Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag
Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag
Grandhagen.fm Page 22 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM 20 år senere, i 451, kom spørsmålet på nytt opp på et konsil i Kalkedon. Møtet tok i mange henseender opp de antiokenske kristologiske formuleringene, Møtet slo fast at Kristus har to naturer. Samtidig tok det på alvor Cyrils anliggende, at Kristus er én person. Men dette var ikke tilstrekkelig for alexandrinerne, og møtet endte med et nytt brudd: Den alexandrinske del av kristenheten ble nå fremmedgjort fra hovedkirken. Denne kalles nå monofysittisk, og omfatter den koptiske kirke i Egypt og Den etiopisk-ortodokse kirke i Etiopia. Senere ble også den armenske kirke og den vestsyriske kirke monofysittisk. Den siste ble senere splittet i en s.k. melkittisk og en jakobittisk del. Den første gruppen var lojale mot vedtakene i Kalkedon og dermed mot moderkirken, mens jakobittene kom til å representere den egentlige vestsyriske kristenhet, og var monofysittiske. Den vestsyriske kirke kalles i dag Den syrisk-ortodokse kirke. Den østsyriske og de indiske kirkene (Thomas-kirkene) stod fast på Nestorius’ standpunkt, og ble av mange kalt nestorianske. De indiske kirkene ble senere splittet slik at en gruppe har kirkefellesskap med jakobittene, en annen med nestorianerne og en tredje sluttet seg til Den romersk-katolske kirke. I denne boken vil mye dreie seg om den østsyriske kirkes ekspansjon østover, og jeg velger å bruke navnet Østens kirke 3 på den. Denne splittelsen førte altså til dannelsen av de s.k. orientalske kirkene, som gjennom den videre historie har vært fremmedgjort fra moderkirken. Utgangspunktet for splittelsen var de teologiske stridighetene omkring kristologien i forbindelse med konsilene i Efesus og Kalkedon. Men de teologiske skillelinjene skulle på ingen måte tilsi at kirken ble splittet. Kulturelle forskjeller og personlige motsetninger kombinert med keiserens uryddige rolle, må her ta en viktig del av skylden. De orientalske kirkene er lite kjent i vår del av verden. Men i det første årtusen av kirkens historie spilte de en avgjørende rolle gjennom sin misjonsinnsats. De har alle en historie der lidelse og forfølgelse har vært en viktig del av hverdagen det meste av tiden (og er det delvis fortsatt), og de har mye å lære den vestlige kristenhet ut fra sin erfaring. 4. Starten for misjonen østover: Veien til India Vi har så langt sett litt på hvilket bilde de første kristne misjonærene østover bar med seg av dette enorme geografiske område som vi kaller Asia, og på de poli- 3 Det er dette navnet kirken bruker på seg selv etter at den ble konstituert i 410. Se behandlingen av Isaac-synoden. I nyere forskning bruker man nå nesten unisont Østens kirke som navn på den kirken som utgikk fra østsyrisk misjon på 200-tallet. 22 Del I: Begynnelsen. Persia, India, Sentralasia og Arabia
Grandhagen.fm Page 23 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM tiske forholdene de møtte i dette området. Samtidig har vi i tankene hva som skjedde med kirken i vest etter hvert som utviklingen skred framover. Men nå er tiden kommet for å starte ved begynnelsen for misjonen til Asia. Da er vi ennå i aposteltiden, altså i det 1. århundre e.Kr. Den viktigste kilden for vår kunnskap om denne tidlige fasen av misjonens historie er Apostlenes gjerninger (Apg). Her får vi vite hvordan evangeliet kom til samaritanene, til Syria og til noen av de romerske provinsene i Lilleasia og Europa. Men som historikere kunne vi ønsket oss mye mer. Hva med Alexandria og Egypt? Hvordan kom evangeliet til Roma? Hva med Paulus’ reiseplaner til Spania? Og hva med Mesopotamia og Persia? Ja, kom nyhetene om Jesus helt til India i aposteltiden? Mange av disse spørsmålene har vi ikke noe sikkert svar på. Legen og historikeren Lukas, som etter all sannsynlighet er forfatter av Apg, har ikke gitt oss noe informasjon om misjonen mot øst. Han fulgte Paulus på deler av hans reiser mot nord og vest, men Det nye testamente gir oss ikke noe tilsvarende når det gjelder misjonen mot øst. Dette til tross for at arbeidet østover etter all sannsynlighet var godt i gang da Paulus og hans medarbeidere la ut fra Troas og gikk i land på europeisk jord ikke langt fra Filippi ca. år 50. Vi står derfor overfor en vanskelig oppgave når vi skal forsøke å finne ut av hva som skjedde i lys av sterke, men sprikende kirkelige tradisjoner og skriftlig materiale som i noen grad har legendens preg. La oss starte med India. En av de aller sterkeste kirkelige tradisjoner fra oldtiden hevder at apostelen Tomas var den som førte evangeliet til India, og at det var han som grunnla den indiske kirken. I første halvdel av 200-tallet skrev en kristen forfatter i Edessa en svært levende beretning om apostelen Tomas, som mot sin vilje blir kalt av Mesteren selv til å forkynne evangeliet i India. Til tross for sin motvilje og menneskelige skrøpelighet får han forkynne for konger og gjøre store undergjerninger, og resultatet av det hele er en kristen kirke i India. Dette skriftet regnes i dag som en del av de såkalte nytestamentlige apokryfene, en uensartet samling av skrifter som av forskjellige årsaker ble forkastet av oldkirken som kanoniske skrifter. Skriftet har fått navnet Tomasaktene. Tomasaktene er den eneste av de store apostelaktene som er bevart i sin helhet. Skriftet representerer en av de aller mest leste bøker i den gamle kirke, om vi ser bort fra kirkens kanoniske bøker. Det ble antagelig først skrevet på syrisk, men er oversatt til både gresk, arabisk, latin, armensk, koptisk og etiopisk. I flere av oversettelsene er teksten bearbeidet, og det er kun tre syriske tekstutgaver som har den fullstendige teksten. Skriftet er bevitnet en rekke ganger. Den første var biskop Epifanios av Salamis 4 (ca. 315–403). En henvisning i et av hans skrifter til Tomasaktene tyder på at skriftet er blitt til i første KUNNSKAPS- OG PRESTASJONSUTVIKLING I ORGANISASJONER 23
- Page 1 and 2: Grandhagen.fm Page 3 Wednesday, Mar
- Page 3 and 4: Grandhagen.fm Page 5 Wednesday, Mar
- Page 5 and 6: Grandhagen.fm Page 7 Wednesday, Mar
- Page 7 and 8: Grandhagen.fm Page 9 Wednesday, Mar
- Page 9 and 10: Grandhagen.fm Page 11 Wednesday, Ma
- Page 11 and 12: Grandhagen.fm Page 13 Wednesday, Ma
- Page 13 and 14: Grandhagen.fm Page 15 Wednesday, Ma
- Page 15 and 16: Grandhagen.fm Page 17 Wednesday, Ma
- Page 17 and 18: Grandhagen.fm Page 19 Wednesday, Ma
- Page 19: Grandhagen.fm Page 21 Wednesday, Ma
Grandhagen.fm Page 22 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM<br />
20 år senere, i 451, kom spørsmålet på nytt opp på et konsil i Kalkedon.<br />
Møtet tok i mange henseender opp de antiokenske kristologiske formuleringene,<br />
Møtet slo fast at Kristus har to naturer. Samtidig tok det på alvor Cyrils<br />
anliggende, at Kristus er én person. Men dette var ikke tilstrekkelig for alexandrinerne,<br />
og møtet endte med et nytt brudd: Den alexandrinske del av kristenheten<br />
ble nå fremmedgjort <strong>fra</strong> hovedkirken. Denne kalles nå monofysittisk,<br />
og omfatter den koptiske kirke i Egypt og Den etiopisk-ortodokse kirke i Etiopia.<br />
Senere ble også den armenske kirke og den vestsyriske kirke monofysittisk.<br />
Den siste ble senere splittet i en s.k. melkittisk og en jakobittisk del. Den<br />
første gruppen var lojale mot vedtakene i Kalkedon og dermed mot moderkirken,<br />
mens jakobittene kom til å representere den egentlige vestsyriske kristenhet,<br />
og var monofysittiske. Den vestsyriske kirke kalles i dag Den syrisk-ortodokse<br />
kirke. Den østsyriske og de indiske kirkene (Thomas-kirkene) stod fast<br />
på Nestorius’ standpunkt, og ble av mange kalt nestorianske. De indiske<br />
kirkene ble senere splittet slik at en gruppe har kirkefellesskap med jakobittene,<br />
en annen med nestorianerne og en tredje sluttet seg til Den romersk-katolske<br />
kirke. I denne boken vil mye dreie seg om den østsyriske kirkes ekspansjon østover,<br />
og jeg velger å bruke navnet Østens kirke 3 på den.<br />
Denne splittelsen førte altså til dannelsen av de s.k. orientalske kirkene,<br />
som gjennom den videre historie har vært fremmedgjort <strong>fra</strong> moderkirken.<br />
Utgangspunktet for splittelsen var de teologiske stridighetene omkring kristologien<br />
i forbindelse med konsilene i Efesus og Kalkedon. Men de teologiske<br />
skillelinjene skulle på ingen måte tilsi at kirken ble splittet. Kulturelle forskjeller<br />
og personlige motsetninger kombinert med keiserens uryddige rolle, må her<br />
ta en viktig del av skylden. De orientalske kirkene er lite kjent i vår del av<br />
verden. Men i det første årtusen av kirkens historie spilte de en avgjørende rolle<br />
gjennom sin misjonsinnsats. De har alle en historie der lidelse og forfølgelse<br />
har vært en viktig del av hverdagen det meste av tiden (og er det delvis fortsatt),<br />
og de har mye å lære den vestlige kristenhet ut <strong>fra</strong> sin erfaring.<br />
4. Starten for misjonen østover: Veien til India<br />
Vi har så langt sett litt på hvilket bilde de første kristne misjonærene østover bar<br />
med seg av dette enorme geografiske område som vi kaller Asia, og på de poli-<br />
3 Det er dette navnet kirken bruker på seg selv etter at den ble konstituert i 410. Se<br />
behandlingen av Isaac-synoden. I nyere forskning bruker man nå nesten unisont<br />
Østens kirke som navn på den kirken som utgikk <strong>fra</strong> østsyrisk misjon på 200-tallet.<br />
22 Del I: Begynnelsen. Persia, India, Sentralasia og Arabia
Change language