Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag

Grandhagen.fm Page 18 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM
var betydelig langt øst i Asia også i kristen tid, og for de første misjonærene var
dette av stor betydning. De kom til noe kjent, også i områder der det ikke fantes
jødiske bosettinger.
Det tredje dynastiet var av en annen karakter. Parterne (247 f.Kr. – 226
e.Kr) kom fra området øst for Det kaspiske hav, hadde nomadisk bakgrunn og
var analfabeter. Men de hadde en enorm kapasitet på slagmarken, og reddet så å
si Asia fra å bli hellenisert av seleukidene. År 53 f.Kr. møttes den romerske generalen
Crassus med sine veltrente styrker, parterne ved Carrhae. Den unge generalen
deres, Suren, sjokkerte det meste av datidens kjente verden ved å påføre
romerne et sviende nederlag. Hendelsen var med på å samle den romerske republikken
og fremskynde dannelsen av det første romerske keiserdynastiet.
Det var altså parterne som regjerte Persia da de første kristne misjonærene
dro østover mot det som for dem var ukjente områder. Men til tross for at de
var brutale på slagmarken, sørget de i virkeligheten for gode forhold for den
framvoksende kristne kirke i området. I motsetning til sine etterfølgere sassanidene
(224–640 e.Kr.), var parterne tolerante på det religiøse området. De forlangte
lojalitet fra rikets innbyggere, og forlangte at de kristne i Persia ikke sto
i ledtog med hovedfienden, romerne. Men ellers var denne perioden en god tid
for de kristne til å forkynne evangeliet.
Parterne etablerte Selevkia-Ktesifon, som lå ved Tigris, like sør for dagens
Bagdad, som rikets hovedstad (byene ligger på hver sin side av Tigris, og fungerte
sammen som rikets hovedstad). Der kom også hovedsenteret for Østens
kirke til å ligge helt fram til muslimene gjorde Bagdad til sin hovedstad. Parterne
etablerte også tre vasallkongedømmer som en slags «buffersone» mot
Romerriket. Disse var Osroene med Edessa som hovedstad, Adiabene med
Arbela som hovedstad og Armenia lengst i nordøst. Disse områdene kom etter
hvert til å bli sterkt preget av kristen tro, og både Edessa og Arbela fikk en viktig
rolle som sentra for kristen misjon østover.
Kineserne
Kinesisk identitet bærer i seg en bevissthet om historisk kontinuitet flere tusen
år tilbake i tiden. Allerede under Shang-dynastiet ca 1700 f.Kr. møter vi de (hittil)
første skriftlige kildene. Dette var spørsmål og spådomssvar skrevet på bein
og skilpaddeskjold. Tegnene som var i bruk, er forløpere for de nåværende
kinesiske ideogrammene (tegnene), og ble først tolket av forskere for ca. 100 år
siden. Skrivekunsten ble stadig utviklet, og den eldste av de såkalte «fem klassikerne»
(Wu-jing), som bærer navnet «forandringsboka» (Yi-jing), ble skrevet
så tidlig som rundt år 1000 f.Kr.
18 Del I: Begynnelsen. Persia, India, Sentralasia og Arabia