grafisk utforming - Høgskolen i Narvik

grafisk utforming
av leif-erik andreassen

Forord
Dette heftet er ment som en enkel veiledning innen typografiens spennende verden for deg som skal
lage en trykksak. Mange tror at det bare å sette seg ned med datamaskinen å begynne å skrive. Så enkelt
er det nok ikke. Hvis man ikke planlegger litt i forkant havner man snart ut i problemer hvis man ikke
har inngående kjennskap til alle variabler som du før eller siden må ta hensyn til. I tillegg kan det være
greit å tilegne seg litt kjennskap til typografi, design, fargelære, og sist men ikke minst, markedskom-
munikasjon.
Det betyr at man så tidlig som mulig må skaffe seg oversikt over veien frem til ferdig trykksak. Først
og fremst må man kjenne målgruppen man skal kommunisere med. Hvis du ikke vet hvem du skal kom-
munisere med blir det vanskelig å skreddersy budskapet. Det er f.eks. lite sannsynlig at ungdommer vil
kaste seg over en trykksak som er statisk, tunglest og kjedelig. Språkbruk, layout og fontvalg vil være
av avgjørende betydning for hvor mye av stoffet som vil bli husket. Dette er spesielt viktig i en skole-
situasjon hvor man skal formidle kunnskap. Funksjon og økonomi er også viktige faktorer som du må
vurdere før du setter i gang.
Hvor mye kan du gjøre selv og hva bør du overlate til fagfolk? Har jeg de rette verktøyene, program-
varene som egner seg for den jobben jeg skal ha gjort? Hvilken produksjonsmetode skal brukes? Skal
det trykkes med offsetteknikk eller digitalteknikk? Hvilke iboende begrensninger ligger i maskiner
og utstyr som kommer til å bli brukt? Skal du bruke farger eller gråtoner? Dette er sentrale spørsmål
som har direkte innvirkning på økonomien i prosjektet.
Jeg sa innledningsvis at dette skulle være en kortfattet veiledning. Emnet er så stort at det ville fylt
mange bøker om man skulle gå i dybden. Jeg har valgt å gå mer i dybden på typografien da det ofte er
på dette planet de største feilene gjøres. Det er også viktig å forstå hvilken betydning typografien har
og hvordan typografien påvirker oss. Ulike skrifttyper har nemlig personlighet som gjør at vi får ulike
assosiasjoner når vi ser skriften.
Leif-Erik Andreassen
grafisk formgiver

Revidert desember 2006
© Copyright: Leif-Erik Andreassen

I n n h o l d
Innledning ..................................................................... 3
Planlegging .................................................................... 7
Kunnskap og verktøy .................................................... 9
Skriftfamilien ................................................................ 11
Skriftgrupper ................................................................. 13
Bikstavens anatomi ....................................................... 17
Lesbarhet ....................................................................... 19
Lesing og leselighet ....................................................... 25
Noen grunnleggende typografiske regler ...................... 27
Typografisk komposisjon ............................................... 29
Harmoni og dynamikk .................................................. 31
Symetri eller asymetri ................................................... 33
Funksjonell typografi .................................................... 35
Ekspressiv typografi ...................................................... 37
Typografi og estetikk ..................................................... 39
Utforming, design og layout .......................................... 41
Den visuelle kommunikasjon ........................................ 43

P l a n l e g g i n g
Enhver jobb krever mer eller mindre planlegging innen jobben igangsettes. Så også med trykksakpro-
duksjon. Tekstgrunnlaget kan man skrive uten å planlegge noe som helst. Men, når du har gjort det uten
mål og mening, blir det mye redigering i etterkant. Noen liker å jobbe på den måten, og det er jo greit.
Men, på ett eller annet stadium må man ta hensyn til variable faktorer som vil komme til å påvirke
arbeidet ditt. Det være seg iboende begrensninger i maskiner og utstyr, materialvalg, volum, økonomi,
eller praktisk bruk, er momenter som vil kreve en rekke valg under veis. Det betyr at jo tidligere man
får overblikk over disse momentene, jo raskere kommer man fram til målet.
Først og fremst må man kjenne sin målgruppe. Hvem skal motta budskapet i trykksaken? Det er f.eks.
lite sansynlig at en ungdom vil kaste seg over en trykksak som er statisk, tunglest og kjedelig. Språk-
bruk, layout og fontvalg vil derfor være av avgjørende betydning for hvor mye av stoffet som vil bli lest
og husket. Dette er jo spesielt viktig i en skolesituasjon hvor man skal formidle kunnskap. Funksjon og
økonomi er også viktige faktorer som du må ta stilling til.
Det vil være forsmedelig å ha nedlagt mange titalls timer med en fargetrykksak, for så å avbryte pro-
sjektet etter halvkjørt løp p.g.a. at man ikke forutså at trykkmaskinen ikke kan trykke farger, - kun grå-
toner! Eller, man oppdager at prosjektet blir dobbelt så dyrt p.g.a. produksjonsteknikken krever spesielt
materialvalg. Eksempelvis innbindingsmetode.
Hvor mye kan du gjøre selv, og hva bør du overlate til fagfolk? Har du f.eks. programvarer som egner
seg for den jobben jeg skal ha gjort? Hvilken produksjonsmetode skal brukes? Hvilken trykketeknikk
skal brukes? Hvilke iboende begrensninger ligger i maskiner og utstyr? Skal jeg bruke farger eller grå-
toner? Dette er sentrale spørsmål som man bør få avklart før man setter i gang. Alle disse momentene
vil få direkte innvirkning på prosjektet ditt.

K u n n s k a p o g v e r k t ø y
I alle de årene jeg har jobbet i grafisk bransje har jeg fått erfare ulike verktøy for slike arbeidsoppga-
ver, både på Windows- og Mac-plattform. Grafsik bransje, arkitekter, musikere, kunstnere, fotografer,
forskere, designere, jobber med store tunge filer og under konstant tidspress og de aller fleste velger
Mac-plattformen forran Windows. Windows-plattformen håndterer ikke grafiske arbeidsoppgaver
like bra som Mac-plattformen. Med dagens Macintosh-maskiner, og programvareprodusenter som
Adobe, Macromedia og Quark, har man fått en direkte kontroll, fleksibilitet, brukervennlighet og
rasjonalitet som man tidligere bare kunne drømme om. Apple har alltid vært innovatøren i databran-
sjen og ligger helt i front med de nyeste teknologiene som sparker unna når man skal håndtere tunge
grafiske filer. Riktig nok har gapet mellom disse to plattformene blitt litt mindre med årene, p.g.a. at
Windowsplattformen har kopiert mye av Apples løsninger.
Nå må du for all del ikke fortvile fordi du sitter med en Windows-basert PC, og uten grafisk program-
vare! Det var ikke meningen å ta motet fra deg, snarere tvert imot. Du må bare vurdere hvilke og hvor
”tunge” grafiske arbeidsoppgaver du selv kan gjøre med et tekstbehandlingsprogam og hva du bør
overlate til et byrå med grafisk programvare. Man kan utmerket godt få til fine trykksaker ved hjelp
av et vanlig tekstbehandlingsprogram, og på enhver dataplattform så lenge man jobber på programva-
rens og datamaskinens premisser og ikke forsøker å gjøre ting som programvaren ikke er konstruert
for å utføre for da får du bare problemer. De aller fleste kjente grafiske dataprogrammer finnes også i
Windows-versjoner.
Du må også vurdere din egen kompetanse for å lage trykksaken. Det kreves en god del innsikt og
kunnskap om hvordan førtrykksoppgaver utføres for å kunne forberede elektroniske filer for trykking.
Kjennskap til typografi, formgivning/design, fargelære samt kunnskaper innen markedsføring, vil være
en stor fordel for å komme i havn med et godt resultat. Du bør også ha innsikt og forståelse for hva
slags dataformater man skal benytte seg av på bilder og illustrasjoner for å få et godt resultat. Det som
ser skarpt og fint ut på dataskjermen kan bli bare grøt på papir. Det samme gjelder for farger, de kan se
helt forskjellig ut fra skjerm til papir.
Det er ikke gitt for alle og enhver å kunne vite hva som er god eller dårlig typografi. Men, alle som
skriver kompendier o.l. selv, bør tilegne seg litt basiskunnskap i typografiens- og designens verden for
å kunne komme i mål med gode grafiske produkter. Budskapet skal jo formidles på best mulig måte.
Bare det å styre unna de verste fallgrubene som ofte serveres på sølvfat med ”default-innstillinger” i
mange tekstbehandlingsprogrammer, vil være et stort fremskritt. Slike lettvinte løsninger bryter ofte
med nedfelte typografiske prinsipper, med det resultat at de fleste tror at det er slik det skal være. Dårlig
helhetsinntrykk trekker dermed mye godt innhold langt ned på kvalitetsstigen. Så her må man være på
vakt.

10

Skriftfamilen
Nesten alle tekstskrifter og ganske mange andre skrifter finnes i flere varianter eller
sorter. I tillegg til normal, er det vanlig med en kursiv og en halvfet type. Men, mange
har også varianter som magre, fete, smale, og brede varianter og kombinasjoner av
disse. En slik samling kalles skriftfamilie eller et skriftsnitt.
Normal-, kursiv-, halvfet og fete snitt
I de fleste antikva-, grotesk- og egyptiennefamilier finnes et «normalsnitt» som er
beregnet til større tekstmengder. Dette snittet har en rett form og et utseende som gjør
det lett å lese.
Antikvaens kursivsnitt bygger på renessansens kurrensskrift, som var en selvstendig
håndskrifttradisjon som eksisterte ved siden av antikvaformen. Denne ble brukt til
mindre formelle dokumenter som personlige notater, beskjeder, brev o.l. Claude Garamond
var den første som tilpasset kursiv til antikvaen og gjorde den til et fast supplement.
I forhold til den normale skriftsorten har kursiv en klart avvikende form, men allikevel
ikke så avvikende at den stikker seg ut i tekstens flatevirkning. Kursivert tekst egner
seg ikke i store mengder. Kursiv er beregnet for å utheve deler, eller enkeltord i løpende
tekst (brødtekst).
På begynnelsen av 1800-tallet kom halvfete og fete typer p.g.a. nye grupper av trykksakbestillere
som nå trengte seg fram: Reklamen og markedsføringen krevde kraftigere
virkemidler i typografien. Det kom fete antikvaer og halvfete grotesker og egyptienner.
Dette medførte at man enkelt kunne få sterkere kontraster i skriftbildet. Halvfete og
fete typer brukes også, i likhet med kursiv, til framheving. Men, halvfet og fet har en
helt annen virkning enn normal kursiv. Brukt i mengdetekst lager de svarte «flekker» i
tekstflaten og fanger blikket til leseren.
Elektronisk ekspandering og kondensering av bokstaver medfører en forrykning av
proporsjonene i bokstavbildet. Her syndes det mye blant ufaglærte. Vi ser det ofte
i logosammenheng hvor man får for liten plass i en eller annen retning, og/eller får
unaturlig mye luft til overs. Det medfører at logoen/bokstavene blir deformert, og
gjennkjennelseseffekten betydelig redusert.
11

Gotisk:
Gammelantikva:
1

Skriftgrupper
Gotisk
Gotiske skrifter har utviklet seg fra karolingisk minuskelskrift og var den skriften
Gutenberg brukte som forbilde for sine trykkskrifter. Gotiske skrifter kjennestegnes av
den mer eller mindre brukne formen, d.v.s. at pennen under skrivingen skifter retning i
markerte vinkler og ikke i runde sirkler. De bærer tydelig preg av å stamme fra en skrift
som er skrevet med bredpenn (fjærpenn og blekk). Denne skrifttype er lite anvendelig
til vanlig bruk.
Gammelantikva
Gammelantikva omfattes av de skriftene som ble laget fra 1470 til ca. 1720 og i tillegg
senere skrifter som har disse som forbilde. Samtlige antikvaskrifter er duolineære,
d.v.s. at det er en forskjell i strektykkelsen mellom hårstrek og grunnstrek. Gammelantikvaen
er harmoniske og levende i formen. Den gir lett assosiasjoner til liv og
varme, til kjærlighet og vennskap. Det typiske ved gammelantikvaen er liten kontrast
mellom hårstrek og grunnstrek. Skrå toppseriffer på minusklene og ofte er de salrygget.
Avrundet overgang mellom bokstavstammen og seriffene. Alle runde former har
et særpreget skrått tyngdepunkt, liten løkke på minuskel e og liten mage på minuskel
a. Versal J har underlengde.
De mest brukte gammelantikvaskrifter er Bembo, Garamond, Janson, Caslon, Platin.
Times og Palatino er «moderne» gammelantikvaer som er laget etter forbilde av de
eldste skriftene i denne gruppen. Disse er meget anvendelige og brukes svært mye
idag.
Overgangsform
Skriftene i gruppen overgangsform har en kraftigere kontrast mellom hårstrek og
grunnstrek enn det som er typisk for gammelantikva. Tyngdepunktet i de runde formene
er loddrette, med unntak for minuskel e. Avrundingen mellom bokstavens stamme og
serif er mindre og serifene rettere. Overgangsformene er noe kjøligere og stivere i
formen enn gammelantikvaene. Den mest kjente skrifttypen av overgangsformene er
Baskerville.
1

Nyantikva: ABCDEFGHIJKL
abecdefghijklmno
pqrstuvwxyzæøå
Egyptienne:
Grotesk: ABCDEFGHIJKL
abecdefghijklmno
pqrstuvwxyzæøå
Skriveskrifter: ABCDEFGHIJKL
abecdefghijklmno
pqrstuvwxyzæøå
1

Nyantikva
I nyantikvaskriftene er kontrast mellom grunnstrek og hårstrek nokså stor, og trykket
i de runde bokstavformene er loddrett. Serifene sitter nesten alltid vinkelrett på stammen.
Også overgangen mellom stamme og serif er vinkelrett. Bokstavutløperne er
godt markert og nærmest sirkelrunde. Benet på versal R ender ofte i en sving oppover.
De mest kjente nyantikvaene er Didot, Bodini, Walbaum og Modern. Nyantikvaen er
nokså stive og kjølige i formen og skaper assosiasjoner til renhet, strenghet, saklighet
og formalitet, men også til det stilfulle og festlige.
Egyptienne
Egyptienne er monolineære skrifter, d.v.s. at de har liten eller ingen kontrast mellom
hårstrek og grunnstrek. seriffene er kraftige og plateformede. Egyptienne har en konstruert
form som skaper assosiasjoner til konstruksjon, industri og teknikk. Magre snitt
kan være utsøkt til elegante og litt feminine, og kan ha en sprø og sart tone.
Grotesk
Groteskskriftene er monolineære som egyptienne, men mangler seriffer. Som hos
egyptienne har de eldste formene en liten, men markert kontrast mellom hårstrek og
grunnstrek. Groteskene har en enkel og usmykket form som gir assosiasjoner til enkelhet,
nøytralitet og saklighet. Fete snitt gir følelse av kraft og tillit, mens magre snitt
kan være stilrene og elegante. Noen av de mest kjente er Akzidenz Grotesk, Helvetica,
Folio, Univers, Futura, Erbar, Spartan, Avant Garde.
Skriveskrifter
Denne gruppen omfatter alle typer skrifter som imiterer flytende og sammenhengende
håndskrift. Slike skrifter kan være svært forskjellige, både når det gjelder stil og
uttrykk. Gruppen har nesten ingen felles kjennetegn bortsett fra at de fleste har en hellende
form. Denne skriftgruppen egner seg svært sjelden i større tekstmengde. Egner
seg best til f.eks. spesielle overskrifter, jule- og hilsningskort, diplomer o.l.
1

Versalhøyde E
1
e
Versal/Majuskel/Kapitel Minuskel
Mplx
Overlengde
Underlengde
Hårstrek
Mplx
Øye
Utspringene kalles
Grunntrek/stamme
Serif (= ”føtter”)
X-høyde

Bokstavens anatomi
Bokstavens anatomi er grei å kjenne til. Motstående side viser terminologiske benevnelser.
I dette tilfellet er det tilfeldigvis fonten (skriften) ”Times” som er valgt. Ulike
fonter kan ha ulik høyde og bredde. I eksemplet under er det brukt versalen E fra h.h.v.
Times og Palatino. Times er lavere men bredere en Palatino, selv om begge her er satt
i 172 pt størrelse.
E E
ecf ecf
Øvre del av minuskler har mye mer visuell info enn nedre del, derfor er minuskler
mye mer lettoppfattelig og lettlest enn versaler.
1

Fig. 1: Her er et godt eksempel på heading og subheading med bare versaler.
Siden virker grå, rotete og lite innbydende å lese. Linjefallet med den løse
høyremargen medvirker til uryddighet og kunne vært justert, slik at helheten
ble bedre.
Fig. 3: Her er en bedre løsning på en side med mye tekst. Dette eksemplet er
hentet fra Norsk Grafia 1 (NGFs-medlemsblad). Linjefallet er heller ikke her
helt godt, men helhetsinntrykket veier opp for den svakheten og oppslaget
virker ryddig.
Fig. 2: Her er en mye bedre løsning når man har to headinger. I tillegg er
det en spennende komposisjon, Brødtekst med rette marger på begge sider.
Selv med løs høyremarg hadde dette oppslaget hatt en delikat og innbydende
effekt. Legg merke til kontrastene i mellom heading, subheading og brødstekst.
Eks. er hentet fra Svein Ove Hareides ”Kjøp et hus og flytt til Spania”.
Fig. 4: Her nok et godt eksempel fra Grafia. Lite tekst gir rom for flere
illustrasjoner. Ryddig og gruppért. Oppslaget er ikke så veldig spennende å
se på, så her blir bildene viktige interessevekkere. Også her fine kontraster i
typografien.

Lesbarhet
I enhver form for kommunikasjon oppfattes enkle signaler raskest. Jo enklere de er jo
raskere er de å identifisere og forstå. Er det få signaler vi skal skjelne fra hverandre,
trenger de ikke være særlig komplisert for at vi skal kunne se forskjell.
Dess flere signaler i et system, dess mer komplisert må de være for at vi skal kunne
skille dem fra hverandre. Alfabetet, med bokstaver og tegnsett er kompliserte signaler
som inneholder mye informasjon. Det er faktisk slik at de fleste bokstaver inneholder
mer informasjon enn vi har bruk for. Med litt trening klarer vi å identifisere bokstavene
ved hjelp av et utvalg av informasjon fra hver bokstav – resten overser vi. Se på
eksemplet under. Er nedre bokstavhalvdel nok til å lese hva som står der?
informasjon
Du klarer nok å finne det ut, men du er nødt til å bruke litt tid på det. Hver bokstav har
en idealform. Men i denne idealformen kan det være ganske store avvik. Versaler og
minuskler har helt forskjellig bokstavbilde. Det har stor betydning for leseligheten og
for vår oppfatning av bokstavene som estetisk form. Versalene er det vi til daglig kaller
«store bokstaver». Versalformen stammer direkte fra de bokstavene romerne utviklet
og brukte til inskripsjoner i monumenter og minnetavler. De kalte denne bokstavtypen
for Capitalis monumentalis og er identisk med skriften på den berømte Trajansøylen.
Minusklene er skrifttegnenes «fotsoldater». Det er de bokstavene vi bruker mest, og de
som bærer den største børa i den skriftlige kommunikasjonsprosessen. Det er minusklene
det stilles størst krav til når det gjelder leselighet. Derfor er det viktig at de har en
form som gjør det lett å identifisere dem. Hvis vi nå gjør motsatt av eksemplet ovenfor,
ser du med en gang at øvre halvdel inneholder mye mer informasjon:
informasjon
Jeg ser daglig mange eksempler på at man bruker utelukkende versaler (store bokstaver)
i både lange og korte overskrifter, ja til og med ved utheving i løpende tekst.
Har aldri skjønt hvorfor? Blir det noe tydeligere? Se fig. 1! Nei, tvert i mot! Vi bruker
lengre tid på identifiseringen. Det finnes derfor bare ett godt råd å gi: Bruk minuskler
(små bokstaver). For å utheve bruk heller kursivering eller halvfete typer. Bruk
en annen font i headinger slik at du får god kontrast til brødteksten. Fig. 2, 3 og 4, på
foregående side, er gode eksempler på dette. Det er lov å se på fagfolks måte å gjøre
det på og kopiere metodene!
1

Eksempel tekstprøve A
Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene
ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i,
og se å få betalt unna noe på gjelden.
Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var
kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham.
“Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!” sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og
la hjem igjen det beste han kunne.
Eksempel tekstprøve B
Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig,
og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at
guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden.
Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han
var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert
troll til ham. “Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!” sa trollet. Da gutten hørte det,
kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne.
0

L e s b a r h e t
Ja - hvordan gjør man en tekst lesbar? Er det ikke bare å skrive en tekst og velge en
font? Nei, det er nok ikke så enkelt! Man må velge en god og egnet font (skrift), bruke
egnet/korrekt størrelse, bruke store og små bokstaver, setter riktig mengde med luft,
setninger med færrest mulig ord og ikke for tette linjer. Da er man på god vei til å
oppnå god lesbarhet/kvalitet.
De fleste fonter finnes i ulike varianter av normal, halvfet, fet, ekstra fet, samt varianter
i kursiv og smal. Sørsmålet er når skal man bruke de ulike variasjonene. Som med alt
annet innen det grafiske håndverk er det ingen fasitsvar på dette. Det er her de håndverksmessige
fagkunnskapene kommer inn i bildet. Og det kan man ikke forvente at
alle og enhver skal kunne. Det er jo derfor man har fagfolk til de ulike yrkene. Men,
når man skal lage trykksaker og ikke kan overlate jobben til fagutdannede, så bør man
søke litt basiskunnskap for å oppnå et minimum av lesbarhet.
Det kan være mange faktorer som avgjør de valg man skal ta. Men, det er visse ting
man må passe på:
1. Bruk ikke kursiv/italics/oblique i lange tekster (som i andre avsnitt i tekstprøve A).
Kursiv/italics/oblique er beregnet for å utheve enkeltord i tekst. Det kan i noen tilfeller
brukes på sitater, men selv her vil det redusere lesbarheten ved større tekstmengder.
2. Dubler aldri uthevelser, f.eks. kursivering + understreking, eller kursivering + fet/
halvfet. Nøy deg alltid med en av delene og vær konsekvent med hensyn til uthevingstype!
I tekstprøve A er det en uthevelse som er dublert med både halvfet og kursivering,
mens tekstprøve B har enkel uthevelse. Det er mer enn nok!
3. Bruk aldri bare versaler i overskrifter! Hvis du absolutt må bruke bare versaler i
overskrifter, så skal avstanden mellom hver enkelt bokstav økes for å kompensere for
redusert lesbarhet.
1

HØRINGSUTTALELSE FRA LEA-UTVALGET OM HØYERE
UTDANNING OG FORSKNING I NORGE
I. Generelle kommentarer
Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kan se ut med brødtekst. Brødtekst
har ingen ting med brød eller andre bakervarer å gjøre. Det er bare et faguttrykk som brukes i grafisk
sammenheng. Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kommer til å se ut med
brødtekst.
SAKSLISTE STYREMØTE TORSDAG 14.10.1810
SAK 83/00 GODKJENNING AV REFERAT, INNKALLING OG SAKSLISTE
SAK 83/00 ORIENTERINGSSAKER
84.1 Referat fra styremøtet 31.10.01
84.2 Referat fra møte i .....

L e s b a r h e t
Her har jeg plukket noen tilfeldige eksempler som er ganske typiske for hvordan det
ikke skal gjøres. Her er lesbarheten ekstra dårlig p.g.a. at det, i tillegg til bare versaler
i overskriftene, er brukt en antikvaskrift. I disse eksemplene representert med fonten
Times New Roman. Det vi ser her er mer en regel enn unntak. Det er synd for det trekker
helhets- og kvalitetsinntrykket ned i ”bunndivisjonen”.
Eksemplene på foregående side burde vært løst omtrent som dette:
Høringsuttalelse fra LEA-utvalget om:
Høyere utdanning og forskning i Norge
I. Generelle kommentarer
Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kan se ut med brødtekst. Brødtekst
har ingen ting med brød eller andre bakervarer å gjøre. Det er bare et faguttrykk som brukes i grafisk
sammenheng. Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kommer til å se ut med
brødtekst.
Saksliste for styremøte torsdag 14.10.1810
Sak 83/00: Godkjenning av referat, innkalling og saksliste
Sak 83/00: Orienteringssaker
84.1 Referat fra styremøtet 31.10.01
84.2 Referat fra møte i .....

Fig. 5: Eskelokket på 3Ms transparenter har gode kontraster i typografien. Både i størrelse og type.

Lesing og leselighet
Lesing er å ta imot budskap. Budskapet er kodet og lesing er derfor dekoding av budskap.
Leseprosessen består av fiksering, sakkadiske bevegelser, tilbakesving og regresjoner.
Kjennskap til leseprosessen er viktig for å kunne forstå hvordan typografien
fungerer.
Når vi leser, beveger øyet seg med små, uregelmessige rykk som vi kaller sakkadiske
bevegelser. Selve lesingen foregår i det korte øyeblikket da øyeeplet står stille, og blikket
hviler på et bestemt punkt. Vi fikserer. Fikseringspausen kan vare fra noen hundredels
sekund til ca. ett sekund – gjennomsnittlig ca. 1/4 sekund.
Flere av de største typografene i historien har sagt at avstand er selve nøkkelen til god
typografi. Det er et hjelpemiddel til å dele opp budskapet i grupper, med andre ord å
gruppere budskapet. Avstander må være logiske. Liten avstand betyr stor sammenheng,
stor avstand betyr liten sammenheng.
Avstandene må være lette å forstå. Typografiske avstander er et system av signaler.
Avstandene må være klare og tydelige, slik at systemet er lett å forstå.
Kontraster
Når vi snakker om formkontrast i typografien, tenker vi på motsetningen mellom
skrift av forskjellig form. Med kontrast i struktur mener vi den motsetningen vi finner
mellom de skriftene som har variasjon i strektykkelse, og de skriftene som ikke har det.
Med styrkekontrast mener vi motsetningen mellom bokstavtyngden, fethetsgraden
eller tykkelsen i to skrifter, det vil si forholdet mellom papir og trykt flate.

B ibliotek
Denne løsningen er meget uheldig
p.g.a. at man får problemstillingen
med ulik bokstavbredde.
Da er det mye bedre å snu hele teksten på høykant, slik:
Bibliotek

Noen grunnleggende regler for god typografi
Noen grunnleggende regler å holde deg til, kan være grei å ha med seg slik at du
unngår de verste fallgrubene. Avstand og gruppering ble nevnt i foregående kapittel,
men allerede nå skal du merke deg tallet - 3. Hovedregelen er at man skal aldri bruke
mer enn:
- tre skrifttyper i ett og samme dokument
- tre skriftstørrelser i ett og samme dokument
Denne regelen er svært mye brukt i mange andre sammenhenger også, f.eks. i produkter
med mønster i, som gardiner sengetøy. Hvorfor skal man da i det hele tatt ha
mer enn én font(skrifttype) og flere fontstørrelser i et dokument. Først og fremst har
det med orden og ryddighet å gjøre, men det har også med dynamikk og spenning å
gjøre. Vi har behov for å dele inn innholdet i mindre grupper for å gjøre dokumentet
mere lettlest og oversiktlig. Det forholder seg allikevel ikke slik at jo mere, jo bedre.
Snarere tvert imot. Blir det for mye virker det mot sin hensikt, og man «ser ikke skogen
for bare trær». Ideelt sett er faktisk to fonter og to fontstørrelser i ett og samme
dokument er en god tommelfingerregel.
I høgskolens grafiske profilhåndbok er det fontene Gill Sans og Times New Roman
som er besluttet brukt i vår profil. Det betyr at alt grafisk materiell skal ha disse
fontene. Det gjelder også når vi skriver brev, e-post, rapporter, notater o.l. Derfor
burde alle ansatte få lagt inn disse fontene på sine datamaskiner. Gill Sans Bold skal
brukes til overskrifter og Times New Roman til brødtekst. Fontstørrelsen avhenger
av helheten og hva som rent praktisk vil være formålstjenlig for den visuelle helhet.
Størrelsesforholdet mellom overskrift og brødtekst kan variere alt etter hva slags stil
man velger på trykksaken. Stilvalg avhenger jo av hvilken målgruppe man henvender
seg til.
Brødtekst settes fra 8 til 12 pt avhengig av format og tekstmengde (10 pkt., som i
dette heftet, bør i utgangspunktet brukes som standard), mens normale overskrifter
kan variere fra 12 pt og helt opp til 30 pt. Det forekommer også overskrifter langt
større enn dette, men disse har ofte en dekorativ oppgave i tillegg og ofte utformet
på en spesiell måte. Ofte benyttes kombinasjonen 14/10 pt på h.h.v. overskrift og
brødtekst. Gjerne med halvfet eller fet i overskriften. Henvender trykksaken seg til
eldre og svaksynte kan det være aktuelt å gå opp i skriftstørrelsesnivå, selv om dette
vil heve kostnadene i prosjektet.

Tre typografiske komposisjoner, satt sammen til én helhetlig komposisjon
Først en kraftig ekspresiv komposisjon, et tittelark fra en bok og et
monogram. P.g.a. ulik tyngde/kontrast i de tre elementene blir balansen
meget viktig for at den optiske helheten skal virke stabil. Til og med denne
underteksten må plasseres slik at den spiller med i helheten.

Typografisk komposisjon
Når man setter sammen flere ulike elementer til en helhet, er det komposisjon på
samme måte som i et musikkstykke. setter du sammen en blomsterbukett, er det også
komposisjon. Når vi skriver en fortelling, et foredrag, en avisartikkel e.l., er det komposisjon.
All form for komposisjon må følge visse normer og regler for at vi skal akseptere den
som en komposisjon:
1. Vi må forstå at den har en mening, at den er planlagt og styrt,
og ikke tilfeldig. Det tilfeldige godtar vi ikke – det gjør oss usikre
og ubeslutsomme.
2. Den må ha helhet, Det vil si at den må en hel og avsluttet form
– en begynnelse og slutt.
3. Delene må ha sammenheng
– vi må føle at alle delene hører til i samme komposisjon.
4. Delene må stå i et klart og veldefinert forhold til hverandre.
Vi må umiddelbart skjønne hva som er én del – for eksempel en avgrenset
melodilinje eller en tekstgruppe – og hva som er en annen del.
5. Delene må være i balanse i forhold til hverandre.
Komposisjonen må balansere.
6. Formen må være levende. Delene må gi hverandre liv.
Monotoni i en komposisjon er drepen!
7. Det må ikke være flere deler enn at vi klarer å beholde oversikten.
(Det er en særdeles god grunn til at flyenes instrumenter er delt inn i
små grupper. Det handler om forenkling, oversikt og kontroll).

0
Her er forsiden på ei bok hvor det brukes
tyngde/størrelseskontrast som virkemiddel.
Pilen som illustrasjon, er i dette tilfellet overflødig
og skaper mere uro enn nytte.
Fontvalgene er ikke det aller beste men komposisjonen
fungerer bra. Tre ulike fonttyper
fungerer også greit i dette eksemplet.
Denne illustrasjonen står alene på denne siden,
men det er ikke tilfeldig hvordan den er plassert.
Størrelsen jeg har valgt er heller ikke tilfeldig.
Alt er styrt av usynlige komposisjonslinjer som
danner en helhet med motstående side.
Helheten, med luft, tekstblokker og illustrasjoner
er medspillere som danner dynamikk som gjør det
oversiktlig, lettoppfattelig og spennende å gå inn i.
Denne billedtekstblokken er også bevisst plassert i
forlengelsen av pilen på bokforsiden.

Harmoni og dynamikk
Harmoni og dynamikk er to begreper som
danner et par: Det ene står for ro, balanse,
samklang, overensstemmelse; det andre
forbinder vi med bevegelse, spenning,
kraft og motsetning. Holder vi oss til enten
det ene eller det andre prinsippet, bidrar
det til å skape enhet i komposisjonen.
Dynamikk og harmoni i typografisk komposisjon
er minst like viktig for bl.a. å
underbygge betydningen i teksten, høytidelig
eller uformell bruk og målgruppen
man henvender seg til.
Her er et eksempel hvor grupper er formet slik at de er i harmoni
med komposisjonens rammeformat. Bevegelsen i komposisjonen
er den samme som i formatet. I dette eksemplet er
det brukt kun to fonter hvor jeg benytter luft, kursivering og
størrelseskontrast for å oppnå en delikat og
høytidelig visuelt inntrykk.
N a r v i k K a m e r a k l u b b s
høstfest
10. oktober 2000
meny
Suppe Chesterfield
Hummer á la Russe
Stekt And med eplemos
Fersken Flambe
Mocca
viner
Sherry Oloroso
Chät. Lafite Rotschild
La Vallon Hanappier
Cognac/Likør
1

Rammeplan for
PRAKTISK - PEDAGOGISK
UTDANNING
MIDLERTIDIG UTGAVE
Fastsatt 03.04.98 av
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Her er det satt rett høyremarg og vi får med
en gang mer spenning i komposisjonen og fontvalget
gir kontraster i typografien. Gruppering
og gradering av teksten gir en god balanse
og det føles styrt og kontrollert ut.
Her får du lyst til å se (lese) mer!
Det asymmetriske, trygge oppsett som de fleste
velger, gir et kjedelig, kjønnsløst og upersonlig
uttrykk. Dette er et klassisk eksempel på hvordan
man ikke skal gjøre det! I dette tilfellet inviteres
det over hodet ikke til videre lesing. Dette ser ut
som et tungt, kjedelig, dokument fra en offentlig
etat, som oftest ikke blir lest av lystbetonte grunner,
men fordi man er forpliktet til å gjøre seg
kjent med stoffet.
For å forsterke denne effekten har man da også
valgt å bruke bare versaler (store bokstaver) i
tittelen. Hvilket bidrar til motsatt effekt av hva
man egentlig ønsker å oppnå. Ord på mer enn
seks bokstaver bør skrives med minuskler (små
bokstaver) da de er lettere å lese.
Rammeplan for
Praktisk
pedagogisk
utdanning
Midlertidig utgave
Fastsatt 03.04.98 av
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet

Symmetri eller asymmetri
Symmetri er det trygge, regelmessige, normale, naturlige, men også det harmoniske
og enkle, det høytidelige, monumentale og verdige. Den symmetriske formen er enkel
og rolig, og klarer å holde orden på relativt mange ulike skriftelementer uten at det
behøver å se rotete ut. Men fremhevingseffekten er ikke så stor; hvert enkelt element
forsvinner lettere i mengden.
Asymmetri er det spennende, det uventede, det dynamiske og utfordrende. Linjespillet
og bevegelsen i asymmetri en, med oppdeling av flaten i ulike deler, gjør at formuttrykket
arbeider naturlig sammen med bilder og andre firkantede typografiske elementer.
Asymmetrien passer godt der elementer skal skilles ut fra de egentlige satsflatene,
f. eks. marginaler, kraftige titler, ingresser o.l.
Det er utrolig hva bilder/illustrasjoner kan gjøre.
Vi mennesker er visuelle og påvirkes sterkt av det
visuelle. Hvor mange ganger kommenterer vi
daglig om ting vi ser er pent eller stygt?
I markedsføringssammenheng blir det verbale
budskapet mer troverdig når det benyttes bilder.
Men bilder har også en annen viktig funksjon.
I fagterminologien brukes begrepet AIDA som
står for; Attention, Interest, Desire og Action.
Det betyr at vi må bli sett, for å få formidlet et
budskap som fører til at mottakeren blir fristet,
eller avdekker et behov som leder til at man
får lyst til å handle/dekke behovet.
Ofte brukes bilder for å fange kundens oppmerksomhet
(ekspressiv typografi er også
virkningsfullt i visse sammenhenger
for å fange oppmerksomhet.
Rammeplan for
Praktisk
pedagogisk
utdanning
Midlertidig utgave
Fastsatt 03.04.98 av
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet

Oslo
-en bra by
Dette er en blindtekst som er satt inn for
å gi et inntrykk av hvordan det vil se ut
når det er satt inn tekst. Blindtekst må ikke
forveksles med blindeskrift. Det ville være
for dumt! Blindeskrift er noe helt annet, og
ville ikke gitt noe inntrykk i det hele tatt av
hvordan det ville sett ut med denne teksten.
I990
IBSEN
STAGE
FESTIVAL
NORWAY
DI G I TA LT RY K K S K O L E N

Funksjonell typografi
At noe er «funksjonelt», betyr at det virker og at det kan brukes. At en trykksak er
«funksjonell» betyr da at den er utformet med tanke på at den skal leses, og hvordan
den skal leses. For at en trykksak skal være hensiktsmessig utformet i forhold til produksjon
og bruk, må typografien ta hensyn til seks ulike faktorer:
1. Leselighet – at budskapet skal kunne leses
Man må velge skrift, grad, skytning og satsbredde slik at teksten blir mest
mulig leselig i forhold til bruken.
2. Emnepreg – at formen passer til innholdet
Man må velge skrifter og skape en form som passer til innholdet av teksten.
Typografien skal hjelpe til å formidle budskapet i teksten og må derfor
være interessevekkende og leservennlig.
3. Økonomi – at budskapet ikke blir for dyrt
Gjennom typografien må vi bidra til at trykksaken ikke blir dyrere enn at
budskapet har en sjanse til å nå fram til leseren.
4. Estetikk – at formen er estetisk tilfredstillende
Vi må holde oss til de estetiske normene som gjelder i samfunnet,
slik at den typografiske formen tilfredstiller vår alminnelige skjønnhetssans.
5. Bruk – at formen er tilpasset bruken
6. Innhold – at formen er tilpasset innholdet og strukturen i budskapet

Ekspressiv typografi
Ekspressiv typografi kan være meget effektivt. Eksemplene på motstående side viser
også hvordan man kan bryte typografiske regler for å forsterke budskapet. Bl.a. er det
flere eksempler med utelukkende versaler, men i slike sammenhenger. Fantvalget er
avgjørende for om det vil fungere. Bruk av kraftige kontraster i typografien er også
vanlig å se i ekspressiv typografi. Her er det brukt i flere av eksemplene.
Selvmord
Dette var en annonsekampnaje som Helsedirektoratet kjørte for en del år siden En
meget god og effektfull annonse. Illustrasjonsmomentet er ganske enkelt to hvite streker
over toppen av L i ”selvmord”. Symbolet for sigarett i skiltverden!
The Missing Link
Dette er også meget dyktig gjort. Fontvalg spiller en stor rolle for å komme i mål med
idéer som dette. Du kan lese det så mange ganger du vil, men selv om det mangler to
i-er (missing link) så leser du dem.
Tonnage
Her har grafikeren brukt skriftkontrast for å underbygge budskapet på en meget effektiv
måte. ”Tonnage” er så tungt at de tre øverste setningene vipper opp på sidene.
Mother & Child
Denne logoen er noe av det bedre jeg har sett. O-en representerer mors mage med det
ufødte barn.
Look To Norway
Dette er jo velkjent for de som er litt eldre og de som kjenner til krigshistorien. Øynene
ser på ordet Norway. Så enkelt kan de gjøres.
Drep Farten
Her har grafikeren brutt en topografisk regel for å fremheve budskapet. Skriften er
dradd ut av proporsjonene ved å press bokstavene sammen for å illudere oppbremsing
mot hindringen som er et utropstegn. Legg merke til at utropstegnet ikke er presset
sammen, kun bokstavene!
Papirprøver
Dette har mye av det samme i seg som The Missing Link. Her mangler to bokstaver
som er erstattet av to avrevne hjørner fra et ark, og plassert slik at de har samme ytre
form som den bokstav de erstatter h.h.v. A og V.
Apartheid
Raseskille er her effektiv illustrert ved å dele ordet i to med en mur mellom. Med sorte
på den ene siden og hvite på den andre. Ikke nok med det, de hvite er øverst og med
god avstand til skillet!

«Jeg har alltid sett med en viss mistro på den
typografiske entusiasten som tar en trykt side
fra en bok for å ramme den inn og henge
den på veggen;
jeg tror nemlig at ved å gi etter for en
estetisk glede har han ødelagt noe som
er uendelig mye mer verdifullt.»
Beatrice Warde

Typografi og estetikk
I 1932 holdt Beatrice Warde, en engelsk typografisk formgiver og teoretiker, en tale til
den engelske typografsammenslutningen og sa bl.a.:
«Jeg har alltid sett med en viss mistro på den typografiske entusiasten som tar en trykt
side fra en bok for å ramme den inn og henge den på veggen; jeg tror nemlig at ved å
gi etter for en estetisk glede har han ødelagt noe som er uendelig mye mer verdifullt.»
Når hensikten med et grafisk budskap er at det skal bli lest – spiller det da noen rolle
om det er ”stygt” eller ”pent”? Kan det være noe ved det estetisk tiltalende, det vakre,
som er funksjonelt? Kan det f.eks. tenkes at budskapet er mer leselig når det er «pent»
enn når det er ”stygt”?
Estetikken, selve utseendet har noe med god typografi å gjøre. Vi må anta at vi alle i
vår underbevisthet har bestemte og nokså ensartede forestillinger om hvordan form
bør være. Vi krever bestemte former for kontrast, bestemte typer proporsjoner; vi føler
instinktivt at visse gjenstander passer sammen og andre ikke.

U t f o r m i n g , d e s i g n , l a y o u t
“Utseendet har ikke noen betydning” eller “Utseendet har ingen ting å si”- er et utsagn
jeg ofte har hørt. Du kjenner det kansje igjen og kanskje til og med uttalte selv. Er utforming,
design og layout så viktig? Mange vil nok si at det har underordnet betydning
og at vi velger ut fra praktiske og rasjonelle årsaker.
Har du noen gang reflektert over hvilke årsaker som ligger til grunn for å velge et produkt
fremfor et annet? Det er flere momenter som spiller inn, men et av de som alltid
går igjen er hva du liker eller som tiltaler deg! Bilkjøp er velkjent eksempel i
så måte.
Et annet relavant eksempel er markedets hotteste produkter for tiden – mp3-spillere.
Hvorfor selger Apples iPod så mye mer enn andre? Det finnes mp3-spillere som i
mange seriøse tester scorer høyere en iPod. Allikevel velger over 80% av markedet
iPod.
Kan det ha noe med utseendet å gjøre? Apple er jo velkjent for sin utsøkte design
og kvalitet! Peronlig tror jeg design er av avgørende betydning, men i tillegg til god
design har Apple sterkt fokus på brukervennlighet på alle sine produkter, så designet
alene er ikke alltid det avgjørende. Det er også andre momenter som bidrar til å gjøre
iPoden så enerådende på markedet.
Utseendet har betydning, og mye større betydning en du selv er klar over. Det påvirker
våre valg mange ganger hver eneste dag, uten at vi tenker så mye over det! Derfor skal
jeg nå ta for meg en del eksempler på god og dårlig visuell kommunikasjon på en del
grafiske produkter.
På motstående side ser du eksempler på produkter som viser svært gode resultater på
salgsstatistikkene. Design er en av de viktigste suksesfaktorene. De tre nederste produktene
har mottatt Norsk Designråds pris for God Design.
1

Den visuelle kommunikasjon
Hver eneste dag gjør du en rekke visuelle valg uten at du tenker så mye over det. Fra
du står opp på morgenen begynner du med å velge ut hvilke kler du skal ta på deg,
på jobben og andre anledninger utover dagen. Den visuelle kommunikasjonen er vel
så viktig som den verbale. Når den visuelle underbygger den verbale, blir budkapet
tydeligere og mer troverdig.
Jeg trekker ofte frem et eksempel fra min tid som forsikringsagent. Jeg jobbet i
Forenede Forsikring som var et selskap som hadde kollektive forsikringsavtaler med
90 % av foreningsmarkedet uten for LO. Det favnet ganske vidt fra akademikere til
bondelagsmedlemmer. Det hendte ofte at jeg hadde møter med ulike medlemmer i
løpet av en og samme arbeidsdag. Da var jeg nødt til å ha ulike bekledninger med meg
for hvis jeg kom i bukser med press og skjorte og slips til en gårdbruker, så ble det en
uheldig “avstand” mellom oss.
Derfor skiftet jeg alltid til dongeri og mer løsgjørende klær når jeg skulle besøke
bønder. Det gjorde susen, for da ble det både kaffe og vafler på bordet og atmosfæren
og interessen ble en helt annen under samtalen. Det viser bare hvor viktig visuelle signaler
er for å få god kontakt med kundene. Ta en titt på de forskjellige fremtoningene
på foregående side. Når du representerer en arbeidsgiver er det utrolig viktig at man gir
et ensartet bilde av bedriften gjennom egen fremtoning, annonser, brosjyrer, skilting,
raklameeffekter o.l. Det skal gå en rød tråd gjennom all visuell kommunikasjon for
gjennkjenning og kvalitetsinntrykk. Dette er minst like viktig når du skal kommunisere
grafisk! Du må tydeliggjøre deg selv og være på bølgelengde ovenfor de du skal kommunisere
med. Hvis ikke, ja da mister man ganske enkelt mye salg.
I markedsføringen jobbes det mye med å kartlegge målgruppen for å tilpasse språket,
sjangeren eller slangen som målgruppen bruker. Det er veldig mye brukt mot ungdommer
og det er utrolig effektivt for å komme tettere inn på målgruppen og for å få en
god kommunikasjon med den. Den visuelle kommunikasjonen er vel så viktig som den
verbale. Fontvalg er også utrolig viktig, for fonter har personlighet og må velges med
omhu. Slik at også de er med på å underbygge det du ønsker å formidle.

Bibliografi
Bokstav, bilde og budskap ................................................................. Øyvin Rannheim
En reklamemanns bekjennelser ................................................................David Ogilvy
Markedsføringsledelse ........................ Svein-Erik Blom, R. Framnes, H. M. Thjømøe
Praktisk markedsføring ...........................................Trond Blindheim, Tom Rosendahl
Internettkilder:
Web Page Design for designers ......................... http://www.wpdfd.com/wpdtypo.htm
Typografi i Norge ................................................................... http://home.no.net/toeng
Typography ..........................................http://alistapart.com/topics/design/typography
Norsk designråd ................................................................. http://www.norskdesign.no
Publicity Matters .......................................................http://www.publicitymatters.com