portalen vår vil snart fremstå enda 

ryddigere og mer brukervennlig, forteller Skofteland. 

Alt på ett sted 

Alt du trenger å vite i forhold til reisen din skal snart 

finnes her. Alle Kystverkets gjeldende avtaler- og 

som: Hvordan kan kystkulturen bidra til innovasjon og 

utviklingsprosesser? Hvilke samarbeidsbehov og -muligheter 

ser vi for framtidens kystliv og næringsaktiviteter? 

Og hvordan kan den historiske kystkultur best forvaltes i 

et endringsperspektiv? 

Konferansens andre dag vil bli viet stedsutvikling i 

havner, med et særlig blikk på det som skjer og skal skje 

i Trondheim havn - en av landets eldste havner. Viktige 

i dette er innarbeiding av hensynet til kulturhistorie og 

kulturminner som en del av beslutningsgrunnlaget for 

den videre utvikling. 

Om kvelden, tirsdag 10. mai, inviterer regionen til fjordtur 

i. På denne kvelden får vi også orienteringer om aktuelle 

kystkulturprosjekter i Sør-Trøndelag, før dagen avslutter 

med god mat og hyggelig samvær. 

Programmet er utarbeidet av Riksantikvaren, Norsk 

Kulturråd, Fiskeridirektoratet og Kystverket - i samarbeid 

med Sør-Trøndelag fylkeskommune, museene i 

All reisebooking på 

egen nettportal 

Etter anbudskonkurranse, har VIA Travel fått fornyet tillit 

som Kystverkets leverandør av reisebyråtjenester de neste 

to år. Alle ansatte som reiser på Kystverkets regning, skal 

nå enkelt og rimelig få gjort all reisebooking i VIA-portalen 

Tekst: Gro kibsgaard-Petersen 

leverandørenes rabattavtaler er tilgjengelig for bruk, slik 

at vi oppnår de beste prisene når vi bestiller. Flybilletter 

og hotellavtaler er til nå de mest brukte. Men også 

billeie og togbooking, er tilgjengelig der, sammen med 

oppdaterte flytider og informasjon fra andre sentrale 

og regionale transportselskaper som busselskaper og 

rederier over hele landet. Det jobbes også med å få 

til samhandling mellom programmet for elektronisk 

reiseregning, Current og VIA-portalen. 

kutter prisene 

VIA har med sitt nye tilbud kuttet prisene på sine 

reisebyråtjenester til Kystverket. Det er den manuelle 

konsulenthjelpen som nå har blitt betydelig rimeligere. 

Og med forbedret reiseportal spesialtilpasset Kystverket, 

vil vi ansatte spare tid når vi skal bestille reiser. 

Samtidig vil etaten som helhet vil se økonomiske 

besparelser, fordi vi kollektivt slutter opp om de reiseavtalene 

Kystverket har. 

Rabattene for flyreiser for eksempel, spenner fra 5 til 

Nytt fra 

kulturfronten 

Tekst/foto: Knut Baar 

Sør-Trøndelag (MiST), Trondheim kommune og Trondheim 

interkommunale havn. 

Se riksantikvaren.no eller kystverket.no for påmelding 

og program 

30 prosent. Her er det utvilsomt penger å spare. Prisene 

er dynamiske og vil endre seg i takt med tilbud og 

etterspørsel. 

Se Innkjøp sine sider på intranett for mer info om 

rabattavtalene med flyselskapene. Her ligger også 

konkrete priseksempel som illustrerer gevinstene ved 

bruk av VIA-portalen. 

Praktisk info 

Den nye reiseportalen vil være på lufta i løpet av april. 

De nye avtaleprisene er allerede tilgjengelig i dagens 

VIA portal. 

Ved relansering av den nye VIA nettportalen må alle 

opprette en ny brukerprofil hos VIA Travel. 

Registreringen gjøres direkte på nettet og gir tilgang til 

portalen etter kun få minutter. 

Det vil gå ut e-post i forkant til alle ansatte med info 

om ny digital registrering. 


Kortnytt 

Nytt 

messeutstyr 

Harald Andreassen og Jan Ove Stave foran de nye 

messeskjermene (Foto: Martin Zeiffert) 

Kystverket har fått på plass nytt utstyr til bruk på messer, 

konferanser og andre steder der Kystverket ønsker å 

informere. Utstyret består av skjermer, pc-er og lydutstyr, 

noe som åpner for mange muligheter. Ikke minst når det 

gjelder rask, enkel og visuell skreddersøm av budskap 

tilpasset ethvert behov og enhver anledning. 

Utstyret ble førte gang benyttet under messen Sjøen for 

alle på Lillestrøm i mars. Det nye utstyret, med muligheter 

og nærmere beskrivelser, vil bli nærmere presentert i en 

senere utgave av Kystglimt, samt på Kystverkets intranett. 

Ny IA-avtale 

Assisterende kystdirektør Per Jan Osdal, IA-rådgiver Ole 

Petter Holøs fra NAV og ansatte-representant Karl Olsen 

med den signerte IA-avtalen. 

I januar signerte Kystverket og NAV en ny 

samarbeidsavtale for inkluderende arbeidsliv (IA). For 

den nye IA-avtalen er det overordnete målet å forebygge 

og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre 

arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra 

arbeidslivet. Kystverket forplikter seg til å jobbe mer 

systematisk med forebyggende HMS-arbeid og til å ha 

sterkere fokus på aktivitet, nærværsarbeid og oppfølging 

av arbeidstakere for å begrense sykefraværet. Som 

IA-bedrift får Kystverket tilgang til flere virkemidler for 

sykefraværsarbeidet. 

I tillegg til den sentrale avtalen for Kystverket skal den 

enkelte driftsenhet inngå IA-avtale med sitt respektive 

arbeidslivssenter/NAV-kontor. 


Workshop 

kystverket.no 

I slutten av januar var 13 personer fra de fleste fag og 

regioner i Kystverket med på en workshop med vår nye 

webleverandør, Making Waves, i Oslo. 

– Poenget med workshopen var å gi oss selv, og ikke 

minst Making Waves, en bred oversikt over Kystverkets 

arbeid og behov. Hvem er brukerne våre. Hva slags 

behov har de? Hvordan skal vi nå disse gjennom 

kystverket.no? Samtalene blir brukt som et 

utgangspunkt for å kunne forstå brukerne, og 

prioritere både brukergrupper og funksjoner i den nye 

løsningen. Samlingen ga mange nyttige innspill til 

det videre arbeidet, og deltagerne vil fungere som en 

referansegruppe for videre arbeid med nye kystverket. 

no, sier prosjektleder for nye kystverket.no Sveinung 

Nedregotten. 

På Sjøen for alle 

Kystverket stilte tradisjonen tro på messen Sjøen for alle 

på Lillestrøm. Sjøen for alle er den største mønstringen av 

fritidsbåter, utstyr og rekvisita i Norge. 

Kystverket fokuserte i år på fritidsbåtflåten og merking av 

nye farleder. På standen ble det vist film fra merkingen 

av Sørlandsleia i 2010, den historiske utviklingen av våre 

merker og de nyutviklede stengene som er satt ut til 

uttesting. Stakene, som er laget av glassfibermateriale, er 

modulbaserte og kan enkelt tilpasses ulike formål. 

Mange besøkene var begeistret og interessert i 

Kystverkets utvikling av fremtidens sjømerker. På standen 

ble det i tillegg vist en helikopterfilm fra Sørlandsleia, 

bilder fra utviklingsprosjekter på Svalbard og i Solund. 

Ved hjelp av Kystinfo ble det vist eksisterende og 

planlagte farleder for fritidsbåtene. 

Utstillingen ble bemannet av frivillige fra Kystveket Sørøst 

i de 10 dagene messen varte. Besøket var godt, og de 

som stoppet hos oss var interessert i alt fra oljesøl fra 

”Godafoss” til hvor neste fritidsbåtled er planlagt. 

Satellitthjelp til 

Japan 

I samband med naturkatastrofen i mars har kystvakta i Japan 

fått tilgang til AIS-data frå ein norsk overvakingssatellitt, 

AISSat-1, som Kystverket nyttar til å overvake skipstrafikken 

i havområda utanfor Noreg. Satellitten har kapasitet til 

global overvaking, og blei allereie same dag som jordskjelvet 

omprogrammert slik at den også kan innhente data frå 

havområdet utanfor Japan. 

– Erfaringsmessig er det eit nærast umetteleg behov for 

situasjonsoversikt i samband med naturkatastrofar. Vi håpar 

at data frå denne satellitten kan nyttast for å dekke noko av 

dette behovet, seier Arve Dimmen, direktør for Kystverkets 

sjøsikkerheitsavdeling. 

AISSat-1 vart skoten opp i juli 2010, og er eit 

samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Forsvarets 

forskningsinstitutt, Norsk Romsenter og Kongsberg Seatex. 

TurnusPortalen valgt 

Kystverkets nye turnusprogram heter TurnusPortalen. Det 

skal brukes til arbeidstidsplanlegging for alle ansatte i 

Kystverket som har uregelmessig arbeidstid. 

Installasjon og drift ble satt i gang i midten av mars. 

Dette arbeidet innebærer blant annet å få på plass alle 

ressursene, og det er mange grupper som skal etableres. 

I tillegg vil arbeidet omfatte en tidkrevende integrering 

mot Njord og Formula. 

Pilot vil starte i slutten av august, og driftssetting for 

hele Kystverket vil skje i månedsskiftet oktober/november. 

Med andre ord er målet at alle de aktuelle gruppene i 

Kystverket skal benytte TurnusPortalen fra da. 

– Målet med å innføre turnusprogrammet er at det skal 

bli enklere å beregne korrekt uttak av årsverk for ansatte, 

korrekt variabel for lønn og at vi skal ha god oversikt over 

behovet for bemanning. TurnusPortalen vil forenkle dette 

betraktelig, forteller prosjektleder Arve Garshol.

Personalia 

velkommen (nyansatte – ikke vikarer) 

Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato 

Roger Njord Svinø Sjefingeniør KYV-MN 01.04.2011 

Roar Fylling Overingeniør KYV-MN 01.12.2010 

Andreas Glad Skarstein Senioring. KYV-N 01.01.2011 

Arnt Roald Olsen Overing. KYV-N 01.02.2011 

Ole Johan Osland Avdelingsleder KYV-N 01.03.2011 

Trond Langemyr Seniorrådgiver KYV-HK/SSA 01.02.2011 

John Trygve Bratland Seniorrådgiver KYV-HK/SSA 01.03.2011 

Anne Marte Halsen Seniorrådgiver KYV-HK/KFA 01.05.2011 

Beate Hundnes Seniorrådgiver KYV-HK/KFA 01.05.2011 

John Terje Rødal Fagarbeider KYV-R MS ”Villa” 01.01.2011 

Inge Fagerheim Styrmann KYV-R MS ”Vestfjord” 01.01.2011 

Kristian Nilsen Fagarbeider KYV-R MS ”Villa” 01.01.2011 

Tatjana Varholm Fagarbeider KYV-R 01.01.2011 

Erland Andersen Trafikkleder KYV-TF Vardø VTS 01.01.2011 

Arild Ludviksen Trafikkleder KYV-TF Vardø VTS 01.01.2011 

Glenn Rune Kolberg Trafikkleder KYV-TF Vardø VTS 01.02.2011 

Odd Arild Helland Losbåtfører KYV-V Fedje losst. 01.03.2011 

Fridtjof Fredriksen Overingeniør KYV-SØ 01.01.2011 

Cecilie P. Gunnufsen Seniorrådgiver KYV-SØ 31.01.2011 

Stian Aamot Rådgiver KYV-SØ 01.02.2011 

Nils-Bernt Mack Trafikkleder KYV-SØ Brevik 01.01.2011 

Per-Einar Johnsen Trafikksentralsjef KYV-SØ Brevik 01.04.2011 

vi gratulerer - 50 år bursdagsdato 

Tore Vevik Statslos KYV-TF, Tromsø losst. 01.12.2011 

Tor Gunnar Hansen Statslos KYV-N Lødingen losst. 04.04.2011 

Hans Morten Midtsand Seniorrådgiver KYV-HK 01.02.2011 

Elin Nilssen Førstesekretær KYV-HK-BEA 24.02.2011 

Synnøve Erstad Konsulent KYV-HK 06.04.2011 

Bjørnar Marthinsen Fagarbeider KYV-R - Tilsyn 19.03.2011 

Edgar Krogh Skipsfører KYV-R MS ”Oljevern 02” 01.04.2011 

Terje Inge Johansen Styrmann KYV-R MS ”Vestfjord” 17.04.2011 

Inge Olaissen Statslos KYV-TF 27.03.2011 

vi gratulerer - 60 år 

Bent Marø Losbåtfører KYV-MN, Ålesund losst. 25.03.2011 

Frode Stormark Losbåtfører KYV-V Fedje losst. 17.02.2011 

Leif Åge Andersen Losbåtfører KYV-SØ Langesund 20.04.2011 

Turid Ramsdal Konsulent KYV-SØ 28.04.2011 

vi gratulerer - 70 år 

Erland Heldahl Avdelingssjef KYV-N 27.03.2011 

vi takker Pensjonsdato 

Bjørn Drabløs Sjefingeniør KYV-MN, FFM 28.02.2011 

Erland Heldahl Avdelingssjef KYV-N 31.03.2011 

Leif Eirik Wagelid Losbåtfører KYV-TF 01.04.2011 

John I. Remø Statslos KYV-SØ Oslo lost 01.03.2011 

Lisbeth Borgen Konsulent KYV-SØ oas 01.05.2011 

vi minnes bortgang 

Olav Ullestad Statslos KYV-SØ Brevik 06.01.2011 

Ly var Kystverknissen 

Det var beredskapsdirektør Johan Marius Ly som gjemte seg bak 

nisseskjegget i forrige utgave av Kystglimt. Dette var det mange 

som hadde fått med seg. Av nærmere 20 riktige svar har vi trukket 

ut Åse Karin Pedersen i Kystverkets beredskapsavdeling som vinner. 

Hun får en Tikka hodelykt i premie for å kjenne igjen sin egen sjef. 

Svar på julenøtter 

En hodelykt sendes også til statslos Ove Valderhaug ved Ålesund losstasjon. Han greide 

å stokke om på bokstavene i deloppgavene, og fant fram til ”Losformann” som riktig 

løsningsord på julenøttene. 

Premiene er hentet fra Kystverkets sentrallager. Vi takker for innsatsen i konkurransene 

og gratulerer vinnerne! 

Vil stifte Kystverkets 

pensjonistforening 

Bjørn Drabløs 

Etter flere oppfordringer tar nå pensjonerte avdelingssjef 

for Senter for farled, fyr og merker, Bjørn Drabløs, 

initiativet til å etablere Kystverkets pensjonistforening. 

I første omgang loddes interessen via både formelle og uformelle kanaler. 

– Dersom interessen er til stede kan, jeg tenke meg at vi etablerer et arbeidsutvalg som 

harf som oppgave å arbeide med grunnlaget for etableringen. Det handler om å få oversikt 

over Kystverkets pensjonister, gå i dialog med Kystverkets ledelse, utarbeide forslag 

til organisasjon, vedtekter med mer. På dette grunnlag arrangeres eventuelt et stiftelses 

møte med valg av tillitspersoner, skriver Drabløs i brevet som er gått ut. . 

Brevet er i denne omgang sendt til et utvalg tilfeldig valgte personer. Den brede 

masseutsendelsen vil komme senere, men allerede nå ønsker Drabløs tilbakemelding 

fra allmuen av pensjonister. 

Henvendelsen kan sendes til Bjørn Drabløs på e-post: boedrabl@online.no, eller på 

telefon: 918 18 191 

Kystglimt vil komme tilbake med mer informasjon om Kystverkets Pensjonistforening i en 

senere utgave. 

Markerte pensjonister og 

jubilanter 

Pensjonister og jubilanter ble i god tradisjon markert 

under regionsamlingen til Kystverket Vest i Ullensvang 

i januar. 

Fra venstre: statslos Magne Thorbjørnsen (30 års jubilant), havne- og farvannssjef Arnold 

Jacobsen (30 års jubilant og pensjonist), losoldermann Kristian Larsen (pensjonist), 

statslos Kåre Østrem (pensjonist), statslos Axel Sundøy (pensjonist), losbåtfører Andreas 

Stuberg (pensjonist), losbåtfører Reidar Kvilhaug (pensjonist), losbåtfører Per Opsahl 

(pensjonist), losbåtfører Gunnar Hummelsund (pensjonist) og Kari Krog Sæbø (30 års 

jubilant). 


Fotoglimtet 

”Kystverket – med hjarte for miljøet” kunne vore ein passande tittel på fotoglimtet i denne utgåva av Kystglimt. Det er Beredskapsavdelingens Rune Bergstrøm som har 

fanga dette artige motivet i samband med ei helikoptersynfaring under ”Godafoss”-aksjonen. Eit bilete seier meir enn tusen ord... 

Kystverkets Hovedkontor 

Postboks 1502, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Kommunikasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

andre.ulveseter@kystverket.no | 70 23 11 02 

Andre infokontakter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

peggy.nilsen@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt: 

• Nye kystverket.no • Utbedring i Vatlestraumen 

• FOU: Testhallen i Horten 


Redaksjonen avsluttet 18. mars 2011 

Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon 

Trykk: Kai Hansen Trykkeri 

Distribusjon: Posten Norge AS 

Distribueres til fast ansatte, pensjonister og 

samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KYV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Neste utgivelse: juni 2011 

Redaksjonell frist: 20. mai

Godafoss”-aksjonen - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?