Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag
Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag Glimt fra Asias misjonshistorie - Akademika forlag
Grandhagen.fm Page 12 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM sikkerhet av denne historien. Historieforskning er vanskelig, og historiske kilder har svært ulik karakter. At vi enkelte ganger står overfor et materiale med mye legendarisk stoff, betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes en historisk kjerne som legendene er spunnet rundt. Men det er også noe kildemateriale fra denne historien jeg ikke har hatt tilgang til, og der har jeg benyttet meg av ulik sekundærlitteratur. Her er jeg helt prisgitt andres vurderinger. Det er for øvrig mye forskning som gjenstår innenfor dette feltet, og skulle man gi et godt råd til fagfolk som ønsker å arbeide med dette stoffet, må det være dette: Lær dere syrisk! Syrisk ble kirkespråket til Østens kirke, og ble brukt fra Edessa til Khanbaliq (Beijing), og brukes av denne kirken den dag i dag. Jeg har lyst til å si litt om mitt eget forhold til Asias misjonshistorie. Det har seg slik at min mor hadde en tante i Egersund som het Anna Mugaas Hansen. Hun var sammen med sin mann misjonærer for Det norske lutherske kinamisjonsforbund (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) i Sentralkina. Hun ble i min oppvekst bare «tante Anna». Jeg har sittet atskillige timer på hennes fang og lyttet oppmerksomt når hun fortalte fra «gamlefeltet» i Kina. Hun var en dyktig forteller, og hennes beretninger har satt dype spor. Vi måtte lære navnene på misjonsstasjonene med riktige mandarinkinesiske toner. Navnene på kirkepresidenten og noen av forstanderne satt også som spikret. «Tante» Annas bidrag inn i min barndom var at hun fikk hamret inn i min bevissthet at misjon til Kina er det absolutt viktigste man kan bruke livet til. Hver eneste gang jeg har besøkt Kina som voksen, har gitt meg den underlige følelsen av å komme hjem. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes «tante» Anna! I 1984 besøkte jeg sammen med min kollega Bjørn Brudeli Sentralkina. Mens vi var i Kinas gamle keiserhovedstad Xian, lyktes det oss, etter atskillig leting, å få ta den såkalte «nestorianersteinen» i øyesyn. Den står i dag innenfor området til byens sentrale Konfusius-tempel. Her fant vi nestorianersteinen.. På det tidspunktet var den neppe mye etterspurt av turister. De som kom til Xian som turister, var stort sett opptatt av å få se hæren av terrakottasoldater som ble avdekket i 1974 fra Qin-dynastiets glansdager. Men for oss var synet av den gamle steinen som ble reist ved et kristent kloster og studiesenter noen mil unna i året 781 en stor opplevelse. Inskripsjonen forteller at kristne misjonærer kom til Tang-dynastiets hovedstad med «Lysets religion fra Vest» i året 635. De hadde med seg hellige skrifter som keiseren fikk oversatt til kinesisk, og deres tro var i pakt med den felles kristne tro på den treenige Gud. I 781 hadde kristendommen fått fotfeste i deler av Kina. På det tidspunktet var det Åsa-troen som rådde grunnen på våre breddegrader. Men her hadde syriske og persiske misjonærer gått 12.000 km til fots med evangeliet til Kina. Denne historien 12 Innledning
Grandhagen.fm Page 13 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM ville jeg vite mer om. Dette ble min andre motivasjon for å arbeide med Asias misjonshistorie. Men enda én sak er vesentlig for meg i denne sammenheng. Jeg tror det er viktig at Asias kristne blir kjent med sin egen historie. Det var ikke Vestens misjonærer som først forkynte evangeliet på dette kontinentet. Nei, det var asiatiske misjonærer som var først ute, og som gjennom mer enn tusen år forkynte de gode nyhetene rundt om på store deler av kontinentet før de første misjonærene kom fra Vest. Visst kom evangeliet først med Vestens misjonærer til enkelte områder og land; det har vi ikke glemt. Og visst var det slik at kristendommen nærmest ble utslettet fra store områder i Asia i enkelte perioder. Disse områdene fremstår i vår tid på nytt som utfordringer for kristen misjon. Men når noen fremstiller det som en ny trend i misjonshistorien at asiatiske kirker driver misjon i Asia, da er det vesentlige deler av historien man ikke har fått med seg. Det er faktisk mer enn 1500 år siden asiatiske kristne første gang drev et omfattende misjonsarbeid i dette området med langt større frukter tallmessig enn i dag. Kristendommen hadde en sterk posisjon i både Iran, Irak, Sentralasia, Vest-Kina og på Den arabiske halvøy lenge før Muhammed ble født. Deler av stoffet i denne boken har jeg presentert tidligere i tre artikler i Årsskriftet for Fjellhaug skoler, «Budskap». Stoffet om Johannes av Plano Carpini ble trykt i Med Kristus til jordens ender. Festskrift til Tormod Engelsviken 1 . Men en god porsjon er nyskrevet. Jeg legger ikke skjul på at mitt personlige teologiske ståsted er innenfor et teologisk konservativt misjonsmiljø. Dette har sikkert preget både uttrykksformer, vurderinger og stoffutvalg i noen grad. Samtidig er det viktig for meg å gå til kildene med et så åpent sinn som mulig, og la disse komme til orde i størst mulig grad. Det er først på slutten av 1800-tallet at en kan tale om en mer omfattende forskning for å belyse den tidlige misjonshistorien i Asia. Fra starten av 1900tallet kommer mange epokegjørende bidrag, særlig innenfor persisk og kinesisk misjonshistorie. Innenfor British Museum var det for eksempel på den tid et forskermiljø med høy kompetanse på syrisk litteratur som gav en serie viktige bidrag til vårt tema. I løpet av de siste par tiår ser det ut til å være en fornyet interesse for dette forskningsområdet, der også asiatiske forskningsmiljøer er godt representert. Stadig nye primærkilder blir analysert grundig og oversatt til internasjonale språk. I noen tilfeller har slik forskning ført til at bildet av fortiden er blitt endret, og i hvert fall fått flere nyanser. I Kina foretas nå arkeologiske utgravninger i stor stil med støtte fra landets myndigheter, og i noen til- 1 Sannes (2008) s. 215–226 KUNNSKAPS- OG PRESTASJONSUTVIKLING I ORGANISASJONER 13
- Page 1 and 2: Grandhagen.fm Page 3 Wednesday, Mar
- Page 3 and 4: Grandhagen.fm Page 5 Wednesday, Mar
- Page 5 and 6: Grandhagen.fm Page 7 Wednesday, Mar
- Page 7 and 8: Grandhagen.fm Page 9 Wednesday, Mar
- Page 9: Grandhagen.fm Page 11 Wednesday, Ma
- Page 13 and 14: Grandhagen.fm Page 15 Wednesday, Ma
- Page 15 and 16: Grandhagen.fm Page 17 Wednesday, Ma
- Page 17 and 18: Grandhagen.fm Page 19 Wednesday, Ma
- Page 19 and 20: Grandhagen.fm Page 21 Wednesday, Ma
- Page 21: Grandhagen.fm Page 23 Wednesday, Ma
Grandhagen.fm Page 12 Wednesday, March 16, 2011 4:28 PM<br />
sikkerhet av denne historien. Historieforskning er vanskelig, og historiske<br />
kilder har svært ulik karakter. At vi enkelte ganger står overfor et materiale med<br />
mye legendarisk stoff, betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes en historisk<br />
kjerne som legendene er spunnet rundt.<br />
Men det er også noe kildemateriale <strong>fra</strong> denne historien jeg ikke har hatt<br />
tilgang til, og der har jeg benyttet meg av ulik sekundærlitteratur. Her er jeg<br />
helt prisgitt andres vurderinger. Det er for øvrig mye forskning som gjenstår<br />
innenfor dette feltet, og skulle man gi et godt råd til fagfolk som ønsker å<br />
arbeide med dette stoffet, må det være dette: Lær dere syrisk! Syrisk ble kirkespråket<br />
til Østens kirke, og ble brukt <strong>fra</strong> Edessa til Khanbaliq (Beijing), og<br />
brukes av denne kirken den dag i dag.<br />
Jeg har lyst til å si litt om mitt eget forhold til <strong>Asias</strong> <strong>misjonshistorie</strong>. Det<br />
har seg slik at min mor hadde en tante i Egersund som het Anna Mugaas<br />
Hansen. Hun var sammen med sin mann misjonærer for Det norske lutherske<br />
kinamisjonsforbund (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) i Sentralkina. Hun<br />
ble i min oppvekst bare «tante Anna». Jeg har sittet atskillige timer på hennes<br />
fang og lyttet oppmerksomt når hun fortalte <strong>fra</strong> «gamlefeltet» i Kina. Hun var<br />
en dyktig forteller, og hennes beretninger har satt dype spor. Vi måtte lære<br />
navnene på misjonsstasjonene med riktige mandarinkinesiske toner. Navnene<br />
på kirkepresidenten og noen av forstanderne satt også som spikret. «Tante»<br />
Annas bidrag inn i min barndom var at hun fikk hamret inn i min bevissthet at<br />
misjon til Kina er det absolutt viktigste man kan bruke livet til. Hver eneste<br />
gang jeg har besøkt Kina som voksen, har gitt meg den underlige følelsen av å<br />
komme hjem. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes «tante» Anna!<br />
I 1984 besøkte jeg sammen med min kollega Bjørn Brudeli Sentralkina.<br />
Mens vi var i Kinas gamle keiserhovedstad Xian, lyktes det oss, etter atskillig<br />
leting, å få ta den såkalte «nestorianersteinen» i øyesyn. Den står i dag innenfor<br />
området til byens sentrale Konfusius-tempel. Her fant vi nestorianersteinen..<br />
På det tidspunktet var den neppe mye etterspurt av turister. De som kom til<br />
Xian som turister, var stort sett opptatt av å få se hæren av terrakottasoldater<br />
som ble avdekket i 1974 <strong>fra</strong> Qin-dynastiets glansdager. Men for oss var synet av<br />
den gamle steinen som ble reist ved et kristent kloster og studiesenter noen mil<br />
unna i året 781 en stor opplevelse. Inskripsjonen forteller at kristne misjonærer<br />
kom til Tang-dynastiets hovedstad med «Lysets religion <strong>fra</strong> Vest» i året 635. De<br />
hadde med seg hellige skrifter som keiseren fikk oversatt til kinesisk, og deres<br />
tro var i pakt med den felles kristne tro på den treenige Gud. I 781 hadde kristendommen<br />
fått fotfeste i deler av Kina. På det tidspunktet var det Åsa-troen<br />
som rådde grunnen på våre breddegrader. Men her hadde syriske og persiske<br />
misjonærer gått 12.000 km til fots med evangeliet til Kina. Denne historien<br />
12 Innledning
Change language