Oscar Wildes heis (novellesamling) - Nannestad videregående skole

LARS SAABYE CHRISTENSEN 

Oscar Wildes heis 

Noveller 

idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892

© J.W. Cappelens Forlag a.s, 2004 

Som Storbok første gang i 2005 

Omslag ved Stian Hole 

ISBN: 9788202302924 

www.cappelen.no 

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering inngått 

med KOPINOR, Interesseorgan 

for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller 

avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, 

og kan straffes med bøter eller fengsel. 


Innhold: 

Radio 

Morderne 

Grisen 

Djevelens intervall 

Gjesten 

Pretty Things 

Gjensynet 

Hvilestedet 

Hjælpemannen 


Gaven 

Såmannen 



Radio 

De var en gjeng, hvis man i det hele tatt kan kalle dem det, 

en gjeng, Edgar, Jansen og Hammer, tre kamerater, som var 

for unge til å fly på byen om lørdagskveldene og for gamle 

til å sitte hjemme og høre på radio sammen med foreldrene. 

De var fredsbarna, men det visste de ikke, og nå kjedet de 

seg. 

Dette var den siste lørdagen i mars. Klokka var ti på åtte. 

Lyset sank over åsen som nesten ble mørkeblå og gikk i ett 

med himmelen. 

De hang ved gjerdet bak fotballbanen på Marienlyst. En 

skitten snøfonn lå i hjørnet og nekta å smelte. 

- Hva skal vi gjøre? spurte Hammer. 

Edgar og Jansen trakk på skuldrene. 

Kutte tørkesnorer i bakgårdene i Ole Vigs gate, rappe 

katalogene i telefonkiosken på Majorstua, pisse i noen 

postkasser i Villaveien, eller kanskje samle opp sneipene 

utenfor Trocadero? De hadde gjort det før, mange ganger, 

mange lørdager, og de begynte å gå lei. 


- Lete etter penger, foreslo Jansen. 

Det hendte de fant noen kumlokk i sørpa og grusen på 

denne årstida, mynter som hadde ligget under snøen og 

isen hele vinteren, Hammer hadde til og med funnet en 

hel femmer, rett utenfor kirken, men det var i fjor, og den 

hadde de selvfølgelig brukt opp for lengst på ti Ascot og en 

fløtekaramell. 

Og snart var det for mørkt til å lete etter noe som helst 

uansett. 

De ble stående på samme sted, ved nettinggjerdet, tause 

en stund, tause og tankefulle. Rart så lang en sånn kveld 

kan være, når man har ingenting å gjøre, og så fort den går 

likevel. 

Det er bare sånn det er. 

- Se, sa Edgar plutselig og pekte. 

Hammer og Jansen så der Edgar pekte. Ute på den 

tynne, sølete gressmatta lå en fotball. De løp bort dit, 

til fotballen, som sikkert var glemt igjen etter den siste 

håpløse hjemmekampen forrige sesong, da alle måtte spille 

i stillongs og votter og ørevarmere og som alltid endte null 

null for begge lag og bunnfrosne keepere som ikke tinte før 

tidligst lille julaften. De dribla litt. Det var ikke noe særlig 


tess. Ikke hadde de knotter, banen var glatt og ballen var 

tung og mjuk og passe vindskeiv etter en hel vinter. 

Jansen tente en fyrstikk og Hammer skjermet den med 

begge hendene. 

Men de hadde ikke noe å tenne på. 

Og hva skulle de med flammer da? 

Det var da Edgar tok rennefart omtrent fra porten og 

dundra til ballen alt han kunne med venstrefoten. Edgar 

kunne. Et par timer seinere hørte de ballen treffe veggen 

med et klask oppe ved det hvite Kringkastingshuset. De 

klatra over gjerdet, lette en stund i lyset fra den digre 

klokka, ikke at det var så viktig å finne den, men de hadde 

ikke annet å gjøre, og til slutt fant de ballen i den skrinne 

hekken utenfor Store Studio. 

- Jøss, sa Jansen. 

Det samme sa Hammer. 

- Jøss. 

- Du kommer i hvert fall med på laget i år. 

- Hvis du gidder. 

Edgar bare trakk passe fornøyd på skuldrene og klinte til 

igjen. Ballen ble borte i mørket en stund før den landa på det 


ovale taket og trilla pent på plass rett foran føttene deres og 

la seg der. 

Jansen lo. 

- En gang til, sa han. 

Og det var da programtekniker Halvorsen i Store Studio 

for alvor begynte å bli bekymret. Han satt i kontrollrommet, 

bak firedoblet glass, med begge hendene på miksespakene, 

og regulerte sendingen, det uhyre populære programmet Det 

spørs, som gikk på direkten hver lørdag kveld og samlet 

Norges befolkning foran radioapparatene, i alle fall de fleste 

under tretten og alle over tredve, og gjorde landet til ett 

eneste stort, lyttende øre. 

For tredje gang hørte Halvorsen en dump lyd, nærmest 

som et skurrende ekko, eller et lokalt jordskjelv, som brøt 

inn i frekvensen, ikke lenge, men lenge nok, den gjorde til 

og med utslag på måleinstrumentene, små, kjappe hopp, 

denne lyden skulle nemlig ikke være her, den var på alle 

måter uvedkommende og ingenting kunne irritere Halvorsen 

mer enn lyder som ikke skulle være der, med andre ord 

ulyd. 

Halvorsen hatet ulyd. 


Hørte han den en gang til ville han til og med vurdere å 

avbryte sendingen og gå til det forsmedelige skritt å spille 

pausesignalet, Eivind Grovens sjarmerende Klonken, helt til 

feilen var funnet og rettet opp. 

Han kikket ned på scenen. 

Der gikk alt som det skulle. 

Programlederen, den omsvermete og munnrappe Rolf 

Kirkvaag, var midt i et intervju med en stolt, men nervøs 

husmor fra Askim, som hadde dekorert egget som allerede 

var blitt kåret til Norges flotteste påskeegg, selv om dette 

var radio og det var tre uker til påske. 

- Men det er vel ikke bare egg fra høner du har malt på? 

spurte Rolf. 

Husmoren fra Askim, som het Anita Bakken, skjønte 

ikke helt hvor han ville, ikke publikum heller, og hun ble 

enda mer nervøs. 

- Nei, jeg strikker også, svarte hun fort. 

- Jeg tenker nå mer på at du også har mange barn selv, 

sa Rolf. Først nå forstod publikum det lille poenget i 

spørsmålet, det med egg, og de gispet av latter. 

Anita Bakken rødmet og så ned. 

- Ja, jeg har da noen, hvisket hun. 


- Noen? Du har vel ikke glemt hvor mange, håper jeg! 

Anita Bakken så opp igjen og tok betenkningstid. 

- Fire og en halv, sa hun til slutt. 

Og publikum lo så de grein. 

Over hele landet lo folk så de nesten grein. 

Her var husmoren fra Askim med Norges fineste egg og 

fire barn og en halv. 

- En halv? spurte Rolf. Hvordan ser han ut, om jeg tør 

spørre? 

- Det er en pike. 

- Javel. Men hvordan ser så hun ut? Anita Bakken bøyde 

seg nærmere mikrofonen, stemmen var likevel spinkel. 

- Hun ble født nesten fire måneder for tidlig. Men vi tror 

hun kommer til å klare seg. Vi kan jo ikke tro noe annet, kan 

vi vel? 

Det ble helt stille i Store Studio. 

Rolf Kirkvaag la hånden på Anita Bakkens skjelvende 

skulder. 

Noen måtte ta fram et lommetørkle. 

Det var gripende, men stillhet er dårlig radio i lengden. 

Halvorsen løftet av telefonen. 


- Roffen? Vi går rett på Kork og avslutter. Han så at 

Rolf nikket der nede, snudde seg mot dirigenten som løftet 

taktstokken og kringkastingsorkesteret begynte å spille den 

livlige kjenningsmelodien, Det spørs om det spørs, som 

det var umulig å sitte stille til, Rolf takket for seg, Anita 

Bakken neiet og publikum trampeklappet mens programmet 

ble avløst et annet sted av hallodamens milde stemme 

som ønsket alle velkommen tilbake igjen neste lørdag til 

nøyaktig samme tid. 

Etterpå ble Halvorsen stående utenfor Store Studio, 

tente en sigarett, tok et dypt drag. Publikum hadde reist 

hjem, disse utvalgte, som et øyeblikk fikk oppleve innsiden 

av radioens magi, visste de det, at de hadde vært vitne til 

et mirakel, for hver sending var et mirakel? I løpet av et 

år hadde Norsk Rikskringskasting en samlet sendetid på 

4548 timer, men av disse gikk hele 223 timer bort til pauser 

mellom de enkelte programpostene. Det er de hullene vi 

skal fylle ut, tenkte Halvorsen. Han så opp mot himmelen, 

det var skyfritt, stjerneklart, og et vakrere syn kunne ikke 

Halvorsen forestille seg, det var akkurat som om han 

kunne se radiobølgene som flommet gjennom mørket og 

bøyde av ved atmosfærens store speil og føyde seg etter 


klodens krumning, slik at menneskene kunne høre hverandre 

overalt. 

Så husket han ulyden og ble straks i dårlig humør. 

Kunne det være hvit støy? 

Ikke på en slik kveld, og denne ulyden var dessuten 

annerledes, det var ikke universet som knurret. 

Vaktmesteren, gamle Ottosen, plukket opp søppel og 

bøss og feide bort sand rundt inngangen. Halvorsen vinket 

ham til seg. 

- Har trekkfuglene kommet? spurte han. 

- Å, det er vel litt for tidlig det, tror jeg. Ottosen lente seg 

mot kosten og ristet langsomt på hodet. 

- Du smekte ingen dører under sendingen, Ottosen? 

Ottosen ble fornærmet og svarte ikke. 

- Syns forresten synd på hu dama med eggene, jeg, sa 

han i stedet. 

Halvorsen stumpet sigaretten på brettet hans. 

- Og du har ikke sett noen bråkmakere her i kveld? 

- Ikke som jeg har sett, sa Ottosen. 

For da hadde Hammer, Jansen og Edgar gått hjem for 

lengst, hver til sitt, Hammer til leiligheten bak frisøren 

på Valkyrien, Jansen til portnerboligen på Jessenløkka 


og Edgar til oppgangen ved siden av fiskebutikken i 

Kirkeveien, hvor han gjemte fotballen under trappa og låste 

seg inn i første etasje, til venstre, og der satt faren hans, 

møbelhandler Holmsen, på huk i stua med omtrent hele øret 

tredd over radioen, en Tandberg Sølvsuper, nesten ny var 

den også, selv om den var kjøpt brukt i Bygdøy allé, mens 

han skrudde fram og tilbake på søkeren. 

Mora stod taus i hjørnet. 

- Hva driver fatter'n med? spurte Edgar. 

Mora la en finger over munnen. 

- Hysj. 

Edgar kippa av seg de skitne skoene og gikk nærmere på 

sokkelesten. 

- Hva driver fatter'n med? hvisket han. 

- Far tror det er noe galt med radioen. 

Mora snakket så lavt hun bare kunne. Far måtte på ingen 

måter forstyrres. 

- Tror? 

- Det kom noen merkelige lyder under sendingen fra 

Store Studio i kveld. 

- Åssen da? 

- Rare smell, sa mora. 


Edgar snudde seg mot faren igjen. Nå lyste han med en 

flat lommelykt mellom rørene og ledningene på baksiden av 

radioen. 

- Skal jeg hjelpe deg, fatter'n? 

Han hørte ikke etter. 

Mora la hånden forsiktig på Edgars arm. 

- Han har ringt støykontrollen, men der var det bare 

opptatt. 

Faren reiste seg plutselig og så på dem. 

- Det er fanden skjære meg den nye vaskemaskinen til 

Arntzen som forstyrrer frekvensene! 

- Vær så snill, ikke bann, ba mora. 

- De har fanden skjære meg ikke lov til å vaske klær på 

lørdagene! 

Mora sukket. 

- Det er lov å vaske klær om lørdagene, kjære, men ikke 

å henge dem ut i gården. 

Faren kastet fra seg lommelykten i sofaen. - Det gir jeg 

også fanden i! Arntzen bryter radiobølgene mine og det har 

han ikke lov til! 

Mora gikk forsiktig nærmere. 


- Arntzen er ikke hjemme denne helgen. Så det kan ikke 

være dem. 

Faren ble stående taus og var blitt blek i hele ansiktet. Til 

slutt sa han med lav, dirrende stemme: 

- Da, sa han, da er det russerne. Edgar greide ikke å sove 

den natta. Han lå der på rommet sitt og tenkte og tankene fór 

fram og tilbake, akkurat som søkeren, men han fikk ikke inn 

en eneste klar drøm. Han syntes han kunne se skyggen av 

russiske fly som fløy lavt over byen i det kalde månelyset og 

lette etter bombemål. Valkyrien. Jessenløkka. Kirkeveien. 

Snart ble det heldigvis morgen igjen, søndag var det til 

og med. Og det begynte så vidt å demre, ja det demret for 

Edgar også, han skimtet en stor sammenheng som nesten 

gjorde ham svimmel der han lå. Fotballen! Klart det bare var 

fotballen, og ikke tredje verdenskrig, for når de traff veggen 

og taket på Store Studio med den slappe fotballen kunne det 

høres over hele landet. 

Mora åpnet døren og kikket forundret på ham. 

- Hva ler du av? spurte hun. 

- Jeg ler ikke, lo Edgar. 

Den kvelden pumpa han opp fotballen, helt til den ble 

rund nok og passe hard. 


Og i det første friminuttet på mandag tok han Jansen og 

Hammer til side i skuret, så seg rundt og hvisket: 

- Så dere det som stod i Aftenposten i morges, eller? 

Hammer og Jansen var ikke akkurat faste lesere av 

Aftenposten, ikke Edgar heller, for den saks skyld. 

Men dette var ikke en vanlig mandag morgen. 

- Nei, hva da? lurte Jansen. 

- Det stod om oss. 

- Hæ? Om oss? 

Edgar trakk dem enda lenger innover i skyggen og de 

bøyde seg nærmere hverandre. - Mystiske forstyrrelser 

under sendingen fra Store Studio, sa han så lavt han kunne. 

Hammer kikket på Jansen. 

- Og så? 

Edgar sukket dypt. Det var grenser for hvor treg man 

kunne være, selv på en usedvanlig mandag morgen. - Og så? 

Det var oss, ikke sant? Vi er de mystiske forstyrrelser! 

Jansen kikket på Hammer og begge snudde seg mot 

Edgar. 

- Å, fy faen, sa de. En uke gikk, som bare var en lang 

pause mellom de hellige lørdagene, og da Det spørs skulle 

på lufta igjen, med flere lyttere enn noensinne, satt Edgar, 


Hammer og Jansen på huk bak hekken utenfor Store Studio 

og ventet. Kvelden var mild og nesten gjennomsiktig, 

det dryppet alle steder, fra takrenner og trær, det rant i 

rennesteinene, små elver som sopte med seg sanden som var 

blitt strødd i løpet av vinteren. De ventet enda litt til, for å 

være sikker på at musikken var ferdig der inne. Klokken ble 

ti over åtte. Kysten var klar. Hammer og Jansen så på Edgar, 

nikket, og Edgar reiste seg raskt, holdt fotballen med begge 

hender, som om han skulle ta innkast, og pælma den alt han 

kunne, ballen traff veggen med et smell, spratt tilbake igjen, 

Edgar tok imot den og dukket enda dypere ned bak hekken 

mellom Hammer og Jansen. 

- Det hørte de helt opp til Nordkapp! 

- Vi stikker, hvisket Jansen. 

- Ikke ennå, sa Edgar. 

Og Halvorsen hadde også hørt det, den samme ulyden 

og han bannet høyt der han stod i kontrollrommet og styrte 

sendingen. Og så skjedde det enda en gang, et drønn, 

dette gikk snart på æren løs, og han ga tegn til vaktmester 

Ottosen borte ved døra, som skyndte seg ut for å ta en 

kikk, mens Rolf Kirkvaag snakket med en søppeltømmer 

fra Fredrikstad, Roar Bråten, som hadde møblert hele 


huset sitt med ting han fant på fyllinga, alt fra saltbøsse til 

himmelseng, selv klærne han gikk i kom fra søppelfyllinga. 

- Så du spiser liksom av lasset, du, sa Rolf. 

Roar Bråten ristet på hodet. 

- Nei, ikke akkurat, stotret han. Maten som folk kaster lar 

jeg ligge. 

Rolf skjønte straks at dette kunne bli en tung samtale. 

- Nå mente jeg det ikke så bokstavelig, sa han. 

- Ikke? 

- Fortell heller lytterne om hobbyen din, du. 

- Jeg har ingen hobby, mumlet søppeltømmeren fra 

Fredrikstad. 

Rolf Kirkvaag begynte å bli utålmodig, og han merket 

at han ikke hadde publikum i sin hule hånd lenger, de 

var distraherte, de var innstilt på andre kanaler, de ville 

heller høre de mystiske forstyrrelsene enn hva Roar Bråten, 

søppeltømmeren fra Fredrikstad, hadde å si. 

Og var det ikke en smell de hørte isted? 

Kjente de ikke at gulvet noen ganger vibrerte under dem 

og spraket det ikke mistenkelig i mikrofonene? Var det 

kanskje ikke som om hele rommet var elektrisk? 


Rolf trakk den stakkars søppeltømmeren nærmere. - Men 

har du ikke møblert huset ditt med ting du finner på fyllinga, 

eller tar jeg fullstendig feil? 

- Jo. 

- Jo? Tar jeg feil eller har jeg rett? 

Ottosen kom tilbake igjen, kikket bort på Halvorsen 

bak det firedoble vinduet og ristet på hodet. Alt var i sin 

skjønneste orden utenfor, ikke en sjel å se, stjerneklart, snart 

vår. 

For Edgar, Jansen og Hammer stod allerede nede på 

Tørtberg, det gamle potetjordet fra krigen, som nå ble brukt 

som fotballbane, de var andpustne og opprømte. 

- Å fy faen, det var nære på, stønna Jansen og måtte lene 

seg mot en stolpe. 

- Nære på hva da? spurte Edgar. 

- At vi ble tatt, vel, sa Hammer. - Tatt for hva da? Spille 

fotball? Er det forbudt, kanskje? 

Edgar så mot himmelen, det var de samme stjernene, det 

var nøyaktig den samme himmelen som alle kunne se mot, 

himmelen over Marienlyst, hvis de bare gadd, såfremt det 

ikke var overskyet eller tåke. Det var det ikke i kveld, i hvert 


fall ikke akkurat her. Månen gled inn fra venstre og gjorde 

mørket omkring dem enda dypere og tettere. 

- Må hjem, sa Jansen. 

- Samme her, sa Hammer. 

Og Edgar tok veien forbi Norsk Rikskringkasting 

og saktnet farten da han kom dit. Utenfor Store Studio 

kunne han se to menn. Han kjente igjen den ene, det var 

programlederen for Det spørs, Rolf Kirkvaag. Den andre 

røkte tre sigaretter i slengen og de holdt i en stige, hvor det 

klatret en eldre mann, som lyste langs det buete taket med 

en kraftig lommelykt. 

- Ikke så mye som et fuglerede her! ropte han. 

Edgar lo. 

Men da han kom hjem, stod mora og ventet på ham i 

entreen, nervøs og hektisk. 

- Hvor har du vært? spurte hun omtrent før han hadde fått 

låst opp døra. 

- Sammen med Hammer og Jansen, sa Edgar. 

- Vi liker ikke at du er ute så sent. 

- Seint? Klokka er kvart over ni, ikke sant? Er du dum? 

- Ikke snakk slik, Edgar! 

Inne i stua satt faren og stirret rett framfor seg. 


- Jeg har spurt Arntzen, sa han. Og Arntzen har ikke 

brukt vaskemaskinen på over en uke. Den er til reparasjon. 

Edgar så på mora igjen og lot som ingenting. 

- Har det hendt noe, eller? 

Mora foldet hendene til en knute. 

- Det var der igjen. 

- Hva var der igjen? 

- Lydene fra Store Studio. 

Faren reiste seg brått. 

- Og det var ikke bare vi som hørte det. Alle hørte det. 

- Hvordan vet du det? 

- De sa det på nyhetene. Støykontrollen er sprengt. 

Edgar hengte jakka på kroken og så en annen vei. 

- Hva tror de det kan være? spurte han. 

- Russerne, sa mora fort. 

Faren kom bort til Edgar og la hånden på skulderen 

hans. 

- Ikke bli redd. Men det kan være verre enn som så. 

Mora begynte å gråte. 

Edgar turte ikke se på noen av dem. 

- Verre enn russerne? 


- Uidentifiserte flygende objekter, sa faren langsomt. Det 

kan være noen som vil oss noe der ute. 

- Vil oss hva da? 

- Det er det ingen kan vite sikkert. Vi får bare håpe at de 

er vennlig innstilt. 

- Herregud, hulket mora. Herregud! 

Edgar følte et øyeblikk et visst behov for å trøste, eller 

snarere berolige, foreldrene. Det var ikke enkelt. 

- Hvis noen fra Mars vil snakke med jorden, hvorfor har 

de valgt akkurat Det spørs og Rolf Kirkvaag? spurte Edgar. 

Faren så på sønnen. 

- Fordi han har flest lyttere, sa han. 

Edgar lå våken hele denne natta. Tankene ble for store, 

de var større enn ham selv og umulige å sove i. Likevel var 

det som en drøm, en drøm om Marienlyst og universet, og 

når han lukket øynene så han det for seg, i et nært og tydelig 

bilde, alle som satt ved radioapparatene sine, ved en Norsk 

Folkemottager, en Largo fra Askim Radiofabrikk, en Safir 

fra Telefunken, en Fossegrimen, en Rex 54 fra Elektrisk 

Bureau, eller kanskje den nye Kurér med runde hjørner, og 

alle hørte nøyaktig den samme lyden, som Edgar skapte, 

bare ved å pælme en fotball mot en vegg, de hørte det, enten 


de befant seg bak fjellene på Senja, i sentrum av Bergen, i 

dypet av Gudbrandsdalen eller i første etasje i Kirkeveien 

129. 

Men i natt var alt stille, ingen diskant, ingen bass, bare 

trolløyet som skinte. 

Og mandag morgen hadde Jansen og Hammer også lest 

Aftenposten. 

De stod i skuret, tett inntil hverandre, og snakket 

lavt, for de hadde en hemmelighet sammen som for 

ingen pris måtte røpes og som snart var for tung å bære. 

Det ble spekulert i det vide og brede om de mystiske 

forstyrrelsene fra Store Studio. Var det stråling fra 

hemmelige atomprøvesprengninger på Novaja Semlja, 

sabotasje av norske kommunister, sovjetiske spionfly, 

jordskjelv, satellitter som hadde kollidert eller var det 

ufoer? En bonde på Tynset hadde natt til søndag sett et 

sterkt lys over låven og det var ikke en stjerne. Flere andre, 

fra forskjellige kanter av landet, kunne også fortelle om 

lignende observasjoner, etter at den sindige bonden stod 

fram med sitt vitnesbyrd. I Apalveien i Oslo hadde samtlige 

gatelykter slukket på likt, nærmere bestemt klokken 21.13. 

På Hordaland sykehus hadde tre kvinner født tvillinger. 


Gradestokken hadde falt fra pluss fire til minus åtte i 

løpet av tjue sekunder på en veranda i Gamlebyen, og 

på en pelsfarm i Trøndelag ble det funnet 38 døde mink 

søndag morgen. Panikken begynte å spre seg. Alle hadde 

sett noe utenom det vanlige. Norge var hjemsøkt. Det var 

usedvanlige tider. Det var både redsel og fryd. 

Jansen frydet seg ikke. 

- Mutter'n hamstrer hermetikk allerede. Nå må vi ete 

Vesterålens fiskeboller minst de neste tre åra. 

- Samma her, sa Hammer. Snurring. 

Edgar la hånden på Jansens skulder. 

- Neste lørdag tar du med deg fotballen din også. Det kan 

bli ganske gøy. 

Jansen trakk på det. 

- Er det ikke best at vi kutter ut nå? 

- Kutter ut? Hva mener du? 

- Han mener slutte mens leken er god, sa Hammer. 

Edgar så lenge på dem. 

- Er vi kamerater eller er vi ikke kamerater? 

Og neste lørdag satt Edgar i skjul bak hekken utenfor 

Store Studio igjen. Publikum stod i lange køer for å slippe 

inn. Stemningen var nervøs og forventningsfull. De fleste 


var det ikke sitteplass til og de løp hjem for å sette seg foran 

radioen i stedet og høre Det spørs der. Edgar ventet. Han 

ventet på Jansen og Hammer. Klokka ble kvart over åtte. De 

kom ikke. Det var så stille, ingen vind, ingenting som rant, 

selv den skitne snøfonnen i hjørnet av banen hadde smeltet 

og Edgar hørte bare sitt eget hjerte slå i seig takt. 

Klokka ble snart halv ni. 

Hammer og Jansen hadde ikke kommet. 

Edgar reiste seg. I kveld skulle han vise dem. Han løftet 

ballen med begge hender, tok fart, men noe stanset ham 

brått, en kraftig neve i nakken som skrudde ham rundt. Det 

var vaktmester Ottosen. 

- Ser vi det, ja, sa Ottosen. 

Edgar prøvde å vri seg unna og stikke av, men Ottosen 

slapp ikke taket og han holdt hardt. 

Ottosen smilte. 

- Jeg tror nesten ikke vi har noe annet valg, jeg. 

Og Ottosen dro Edgar med seg inn i Store Studio, ga 

beskjed til Halvorsen i boksen, som straks rev av telefonen 

og avbrøt Rolf Kirkvaag som var i gang med å presentere 

kveldens gjest, nemlig den sindige bonden, Kjell Nordgren, 


som hadde sett et flatt og mistenkelig lys over låven natt til 

forrige søndag. 

- Ulyden er i huset, hvisket Halvorsen. 

Rolf snudde seg vekk fra publikum, som været at noe 

stort kunne skje når som helst. 

Det var fremdeles fryd og redsel. 

- Hva mener du? 

- Ulyden er tretten år og heter Edgar. 

Rolf gliste. 

- Send ulyden opp. 

- Ulyden er på vei og send den jævla bonden hjem! 

Kjell Nordgren ble fulgt ut bakveien av inspisienten 

og kom aldri helt tilbake, mens Edgar gikk sakte nedover 

den skrånende midtgangen, med fotballen under armen, 

publikum på begge sider og for full musikk, og alt var 

annerledes her inne enn han hadde tenkt seg, selv om han 

egentlig aldri hadde tenkt noe særlig på hvordan det var her 

inne, hvor Norge ble samlet til ett rike, radioenes rike. 

Rolf Kirkvaag hjalp ham opp på scenen. 

Det ble like stille igjen. 

- Og hva heter du? 

- Edgar Holmsen, sa Edgar Holmsen. 


- Og du er ikke russer? 

- Nei, jeg er norsk. 

- Og du er heller ingen ufo fra verdensrommet? 

- Nei, jeg er fra Kirkeveien. 

Publikum lo, selv om de ennå ikke nøyaktig visste hva de 

lo av, men det var også en slags skuffelse, nærmest misnøye 

i latteren deres. 

- Så det er du som har sparket ball på Store Studio. 

Edgar nikket. 

- Dette er radio, Edgar. Du må svare. 

- Ja, hvisket Edgar. 

Og nå var skuffelsen til å ta og føle på. Forventningene 

ble ikke innfridd. Frykten hadde vært grunnløs. Mange følte 

seg grundig lurt. 

Halvorsen ga raskt tegn til dirigenten og orkesteret spilte 

for sikkerhets skyld en feiende fanfare. 

Rolf Kirkvaag la armen rundt Edgars skulder. 

- Trodde du virkelig at du kunne lure oss, du, Edgar? 

Og først nå tenkte Edgar på at alle kunne høre ham, 

foreldrene, Hammer og Jansen, resten av klassen, hele 

skolen, hele byen, ingen i hele Norge kunne unngå å 

høre ham nå og Edgar visste allerede at det aldri ville 


li det samme å lytte på radio etter dette, ingenting ville 

sannsynligvis bli akkurat det samme igjen. 

- Nei, sa Edgar. 

Og da han hadde sagt det hørte alle, enda en gang, 

denne dumpe lyden, ulyden, som fikk nålene til å dirre 

i Halvorsens fininnstilte instrumenter, mikrofonene til å 

skurre og det skuffede publikum endelig til å gispe, en 

rystelse, et skjelv, som straks spredde seg fra Store Studio 

og ut til de tusen norske hjem, hvor små sprekker viste seg i 

blomstrete tapeter. 


Morderne 

Da jeg var tolv år gammel het bestevennen min Robert. Det 

varte en høst, fra skolen begynte i august og han var ny i 

klassen, til vinteren kom i slutten av november og han flyttet 

til et annet sted. 

Robert var mager og høy, høyere enn de fleste, han var 

kledd i en blå, falmet skjorte og grå bukser med press, håret 

var brunt og delt i en skarp skill nesten helt nede ved venstre 

øre, og når han hadde sett seg rundt, som om han bare ville 

forsikre seg om hvor han var, den første skoledagen etter 

sommerferien, i 1965, tror jeg det var, og som jeg husker 

så godt, på grunn av Robert, slo han blikket like raskt ned 

igjen og satte seg ved den eneste ledige pulten på midtraden, 

den var altfor liten for ham, knærne fikk ikke plass under 

lokket, han virket et øyeblikk fullstendig hjelpeløs, og derfor 

komisk også, og noen begynte så vidt å le, lavt. 

Jeg lo ikke. 

Læreren hysjet og snudde seg mot tavlen. 


Robert kom fra en liten by på Østlandet, ikke så langt 

fra svenskegrensen, og hadde gått tredje om igjen. Det var 

derfor han var et år eldre enn meg, og mye høyere. Jeg 

spurte ham en gang hvorfor han hadde dumpet, han var 

nemlig ikke dum, tvert imot, Robert var smart, og det skulle 

ikke så mye til å klare tredje heller, men han svarte ikke på 

det, han bare trakk på de smale skuldrene og så en annen 

vei. 

Jeg spurte aldri mer om det. Hvis han ikke ville si noe, 

var det hans sak. Jeg ville i hvert fall ikke være den som 

maste. 

Det ringte ut og i skolegården så jeg hva sommerferien 

hadde gjort med oss. Noen stod tett sammen, delte 

hemmeligheter, lo, mens andre som nærmet seg bare ble 

skjøvet til side og slapp ikke inn, i disse sirklene, uansett 

hvor hardt de prøvde eller hvor mye de ønsket det. Jeg var 

selvfølgelig en av dem. Jeg gadd ikke prøve engang. 

Robert stod alene ved porten, med ryggen til alle. 

Jeg gikk bort dit og det var akkurat som han visste at jeg 

kom, for da jeg var like bak ham snudde han seg brått og 

stirret på meg. Jeg stanset, rakte fram hånden og sa navnet 

mitt. 


Han nølte, forundret og mistenksom, innbilte jeg meg, 

men så smilte han endelig og tok hånden min. 

- Jeg heter Robert, sa han. Etter siste time tok vi 

følge hjem. Han bodde i Munkedamsveien, i en av de 

falleferdige leiegårdene langs jernbanelinjen. Jeg bodde 

nærmere Skillebekk, i en bygning med villvin, ikke langt fra 

trikkeholdeplassen. 

Vi skiltes på broen. 

- Sees i morgen, sa jeg. 

- Det gjør vi sikkert, sa Robert. 

Jeg gikk et stykke før jeg snudde meg. 

Robert stod på samme stedet, skygget for øynene i det 

skarpe lyset og løftet armen til en hilsen. 

- Ha det! ropte jeg. 

- Ha det! ropte han. 

Mor ventet spent på meg da jeg kom hjem. 

- Var det hyggelig å treffe vennene dine igjen? spurte 

hun. 

Far lurte på det samme da vi spiste middag. 

- Ja, svarte jeg. 

- Har du fått noen nye lærere? 

Jeg pirket i maten og var ikke sulten. 


- Nei. Men det begynte en ny gutt i klassen. 

Mor helte vann i glasset mitt. 

- Hva heter han, da? 

- Robert. 

- Robert? Hvor er han fra? 

- Halden, tror jeg. Kan han spise middag hos oss? 

Mor så på far. 

- Det kan han vel, sa hun. Hvis han har lyst. 

Resten av kvelden brukte jeg på å føre inn timeplanen. 

To dager i uken hadde vi nulte time, i morgen og fredag. Så 

skiftet jeg papir på alle bøkene, jeg syntes grått var bedre 

enn det glatte og fargerike jeg hadde brukt i fjor, og bakerst 

i den ene kladdeboken lagde jeg en liste over alle vennene 

mine. Øverst skrev jeg Robert. Jeg ble sittende en stund, 

stirret på kulepennen, og kom ikke lenger. 

Da banket mor på døren. Jeg gjemte kladdeboken i 

ranselen. Hun hadde med seg aftens. 

- Hva var det han het? spurte hun. 

- Hvem? 

- Den nye gutten i klassen din. 

- Robert. 

- Jeg mener efternavnet hans. 


Jeg måtte tenke meg om. 

- Husker ikke helt. Hellvik, tror jeg. Robert Hellvik. 

Mor satte asjetten med brødblingsene og melkeglasset på 

skrivebordet mitt. 

- Robert Hellvik, ja. Har du allerede invitert ham? 

- Nei. Ikke ennå. 

Mor smilte på en rar, skjev måte, og lo litt. 

- Ikke ennå? Du har jo ikke truffet ham før i dag. 

Siden har jeg ofte tenkt på hva vi hadde til felles, hva 

som gjorde oss så uadskillelige den korte tiden vi fikk 

sammen. Det er kanskje umulig å si. For er det ikke heller 

slik at man vet at man er bestevenner før man egentlig 

kjenner hverandre. Slik var det i hvert fall med Robert og 

meg. Jeg kan ikke forklare det annerledes. Vi fant vel noe i 

hverandres blikk, den første skoledagen etter sommerferien, 

som vi kjente igjen hos oss selv, en slags ensomhet vi like 

så godt kunne dele. Neste morgen møttes vi på broen og tok 

følge til skolen. Det var ikke noe vi hadde avtalt. Likevel var 

det som om vi begge visste at vi skulle møtes akkurat der, 

ti over halv åtte. Vi hadde nulte time og morgenen var ennå 

kjølig. Togene passerte under oss, lokomotiver, godsvogner. 

Vi gikk et stykke uten å si noe. I og med at Robert var 


så høy prøvde han noen ganger å gjøre seg mindre ved å 

krumme ryggen, nærmest bøye seg mot fortauet, slik at 

ranselen hans lignet en pukkel. 

- Hvem kom først? spurte Robert plutselig. 

- Hvor da? Amerika? 

- Nei. Til broen i morges. Hvem av oss kom først? 

- Var det ikke deg? 

- Jeg tror det var deg. 

Jeg tenkte meg om. 

- Tror vi kom på likt, sa jeg. 

Robert rettet seg opp og smilte. 

- Tror jeg også. 

Vi sa ikke mer enn det og løp det siste stykket da vi hørte 

at det ringte inn. 

De andre i klassen lo av oss i begynnelsen, men etter 

hvert trakk de seg sakte men sikkert unna, som om vi var 

smittsomme med et eller annet. Det gjorde ikke meg noe, 

tvert imot, jeg var vant til å være alene, det var Robert også, 

og nå var vi ikke alene lenger. Vi fikk være i fred, bortsett 

fra at guttene i sjuende kalte ham Kamelen, de stod ved 

drikkefontenen i friminuttene og ropte det noen ganger og 

trodde de var barske eller morsomme, hei, Kamelen, skal du 


ikke ha vann! Og så forsøkte de å sprute på oss ved å presse 

tomlene over strålene slik at trykket ble større, de beste 

kunne treffe en spurv på atten meters hold. Robert brydde 

seg ikke om det, virket det som, han snudde bare ryggen til 

guttene, mens det dryppet av jakken hans, og lot dem drive 

på, og da brydde ikke jeg meg noe om det heller. Til slutt 

gadd de ikke gjøre det mer. 

Verre var det vel at han ennå ikke hadde fått større pult. 

Han satt fremdeles krumbøyd på den lave stolen med beina 

brettet under lokket. Klasseforstanderen hadde lovet ham 

en ny pult allerede den første dagen og vaktmesteren jobbet 

med saken, men ingenting skjedde. 

Robert klagde ikke. 

Jeg hørte aldri at Robert klagde på noe. 

Kanskje han beit alt i seg og så vokste det inni ham i 

stedet, helt til det ikke var plass til mer. 

Jeg vet ikke. 

Jeg vet ikke hva som skjedde med Robert. 

Vi begynte å møte hverandre om kveldene, på broen, av 

og til klatret vi over gjerdet og løp langs jernbanelinjene og 

lette etter tomflasker som vi kunne pante, men de fleste var 

knust, grønne glasskår mellom de nesten røde steinene, eller 


vi bare gikk i gatene, som ble mørkere og mørkere, uten å 

møte noen. Ingen av oss sa særlig mye heller, Robert var 

ikke akkurat taletrengt av seg, han likte det vel slik og da 

likte jeg det også. 

- Sees i morgen, sa Robert når vi stod på broen igjen. 

Jeg smilte. 

- Det gjør vi sikkert. Etter et stykke snudde jeg meg. Jeg 

kunne ikke se Robert, det var blitt for mørkt, men jeg visste 

at han stod der fremdeles. 

- Ha det! ropte jeg. 

Og han ropte, fra mørket på broen: 

- Takk for i kveld! 

- Takk for i kveld, Robert. 

Mor spurte alltid hvor jeg hadde vært. 

- Sammen med Robert, svarte jeg. 

- Ja, jeg skjønner det, men jeg spurte hvor dere har vært? 

- Ingen steder. Bare gått litt rundt. 

- Hvor da? 

- I gatene, vel. Hvor ellers? 

Mor sukket. 

- Er det alt dere kan finne på? Gå litt rundt i gatene? 


Det hendte, når vi ikke var sammen, om søndagene, eller 

like før jeg sovnet, at jeg plutselig ble sjalu, sjalu og redd, 

for jeg tenkte at han kanskje hadde andre venner likevel, 

som var bedre enn meg og ett år eldre, i Halden hvor han 

kom fra, det hadde han sikkert, som kunne ting jeg ikke 

klarte, og kanskje det var derfor han sa så lite, fordi han 

kjedet seg når han var sammen med meg. 

Fikk ikke sove sånne netter. 

Men neste morgen stod han på broen, med den lange 

regnfrakken hektet over ranselen på den krumme ryggen, 

enda det fremdeles var opphold, bare overskyet, og jeg løp 

det siste stykket mot ham og han kom meg i møte. 

Robert lagde et sjakkbrett på sløyden. Jeg holdt på med 

en brødfjel. En dag vi var på vei hjem etter siste time, det 

var allerede blitt sent i september og bladene lå strødd langs 

gatene, det nesten knitret når vi tråkket på dem, som om det 

brant under føttene våre og solen skinte igjen, far pleide å 

kalle det indian summer, men kulden fra fjorden gjorde lyset 

skarpt og sviende, sa Robert plutselig: 

- Kamel eller dromedar? 

- Hva? 

- Kamel eller dromedar, gjentok han. Du skal svare. 


Jeg skjønte ikke hva han mente, men jeg hadde ikke lyst 

til å si kamel. 

- Dromedar, sa jeg. 

Vi gikk en stund og sparket løv. 

Robert begynte å bli utålmodig. 

- Nå er det din tur, sa han. 

- Til hva da? 

- Spørre meg, vel. 

Jeg tenkte meg om. 

- Brødfjel eller sjakkbrett? 

- Sjakkbrett. Tog eller fly? 

Jeg hadde aldri flydd, bare tatt toget, til Drammen en 

gang. 

- Fly, svarte jeg. Natt eller dag? 

- Natt. 

Jeg ble litt skuffet. Likte han best den tiden vi ikke kunne 

være sammen? Jeg stakk begge hendene i lomma. 

- Natten? 

- Ja. Sommer eller høst? 

- Vinter. 

- Gjelds ikke. Må svare på spørsmålet. 

- Høst, sa jeg. 


Vi hadde nesten kommet ned til broen og krysset gaten 

ved trikkeskinnene. Aldri hadde vi sagt så mye til hverandre. 

Det var en smart måte å bli bedre kjent. Jeg hadde lært noe 

nytt. 

- Er det du som har funnet på det? spurte jeg. 

Robert ristet på hodet. 

- Nei. Faren min. 

- Hva gjør faren din? 

- Mor vasker togene på Vestbanen. 

Jeg tok ham i armen og lo. 

- Gjelds ikke! sa jeg. Må svare på spørsmålet. 

Men Robert rev seg løs og var taus det siste stykket og 

enda mer krumbøyd. Og jeg angret på at jeg hadde spurt om 

akkurat det. Han spurte aldri om foreldrene mine og hvorfor 

skulle han det? Det kunne vel være akkurat det samme. 

Han stanset på broen og jeg måtte løpe for å ta ham igjen 

og kjente munnen bli fylt av en hard, bitter smak. 

Robert så på meg, det var noe i øynene hans, en skygge. 

- Faren min er på sjøen, sa han. 

- Hvor da? 

- Afrika. Utenfor Afrika. Samma det, vel. 


Jeg ble redd igjen. Remmen på ranselen strammet i 

nakken. 

- Lyst til å spise middag hos oss? sa jeg fort. 

Robert bare fortsatte å se på meg, så gled skyggen unna 

blikket hans og han smilte. 

- Sikker på at jeg får lov? 

- Får lov? Klart det. Har du lyst? 

- Ja. Vi skiltes og gikk til hver vår kant, jeg langs 

trikkeskinnene og Robert til den andre siden av broen, og 

der snudde vi oss på likt. 

- I dag eller i morgen? ropte jeg. 

Han rettet seg opp og smilet ble enda bredere. 

- I dag! 

- Nå eller fem! 

Robert nølte et øyeblikk og tok noen skritt bakover. 

- Fem! 

Jeg både gledet og gruet meg. 

Men jeg gledet meg mest og visste ikke hva det var jeg 

gruet meg til. 

Jeg løp hele veien til Skillebekk og møtte mor utenfor 

Jacobsens kolonial. Der stod hun med trillebagen og leste 

gjennom handlelisten. 


- Jeg har sagt at Robert kan spise hos oss, sa jeg. 

Mor skjøv luggen bort fra pannen min. 

- Det var hyggelig. Når da? 

Jeg så en annen vei. 

- I dag. 

- I dag? 

- Ja, det passet liksom best. 

- Du kunne ikke bedt ham i går i stedet, da? Så hadde jeg 

hatt litt bedre tid! 

Jeg så på klokken. 

- Det er to timer og tre minutter til. 

Mor sukket. - Da får han ta til takke med fiskegrateng. 

For mer rekker jeg ikke! 

Og Robert kom nøyaktig klokken fem, ikke et sekund for 

tidlig og heller ikke for sent. Jeg hengte jakken hans i skapet 

i entreen. Han ble stående og se seg om, akkurat som han 

gjorde den første dagen i klassen. Håret hans var gredd enda 

skarpere, særlig skillen, og han hadde på seg en blå jakke 

med blanke knapper utenpå den samme skjorten. Til slutt 

måtte jeg nesten skyve han inn i spisestuen og der håndhilste 

han på mor og far, bukket dypt og sa hva han het. 

- Robert Hellvik, sa Robert. 


Vi satte oss, på hver vår side av bordet, som mor til og 

med hadde dekket med hvit duk og levende lys, enda så 

dårlig tid hun påstod at hun hadde. Far festet servietten 

mellom de øverste skjorteknappene, jeg kunne ikke skjønne 

hvorfor han ikke bare la den i fanget, kanskje han var redd 

for å søle på slipset, og forsynte seg med poteter. Mor sendte 

kotelettene til Robert, klart hun hadde fått tid til å steke 

koteletter likevel, og han så hele tiden på meg, som om han 

ville vite om det han gjorde var riktig. 

Mor la hånden på skulderen hans. 

- Saft eller brus? 

Og vi lo. Det vil si, først lo jeg, og straks begynte Robert 

også å le, når han hørte at jeg lo, vi klarte knapt å stoppe, og 

mor så forundret på oss, med et plutselig usikkert smil. 

- Sa jeg noe galt? spurte hun. 

Vi klarte ikke engang å svare, vi bare lo, det var en slik 

latter som binder noen enda tettere sammen og holder andre 

utenfor. 

- Det er nok nå, sa far. 

Vi tidde, Robert så ned, rød i pannen, og et øyeblikk var 

alt stille, mens mor ventet på svaret. 

Saft eller brus. 


- Brus, hvisket Robert. 

- Brus, sa jeg. 

- Og ta likeså godt med en lagerøl til meg, sa far. 

Mor gikk ut på kjøkkenet og kom tilbake med flaskene. 

Vi spiste en stund og snakket ikke med mat i munnen. 

Far la fra seg bestikket, løsnet servietten og snudde seg 

mot Robert. 

- Hva arbeider din far med, Robert? spurte han. 

Robert så et øyeblikk på meg igjen. 

- Han er på sjøen. 

- På sjøen? Og hva gjør han på sjøen? 

Far lo høyt. 

Mor ristet på hodet og sukket. Hadde hun gitt ham feil 

øl? 

Jeg sendte fatet med de siste kotelettene videre. 

- Styrmann, sa Robert. 

Jeg vet ikke hva far egentlig gjorde, men han var i 

hvert fall ansatt i et forsikringsselskap, hadde eget kontor 

og skrivemaskin og hver jul fikk vi en kalender og en 

nøkkelring festet til et selvlysende emblem med innskriften 

tiden går, gjensidige består. Far hadde en hel skuff full av 

dem. Det var flere nøkkelringer enn nøkler hos oss. 


- Og hvilket farvann befinner din far seg i nå? 

Jeg så på Robert som satt taus et øyeblikk og stirret ned 

på tallerkenen hvor fettet fra koteletten var i ferd med å 

stivne, og jeg skulle til å svare for ham, jeg visste det jo, 

men han kom meg i forkjøpet likevel. 

- Argentina. Utenfor Argentina. 

- Det er vel hvalfangst han er på, da? 

Robert nikket fort. 

- Ja. Hvalfangst. 

- Hvilket rederi seiler han for? 

Robert drakk av brusen. 

- Wilhelmsen. - Wilhelmsen? Du mener vel Jahre? Hvis 

det er hvalfangst? 

- Ja. Jahre. Han seilte for Wilhelmsen før. Afrika. - Det 

er storartet, sa far. Hadde det ikke vært for hvalfangsten 

kunne ikke mor stekt disse kotelettene i margarin! 

Og mor hadde til og med fått tid til å lage eplemos til 

dessert, den var varm, og like fast som gelé. Robert spiste 

minst tre porsjoner. Det likte mor godt. Hun smilte. 

- Så du kommer fra Halden? spurte hun. 

Robert så fort opp. 

- Ja. 


- Det er nesten utlandet det, sa mor. 

- Utlandet? 

- Sverige, mener jeg. Liker du deg i byen, da? 

Jeg likte ikke at de spurte så mye. Hva hadde de med det 

å gjøre? De spurte mer enn jeg gjorde. 

Robert så på meg. 

- Ja, sa han. 

Jeg var for lengst ferdig med eplemosen, det var mor 

og far også, men Robert forsynte seg enda en gang og det 

var ingen liten porsjon, tippet det hadde gått med omtrent 

seksti epler til all den mosen der, mor måtte skjule et smil 

bak hånden, og til slutt skrapte han tallerkenen med skjeen, 

behøvde ikke vaske den noe særlig etterpå, han var i sin 

egen verden, men plutselig skjønte Robert at vi liksom 

ventet på ham, slapp skjeen og reiste seg brått, veltet nesten 

stolen og raget over bordet og den hvite duken, høy og mett 

og forlegen. 

- Tusen takk for maten, sa han. - Beste jeg har smakt. 

Mor viste fram hele smilet. 

- Det var riktig pent sagt av deg. 

Robert tok liksom sats. 


- Og så skal jeg hilse fra mor og si takk for at jeg fikk 

komme hit. 

- Bravo, sa far. 

Jeg reiste meg også og blåste ut lysene. 

Men det ble ikke mørkere av den grunn. Etterpå satt 

vi på rommet mitt og Robert så seg omkring igjen, han 

hadde altså denne vanen, å se seg omkring, og nå lot han 

blikket vandre langsomt, fra bokhyllene til platespilleren, 

fra vinduet til kalenderen over sovesofaen, 11. oktober, fra 

radioen til fotografiet på veggen ved døren, av mor, far og 

jeg, i en hage en sommer, de skarpe skyggene som viste at 

det var sol den dagen. Og her inne la han ikke skjul på det 

heller, han satt der med store øyne, nesten måpende, og jeg 

visste plutselig ikke om jeg skulle være stolt eller pinlig 

berørt. 

- Sannhet eller løgn? spurte jeg. 

Robert lukket munnen og snudde seg mot meg. 

- Løgn, sa han. Se eller høre? 

- Høre. Beatles eller Stones? 

Robert smilte. 

- Beatles. 


Men jeg tror han allerede hadde sett at jeg ikke hadde 

noe Stones, og det gjorde meg lykkelig, at det kanskje var 

derfor han svarte Beatles, at han kanskje sa det for min 

skyld, jeg var ikke pinlig berørt, jeg var stolt, og vi spilte 

den siste singelen to ganger. 

I stillheten som fulgte spurte jeg: 

- Når kommer faren din hjem? 

Robert bare trakk på skuldrene og reiste seg brått. 

- Må gå nå, sa han. 

Og jeg stod ved vinduet i stuen og så Robert som skrådde 

raskt over gaten, uten å snu seg. 

Mor la hånden på skulderen min. 

- Det var en høflig gutt, sa hun. 

- Ja. 

- Du må gjerne be ham hit igjen. 

- Ja. 

- Men først må han be deg. 

- Hvorfor det? 

- Det er bare slik det er, sa mor. 

Hun kikket etter ham og lo litt. 

- Du kan være glad for at du ikke er så høy! 

- Han har gått tredje om igjen, sa jeg. 


Jeg angret straks jeg hadde sagt det, for det var akkurat 

som om jeg forrådte Robert, som i samme øyeblikk ble borte 

rundt hjørnet ved trikkeholdeplassen hvor ingen ventet. 

Far hadde også hørt det, brettet sammen avisen og 

snudde seg mot oss. 

- Å, hvorfor det? Han virket da gløgg nok. 

- Vet vel ikke jeg! Det tok lang tid før jeg sovnet den 

kvelden. Jeg ble i stedet liggende våken og tenke på hvem 

Robert egentlig var. I mørket gjentok jeg svarene hans, jeg 

husket dem like godt som mine egne: sjakkbrett, natt, brus, 

Beatles, løgn. Men det siste svaret forvirret meg, for hvis alt 

var løgn, mente han kanskje det motsatte av alt han hadde 

sagt, kanskje det til og med var løgn at han foretrakk løgn 

også. 

Da var det ikke sikkert at han var fra Halden engang. 

Og hvem var jeg? Jeg var dromedar, fly, høst, brus og 

hørsel. 

Jeg bestemte meg i alle fall for å kjøpe en plate med The 

Rolling Stones. 

Og idet jeg sovnet visste jeg hvem Robert var. 

Han var bestevennen min. 

Neste morgen ventet han som vanlig på broen. 


På veien til skolen begynte det å regne. 

Vi fikk ikke ha utegym lenger. Det regnet i tre uker. 

Gatene ble til elver, trikkene sporet av, posten kom heller 

ikke fram og far måtte arbeide overtid på kontoret i 

forsikringsselskapet. Så tok det plutselig slutt. Det skjedde 

en lørdag, Robert og jeg var på vei hjem fra skolen, i 

slagstøvler og sydvest, og plutselig gled skyene til side, et 

voldsomt lys skinte fra alle kanter, himmelen var dyp og blå 

og alt ble like brått helt stille. 

Robert stanset og så på meg. 

- Har du noe å gjøre i kveld? 

Endelig skulle han spørre. 

Jeg ristet flere ganger på hodet. 

- Klart ikke. 

- Mor spurte om du ville spise hos oss i dag. 

Jeg ble glad, men likevel skuffet også. Hvorfor sa han det 

akkurat slik, at det var moren som hadde spurt? Ville han 

det ikke selv, at jeg skulle komme og spise hos dem? 

- Ja takk, sa jeg. 

- Klokken fem. Passer det? 

- Klart det. 

Robert smilte. 


- Klart det, gjentok han. 

Jeg løp hjem gjennom lyset i de blanke gatene. 

Det var fire timer og tre minutter til jeg skulle være 

der, for vi sluttet tidlig om lørdagene, og viserne, selv 

sekundviseren, på det vanntette armbåndsuret mitt, gikk like 

sakte som kalenderen over sengen, der november hang i sin 

første uke under bildet av et hus som stod i brann. 

Men nøyaktig klokken fem, verken før eller senere, 

ringte jeg på hos Robert. 

Han åpnet før jeg fikk fingeren bort fra knappen, som om 

han hadde stått ved døren hele tiden for å høre når jeg kom. 

De bodde i første etasje. 

Det luktet flere middager i oppgangen. 

Robert slapp meg inn. 

Det var ingen steder å henge ytterjakken i entreen. 

Klærne lå i en haug på gulvet. Jeg la den der, oppå Roberts 

regnfrakk. 

Jeg hadde aurlandssko i en pose og blazer med seks 

knapper. 

Robert ventet til jeg var klar. 

Så fulgte jeg etter ham ut på kjøkkenet. 


Moren stod ved komfyren, med ryggen til, og snudde seg 

straks. Hun var ganske liten, vever, nesten skjør, hun tørket 

fort de smale hendene på det blå forkleet og jeg tenkte at 

det er hun som vasker togene på Vestbanen, lokomotivene, 

godsvognene, første klasse og andre klasse, og da hun rakte 

meg hånden kjente jeg at det luktet noe av den, jeg tror det 

var kamfer, bevegelsene hennes var raske og nervøse, og 

Robert hadde hennes store øyne, det samme blikket som til 

slutt møtte mitt. 

Jeg bukket og sa hva jeg het. 

Hånden var glatt og etterpå luktet fingrene mine også 

kamfer. 

Men det var ikke alt dette jeg først og fremst la merke 

til. 

Jeg la merke til kaken som stod midt på kjøkkenbordet. 

Tretten lys var stukket ned i kremen og de tynne flammene 

skalv så vidt i trekken fra vinduet, hvor det var utsikt til 

jernbanesporene. Det var dekket på til tre, med asjetter, små 

gafler, kopper og hvite papirservietter. 

Vi satte oss. 

Robert trakk pusten og slukket alle lysene på én gang. 


Hvorfor hadde han ikke sagt at han hadde bursdag? Jeg 

skulle hatt med en gave til ham, en LP med The Rolling 

Stones, eller noe annet, noe storslått, noe som kunne vise 

hvem jeg var, nemlig bestevennen hans. 

Moren tok av seg forkleet og helte kakao i koppene. 

Robert fjernet stearinlysene og la et kakestykke på hver 

av asjettene. 

- Du kan godt putte litt krem i kakaoen, sa moren. 

Et tog passerte under oss. Jeg kunne kjenne at det ristet 

svakt, som om hele gården et øyeblikk svaiet. 

Ingen sa noe mer. Jeg stakk hånden i lommen og lirket 

løs nøklene fra ringen. Så gjemte jeg begge hendene på 

ryggen. 

- Nord eller syd? 

Men Robert svarte ikke. Han så i stedet på moren, som 

satte koppen hardt fra seg, og jeg visste at jeg hadde sagt 

noe galt, jeg skjønte bare ikke hva det var. 

Jeg la nøkkelringen foran ham på den glatte voksduken. 

- Gratulerer med dagen. 

- Takk. 

- Rakk ikke å pakke den inn. 

- Gjør ikke noe, det. 


Robert holdt nøkkelringen med begge hender og så at 

den lyste av seg selv i mørket mellom fingrene hans. 

- Hvor har du fått tak i den? spurte moren. 

- Faren min jobber i forsikringsselskapet. 

- Gjør han? 

- Han forsikrer mennesker. Når det skjer ulykker. 

Robert tredde en nøkkel inn på ringen. 

Moren helte mer kakao i koppen min. 

- Du mener vel før det skjer ulykker. 

- Ja. Før. 

Robert så på meg. 

- Hva er den verste ulykken som kan skje? 

Og det var da det ringte på kjøkkendøren. Moren ble 

sittende, det var akkurat som om bevegelsene hennes frøs 

fast, i linoleum og voks. 

Robert stakk nøkkelen i lommen. 

Enda en gang ringte det på. 

Endelig reiste moren seg, gikk bort til kjøkkendøren, 

løsnet sikkerhetslenken og åpnet. 

Og jeg kunne se hvordan hun liksom rettet seg opp og 

sank sammen, to motstridende og umulige bevegelser. Det 

var en mann som stod utenfor i den mørke trappen. 


Jeg hørte bare moren som sa: 

- Du? 

Så slapp hun ham inn. 

Det var faren til Robert. 

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg, kanskje en 

solbrent, muskuløs skipper i kortermet, hvit skjorte som var 

åpen i halsen, for der han kom fra var det ennå sommer, men 

denne mannen var grå som en flaske med melk, det tynne 

håret hadde han gredd rett bakover og han tok ikke av seg 

den lange, slitte frakken som nesten rakk til gulvet, bare 

hanskene. 

Han pekte på Robert. 

- Trodde du jeg hadde glemt bursdagen din? 

Robert reiste seg. Han var høyere enn faren, som bøyde 

hodet bakover. 

- Jøss, sa han. 

De stod tause noen sekunder. Det var akkurat som om jeg 

ikke var der. Jeg var blitt usynlig. Det var bare dem. Hvem 

ville ta rundt den andre først? 

Faren holdt i stedet hendene på ryggen. 

- Høyre eller venstre? spurte han. 


Robert snudde seg fort mot moren, det var noe i blikket 

hans, noe bedende, men hun så ikke på noen, bare ut av 

vinduet, hvor mørket var det eneste å se. 

- Høyre eller venstre? gjentok faren. 

- Venstre. 

Faren holdt fremdeles hendene på ryggen. Han virket 

plutselig ulykkelig. 

- Har du glemt det? 

Robert ble enda mer urolig. 

- Nei. 

Faren bare fortsatte å se på ham. 

- Men så si noe da. 

- Kake eller kakao? 

Faren lo høyt. 

- Kake! Svart eller hvit? 

- Svart. Drosje eller trikk? 

- Drosje! Nå eller aldri? 

Moren satte en ny asjett på bordet og det var akkurat 

som om hun var en magnet som øyeblikkelig trakk farens 

oppmerksomhet til seg. 

- Hva er det? 


- Kan du ikke bare gi ham gaven og bli ferdig med det! 

sa hun. 

Og Robert hvisket: 

- Nå. 

Faren forsøkte å smile. 

- Ja, det ble venstre kake i svart drosje, det. 

Og endelig ga han gaven til Robert, som rev av det grå 

papiret den var pakket inn i. 

Det var sjakkbrikker. 

- Takk, sa Robert. 

- Jeg har laget dem selv. 

Faren satte seg og Robert la kake på tallerkenen hans. 

Først da han hadde spist hele stykket og skrapet opp alle 

smulene med den lille gaffelen og tørket fingrene på den 

hvite servietten, så han på meg. 

- Og her er det selskap, sa han. 

Jeg rakte fram hånden og sa hva jeg het. 

Faren tok den ikke. 

Han snudde seg mot sønnen i stedet. 

De sorte og hvite figurene stod på den glatte duken 

mellom koppene. 

- Er du ferdig med brettet? 


- Snart. 

Robert la enda et stykke på asjetten hans. 

Moren ble stående ved det mørke vinduet, med armene i 

kors. 

Faren begynte å spise igjen, han satt der i den lange 

frakken og spiste bløtkake, men plutselig stanset han, slapp 

gaffelen, holdt begge hendene på magen, pannen var blank 

av svette, krem på leppene, og i øynene hans kom en vill 

blanding av raseri og sorg til syne. Så styrtet han bort til 

utslagsvasken og kastet opp, gang på gang, og sank til slutt 

ned på kne, lente seg mot gulvet og hulket og spyttet. 

Robert snudde seg mot moren. 

Jeg rørte ved hånden hans. 

- Må nesten gå nå. 

Han fulgte meg til entreen. Jeg tok på meg yttertøyet og 

skiftet sko. 

Da sa Robert, lavt, og jeg måtte stå helt inntil ham for å 

høre hva han sa: 

- Du sier ikke noe? 

Jeg ristet på hodet og han lukket døren langsomt etter 

meg. 


Utenfor oppgangen stod det en politibil. To konstabler 

ventet på fortauet. Den ene hadde en schäfer i bånd. I 

vinduene, på begge sider av gaten, kunne jeg se ansikter bak 

gardinene, alle de nysgjerrige blikkene, som ikke la skjul på 

noe. 

Jeg løp hele veien hjem. 

Mor og far satt i stuen og ventet. 

De virket bekymret, nesten redde. Mor hadde grått, 

kinnene var hovne og røde, far tente en sigarett, det lå flere 

sneiper i askebegeret på bordet foran ham. 

- Sett deg her, sa han. 

Jeg satte meg mellom dem i sofaen. 

- Har du vært hos Robert? spurte mor. 

Det visste hun jo godt. Hvorfor spurte hun da? 

Jeg nikket. 

- Ja. Hvor ellers? 

Mor tidde og så i stedet på far. Han tok et dypt trekk av 

sigaretten. 

- Vi vil helst at du holder deg unna denne Robert, sa han. 

Det var akkurat som om jeg falt bakover, som om disse 

ordene skjøv meg lenger og lenger ned. 

- Unna? Hvorfor det? 


Mor la hånden sin over min. 

- Du hørte hva far sa. 

- Men hvorfor det? 

Mor så på far igjen. Han brakk sigaretten i askebegeret 

og glørne spredde seg rundt hendene hans. 

- Fordi hans far er en morder. 

- Morder? 

- Han slo i hjel en mann for fire år siden. 

Mor sa, fort: 

- Han hadde drukket. Og slo i hjel en mann. 

Jeg trakk hånden til meg og klarte knapt å snakke. 

- Hvordan vet dere det? 

Far dro en ny sigarett opp av den blå pakken og dunket 

den ene enden mot håndflaten. 

- Alle vet det. 

I flammen fra fyrstikken så jeg at fars fingre var gule, 

nesten brune. 

Jeg reiste meg. 

- Robert har ikke gjort noe! ropte jeg. Robert har ikke 

gjort noe! 

Mor reiste seg også. 

- Det er sent. Vi får snakke mer om dette i morgen. 


- Jeg vil ikke snakke mer om det! 

Far pustet ut. 

- Gjør som mor sier nå. Gå og legg deg. 

Og jeg gikk og la meg under kalenderen med en ulykke 

for hver eneste måned. 

Men i morgen stod jeg ikke opp. Jeg lå og ventet på at 

noe skulle skje. Det skjedde ikke. 

Mor åpnet døren. 

- Er du syk? spurte hun. Jeg snudde meg mot veggen. 

Mor kom nærmere, stemmen hennes skalv. Det var så vidt 

den bar ordene. 

- Det skjedde vel ikke noe i går? 

- Nei, hva da? 

- Jeg bare spør. 

Hun ville trekke fra gardinene. 

Jeg satte meg opp i sengen. 

- Ikke gjør det! Hører du? Ikke gjør det! 

Jeg nesten skrek det. 

Mor slapp gardinene og en stripe lys, smalere enn et 

sverd, delte ansiktet hennes i to. 

- Du må forstå oss også, hvisket hun. 

Så lot hun meg være i fred. 


Jeg ble liggende, helt til den søndagen var strøket for 

godt av kalenderen. 

Og mandag morgen ventet jeg på broen igjen. 

Robert kom ikke. 

Jeg ventet til det snart ikke var tid mer, til det snart ringte 

inn, men Robert kom ikke likevel. Og mens jeg stod der 

på broen, utålmodig og redd, begynte det å snø. Snøen 

falt overalt og vinden løftet den i skavler langs gjerdet og 

disse hvite veggene slo sprekker og raste sammen idet et 

tog passerte, rett under meg, som en sort, dirrende larm i 

stillheten. 

Snøen fortsatte å falle og hendene mine ble tunge og 

kalde. 

Så måtte jeg gå alene til skolen, slik jeg alltid gjorde det 

før Robert begynte i klassen. 

Den nye pulten hans, høyere enn alle de andre, hadde 

endelig kommet. Men den ble stående tom resten av dagen 

og i den siste timen bar vaktmesteren den ut igjen. 

Jeg husker det siste Robert sa til meg, det som lignet 

bønn: 

Du sier ikke noe? 

Jeg så aldri Robert mer. 


De hadde flyttet et annet sted, der ingen kjente dem, slik 

ingen kjente dem da de kom hit. 


Grisen 

Asbjørn Hall ble lagt inn på et sykehus i Oslo den fjerde 

desember 2003 for å opereres i tarmen, en heller ubehagelig 

affære som ingen gleder seg til, men Asbjørn Hall var 78 

år gammel og hadde aldri før vært syk, bortsett fra enkle 

lidelser som forkjølelse, tannverk og en og annen bakrus, 

derfor innså han at dette ikke var mer enn han kunne vente 

seg, ikke slik å forstå at han regnet dette som en straff etter 

et langt og gudløst liv, nei, Asbjørn Hall var ikke metafysisk 

anlagt, dette var ren natur. De fikk bare grave møkka ut av 

ham mens han var bevisstløs nok, sy sammen rompa og 

sende ham hjem fortest mulig med pose på magen, fire brett 

smertestillende og bruksanvisning. 

Asbjørn Hall klagde ikke. 

Han hadde aldri klagd. 

I tre døgn lå han alene på et tomannsrom og ble stelt med 

etter alle kunstens regler av tre sykepleiere, Marte, Gunn og 

Trond. Alle var yngre enn hans eneste barn. Han likte Marte 

best. Hun var yngst og sa tingene som de var. 


Og om kveldene lyttet han til julesangene der ute. Men 

det han satte mest pris på var tegningen på veggen, en 

barnetegning var det, av en munter gris, som hang i glass og 

ramme rett foran ham. 

Asbjørn Hall kunne ligge i timevis og se på akkurat den 

tegningen. Han ble rett og slett i godt humør av den, det 

skulle ikke mye til, måtte han innrømme, han var ingen 

vanskelig mann å underholde for tiden, men noe ved denne 

grisen, som hadde en ekstra krøll på halen, gjorde ham 

lett til sinns og medgjørlig, og derfor også i stand til å 

glemme at sjansene for å overleve inngrepet, alderen tatt i 

betraktning, var like små, eller like store, som de var for at 

han skulle dø. 

Kanskje det bare var sin egen barndom han plutselig 

skimtet et sted i disse enkle strekene. 

Ikke bli sentimental nå, tenkte Asbjørn Hall. 

Så var tiden kommet. 

Den fjerde morgenen, klokken 07. 30, ble Asbjørn Hall 

trillet bort til operasjonssalen, hvor de strevde med ham i 

åtte timer, siden ble han liggende et døgn på overvåkningen, 

i en klinisk, hvit og drømmeløs søvn, før han endelig kunne 

våkne på tomannsrommet igjen. 


Da var han ikke lenger alene. Det var plassert et 

skjermbrett mellom sengene og på den andre siden hørte han 

lave stemmer, menn, som snakket fort på et fremmed språk 

han antok var pakistansk, urdu. 

Men det var ikke dette som opptok Asbjørn Hall. Han 

hadde ikke noe imot litt selskap. Og heller ikke tenkte han 

så mye på stølheten i kroppen, som om han var blitt sydd for 

stramt sammen. 

Det var noe helt annet som forundret ham. 

Bildet på veggen var borte. 

Grisen hans hang der ikke mer. 

Det eneste som var igjen var kroken den hadde hengt på. 

Og Asbjørn Hall, som aldri hadde hatt for vane å klage, 

tvert imot, han hadde bitt det meste i seg, og heller aldri 

hadde likt å be noen om tjenester, trakk hardt i den hvite 

snoren, det lyste rødt i lampen over døren og like etter kom 

en av sykepleierne, hun som het Marte. Hun smilte da hun 

fikk se at Asbjørn Hall allerede satt oppreist i sengen. 

- Har du savnet meg så mye, sa Marte. 

Hun lo og fylte mer saft i glasset. 

- Hvor er bildet? spurte Asbjørn Hall. 

- Bildet? Hvilket bilde mener du? 


Hun skjøv ham forsiktig ned i sengen igjen og rettet litt 

på dynen rundt ham. 

Asbjørn Hall pekte. 

- Bildet som hang der. Av grisen. Hvor er det? 

Men nå ble Marte unnvikende. 

- Det skal vi ikke bry oss om nå, Asbjørn. Det viktigste er 

at operasjonen var vellykket og at du er i finfin form. 

- Hvor er grisen? gjentok Asbjørn Hall. 

Marte fuktet leppene hans med bomull og rettet seg opp. 

- Legevisitten er her om en time, sa hun. 

Og Marte gikk. 

Snart forlot den pakistanske familien rommet også, tre 

menn med åpne, hvite skjorter, og tre kvinner, sannsynligvis 

moren og to døtre, alle dekket med sorte sjal. 

Det ble helt stille. 

Asbjørn Hall kunne ikke høre en lyd fra den andre siden 

av skjermbrettet. Han syntes det var utrivelig, når de først 

var to der. 

Til slutt sa han, høyt: 

- Mitt navn er Asbjørn Hall. 

Lenge var det stille igjen. 

Så sa Asbjørn Hall: 


- Velkommen hit. Jeg er nettopp blitt operert i baken. 

Hva feiler det Dem? 

Heller ikke nå var det noen som svarte. Kanskje den nye 

pasienten ikke forstod norsk, eller bare rett og slett ville 

være i fred, det kunne til og med hende at han sov også, 

svimeslått av alle slags piller. Asbjørn Hall skulle i hvert fall 

under ingen omstendigheter presse seg på, hvis det var slik 

det lå an. 

Han hadde dessuten helt andre ting i tankene. 

Han lukket øynene og tenkte på grisen. 

To timer senere var visitten der. 

Den unge, liketille legen kikket på Asbjørn Hall både 

foran og bak og da han endelig var ferdig med det, satte han 

seg på sengekanten og ble kameratslig. 

- Nå kan du pinadø ete surkål og drikke akevitt så mye du 

orker, sa han. 

- Takk. 

- Og hvordan er formen ellers? 

- Jeg er meget misfornøyd. 

- Vi er på en måte i samme bransje vi, Asbjørn. 

- Hva mener De? 

- Nål og tråd. Er du ikke skredder? 


- Jeg arbeidet kun på kundens utside. 

- Det har du jo rett i. Misfornøyd med hva? 

- Et bilde er fjernet fra rommet, sa Asbjørn Hall. 

- Ja, en av sykepleierne nevnte visst det. 

- Og jeg vil gjerne ha bildet tilbake. Snarest. Denne unge, 

og nå så bråkjekke mannen, som i noen timer hadde holdt 

resten av Asbjørn Halls liv i sine hender, så lenge på ham. 

- Er du spesielt opptatt av kunst? spurte han til slutt. 

Asbjørn Hall ble et øyeblikk satt i dyp forlegenhet, og 

dette gjorde ham rasende, for han kunne ikke påberope seg 

noe mer eller noe annet enn at dette lille bildet hadde vekket 

noe i ham, var det glede, et minne, kanskje til og med trøst 

hadde det gitt ham, og han sa det akkurat slik det var. 

- Jeg hadde stor fornøyelse av den grisen, sa Asbjørn 

Hall. 

Legen bladde i papirene sine. 

- Du skal ikke være her mer enn tre dager til. Du klarer 

deg vel uten gris i den tiden, hva? 

Asbjørn Hall lo ikke. 

- Jeg vil helst forlate rommet slik jeg fant det, sa han. 

Legen sukket ekstra dypt og reiste seg. 

- Vi skal se hva vi kan gjøre. 


Visitten gikk videre. 

Og Asbjørn Hall ventet. 

Ingenting skjedde. Han bare stirret på det tomme 

feltet rett foran seg og den butte, skjeve kroken. Det var 

fremdeles stille på den andre siden av skjermbrettet, som 

om vedkommende som lå der allerede var død. Det ble natt. 

Men Asbjørn Hall fikk overhodet ikke sove og måtte trygle 

om enda en pille. Da han våknet neste morgen hang det et 

annet bilde på veggen. 

Det var en elg i solnedgang. 

Denne elgen, som stod ved et tjern langt inne i en skog 

og løftet geviret mot det siste lyset, var verken til trøst 

eller fornøyelse, den var heller en reprodusert hån som 

påminnet Asbjørn Hall, den gamle skredderen, om hans 

egen skrøpelighet, om livets dårlige smak når det går mot 

slutten. 

Han dro i alarmsnoren og heldigvis var det Marte som 

kom. 

Hun så straks bekymret på ham. 

- Har du sovet dårlig i natt, Asbjørn? 

- Se, sa han. 

Marte snudde seg mot elgen og ristet lenge på hodet. 


- Den var skikkelig fæl, hvisket hun. 

- Hvorfor hengte de ikke opp grisen i stedet? spurte 

Asbjørn Hall. 

Marte satte seg på sengekanten og ga ham litt saft. 

- Jeg tror du er litt av et vanemenneske, jeg. 

Asbjørn Hall tok hånden hennes og holdt den fast. 

- Selvfølgelig er jeg et vanemenneske! 

- Men du må ikke bli et uvanemenneske, Asbjørn. - Ikke 

begynn du også! Kan noen være så snill å fortelle meg hva 

som har hendt med grisen! 

- Hysj! Aslam sover. 

- Hvem? 

Marte nikket mot skjermbrettet. 

- Kameraten din. 

- Han er ikke kameraten min. 

- Han er veldig gammel og syk. 

- Det er jeg også. 

- Du er veldig gammel og frisk. Han skal opereres i dag. 

- Og så? 

Marte var taus en stund mens hun lirket hånden sin løs 

fra hans. 

- Det var familien hans som ba om at grisen ble fjernet. 


Asbjørn Hall trakk Marte nærmere. 

- Hvorfor det? 

Nå snakket hun enda lavere. 

- De er muslimer, vet du. 

Begge snudde seg mot skjermbrettet, hvor det var like 

stille som før. 

- Men ingen spurte meg, hvisket Asbjørn Hall. 

- Det står i boken deres. Det med griser. 

Og akkurat dette ble for mye for Asbjørn Hall. Dette var 

den dråpen som fikk begeret, som det heter, til å renne over. 

Og mens det rant over grep han Martes hånd igjen. 

- Må jeg få be om to ting. 

Marte nikket. 

- At du øyeblikkelig fjerner elgen og skaffer meg en 

telefon. 

- Da må du i hvert fall slippe meg først. 

Asbjørn Hall slapp henne og Marte tok med seg elgen og 

kom tilbake med en telefon. Han hadde ikke brukt en slik 

før og hun måtte lære ham hvordan den virket. Han visste 

hvem han skulle ringe til, men han ante ikke hvilket nummer 

han skulle slå og en stor fortvilelse fylte ham, fortvilelse og 

forlegenhet og motvilje, han mistet telefonen ned på gulvet 


og han kunne gjerne avgå ved døden nå og stedes til hvile i 

all stillhet, det hadde vært det beste. 

Marte plukket opp telefonen. 

- Hva er det, Asbjørn? Har du vondt? 

Ja, Asbjørn Hall hadde det vondt, vondere enn på lenge. 

- Kan du finne nummeret til en Mona Hoff? 

- Mona Hoff? Javel. Tør jeg spørre om hvem det er? 

Marte smilte lurt til ham mens hun ringte opplysningen. 

- Det er min nærmeste pårørende. - Pårørende? Vi visste 

ikke at du hadde noen pårørende? 

- Jeg liker ikke å være til bryderi, sa Asbjørn Hall. 

Marte snakket i telefonen, tastet inn enda et tall og ga den 

til ham. 

Og plutselig var hun der. 

- Det er Mona Hoff. 

Asbjørn Hall måtte bytte hånd, han var ikke vant med 

slike apparater, han var ikke vant med å høre stemmen 

hennes, og hun gjentok straks etternavnet sitt, utålmodig, 

nesten aggressivt, hun hadde ikke tid til å vente på noe, alt 

var med andre ord som før. 

- Det er Mona Hoff. Hvem snakker jeg med? 

- Asbjørn. 


- Hvem? 

- Din far. 

Det ble stille, ikke lenge, bare de sekundene det tar å 

trekke pusten, lukke øynene og åpne dem igjen. 

- Hei, far. 

- Hei. 

- Hvor ringer du fra? Dette nummeret er ikke ditt. 

- Det er sykehusets. 

Asbjørn Hall så mot Marte som stod ved den nakne 

veggen og nikket mens hun lot som om hun ikke lyttet. 

- Er du på sykehus, far? 

- Åpenbart er jeg det. 

- Hvorfor i himmelens navn har du ikke sagt noe? 

Det var hun som anklaget ham. 

- Anledningen bød seg ikke, sa han. 

- Jeg orker ikke å krangle nå, far. 

- Jeg krangler ikke. 

- Det er vel ikke noe alvorlig? 

- Kan du ikke heller komme hit. 

- Jeg kommer så fort jeg kan. Hun brøt forbindelsen og 

Asbjørn Hall ga telefonen tilbake til Marte. 

- Hun kommer så fort hun kan, sa han. 


- Det var fint. 

- Ja, ikke sant? Hun kunne vært moren din. 

Marte lo. 

- Hva gjør datteren din, da? 

- Hun er advokat. Hun kommer snart. Og Asbjørn Hall 

ventet. Og mens han ventet på datteren fant han et ark og 

en blyant i nattbordskuffen og begynte å tegne en gris, han 

tegnet forsiktig, med en gammel manns hånd, som ennå ikke 

skalv, den var stø som før, men likevel ble strekene ujevne 

og skrå, de hang knapt sammen, og hele hans liv foldet seg 

ut for ham i et øyeblikks voldsom, nesten smertefull klarhet, 

og Asbjørn Hall, denne gudløse og beskjedne kynikeren, la 

seg ned i sengen, snudde ryggen til skjermbrettet og gråt. 

Hun kom om fem timer. 

Mona Hoff var høy, rask, som om det var ingen tid å 

miste noen steder, men han så også at hun var blitt eldre, 

hun var i den alderen da man plutselig blir eldre, trekkene 

var ikke myke lenger, sporene ble tydeligere, hun lignet sin 

mor, han kunne ikke nekte for det, datteren lignet mer og 

mer sin mor, da hun også nærmet seg femti og samlet alle 

sine krefter, all sin tid, dessverre til ingen nytte, datteren 


hadde til og med blomster med seg, ristet snø av den lange, 

grå kåpen og begynte å snakke mens hun møblerte rommet. 

- Beklager at jeg er forsinket, men et svin av en klient 

fortalte meg plutselig at han var skyldig og slikt tar sin tid. 

- Hva hadde han gjort? 

- Slått i hjel kameraten sin på en hyttetur. 

- Var ikke det fint, da? 

- At han slo i hjel kameraten sin? 

- At han innrømmet at han gjorde det. 

- Jeg er ikke prest. 

Mona Hoff satte vasen med rosene i på nattbordet, bøyde 

seg over sengen og holdt rundt faren, som ble forvirret av 

denne brå nærheten, kinnet hennes var fuktig og varmt, 

skuldrene spisse under den våte kåpen. 

- Det er ikke din medfølelse jeg trenger, sa Asbjørn Hall. 

Hun slapp ham øyeblikkelig og lignet seg selv igjen. 

- Du har visst ikke forandret deg, sa hun. 

Han prøvde å ta hånden hennes. 

- Jeg trenger din hjelp. 


- Jeg trenger en advokat, sa Asbjørn Hall. 

Da ble de avbrutt. 


Et helt følge presset seg inn, enda flere denne gangen, 

det var ikke plass til alle, og de stilte seg bak skjermbrettet, 

så kom tre pleiere, de måtte bane seg vei, og Aslam, som 

Marte hadde kalt ham, ble trillet ut, til operasjonssalen, fulgt 

av familie, venner, barn, imamer, naboer, gjester og gud vet 

hvem, en stor og trøstende klagesang som forsvant nedover 

korridoren og til slutt ble borte i den norske anestesi. 

Mona Hoff stod med ryggen til. 

- Trenger du en advokat? 

- Ja. 

- Du trenger med andre ord ikke meg. 

- Du er advokat. 

Hun sukket og snudde seg mot faren igjen. 

- Har du gjort noe galt? Eller har legene gjort noe galt? 

Asbjørn Hall ristet på hodet og løftet hånden. 

- Det hang en barnetegning av en gris der. Sykehuset 

fjernet den. Jeg vil at du skal få dem til å henge den opp 

igjen. 

Mona Hoff så lenge på ham. 

- En gris? - Ja. En gris. De fjernet den av hensyn til den 

andre pasienten. 

- Pakistaneren? 


- Jeg vil at du skal ta saken. 

- Saken? Dette er ingen sak, far. 

- Jo. Det er det. Dette er en stor sak for meg. Jeg vil ha 

grisen tilbake på veggen. 

Hun gjentok, i et krassere tonefall: 

- Dette er ingen sak. 

- Og i mellomtiden vil jeg at du skal henge opp denne. 

Asbjørn Hall ga henne den lille tegningen han hadde 

laget. Hun så på den og sukket. 

- Hva er nå dette for noe, da, far? 

- Det ser du. En gris. 

- Er dette ditt fulle alvor? 

- Å, du mener om jeg er tilregnelig? 

- Det har jeg ikke sagt. 

- Kan du ikke bare for én gangs skyld gjøre som jeg sier, 

sa Asbjørn Hall. 

Mona Hoff nølte, det var ikke hennes stil, men det kledde 

henne, før hun tredde arket på kroken. 

- Fornøyd? 

- Ikke helt. Du må skaffe originalen. 

De ble avbrutt på ny. En av mennene, sannsynligvis 

sønnen, kom tilbake for å hente noe han åpenbart hadde 


glemt. Og på vei ut, med en bok i hånden, stanset han ved 

tegningen på veggen. Han hadde sort, kortklippet skjegg, 

mørk dress, hvit skjorte, og tykke, runde briller. Så rev han 

tegningen ned fra veggen og krøllet den sammen. 

Mona Hoff snudde seg smilende mot faren. 

- Nå har vi en sak. 

Og like raskt snudde hun seg mot mannen igjen. 

- Hva er det du gjør? 

Mannen ble stående taus et øyeblikk, som om han først 

nå oppdaget dem. 

- Jeg fjernet nettopp dette bildet. 

Han viste fram arket, bukket høflig og ville gå. 

Det ville ikke Mona Hoff. 

Hun holdt ham igjen. - Jeg så det. At du fjernet bildet. 

Tør jeg spørre hvorfor? 

Mannen ristet armen løs og trakk seg unna. 

- Av hensyn til min far. 

- Da må jeg be deg henge bildet på plass nøyaktig der det 

hang. Av hensyn til min far. 

Mona Hoff pekte på den tomme kroken. 

Mannen ble utålmodig. Han var høflig og utålmodig. 

- Jeg tror ikke du helt forstår hva jeg mener. 


- Jeg forstår hva du gjør. Du fjerner et bilde av hensyn til 

din far. Og så vidt jeg forstår er det heller ikke første gang 

det skjer. 

- Min far er meget syk. Han opereres nå. - Og hvilken rett 

gir det deg til å fjerne bilder fra veggene. Min far er også 

meget syk. 

Mannen løftet det krøllete arket igjen. 

- Min far vil finne denne tegningen meget ubehagelig. 

Alle finner den meget ubehagelig. 

- Hvem er alle? 

- Det er vi. 

Mona Hoff pustet ut. 

- Og alt dere finner ubehagelig vil dere fjerne? 

- Vi må ta hensyn til hverandre, ikke sant? 

- Hvilke hensyn tar du? 


- Det er du som river ned noe som allerede henger her. 

- Er ikke en naken vegg tross alt bedre for alle? 

- Hvorfor skal ditt ubehag veie tyngre enn en annens 

glede over den samme tegningen? 

Mannen rettet på brillene og la hendene på ryggen. 

- Skal vi altså leve med vårt ubehag? 


- Ja. 

- Ja? - Det er det moderne, dannete samfunnets 

omkostning. Ubehaget. 

- Da er det ikke lenger et dannet samfunn. 

- Jo. Vår overbærenhet er en dyd. Uten overbærenhet vil 

alt rakne. Overbærenhet er limet som holder det dannete 

samfunn sammen. 

Mannen smilte til henne. 

- Hvorfor er du da ikke overbærende overfor meg? 

Og Asbjørn Hall lå der i sengen og fulgte med, ikke 

alle ordene fikk han med seg, men han hørte at hun talte på 

vegne av ham og noe slikt hadde han aldri opplevd tidligere, 

datteren ble hans advokat og advokaten ble hans datter. 

- Fordi du har brutt spillereglene, sa hun. 

- Du mener dine spilleregler? 

- Jeg mener alles spilleregler. 

- Spilleregler kan forandres, kan de ikke? 

Mona Hoff var taus et øyeblikk. 

Så gikk hun et skritt nærmere mannen, som tok et skritt 

bakover. - Ditt ubehag er kanskje forståelig, men ditt krav er 

absolutt absurd. Du er autoritær og selvopptatt. 

- Er fornærmelser også en dyd? 


- Svar meg heller på hva som blir det neste? 

- Det neste? 

- Hvis du skal fjerne alt som vekker ubehag vil du få 

det svært travelt. Hva med julegrisene? Vil du sette opp 

høye gjerder rundt norske bondegårder? Og tenk på alle 

marsipangrisene du må løpe rundt og gjemme. 

- Jeg er overbærende overfor dine sarkasmer. 

- Og derfor ber jeg deg ganske enkelt henge tegningen 

opp igjen. 

Nå var det mannen som tok et skritt mot Mona Hoff. 

- Dere hengte den der bare for å provosere. 

- Provosere? Min far er dødssyk. Tror du han har tid til å 

provosere deg? Det er du som provoserer oss. 

- Er ingenting hellig for deg? 

- Jo. Tegningen du rev ned. 

Så ble de også avbrutt. 

Det var sykehusdirektøren. 

- Hva skjer her? 

Stemmen var skarp og høy og begge snudde seg straks 

mot henne. 

Hun var kledd i en rød drakt som virket altfor stram, 

nærmest ubehagelig å ha på seg. 


- Hva skjer her? gjentok hun. 

Bak henne stod den unge legen, sammen med Marte og 

de andre sykepleierne. 

- Jeg anklager sykehuset for å diskriminere min far, sa 

Mona Hoff. 

- Og hvordan har det seg? spurte sykehusdirektøren. 

- Dere fjerner bilder for å blidgjøre noen og plage andre. 

- Plage? Er det ikke godt nok med en elg på veggen? 

Mannen rakte fram hånden. 

- Jeg er Aslams sønn. Takk for alt dere har gjort. Og alt 

dere nå gjør. For min far. Asbjørn Halls datter gikk mellom 

dem og så sykehusdirektøren i øynene. 

- Mitt navn er Mona Hoff. Og jeg representerer min far. 

Han vil ganske enkelt ha grisen tilbake på veggen. Er det så 

vanskelig? 

Sykehusdirektøren så henne i øynene. - Her teller bare en 

eneste ting. Og det må også du forstå. At vi skal bli friske. 

- Til enhver pris? 

- Ja. 

- Og hvem må betale denne prisen? 

Snøen falt langs vinduet. 

Så sa sykehusdirektøren: 


- Dette får vi ta opp i morgen. Visittiden er over. 

De gikk. 

Dagen gikk. 

Det fortsatte å snø. 

Asbjørn Hall lå våken i mørket. Bare den blå randen 

langs døren var synlig, som en nødutgang. Og i denne 

stillheten ble plutselig alle lyder tydelige, hjul som rullet, 

gråt langt borte, raske og likevel tunge skritt, sykehusets 

motorer, alt som holdt alt i gang. 

Så hørte han plutselig noe annet. 

- Grønn stær. 

Stemmen kom fra den andre siden av skjermbrettet, den 

var langsom og omstendelig. 

Asbjørn Hall hvisket: 

- Grønn stær? 

- Vekket jeg Dem? 

- Jeg sov ikke. 

- De spurte hva som feilte meg. Jeg svarer nå. Grønn 

stær. - Er ikke dette en annen avdeling? Jeg er operert i 

tarmene. 

- Det var bare plass til meg her. 

Asbjørn Hall lå taus en stund. 


Så spurte han: 

- Gikk operasjonen bra? 

- Nei. 

- Nei? 

- Jeg er fremdeles blind. 

Asbjørn Hall så mot den nakne veggen som var usynlig. 

- Det beklager jeg på det dypeste, sa han. 

- Men kan du gjøre meg en tjeneste? 

- Hva slags? 

- Fortell meg likevel hva jeg ikke kan se. 


Djevelens intervall 

Tvillingene var noe for seg selv. Men de var i hvert fall 

ikke eneggete, tvert imot, det gikk rykter om at de bare 

var halvsøstre, noe som skapte et ufint hodebry hos dem 

som hellet til denne likevel pirrende tanken, nemlig at 

pikene hadde hver sin far, for det måtte bety at deres 

mor, den usedvanlig borgerlige og langt fra frisinnete fru 

Vibeke Kull, skulle hatt seg med to menn på samme dag, 

med full klaff begge ganger, noe som ble betraktet som 

hårreisende usannsynlig, både medisinsk og moralsk, i og 

med at hun på ingen måte, som allerede sagt, var kjent for 

sin løssluppenhet, verken i den ene eller andre betydning 

av ordet, Vibeke Kull var vel heller eksempelet på det 

nærmeste man kunne komme gammel jomfru og samtidig 

mor til to døtre, som hun hadde oppdratt alene, i sitt eget 

bilde, det skulle hun i alle fall ha, og som altså var så 

forskjellige som bare innbitte tvillinger kan være. De het 

Ingrid og Margrethe. Ingrid var lys mens Margrethe var 

mørk. Når den mørke ville, ville aldri den lyse. Margrethe 


var sjenert og bortskjemt. Ingrid var tverr og oversett. Den 

lyse var lubben og den mørke var mager. Men noe hadde da 

søstrene til felles, nemlig fødselsdag. 

Og at de ikke kunne fordra hverandre. 

Denne høsten det her er tale om fylte tvillingene tolv 

og de hadde allerede gått ett år på Klaverakademiet ved 

Solli plass. Tiden var dermed inne for at de skulle spille 

på akademiets konsert, som ble avholdt den siste søndagen 

i oktober, klokken 14.00 presis. Det første mennesket 

hadde samme sommer landet på månen, optimismen 

rådet på de fleste felt, grensene var brutt og ingenting 

syntes lenger å være umulig, bortsett fra å lære disse 

tvillingene å spille firhendig. Arrangementet, som fant sted 

i Klaverakademiets lokaler, en herskapelig, men nedslitt 

leilighet fra århundreskiftet, åpnet som vanlig med at frøken 

Salomonsen, den eldste av lærerinnene, ønsket publikum, 

som stort sett var nærmeste familie, og elever, som var 

oss, velkommen. Hun snakket om musikkens glede og 

disiplin, om hvordan pianospillet ga oss, elevene, en bedre 

holdning, både fysisk og moralsk, og hun avsluttet alltid 

med et lite sukk, som ble større og større for hvert år, om 

Klaverakademiets stusslige økonomi, var det for eksempel 


overhodet noen mening i at våre barn, det vil igjen si oss, 

skulle fryse når de spilte Kuhlaus sonatiner om vinteren 

eller få murpuss i håret når Sinding skulle øves inn i mai? 

Da grep fedrene straks til sine innerlommer, ja, det var 

som en duell de hadde ventet på, hvem fikk først fatt i sin 

dyrebare lommebok, og fedrene var ytterst takknemlige for 

å kunne bidra på denne måten, med en slik synlig og parat 

gest, de solte seg i denne glansen de kastet over seg selv og 

Klaverakademiet. 

Men denne gangen åpnet Vibeke Kull også sin lille, sorte 

håndveske med et tydelig, nærmest provoserende knepp, og 

rullet frem den største seddel som hun smilende ga til den 

forbausete, nesten uvillige frøken Salomonsen, og slik brøt 

hun det årlige ritualet, hun tok den enestående glansen fra 

fedrene, og solen gikk ned i deres innerlommer. 

Så kunne selve konserten begynne. 

De aller yngste, rekruttene, som jeg også hadde vært en 

gang, og det var heller ikke lenge siden, jeg var rekrutt på 

Klaverakademiet, kom inn på rekke og rad og spilte med 

én finger hver. Stemningen steg betraktelig, men ble aldri 

helt god igjen. Fedrene sutret. Da det var min tur gjespet 

allerede flere av dem, blant annet min far, mens mødrene 


dultet dem i siden med raske og spisse albuer. Jeg skulle 

spille første satsen av Måneskinnssonaten, et dristig valg, vil 

noen kanskje si, men den er ikke spesielt komplisert å få til, 

bare et par sprang mot slutten satte fingrene på prøve. Det 

var andre og tredje sats som kunne ta pusten fra en stakkar 

og dit hadde jeg ennå ikke kommet og så langt ville jeg 

heller aldri nå. Men å spille første satsen godt, det vil si, 

med den innlevelse, fintfølelse og temperament som selve 

måneskinnet krever, i og med at dette lyset kun er et lån 

fra solen, se det er en annen sak. Her skilles den ordinære 

nådeløst fra den sublime, her måles dybden, ikke overflatens 

areal. Og jeg var på alle måter ordinær. Men publikum, det 

vil si foreldre, besteforeldre, kanskje noen oldeforeldre også, 

hvis de var i live, og ikke minst onkler og tanter som ikke 

hadde egne barn og som til og med elsket alt som var falskt, 

altså nærmeste pårørende, var imidlertid høyst overbærende 

når det gjaldt tolkning og anslag, de satte langt større pris på 

den tekniske gjennomføringen, eller nedslaget, som noen av 

fedrene også kalte det, med andre ord, det siste de ville var 

å bli utsatt for pinlige opphold underveis, rystende pauser 

og sammenbrudd på krakken. Jeg brukte tre minutter og 

fjorten sekunder på Måneskinnssonatens første sats og lurte 


alle med mitt overflatiske spill, unntatt Ungareren, min 

ulastelige pianolærer, med de tynne fingrene og det store 

ansiktet, den melankolske flyktningen, som drømte om 

aulaer og store jazzorkestre. 

Jeg fikk dundrende applaus. 

Mor og far satt ved den store, kalde kakkelovnen og 

klappet om kapp. 

Jeg reiste meg og bukket med lukkete øyne. 

Og etter meg var det tvillingenes tur. 

De satte seg på krakken og begge ville straks ha bedre 

plass. De dultet og skjøv før de endelig falt til ro. Margrethe 

var kledd i en blå kjole, mens Ingrids kjole var gul. De 

skulle altså spille firhendig. Det var selvfølgelig morens, 

Vibeke Kulls idé, og ikke Ungarerens, at pikene på denne 

måten ville berike og, bokstavelig talt, gjøre hverandre mer 

harmoniske, deres motstridende talenter og ulike lynne 

skulle så å si gå opp i en høyere enhet, den firhendige sjel, 

forenet i Griegs danser. 

Slik gikk det ikke. 

Da Margrethe slo den første tonen, ville Ingrid straks 

overdøve henne med en annen akkord og da hun senket 

tempoet gjorde Margrethe alt for å øke takten. Og da Ingrid 


tråkket på den høyre pedalen for å gi den allerede ødelagte 

musikken mer klang og fylde, tro Margrethe alt hun kunne 

på demperen. Det så ut som om de satt der og syklet for 

livet. 

Tilskuerne, og særlig fedrene, klarte ikke å holde seg 

lenger. De begynte å le. Det var første gang publikum lo på 

Klaverakademiets årlige konsert, for dette var ingen spøk, 

og mødrene måtte også gi etter, de gjemte sin latter bak 

små lommetørkler og da Margrethe til slutt sparket Ingrid 

på leggen og hun svarte med å lugge søsteren sin, var det 

ingen som ikke lenger ikke lo, vi lo så vi gråt, bortsett fra 

selvfølgelig moren, Vibeke Kull. 

Hun reiste seg, ydmyket og rasende, den skumleste 

av alle menneskelige kjemier, for mellom raseriet og 

ydmykelsen ligger den korteste av alle lunter, og ropte: 

- Dette er skandale! Dette er fullstendig skandale! 

Det var blitt helt stille nå og tvillingene satt med bøyde 

hoder og hendene i fanget ved det sorte pianoet. Vibeke Kull 

så seg rundt, men alle snudde seg beskjemmet en annen vei 

enn henne, som om vi plutselig hadde våknet fra en rus og 

situasjonens ytterste forlegenhet stod klart for oss, og hun 


pekte i stedet på frøken Salomonsen med en lang og truende 

finger. 

- Jeg forlanger oppreisning! ropte hun fremdeles. Full 

oppreisning! 

Konserten ble avbrutt, eller den kom aldri helt i gang 

igjen. Og egentlig var det vel noe som var forbi for godt 

den søndag ettermiddagen, i oktober 1969, og vi gikk hjem, 

tause, gjennom den klare, kalde luften, i det røde, sprakende 

løvet, snart skulle vi glemme de kromatiske skalaene og 

de klassiske stykkene, rom etter rom skulle stenges, helt til 

Ungareren satt alene i det innerste værelset og med stive, 

frosne fingre låste det siste, ustemte pianoet. 

Men dette er dessverre å foregripe begivenhetenes gang. 

For innen den tid, det vil si umiddelbart etter den tragiske 

konserten, saksøkte Vibeke Kull hele Klaverakademiet og 

ville ha kontingenten tilbakebetalt, med renter og renters 

renter. Fedrene samlet i all stillhet inn et større beløp 

som ble satt inn på hennes konto, men det viste seg snart 

at dette ikke var nok, hun ville ha mer, hun ville ha sin 

oppreisning, oppreisning for seg og sine tvillinger, kort 

sagt, hun forlangte at den i hennes øyne udugelige ungarske 

spillelæreren, som hadde forringet pikenes musikalitet, i 


stedet for å utvikle og foredle den, skulle sparkes fra sin 

stilling med øyeblikkelig virkning. 

- Men hvorfor heller ikke saksøke Edvard Grieg, sa 

Ungareren. 

- Pass Dem! sa Vibeke Kull. 

Frøken Salomonsen lovte å tenke på dette. 

Men Vibeke Kull var ennå ikke fornøyd. Hun ville til 

og med at det skulle sendes et brev til samtlige familier 

hvor det ble understreket og på det sterkeste gjort klart 

at tvillingenes fiasko ene og alene var Klaverakademiets 

ansvar og ikke på noen måte skyldtes pikenes manglende 

evner eller trassige gemytt. 

Da satte imidlertid frøken Salomonsen foten ned. 

- Min kjære fru Kull, sa hun. - Ikke prøv Dem med 

vennligheter, frøken Salomonsen! 

- Det har jeg heller ikke tenkt å prøve. Jeg vil bare si 

at skal vi sende et brev til foreldrene, så skal jeg skrive at 

Margrethe og Ingrid er de mest talentløse og umusikalske 

elevene som noensinne har satt sin fot innenfor disse dørene, 

og det sier ikke så lite, fru Kull! Det sier ikke så lite! 

Ungareren lo godt av dette. 


- Jeg synes De heller burde lære pikene å spille tennis, 

frue. Men ikke double! For Guds skyld ikke double! 

Vibeke Kull reiste seg. 

- De burde reise tilbake dit De kommer fra! 

Ungareren bukket. 

- Døren er dessverre låst, sa han. Det ble ikke sendt noe 

brev og tvillingene sluttet selvfølgelig på Klaverakademiet 

med øyeblikkelig virkning. Det gjorde jeg også, det vil si, 

jeg begynte å slutte. Jeg sa ingenting til foreldrene mine, 

men ble bare borte fra timene. Jeg kom aldri til å bli god 

nok likevel, så hva var vitsen da? Jeg hadde ikke penger 

til å gå på kino, så jeg satt i stedet på den smale broen over 

Strandpromenaden. Langs Frognerkilen lå seilbåtene, frosset 

fast til bryggene, med master av grå is. De lignet vrak som 

aldri mer skulle seile. Under meg kjørte lastebilene og 

fikk det rustne gelenderet til å riste. Når jeg snudde meg 

den andre veien så jeg rett inn av vinduene i de nærmeste 

gårdene, og det var det jeg fikk tiden til å gå med, hver 

onsdag ettermiddag, i godt og vel et halvt år, å se inn av de 

lysende vinduene, der mennesker jeg ikke kjente, bodde og 

levde. Jeg så barn som ble løftet opp av sine mødre, jeg så 

oldinger som sov i sine dype sofaer, som om de allerede var 


døde, men plutselig kunne de reise seg likevel, forsvinne, 

og like etter komme tilbake med en avis i hånden, eller et 

kakestykke på en gul asjett, jeg så den lamme gutten som 

alltid satt i rullestolen ved vinduet og skar grimaser, jeg 

så unge par som danset til musikk jeg ikke hørte, jeg så 

fjernsynsskjermene som farget rommene blå, jeg så fedre 

komme hjem og sette seg tause ved kjøkkenbordet, jeg så 

noen som lo og like mange som gråt, i vinduenes lysbilder, 

bruddstykker, som jeg kunne skjøte sammen til en film som 

handlet om alle andre enn meg. Men jeg falt ikke til ro i 

disse fortellingene. De vekket heller et begjær i meg, en sult 

og en tørst, som jeg ikke hadde kjent maken til; for hver 

eneste ting jeg så måtte jeg se noe mer, alt vokste i meg og 

likevel var det noe som hele tiden manglet, det drev meg 

nesten til vanvidd og jeg skulle heller ønsket at Ungareren 

meldte meg savnet, slik at det kunne bli en slutt på dette, 

men det gjorde han ikke, og i stedet kom en annen slutt, slik 

det alltid gjør. Ettermiddagene og kveldene ble for klare 

og visket ut vinduene, de slukket og ble usynlige i den lave 

solen, det var akkurat som om en stor gardin ble trukket for 

verden. 


Og den siste timen før sommerferien gikk jeg tilbake til 

Klaverakademiet, med notene i en mappe under armen. 

Ungareren, min forhenværende spillelærer, ventet på 

meg. Han satt på krakken, med ryggen til, fremdeles pen i 

tøyet, men han skalv så vidt på den magre høyrehånden når 

han løftet et lite beger mot munnen og det luktet sprit og like 

sterkt krydder lang vei. 

- Jeg tror jeg slutter, sa jeg. 

- Det har du gjort lenge, min venn. 

Han fylte begeret på nytt. 

- Drikker du? spurte jeg. 

- Jeg bare reparerer meg. 

Ungareren drakk ut og snudde seg mot meg, ansiktet var 

blekt, furene enda dypere. 

- Husker du tvillingene? 

Hvem kunne glemme dem? 

Jeg nikket. 

- De er døde, sa han. 

- Døde? 

- Begge to. Den lyse og den mørke. Både Margrethe og 

Ingrid. 

- Men hvordan da? 


Ungareren sukket. - De falt ned en skrent ute ved 

sommerhuset på Fjellstrand. Farlige stup og harde svaberg 

der. Slo seg momentant i hjel begge to. 

Jeg sa ingenting mens han for tredje gang fylte begeret, 

eller den blanke korken, med det siste mørke brennevinet fra 

en gammel lommelerke. 

- Tror du de dyttet hverandre? hvisket jeg. 

Ungareren var også taus et øyeblikk. 

- Sett deg her litt. 

Jeg satte meg ved siden av ham på krakken. Han slo en 

spinkel akkord som klødde lenge i øret. 

- Djevelens intervall, sa han. Prøv. 

Jeg trykket fingrene på de samme tangentene, på c og 

fiss. - Hører du, min venn? Hører du hvordan tonene trygler 

om en fortsettelse? De er ikke nok i seg selv. Hvis det ikke 

kommer en stor G snart eller en liten d blir vi alle sammen 

gale. 

Ungareren reiste seg og la hånden på skulderen min. - 

Jeg tror alltid godt om mennesket. Jeg tror de til syvende og 

sist forsøkte å redde hverandre og falt i stedet begge to. 

Jeg reiste meg også. 

- Tror du? 


Ungareren, den triste flyktningen, så lenge på meg og 

smilte. - Det burde vel du vite best av oss. Du som skal bli 

forfatter. Farvel. 

Han satte seg igjen og lukket og låste pianoet. 

Og jeg gikk sakte hjem den kvelden, i det milde lyset 

som ikke slapp taket noen steder. Slik hadde ingen snakket 

til meg før. Det var akkurat som om jeg plutselig var blitt 

oppdaget, framkalt, så å si, det var som å bli sett fra den 

andre siden. Jeg kastet notene over gjerdet ved jernbanelinja 

og kunne se vinden løfte arkene langs sporene, mens jeg 

tenkte på denne historien som jeg skulle skrive om akkurat 

34 år. 


Gjesten 

Barn som bor på hotell drømmer som voksne. 

Gutten drømte om en hage med et lavt gjerde rundt. 

Det var ikke vanskelig å komme seg over dette gjerdet, 

men man måtte være forsiktig, for øverst var det murt inn 

spisse, skarpe glasskår som solen skinte gjennom; grønne, 

blanke tagger, noen røde også, kanskje fra flasker som noen 

hadde knust. Hvor hagen lå var umulig å se i drømmen, 

det var nemlig ikke et eneste hus i nærheten, og heller ikke 

mennesker, bare et flatt landskap uten trær og lyder, under 

en blå, skrånende himmel. 

Hagen fantes ingen steder, bare i guttens drøm. 

Og midt i hagen stod en fugl. 

Gutten våkner, ved synet av denne fuglen, og det er midt 

på natten. Han setter seg opp i sengen. Rommet er mørkt og 

når han hvisker foreldrenes navn svarer ingen. Alt han hører 

er en vedvarende dur langt unna, som motoren på et skip. 

Og gutten husker så vidt reisen hit, i begynnelsen om bord 

i en båt, han ligger mellom dem på et dekk, moren holder 


ham i hånden og faren peker mot stjernene som trekker seg 

sammen til en skinnende, grønn bølge i nord. Siden husker 

han kulden og tunge hjul som ruller rett under ansiktet. 

Men det gutten husker best er likevel gleden. Og frykten 

husker han også, for frykten er gledens tankestrek. Han 

leter etter en lysbryter og finner den ikke. Han reiser seg fra 

sengen og blir stående, barbent på det kalde gulvet, og lytte. 

Han hører ikke annet enn denne duren, som blander seg med 

hjerteslagene. Når øynene har vent seg til mørket ser han 

det tynne omrisset av døren. Han går forsiktig bort dit og 

kjenner. Døren er låst. Han roper navnene deres, men heller 

ikke nå får han svar. 

De kommer snart. Døren er låst. Han er ikke redd. 

Slik tenker han. 

Gutten legger seg igjen. Han sovner og i drømmen venter 

fuglen fremdeles i hagen som ikke finnes noe annet sted enn 

i denne drømmen. Solen skinner ennå i glasskårene som 

er murt fast i det lave gjerdet. En som står langt unna vil 

ikke kunne se om glasset er en vakker utsmykning eller et 

dødelig hinder. Det står ingen der, verken langt unna eller 

helt nær. I drømmen spør gutten, men det er med farens 


stemme: Hvorfor har dere ikke bygget gjerdet høyere? 

Noen, uten ansikt, svarer: For at du skal kunne se over. 

Og fuglen løfter vingene i alle sine farger. 

Så våkner gutten like brått igjen, rommet er blitt lysere 

og han ser at han fremdeles er alene. Han har sovet med 

klærne på. Han hører den samme duren, men det er ikke 

hans egne hjerteslag og det er heller ikke et skip han er 

om bord i, for her står alt stille. Han går bort til vinduet og 

trekker fra de tynne gardinene, i et syn så blendende at han 

en stund må holde hendene over øynene. Når han prøver å 

åpne vinduet merker han at det også er låst. Og han skjønner 

at det er vinden han har hørt. Og vinden løfter alt det hvite 

støvet som dekker dette landskapet og samler det til en 

bølge som stiger bratt langs vinduet helt til bare en smal 

bord av lys er synlig mellom ham og himmelen. 

Og i det samme husker ikke gutten hvor lenge han har 

vært her, om det bare er et døgn eller resten av livet, dagene 

og nettene er umulige å telle, tiden har gått i stå i ham og 

han er like gammel som han er ung. 

Så hører han noe annet, skritt som nærmer seg, men det 

kan ikke være foreldrene, hadde det vært dem ville de løpt 

det siste stykket og stanset andpustne utenfor døren og ropt 


navnet hans. Han setter seg på huk i hjørnet ved sengen. 

Noen låser opp døren. En kvinne han aldri har sett før står 

utenfor. Hun er yngre enn moren og ser først forskrekket på 

den tomme sengen, men smiler når hun får øye på ham. Bak 

henne venter en mann som har uniform på seg og er eldre 

enn faren. Det er kanskje han som eier dette stedet, tenker 

gutten og reiser seg og bukker høflig, slik han har lært. 

Kvinnen kommer inn til ham og sier noe, ord han ikke 

forstår, likevel blir han ikke redd, for stemmen er snill, han 

nikker og er enig med henne, hun smiler igjen og plutselig 

går det opp for ham at han har glemt navnet sitt, men det 

gjør ikke noe, tenker han også, han trenger det ikke mer, 

han er en gjest her hvor ingen vet hvem han er og han ikke 

kjenner noen. 

Han kan hete hva han vil. Kvinnen tar hånden hans og 

han blir med henne. Mannen i uniform følger rett etter 

dem. De går nedover en lang korridor og kommer til en 

spisesal med flere bord. Han får sitte ved ett av dem. Det 

er dekket på til én person. Den samme kvinnen serverer 

ham frokost, melk og varmt brød med rødt syltetøy. Han 

spiser flere skiver og blir trett. Inne på et annet rom ser han 

andre barn som sitter på gulvet foran det blå, flimrende 


lyset fra et fjernsynsapparat, men han hører ingenting, 

lyden er ikke på. Han skulle ønske at de heller satte seg her, 

eller at han kunne gå inn til dem. Han drikker melken og 

gjesper. Fire menn i like treningsdrakter står rundt et grønt 

bord nederst i korridoren og skyver kuler fram og tilbake 

med lange pinner, hurtige smell mellom stillheten og de 

tomme bordene. Den ene av mennene ligner litt på faren. 

Gutten snur seg fort en annen vei, skamfull og på gråten, for 

plutselig husker han heller ikke nøyaktig hvordan foreldrene 

ser ut, de er bare fjerne ansikter som forsvinner i vind, i vind 

og hvitt støv. 

Da kjenner han at han har noe i lommen, han tar det 

fram, det er en liten pappbit og på den er det skrevet et 

navn. 

Alexander. 

Kall meg Alexander! 

Nå vet dere hvem jeg er. 

Så henter de ham. Alexander sitter i baksetet i en 

bil, sammen med kvinnen som ga ham mat og mannen 

i uniform. Han kan ikke se hvor de kjører eller hvilken 

retning, om de kjører fram eller tilbake. Og plutselig vil 

han ikke mer. Han legger seg ned i setet og slår og slår med 


egge nevene alt han kan. Kvinnen må holde ham og hun 

sier noe på det språket han ikke forstår og lyden av stemmen 

hennes er ikke lenger vennlig, den er befalende, setningene 

stiger og faller i bratte kast. Og han som heter Alexander er 

mer trett enn noensinne, men på en annen måte. Han vil ikke 

sove. Han vil ikke mer. Det er for mange hjul i hans liv. 

Det eneste han vil er å være et sted. 

De stanser ved en stor bygning. Døren blir åpnet og 

to menn haler ham ut av bilen og det hjelper ikke at han 

prøver å holde seg fast i kvinnen, hun blir bare sittende 

og se en annen vei. Siden skyver de ham forbi en lang kø 

av mennesker, forbi stabler av bagasje, kofferter, vesker, 

sekker, poser. Når han trekker pusten kjenner han kulden 

dypt inni seg, en kulde han aldri skal bli kvitt. Til slutt bærer 

de Alexander om bord i den store fuglen. Og de voksne er 

våkne og fortapte langt utenfor barnets drømmer. 


Pretty Things 

Dette har jeg aldri fortalt til noen før, selv ikke til Brunhilde, 

Lansing og Leon. Faren til Per Olaf, og for så vidt meg også, 

var ekspeditør hos Ferner Jacobsen og hadde målebånd 

rundt halsen og lommene fullle av knappenåler hele dagen, 

selv i helgene, men Po, som jeg bare kaller ham, ville heller 

gå i klærne han nettopp hadde kjøpt for to kroner og femti 

øre på Frelsesarméens loppemarked enn i de skreddersydde 

dressene far kom hjem med og som var såpass skarpe i 

pressen at de like gjerne kunne brukes som eggdeler. Po 

ville ikke lenger ligne seg selv. Han ville ligne de fattige, 

som gjerne ville ligne de fine, men de fattige hadde ikke noe 

valg. 

Det var det omvendte karneval. 

Klart det ble rabalder. 

En lørdag, like før sommerferien, skulle Po ut og mor 

satt allerede på kjøkkenet og gråt så mye og lenge at hun 

kunne koke potetene i tårene neste dag og ha storrengjøring 

med resten og far slo så hardt i bordet at tallerkenene ble 


hengende i luften som ufoer av porselen, stilte seg midt i 

entreen og sperret veien for sin eldste sønn, den håpefulle 

Per Olaf Alfsen, for anledningen kledd i sekk og aske, det 

vil si, falmet anorakk, cordfløyelsbukser uten cordfløyel, 

knærne og lårene var blanke og nesten gjennomsiktige, 

runde solbriller med gult glass og selvfølgelig sandaler. 

- Men fløtt deg, da, sa Po. 

- Hvor skal du? 

- Hvor tror du? 

- Du skal ingen steder i de fillene der. 

- Det er akkurat det jeg skal. 

- Du ligner en lasaron. 

- Fint. 

- En simpel lasaron! 

- Fløtt deg. 

Po forsøkte å skyve faren unna, men han var nærmest 

umulig å rikke, som om tøflene hans var boltet fast i 

gulvet, han bare svaiet, men flyttet seg ikke, det var en hel 

generasjons sårete forfengelighet og dype forvirring som 

gikk opp i en høyere enhet der i entreen vår denne kvelden 

og samlet seg tilfeldigvis i den ellers så dannete ekspeditør 

Karl Fredrik Alfsen, nemlig skammens og skuffelsens raseri, 


som uventet ga ham denne uimotståelige styrke, og kanskje, 

i løpet av et sekund, ville han heller kvele sønnen med 

målebåndet, et enkelt drap, snipp størrelse 31, eller stikke 

ham i hjel med nitten knappenåler, enn å slippe ham forbi. 

- Hva tror du naboene vil si! ropte han. 

- Driter jeg i, sa Po. 

- Hvordan er det du snakker! 

- Norsk. 

- Ikke vær frekk også! 

- Ikke vær dum! 

- Har du ikke sett dressen jeg hadde med hjem til deg? 

- Det er akkurat det jeg har. 

- Hvorfor bruker du ikke den i stedet? 

- Du er faen meg dum, jo. 

- Du snakker ikke slik til meg! 

- Så fløtt deg, da. 

- Jeg står her jeg står! 

- Da bruker jeg kjøkkentrappa. 

- Jeg gjør deg arveløs, Per Olaf! 

- Passer meg bra. 

Akkurat det ble for mye for Karl Fredrik Alfsen og 

gjorde ham uoppmerksom, han så sikkert for seg, i et 


plutselig og nært bilde, slik drømmer, eller snarere mareritt, 

kan fryse fast, familietreet som skaket og visnet, som om 

han stod rett under de spinkle greinene våre i et regn av 

dødt løv, og i et like ublidt syn så han kanskje også sitt eget 

dødsbo, målebåndet, knappenålene, kleshengerne, spredd for 

alle vinder, mens Po selvfølgelig benyttet sjansen og smatt 

ut og skled ned fire etasjer til første overskrevs på det ovale 

gelenderet. 

Og far snudde seg brått mot meg i stedet, der jeg satt i 

anretningen, mellom badet og kjøkkenet, hodet hans var 

helt fordreid, jeg kjente ham knapt igjen, det var nesten 

skummelt, husker jeg, akkurat som om huden var vridd 

minst to ganger rundt kraniet og han lignet heller ikke 

seg selv, alle, unntatt jeg, var som fremmede denne lumre 

lørdagen rett før sommerferien. 

Jeg var fjorten år gammel. 

- Du blir her! sa far. 

Som om jeg hadde noe valg. 

Så falt ansiktet hans på plass og igjen ble han Karl 

Fredrik Alfsen, ekspeditør i den berømte klesbutikken der 

kongefamilien også kjøpte sine klær. 

Far sukket. 


- Alt jeg har å bale med. 

Han la hendene på ryggen og tok et skritt nærmere. Han 

snakket så lavt at jeg knapt kunne høre ham. 

- Er det ikke det ene så er det i hvert fall det andre. 

Jeg antok at jeg var det andre. 

Derfor trillet jeg inn på rommet mitt, skjøv døren på 

plass med et smell og hadde ennå fart nok til at jeg stanget 

rett i vinduskarmen. 

Der satt jeg. 

Jeg så Po komme ut fra oppgangen. 

Og det finnes øyeblikk da denne byen er gjennomsiktig 

og uten sømmer, noe jeg siden så ofte har hatt gleden av 

å se, her jeg sitter, alt glir over i hverandre, taksteinene 

og duene, parkene og bygningene, åsene og de duvende 

skyene, mens resten av himmelen renner gjennom gatene 

som maling og forsvinner i kummene og blander seg til 

slutt med fjorden og får stjernene til å skinne som mynter på 

bunnen, det har selvfølgelig noe med lyset å gjøre. 

Dette kunne vært et slikt øyeblikk. 

Hadde det ikke vært for Frank og Jan. 

De ventet bak hekken på hjørnet og sendte tvilsomme 

røyksignaler til værs. Frank gikk i annen real og hadde 


klemt ut minst 48 kviser bare i pannen det siste døgnet, 

håret hang som fete gardiner over ørene og barten han 

forsøkte å lage minnet ikke så lite om pelsen på slike mus 

de bruker i ganske slemme forsøk på å finne ut mer om 

sjeldne sykdommer og denne musen var det ikke mye liv i 

lenger. Jan tok rasken og var magrere enn noensinne, han 

brukte ikke belte, men klokkerem rundt livet, og hvis han 

snudde seg sidelengs og stakk de nervøse hendene sine i 

lommen ville han ikke kaste så mye som en eneste skygge 

og sannsynligvis sluppet gratis inn på nier'n, i hvert fall på 

den siste Frognertrikken. 

Frank og Jan var dårlig selskap. 

Som man sikkert forstår satt jeg ganske mye alene og 

da fikk jeg, dessverre, kan jeg også kanskje tilføye, god 

tid til å tenke, hvordan skulle jeg ellers fått den til å gå, 

tiden, mener jeg? Og rikelig med tid skulle jeg også få i 

årene som kom, ja, jeg kan nesten si det slik at tiden er det 

eneste som beveger meg nå, vi er på en måte avhengige 

av hverandre, jeg får tiden til å gå og den beveger meg. 

Men det jeg virkelig tenkte på var at alle samler på noe. 

Det er bare sånn det er. Jeg aner ikke hvorfor, for det er 

jo sjelden vi har særlig nytte av det vi samler på, men jeg 


tror altså døden spiller en viss rolle, her også. Mor samlet 

for eksempel på tårer. Jeg vet ikke hvem hun gråt mest for, 

meg eller Po, men tårene var jo nøyaktig de samme uansett. 

Far samlet på kvitteringer. Hver gang han hadde solgt en 

dress, et par strømper, et silkeslips eller en kamelhårsfrakk, 

tok han kopi av kvitteringen og limte den inn i en svær 

perm. Han hadde allerede atten fulle permer. Far var en god 

ekspeditør. Po pleide å samle på kart. Nå samlet han for det 

meste på seg selv. Og jeg samlet på masker. Og da mener 

jeg ikke sånne sleipe gummimasker som du kunne få kjøpt 

på Festmagasinet Standard og som forestilte Donald eller 

Dracula og som det liksom var meningen at folk skulle le 

seg i hjel eller besvime av. Jeg mener ekte masker, la oss 

heller si en dødsmaske høvlet i mahogny fra Aleutene, en 

karnevalsmaske i gips fra Venezia eller bare Thalias stille 

smil. Foreløpig hadde jeg dessverre ingen masker. Men det 

var det jo bare jeg som visste. 

Frank og Jan samlet på The Pretty Things. 

De ga Po et trekk. 

- Fy faen, ligner'n ikke på Phil May, eller, sa Frank. 

- Han ligner på Phil May, sa Jan. 

Po trakk dypt, hostet tre ganger og ga sneipen tilbake. 


- Ligner på hvem? 

Jan så på Frank. Frank så like lenge på Jan. Jan og Frank 

var brødre. Hjemme på Skillebekk delte de rom, selv om 

de kunne fått hvert sitt, og ikke bare veggene, men også 

taket og halve gulvet var tapetsert med bilder av The Pretty 

Things, de hadde samtlige plater, fra og med singelen 

Rosalyn, og de var de eneste norske medlemmene av 

fanklubben i Dartford, betalte to engelske pund i kontingent 

og fikk tilsendt Ugly Things Magazine en gang i halvåret. 

- Vokalisten i The Pretty Things, sa Jan. Starta bandet i 

1963 sammen med Dick Taylor som sa nei til å bli bassist i 

Stones. The Rolling Stones. Hørt om noen som har sagt nei 

til å bli med i The Rolling Stones, eller? Bortsett fra Dick 

Taylor? 

- Nei, egentlig ikke, sa Po. 

- Du ligner litt på vokalisten i The Pretty Things, sa Jan. 

Frank brekte av en syrin og stakk den i håret. Nå var 

gardinene blomstrete. Det hjalp ikke så mye. Utsikten var 

den samme. 

- Veit du at The Pretty Things ligger på førsteplass på 

New Zealand? 

- Det heter iNew Zealand, sa Po. 


- Hæ? 

- New Zealand er et land. Ikke en øy. 

- Po har rett, sa Jan. 

- Veit du at The Pretty Things ligger på førsteplass i New 

Zealand, eller? spurte Frank. 

- Nei. 

- Med Cry to me. Slå den, 'a. 

Hvorfor slo Po seg sammen med Jan og Frank denne 

sommeren? Jeg har tenkt ganske mye på det også siden 

den gang. Jeg er ganske sikker på at han bare kjedet seg 

og de som kjeder seg gripes før eller senere av dyp redsel, 

fordi tanken på døden sakte men sikkert fyller dem. Vet 

jeg kanskje ikke alt om det? Det gjør jeg. Derfor har jeg, 

som sagt, gjort tiden til min venn. Det kalles forsoning. 

Eller kanskje Po hadde dårlig samvittighet, rett og slett fordi 

han kjedet seg, han som hadde alle muligheter, han som 

kunne velge og vrake. Er det ikke det som heter ond sirkel? 

Og slik ble han tiltrukket av alt det fremmede og nærmest 

brutale ved Jan og Frank, som kom til syne i deres omvendte 

romantikk. De brøt den onde sirkelen ved å lage en annen 

figur: Det stygge er vakkert. Det vakre er bare noe falsk 

dritt. Jeg trodde ikke på dem et sekund. Visste de kanskje 


ikke at det er de fattige som vil være penest i tøyet. De har 

ikke noe valg. De som aldri har råd til å kjøpe så mye som 

en eneste sokk hos Ferner Jacobsen, sitter oppe hele natten 

for å lappe en gammel bukse eller stoppe en strømpe. 

Men jeg kan ikke si annet enn at dette moret meg, i hvert 

fall en stund. 

Jan var blitt utålmodig. 

- Skal vi stå her resten av livet, eller? 

Jeg satt fremdeles ved vinduet og det var ennå lyst, men 

byens øyeblikk var for lengst forbi. 

- Gå til Slottsparken, hvisket jeg. 

Frank snudde seg mot Jan. 

- Vi stikker til Slottsparken. 

Og Po slo følge med dem bort til Slottsparken. 

Og de var ikke de første. De var snarere de siste. For 

der, i Slottsparken, lå de allerede under trærne, de stod i 

klynger på gressplenen, de vasset hånd i hånd langs bredden 

av Dronningdammen. De var alle kledd i den samme sekk 

og aske. De ville være annerledes og enestående og lignet 

derfor mer og mer på hverandre. 

Snart var de usynlige. 


De var de vakre uteliggerne som når som helst kunne gå 

hjem. 

Jan, Frank og Po fant en plass bak Abelhaugen. De 

kjøpte et sølvpapir og inhalerte månen. 

- Veit du at The Pretty Things er nekta adgang til New 

Zealand, eller? 

Frank stirra på Po. 

Po visste ikke at The Pretty Things var nekta adgang til 

New Zealand. 

- Jeg trodde de lå på førsteplass på New Zealand, sa han. 

Frank lente seg helt inntil Po. 

- Det heter iNew Zealand. New Zealand er faen meg et 

land, ikke sant? Sier du på Norge også, eller? Har du vært 

på Norge? 

Jan flytta det magre hodet sitt mellom dem. 

- De pissa på Sandie Shaw, sa han. 

Po lo. 

Jan lo ikke. 

Frank lo heller ikke. 

- Når Stones pisser på en vegg pisser The Pretty Things 

på Sandie Shaw. Skjønner forskjellen, eller? 


Po gjorde det. - Men hvorfor pissa de på Sandie Shaw? 

spurte han likevel. 

- Fordi The Pretty Things ble bedt om å varme opp for 

Sandie Shaw. Og ingen ber The Pretty Things varme opp for 

noen. 

De var tause en stund og tenkte over dette. 

- Sandie Shaw ble ganske sur, sa Jan til slutt. 

Da gjemte Frank resten av provianten i nærmeste tre. 

Regelen var: aldri ha mer på deg enn det du har i hue. 

De var ekorn som spredde sin rikdom, i tilfelle uår og 

hardere tider. 

Det finnes forresten en stamme på Afrikas stepper som 

ikke holder maskene foran ansiktet, men som i stedet, i 

dyp ærbødighet for maskens kraft, bærer dem forsiktig i 

hendene. Jeg har lenge puslet med et lite regnestykke, eller 

kanskje jeg kan kalle det en geometrisk ligning. Avstanden 

mellom mennesket og masken er ikke proporsjonal med 

ærligheten, men med løgnen. Det er i alle fall min løsning. 

Mørket åpnet himmelen som et sluk bak de skrinne 

stjernene og byen var ikke lenger gjennomsiktig. 

Mor kom inn og hjalp meg over i sengen. 

- Far liker ikke at du går i pyjamas hele dagen, sa hun. 


Gå i? 

Jeg lo inni meg og snudde overkroppen mot veggen. 

Mor ble stående. Det var noe hun skulle ha sagt. 

- Du må ikke tenke så mye, sa hun. 

- Og du må ikke gråte så mye. 

- Sa du noe? 

Jeg svarte ikke. 

Mor la hånden, forsiktig, som om det var nødvendig, der 

jeg ikke kjenner noe. 

- Det er ikke godt for deg. 

Ja, kanskje hun hadde rett. Jeg tenkte nok for mye. Hva 

skulle jeg ellers gjøre? Se? Men det er jo det samme. For så 

mye har jeg skjønt, at du kan ikke se uten å tenke. Det du 

ser blir straks en tanke. Slik er det bare. Og hvilken posisjon 

foretrekker du, se ut eller se inn? Er ikke den ene kikker og 

den andre oppdager? Jeg vet i alle fall at jeg ser mer enn 

de som ser inn på meg. Og fremdeles tenker jeg alltid på 

noe annet for å slippe å tenke på akkurat dette, nemlig at 

åndedrettsmusklene mine også skulle bli rammet og jeg som 

langsomt blir kvalt, mens jeg tenker og ser. Har du noen 

gang blitt holdt under vann, akkurat et sekund for lenge, 

kanskje i en lek som plutselig utartet? Da vet du omtrent 


hva jeg mener. Og når du lukker øynene slipper du heller 

ikke unna. Da kommer drømmen. Og drømmen er den stille 

djevelen bakerst i tankenes rekke. 

Så slukket mor lyset og listet seg ut. 

Jeg drømte om dukkene igjen. Helt siden den dagen 

mor trillet meg forbi den eksklusive forretningen, Ferner 

Jacobsen, i Stortingsgaten, der hvor far jobbet, har denne 

drømmen vendt tilbake, eller kanskje det bare er jeg som 

i søvne oppsøker den. Jeg hadde akkurat fylt tretten, eller 

kanskje tolv, det hender tiden går litt i surr for meg, av og 

til slår den seg vrang, som om den har mistet tålmodigheten 

og er sint på meg, selv om vi, som sagt, for det meste 

var venner, om ikke fortrolige. Men det var i hvert fall i 

september, sen september, solen stod lavt, jeg husker den 

sære blandingen av lys og kulde og at jeg likevel svettet. Jeg 

skulle til Rikshospitalet for å få vaksinen og jeg kunne ikke 

fordra å bli trillet slik gjennom byen, mens alle snudde seg 

etter meg og smilte de velmenende og håpløse smilene og 

uten at mor så det rakte jeg tunge etter dem og da skal jeg 

love at de fikk opp farten. Vanligvis pleide legen å komme 

hjem til oss og sprøyte meg full av møkk. Men denne dagen 

ville mor altså heller at vi skulle gå dit, som hun sa, og 


utenfor de høye, brede vinduene hos Ferner Jacobsen nølte 

hun et øyeblikk. Jeg kunne skimte far der inne, mellom 

reolene og hyllene. Han var i ferd med å ekspedere en 

kunde. Han strakte målebåndet langs kundens arm, fra 

skulderen til håndleddet, og deretter stilte han seg på huk 

og målte bena, fra hoftekammen ned til vristen, i munnen 

hadde han to nåler som han festet i det sorte stoffet. Var 

det derfor mor hadde tatt denne veien, for å vise meg med 

hvilken nøyaktige omsorg han utførte sitt arbeid, ville hun 

rett og slett la meg se en annen far? Men det var dukkene i 

vinduet jeg brydde meg mest om, kledd ut som mennesker, 

i de fineste klær, skreddersydde, de glatte, tomme ansiktene 

uten øyne, de grå hendene, halvveis løftet og prislappene 

som til syvende og sist avslørte dem. 

I drømmen snudde dukkene seg mot meg. 

Det var det samme som skjedde hver gang. De rev seg 

ikke løs, knuste vinduene og skrek. De bare snudde seg 

stille, som om de kjente meg igjen. Det var alt. Og det var 

dette som skremte meg, at drømmen var så alminnelig, at 

den til forveksling lignet virkeligheten, eller meg. 

Alltid våknet jeg like brått. 


Hvis det finnes et liv etter døden må det være som slike 

dukker. Men jeg hørte regnet i gatene, slik det faller en 

sommermorgen når du er fjorten år og må være inne. 

Jeg hørte mor som alltid på kjøkkenet. 

Det ene beinet hadde sklidd over sengekanten. Jeg dro 

det på plass og lukket øynene igjen. 

Så hørte jeg at far gikk. 

Jeg trakk stolen nærmere, løftet meg på plass i den, med 

begge hender, før mor kom inn for å hjelpe, og trillet bort til 

vinduet. 

Far skrådde over gaten, uten å snu seg, under den sorte 

paraplyen han holdt i den høyre hånden, mens han i venstre 

hånd bar den tynne vesken tett inntil kappen, for at den ikke 

skulle bli våt. Men i det samme kjørte en drosje forbi og 

forhjulet dumpet ned i en dam i asfalten og en krapp bølge 

av søle og vann traff far, han stanset, rasende, pustet seg opp 

til et voldsomt anfall, før han husket at han ikke hadde en 

eneste ledig neve å knytte, og han fortsatte i stedet videre, 

som om ingenting hadde hendt, dryppende under den sorte 

paraplyen. 

Far lignet en klovn, men det var ingen som lo. 


Maskene har to retninger, som utelukker hverandre: De 

kan utheve eller utslette deg. 

Hvilken maske foretrekker du? 

Snart hørte jeg at mor gråt igjen. 

Po hadde ikke kommet hjem ennå. 

For Po lå jo i det våte gresset i Slottsparken og trodde 

han drømte med åpne øyne. Og når han lukket dem trodde 

Po at han våknet. Frank satt ved siden av ham i regnet og 

vrengte lommene. 

Et stykke unna stod Jan med halve armen inni barken på 

en furu, virket nesten som om treet var i ferd med å spise 

ham. Da han trakk hånden ut var han like hel og tomhendt. 

Jan skrek. 

- Hvem faen har rappa skitten vår? 

Frank ropte: 

- Feil furu! 

Jan skjente i full fart over mot en bjørk, gravde alt han 

kunne i barken, ingenting å finne der heller, stammen var 

tømt, han var et fortvilet ekorn som ikke fant maten sin, til 

slutt måtte Frank også hjelpe til, men det hjalp ikke, de løp 

som gale, på skrå i regnet, og jeg som ennå sitter her kan se 


dem for meg, der de løper mellom dråpene, fra tre til tre, i 

en skog av den tørreste rus. 

Da fikk Po øye på far, under den sorte paraplyen. 

Han kom gjennom Slottsparken, slik han gjorde det hver 

eneste morgen, unntatt selvfølgelig søndag. Han skulle 

på arbeid, han var en av dem som holdt hjulene i gang, 

sammen med de andre flittige borgerne av denne byen, som 

også holdt hjulene i gang, hver på sitt vis, ekspeditører, 

hovmestere, kontorister, kremmere, med andre ord, min 

fars egen klasse, som skjøv og skjøv fra morgen til kveld 

for at samfunnet ikke skulle stanse og synke i dypet, og nå 

gikk de så raskt de bare kunne, gjennom Slottsparken, med 

blikket rettet framover, eller ned, for å slippe å måtte se de 

håpløse snylterne, barna av den store kjedsommeligheten, 

deres eget kjøtt og blod, deres egne bortskjemte barn, som 

denne sommeren hadde forlatt ønskekonserten, aftenbønnen 

og historiens enkleste dramaturgi, nemlig familiens rette 

linje, for de hadde også forlatt sine fedres valg og i denne 

stund satt de i det skitne gresset med bena i kors og ryggen 

mot resten av verden. 

Jeg har ofte tenkt at det er jeg som er klasseløs, eller skal 

jeg si makeløs, for ingen etterligner meg. 


Po løp etter far. 

Far begynte å gå fortere. 

- Hei, fatter'n, kan du låne meg noen spenn, eller? 

Far svarte ikke og økte farten. 

Po tok ham igjen. 

- Ikke vær kjip, 'a, fatter'n. En tier har du vel? 

Far nølte og så på Po, og når han så Po i øynene, så han 

en verden, ikke stor, men betydelig nok, som gikk opp i 

sømmene, og samtidig så han seg selv rakne, sting for sting, 

i skyggen av Pos utstuderte ufliddhet og det var smertefullt 

og uutholdelig. 

- Kjenner jeg deg? spurte far. 

Po måpte. 

- Hæ? 

- Eller må jeg tilkalle politiet? 

- Ikke kødd, 'a. 

Far fortsatte å gå, enda fortere, men Po ga seg ikke. Han 

fulgte etter. Han trodde far spøkte. Men far spøkte aldri og 

særlig ikke nå. Han tilhørte en generasjon uten spøk. 

- Kan vel gi meg en femmer, vel. 

Enda en gang så far, som sagt høyst motvillig, på Po, 

mens alt i ham fortsatte å rakne. 


- Hvem er du? spurte han. 

- Hvem jeg er? 

- Ja, hvem er du? 

Po ble så overrumplet av dette at han bråstanset, av 

standhaftigheten i fars spørsmål, selve avvisningen, ja, han 

møtte seg selv, så å si, i døra, han stirret inn i avvisningens 

brutale speil. 

Stemmen hans ble spak. 

- Men det vet du vel. 

- Det vet jeg aldeles ikke. 

Far bare fortsatte å gå og et vindkast fikk paraplyen til å 

vrenge seg og den ble i stedet en stor kopp for regnet som 

falt og falt. 

- Det er jo meg, far, ropte Po. 

Og Po hadde aldri trodd at han skulle si noe lignende, 

disse ordene, det er jo meg, far, og i det samme han sa det 

tvilte han plutselig, for han visste heller ikke lenger hvem 

han var. 

Po ga rett og slett opp. 

Masken er også et bilde på, eller snarere uttrykk for, 

dødens stahet. Mens alt levende er elastisk er døden treg og 

stiv, stillestående, lukket om seg selv. I døden er det ingen 


hjul å holde i gang, bare et rustent nav og de skjeve eikene, 

ikke helt ulike spilene i en vanlig herreparaply. 

Det regner ikke når du er død. 

Frank og Jan stilte seg ved siden av Po. 

- Hva var det for en dust? spurte Frank. 

- Tror det var fatter'n, sa Po. 

De bestemte seg for å loppe far når han kom tilbake. Noe 

annet hadde han ikke fortjent. De skulle hevne seg på ham. 

De trodde vel det var en rettferdig harme som hisset dem 

opp. Men far kom ikke tilbake. Fra denne dagen gikk han 

aldri gjennom Slottsparken mer. Han tok en annen vei, en 

omvei, slik alle de andre borgerne også gjorde, for å slippe å 

se sine skadeskutte barn, han gikk rundt parken, med andre 

ord rundt seg selv, og dette innebar at han kom fire minutter 

senere hjem, far var ikke lenger i rute, han hadde sporet av. 

- Hvor har du vært? spurte mor. 

Far svarte ikke. 

Mor stirret på den ødelagte paraplyen hans og den skitne 

regnkappen. 

Nå hulket hun. 

- Er det noe galt? Så si det! 


Far snudde seg mot meg i stedet, som om det var svar 

godt nok, der jeg satt med tallerkenen i fanget og pirket i 

den lunkne maten. 

- Må du virkelig gå i den pyjamasen hele dagen? spurte 

han. 

Gå i. 

Nå var det min tur til ikke å svare. 

Mor gikk som vanlig imellom. Det var hennes lodd, å gå 

imellom, ingen andre steder gikk hun oftere enn imellom, 

bortsett fra når hun gråt. 

- Han skal legge seg snart, sa hun fort. 

- Han sover hele dagen. 

- Har du glemt at han skal på ferie i morgen tidlig? 

Far sukket og slo på radioen. Det var værmeldingen. 

Meteorologen spådde opphold, en mager trøst. 

Og jeg durte rett inn på rommet mitt. 

Jeg skulle på ferie i morgen. 

Jeg skulle helt til Skien og besøke Brunhilde, Lansing og 

Leon. 

Vi pleide å le godt, vi stakkars gutter som var i samme, 

elendige båt, når vi snakket om Brunhilde, Lansing og 

Leon som holdt til i Skien. Dette skjønner du ennå ikke 


noe av. Jeg skal snart komme tilbake til saken. Jeg håpet 

på Brunhilde denne gangen. Hvis jeg var heldig kunne jeg 

kanskje få et glimt av den fyldige brystholderen hennes når 

hun spente meg fast i remmene, selv om denne prinsipielt 

opphissende utsikten, av Brunhildes brystholder mellom 

knappene i den hvite frakken, ikke på noen måte virket 

på meg, så visste jeg jo, som sagt, at det skulle være 

opphissende, og jeg anså derfor dette synet som en erfaring, 

noe å ta med seg, en i og for seg også meget mager, men i 

alle fall, trøst. 

Men før jeg kom så langt skjedde noe annet. Po, i følge 

med Frank og Jan, dro ned til Ferner Jacobsen. Det var etter 

stengetid. Det var etter alt. Gaten lå øde. Byen var forlatt av 

sine kunder. Po røsket i døra, men den var selvfølgelig låst. 

Butikken lå i mørke og stillhet. Skjortene sov med armene i 

kors. Slipsene hang i sine stramme knuter. Dressene ventet i 

sine dobbeltspente drømmer. Da fant Jan en våt brostein og 

kastet den alt han kunne mot det svære vinduet. Det singlet i 

glass i den øde gaten, mellom Nationaltheatret og Stortinget, 

og Frank og Jan, med Po i spissen, gikk løs på dukkene som 

stod der, de slo i hjel noe som allerede var dødt, de brekte av 

armene, vred hodene rundt, knuste ansiktene, sparket dem i 


skrittet og dro av de skreddersydde klærne, de lo og skrek, 

i et voldsomt og unyttig raseri, i et selvopptatt hærverk, det 

lignet slagmarken i en krig hvor de ikke ante hvem fienden 

var, og til slutt pissa de på de sørgelige restene av dukkene i 

vinduet. 

Etterpå var alt selvfølgelig enda stillere enn før. 

De stod ute i gaten, andpustne og utålmodige, som om de 

lengtet etter å bli tatt. 

- Skal vi stå her resten av livet, eller? sa Jan. 

Men å dra tilbake til Slottsparken kom ikke på tale. De 

var ferdige med Slottsparken. De måtte videre, høyere, til en 

annen rus. 

- Jeg har det! ropte Frank. 

- Hva har du? 

- Vi hamser! 

De løp bort til Skillebekk. 

- Hva er hamse? spurte Po. 

- Vent og se, din dust! 

Po satte seg på gjerdet og ventet og så, mens Frank og 

Jan dro hjem. Det tok flere timer og Po trodde aldri de skulle 

dukke opp igjen. Men da alle hadde falt i søvn, bortsett fra 

meg, kom de snikende, hemmelighetsfulle og opprømte, Jan 


åpnet farens Volvo og de satte seg inn, Po i baksetet, Jan og 

Frank foran, og Frank startet motoren og svingte ut i den 

stille gaten. 

- Nå skal det faen meg hamses! lo han. 

Dette var altså å hamse, et uttrykk som stammet fra 

Lofotfisket og som kanskje hadde kommet sørover med 

de nordnorske hushjelpene som bodde på de trange 

pikerommene bak kjøkkenene på Oslos vestkant, og derfra 

vandret ordet den lange veien til gutterommene hvor det 

straks ble innlemmet i det hemmelighetsfulle språket, å 

hamse, i den veloppdragne rampens dialekt, og gitt en 

annen mening, nemlig å tjuvlåne fedrenes dyrebare biler 

om natten, kjøre som gale i timevis og så parkere den på 

nøyaktig samme sted neste morgen og legge bilnøklene på 

plass før de godtroende foreldrene våknet. 

Skulle jeg ikke mer enn gjerne blitt med dem? 

Det kan du ta meg faen på at jeg ville. 

De kjørte resten av den natten. Det hadde sluttet å 

regne. Mørket var mildt når de rullet ned vinduene og stakk 

hue ut og kjente farten som tårer, gledestårer i øynene. 

Og de var ikke de eneste som hamset denne natten. De 

kom fra alle kanter, gjennom de blanke, stille gatene, i 


fedrenes tjuvlånte biler, og de kjente hverandre igjen, som 

et hemmelig brorskap var de og fulgte etter hverandre en 

stund, i feil fil, de kappkjørte bak Frognerparken, mellom 

Monolitten og gravlunden, og de kruste bedagelig nedover 

Drammensveien, forbi den amerikanske ambassaden, midt i 

trikkeskinnene, for i natt eide de denne byen. 

Jan skrudde på radioen i dashbordet, men det kom bare 

stillhet, et stort sus, det var etter stengetid i NRK også, han 

søkte på andre stasjoner, men det hjalp heller ikke, verden 

var slått av, signalene nådde ikke fram til dem, der de satt i 

den lave kupeen i farens Volvo, som om de var adskilt fra 

universet og bare hektet til hverandre i dette skjøre, stjålne 

fellesskapet. 

Frank snudde seg mot Po. 

- Visste du at The Pretty Things aldri er spilt på radio i 

Norge, eller? 

- Aldri! gjentok Jan. 

Det visste ikke Po. 

- Kanskje det er fordi de pissa på Sandie Shaw. 

- Syns du liksom det er god nok grunn? 

- Egentlig ikke, sa Po. Men er det ikke best å se litt på 

veien i stedet, Frank? 


- Kanskje det, sa Frank. 

Jan slo av den tomme radioen og Frank så på veien igjen. 

Det lysnet over Ekeberg og de begynte å få dårlig tid. Men 

da de kom tilbake til Skillebekk hadde noen tatt farens 

parkeringsplass, der han hadde stilt Volvoen sin hver eneste 

dag og derfor var denne plassen, mellom lyktestolpen og 

hjørnet, av sedvane blitt hans. Nå stod det en Saab der i 

stedet. Hva faen? 

- Hva faen gjør vi nå? hvisket Jan. 

Frank tenkte seg om. Dette var en alvorlig strek i 

regningen, en glipp, hamsingen kunne ikke fullbyrdes, for 

en støvete Saab hadde tatt plassen deres. Og når først én 

parkerte feil var det meste ødelagt, alt forskjøv seg, og jeg 

så for meg de stakkars fedrene som snart skulle komme ut, 

klare til å kjøre av gårde til en ny arbeidsdag, og ikke finne 

bilene sine der de vitterlig hadde parkert dem kvelden før, 

som om noen hadde rokert hele byen, og de ville, sakte men 

sikkert, bli grepet av en komisk fortvilelse, mens de forsøkte 

så godt de kunne å holde masken, som det så overflatisk 

heter, hva skulle de ellers holde på, mener jeg, enn masken, 

og siden ville de gripes av en dyp tvil, på alt de hittil hadde 

tatt for gitt, Gud, tidssignalet og hukommelsen. 


Jeg lo i søvne. 

- Hva ville The Pretty Things gjort nå? spurte Frank til 

slutt. 

Jan tenkte seg om. 

- Kjørt videre, sa han. 

Og i det samme ble jeg vekket av mor. 

- Nå drar vi snart, gutten min. 

Hun gråt ikke ennå. 

Den lille, brune kofferten med tingene mine i stod klar 

ved døren. Det var ikke mye jeg trengte, noen bøker, en hvit 

skjorte og rene underbukser. Dit jeg skulle var det nok av 

alt for slike som oss. Så måtte far bære meg ned trappene. 

Ikke det at jeg var en særlig tung bør, i alle fall ikke i fysisk 

forstand, med fyrstikkbeina mine som hang og dinglet fra 

de magre hoftene, men far var heller ingen stor mann, jeg 

mener altså i fysisk forstand, så det var et slit hvert eneste 

år, og det verste var kanskje at vi var nødt til å være så nær 

hverandre, i fire etasjer, jeg hjelpeløs i armene hans, ja, vi 

var like hjelpeløse og ubekvemme begge to, helst skulle jeg 

bare satt utfor i øverste og latt det stå til. 

Far var tapper og taus på alle trinnene, det var jeg også, 

vi var like tapre og tause begge to, og da vi endelig var 


nede stablet han meg inn i baksetet på drosjen som ventet, 

rullestolen ble surret fast i grinden på taket, mor satte 

seg ved siden av meg, med kofferten i fanget, og far tok 

selvfølgelig plass foran, ennå andpusten og svett i pannen. 

- Til Østbanen, sa han. Men kan De være så vennlig å 

stanse ved Ferner Jacobsen på veien. 

- Det skal bli, sa sjåføren. 

Far tente en sigarett og snudde seg fort mot oss, nikket, 

stolt på en måte, stolt av at alle visste hvor Ferner Jacobsen 

lå, eller kanskje han rett og slett bare var glad, glad for at 

han skulle bli kvitt meg i alle fall noen uker, det var ikke lett 

å si. 

Sjåføren skrudde på radioen og rakk de siste nyhetene. 

På et idrettsstevne i Sacramento hadde tre amerikanske 

sprintere løpt hundre meter på nøyaktig samme tid, nemlig 

9.9, som var ny verdensrekord. Ellers ble det spådd høyere 

temperaturer over hele landet. 

Det var en fin morgen som kunne bli en enda finere dag. 

Men da vi svingte ut på Drammensveien kom en annen 

bil, en Volvo, rett mot oss fra den andre kanten, i full fart, 

og sjåføren måtte vrenge drosjen opp på fortauskanten 

for ikke å kræsje, kofferten spratt i taket, mor skrek, far 


mistet sigaretten mellom beina og det var like før rullestolen 

løsnet og spant over hustakene som en mekanisk fugl, 

mens Volvoen forsvant i sol og blå eksos bak de breiale 

kastanjene i Bygdøy allé, og sjåføren bannet stygt og lenge, 

likevel var han lettet, for han hadde jo akkurat avverget en 

stygg ulykke, det var ikke en skramme, ikke så mye som 

en ripe i lakken. Selv i radioen fortsatte alt som før. Det var 

nitten grader i Hvervenbukta og Kringkastingsorkesteret. 

- Har du sett, sa sjåføren. Nei, har du sett. Og på veien 

ned til Ferner Jacobsen tenkte jeg på ulykken som kunne ha 

skjedd. Det var en innholdsrik tanke. Passasjerene i forsetet 

ville sannsynligvis omkommet på stedet, når jern, metall og 

glass pløyde gjennom kroppene deres og fratok dem enhver 

likhet med det de hadde vært øyeblikket før. Hvordan det 

ville gått med de som satt bak er mer usikkert. Jeg hadde lest 

om en pike som var den eneste som overlevde i flyet som 

styrtet rett utenfor Milano vinteren 1955, hun hadde sete 

24c og ble funnet, uskadd mellom vrakrestene, fremdeles 

fastspent i det samme setet. Og siden hadde 24c blitt et 

hellig sete, i alle fly, som enkelte passasjerer var villige til å 

betale svimlende beløp for. Men det samme gjaldt vel ikke 

for biler, at det fantes en hellig plass i en bil, hvor man var 


eskyttet og udødelig, og særlig ikke i en drosje, en slik 

alminnelig morgen i Oslo. 

Vi stanset utenfor forretningen, Ferner Jacobsen, som 

ennå ikke hadde åpnet. Far ba sjåføren vente et øyeblikk og 

gikk inn dit. Mor holdt hånden min og så forundret på de 

store vinduene, som var tomme. Da far kom ut igjen hadde 

han med seg noe. 

Han smilte og bøyde seg mot meg. 

- Se her, sa han. Det er flunkende nytt. 

Jeg snudde meg vekk. 

Far la et blått skjerf, et silkeskjerf, rundt halsen min. Det 

var så mykt at jeg nesten ikke kunne kjenne at det hang der, 

rundt halsen min. 

Og det var akkurat det som gjorde meg så rasende, så 

redd, for hvis jeg ikke kjente noe var jeg død der også. 

Jeg rev skjerfet av og kastet det fra meg. Det landet i 

rennesteinen, rett foran fars føtter. Mor plukket det raskt 

opp og glattet det ut mellom hendene, glattet over og gikk 

imellom og ennå gråt hun ikke. 

- Hvorfor er det ingen utstilling? spurte hun. 

- Fordi vi venter høstkolleksjonen i dag. 

- Høst? Det er jo akkurat blitt sommer. 


- Vi er alltid først ute med det nye. 

Far slo døren i og ble stående der på fortauet mens vi 

kjørte videre til Østbanen og da sjåføren endelig hadde fått 

meg på plass i rullestolen og var ganske klar for å gå av med 

pensjon, la mor kofferten i fanget mitt og trillet meg inn i 

den svære hallen, hvor perrongene var fulle av utålmodige 

mennesker som også skulle av sted, på ferie, sommerferie, 

familier, lastet med ryggsekker, pakker, fiskestenger, 

kanoer, det var alltid en sånn sær lukt der inne, tjæren fra 

svillene som blandet seg med lokomotivenes harske olje 

og solkremen i alle de blide ansiktene, og når stemmen i 

høyttaleren snakket, kunne man tro man var i utlandet, for 

den lød fremmed og fjern, som om den leste tidene høyt på 

et annet språk 

Toget til Skien gikk fra spor ni om fem minutter. 

Jeg ble som vanlig tjoret godt fast i godsvognen, mellom 

postsekker, kasser, dyrebur og møbler. Greit nok for meg. 

Men dunkene i hver skjøte fikk omtrent rullestolen til å gå 

av hengslene og det ble etter hvert så hett der inne at håret 

mitt smeltet og rant ned i pannen, var ikke mye forskjell på 

meg og den flate puddelen i hjørnet som sikkert skulle på 

kennel. 


Mor satt i røykekupeen. Jeg unnet henne virkelig 

det. Og på stasjonen i Skien ventet Gabrielsen på oss, 

altmuligmannen, med den svære Bedforden sin. Han lempet 

meg og hele stolen lett som ingenting opp på planet og der 

fikk jeg sitte i vinden og solen, mens vi kjørte i de bratte 

bakkene til hospitalet innerst i skogene. 

Så var vi fremme. 

De andre guttene satt på altanen og vinket da de fikk øye 

på meg. De så ut akkurat som i fjor. Vi var guttene som ikke 

ble eldre. Vi vokste heller baklengs, vi ble yngre og yngre, 

helt til vi bare forsvant. 

Gabrielsen løftet meg ned på bakken. 

Guttene klappet. Det var nå mor begynte å gråte. Hun 

skulle reise tilbake med neste tog. Hun bøyde seg over meg 

og la den lille kofferten i fanget mitt. Det var tårer nok til å 

fylle alle slusene i Telemark. De andre guttene snudde seg 

vekk. De hadde nettopp opplevd det samme. Det var pinlige 

øyeblikk. Når mødrene våre gråt ble vi porselen. 

Så var hun endelig av sted, i forsetet på Gabrielsens åpne 

Bedford. 

Sykepleieren kom og trillet meg bort til altanen. 


Nå hadde jeg flaks. Det var Brunhilde. Mellom de to 

midterste knappene kunne jeg skimte brystholderen. Guttene 

plystret. 

- Hei, Brunhilde, sa jeg. 

Brunhilde rynket pannen. 

- Ikke kall meg det, sa hun. 

- Hvorfor ikke det, Brunhilde. 

Hun sukket. 

- Ingen liker vel å bli oppkalt etter et veldig slemt virus, 

vet du. De snakket til oss som om vi var dumme barn. 

Brunhilde, Lansing og Leon. Det var hva vi kalte dem, 

de tre virusene som gnager på forhornene i de stakkars 

ryggmargene våre. 

Brunhilde var min. 

- Har du funnet på noe morsomt siden sist, da? spurte 

hun. 

Jeg nikket. 

Hun stanset og pekte på kofferten min. 

- Du har vel ikke tatt med deg noen av de fæle maskene 

dine? 

Jeg ristet på hodet. Hun skjøv meg videre. 

- Jeg tenkte vi kunne starte et band, sa jeg. 


- Et band? Det var da en riktig morsom idé. Hva skal 

dere spille for noe? 

- Vet jeg ikke. Men vi skal i hvert fall hete The Pretty 

Things. 

Brunhilde stanset igjen. Jeg tror hun tenkte seg om. 

- Det var et ordentlig fint navn, sa hun til slutt. 

Den samme kvelden skulle vi bade. Det var derfor 

vi var her, på hospitalet i skogene. Vi ble spent fast i 

kraftige remmer, holdt på plass av kjettinger og taljer, og så 

senket de oss ned i de dampende baljene, og når dette hete, 

strømmende vannet omsluttet kroppen min, støt for støt, 

bølge for bølge, fast og bestemt, ja nesten brutalt, gjorde det 

først vondt, og det var den herligste følelsen vi fikk oppleve, 

at noe kunne gjøre vondt, å kunne kjenne det, og denne 

smerten ble dermed avløst av ren nytelse før vi straks sovnet 

i hver vår flytende seng, mens Brunhilde, Lansing og Leon 

våket over oss. 

Og da opplevde jeg kanskje det mest vidunderlige av 

alt. Jeg sovnet og drømte ikke lenger om dukkene. De 

fulgte meg ikke med øynene. De plaget meg ikke mer. Jeg 

var befridd fra dukkene og kunne gjøre hva jeg ville med 

mørket. I stedet drømte jeg om Po og dette er hva som 


skjedde: De kjører langs Frognerkilen. De hamser ikke nå. 

Dette er ikke å tjuvlåne bilen, men å stjele den, og det er 

hakket bedre, for det er verre, blodet raser raskere gjennom 

dem. Det er snart natt, mørket stiger fra den blå fjorden, Jan 

søker på radioen, han vrir seg gjennom verden, Frank øker 

farten og snur seg mot Po i baksetet. 

- Hvor skal vi kjøre? spør han. 

Po holder seg fast. 

- Kanskje vi kan besøke lillebroren min i Skien, sier han. 

- Jævla bra, svarer Frank. 

Og i det samme skjer det. De er kommet til de slake 

strekningene utenfor Høvik, der det ikke finnes noen 

fartsgrenser, bare din egen frykt, og plutselig har Jan funnet 

en stasjon som spiller The Pretty Things, kanskje det til og 

med er selveste Norsk Rikskringkasting, i alle fall, de spiller 

Cry to me, med The Pretty Things, Jan brøler av lykke 

og Frank blir så gledesstrålende forvirret at rattet glipper 

mellom hendene hans, bilen skjærer ut av veien i minst 

120, ned i en grøft og på den andre siden treffer de et tre 

som spjærer hele fronten, Jan og Frank blir kastet gjennom 

frontruten og mister sine ansikter, de kaster maskene for 

godt, så å si, det er bare døden som spiller oss et puss 


og viser alle til syvende og sist hvem vi er. Po våkner i 

baksetet, redselsslagen og levende, ser bare de sønderknuste 

skyggene av sine dårlige venner, han klatrer ut av vraket, og 

det eneste han hører er radioen som fremdeles spiller Cry to 

me, med The Pretty Things, mens jeg flyter og flyter i det 

elektriske vannet. 

Po går baklengs bort fra bilen, helt til han heller ikke kan 

høre musikken mer. Da løper han. Han løper alt han kan 

hele veien hjem, gjennom den forlatte Slottsparken hvor 

det bare ligger blodige bomullsdotter i gresset og brukte 

sprøyter, som skarpe, giftige blomster. Aldri har Po vært så 

alene. Selv ikke meg har han nå. Og han stanser andpusten 

på rommet sitt, der den mørke dressen henger, klar på den 

berømte kleshengeren fra Ferner Jacobsen, buet og oval, 

for at ikke snittet skal ødelegges. Jakken er i videste laget 

og buksene for lange. Men om ikke lenge vil den være helt 

passe, slik alt går seg til, før eller senere, som om jeg har 

noe jeg skulle sagt i den anledning. 


Gjensynet 

For tredje gang ble avgangen utsatt og det var bare dette 

som stod å lese på skjermen ved gaten: vent på mer info. 

Det hadde vi gjort i over to timer. 

Jeg skulle ta flyet fra Bodø til Stokmarknes. I lang tid 

hadde jeg vært på reise. Nå var jeg endelig på vei hjem. 

Jeg var trett av å være underveis. Terminaler, transitthaller, 

stasjoner sliter deg ned. Det er steder uten forsoning, bare 

fravær, de huler deg ut, som en slags erosjon i sjelen og du 

fylles av en likegyldig, gold kulde. Derfor lengtet jeg etter 

å lukke døren bak meg og falle til ro. Jeg grep meg selv i å 

være utålmodig og det var også en glede, å kjenne uroen før 

roen, med andre ord, jeg levde. 

Skjermen ved gaten sluknet og hang der sort og håpløs, 

ikke så mye som en bokstav eller et tidspunkt å klamre seg 

til. 

Vi kunne ikke annet enn å belage oss på en ekstra 

natt på SAS-hotellet inne i sentrum i denne forblåste 

byen, ikke det verste stedet å strande, når det først skulle 


skje, men irriterende nok, sånn helt på tampen, slik alle 

forsinkelser bare er tidens slagg, unyttige tilstander, og 

dermed en forsmak på døden. Vi fikk utdelt matbonger av 

en representant fra flyselskapet. Jeg hentet et glass vann 

og en lunken gryterett og satte meg ved et vindusbord i 

kafeteriaen. 

Dette var i oktober og høststormene hadde allerede 

begynt. I kveld var det ekstra ille. Mørket pustet seg opp 

et sted der ute i havet, med orkan i kastene, nærmere og 

nærmere. Vi hørte vinden og det ville regnet som strøk 

forbi. Av og til ristet hele bygningen, som om vi var 

under ild og ble truffet av tunge støt. Jeg måtte holde 

vannglasset med begge hender. Og det var akkurat som om 

naturen sveiset oss sammen, i et forunderlig fellesskap, et 

galgenhumoristisk seminar med full skjenkerett, vi som 

ennå ventet, 29 passasjerer, som håpet at vi snart kunne gå 

om bord i en Dash 8 og komme av sted, over Vestfjorden og 

Lofotfjellene, og likevel fryktet vi akkurat dette mest av alt, 

for det var umulig å fly i slikt vær. 

Selv ikke måsen fløy i kveld. 

Da fikk jeg øye på piken. 


Hun satt i en av stolene nærmest utgangen. Det lange, 

lyset håret var løftet opp fra pannen med en blå spenne og i 

en snor rundt halsen hadde hun en plastmappe, med billetter 

og papirer i, slik barn har som må reise alene. Hun så ned. 

I fanget holdt hun fast i en liten veske. Foran henne, på 

gulvet, stod et urørt kakestykke på en papptallerken. Hun 

kunne ikke være mer enn elleve år. 

Plutselig så hun opp og møtte blikket mitt og synet av 

denne pikens ansikt var akkurat da så sjokkerende at jeg 

nærmest gispet, ansiktet var blekt og magert, øynene lå 

dypt i blå, nesten sorte skygger, i munnvikene var det tynne 

tråder av rynker som trakk de smale leppene nedover, i en 

vemodig geip, som om det var umulig for henne å smile, 

hun var et barn allerede med den voksnes trekk. Og det var 

først da jeg så at blikket også var fylt av forakt at jeg endelig 

besinnet meg og snudde meg skamfull vekk, det måtte være 

reisen, alle sonene jeg hadde passert gjennom, som gjorde 

meg slik, sløv og ublu på samme tid, det var på høy tid å 

komme hjem. 

Så ble flyet vårt likevel ropt opp. Noen klappet, 

nesten jublet, men de fleste gikk tause mot utgangen. En 

flyvertinne, en ung kvinne med en gjennomsiktig regnkappe 


utenpå selskapets lyseblå drakt og håret i en stram knute 

i nakken, kom bort til piken som fremdeles satt der og 

la hånden på skulderen hennes. Hun vred seg unna og 

ble sittende. Flyvertinnen bøyde seg ned og sa noe, men 

heller ikke det hjalp, piken strittet imot og sparket vekk 

kakestykket. Boardingen kunne ikke starte før denne piken 

var om bord, det er slik det må være, barn først, og de andre 

passasjerenes utålmodige irritasjon var ikke til å ta feil 

av, for nå tenkte alle bare på seg selv igjen, og jeg så også 

flyvertinnens fortvilelse og sinne, over dette gjenstridige 

barnet og situasjonen hun ikke mestret. Hun så seg omkring, 

var det ingen blant oss som kjente denne piken som var blitt 

forlatt her for å reise alene og som kunne si noe fornuftig 

til henne? Det var visst ikke det. Til slutt måtte hun tilkalle 

assistanse, det var styrmannen, antok jeg, som dukket opp, 

en middelaldrende mann, håret lå vått av regn ned i pannen 

hans, og nå slo piken seg enda mer vrang. Hun krøket seg 

sammen og tviholdt på den lille vesken. Begge stod på huk 

foran henne og snakket, hva de sa hørte jeg selvfølgelig 

ikke, men det så i hvert fall ikke ut til å hjelpe noe, snarere 

tvert imot. Da skjedde to ting samtidig. Flyvertinnen fikk 

lirket papirene ut av plastlommen som hang rundt pikens 


hals. Og en voldsom vindkule traff glassveggen rett bak 

oss og den brede ruten bulte et øyeblikk av trykket, jeg 

var sikker på at den skulle eksplodere og løftet hendene 

umiddelbart for å beskytte meg. Så ble alt fullstendig stille 

igjen og det var da piken reiste seg, som om hun plutselig 

hadde skiftet mening, og gikk mellom flyvertinnen og 

styrmannen gjennom den trange korridoren og ned trappen. 

Vi måtte vente enda en stund. Jeg trodde kanskje de ville 

komme tilbake med henne, at hun ville ombestemme seg 

igjen, eller kanskje jeg bare håpet det, at alt stod og falt på 

henne, for jeg var i en slik tilstand nå at jeg tolket alt rundt 

meg som tegn og varsler, og denne piken var en advarsel. 

Men hun ombestemte seg ikke. 

Så var det vår tur til å bli sluset ut. 

Det var knapt mulig å bevege seg de få meterne bort til 

det lille flyet, som stod tjoret fast i kraftige barduner festet 

til sementblokker ved begynnelsen av rullebanen. Vi måtte 

gå i en klynge og støtte oss til hverandre, for rett og slett 

ikke å blåse overende. Noen gikk i bakken likevel og ble 

hjulpet på bena igjen. En turist forsøkte å slå opp paraplyen. 

Den ble øyeblikkelig vrengt og revet løs fra hendene hans, 

lett som en blomst, og forsvant i det brølende regnet. Jeg 


sakket etter de andre, var det kanskje slik at jeg innerst inne 

ønsket at det ikke skulle være plass til meg når jeg kom 

fram, at flyet var overbooket, noe som ikke var uvanlig, 

kanskje det var slik, at frykten var blitt større enn gleden nå. 

Slik var det. Jeg kunne lene meg mot vinden, bare den holdt 

meg oppreist, som om kroppen min var uten tyngde, ja, som 

om jeg ikke lenger fantes, og forundret kjente jeg at denne 

voldsomme vinden var varm, nesten het, som om den kom 

fra andre strøk, og ikke mørket ytterst i det hvite havet. 

Var dette et varsel eller en advarsel? 

Jeg, som levde av tegn, visste ikke lenger. 

Jeg var den siste som gikk om bord. Innover i den trange 

kabinen så jeg de våte, utslitte passasjerene tydelig for første 

gang, et eldre ektepar, hun hadde en bandasje over det ene 

øyet, de kom sikkert fra sykehuset, en soldat, han skulle 

vel videre til Andenes, en kvinne som strikket i rasende 

fart, en musiker som klamret seg til en fiolinkasse. Det 

var bare ett sete ledig, til venstre, helt forrest, ved siden av 

piken med den voksnes ansikt. Jeg satte meg der og festet 

sikkerhetsbeltet. Piken klemte seg enda nærmere vinduet, 

stirret ned på hendene sine, den lille vesken. Hele flyet ristet 


allerede, og vi stod fremdeles på bakken, tjoret fast til fire 

sementblokker. 

Trappen ble foldet opp og døren skrudd på plass. 

Flyvertinnen stilte seg i midtgangen og sa det hun måtte 

si om sikkerheten, nødutgangene, oksygenmaskene og 

røykeforbudet. Hun snakket fort og lidenskapsløst og måtte 

støtte seg til hyllekantene. Men jeg hørte ikke etter. Jeg tror 

ingen hørte etter. Det som kunne redde oss lot vi være å 

lytte til. Vi var i hendene på pilotene. De var som kirurger, 

flyet var operasjonsbordet og vi var pasientene. Og bare 

noen få av oss var så heldige å være bedøvet, av frykt eller 

medbrakt. 

Jeg tok fram brosjyren fra lommen i armlenet og leste 

om flyet i stedet: Dash 8, vingespenn 25.9 meter, antall 

passasjerer 39, motorer Pratt & Whitne, maks hastighet 496 

kilometer i timen. 

Så ble bardunene løsnet. Et øyeblikk tippet hele flyet 

over på siden. Flyvertinnen satte seg i det spesielle setet, 

vendt mot passasjerene, rett foran meg, smilte til oss, for 

hun visste godt at vi holdt henne under oppsikt, hun var 

selve sykesøsteren, og festet to sikkerhetsseler i kryss over 

skuldrene. Propellene ble startet og mens vi taxet ut på 


ullebanen, skjøvet på skrå av vinden, virket det som, hektet 

hun ned telefonen fra veggen og snakket til oss igjen. 

Denne gangen hørte jeg etter. Flytiden til Stokmarknes 

var beregnet til tredve minutter. Vi ble bedt om å sitte 

fastspent i setet helt til vi hadde landet. På vegne av 

selskapet beklaget hun på det sterkeste denne forsinkelsen. 

Men som alle forstod kunne selv ikke de gjøre noe med 

været, særlig ikke her i nord. 

Hun lo litt. 

Vi lo også litt. 

Til slutt sa hun at det ikke ville bli noen servering på 

denne turen. Det var en fornuftig, men dårlig melding. Det 

var bruddet på rutinen, reisens avvik, og den reisende tåler 

ikke slike brudd. Vi lo ikke lenger. Og plutselig hørte vi et 

voldsomt brøl fra propellene og i samme øyeblikk tok vi 

av, så bratt at jeg ble slått nedover i setet, gardinene bak 

flyvertinnen stod omtrent rett ut i kabinen og under oss 

kunne jeg se lysene fra byens hus og gater, urolige punkter 

som drev forbi i mørket og regnet. Snart var de også borte 

og vi skjente inn i de laveste skyene, falt mot lysene igjen, 

som skinte fra en annen kant nå, fyret, havnen, båtene, steg 

på ny, høyere og høyere, endelig brøt vi gjennom skylaget 


og flyet la seg til ro i en stødig kurve, som om vi fløy i le av 

himmelen. 

Frykten slapp taket i meg. Aldri hadde jeg gledet meg 

mer til å lande, til å komme hjem. 

Jeg snudde meg mot piken. Hun så ned fremdeles, på 

hendene sine, den lille vesken i fanget, knokene var hvite. 

- Det er ikke noe å være redd for, sa jeg. 

Det var ikke godt sagt. Jeg måtte si noe mer. 

- Du reiser alene, du også? 

- Jeg er ikke redd. Stemmen hennes var mutt, nesten 

påståelig, men likevel med en barnslig brist i seg, hun 

snakket som om alle setninger var et spørsmål. 

- Skal du besøke noen? spurte jeg. 

Vi, eller snarere jeg, ble avbrutt av kapteinen. Han kunne 

fortelle at vi nå var kommet opp i vår marsjhøyde, tolv tusen 

fot, det ville si nærmere fire tusen meter, igjen ble vi minnet 

om setebeltene, det var fare for litt turbulens underveis, vi 

skulle imidlertid fly på utsiden av stormen, som hadde lagt 

seg over Leknes og stanset all trafikk der siden i morges, 

men på Stokmarknes var forholdene ennå fine. 

Han ønsket oss en god tur. 

Ennå fine. 


Han skulle aldri sagt det, dette tvilsomme ordet, ennå. 

Jeg kikket på flyvertinnen. Hun satt fastspent, ansikt til 

ansikt med oss, og ansiktet hennes var blekt og ubevegelig, 

hun stirret rett framfor seg, men møtte ikke blikket til noen, 

hun burde heller ikke stirre slik, tenkte jeg, hun skulle smile, 

et komfortabelt smil, skape en god stemning, gjøre det beste 

ut av det, hun var tross alt sykesøsteren vår, som vi målte 

vår engstelse mot. Nå var hun mer anspent enn oss. Det 

kunne ikke være annet enn et dårlig tegn. Kanskje dette var 

den første turen hennes. Kanskje hun også hadde lagt merke 

til det grusomme ordet, ennå. Piken ved siden av meg slo 

plutselig begge nevene i fanget. 

- Jeg skal til far, sa hun stille. 

Og i det samme traff vi stormen likevel, ved kanten 

av Lofotveggen, det verste stedet å treffe en storm. Flyet 

ble slengt sidelengs, som om vi skled nedover en humpete 

vei, setebeltet skar inn i hoftebeinet og jeg ble presset over 

armlenet og satt i en umulig stilling, knekt på midten, en av 

hyllene fór opp og en fiolinkasse ramlet ut, noen skrek, det 

smalt mot vinduene, alt skaket og endelig klarte pilotene å 

rette opp maskinen, jeg hørte det kolossale brølet fra begge 

motorene idet de økte farten og forsøkte å fly ut av stormen, 


men stormen var større og raskere, vi ble hele tiden tatt 

igjen, den omringet oss, med orkan i kastene og da mistet vi 

høyde. 

Først falt vi sakte, rett ned, og så var det akkurat som 

om luften forsvant under oss, fallet ble langt og voldsomt, 

pikens veske ble slengt i taket og noe knustes, jeg var like 

ved å miste pusten, snart rykket ut av selene, og jeg rakk å 

tenke på fjellene, de kvasse toppene og stupbratte skrentene 

vi falt mot, eller mellom, jeg tvang tankene et annet sted, 

til hjemkomsten, snart var jeg hjemme, men dette tok ikke 

slutt, dette fallet, og kanskje var jeg borte et øyeblikk, for 

plutselig hadde vi stanset, slik virket det, vi stod midt i 

stormen og stanget og stanget mot en vegg av vind og kom 

oss ikke av flekken, vi var utenfor tid og rom, bråket var 

øredøvende og alt ristet og slo, det var akkurat som hele 

flyet når som helst kunne ramle fra hverandre, jeg klamret 

meg fast i setet og fikk et glimt av flyvertinnen, sminken 

rant fra øynene og blikket hennes var redselsfullt og denne 

redselen gjorde oss, passasjerene, enda mer fortvilet. 

Så ble alt fullstendig stille. 

Jeg kunne ikke engang høre motorene lenger, bare 

noen som gråt lavt, slik de som har gitt opp gråter, det var 


soldaten og musikeren, fiolinkassen lå under setet, andre satt 

med foldede hender, det så ut som de ba, uten en lyd. 

Da snudde piken seg mot meg, den blå hårspennen 

trakk pannen bakover i en grå, stram bue, men rynkene i 

munnvikene var borte, for hun smilte, og i plastlommen hun 

hadde rundt halsen kunne jeg lese navnet hennes. 

Hun het Sara. 

- Det er ikke noe å være redd for, sa hun. 

- Bra, hvisket jeg. 

- Bra, hermet hun. Bra. 

I fanget mitt lå biter av noe som måtte ha vært en liten 

keramikkfigur, fra Saras veske, et hode, en fot, kanskje en 

gave hun skulle ha med seg, til faren. 

Jeg ga henne restene. 

- Du kan sikkert lime dem sammen igjen, sa jeg. 

Sara lo og slapp alt ned på gulvet mellom oss. 

- Vi kommer til å styrte likevel. 

- Det gjør vi ikke, Sara. 

Smilet hennes forsvant et øyeblikk. 

- Hvordan vet du hva jeg heter? 

Jeg pekte på plastlommen. 

- Står der. Liker du ikke at jeg sier Sara? 


Hun rev av seg snoren. 

- Jeg håper vi styrter! Utenfor var alt mørkt og usynlig. 

Gardinene bak flyvertinnen hang rett ned, den eneste 

bevegelsen var en krusning i det blå, foldete stoffet. Ansiktet 

hennes var stripete av tårer og sminke, øynene tørre og 

vidåpne, likevel så det ut som om hun sov, og hun hadde 

klort den ene hånden sin til blods. Hva skjer når man ikke 

orker å være redd mer? 

Det var akkurat som om vinden skjøv maskinen den 

andre veien, til stormens hale. 

- Jeg håper vi styrter! gjentok Sara. Og det var noe både 

trassig og triumferende i stemmen hennes, dette var ikke et 

spørsmål, men en befaling. 

- Ikke snakk slik, hvisket jeg. 

Men Sara fortsatte å snakke slik. 

- Eller kræsjer rett i en fjellvegg! 

Hun slo hendene sammen. 

- Pilotene vet akkurat hvor de flyr, selv om det er mørkt, 

sa jeg. 

Sara bare lo. 

- Og alle kommer til å dø! 


Da tålte ikke flyvertinnen mer. Hun bøyde seg plutselig 

fram, som om hun nettopp hadde våknet, så langt hun kunne 

i de stramme sikkerhetsselene. 

- Nå holder du kjeft, din lille drittunge! 

Sara bare stirret, nesten overlegent, på henne. 

- Du kommer også til å dø! 

Flyvertinnen tok tak i armen hennes og ristet. 

- Ti still! Hører du! Ti still! 

Sara vred seg løs. 

Jeg forsøkte å ta hånden hennes. 

- Ingen skal dø, sa jeg. Snart er vi nede. 

Men Sara hørte ikke etter. 

Hun sa, smilende og saklig: 

- Og når jeg er død slipper jeg å besøke far. Jeg håper vi 

styrter! 

Så sluttet alt. Selv ikke de små bølgene i gardinene 

var å se. De siste lydene ble sugd sammen til en knitring 

i høyttaleren i taket og jeg var stengt inne i min egen, 

verkende kropp. 

Vi stupte. Keramikkbitene rullet mot flyvertinnens 

sko. Fiolinkassen skled langs midtgangen og traff døren 

til cockpiten. Jeg ble presset forover, eller nedover, hvis 


setebeltet løsnet nå ville jeg falt, blodet slo i ørene, som 

å synke i vann, tunge slag bak trommehinnene, et umulig 

trykk, brillene ramlet av meg og ble borte et sted og jeg 

klarte ikke engang å blunke. 

Vi stupte i stormens korridor. 

Sara gjemte ansiktet i hendene. 

Jeg syntes jeg kunne se et flakkende lys. Det måtte være 

en stjerne eller flammer. 

Og så landet vi plutselig. 

Flyet rettet seg opp, lyden ble skrudd på igjen, som om 

vi endelig hadde kommet over vann, og traff bakken med et 

voldsomt smell. 

Ingen jublet, ingen klappet. 

Vi ble bare sittende, tause, nesten forundret. 

Flyvertinnen reiste seg først. Hun løsnet setebeltet til 

Sara og tok forsiktig hånden hennes. 

- Vi er fremme nå, hvisket hun. 

Døren ble åpnet og Sara fulgte lydig etter henne. 

Og jeg fulgte etter dem. 

Jeg fant brillene ved utgangen, det ene glasset var 

knust, jeg satte dem på meg likevel og stanset øverst i 

trappen. Vi hadde parkert, på tvers, ytterst på rullebanen, 


ved kanten av sundet. Jeg kjente den særegne lukten av tang 

og møkk og aldri hadde den vært herligere. Jeg hørte havet 

inne i mørket. Lyktene på broen hang i en urolig bue. To 

brannbiler og en ambulanse var kjørt fram. 

Og Sara satte føttene på bakken, prøvende, som om hun 

ennå ikke trodde at vi var nede, og stod slik, lenge. 

Så fikk hun øye på noen, blant alle de som ventet på 

oss borte ved tårnet, og som kanskje hadde fryktet det 

verste. Det var en middelaldrende mann, i en stor, blafrende 

vindjakke, han var synlig i det kraftige lyset fra ambulansen. 

Han løftet armen, vinket, og dro av seg luen, viftet med den 

også, håret var tynt og like ved å blåse av hodet hans. Og 

Sara begynte å gå mot ham, langsomt først, nesten nølende 

og motvillig, og han kom henne i møte, og snart løp begge 

og hun kastet seg i armene hans, faren løftet sin datter og 

holdt henne tett inntil seg og hun ble det barn hun var. 

Bak meg hadde de andre passasjerene blitt utålmodige. 

Flyvertinnen hjalp meg ned de glatte trinnene. 

Jeg gikk raskt inn i den lille ankomsthallen. Det var 

ingen der for å møte meg. Jeg så heller ingen jeg kjente, 

eller som kjente meg igjen. De hadde nok med sitt. Jeg 

snudde ryggen til dem. Kofferten min var som vanlig den 


siste på båndet. Til slutt var det bare jeg som stod der. 

Hadde det ikke vært for denne stormen, ville jeg tatt flyet 

videre samme kveld. 


Hvilestedet 

Da forfatteren av denne historien hadde mottatt en større 

litterær pris, for en roman han for lengst hadde lagt bak 

seg, og endelig, etter mye høytidelighet, taler og like 

mange håndtrykk, kunne sette seg sammen med forlagets 

representanter på en stille restaurant i nærheten og drikke 

kaldt øl, noe han hadde sett fram til under hele seremonien, 

reiste forlagssjefen seg og holdt enda en tale, som heldigvis 

var forbilledlig kort, men som ble avsluttet slik: 

- Og vi vil derfor gjerne gi deg en stol! 

Alle rundt bordet klappet kraftig og forfatteren skjønte 

straks at dette var noe som hadde vært planlagt lenge, 

nemlig å gi ham en stol når han hadde fått den store 

prisen, som kom som både en overraskelse og bekreftelse, 

avhengig av øynene som ser. Han fikk deretter overrakt 

en lekker modell av en designstol, med høy, smal rygg og 

et tilsvarende langt sete, en slags prototyp, ikke større enn 

at den kunne passet i en modernistisk dukkestue, som en 

symbolsk gest, eller snarere en konkret påminnelse om den 


ekte stolen han snart kunne gå til anskaffelse av. Det fulgte 

et kort med også, som forlagets ansatte hadde undertegnet, 

hvor det stod skrevet: Dette kortet kan innløses i den stol du 

måtte ønske. 

Forfatteren reiste seg raskt og takket. 

- Jeg forstår dere vil at jeg skal hvile på mine laurbær, sa 

han. 

Denne uttalelsen vakte stor munterhet og høylydte, 

men lattermilde protester og servitørene bar flere flasker 

til bordet. Senere på kvelden, eller snarere natten, ble 

forfatteren, som ellers var kjent som en sorgmunter mann, 

alt ettersom, innadvendt og fåmælt. Agenten satte seg ved 

siden av ham og skjenket i glassene. 

- Er det noe galt? spurte hun forsiktig. 

- Neida. 

- Jo, bare si det. 

- Jeg vil begynne å skrive igjen, hvisket forfatteren. 

Han reiste hjem, sov i to døgn og våknet utålmodig, 

nesten aggressiv, den tredje morgenen og visste straks at 

det var ingen tid å miste, tok på sin slåbrok, lagde kaffe og 

bar koppen opp til loftetasjen, hvor han hadde sitt enkle 

arbeidsværelse. Han satte seg foran maskinen, startet den, 


åpnet en ny fil, som han rett og slett kalte 2002-2003, for 

å markere et tidsrom som både innebar en avskjed og en 

invitasjon, med andre ord noen måneders herlige muligheter, 

men idet den blanke skjermen lyste mot ham, med en større 

tomhet enn et hvitt ark noensinne kunne romme, forsvant 

denne sulten som det var så lenge siden han hadde kjent 

og som var helt nødvendig for å komme i gang med noe 

nytt, nå var den borte, årvåkenheten, sulten, han hadde 

mistet teften, grepet, og han ble i stedet sittende og stirre 

ut gjennom vinduet og på denne årstiden, mars, både hvit 

og skitten, kunne han se helt ned til fjorden, som lignet 

en stripe jern mellom de sorte stammene som til sammen 

danner alleen som fører opp til huset hvor jeg bor. 

Skjermen, vinduet: stilleben. 

Dette skrev han ikke. 

Det kom nedbør, en ubestemmelig blanding av regn 

og snø, som forandret konsistens ettersom det nærmet seg 

bakken og la seg der som en grå sørpe som minnet ham 

om frokostene på folkeskolen da han vokste opp, den seige 

havregrøten og lyden av skjeene, hundre stykker, kanskje 

enda flere, i disse barnas små hender, som traff kanten av 

de glatte skålene, mens de hver for seg, i hvert fall han, for 


hva kunne han egentlig vite om de andre, tenkte på dagen 

som lå foran dem, en tåke av muligheter og farer. Hvilken 

genre var dette? Regn er poesi. Sne er prosa. Men sludd er 

bare en bastard, et filmmanuskript som aldri vil finne noen 

produsent. 

Han skrev selvfølgelig ikke dette heller. 

Han gikk ned og bladde gjennom avisene som hadde 

hopet seg opp. Det stod om ham. Han sa ting han hadde sagt 

før, men med andre ord, han smilte til og med på noen av 

bildene. Så fant han et brev. Det var fra Oslo kommune, 

selveste syttendemai-komiteen. Om han ville holde tale ved 

den store dikterens grav på nasjonaldagen? Det slo ham 

at dette var det berømte øyeblikket som heter før og etter, 

eller nærmere bestemt, nøyaktig mellom før og etter. Før 

prisen og etter prisen. Hvor mange slike øyeblikk finnes i et 

alminnelig liv? Før ble han invitert til byens rockeklubber. 

Nå ville de ha ham på kirkegården. Han følte seg med ett 

gammel og betydningsfull, det vil si usynlig og overflødig. 

Han gikk opp på loftet igjen og sendte en e-post til Oslo 

kommune. Selvfølgelig ville han det, holde tale ved den 

store dikterens grav. Så åpnet han filen, 2002-2003, og 

skrev, kun dette ene ordet: Medgang. 


Telefonen ringte. 

Det var agenten. 

- Hvordan går det? spurte hun. 

- Joda. 

- Det er vel ikke noe galt? 

- Nei, slett ikke. Skulle det være noe galt? 

- Har du funnet stolen? 

- Hva? 

Et sukk i røret. 

- Stolen. Vår gave til deg. 

- Jeg har ikke bestemt meg ennå. 

Han la på. Nå visste han det. Det var stolen som plaget 

ham, forlagets uten tvil generøse gave. To historier griper 

inn i hverandre og forstyrrer balansen. To stemmer kjemper 

om oppmerksomheten, hvilken av dem roper høyest, 

hvilken stemme i ham har mest å si? Han visste ikke. Hans 

forfatterskap kunne i dette avgjørende øyeblikk, enda et 

slikt skjebnesvangert øyeblikk, summeres i disse ord: stolen, 

talen, eller i omvendt rekkefølge, talen, stolen. 

Det ringte igjen. 

- Er du der? spurte hun. 

- Ellers hadde jeg vel ikke tatt telefonen. 


- Ikke snakk sånn til meg, er du snill. 

- Selvfølgelig er jeg her. 

- Har du begynt å skrive? 

Han avbrøt denne samtalen også, la på for andre gang 

og tok drosje ned til sentrum, til Møllergaten, byens 

tradisjonelle møbelgate. Han måtte få dette kjøpet unnagjort. 

Han måtte legge det bak seg. Han begynte i den første 

forretningen. Her var det stoler i alle fasonger og prisklasser, 

farger og kvalitet, det var lenestoler, kjøkkenstoler, 

arbeidsstoler, skinnstoler, hvilestoler, med og uten puff, med 

og uten armlener, det var den berømte stresslessen, Norges 

gave til verden, og den like beryktete saccosekken, som 

under sterk tvil også kunne klassifiseres som stol, men han 

visste ennå ikke hva han skulle bruke stolen til, bortsett fra 

det som er stolenes fellesnevner, uansett form, nemlig å sitte 

i, ganske enkelt, for hvis denne funksjonen, å bli sittet i, ikke 

oppfylles av møbelet, selve stolens ide´, kunne det heller 

ikke kalles en stol. 

Men er for eksempel en stein, som av naturen er formet 

til å bli sittet på, eller en trerot, også en stol? Nei, stolen 

er menneskeskapt, stolen er ingen tilfeldighet fra naturens 

side. 


Han gikk over gaten til neste forretning med uforrettet 

sak. 

Der var utvalget enda større. Og det slo ham at dette 

mangfoldet, stolenes store fellesskap og det individuelle 

mylderet, ikke ga ham frihet, men heller begrenset hans 

muligheter. Han klarte nemlig ikke å bestemme seg. Dette 

paradokset plaget ham, mens han vandret rundt i denne 

møblerte fiksjonen, disse falske hjemmene. De andre 

kundene, for det meste middelaldrende kvinner, gjerne i 

følge, satte seg ved de lekre bordene, som var dekket til 

både hverdag og fest, de stanset i soveværelsene og kjente 

på sengen, noen gikk til og med til det skritt å legge seg 

der også, for på den måten å leve seg ytterligere inn i disse 

stiliserte interiørene og kanskje få smaken av en drøm som 

aldri ville gå i oppfyllelse. 

Han tok drosje hjem igjen, satte seg ved maskinen og 

sjekket e-posten. Oslo kommunes syttendemai-komité 

takket med glede for hans raske og positive svar, så fram til 

samarbeidet og lovte å komme tilbake med nærmere detaljer 

om selve arrangementet. 

Solen skinte inn gjennom vinduet og blendet ham et 

øyeblikk. 


Han skrev: Medgang er en omstendelig måte å dø på. 

Lenger kom han ikke. Det stanset der. Språket døde 

så å si ut mellom fingrene hans, før han visste hva det 

var han holdt i, om det var en roman, et dikt, en korttekst 

eller kanskje bare en replikk i et radioteater. Han mistet 

bokstavelig talt grepet og begynte i stedet å skrive på talen, 

og en tale var noe håndfast, knyttet til en bestemt anledning, 

et oppdrag med klare rammer, begrenset i tid og rom. Talen 

var stedbunden. Det kunne han like. Talen måtte finne 

sted. Han ville tegne et bilde av forfatteren som ble større 

enn sin litteratur, ja, større enn nasjonen som fostret ham, 

en kjempe, slik han var plassert på sokkel utenfor byens 

nasjonalteater, generøs, kraftfull, som en åpen invitasjon, 

i motsetning til dramatikeren på sokkelen ved siden av, 

bister og innesluttet og vrang, selv om han uten tvil var en 

langt større forfatter, men begge stod med ryggen til sitt 

teater, vendt mot publikum, nærmere bestemt Stortinget 

og drosjekøene. Og sakte, men sikkert, i løpet av disse 

ukene mens han skrev dette, hans første gravtale, og våren 

samtidig meldte sin ankomst, kjente han den gode flyten, 

som først arter seg som en fysisk erfaring som siden avløses 

av en slags intellektuell tilfredsstillelse, eller snarere letthet, 


fordi man gjennom hardt arbeid har overvunnet en motstand, 

en tyngdekraft, så å si, og på den måten skrevet seg ut av 

naturlovene og inn i kunsten. 

Dette trodde han i det minste på selv, lagret talen i en ny 

fil, som han rett og slett kalte vor frelsers gravlund, det var 

ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det var, og han 

følte seg i en såpass opphøyd stemning at han bestemte seg 

for å gå til anskaffelse av stolen, en gang for alle. 

Han ringte sin agent. 

- Blir du med til Ikea? spurte han. 

Lenge stille i den andre enden. 

- Ikea? 

- Ja. Ikea. Hvorfor ikke. - Har du, jeg mener, har du 

virkelig tenkt å kjøpe stolen der? 

- Ja. Det har jeg. 

- På Ikea? 

- Du hørte godt hva jeg sa. 

- Javel. 

- Blir du med eller blir du ikke med? 

De møttes på Karl Johan og tok Ikeas egen buss, som 

attpåtil var gratis, ut til møbelsenteret. Det var knapt en 

sitteplass ledig. Passasjerene, eldre ektepar som uten å måtte 


uke av minstepensjonen kunne få seg en tur, studenter 

som allerede hadde brukt opp studielånet, uoppdragne barn 

som herjet i midtgangen, hjemløse som fikk et sete å sove i 

en stakket stund, innvandrere som skulle kjøpe filleryer og 

billedrammer, i det hele tatt, dette var en ekte norsk, fargerik 

utflukt, risikofri, som sagt gratis og tilbake igjen samme 

kveld. 

Agenten sank ned i setet ved siden av ham. 

- Jeg er virkelig bekymret for deg, hvisket hun. 

- Bekymret? Virkelig? 

- Jeg trodde kanskje du ville legge listen litt høyere. 

- Er den ikke høy nok, syns du? 

- Jeg vil ha meg frabedt at du snakker sånn til meg. 

- Hva mener du? - Du kunne bestilt en stol fra 

København eller Helsinki. Eller fra London for den saks 

skyld! 

- Du vet godt at jeg helst vil finne stolen min i Oslo. 

- Men du sa jo at du ikke fant den! 

- Jeg sa at jeg ikke kunne bestemme meg. Det er noe helt 

annet. 

Agenten sukket dypt. - Jeg bare tenkte at det kanskje var 

på tide å tenke internasjonalt. 


Forfatteren sukket også, like dypt. 

- En engelsk stol er vel ikke bedre enn en norsk stol. 

Bussen stanset utenfor det enorme møbelhuset og de 

fulgte køen inn i første etasje, der barna ble oppbevart 

i lydisolerte lekerom, som en slags feriekoloni, slik at 

foreldrene kunne blakke seg i fred. Nordmenn bruker mest 

penger på møbler i Europa, mens italienerne bruker mest 

på klær. De går ut. Nordmenn er inne. Der må vi ha noe å 

gjøre. Vi ommøblerer. Og når vi er fornøyde må vi ha noe 

å snakke om også, og da snakker vi om det dårlige været vi 

ikke orker å gå ut i. Det er en slags nasjonal logikk i dette. 

Agenten tok forfatteren i armen. 

- Ta deg sammen, hvisket hun. 

Forfatteren ville også få dette overstått og heller vise 

handlekraft og viljestyrke enn god smak. Han falt for den 

første og beste stolen han så, en enkel lenestol, lav, grønt 

trekk, buete, brede armlener og en stilig puff. Den het 

Reidar. 

Han satte seg i Reidar. 

- Denne, sa han, høyt. 

Agenten himlet demonstrativt med øynene. 

- Er dette ditt alvor? 


Forfatteren nikket. 

- Du betaler, sa han. 

Agenten kikket lenge på prislappen. 

- Den er billig, sa hun. 

- Men er ikke det fint? At den er billig? 

- Det er det som er feilen. 

Han forstod selvfølgelig hva agenten mente, men orket 

ikke si mer. De gikk til kassen, hun betalte, dypt skamfull, 

deretter kunne de hente Reidar, eller det som skulle bli 

Reidar, i en flat pakke på lageret, og på veien inn til byen 

igjen, med den samme fargerike bussen, sa ikke agenten et 

eneste ord, og forfatteren følte plutselig et behov for å trøste 

henne. 

- Jeg skal holde talen på Vor Frelsers Gravlund i år, sa 

han. 

Agenten smilte trett. 

- Ja, ja, det er jo en begynnelse. Han kom hjem, åpnet 

straks pakken og tok ut de forskjellige delene, armlenene, 

ryggen, nakkestøtten, puffen, bena, men etter å ha prøvd å 

koble disse amputerte delene av Reidars legeme sammen, 

uten særlig hell, innså forfatteren at hans poetiske logikk, 

hans kunnskap om fortellingens mørke dramaturgi, 


egivenhetenes rekkefølge, ikke lot seg anvende på denne 

banale og praktiske utfordringen, nemlig å sette sammen 

Reidar. Reidar var gjenstridig. Her gjaldt andre lover. Reidar 

kom fra en annen verden enn fiksjonen. Heldigvis fulgte 

det med en bruksanvisning. Da han hadde studert denne 

nøye, ble han, om mulig, enda mer forvirret, det kunne like 

gjerne vært bruksanvisningen til en kanon, et modellfly 

eller en brødrister, gskulle skrus sammen med fog skruene 

cog d skulle festes til bsom måtte stå i rett vinkel med a. 

Han slet i to dager. Reidar var lenge stri, men begynte etter 

hvert så vidt å ligne seg selv. Noe var likevel galt. Reidar 

var ikke helstøpt. Reidar vaklet. Reidar buttet. Og den tredje 

morgenen skjønte han sammenhengen, det manglet en skrue. 

Derfor var det umulig å få dtil å stå støtt på g. Han ringte 

straks møbelhuset og spurte bryskt om de kunne sende 

ham denne skruen i løpet av dagen, noe som ble møtt med 

høy latter, nei, de hadde nok ikke slike skruer liggende og 

slenge, den måtte de selvfølgelig bestille fra fabrikken i 

Sverige, javel, så ble det til slutt en internasjonal stol likevel, 

men han kunne vel få skruen i løpet av uken? Ny latter, 

irritert og oppgitt denne gangen, om han ikke var klar over 

det, så var det faktisk syttende mai på fredag og det innebar 


en særdeles oval weekend, slik at de i hvert fall ikke fikk 

bestilt skruen før tidligst på tirsdag. 

Han la på og brukte heller de neste dagene til å finpusse 

talen, han skulle virkelig slå i bordet denne gangen og bruke 

de store ordene, som ble erklært døde og maktesløse da 

modernisme og overflod kom til landet og i stedet ble disse 

store ordene, for eksempel kjærlighet, mening, tro, overlatt 

til singlenes a- og b-sider, han ville med andre ord bruke 

de store ordene ved Bjørnsons grav, og da det var gjort, de 

store ordene skrevet ned, skrevet opp, kjøpte han en ny dress 

og sløyfe i norske farger og i god tid på syttende mai gikk 

han ned til Vor Frelsers Gravlund, hvor det allerede var fullt 

av festkledte mennesker, for denne morgenen var strålende 

på alle vis, historien og været var på samme side og gikk 

opp i en høyere enhet enn himmelen, og han ble tatt imot av 

byens syttendemai-komité, ordføreren og en bunadskledd 

leder for det parti som for øyeblikket satt med makten. 

Han fikk sine instrukser. Først skulle han holde selve 

talen, ikke mer enn fire minutter, som de var blitt enige om, 

så skulle han legge ned blomster og som avslutning ville Det 

Akademiske Kor synge fedrelandssangen, fire vers. 


- Jeg har ikke vært på Bjørnsons grav siden jeg gikk på 

folkeskolen, sa forfatteren. 

Partilederen så på ham, urolig et øyeblikk. 

- Hvordan det? 

- Derfor er det litt spesielt i dag, sa han. Å holde tale der. 

Jeg tenkte å nevne spesielt det. 

- Men du skal jo holde tale ved Ibsens grav. 

Han så mot solen som blendet ham, mens han krøllet 

talen sammen dypt i dresslommen. 

- Ibsen? 

- Ja, selvfølgelig. 

Ordføreren ble utålmodig, tiden var allerede knapp, 

og han gikk mellom dem, som en fange, fram til graven 

hvor det var stilt opp en mikrofon. Alle klappet, det var 

et folkehav foran ham, og han kunne se forlagssjefen, 

redaktørene og agenten der nede ved stien, noen kolleger 

hadde også møtt opp, de vinket til ham. Det pep i 

høyttaleren. En fugl lettet fra et tre. Så ble det stille. Det 

var hans tur. Hånden holdt ennå rundt talen, som i samme 

øyeblikk var blitt ubrukelig, ugyldig, og han lette etter de 

andre ordene, de riktige ordene i denne sammenheng, ved 

Ibsens grav, han kremtet, han renset halsen, han hostet. 


Men ordene var ikke der. De kom ikke. Han lukket øynene 

og trakk pusten. Og slik fiksjonen henter sitt grunnstoff 

fra livet, men uten å ligne livet selv, etterligner livet 

også fiksjonen. Når det røyner på, eller i de mest banale 

anledninger, tyr livet til fiksjonen. Og den dårlige fiksjonen 

unnlater aldri å minne om at den er basert på en såkalt sann 

historie. Nå røynet det på. Og fordi han ikke hadde noe valg, 

valgte han den samme metode som hovedpersonen også 

tydde til, når det røynet på, i romanen som forfatteren av 

denne historien, som allerede fortalt, fikk en pris for. 

Han ble taus. Dette var hans virkelighet, i denne stund, 

den blå, drivende himmelen over kirkegården, stillheten og 

de norske flaggene i vinden, det var historisk idyll på alle 

kanter. 

Og det festkledde publikumet ventet i spenning. 

Men han var og ble taus. 

De ventet forgjeves. 

Han var sikker på at han kunne høre en maur som krøp 

mellom gravene. 

Han tenkte: tausheten er den feilfrie tale. 


Noen begynte å bue. Andre bare lo. Barn skrek. Det 

Akademiske Kor stod klare med fedrelandssangen på 

tungene. 

Hvor lenge skal tausheten vare før den er slutt? 

Han så på klokken. 

Da ble han omringet av syttendemai-komiteen. 

Partilederen skjøv ham til side, la selv blomstene ned 

på graven og han tumlet bakover der publikum straks trakk 

seg unna og han begynte å løpe, alt han kunne, vekk fra 

kirkegården, helt til han fant en ledig drosje som kjørte ham 

hjem og der forskanset han seg, vettskremt, livredd, øverst 

på loftet, i arbeidsværelset. 

Etter en stund ringte det på. 

Han fór sammen, i den tro at han nå måtte stå til rette for 

sin uforskammethet, sin skamløse framferd, og i og med at 

tausheten hadde falt, ikke bare på Vor Frelsers Gravlund, 

men også på syttende mai, hadde skandalen nasjonale 

dimensjoner, den var riksdekkende, han kunne være en 

nyhet. Det ringte på igjen og til slutt orket han ikke mer, han 

måtte få det overstått, kanskje det til og med var agenten 

hans, som kom for å trøste eller knuse ham, en gang for alle, 

han gikk derfor ned og åpnet, et flakkende, engstelig, men 


ikke minst skamfullt, blikk som så ut på den verden han 

hadde fornærmet så inderlig. 

Det er jeg som står utenfor. 

Jeg rekker ham en pakke. 

- Vær så god. 

- Hva er dette? 

- Skruen. 

- Skruen? 

- Til Reidar. 

- Kommer den i dag? 

- Vi svikter ikke våre kunder, sier jeg. Han lukker døren 

og går opp til arbeidsrommet på loftet igjen, og på en enkel, 

rask måte skrur han endelig fast ryggen til setet og setter 

seg, stolen virker, han kan sitte i den, stolen er oppfylt, den 

er i seg selv, i ett med sin hensikt, skjønn og praktisk, den 

er utvilsom, og han faller selvfølgelig i dyp søvn, i denne 

kjedeligste og ikke minst usannsynligste av alle genrer, 

perfeksjonisme. 


Hjælpemannen 

Flygelet skulle ned i kjelleren. Vi var fire til å bære, var 

alltid det på pianobilen, de tre faste, Sjåføren, Roma og 

Skaftet, og til slutt meg, hjælpemannen, han som måtte 

sitte sammenbretta under taket på den smale og uoppredde 

skuffen bak setene i førerhuset og rulle sigaretter til 

Sjåføren, ikke for løst, for da bare datt tobakken ut i hver 

ende og faen ikke for hardt heller, for da satt røyken liksom 

fast på midten, og hva var vitsen da, som å suge på pinne og 

hvem var lysten på det, ingen, og nåde deg hvis du sleika 

på papiret, akkurat det skulle Sjåføren ha seg jævla frabedt 

og gjøre selv, med én hånd på det flate rattet i hundre, han 

kyssa nemlig ikke hjælpemenn, som han pleide å si, ikke 

andre menn heller, for den saks skyld. Hva jeg skulle sagt, 

hjælpemenn var altså som oftest ganske hjelpeløse studenter 

som hadde fått sommerjobb og de kunne med andre ord 

brukes til det meste, men faen ikke alt. 

Det var sommer, jeg studerte litteraturvitenskap og jeg 

var hjælpemann. 


Nå stod vi på kjøkkenet i den fasjonable villaen et sted på 

Oslos beste vestkant hvor det var svømmebasseng i hagene, 

garasjer med egen vimpel og barskap på fire hjul. Vi stirra 

ned trappen til kjelleren. Den var bratt. Den var smal. Den 

var lang. Og ikke nok med det, den svingte. Vi kunne ikke 

engang se hvor denne mørke trappa endte. 

Det var lenge stille. 

Flygelet stod i stua. Vi gikk inn dit. 

Sjåføren la hånden på det sorte, blanke lokket, tok av 

seg den gule capsen, panna hans skinte som marmor fra 

hårfestet til øyebrynene, samme gjorde Skaftet og Roma, 

tok av seg de falma capsene med den dølle logoen til 

transportbyrået på bretten, skulle nesten tro det var en 

begravelse. Jeg hadde ikke cap, hjælpemenn brukte ikke det, 

ville bare blitt surr og en viss orden måtte det være når store 

ting skulle løftes, men jeg strøk i hvert fall håret bak øra, for 

å henge med. 

- Dette går ikke, sa Sjåføren. 

Roma og Skaftet nikka og var enige, gjorde jeg også, 

hjælpemann var alltid enig, ellers var han ikke hjælpemann 

lenger, dette gikk ikke, flygelet var for svært og trappa for 

trang og jeg var bare glad til. 


Da kom Pianisten inn fra hagen, gjennom de breie 

glassdørene som var skjøvet til side. 

- Hva går ikke? spurte han. 

Sjåføren fikk capsen på plass igjen og tok ham nøye i 

øyesyn, samme gjorde vi, denne berømte mannen, som vi 

hadde sett bilder av i avisa mange ganger, i kjole og hvitt på 

et podium eller med en bråte vakre damer under hver arm 

og minst kongens fortjenestemedalje i gull på brystet. Nå 

var han barbeint, den hvite skjorta hang utapå buksene og 

var ikke knappet og den bleike magen hang utapå beltet som 

hårete deig, ellers var han passe solbrent og holdt resten av 

en mørk drink i venstre hånd. 

- Flygelet er for svært, sa Sjåføren. 

- For svært? 

- Og trappa er for liten. - Du mener med andre ord at det 

vil by på visse vanskeligheter å få flygelet ned trappen til 

kjelleren? 

- Det er umulig. 

- Det var som fanden. 

Den berømte pianisten satte seg og tømte glasset. Slik 

ble han sittende en god stund, med det store, fuktige ansiktet 

bøyd bakover, mens isbitene, som ikke hadde rukket å 


smelte, ramla ned i munnen hans og slo mot tennene, 

lød omtrent som kirkeklokker, måtte være mye gull i det 

gebisset. 

Så festet Pianisten endelig blikket igjen. 

- Har du målt? spurte han til slutt. 

Dette var en fornærmelse. Sjåføren skjøv capsen opp i 

panna og trakk pusten dypt. Det gjorde Roma og Skaftet 

også, trakk pusten like dypt som Sjåføren. Jeg nøyde 

meg med å riste på hodet. Det fikk holde. Målestokk var 

for pysene på lageret og kontorrottene som ikke klarte 

å se forskjell på atten kubikk og en matpakke. Ingen på 

pianobilen brukte noensinne målestokk. De hadde det i 

øyet. Og det de ikke hadde i øyet var det bare å glemme. De 

kunne måle høyden på en dørkarm og bredden på en port og 

radiusen på et musehøl på omtrent tre kilometers avstand 

og gjerne med ryggen til, hvis det absolutt var nødvendig. 

Og når de så en trapp visste de med det samme nøyaktig hva 

som kunne bæres i akkurat den trappa, enten det var opp 

eller ned. Det måtte være helt klart. 

Sjåføren målte i stedet Pianisten en gang til. 

- Det er umulig, gjentok han. 

- Jeg hører du sier det. 


- Fint. 

- Men hva har du tenkt å gjøre med det? 

- Med hva? 

- Med det umulige. Det kan da for fanden ikke være så 

vanskelig? Pianisten reiste seg, ble stående og svaie et par 

sekunder, og virket enda mer sjaskete, men likevel bestemt, 

nærmest overbevist, på en sånn religiøs måte, der han stod, 

ustøtt riktignok, i det strie lyset som rant fra alle kanter 

denne hete, skyfrie sommeren 1973. - Kanskje det er lettere 

hvis dere tar en tynn en sammen med meg, sa han. 

Vi så på hverandre. Klokka var ti over halv fem, det var 

fredag og 29 grader i skyggen. En tynn en kunne vel ikke 

akkurat skade. 

- Kanskje det, sa Sjåføren. Pianisten rusla ut i hagen og 

kom tilbake med et rullende barskap, omtrent på størrelse 

med hybelen min og med egen inngang. 

- Bare forsyn dere, sa han. 

Vi gjorde som pianisten sa. Vi forsynte oss. Det var alle 

rettigheter. Siden satte vi oss i den dype sofaen bak flygelet 

og drakk. Vi sa ikke noe på lenge. Vi hadde nok med å 

drikke. Ingenting er som en tynn en på tampen av en hard 

arbeidsdag, når helgen tar sats i startblokker av sol. 


- Ikke vær beskjedne, sa han. Vi var ikke det. Og det var 

mer der det kom fra. Drinkene var ikke så tynne lenger. De 

ble mørkere og mørkere, eller kanskje det bare var skyggene 

som steg over Ekebergåsen i øst og snart gikk i ett med 

flygelets sorte lys, som blandet seg i de kjølige glassene vi 

holdt med begge hender. 

Pianisten ble taletrengt. 

- Liszt, sa han. Alle sier at Liszt er umulig. Det er så 

mange noter i de fordømte stykkene hans at de ligner 

fluepapir! Det er rett og slett ikke fingre nok på et 

alminnelig menneske til ham. Musikere har omkommet av 

Liszt, gutter. Hjerteslag. Nervesammenbrudd. Men jeg sier 

i stedet at alt som mennesket har skapt er mulig. Skjønner 

dere hva jeg mener? 

Vi nikket og kunne vel på en måte skjønne det. 

- Og slik er det med trappen og flygelet også. 

Enda en stund ble det stille. 

Et stykke unna, eller kanskje i hagen rett ved siden 

av, bak den stussete hekken, kunne jeg høre lyden av en 

ball som traff en racket eller to, et dumpt smell hver gang, 

eller heller et elastisk støt, gjerne etterfulgt av et kjapt 

stønn, nærmest et hvin, fra en kvinne, og akkurat dette, 


samt vinden som trakk gjennom stuen og luktet dypt og 

øredøvende av gress og diesel, fikk meg til å tenke på 

Cecilie. Hun hadde sikkert kommet hjem fra kirkegården og 

satt og ventet på meg nå. Men kanskje hun hadde kledd av 

seg også og redd opp sovesofaen og lå naken der og ventet, 

for det var fremdeles varmt og i går skiftet jeg heldigvis 

laken og annet sengetøy. Jeg måtte stikke hånden i lomma 

og legge beina i kors og tenke på pensum i stedet. 

- Faen som hjælpemann drikker! 

Det var Roma som ropte. Jeg løftet glasset og skålte like 

høyt. Men glasset var tomt. Noen fylte det til randen. Jeg 

drakk det til bunns. 

Hvor var det jeg var? 

Jeg tenkte på pensum i stedet. 

Hva ville for eksempel Dostojevskij gjort? Dette tenkte 

jeg på. Han ville sprengt en tunnel fra svømmebassenget til 

kjelleren og forsøkt å smyge flygelet inn derfra. Ibsen ville 

skrudd hele instrumentet fra hverandre, båret hver enkelt del 

ned i kjelleren og satt det sammen der. Hamsun hadde tatt 

pianotimer på Klaverakademiet i stedet og James Joyce ville 

i hvert fall gått seg en jævla lang tur først. Men Obstfelder, 


han hadde bare fortsatt å skrive om feil klode og Jan Erik 

Vold ville lest høyt for oss alle: flygel, gylfel, flyelg, ylgelf. 

- Hvorfor kaller de deg Roma? spurte jeg. 

Sjåføren og Skaftet flirte. Roma så på meg over kanten 

av drinken. Det var akkurat som om øynene hans var isbiter. 

Så smeltet han endelig. 

- Hva vil du høre, hjælpemann? 

- Sannheten, sa jeg. 

Og Oddvar Hagen, som han egentlig het, men det hadde 

de fleste glemt, begynte å berette, for vi hadde ennå god 

tid, det var midt i den fine, blå timen som skjøter natten og 

dagen sammen og dirret i det fosforiserende lyset fra alle 

svømmebassengene. Joda, Roma fikk tur til Halden, den 

gangen han fremdeles bare het Oddvar Hagen og var aleine 

på den åpne Bedforden, og der, i Halden, viste det seg at han 

skulle flytte en gullfisk. Oddvar Hagen hadde seksti ledige 

kubikk, to kraftige never og et optimistisk syn på livet og alt 

han skulle flytte var en jævla gullfisk i en trang glassbolle, 

han stod med andre ord i fare for å bli gjort til latter. Men 

ingen gullfisk er alene. Dama som eide den var nærmere 

tredve enn førti, enslig, hun het Susie Åsmundsen, var ikke 

riktig vel bevart, på folkemunne ble hun kalt Veterinæren, 


for hun samlet på skadete dyr, ekorn, pinnsvin, fugler og 

insekter, men ingen samlet på henne, og nå hadde hun bare 

ett eneste ønske igjen i det som gjenstod av hennes liv, 

nemlig at August, som var denne gullfiskens navn, skulle få 

svømme i Fontana di Trevi. 

Oddvar Hagen, fra baksiden av Dælenenga, tenkte seg 

godt om. 

- Hvor er Fontana di Trevi? spurte han til slutt. 

Og legg merke til at Oddvar Hagen ikke spurte hvorfor, 

hvorfor gullfisken på død og liv skulle bade i den romerske 

fontenen, men bare hvor Fontana di Trevi lå, som den 

praktiske mann han var. 

- I Roma, svarte Susie Åsmundsen. 

- Det er lang tur for et lite lass. 

Susie Åsmundsen smilte og leste hans tanker. 

- Jeg betaler for hele bilen, sa hun. 

Og Susie Åsmundsen holdt glassbollen med August i, 

høyt, mellom brystene, og kanskje var det dette synet, av 

den drømmende Susie Åsmundsen fra Halden, som fikk 

den sindige Oddvar Hagen, som hittil ikke hadde drømt om 

annet enn å ta banerekorden på Dælenenga, til å si ja. 


De kjørte til Italias hovedstad, høsten 1959, med en 

gullfisk mellom seg og fullt av medvind på det tomme 

planet. Da de endelig kom dit, til Roma, etter tre dager, to 

netter og ett kyss, fant Oddvar Hagen en parkeringsplass i 

nærheten av Pantheon og derfra gikk de bort til den berømte 

fontenen, og i stedet for å kaste mynter i det mytiske vannet, 

slapp Susie Åsmundsen gullfisken sin, August, løs der. 

De som har greie på det og kan holde seg edrue lenge 

nok av gangen, sier at denne gylne fisken, fra Norge, 

nærmere bestemt Halden, ikke større enn en skinnende negl, 

er synlig under den hvite og våte kjolen til Anita Ekberg, i 

de sekundene hun bader seg inn i menns kollektive drømmer 

og et evig liv i Fellinis La Dolce Vita. 

Men Susie Åsmundsen var ikke født til et evig liv, til 

tross for sine gode gjerninger. Hun levde bare videre i 

Oddvar Hagens erindring, som sakte men sikkert ble mer og 

mer omfattende, og dermed var erindringen i ferd med å bli 

erstattet av fantasien, en sinnrik forskyvning i drømmenes 

landskap. Susie Åsmundsen døde i Øresund, før fergen la 

til i Helsingborg, de andre dyrene hjemme i leiligheten ble 

avlivet og bare Oddvar Hagen kom i begravelsen hennes. 

Og fra den dagen ble han ikke kalt annet enn Roma. 


- Den gullfisken er det tyngste jeg noensinne har løftet, 

sukket Roma. 

Ingen trodde på denne historien, men alle likte den, for 

hvem gadd å fortelle at han satset alt han eide og hadde 

på en gamp som het Roma, under nyttårsløpet på Biri i 

1961, og tapte så det suste. Men en slik forklaring er altfor 

alminnelig og sannferdig, og hvilken glede har man av å tro 

på noe slikt? 

Vi satt tause en stund og lot dette synke, sammen med 

brennevinet. Da ble Skaftet mannevond i blikket, han var 

blitt fornærmet på den omvendte måten, det måtte være den 

fine, skattefrie spriten som spilte ham et puss. 

Han pekte på meg. - Og hvorfor spør du ikke hvorfor de 

kaller meg Skaftet? 

Det var omtrent like unødvendig som å spørre hvorfor 

Sjåføren ble kalt Sjåføren, eller Pianisten for Pianisten, 

for ikke å snakke om hvorfor Hjælpemann ble kalt 

Hjælpemann. Skaftet hadde nemlig en nese på størrelse med 

unnarennet i Oberstdorf. Man kunne sette bakkerekord i 

ansiktet hans. 

Han rev av seg capsen så utsikten ble bedre. Det var 

heller ikke helt nødvendig. 


Jeg svelget og prøvde å late som ingenting. 

- Hvorfor kaller de deg Skaftet? spurte jeg. 

Skaftet snudde fingeren og pekte på nesa si i stedet. 

- På grunn av den dritten der, sa han. Er du dum? 

Jeg ristet på hodet. 

- La først merke til den nå, hvisket jeg. Den er da ikke så 

stor. 

- Prøver du å drite meg ut? 

- Nei, slett ikke, Skaftet. 

- For jeg er nemlig født med denne jævla nesa og det er 

faen ikke min skyld! Og nesa til far min var enda større! 

- Var den? 

- Han jobba på en av Jahres hvalbåter og kapteinen 

sa han kunne brukes som harpun, hvis de slapp opp for 

ammunisjon! 

- Det håper jeg da virkelig de ikke gjorde. For din fars 

skyld. Slapp opp for ammunisjon, mener jeg. 

- Og jeg mener denne hjælpemannen er jævla frekk i 

kjeften, jeg! 

Skaftet ble mer og mer hissig nå, nesa hans kastet store 

og brå skygger gjennom rommet og Sjåføren måtte til slutt 

gå imellom. Det var snart på tide å ta kvelden likevel. Roma 


satt i sofaen og balanserte isbiter på panna. Pianisten stod 

ved glassdørene og så ut i det svale mørket. Han holdt seg 

for ørene, men det var ikke oss han ville slippe å høre, det 

var tenniskampen bak den friserte hekken, der rød sand 

hvirvlet opp i det gule lyset fra en lanterne. Så ble den også 

slukket, en kvinne lo før alt var helt stille igjen og Pianisten 

stakk hendene i lomma. - Den lyden, hvisket han, den lyden 

av ballen som treffer racketen tar knekken på meg en dag. 

Jeg blir ikke kvitt den. De urytmiske, ekle smellene. Som 

en pervers metronom med et knivblad som kutter meg opp 

i småbiter. De spiller tennis om vinteren også. Med oransje 

baller. De ødelegger meg. Skjønner dere? Jeg tror faktisk at 

han gråt. I hvert fall strøk han håndbaken raskt over øynene, 

knappet skjorten og snudde seg mot oss. 

- Nå, gutter? Hva blir det til? 

Og vi hadde nesten glemt hva vi hadde kommet hit 

for, minst tre timer tidligere. Et flygel skulle nemlig ned i 

kjelleren. 

Sjåføren trakk på skuldrene. 

- Hva var det du sa om han komponisten? 

- Liszt? 

- Ja. Liszt. 


- At ingenting som mennesket har skapt er umulig. 

Jeg gikk nærmere. 

- Alt som mennesket har skapt er mulig, sa jeg. 

Pianisten smilte. 

- Og det går vel omtrent ut på det samme. Vi bikka 

flygelet over på siden, skrudde av beina, la instrumentet 

på jernramma, surra det godt fast der, krøp inn i hver vår 

stropp, justerte lengdene, jeg og Roma skulle gå øverst og 

måtte ha like lange stropper, mens Sjåføren og Skaftet skulle 

gå nederst på klumpen og måtte ha like korte stropper, så 

stramma vi knutene og stakk krokene i hvert vårt høl, bøyde 

knærne, ikke ryggen, løft faen ikke med ryggen, løft med 

låra og nakken og ikke minst hue, Sjåføren pusta ut, Skaftet 

feis, det var lov på pianobilen, Roma telte sakte til tre og da 

retta vi oss opp på likt. Det gikk. Men det gikk til helvete. 

For da vi var kommet halvveis i trappa, der den svingte bratt 

og trangt, begynte flygelet å tippe. Vi prøvde å holde igjen, 

klarte det noen sekunder, så ble vekten for svær, vi kunne 

ikke stå imot lenger, var akkurat som om vi et øyeblikk bar 

selveste tyngdekraften på de usle krokene våre, det svei fra 

nakken til balla, Sjåføren og Skaftet pressa seg inn i hjørnet, 

Roma og jeg dukka ut av stroppene i siste liten og flygelet 


amla videre nedover trinnene, veggimellom, lokket ble 

slått av, tangentene løsna som tennene i en diger kjeft og de 

vannrette strengene røyk én etter én og tatt i betraktning at 

flygel betyr vinge, var det ikke mye fugl over instrumentet 

nå, der det landa på steingulvet nederst i kjelleren med en 

vill akkord som jeg ennå kan høre ekkoet av innerst i venstre 

øre når jeg legger meg i oktober og ikke får sove. 

Og øverst i trappa står Pianisten, med de sorte beina 

under armen, han er blitt edru som en engel. 

- Jeg tror nesten jeg trekker tilbake det jeg sa, hvisket 

han. 

- Hva sa du? 

- At intet menneskelig er umulig. 

Men ikke spør meg om hvordan jeg kom meg hjem. Spør 

meg heller hvor mange kommaer det er i Ulysses, antall 

stjerner i Melkeveien og hvorfor Cecilie ble borte for godt. 

Da jeg våkna på Sogn Studentby satt hun skrevs over meg 

og masserte de blå skuldrene mine. 

- Lever du, gutten min? 

- Det må nesten du avgjøre, jenta mi. 


Cecilie lente seg nærmere ansiktet mitt, men ble der ikke 

særlig lenge. - Du lukter vondt. Indre organer i oppløsning. 

Dødsflekker på hendene. Rigor mortis rett rundt hjørnet. 

- Ville du klart å skjære i meg hvis du var nødt? 

Cecilie lo. 

- Det er for sent. 

- Men du kan vel massere ballene mine litt også? 

- Hva skjedde i går? 

- Jeg tror vi flyttet et flygel. 

Cecilie jumpet ned på gulvet og trakk fra de grønne, 

falma gardinene som sikkert et par tusen håpløse studenter 

før meg hadde brukt som lommetørkle, håndkle og 

oppvaskklut og lyset flomma inn i en svær bølge som ble 

knust mot veggen i en sky av brennende dråper. Jeg måtte 

lukke øynene igjen. Jeg hørte at hun kledde på seg. 

- Skal vi begynne å spille tennis, Cecilie? 

- Veldig. 

- Jeg mener det. Vi kan spille om vinteren også. Med 

oransje baller. 

Jeg hørte at hun tok på seg skoene også. 

- Hvor skal du? 

- Kirkegården, selvfølgelig. 


- Er det ikke lørdag i dag? 

- Jo. Og søndag må det se pent ut der. Vil du kanskje 

være med? 

Cecilie var nemlig gartner på Vestre Gravlund, 

klippet gresset rundt krematoriet med neglesaks og 

rydda i knoklene, feteste sommerjobben i byen, nest etter 

hjælpemann på pianobilen. 

- Nei takk, sa jeg. Graver meg ned her i stedet. 

- Som du vil. 

Jeg åpna øynene og så Cecilie lukke døra etter seg. 

Siden, da skygge var kommet mellom blokkene, tok jeg 

med meg et pledd, en cola og Ulysses og la meg på den 

trange gressplenen, som var tørr og støvete. Jeg klarte ikke 

lese lenge av gangen og til slutt ga jeg opp. Jeg sovnet litt 

og ble vekket av sola som masserte skuldrene mine, men jeg 

likte Cecilies hender bedre, disse brant og stakk. Jeg flyttet 

etter skyggen, nærmere og nærmere hekken, jeg lå i støv 

og skygge og det slo meg at det finnes ikke noe som er mer 

stille og enda mer forlatt enn en studentby om sommeren, 

Sogn Studentby, ingen musikk fra alle vinduene som er 

lukket, ingen som sitter bøyd over pensum midt på natta 

og eter koffeindrops, ingen demonstrasjoner mot husleia 


og blodsugerne, ingen postmann med brev fra foreldre, 

lånekassen eller fakultetet, for en studentby i juli er utenfor 

ruta, den finnes ikke, ingen latter fra puben som er stengt, 

ingen vorspiel og heller ikke noen nachspiel, bare Cecilie og 

jeg. 

Jeg snudde meg og så at Ulysses hadde tatt fyr i det tørre 

gresset. 

Jeg gikk inn og ventet i stedet. 

Cecilie kom klokka fem, tok en dusj og ble der ganske 

lenge, men da vi lå med hverandre etterpå, i den smale 

sovesofaen, kunne jeg likevel kjenne den sære lukten av 

jord, huden hennes, håret, alt luktet jord, og noe annet, som 

jeg ikke kunne finne navn på, kanskje kalk, og hun må ha 

merket min uoppmerksomhet, min distraksjon, så å si, for 

hun gled av meg og satte seg med ryggen til. 

- Vil du virkelig begynne å spille tennis? spurte hun. 

- Hvorfor ikke. 

- Fordi tennis er for tapere. Da det ble seint nok til at vi 

kunne legge oss, ville Cecilie sove aleine, på sin egen hybel, 

ved siden av min, og slik lå vi, i hver vår seng, denne hete 

natta, og jeg veit jo ikke om Cecilie fikk sove til slutt, men 

det gjorde i hvert fall ikke jeg, for en stund kunne jeg høre, 


så vidt, at hun gråt, inne hos seg, og jeg forstod at det er 

bedre å være fortapt på hver sin side av kloden enn bare å ha 

en stusslig vegg med gul tapet mellom seg, når man likevel 

ikke kan nå hverandre. 

Dagen etter, søndagen, gikk vi over kirkegården, vi 

skulle til Herregårdskroen. Det var kommet et rått drag i 

luften, poplene stod på skrå utenfor det store krematoriet. 

Jeg frøs. 

- Jeg vil bare ha vanlig naturstein på graven min, sa 

Cecilie. 

Så langt hadde ikke jeg tenkt. 

- Naturstein? Sier du det? Jeg så på de andre som var 

der, eldre par, ektepar sannsynligvis, men kanskje søsken 

også, og noen enslige, både menn og kvinner, som kom 

med friske blomster, eller bare satt på huk, tause, foran en 

grav, og jeg tenkte at det er slik man blir voksen, nei, ikke 

voksen, heller gammel, nemlig ved å miste noen, foreldre, 

brødre, søstre, venner, til og med barn, og på den måten 

rykke nærmere døden. Cecilie og jeg hadde ennå ikke mistet 

noen. 

Hun tok hånden min. 

- Hvordan stein vil du ha? 


- Vi skal vel ha samme steinen, skal vi ikke? 

- Jeg dør helt sikkert før deg. 

- Ikke snakk sånn. Klart du ikke dør. 

- Jo. Og så finner du deg en annen som heller vil ha 

marmor og gullskrift og et pent gjerde rundt graven. 

Jeg slapp hånden hennes. 

- Du har jobbet her for lenge, sa jeg. 

Det var bedre plass på Herregårdskroen enn på Vestre 

Gravlund. Vi satte oss ytterst, i sola. Det trakk, fra alle 

kanter. Jeg lot som om jeg ikke merket det. Cecilie hadde 

fått lønn. Vi spiste kald laks og delte en halv, søt hvitvin. 

Cecilie kledde hvitvin. Hun lo mer og ble litt slepphendt. 

Men plutselig lente hun seg bakover, eller til siden, slik 

at skyggene fra trærne silte urolige skygger langs ansiktet 

hennes. 

- Gruer meg, sa hun. 

- Til hva da? 

- Høsten. Semesteret. Eksamen. Alt. 

- Slapp av. Det er lenge til. 

- Og så? - Og så? Jeg bare sier det er lenge til. Eksamen. 

Høsten. Semesteret. Alt er lenge til, ikke sant? 

- Har tid noe å gjøre med det? 


- Med hva? 

- Å grue seg. Jeg helte den siste hvitvinen, som var blitt 

varm, i glassene og det luktet ikke særlig godt av restene på 

tallerkenene heller, måkene hadde allerede begynt å sirkle 

over oss. - Jeg gruer meg ikke til noe som det er mer enn to 

timer til, sa jeg. 

Cecilie trakk på skuldrene. 

- Flaks for deg. 

Jeg lente meg mot henne. 

- Krangler vi? 

Endelig smilte hun, tok hånden min og ristet på hodet. 

- Bare sier at jeg gruer meg. Og siden har jeg ofte 

tenkt på om alt ville blitt annerledes, om vi kanskje 

fremdeles hadde vært sammen, hvis jeg hadde stilt 

dette enkle spørsmålet, i sola og vinden og skyggene på 

Herregårdskroen den søndagen: 

Var det derfor du gråt i natt, Cecilie? 

Men mandag morgen stod jeg i regnet på Majorstua og 

venta. Det var allerede blitt høst. Løvet fløt i klaser langs 

fortauet og duene fløy med hue under vingene og skyene 

hang så lavt at Disentrikken måtte bruke tåkelys. Pianobilen 

kom ti over sju, nøyaktig et kvarter forsinka, bråstansa på 


hjørnet og jeg klatra opp i kahytten. Skaftet sov på hylla, 

med gardinene trukket for, så jeg måtte selvfølgelig sitte på 

girkassa mellom Sjåføren og Roma og alle var omtrent like 

pratsomme. 

Vi kjørte lenge uten å si noe. 

Til slutt sa jeg: 

- Egentlig rart at Skaftet ikke snorker noe jævli. Ikke 

sant? 

Ingen svarte. 

- Med den nesa mener jeg. 

- Kan noe be hjælpemannen holde kjeft? 

Det var Skaftet, som snakket i søvne. 

- Hold kjeft, sa Roma. 

Sjåføren ga meg tobakkspakka i stedet og jeg begynte 

å rulle, ikke for hardt og heller ikke for løst, jeg gjorde 

meg virkelig flid denne gangen, men da han fikk tilbake 

sigaretten ble det tilstander. 

- Hva faen! Trur du jeg kliner med hjælpemennene, hæ? 

Og særlig ikke deg! 

- Særlig ikke meg? 

- Nei, særlig ikke deg! 

- Jeg har ikke sleika på papiret! Æresord! 


- Men jeg har sabla lyst til å kline til deg. Hva faen er 

dette her for noe, 'a? 

Sjåføren holdt opp rullingsen som var blitt passe løs i 

fisken og ligna en binders. 

- Det er bare regn! ropte jeg. Fingra mine er våte! Se! 

Jeg viste fram de våte henda mine. Det hjalp ikke det 

heller. Sjåføren pælma hele stasen rett ut av vinduet og 

parkerte ved bruket, men før vi fikk satt oss i bua og hadde 

fått svart kaffe i krusene og liv i Skaftet som fremdeles sov 

stående, ble vi kalt inn på teppet, til selveste direktøren, som 

sjelden menga seg særlig med sine ansatte, bortsett fra på 

julebordet, som hvert år fant sted i annen etasje på Larsen, 

men hjælpemenn fikk jo aldri invitasjon dit, vi jobba jo bare 

om sommeren. 

Direktøren satt bak et digert skrivebord og var rød nok i 

trynet til en hel elg i solnedgang. 

- Hva har dere gjort? hvisket han. 

Jeg ble egentlig forbauset over at han snakket såpass lavt. 

Det hadde vært naturlig om han skrek. Kanskje han hadde 

skreket mye før vi kom. 

Sjåføren så ned. 

Det gjorde vi også. 


Og ingen av oss sa noe. 

Direktøren reiste seg. 

- Neivel. Men da skal jeg fortelle dere det. Siden dere 

ikke husker så godt. Dere har nemlig båret et Steinway til 

én million, tre hundre tusen og førti kroner i fylla! Med det 

enkle resultat at dere mister flygelet og dette overdådige 

instrumentet tilintetgjøres i en steintrapp ned til kjelleren! 

Gratulerer så mye! 

Nå skrek direktøren og måtte ta en pause. Da den var 

ferdig satte han seg igjen og tok fram et papir fra en mappe. 

- Og i dag har Pianisten saksøkt oss for nøyaktig én million 

og tre hundre tusen kroner! Han var real nok til å slå av førti 

kroner for beina. 

Sjåføren så sakte opp. 

- Men det var jo Pianisten som bød oss på en drink. Ikke 

sant? 

Roma, Skaftet og jeg nikket. Direktøren kom rundt 

bordet, uhyggelig raskt, grep Sjåføren i jakka og ristet ham 

lenge mens stemmen steg, samtidig som det også var en 

fortvilelse i disse ordene han spyttet ut, fortvilelse mer enn 

anklage, han snakket plutselig vårt språk, for vi var i samme 

båt, båten var elendig og den var i ferd med å synke. 


- For faen, Eddy, vi drekker ikke på jobb! Ingen veit vel 

det bedre enn deg! Vi er edru når vi fløtter! 

Direktøren tok fram et lommetørkle og tørket slipset sitt. 

Roma prøvde seg: 

- Hva om vi nekter? 

- Nekter for hva? 

Direktørens øyne ble smale som bananfluer. 

- At vi hadde drukket. Det er fire mot én og ingen tok 

blodprøver. 

- Og nå er dere edru som engler? 

- Akkurat. 

Direktøren brettet sammen lommetørklet og la hånden på 

Romas skulder, men det var ikke for å bli venner. 

- Vitner, hvisket han. Har du hørt om det? Eller mistet du 

forstanden også da du satset formuen på den pølsen av en 

hest på Biri? 

Roma så seg forvirret omkring. - Vitner? Det var jo bare 

oss der! Og den satans pianisten! 

- Roma har rett, sa Sjåføren. Det var ingen vitner. Bare 

oss. 

- Joda. Det var vitner. Det er alltid noen som ser deg, 

skjønner du. 


- Hvem? 

Direktøren satte seg for tredje gang. 

- Naboene. De spilte tennis. De så at dere drakk hele 

kvelden og ravet rundt før dere bar flygelet. 

Direktøren hvilte hodet i hendene. 

Skaftet hadde noe på hjertet. 

- Men byrået er vel forsikra? Skadeforsikra, mener jeg. 

Direktøren så på ham mellom fingrene og la til slutt alle 

ti fra seg på bordet. Solen hadde gått ned i ansiktet hans for 

godt. 

Han var fryktinngytende vennlig. 

- Har du studert jus, Gabrielsen? Skaftet, som altså het 

Gabrielsen til etternavn, ble urolig. 

- Det har jeg vel ikke. 

- Nei. For da hadde du visst at vi ikke er forsikret mot 

grov uaktsomhet. 

Direktøren slo i bordet. 

- Og vi er heller ikke forsikret mot idioter, fylliker og 

digre neser! 

Skaftet snudde seg mot vinduet og la resten av rommet i 

dyp skygge. 

Sjåføren måtte si noe mer. 


- Jeg sa at det ikke gikk, sa han. Flere ganger. Men han 

ga seg ikke. 

Direktøren himlet med øynene. 

- Ga seg ikke? Og hva så? Prøver du å si at pianisten 

tvang dere til å flytte flygelet? 

- Nei, ikke akkurat. 

- Nettopp. Ikke narr meg til å le. Jeg er i svært dårlig 

humør. Sjåføren hadde enda mer på hjertet og lette etter 

ordene. De var langt unna og vanskelig å finne. Jeg fant dem 

for ham. 

- Pianisten sa at intet menneskelig er umulig, sa jeg. 

- Hva sa han, sa du? 

- At intet menneskelig er umulig, gjentok jeg. Men 

etterpå modererte han uttalelsen sin litt. - Si det til 

advokaten, du. Og jeg er sikker på at vi vinner. Er du beruset 

fremdeles? Hvem faen er egentlig han der? 

Direktøren pekte på meg og så på de andre. 

- Hjælpemannen, sa Sjåføren. 

Det banket på døren. Direktøren reiste seg straks. 

To menn kom inn, det var advokatene. Den ene var 

kledd i mørkeblå dress med silke i brystlommen og var 

ikke en dag under seksti. Den andre hadde olabukser og 


skinnjakke, langt hår og en brukt sigarett i kjeften og hadde 

sannsynligvis akkurat rukket å ta embedseksamen etter å 

ha strøket til forberedende i Slottsparken. Jeg antok at dette 

var vår mann. Så feil kan man altså ta. Han representerte 

Pianisten. 

- Jeg heter Jesper og dette kommer til å gjøre vondt. 

Han tok oss i hånden. Hodet hans bikket mot den ene 

skulderen, sannsynligvis veide venstre hjernehalvdel tre kilo 

mindre enn den andre. 

Det var Dressen som skulle tale vår sak. Han het Holst og 

tok oss ikke i hånden. 

Men sjåføren måtte bli med ham inn på et annet rom. 

Jesper tente sneipen mens vi ventet. Det regnet mot 

vinduet. Stemningen var ikke god. 

Endelig kom de tilbake. Sjåføren så ikke på noen av oss. 

Silken i Dressens brystlomme var uryddig. - La oss heller 

forsøke å komme til en minnelig ordning, sa han. Det har 

uten tvil skjedd et fatalt uhell. 

Jesper avbrøt. 

- Uhell? Guttene her var kanone. 

- Hvor beruset de var blir bare påstander. 


- Skal vi i stedet si påseilet? Brisne? Beduggete? Kom 

igjen! De hadde tømt hele barskapet! Og jeg vet hvor mye 

det er i det barskapet. 

Jesper og Holst. 

De kunne spilt i en stumfilm, bortsett fra at de snakket 

ganske høyt. 

- Så vidt jeg forstår drakk Pianisten også, sa Holst. 

- Det er saken uvedkommende. 

- Og det var han som skjenket dem! 

Vi nikket, men ingen la merke til oss lenger. Vi var bare 

dem de snakket om. 

- De kunne ganske enkelt sagt nei. 

- Jeg vil hevde at Pianisten må ta sin del av skylden for 

dette uhellet. 

- Og jeg registrerer at du stadig forsøker å bagatellisere 

katastrofen ved å kalle den uhell. Det var ikke en 

blokkfløyte de mistet i gulvet, men et Steinway! Pianistens 

Steinway! 

- Og jeg gjentar at han må ta sin del av ansvaret. 

- I sted sa du skyld. Det er vesentlig forskjell på skyld 

og ansvar! - Ikke forsøk deg med banalt ordkløveri. Det var 

Pianisten som skjenket dem brennevinet! 


- Og jeg gjentar at de ganske enkelt kunne sagt nei! De er 

voksne mennesker med ansvar for sine egne handlinger! 

Nå snudde Jesper og Holst seg mot oss. Og et øyeblikk 

kunne det virke som om begge tvilte på sin sak. 

Ute fortsatte det bare å regne. Holst, vår mann, trakk 

pusten, mannet seg opp og begynte forfra igjen. 

- Pianisten har også ansvar for egne handlinger, har han 

ikke? En befaring vil vise at det var en kalkulert risiko å 

kreve flygelet flyttet ned trappen til kjelleren. 

- Og så? Min klient er da ikke spesialist på flytting av 

flygler. Han spiller på dem! Og derfor henvendte han seg til 

såkalte fagfolk, om jeg må få bruke et såpass kraftig ord i 

denne sammenheng. - Og nettopp derfor ble Pianisten advart 

på det sterkeste, men likevel insisterte han på at de skulle 

gjøre et forsøk! 

- Vel å merke etter at de hadde tømt barskapet! 

- Som Pianisten selv hadde forsynt seg rikelig av! 

- Det er som sagt saken fullstendig uvedkommende. 

- Men jeg ser det langt ifra slik! Denne saken har nemlig 

to sider! - Det kan vi jo eventuelt la retten få avgjøre. Og 

rettssalen er et guffent sted for tapere. 

Vår mann lo, men latteren smittet ikke. 


- Som jeg skulle sagt det selv! 

Jesper la hånden på Holsts skulder, som øyeblikkelig 

børstet den vekk. - Men byrået kan selvfølgelig unngå alle 

disse omveiene hvis min klient får full erstatning og disse 

fire herrene får sparken. 

Sjåføren tålte ikke mer. Han tok tak i advokat Jespers 

hode, skrudde det bedre på plass og hev ham heldigvis bare 

mot den nærmeste veggen. 

- Det er ikke rettferdig! ropte Sjåføren. 

Roma, Skaftet og Direktøren måtte holde ham. Det kunne 

gått mye verre. 

- Det er faen ikke rettferdig! gjentok han. Det flygelet 

hadde ramla, samma hva! 

- Ti still! hveste advokat Holst. Si ikke et ord mer! 

Jesper rettet seg opp og smilte til Sjåføren. - Rettferdig? 

Hvem i alle dager har sagt noe om rettferdighet? 

Rettferdighet er for dumme barn som tror på slikt. Dette, 

derimot, er altfor alvorlig til å blande rettferdigheten inn i. 

Men for øvrig er det en stor glede også å få saksøke deg for 

grov vold i disse vitners nærvær. 

- Jeg så ingenting, sa jeg. 

Advokatene forlot rommet. Direktøren satte seg. 


- Ja, dette gikk jo strålende, sa han. 

Vi ble stående. 

- Hva gjør vi nå? spurte Sjåføren. 

- Jeg gir dere sparken. Og ta med lønna vi skylder dere. 

Vi liker nemlig å gjøre opp for oss. Men kom faen ikke 

tilbake og vift med foreninga! Jeg har ikke noe valg. 

Direktøren så ned og gjorde seg stor flid med å legge 

samtlige papirer på kontoret i en rett bunke. 

Det var så stille, som om alle motorer i hele verden et 

øyeblikk ble slått av og samtlige flyttebiler sto parkert i 

regnet. 

Jeg tok et skritt fram. 

- Kan du ikke nøye deg med å sparke meg? 

Direktøren så opp. 

- Deg? Kan ikke sparke en som ikke er ansatt. Du er bare 

hjælpemann. 

Sjåføren la bilnøklene og kjøreboka på bordet. Roma og 

Skaftet tok av seg capsene og heiv dem i søppelbøtta. Vi 

henta det vi hadde til gode hos Lilly i skranken og hun grein 

litt mens hun telte de siste pengene. Ute sluttet det ikke å 

regne. Så gikk vi vel hver til vårt. Da jeg kom hjem lå det 

en beskjed til meg på kjøkkenet. Den var fra Cecilie. Hun 


hadde reist hjem til foreldrene sine i Tønsberg. Hun ville 

ta en pause, i studiene også, og tenke seg om. Det stod det. 

Jeg visste hva det betydde, når noen ville tenke seg om og 

ta en pause. Det betydde at det var slutt. Hun skrev også at 

hun ikke var sikker på om hun kunne stole på meg. Men jeg 

kunne ikke huske at jeg noen gang hadde løyet for henne, 

bedratt henne eller gjort noe annet som kunne få henne til å 

skrive noe slikt, kanskje bortsett fra den natten jeg hørte at 

hun gråt. 

De tre andre studentene dukket opp samme kveld, 

Ivar som studerte russisk hadde vært på interrail, men 

aldri kommet seg lenger enn til Gøteborg, Sara gikk på 

samfunnsvitenskapelig, Lisbeth tok fransk mellomfag og 

begge var like solbrente. 

Ivar hadde vodka. 

Det sluttet å regne. Det var forresten den høsten jeg 

skulle levere semesteroppgaven. Men jeg klarte ikke å 

bestemme meg for hvilken forfatter jeg skulle skrive om. I 

stedet ble jeg gående rundt i gatene, på måfå i begynnelsen, 

fra Majorstua bort til Bislett, videre over Sankthanshaugen, 

ned til sentrum slik at jeg kom til Karl Johan gjennom 

bakdøren, så å si, nemlig Egertorget, hvor heroinistene stod 


i tette, forblåste klynger, mens jeg stanset utenfor Tanum 

og kikket på bøkene i vinduet, og derfra gikk jeg forbi den 

tomme Slottsparken og opp til studentbyen igjen. Etter en 

stund slo det meg at jeg likevel fulgte nøyaktig den samme 

ruten hver gang. Jeg vet ikke om det gjorde meg trist eller 

lettet. Jeg tenkte på alt jeg ikke fikk lest og aldri ville få 

sjansen til å lese, romaner, dikt, skuespill, noveller, historier, 

som fantes et sted, i verden, men utenfor min rekkevidde, 

skrevet på språk jeg ikke forstod eller knapt visste om, 

storartete bøker som jeg aldri skulle ta del i, sanger jeg 

aldri skulle høre, bilder jeg aldri skulle få se, det var alltid 

noe som jeg aldri ville få vite om og kanskje gikk jeg glipp 

av noe som kunne forandre livet mitt og snu det på hodet, 

kanskje jeg aldri ville få oppleve det beste som finnes. 

Dette gjorde meg bare trist. 

Jeg tenkte: fremtiden kommer fortere og fortere. 

Det er noe med septembers lyder. Vinden får det tørre 

løvet som ennå ikke har falt til å knitre som skrøpelige 

kastanjetter. 

Jeg hørte ingenting fra Cecilie. En kveld så jeg La Dolce 

Vita. Det var en Fellini-kavalkade på Rosenborg kino. Jeg 

satt på første rad. Vi var ikke mange. Og kanskje det bare 


var jeg, som i et glimt, la merke til gullfisken under den 

våte, vide kjolen til Anita Ekberg, da hun badet i Fontana di 

Trevi. 

Dagen etter oppdaget jeg annonsen i avisen. Pianisten 

skulle spille i Aulaen samme kveld. Det var knyttet store 

forventninger til denne konserten som på kultursidene ble 

betegnet som et veritabelt comeback, i og med at det var mer 

enn ti år siden hans forrige opptreden, og i samme åndedrag 

ble det også spekulert voldsomt i hva han egentlig hadde 

gjort i mellomtiden, alle disse årene utenfor rampelyset, 

nervesammenbrudd etterfulgt av en lengre rekonvalesens 

i Frankrike ble nevnt, kommentatoren antydet også at han 

kunne ha fått et musikalsk arr, som det heter når en utøver 

blir grepet av en nærmest patologisk angst for enkelte 

partier i et bestemt stykke, gjerne for en eneste note, som 

vedkommende tidligere har spilt feil, en gang for mye. Selv 

sa han bare: øvd. Liszt stod på programmet. 

Jeg ville ikke gå glipp av den konserten. 

Og derfor tok jeg også sjansen og ringte til Cecilie, fra 

fellestelefonen som hang på veggen ute i hallen, for å spørre 

om hun ville være med, hun ville rekke det hvis hun tok det 

første toget. 


Det var moren som svarte etter en stund. 

- Engebregtsen. Vær så god. Jeg husket stemmen fra en 

tidligere anledning, da Cecilie flyttet inn på hybelen her i 

fjor og foreldrene kom kjørende fra Tønsberg med alt de 

mente hun trengte, men som hun aldri fikk bruk for, duker, 

såpekopp, serviettringer, jeg tror ikke engang Cecilie gadd 

å åpne eskene tingene var pakket ned i, men i flere dager 

var hun dypt beskjemmet og beklaget stadig sitt håpløse og 

borgerlige opphav, noe hun ikke hadde noen særlig grunn 

til, vi slet alle med det samme og gjorde så godt vi kunne. 

- Det er Christian, sa jeg. Fra Sogn Studentby. Er Cecilie 

der? 

- Her? Nei, det er hun vel ikke. 

- Neivel. 

- Og du kan godt be henne ringe litt oftere. Vi har ikke 

hørt fra henne på flere måneder. 

- Men er ikke Cecilie hos dere? 

Det ble helt stille og jeg innbilte meg at moren holdt 

hånden hardt over røret, for å vinne tid, og det samme gjorde 

jeg, jeg vant også tid, og så var hun der igjen, og hun lød 

annerledes nå, det var akkurat som om ordene var i ferd med 


å falle fra hverandre og derfor måtte hun snakke sakte, holde 

dem på plass og slik få verden til å stemme. 

- Cecilie er da i Oslo. På hybelen sin? Er hun ikke? 

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Men noe måtte jeg 

si. 

Jeg sa: 

- Er sikkert bare jeg som har misforstått. 

- Misforstått? Jeg trodde dere var sammen. Du og 

Cecilie? 

Jeg la på. Like etter ringte telefonen igjen. Jeg tok den 

ikke. Jeg lukket øynene og jeg aner ikke hvor lenge jeg 

stod slik, sikkert ikke mer enn noen skarve sekunder, men 

disse sekundene gikk i sirkel, så raskt at selve tiden de 

tilhørte, timene, årstidene, som faktisk var mitt liv, ble skylt 

ut og fylte denne formiddagen med et kaldt, tørt mørke. Da 

jeg kom til meg selv kjente jeg bare en smerte i hendene, 

fingrene, som om jeg hadde løftet for tungt, eller forkjært. 

Jeg hentet ekstranøkkelen Cecilie hadde gitt meg og 

som hun ikke hadde bedt om å få tilbake da hun dro. Hva 

skulle jeg der inne, på hybelen hennes? Jeg vet ikke. Og det 

forundret meg, at jeg var mer sinna enn redd, redselen kom 

først lenge etterpå, forsinket, nå tenkte jeg bare på meg selv, 


at det var meg det var synd på, at hun hadde jugd, stukket 

av, det var usle og ubrukelige tanker. Jeg låste opp døren og 

kjente i det samme blaffet av tung, emmen luft. Jeg trakk 

fra gardinene, åpnet vinduet og tente lyset i taket. Alt var 

ryddet, alt stod på plass. Klærne hang pent i skapet, den 

tunge afghanerpelsen, som ennå, svakt, luktet av henne, 

den litt skarpe parfymen hun pleide å bruke, platene stod i 

stativet, i alfabetisk rekkefølge, fra Cohen til Neil Young, 

Harvest var den siste lp'en hun hadde kjøpt. Jeg tok den ut 

og la den på grammofonen, den tynne, litt nasale stemmen: 

Did I see you down in a young girl's town with your mother 

in so much pain? Dette var det eneste jeg tenkte: at alt er i 

sin skjønneste orden. Det var bare Cecilie som manglet. 

Og jeg husket Pianistens ord: intet menneskelig er 

umulig. 

Det var slengt en pose mellom skoene i skapet, som 

jeg først fikk øye på nå, fra Universitetsbokhandelen. Den 

var full av alle pensumbøkene, medisin, andre avdeling. 

Kvitteringen lå der fremdeles, 681 kroner, datoen var snart 

et år gammel. Hun hadde ikke så mye som rørt bøkene. 

Da var det noen som banket på, kremtet, og jeg rettet 

meg raskt opp, som om jeg var tatt på fersk gjerning. 


- Har Cecilie kommet tilbake? 

Det var Sara. Hun stod i døråpningen og kikket inn. 

- Nei. 

Jeg slo av grammofonen og la platen på plass i coveret 

igjen. 

Sara ble stående. 

- Hva gjør du her da? 

- Ikke noe. 

- Ikke noe? Hva er det for et svar? 

- Bryr det deg? 

- Du har ikke noe rett til å snoke i tingene hennes. 

- Jeg snoker ikke. 

- Hva gjør du da? 

- Nå er det du som snoker. Slipp meg forbi. 

- Ikke før du sier hva du gjør her inne. 

- Har du glemt at Cecilie og jeg er sammen? 

- Er du så sikker på det? 


- Kanskje det var en grunn til at hun reiste, ikke sant? 

- Det vet du ikke en dritt om. 

- Og selv om dere er sammen fremdeles gir det deg 

ikke rett til å låse deg inn på hybelen hennes. Jeg skjøv 


Sara til side, slengte Cecilies nøkkel på kjøkkenbordet, 

hev på meg ytterjakka og løp ut. Jeg løp helt ned til byen, 

til Universitetets Aula, hvor det allerede var kø opp den 

breie trappa, av stivpyntede og feststemte mennesker, et 

forventningsfullt og utålmodig publikum, de fleste godt 

over livets middagshøyde, som det heter, men hver og 

en med ansiktet fylt av en barnslig og likevel alvorlig, 

eller respektabel glede, samtidig som de betraktet meg 

med overbærenhet og spott forenet i ett uttrykk, den store 

borgerlige rynke, på grunn av min klesdrakt, mitt hår, 

sannsynligvis, eller hele mitt vesen, som satte deres påtatte 

etikette og pompøsitet i et grelt og latterlig lys. Det var 

bare ledige seter igjen på galleriet da jeg kom fram til 

billettluken. Jeg betalte og fulgte etter de andre, som også 

var henvist til de dårligste plassene. Et flygel stod på podiet 

og på hver side var det satt kandelabre, på to søyler, men 

det var akkurat som om de seks flammene forsvant i det 

overveldende lyset i Edvard Munchs sol på fondveggen, 

som når man tenner en fyrstikk ute ved havet, en strålende 

sommerdag, og disse radiale fargene fra Munchs hånd ble 

også reflektert i instrumentets blankpussete flater og dette 


sorte fyrverkeri nærmest blendet meg, jeg skulle tatt med 

solbriller. 

Klokken var blitt sju og Pianisten kom inn på podiet, 

gjennom en smal sidedør. Han var kledd i snippkjole, 

stanset foran publikum og bukket dypt, til øredøvende 

applaus, som varte nøyaktig den tiden han stod bøyd. Så 

satte han seg på krakken ved flygelet, mens han løftet 

jakkesplitten, kostymets blindtarm, slik at den falt bak setet 

og ble hengende der, med spissene nesten nær gulvet, og 

ikke lå i veien for selve utøvelsen og utfoldelsen. 

Applausen var nå snudd til like øredøvende stillhet, som 

bare er to sider av samme sak, stillhet og applaus. 

Pianisten løftet hendene og kunne begynne å spille. 

Han begynte å spille. Jeg så fingrene som både danset 

over og hvilte på tangentene. Jeg så hvordan han lente 

seg bakover, som om han avviste flygelet og samtidig 

tvang det sorte monsteret til å lystre, med lukkede øyne, 

konsentrasjonens essens, tolkningens ansikt, og jeg så 

de krumme håndleddene og lakkskoene som trykket på 

pedalene. Men jeg hørte ikke etter. Musikken gikk meg 

hus forbi, jeg hørte bare tilfeldige toner som ble avløst 

av taktfast klapping og noen ganger jublende tilrop, før 


Pianisten igjen kunne fortsette i sitt repertoar. Jeg var 

adspredt og åndsfraværende, dypt sunket ned i Aulaens 

billigste stol og alt jeg tenkte var: Jeg er blitt voksen. Nå er 

jeg allerede gammel. Jeg hadde mistet noen. 

Dette gjorde meg bare enda mer trist. 

Det var da jeg hørte det, noe annet, som vekket meg av 

denne melankolske og hvileløse dvalen. Jeg trodde først 

det kunne være mitt eget hjerte, men forstod snart at det 

jeg hadde hørt fant sted utenfor meg selv og ikke i mitt 

indre. Pianisten var kommet til den store finalen, Liszt, 

h-moll-sonaten, den umulige, det virtuose mirakel, like 

mye en teknisk bragd som en kunstnerisk triumf hvis man 

kom helskinnet gjennom. Den startet langsomt, forsiktig, 

nesten søkende, uhyggelig i sine klanger, Pianisten søkte 

seg nedover og nedover, mot flygelets dypeste toner, og 

stillheten utenfor musikken var så total at den nærmest 

pakket akkordene og oktavene inn i kulde, slik en blomst, 

for eksempel en rose, kan fryse fast i sin skjønnhet den 

første vintermorgenen og beholde dette stivfrosne uttrykk, 

blomstens grimase, helt til den neste vår sprekker og 

drysser som rødt isstøv over det bleke gresset. Det var 

altså da at jeg hørte det, en annen lyd, som ikke hørte 


hjemme her, en dump, rask lyd, gjentatte ganger, idet 

sonaten, som ikke lignet noen andre sonater, eksploderte i 

fingernem musikalsk lidenskap og halsbrekkende tematiske 

metamorfoser. Og det var ikke bare jeg som la merke til 

denne lyden, gjenkjennelig og likevel fremmed, fordi den 

var så upassende, i dette akustiske rommet. En uro begynte 

å spre seg langs radene, folk snudde seg og visste ikke hvor 

de skulle se, de prøvde å late som ingenting, men klarte det 

ikke, det var som om dette gjentatte, primitive og dumpe 

smellet overdøvet musikkens mer enn hundre år gamle 

styrke, og denne uroen nådde til slutt podiet, der Pianisten 

først nølte mellom to akkorder i høyre hånd, forvirret og 

forstyrret, og deretter vendte han seg mot publikum, som 

holdt pusten og masken, i stedet for å følge med i fingrenes 

krumspring. 

Jeg lente meg over den lave balustraden og kikket ned i 

salen. Og der, på bakerste benk, satt de, Roma og Skaftet, 

med Sjåføren, foroverbøyd, nesten skjult, mellom seg. De 

var alle kledd i mørk dress, slips hadde de også, kunne jeg 

se, men skoene var store og upussete, som verneskoene 

vi brukte på pianobilen. Og Sjåføren drev på med noe, 

i det dulgte, i skyggen av sine kamerater, han slapp en 


all hardt mot gulvet, raskt, slik en tennisspiller spretter 

ballen i grusen før en avgjørende serve, dette var den nå 

umiskjennelige ulydens enkle opphav. Og de nærmeste 

tilskuerne, som så det, trodde sannsynligvis ikke sine 

egne øyne, fordi dette var et så grovt brudd på vanen, på 

det tillatte, på skikk og bruk, at de ikke klarte, eller ville, 

begripe det, og derfor snudde de seg mot podiet igjen, 

mot kveldens hovedperson, og forsøkte å overse, og på 

den måten usynliggjøre Sjåføren, som enda en gang slapp 

tennisballen, hardt, mot Aulaens steingulv. 

Pianisten nølte altså og hadde blikket rettet mot oss, 

publikum, søkende og engstelig var blikket hans, før han 

atter gjøv løs på flygelet, med en enda større kraft, eller 

raseri lignet det heller på, men raseriet er en ussel motor, 

han hadde kommet ut av flyten, ut av kurs, han var ikke 

lenger i takt, fingrene ble for få og tangentene for mange, og 

da han på ny vendte seg mot salen var det ingen tvil, slaget 

om h-moll-sonaten var allerede tapt. 

I stedet for å avslutte, verdig og suverent, med en enkel 

h, flygelets dypeste h, holdt pianisten seg for ørene, og 

slik ble han sittende, som en klovn i snippkjole, i Aulaens 

manesje, med hendene over ørene. Så slo han lokket igjen, 


med et smell som ga gjenlyd i hele rommet, og forsvant, 

dukknakket, gjennom den samme smale døren hvor han 

tidligere på kvelden hadde kommet til syne i triumf. 

Og publikum begynte å klappe. De trampeklappet. De 

gjorde det av gammel vane. De ville i hvert fall avslutte 

kvelden med stil, slik det sømmer seg, i tråd med sine 

egne forventninger, som de ville leve opp til. De ville ikke 

ødelegge for seg selv. Og til slutt reiste de seg, i jubel, mens 

de fortsatte å klappe, og noen ropte, flere ganger, forgjeves, 

Pianistens navn. 

Men han kom aldri tilbake. Og er ikke ovasjonene man 

får etter en fiasko, applausen etter et nederlag, det mest 

ydmykende av alt? 

Jeg møtte Sjåføren, Roma og Skaftet utenfor. 

De kjente meg igjen. 

- Her har vi jo hjælpemannen vår, jo! ropte Roma. Har du 

hjulpet noen i det siste, Hjælpemann? 

Jeg rista på hodet. 

- Ikke noe særlig. Og dere, 'a? 

- Ikke hjulpet noe særlig, vi heller. 

De lo, unntatt Sjåføren. 


- Bare strøjobber, sa han. Ingen som gir deg fast hyre 

lenger. Det er faen meg harde tider. 

Han stakk hånden i dresslomma, tok opp tennisballen og 

pælma den alt han kunne og den svevde i en slak bue over 

Studenterlunden og Nationaltheatret og landa kanskje et sted 

nede i mørket ved Vestbanen og traff klokka på Akers Mek. 

og lagde surr i skiftene. 

Det er ikke sant at det ene fører det andre med seg. Det 

ene fører som oftest det tredje med seg. 

- Blir du med på Andy's og tar en øl? spurte Skaftet. 

- Jeg må hjem. 

- Som du vil, Hjælpemann. Vi klarer oss sjæl, vi. 

Sjåføren, Roma og Skaftet fortsatte ned Karl Johan og 

svingte bort til puben, det var siste gang jeg så dem, mens 

jeg gikk den andre veien, gjennom Slottsparken. Og i det 

samme begynte det å snø. I løpet av noen få øyeblikk ble alt 

hvitt omkring meg, trærne, plenen, statuene, lyktestolpene, 

flaggstengene, bygningene, verden, slik jeg kjente den, 

mistet sin form, eller antok en ny, og det var akkurat som 

om noen skrudde av lyden også, og at disse to tilstandene i 

naturen, så å si, betinget hverandre, det hvite og stillheten, 

som gikk opp i en høyere enhet, en hittil ukjent årstid, den 


myke. Jeg stanset og lyttet. Og jeg tenkte at hvis Cecilie 

gikk der ute et sted nå, ville hun sette spor i nysnøen som 

jeg kunne følge. 



Peder Sand reiste til Paris for å bedra sin kone. 

Det var like utspekulert og nedrig som det var banalt, 

slik hele livet hans også etter hvert hadde sunket under 

bunnmålet, til en tilværelse så tvilsom og løgnaktig at han 

knapt kunne stole på sin egen stemme og langt mindre sine 

egne ord. Likevel gjorde han dette, med åpne øyne gjorde 

han alt han foraktet, alt han hadde lovet dyrt og hellig ikke 

å gjøre, og han klarte ikke la det være, for det var dette 

han lengtet etter: han kjøpte to flybilletter, på forskjellige 

avganger, bestilte et dobbeltrom og et enkeltrom på L'Hotel, 

bare for sikkerhets skyld, eller snarere, for å ha sitt på det 

tørre i det aller lengste, klekket ut en troverdig og alminnelig 

løgn, så nær sannheten som overhodet mulig, og den første 

fredagen i oktober reiste altså Peder Sand til Paris for å 

bedra sin kone på lørdag. 

De hadde møtt hverandre i ping pong-rommet på 

Kringsjå Studentby våren 1978. Beate Ram studerte 

psykologi. Peder Sand tok mellomfag i norsk. Hun var best 


til å serve. Han var best i underskru. To uker senere spilte 

de double mot filosofene på Sogn og slo dem ettertrykkelig. 

Det ble feiret på Chateau Neuf med flere hele bayer. Neste 

morgen våknet han i bakrus ved siden av Beate Ram på 

sovesofaen hennes. Der var det trangt, men når han la seg 

over henne var det mer enn plass nok. Første mai gikk de 

i Faglig Front-toget fra Grønlands torg, mellom parolene 

Fri abort og Fritt Palestina. Om kvelden spiste de middag 

på Larsen. Peder ville spandere. Beate ville betale selv. 

De delte regningen på midten og hun ble med hjem til 

hans hybel. Da sommeren kom dro de på interrail. Beate 

ville til Italia. Peder ville til Spania. De dro til Frankrike. 

Hotellet i Paris kostet åtte francs og hver kveld kunne de se 

en kakerlakk som krøp ut av en sprekk i hjørnet av taket og 

ble hengende rett over dem, i varmen fra kroppene deres. 

De kalte den Ikaros. I Juan les Pins hørte de Muddy Waters 

og sov ikke på to netter. De giftet seg i Rådhuset da Peder 

var ferdig med hovedfag i norsk og Beate var i praksis og de 

fikk en datter som de kalte Ingrid og som tidlig bestemte seg 

for å studere geologi i en by lengst mulig unna foreldrene, 

av grunner de aldri helt skjønte. Siden ble de en vane for 

hverandre, noen vil til og med si en uvane. Hun jobbet i 


arnevernet og hadde taushetsplikt. Han var redaktør for 

hobbybøker i et større forlag og hadde ingenting å snakke 

om. De spilte ikke ping-pong mer, men en gang var de best i 

double. 

Peder og Beate var lykkelige, for ingen ulykke hadde 

ennå skjedd dem. 

Så kom Sara Holm inn i Peder Sands liv, det vil si, først 

kom hun inn på kontoret hans uten å banke på. 

- Kan dere ikke norsk her i huset? spurte hun. 

Peder så opp og lot som om han ble forstyrret. 

- Unnskyld, men hvem er du? 

- Sara Holm. Den nye korrekturleseren. 

Hun la arkene foran ham. Det var manuset til en av 

høstens utgivelser, Lag dine egne serviettringer, men Peder 

Sand brydde seg ikke om det nå, han så på Sara Holm 

i stedet og han fikk ikke øynene bort fra henne, fra det 

kortklipte håret, fra det hjerteformete ansiktet, fra smykket i 

halsgropen, en sirkel av sølv i et sort kjede, fra det stramme, 

gule skjørtet rundt de kraftige hoftene og fra de røde, flate 

skoene fikk han heller ikke øynene bort, han var med andre 

ord blendet, men siden husket han ingenting av dette, han 

husket bare begjæret, som fylte ham med fryd og skam, og 


Peder Sand visste at han før eller senere måtte ha henne, 

korrekturleser Sara Holm, helst før. 

Han kremtet. 

- Om vi ikke kan norsk? 

- Ennå og enda. Overfor og ovenfor. Lenger og lengre. 

Du burde trekke forfatteren hundre kroner i lønn for hver 

feil. Da skylder han deg penger. 

- Det er jo ikke akkurat verdenslitteratur vi driver med i 

dette hjørnet. Det er serviettringer. 

- Men selv elendige bøker bør vel være feilfrie, syns du 

ikke? 

Peder Sand reiste seg og rakte fram hånden. Sara Holm 

tok den. Slik ble de stående en stund. Og han kunne ikke 

begripe hvor han fikk motet sitt fra, han som var fullstendig 

ute av trening i dette krevende språket, som alltid fulgte den 

samme grammatikk, men som stadig skiftet dialekt. 

Neste vår skulle han og Beate feire sølvbryllup. - Kan 

jeg, om du har anledning, og lyst, mener jeg, kanskje få be 

deg på en øl etter jobb en dag, for eksempel i dag? spurte 

Peder. 

- Ja, sa Sara Holm. 


Peder Sand gjorde ikke mer den dagen. Han klarte ikke 

engang rette opp feilene i Slik lager vi serviettringer. Og 

det slo ham at han ennå ikke hadde orket å lære seg disse 

geometriske tegnene, som var korrekturlesernes kode, men 

nå hadde han ikke lenger noe valg, han måtte kunne tyde 

alle tegn. 

Han telte sekunder og ventet bare på at klokken skulle bli 

fire. 

Trond West stakk et uryddig hode inn. 

- Blir du med på taket og smugrøyker? 

Trond West var redaktør for guidebøkene, eide ikke 

stedsans og ble derfor kalt Rett Vest, han hadde vært like 

lenge i forlaget som Peder Sand, som onde tunger kalte 

Sandpapiret. 

- Du finner sikkert veien selv. 

- Ikke si at du har det travelt. 

- Jeg har sluttet. 

- Med hva? 

- Røyke. 

- Når da? 

- Akkurat nå. 

- Fanden ta deg, din forræder. 


Trond West ble stående i døråpningen og trakk pusten 

gjennom nesen, det var en annen uvane han hadde, i tillegg 

til å gå seg vill med jevne mellomrom, det lød som om han 

alltid var forkjølet. 

- Hva er det? spurte Peder. 

- Det lukter noe her, sa Trond. 

- Lukter? Hva snakker du om? 

Trond trakk pusten enda en gang. 

- Det lukter fanden meg dame her. 

Peder lukket døren etter ham. 

Klokken ble faktisk fire. 

Han møtte Sara Holm nede i resepsjonen og de gikk til 

den brune kafeen rundt hjørnet. Det var ennå varmt nok til 

å sitte ute, i slutten av august, mellom de skarpe skyggene 

før selve bokhøstens mørke, men de satte seg inn i stedet, 

ved det bakerste bordet. Peder Sand bestilte to halvlitere. De 

skålte og drakk. 

Hva skal jeg snakke om nå? tenkte Peder Sand. Han 

stirret på smykket i halsgropen hennes, denne sirkelen av 

sølv mot brun, rødlett hud, kanskje hun hadde vært for mye 

i solen, og han kunne se en fin bevegelse i kragebeinet, i 

musklenes symmetri. 


Hun løftet hånden og rettet på det sorte kjedet. 

Han så fort en annen vei og drakk mer. 

- Trives du i jobben? spurte han. 

Han kunne spurt om alt annet, om fargen på skoene 

hennes, hvor hun for eksempel hadde vært i sommer, om 

hun likte katter eller hunder, blyant eller kulepenn, øverst 

eller underst, om hun noen gang hadde sett en film som var 

bedre enn boken, han kunne til og med sagt det først som 

sist at han allerede ville ha henne, koste hva det koste ville, 

men han spurte altså om dette, det kjedeligste av samtlige 

spørsmål, om hun trivdes i jobben sin. 

Sara Holm lente seg likevel mot ham. 

- Det er bare helt utrolig at forfattere, og da mener jeg 

ikke serviettringen, men våre mest anerkjente forfattere, 

ikke kan den enkleste rettskriving! Hva? 

Dette var søt musikk i Peder Sands ører. 

Han var like ved å legge hånden sin på hennes. 

- Så sant som det er sagt, sa han. De får Kritikerprisen og 

gud vet hva, men skriver at man ikke skal skjære alle langs 

en kam! 

- Idioti er den eneste synd. 

- Hva? 


- Oscar Wilde. Jeg tok hovedfag på ham. 

- Da har Oscar Wilde rett. At idioti er den eneste synd, 

mener jeg. I fjor skrev gud hjelpe meg en poet at han 

brant sitt lys i begge ender av tunnelen. Han fikk Vesaas' 

debutantpris. 

Sara Holm lo og rørte ved fingrene hans. 

Mobiltelefonen hennes ringte. 

Den fortsatte å ringe. 

- Skal du ikke ta den? spurte Peder. 

Hun ristet på hodet og slo den av. 

- Egentlig ville jeg også bli forfatter, sa Sara Holm. 

Peder trakk hånden til seg og stirret ned i det tomme 

glasset. Der kom det, akkurat det han hadde fryktet hun 

skulle si. Alle under tredve som satte foten innenfor et 

forlag, ville egentlig bli forfatter, alt annet var bare en 

liten omvei, en slags utsettelse, noe de gjorde i den såkalte 

mellomtiden, som for de fleste varte resten av livet, og slik 

hadde det vært for Peder Sand også, han hadde en gang levd 

på den store romanen han alltid snart skulle skrive, men han 

kom aldri lenger enn til tittelen. Og selv den var dårlig. 

Han sukket. 


- Sier du det. Sara Holm tømte glasset sitt og lente seg 

enda nærmere. 

- Men det var lenge før jeg ble kjønnsmoden! 

Peder Sand lo. Han lo og prøvde å huske hvor lenge 

siden det var noen hadde fått ham til å le. Det var lenge 

siden. Han kunne ikke huske sist. Han bestilte mer øl. De 

skålte på nytt. 

Sara Holm åpnet en knapp til i blusen og han visste ikke 

hvor han skulle se. 

- Og har du noensinne hatt andre drømmer enn å være 

hobbysjef? spurte hun. Han trakk på skuldrene og håpet at 

dette enkle kroppsspråket kunne si mer enn det han faktisk 

sa. 

- Jeg er på rett hylle, men noen ganger i feil skap, sa han. 

Sara Holm så lenge på ham, løftet glasset og klinket det 

mot hans glass. - Til helvete med poetene, sa hun. Det er du 

som skaffer nøtter i banken. 

På vei hjem kjøpte Peder en bukett blomster til sin kone. 

Hun stod på badet, foran speilet, de kunne se hverandre uten 

at hun snudde seg. 

- Hva skal jeg med dem? spurte Beate. 

- Sette dem i vann, sa Peder. 


Og den natten lå han våken, med ryggen mot henne, 

og tenkte på det Sara Holm hadde sagt, at det var han som 

skaffet nøtter i banken, og han var like ved å le igjen. 

Det ble september. Uteserveringen stengte og avisene var 

fulle av annonser for alle slags bøker man kunne slå i hjel 

tiden med mens man var inne. 

Slik lager vi serviettringer viste seg å bli en behagelig 

suksess for forlaget. 

Og Peder Sand følte at han var i medvind. Det var lenge 

siden sist. Kolleger, bortsett fra Trond West, som heller ble 

misunnelig og mistenksom, klappet ham på ryggen. Han 

ble oppringt fra en radiokanal som ville vite hvilken hobby 

han hadde. Han sa at han samlet på små shampoflasker fra 

hoteller. Han kjøpte nye, fargerike skjorter og ga de gamle 

og grå til Fretex. Han gikk til frisøren og skiftet frisyre. 

Det var selvfølgelig Sara Holm han tenkte på. Peder Sand 

var troløs i tankene, han var utro i drømmene, mens selve 

handlingen, fullbyrdelsen, lå i kim i ham, som en sort og 

strålende mulighet, og det var denne muligheten som var 

hans medvind og Sara Holm var seilet. Han var fraværende 

og tilstede. Han var uforutsigbar og pertentlig, kynisk og 


øm. Han hadde rene hender og skitten samvittighet. Det var 

med andre ord aldeles herlig og han holdt det ikke ut lenger. 

Derfor begynte Peder Sand å planlegge. Han planla en 

reise. Og dette gjorde det hele enda mer skammelig, sviket 

var kalkulert, synden veid og målt, det var begjærets kalde 

intelligens, driftenes uhørte matematikk. Forbrytelsen skulle 

bli begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ingen 

kunne si at han var bevisstløs i gjerningsøyeblikket, for 

øyeblikket varte i nøyaktig seks uker, fra Sara Holm kom 

inn på kontoret hans i slutten av august. På internett fant 

han et hotell i Paris, med romersk bad, som ganske enkelt 

het L'Hotel. Prisen var derimot ikke like enkel, men Oscar 

Wilde hadde en gang bodd der, og dette avgjorde saken. 

Han la inn en bestilling, ringte et reisebyrå i en annen by, 

han gjorde det på forskudd, han var endelig forut for sin tid. 

Og samme kveld stod han foran speilet på badet og betraktet 

seg selv. Noen ville kanskje si at det han så, der i speilet, 

var en ynkelig narr, et ubetinget rasshøl, en middelaldrende 

katastrofe og et sjofelt fjols. Det ville ikke Peder Sand på 

noen måter være enig i. For han så en helt annen, han så kun 

en mann med muligheter. 


Da dukket Beate opp rett bak ham. Han skvatt og var like 

ved å rope høyt. 

- Det er bare meg, sa hun. 

- Ja, hvem ellers, sa han. 

Peder klemte ut tannpasta på børsten. 

Det verste var at Beate ble stående. 

- Du har virket i så godt humør i det siste, sa hun. 

- Har jeg? 

- Ja, det må jeg si. Jeg syntes faktisk jeg hørte deg le i 

forigårs. 

Han pusset tennene grundig. 

Hun stod der fremdeles. 

- Gjorde jeg? 

- Ja. Det lignet i hvert fall på latter. 

- Du må ha hørt feil. 

- Og alle disse nye skjortene du har kjøpt. Jeg kjenner 

deg nesten ikke igjen. 

Nå måtte han virkelig passe seg. Disse bruddene 

på rutinen, disse små avvikene fra det gjengse, kunne 

vekke mistanke og avsløre ham, det var bare den brutale 

alminneligheten, det hårreisende jevne, som ingen la merke 

til, og han bestemte seg straks for å fortsette med sin daglige 


surmuling, sin dystre framferd og gretne svar, med andre 

ord, han måtte åpne sin gamle garderobe. 

Beate la hånden på skulderen hans. 

Peder skrudde korken på tuben. 

- Har du sett at blomstene står enda? spurte hun. 

- Ennå. 

- Hva? 

- Det heter blomstene står ennå, ikke enda. 

Hun bare stirret på ham, med frost i øynene og smil om 

munnen. 

- Nå kjenner jeg deg igjen, sa hun. 

Han smilte også. 

- Står de virkelig ennå? Blomstene, mener jeg. 

Hun nikket. 

- Men det er bare fordi de er fullstendig tørre, sa hun. 

Peder og Beate la seg i dobbeltsengen som var så bred at 

de ikke kunne høre når en av dem sa god natt. 

To dager senere, det var helt i slutten av september, 

stod Sara Holm på Peder Sands kontor med korrekturen til 

oppfølgeren, som var fremskyndet for å rekke julesalget som 

startet i oktober. Den het Slik bretter vi servietter. 

- Burde ikke denne strengt tatt kommet først, sa hun. 


Peder Sand hadde helt andre ting på hjertet og gikk bort 

til døren og lukket den etter henne. 

- Først? 

- Ja. Først servietter, så ringer. 

- Når vi bretter servietter, trenger vi ikke ringer. 

- Du er eksperten. 

- Vil du bli med meg til Paris? 

Sara Holm la manuskriptet fra seg og stirret på Peder 

Sand og han var ikke i stand til å lese blikket hennes. De 

stod så nær hverandre at hvis han løftet hånden kunne han 

berøre smykket hun fremdeles bar rundt halsen og huden 

som var blitt en anelse blekere og derfor fremhevet det sorte 

kjedet mer enn sølvet. Det var det eneste han kunne tenke, 

i dette storartete og grusomme øyeblikket, som enten fikk 

briste eller bære. 

- Gjerne, sa hun. 

- Gjerne? 

- Ja, jeg blir gjerne med deg til Paris, Peder Sand. 

Det brast ikke. 

Han så ned og siden opp. Hun hadde ikke gått. Han måtte 

bevare fatningen. Han snakket fort og lavt. - Neste helg. 


L'Hotel i Rue des Beaux Arts. Du kommer lørdag. Jeg er der 

fra fredag. Billetter på Gardermoen. 

- Du regnet liksom med at jeg kunne? 

- Jeg liker å ta sjanser. 

- Det er bra. 

- Oscar Wilde har bodd der. 

- Hvor? 

- På L'Hotel. Hotellet. 

- Kan jeg ikke få mobilnummeret ditt, for sikkerhets 

skyld. 

- Jeg har ikke mobiltelefon. 

Sara Holm la hånden på Peder Sands skulder og sa noe 

han skulle gruble på resten av dagen. 

- Bare lov meg to ting, sa hun. 

- Ja? 

- Skaff deg mobiltelefon. 

- Det skal jeg. 

- Og ikke finn på noe tull som for eksempel å skille deg. 

Greit? 

Sara Holm kysset ham på kinnet og forlot kontoret. 

Peder Sand satte seg og bladde gjennom manuskriptet. 


Det er 71 forskjellige måter man kan brette en serviett 

på. 

Klokken halv fire gikk han opp på taket og bommet 

en røyk av Trond West. De ble stående en stund og se 

utover den grå, skitne byen hvor skyene hang så lavt at selv 

ikke fjorden var synlig mellom de slake åsene som lignet 

anløpent kobber. 

Det var midt i bokhøsten. 

- Jeg trodde du hadde sluttet, sa Trond West. 

- Jeg begynte igjen. 

- Takk og pris. Snart er det bare oss. 

- Det er noe jeg må snakke med deg om, hvisket Peder 

Sand. 

- Har du lagt merke til det nye klasseskillet? spurte Trond 

West. 

- Hvilket? 

- Når en innbilsk forfatter kommer på besøk blir det 

straks innført unntakstilstander og han kan dampe sigarer 

hvor som helst. 

- Ja, det er for jævli. 

- Mens vi må stå her og ikke bare få kreft, men fryse på 

oss lungebetennelser også. Er det rart sykefraværet øker? 


- Kanskje vi skulle lage en guide over steder det er lov å 

røyke? 

- Kanskje det. 

- To fluer i en smekk. Hobby og reise. 

- Anser du røyking som hobby? 

- I aller høyeste grad. 

- Noen vil vel kanskje si at de ikke har noe valg når det 

gjelder røyking. Og en hobby skal vel helst være frivillig, 

skal den ikke? Er ikke det selve hobbyens vesen? At den er 

frivillig og fullstendig meningsløs? 

- Det er noe jeg må snakke med deg om, gjentok Peder 

Sand. 

- Jeg trodde vi allerede snakket. 

- Jeg skal til Paris neste helg. 

- Hvorfor mumler du? 

- Hysj! Jeg sa at jeg reiser til Paris neste fredag. 

- God tur. Jeg har nettopp fått korrekturen på den nye 

Paris-guiden vår. Skal jeg dra en kopi til deg? 

Peder Sand stumpet røyken i en blomsterpotte. 

- Og hvis Beate ringer. 

Trond West avbrøt ham. 

- Hvorfor i all verden skulle Beate ringe? 


- Jeg sa hvis Beate ringer, så er det altså et møte i Paris 

den helgen. Forstått? 

- Hva slags møte, om jeg tør spørre? - Et internasjonalt 

tegneseriemøte. I anledning TinTins 75-årsjubileum. Og der 

er jeg neste helg. 

- Forlaget er ikke invitert til et slikt møte. 

Peder var nesten i ferd med å rope. 

- Jeg vet da det! Det finnes ikke et slikt møte! Jeg har 

funnet det opp! Jeg vil bare at du skal si at jeg er der hvis 

Beate ringer! 

Trond West tok et skritt bakover og betraktet ham. 

- Hvem reiser du sammen med? For jeg antar at det ikke 

er Beate. 

- Det spiller ingen rolle. 

- Du vil at jeg skal lyve for din skyld. 

- Hun kommer selvfølgelig ikke til å ringe. 

- Men du vil ikke fortelle meg sannheten. 

- Jo mindre du vet, desto bedre. 

- Er det Sara Holm? Peder grep tak i vennens jakke og 

trakk ham nærmere. 

- Hvorfor fanden sa du det? 

Trond West ristet på hodet og sukket. 


- Jeg har allerede skrevet talen til sølvbryllupet, Peder. 

- Hva? Det er nesten et år til. 

- Jeg gikk rett og slett ut fra at du og Beate aldri kom til å 

forandre dere mer. Slipp meg, er du snill. 

Peder slapp ham. 

- Trodde du det, du. 

- Det er en forbasket god tale, om jeg må få si det selv. 

- Er det meningen at jeg skal takke? 

Trond West rettet på jakken og tente en ny sigarett. 

- La for guds skyld ikke den talen være forgjeves, sa 

han. 

Det begynte å regne. 

På veien hjem denne gangen gikk Peder Sand innom en 

elektrobutikk og kjøpte en mobiltelefon, fylte ut et skjema 

og fikk nummer og pinkode, som han lærte seg utenat mens 

han tok en støttepils på kafeen i gaten hvor han bodde. 

Så tok han en til og lærte seg det han snart skulle si også 

utenat. 

Og til slutt tok han mot til seg og gikk helt hjem. 

Beate satt i stuen og leste avisen. 

Peder satte seg i sofaen. 

- Det er et møte i Paris i helgen, sa han. 


Han kunne ikke se Beate bak avisen, bare fingrene. 

- Jeg må nok dra dit. 

På den bakerste siden leste han at det var spådd sol i 

Paris dagen etter og fjorten grader. 

- Hører du hva jeg sier? 

Beate la avisen på det lille bordet ved fjernsynet. Peder 

rakk å se overskriften, islamske terrorceller i Europa, før han 

så på henne. 

- Ja, sa hun. Du sier du skal til Paris. 

- Jeg reiser på fredag. Og kommer hjem søndag. 

- Fint. 

- Fint? 

- Det er sikkert fint i Paris nå. 

Peder pekte på avisen. 

- Fjorten grader og sol. 

- Skal Trond være med også? 

Peder nølte med å svare, han var av en eller annen grunn 

ikke forberedt på dette enkle spørsmålet, og han tok fram 

den nye mobiltelefonen i stedet. 

- Se! sa han. 

Beate smilte. 


- Gratulerer. På tide. Hvilket nummer har du? Peder leste 

tallene høyt, og hun skrev dem ned på kanten av avisen. 

- Lett å huske, ikke sant? 

- Hva slags møte er det? 

- I anledning Tin Tins jubileum. Jeg skal bare være der 

som observatør. 

Beate så opp og gjentok nummeret. 

- Stemmer det? 

Og plutselig sa Peder noe som han ikke kunne begripe at 

han kunne få seg til å si, det var akkurat som om han ville 

avskjære seg selv, forhindre alt han var i ferd med å gjøre. 

- Vil du være med? spurte han. 

Beate fikk denne trette kulden i blikket igjen. 

- Datteren vår kommer på besøk i helgen, kjære. Hadde 

du kanskje glemt det? 

Han pustet lydløst ut. 

- Vil du jeg skal bli hjemme? 

- Bare reis, du. Vi klarer oss fint. 

- Dere klarer dere fint uten meg? 

- Det går så fint, så. Men ellers takk. 


Peder ble sittende. Han stirret på hendene sine, som han 

hadde foldet mellom knærne. Han ble revet med av sitt 

falske, sentimentale hjerte. 

- Husker du Ikaros? 

- Kakerlakken? Gjett om jeg gjør. 

Beate reiste seg. 

Peder så på henne. 

- Jeg var alltid redd for at den skulle ramle ned på oss. 

- Den likte seg vel bedre i varmen fra taklampen. 

- Jeg trodde du hadde glemt det, hvisket Peder. 

Beate så på ham. 

- Og jeg som trodde du hadde glemt det. 

Peder trakk henne ned til seg i sofaen. Det var lenge 

siden sist og det tok ikke altfor lang tid. Etterpå strøk 

Beate hånden over den varme pannen hans og brøt 

taushetsplikten. 

- Pussig, sa hun. Men ganske godt. 

Og en uke gikk. 

Peder satt helt stille og bare ventet på at noe skulle skje, 

streik, avlysninger, sykdom. 

Så skjedde ikke. Og neste fredag stod han i 

sikkerhetssonen på Gardermoen og måtte ta av seg 


gifteringen. Men det pep fremdeles. Denne gangen var 

det mobilens skyld. Han la den i en eske på båndet og 

slapp endelig helskinnet og lydløst gjennom den smale, 

elektroniske porten som skulle føre ham til det kostbare 

åstedet, til svikets punktum. Han hadde bare håndbagasje. I 

taxfree kjøpte han etterbarberingsvann, solbriller og en halv 

brandy. På flyet drakk han rødvin til det tørre rundstykket og 

konjakk til kaffen. Han så ingen kjente om bord. Fra Charles 

de Gaulle tok han drosje inn til Rue des Beaux Arts. Snart 

skjønte han at han heller skulle tatt toget. Det hadde gått 

raskere. Køen begynte idet de kom til hovedveien. Det var 

straffen for å være utålmodig. Han merket at den behagelige 

rusen var i ferd med å ebbe ut og den la igjen en stor uro i 

kroppen, som søppelet etter et dragsug. Peder Sand var 50 

år gammel og hadde reist til Paris for å bedra sin kone, men 

selv om han hadde en brandy i bagen, turte han ikke ta den 

opp og drikke av flasken, i frykt for at sjåføren, en mørk, 

yngre mann, skulle se ham. Slik var skammens hierarki 

blitt. 

Han grøsset og krøp sammen i baksetet. 

Da drosjen stanset utenfor L'Hotel var klokken blitt åtte 

og Peder Sand var blitt edru og tørst. Han betalte og gikk 


inn, stanset og så forundret opp, gjennom en enorm rotunde 

som endte i en kuppel, dekorert med stjerner, og det var 

akkurat som om han stod på bunnen av en seks etasjers 

brønn, fylt til randen av tidligere gjesters hemmeligheter, 

gjerninger og drømmer, og han ble både løftet og presset 

ned på samme tid. 

Resepsjonisten håndhilste. 

- Velkommen til oss, sa han. Et eksellent valg. 

- Takk. 

Peder Sand signerte på et ark og viste fram passet og 

kredittkortet sitt. 

- De har bestilt to værelser. Hvilket vil De helst bruke i 

natt? 

- Dobbeltværelset. Min kone kommer i morgen. Jeg 

mener min søster. 

Resepsjonisten så på ham, smilte fort. 

- Det er uansett en herlig tid i Paris, sa han. 

Peder fikk utlevert en stor nøkkel, festet til en tung 

metallkule, og gikk bort til heisen, mellom resepsjonen 

og baren, hvor en taus pikkolo allerede ventet med 

håndbagasjen, det var en eldre, kortvokst herre, i rød vest og 

vide, sorte bukser, han kunne vært hentet rett fra et sirkus. 


Dette tok sin tid. 

Så var heisen endelig nede. 

Pikkoloen åpnet døren, trakk fra gitteret, bukket dypt, 

slapp Peder inn og fulgte etter. 

Det var den trangeste heisen han noensinne hadde stått i. 

To personer fikk så vidt plass der. I taket hang en mørkegul 

lampe. Veggene var fôret med rosa, falmet silke som luktet 

slik gammelt, ubrukt tøy gjør, og i dette blandet det seg også 

en annen og fremmed duft, av røkelse, hårvann, orientalske 

parfymer. Og denne heisen gikk så sakte at det ville vært 

raskere å gå baklengs i trappen. 

Mellom tredje og fjerde etasje begynte pikkoloen å 

snakke. 

- Oscar Wilde døde her, sa han. 

- Jeg trodde han bare bodde her. 

- Det gjorde han før han døde her. På rom 412. Den siste 

natten i november 1900. Av en øreinfeksjon han fikk da han 

var på straffarbeid i England og som dessverre utviklet seg 

til meningitt. Han var så høy at vi måtte lage en klaff som 

han kunne sitte på når vi fraktet liket. 

- Vi? 


- Mine forgjengere. Vi tok alltid godt vare på Oscar 

Wilde. 

Pikkoloen sa ikke mer før han satte håndbagasjen fra 

seg på rom 614, som var en suite, med en slags intim stue 

mellom badet og soveværelset, hvor en grand lit tok all 

plassen under det skrå, blåmalte taket. 

- Er det noe annet jeg kan gjøre for Dem? spurte han. 

Peder la noen mynter i hånden hans. 

- Kunne det kanskje bringes en champagne hit. 

- Den er allerede brakt. 

Pikkoloen klemte fingrene rundt myntene, bukket og 

trakk seg ut. 

Flasken stod i en kjøler på nattbordet, sammen med to 

glass. 

På det andre nattbordet stod et fat med skinnende, fuktig 

frukt. 

Og Peder Sand ble stående et øyeblikk, tankeløs og 

årvåken, og nyte dette, tiden, stedet, og handlingen som 

ennå ikke var begått. 

Så dusjet han, tok på seg hotellets hvite slåbrok, åpnet 

brandyen, satte seg i lenestolen ved vinduet, drakk langsomt 

og så ut. Han så de bratte takene i Paris, fugler som lettet, 


en kvinne i et karnapp på den andre siden av gaten vasket 

håret, en sort katt lå i karmen i etasjen under, en gammel 

kone med et rødt forkle kom til syne og strøk hånden langs 

kattens rygg og han kunne se at den gjespet og det forundret 

ham at alt var så stille, han hørte ikke en lyd, fra denne byen 

med alle sine mennesker og musikk og maskiner. Det siste 

av solen forsvant bak antennene og skorsteinene. 

Himmelen ble sort, stjernene tydelige. 

Peder Sand hentet mobiltelefonen og ringte hjem. 

Beate svarte med det samme. 

- Det er meg, sa han. 

Hun virket skuffet. 

- Jeg trodde det var Ingrid. 

- Har hun ikke kommet? 

- Det er dårlig vær på Svalbard. 

- Det går nok bra. 

Taushet noen sekunder. 

Peder drakk forsiktig av flasken. 

- Hvordan er hotellet? spurte Beate. 

- Kan ikke klage. L'Hotel i Rue des Beaux Arts. Suite 

i øverste etasje. Romersk bad i kjelleren. Og Oscar Wilde 

døde her. 


- Håper du ikke har samme rom. 

- Neida. Ingen fare. 

- Jeg tror vi må legge på nå. Hvis Ingrid ringer. 

- Du får hilse. 

De la på. 

Peder stakk mobilen i lommen på slåbroken og var 

blitt urolig igjen. Hvorfor i all verden fortalte han hvor 

han bodde? Det var akkurat som om han sirklet seg selv 

inn. Hva fanden var feil med ham? Han drakk mer og slo 

heldigvis snart disse håpløse tankene fra seg. Selvfølgelig 

var det riktig å si hvor han bodde. Når han kom hjem og 

skulle fortelle om turen, måtte han holde seg til sannheten 

der sannheten var mulig, og han kunne ikke bare finne 

opp et hvilket som helst hotell i Paris, for ble han tatt i 

én løgn, uansett hvor uvesentlig den var, lå veien til total 

avsløring åpen. Han falt til ro. Det meste av det han fortalte 

var sannhet. Resten var bare løgn. 

Så sovnet Peder Sand der han satt i stolen og våknet 

neste morgen av søppelbilene nede i gaten. Dobbeltsengen 

stod ennå urørt. Han dusjet igjen, barberte seg, tok på en ren 

skjorte, spiste et eple og ventet. 


Først nå la han merke til sitatet som hang i glass og 

ramme under vinduet: 

Den som forteller sannheten blir før eller senere avslørt. 

Fra Filosofi og fraser for ungdom. 

Solen fylte rommet med et hvitt, nesten kaldt lys. 

Han satte seg og ventet. 

Hvis Sara Holm i det hele tatt kom, ville hun snart 

komme. 

Og klokken ti over tre banket det på. Peder Sand rev ikke 

døren opp. Han åpnet på alminnelig vis, med en beherskelse 

som forundret ham. Der stod hun, Sara Holm, i en lang, sort 

kåpe, et rødt skjerf rundt halsen, solbriller, en skinnbag i 

hånden. Han fikk et glimt av pikkoloen, utenfor heisen, og 

slapp henne inn. Han lukket døren raskere enn han åpnet 

den. Men det var ikke slik at de straks kastet seg i armene 

på hverandre. Nå som anledningen var der, den han hadde 

ventet på, kunne han likevel vente litt til, utsette det, og på 

den måten gjøre lysten enda sterkere, begjæret enda dypere. 

Sara Holm skjøv solbrillene opp i håret og så seg rundt. 

Peder Sand lente seg mot vinduskarmen. 

- Gikk turen fint? - Jada. Bortsett fra at det pep som et 

helvete i hver kontroll. 


Hun rullet av seg det lange skjerfet 

Han rørte ved sølvet i halsgropen hennes. 

- Du måtte vel ta av deg smykket ditt, da? 

- Bare skoene. Juggel piper ikke. 

Han trakk hånden til seg, sa fort: 

- Ingen kjente på flyet? - Ingen. Men jeg kjenner heller 

ikke så mange som reiser fra Oslo til Paris via Helsinki med 

Estonia Airlines. 

- Du har SAS hjem. 

- Hvis de noen gang fakker Bin Laden håper jeg han ikke 

bare dømmes til døden, men til å tilbringe resten av livet på 

en flyplass. Peder Sand gikk inn på soveværelset for å hente 

champagnen. 

Sara Holm så etter ham. 

- Hvorfor har du bestilt to rom? 

Han løftet kjøleren, den iset mot fingrene. 

- I tilfelle du ville trekke deg tilbake. 

- Trekke meg tilbake? Du er søt. 

Peder stanset foran henne. 

- Takk for at du kom. 

De stod noen sekunder tause, helt nær hverandre, men 

uten å være det. 


- Er det sant at det er romersk bad her? spurte hun. 

- Ja, i kjelleren. 

- Da vil jeg ha et romersk bad først. Vi tar med flasken 

ned, hva? 

De skiftet, med en bluferdighet som kanskje kunne virke 

malplassert, som en parodi, situasjonen tatt i betraktning, 

men som like fullt også kunne være ekte, en nesten barnslig 

sjenanse, som både var anstendig og opphissende, og til slutt 

stod de der i hver sin slåbrok og hotellets tøfler, han med 

champagnen i hånden, hun med glassene. 

- Vi tar trappen, sa Peder Sand. - Hvis du tror jeg gidder 

å gå seks etasjer i dette kostymet, tar du nok feil, sa Sara 

Holm. 

- Heisen tar lengre tid. 

- Har vi ikke god tid? 

- Jeg stoler ikke på den heisen. 

- Bare bruk trappen, du. Jeg tar i hvert fall heisen. 

- Krangler vi? 

Hun lo. 

- Vi skal samme sted, Peder. Transporten er uvesentlig. 

Han lo også. 


De tok heisen. De lente seg mot de myke veggene og 

smilte til hverandre. 

Mellom andre og første etasje begynte den gule lampen 

over dem å blinke. De kikket opp og kjente samtidig at 

heisen ristet, nærmest slingret, det knakte i wirene, en 

voldsom, skjærende lyd, så ble alt fullstendig mørkt og 

stille. 

Heisen stod. 

- Fanden! ropte Peder Sand. 

- Ikke få panikk, sa Sara Holm. 

- Jeg får ikke panikk! 

- Fint. 

Hun fant knappene og trykket på alle. 

Det hjalp ikke. 

Han prøvde å puste helt rolig. 

- Denne heisen er fra før alarmens tid. 

Hun kom borti hånden hans. 

- Vi har i hvert fall champagne. 

Han kom borti munnen hennes. Og de kysset hverandre, 

for første gang, i mørket, i heisen, mellom andre og første 

etasje, på L'Hotel i Rue des Beaux Arts i Paris. 

- Hva tror du Oscar Wilde ville sagt nå? hvisket Peder. 


- Når gudene vil straffe oss, besvarer de våre bønner, 

hvisket Sara. 

Da ringte telefonen. 

Det var hans. Det var hans mobiltelefon som durte og 

skalv i lommen på slåbroken. Han rev den opp, fomlet over 

tastene og fikk endelig forbindelse. 

Det var hans kone. 

- Det er Beate. 

Peder lente seg mot veggen igjen. 

- Å hei. 

- Hvor er du? 

- Hvor jeg er? 

- Ja. Hvor er du? 

- Jeg står faktisk fast i heisen på hotellet. 

- Ikke få panikk. 

- Jeg får ikke panikk. 

- Fint. De får den snart i gang. 

- Hva mener du? At de får den snart i gang? 

- De tror det er noen terrorister som har lammet et av 

kraftverkene. 

Peder klarte ikke å begripe dette. 

- Hvordan vet du det? Vises det på fjernsynet også? 


Han hørte Beate le. 

- Jeg står nede i resepsjonen. 

- Hvor? 

- Ingrid kom ikke likevel. Snøstorm i Longyearbyen. 

Peder var like ved å synke sammen. 

- Hvor står du, sa du? 

- I resepsjonen. 

- Står du i resepsjonen på hotellet? 

- Jeg tok likeså godt første flyet i morges. Du spurte om 

jeg ville være med, ikke sant? 

Det ble mye støy på linjen, flere stemmer snakket, noen 

ropte, så var Beate der igjen. 

- Gode nyheter! De setter i gang nødaggregatet nå. 

Lyset i taket kom plutselig på og nesten blendet dem. 

Sara Holm holdt glassene. 

Peder Sand holdt champagnen. 

De hørte hvinene fra wirene som startet, de myke 

veggene ristet og gulvet begynte å bevege seg under føttene. 

Peder Sand slapp telefonen og tenkte, i samme øyeblikk, at 

hvis heisen gikk ned var han fortapt og hvis den gikk opp 

kunne han ennå slippe unna. 


Gaven 

Jeg ønsket meg lange strømper, den nye singelen til 

Spencer Davies Group og dykkermaske. Jeg ønsket meg 

sykkelpumpe, regnfrakk og nøkkelring. Og jeg ønsket meg 

sigarsaks, brilleetui og koffert. Det fikk holde. Det var ikke 

mer enn nok. Det var akkurat passe. 

For jeg var en mester i å skrive ønskelister. Jeg leverte 

dem selvsagt i god tid, gjerne tretten dager i forveien, 

noen ganger en hel måned, de var skrevet med fyllepenn 

på brevpapir fra Andvord som jeg hadde rappet av far, og 

rekkefølgen, ønskenes plassering i nummerert orden fra én 

til ni, var min aller sterkeste side. Hvis noen tror at jeg satte 

Spencer Davies øverst og kanskje kofferten eller de lange 

strømpene nederst, tar de feil, skammelig feil. Så enkelt 

er det ikke. Det er ikke bare å ønske seg noe og tro at man 

dermed får det. Og hvis noen begynner å lure på hva som 

er vitsen med å ønske seg lange strømper og koffert, da har 

de ikke forstått noe som helst av ønskelistens komposisjon, 

nemlig den hårfine balansen mellom fornuft og utskeielse, 


mellom fantasi og saklighet. Bak en real ønskeliste lå 

ukers og måneders forberedelse og planlegging. Og selve 

rekkefølgen var det som krevde mest hodebry. Jeg kunne 

sitte oppe natt etter natt og flytte om på ønskene før jeg 

fant fram til den riktige løsningen. Skulle for eksempel 

mansjettknapper komme før eller etter lommekniv? Var det 

best å la slagstøvler stå foran platespiller? Eller skulle nye 

skistaver komme to plasser før forstørrelsesglass, men etter 

metronom? Slike saker måtte jeg ta stilling til. Og så mye 

kan jeg si at jeg hittil alltid hadde fått akkurat det jeg ønsket 

meg. Jo, jeg var en mester. Jeg var den beste på skolen i 

norsk stil, gjenfortelling og ønskeliste. Det hendte til og 

med at klassekamerater måtte be om hjelp når det nærmet 

seg fødselsdag eller julaften. Det kostet dem femti øre og 

det var verdt det. Jeg visste nøyaktig hvor de bløte pakkene 

skulle stå. Jeg var aldri i tvil om hvor de harde pakkene 

måtte komme. Noen sier at å gi er en kunst. Men det å ønske 

seg noe er en vitenskap. 

Kan du ikke bare la være å sette nummer på ønskene, 

foreslo de mindre begavete, som i tillegg også var late. Da 

måtte jeg forklare dem, hvis jeg i det hele tatt gadd det, at 


ingenting kommer på likt, man må begynne ett sted og slutte 

et annet, skulle jeg kanskje skrive ønskene oppå hverandre? 

Og noen spurte også hvorfor jeg ikke bare ønsket meg én 

ting. Da gadd jeg i hvert fall ikke å svare. Siden skrev jeg 

postkort, falske meldinger og kjærlighetsbrev for dem. 

Det var dyrere. 

I morgen fylte jeg tretten. 

Jeg la meg tidlig, rett etter aftens, og lå våken og bare 

lyttet. Jeg likte det, å være som en spion i mitt eget hjem. 

Jeg kunne høre alt som foregikk. Det var en sånn rastløs 

stemning som det skulle være før en fødselsdag. Alle led 

av en munter feber. Men jeg var helt rolig. Jeg var sikker 

i min sak. Jeg visste hva jeg skulle få. Mor hvisket ute på 

kjøkkenet. Jeg hørte det også. Hun hvisket navnet mitt flere 

ganger. Så raslet det brått i papir. Jeg trodde først det var 

noen som listet seg over singelen nede i bakgården, men 

det var den skarpe lyden av gammelt papir som blir glattet 

ut, for mor kastet aldri noe, hun sparte, på korker, gamle 

frimerker, kastanjer, fyrstikkesker, hermetikkbokser, for 

alt kunne kanskje komme til nytte før eller siden. Mor var 

et ekorn. Og nå kunne hun bruke det om igjen, papiret på 

gavene fra i fjor. Jeg stusset litt og satte meg opp i sengen. 


Hadde de ikke pakket inn gavene ennå? Så måtte jeg le 

stille, for jeg skjønte sammenhengen. Det var ikke enkelt å 

finne et stort nok papir til det som jeg ønsket meg mest. Jeg 

la meg ned igjen. Jeg var like ved å sovne. Da hørte jeg far 

gå fra rom til rom der ute, skrittene hans var plutselig blitt 

tunge og de nærmet seg. 

Han stanset til slutt ved døren min. 

Jeg slukket lyset. Månen rullet sakte over sengen. Etter 

en stund kom far inn. Jeg lå med ansiktet mot veggen og 

lot som om jeg sov. Han satte seg i stolen ved vinduet. Jeg 

kjente øynene hans på meg. Jeg lurte på om han skjønte at 

jeg ikke sov. Jeg lurte på hvor lenge han ville bli sittende 

slik hvis jeg lot som om jeg sov resten av natten. Hvem av 

oss ville holde ut lengst, i dette stumme halvmørket som 

nesten var grønt? 

Jeg vant. 

Far ga nemlig lyd fra seg først, han kremtet høyt, tre 

ganger. Jeg lot som om jeg våknet av bråket og snudde meg 

mot ham, langsomt. 

- Du vekket meg, hvisket jeg. 

Far smilte på den trette måten. 

- Det tror jeg nok ikke. 


Jeg ble urolig. 

- Så du ikke at jeg sov? 

Far trakk stolen nærmere sengen. Det var noe med ham. 

Han sukket. Han lignet en fremmed. Jeg likte ikke det jeg 

så, rynken i pannen, det ugredde håret, blikket som flakket, 

han var rett og slett forvirret og det forvirret meg enda mer. 

- Får du virkelig sove kvelden før bursdagen din? spurte 

han. 

- Ja, sa jeg. 

- Det fikk ikke jeg. 

- Hvorfor ikke? 

- Hvorfor? 

Far ble taus et øyeblikk, klødde seg i nakken og sukket 

igjen. 

- Fordi jeg var spent, vel. Er ikke du spent? 

Nå ville jeg helst at han skulle gå og la meg være i fred. 

- Hva er det du vil, far? 

Han lente seg framover. Det luktet tobakk av munnen 

hans. Jeg trakk meg lenger inn mot veggen igjen. 

- Det er noen merkelige ønskelister du skriver, sa han. 

Først ble jeg kald fra nakken og ned til føttene. Så ble 

jeg tørr i munnen. Snoren i pyjamasen skar inn i hoften. Far 


kom enda nærmere, han la meg i skygge og ansiktet hans 

var stort og forundret. 

- Syns du det? hvisket jeg. 

- Ja, det syns jeg, sa far. Hva i all verden skal du med 

koffert? 

- Ha alle tingene mine i. 

- Det har du skuffer til, det. Og skap. 

- Du har jo koffert, sa jeg. 

Far nølte litt. 

- Det har ikke noe med saken å gjøre. 

- Hvorfor ikke? 

- Fordi jeg bruker koffert når jeg er ute på jobb og må 

reise, vet du. Du har vel ikke tenkt å reise noen steder med 

det aller første? Far satt taus i noen sekunder og jeg sa heller 

ingenting. Stillheten var dobbel, som om vi ganget den med 

to. Men plutselig hevet han stemmen og var like ved å vekke 

hele huset. 

- Og lange strømper? Det er da ingen på din alder som 

ønsker seg lange strømper! 

- Kanskje jeg trenger lange strømper, sa jeg. 

- Herregud, mor kjøper strømper til deg når du trenger 

nye strømper! Lange eller korte! Og hvis hun ikke kjøper 


nye strømper, stopper hun bare de gamle når det er hull på 

dem, ikke sant! Er ikke det godt nok, kanskje? 

- Jo, kanskje. 

- Sigarsaks, sa han. Du har vel ikke begynt å røyke? Eller 

har du? 

- Ikke sigarer i hvert fall. 

Far sukket dypt. 

- Og brilleetui? Du bruker jo ikke briller engang! Du ser 

aldeles utmerket! Hva skal du med brilleetui da? Kan du si 

meg det? 

- Kanskje jeg mister synet en dag. 

Far reiste seg brått og var nesten usynlig i det grønne 

mørket. Han bøyde seg over sengen og la hånden på pannen 

min og det likte jeg ganske dårlig, selv om jeg visste at det 

helt sikkert ikke var vondt ment. 

- Hva er det du egentlig ønsker deg? spurte han. 

Men jeg svarte ikke. 

Så gikk far. Han lukket døren uten en lyd og dro lyset 

etter seg. Nå fikk jeg i hvert fall ikke sove. Det skal være 

sikkert og visst. Dette hadde aldri skjedd før, at ønskelisten 

min ble trukket i tvil, nærmest latterliggjort, slik at jeg, 

ønskenes opphavsmann, også ble trukket i tvil og gjort til 


latter. Jeg forsøkte å finne ut hva det var jeg hadde bommet 

på i år. Lange strømper! Skjønte far ikke noe? At for å 

være sikker på å få én ting måtte man også ønske seg noe 

man ikke hadde lyst på? Det var loven jeg hadde laget for 

meg selv og som jeg så å si bygget hele min tilværelse på. 

Kom kanskje ikke desserten etter fiskegratengen? Fikk 

jeg ikke lørdagsgodt først når uken var over og måtte jeg 

ikke ta karbad og vaske håret før jeg fikk se detektimen? 

Kom ikke helligdag etter hverdag og ferie etter eksamen 

og arbeid? Åjoda, slik var det, slik var tilværelsens lover. 

Eneste unntaket var døden, da fikk man nemlig premien 

først, nemlig livet, og etterpå tapte man så det suste, hvis 

man ikke trodde man kom til himmelen, men det kunne man 

jo uansett ikke vite noe særlig sikkert om, derfor var døden 

unntaket som bekreftet alle regler. En stor angst overmannet 

meg. Den tømte kroppen min, hodet mitt, og fylte meg med 

ingenting. Det var nesten det verste. For jeg skjønte plutselig 

hvorfor jeg ikke hadde svart da far spurte hva jeg egentlig 

ønsket meg. Jeg visste det ikke selv lenger. 

Villvinen raslet rundt vinduet og fikk hele rommet til å 

riste. Månen var et annet sted. Jeg løsnet knuten i pyjamasen 

og lukket øynene. Så måtte jeg ha sovnet likevel, uten 


drømmer, uten annet minne enn at tid hadde gått, enda en 

natt. Jeg våknet i alle fall av at mor banket på døren og far 

sang bursdagssangen, selv om det var tretten jeg fylte, men 

jeg ble så glad, glad og rolig, jeg ble glattet ut som gammelt 

papir og kunne brukes på nytt. Alt var som det hadde vært 

og det var som det skulle være. Alt gikk over. Fars stemme 

knakk litt på refrenget, hurra for deg som fyller ditt år, det 

gjorde ikke noe, jeg ble nesten bare enda gladere, jeg fylte 

mitt år, til randen, mor skjøv døren opp og kom inn med 

gavebrettet, mens far fulgte etter i slåbrok og tøfler og passe 

søvnig sveis. 

Jeg reiste meg opp i sengen og så straks at det ikke lå 

mange presanger på brettet, som mor forsiktig plasserte på 

dyna. Det var nærmere bestemt tre stykker, en lang og hard, 

en tjukk og bløt og en flat og bløt. - Gratulerer med dagen, 

sa mor og kysset meg på pannen. 

- Ja, gratulerer så mye, sa far og rakte fram hånden. 

- Takk, takk, takk, sa jeg. 

Jeg åpnet først den flate og bløte. Den var fra tantene. 

Det var selvfølgelig tre par lange strømper, blå, røde og 

grønne. Det var de lengste lange strømpene jeg noensinne 

hadde sett. De kunne brukes som soveposer. Far så en 


annen vei. Mor trakk fra gardinene og satte seg i stolen ved 

vinduet. Hun var kledd i en blomstrete kjole som minnet 

meg om sommer. Hun hadde pyntet seg for min skyld. 

Skyene var lave og mørke. Det var høst og mor hadde 

sommerkjolen på seg. Jeg rev av papiret på den tjukke 

gaven, den var fra henne, fra mor stod det på lappen. Det var 

en regnfrakk, blå, rakk sikkert til knærne og hadde refleks 

på ryggen. 

Det silte allerede ned. 

- Du kan godt bruke den på skolen i dag, hvis du vil, sa 

mor. 

- Tusen takk. - Værsågod. Og ikke glem å takke tantene 

for strømpene når de ringer. 

- Klart ikke. Må jeg ha dem på meg også når de ringer? 

Mor lo litt. 

- Du skal være glad for alt du får, sa hun. Det er ikke så 

lett. 

Det er ikke så lett. 

Hva mente hun med det? 

- Hva mener du med det? spurte jeg. 

- Med hva? 

- At det ikke er så lett? 


- At det er ikke alltid like lett å finne på noe, sa mor. 

Det var bare én gave igjen, den lange og harde. Jeg nølte. 

Jeg halte tiden ut. Den var fra far. Han tente en sigarett og 

gikk fram og tilbake mellom senga og døren, med den ene 

hånden i lomma på den slappe slåbroken, han begynte å bli 

utålmodig. 

- Men skal du ikke pakke den opp? ropte han. Mor måtte 

til slutt roe ham ned. Og er det ikke merkelig at det som 

oftest er giveren som er mest utålmodig? Det er det jeg 

sier, å gi er kanskje en kunst, selv om de fleste slurver i 

faget, men å få er en vitenskap. Jeg holdt gaven i hendene, 

forundret og forvirret, for far hadde gått den lange veien 

utenfor ønskelistens rammer og valgt mellom alt jeg ikke 

ønsket meg. Og den listen er uendelig. Den er umulig. Han 

hadde valgt selv hva han ville gi meg og ingenting kan 

sette mottakeren i større forlegenhet enn å få noe som er 

ubekvemt, som setter både giver og mottaker i et grelt og 

pinlig lys. Det kunne være en sykkelpumpe. Sykkelpumpe 

var det nærmeste jeg kom. Den var ikke særlig tung, men de 

nye sykkelpumpene var lettere enn de gamle. Eller kanskje 

det var en stjernekikkert? Stjernekikkert kunne jeg kanskje 

leve med. Sykkelpumpe hadde jeg fra før. Sigarsaks var 


det neppe. Det var en rar morgen på den første dagen i mitt 

fjortende år. 

- Skal du ikke åpne den snart? ropte far enda en gang. 

- La ham nå få den tiden han trenger, sa mor. 

Og jeg tok meg enda litt tid. Far tente en ny sigarett og 

blåste ringer mot vinduet. Så brettet jeg papiret langsomt 

til side. Jeg stirret lenge på det jeg holdt i hendene. Det var 

stille på rommet mitt, jeg hørte bare gloen på fars sigarett. 

Det var en blyant. Aldri før hadde jeg sett større blyant. Den 

var minst en halv meter lang, tjukk som en flaggstang og det 

fantes ikke et penal i verden som den kunne få plass i. 

Mor så på far. 

Far kom nærmere og så ned på meg. 

- Tenkte den kunne være ganske morsom å ha, sa han. 

Jeg sa ingenting. Jeg kunne bruke den som spyd. Jeg 

kunne drepe noen med den, for eksempel far. 

Far satte seg på sengekanten. 

Mor åpnet vinduet og kastet sigaretten hans ut i regnet. 

Blyanten hadde til og med et navn. Den het Apollo. Den 

var altså oppkalt etter et amerikansk romfartøy, eller kanskje 

heller den greske guden som det amerikanske romfartøyet 

i sin tid ble oppkalt etter, beskytteren av sang og musikk, 


som kunne lege alle sykdommer og samtidig sende pest over 

menneskene og hva var egentlig vitsen da? 

- Den er fra selveste Johann Faber i Tyskland, sa han. 

Jeg fikk den da jeg var der sist. Den er spesiallaget. Større 

blyanter får du ikke tak i, nei. 

Men hva skulle man med større blyanter? Det skulle jeg 

gjerne likt å vite. 

Enda en stund var det helt stille. 

- Hva skal jeg bruke den til? spurte jeg. 

- Bruke den til? 

- Ja, hva skal jeg med den? 

Far ble forundret i ansiktet og snudde seg mot mor, men 

hun var bare opptatt med å glatte ut papiret som gavene til 

neste år også kunne pakkes inn i. Jeg fikk plutselig lyst til å 

rive det i stykker, krølle det sammen og pælme alt en gang 

for alle. 

Jeg hadde aldri sett far så trist før. 

- Nei, si det, sa far, hostet og trakk på skuldrene. Skrive 

med den, kanskje. Eller henge den på veggen. 

- Takk, sa jeg, uten å se på ham. 

Det var ikke mer. Det var over. Vi spiste frokost. Jeg 

var ikke særlig sulten. Mor spurte om jeg gledet meg til 


selskapet i aften. Nei. Jeg gruet meg. Men det sa jeg ikke. 

Jeg sa ingenting. Og på veien til skolen bestemte jeg meg 

for å bli syk, for jeg kunne ikke ha bursdagsselskap med 

det gavebordet, jeg av alle, ønskelistenes mester: tre par 

lange strømper, en regnfrakk og en blyant. Det var tre bom 

av tre mulige. Jeg var så fast bestemt på å bli syk at jeg 

snart følte meg skikkelig dårlig. Og når jeg så for meg den 

digre blyanten, som far ikke hadde kjøpt engang, men fått 

på fabrikken i Tyskland, blyantfabrikken, ble jeg bare enda 

verre, begynte å tvile på om jeg noen gang ville rekke å fylle 

fjorten. Det var innegym i første time. Jeg satte meg ved 

knaggen min i garderoben og alle gutta ville selvfølgelig 

vite hva jeg hadde fått. De maste verre. 

Jeg kunne ikke si det som det var. 

- Koffert, sa jeg. 

Gutta så lenge på hverandre. Deretter så de omtrent like 

lenge på meg. 

- Koffert? Fikk du ikke Keep on Running? 

- Nei. Koffert. 

- Skal du med den, 'a? 

- Hva tror dere? 

- Ikke kødd, 'a. 


Jeg prøvde å flire. 

- Pakke ned alle gavene jeg får av dere, så klart. Da 

blåste Obersten i fløyta og jeg forta meg inn i gymsalen 

og Obersten, som hadde fått sparken i militæret etter en 

vinterøvelse i Finnmark, så forbauset på meg, for jeg var 

førstemann, og det var første gang jeg var førstemann 

når det gjaldt innegym, som oftest var jeg aller sist. Det 

hendte jeg ikke kom i det hele tatt og fikk melding med 

hjem i stedet som mor måtte undertegne når far var på 

forretningsreise til blyantfabrikkene i Europa. Jeg stanset 

og så de fem tauene som allerede hang ned fra taket. Jeg 

hadde bestemt meg for å bli syk. Nå skulle jeg holde det jeg 

hadde lovet. Jeg valgte tauet i midten og klatret helt til jeg 

ikke kom lenger. Jeg var kvalm og tom. Jeg klamret meg 

fast i kroken under taket og langt der nede på gulvet stod 

Obersten og resten av gutta og kikket opp på meg. 

I dag er jeg tretten år, tenkte jeg. For et liv! Så slapp 

jeg taket, ikke helt, for jeg ville ikke dø ennå, det kunne 

vente en stund, jeg bare løsnet grepet rundt tauet og skled 

ned i full fart. Hendene brant og det svei stygt på innsiden 

av lårene, det lukta svidde koteletter og brente labber lang 

vei. Jeg hørte ikke annet enn denne lyden av hamp mot 


hud, en tørr ild, og snart traff jeg plutselig gulvet, hørte 

ikke noe særlig av det heller, og jeg var egentlig litt skuffet 

der jeg lå, for det gjorde nesten ikke noe vondt. Det burde 

gjort mye vondere. Jeg så tydelig alle som bøyde seg over 

meg med skjeve ansikter og Obersten knelte ved siden 

av og la hånden under hodet mitt og spurte om jeg kunne 

huske navnet mitt. Det kunne jeg såvidt, men jeg sa det 

ikke. Jeg sa at vi stod i telefonkatalogen, men jeg hadde 

glemt hva far het. Siden kom skolesøsteren som lyste i 

øynene mine, smurte inn lårene med vaselin, renset sårene 

og bandasjerte begge hendene. Jeg slapp heldigvis å dusje 

og etter timen ble jeg kjørt hjem i en sort drosje mens hele 

skolegården så misunnelig etter meg. Noen måtte ha ringt til 

mor, sannsynligvis Obersten, for hun stod klar på fortauet 

og tok imot meg som om jeg endelig hadde vendt tilbake 

som eneste overlevende fra andre verdenskrig etter tjue år i 

japansk fangenskap med bambus under neglene og torturerte 

lår. Far kom også ned og sammen nærmest bar de meg opp 

trappen og jeg begynte å lure på om jeg kanskje hadde gått 

litt for langt denne gangen. 

De fikk stablet meg inn i entreen og der ble jeg plassert i 

en stol. 


- Hvordan føler du deg? spurte mor. 

- Ikke noe særlig, mumlet jeg og lukket øynene. 

- Har du vondt i hodet også? 

Jeg tenkte meg om. Jo, jeg måtte ha en indre skade også, 

for sikkerhets skyld. Den kunne komme godt med. 

- Ja, sa jeg. Særlig i pannen. 

Mor snudde seg fort mot far. 

- Det må vente, hvisket hun. Han kan ikke få den nå. 

Det hørte jeg. Jeg ble forvirret. 

- Hva da? Hva er det som må vente? 

- Ingenting, sa mor. Du har feber. 

Far hvisket også noe. 

- Han kan vel få pakke den opp nå, kan han ikke? 

- Med de hendene? Han kan ikke pakke opp noe med de 

hendene, skjønner du vel! 

- Vi kan jo bare hjelpe ham litt? 

De snakket som om jeg ikke var til stede, eller av en eller 

annen grunn var blitt usynlig. 

Mor sukket og snudde seg mot meg igjen. Jeg var ikke 

usynlig likevel. 

- Men da er det rett til sengs! Forstått? 

Jeg nikket meget forsiktig. 


De støttet meg inn på rommet mitt. Der stod det en diger 

gave midt på gulvet, minst en meter lang og like høy. Fra 

far og mor. Far måtte pakke den opp for meg. Han var 

ivrigere enn jeg noen gang hadde vært og rev av det grå 

papiret på kryss og tvers. 

Det var en koffert. Det var en brun skinnkoffert med rem 

over midten, glidelås, navneplate og hengelås med egen 

nøkkel. Alt jeg eide og hadde kunne få plass i den kofferten. 

Glemt var allerede tre par lange strømper, regnfrakk og 

blyanten Apollo. 

Far smilte, forlegen og fornøyd. 

- Bare en liten overraskelse, sa han. Kan komme godt 

med, den der, ikke sant? 

- Ja, sa jeg. Kan komme godt med. 

Far la hånden forsiktig på skulderen min. 

- Falt du virkelig ned fra tauet? Helt fra toppen? 

- Helt fra taket, sa jeg. Først klatra jeg opp og siden ramla 

jeg ned. 

- Ikke så verst. 

Far nikket og virket egentlig ganske imponert. Mor trakk 

for gardinene og samlet sammen papirbitene og hyssingen. 


- Og nå er det rett i seng, sa hun. Jeg måtte prøve meg 

og jeg merket til min egen forbauselse at jeg nesten rødmet 

mens jeg sa det: 

- Jeg føler meg litt bedre nå. 

- Ikke prøv deg. 

Mor dro pleddet av sengen og pekte dit. - Det er sikkert 

bedre å være oppe, sa jeg. For blodsirkulasjonen. 

- Kommer ikke på tale. - Men jeg har ikke vondt i hodet 

lenger. Det gikk plutselig over. 

- Ikke noe tull nå. Du må hvile. 

- Men bursdagsselskapet, da? spurte jeg. Hva med det? 

Mor ville ikke høre på det øret heller. Jeg fikk en globoid i 

stedet og måtte pent legge meg. Far slo av lyset, listet seg 

etter mor og lukket døren så sakte at jeg trodde den aldri 

skulle bli åpnet igjen. Løgnen hadde sakte men sikkert 

innhentet meg, og en sannhet nå, det vil si en innrømmelse, 

ville bare ha gjort alt enda verre. Og slik ble jeg liggende 

der, med varme hender og såre lår. Jeg kunne se skyggen 

av kofferten som stod ved stolen. Den hadde jeg fått. Den 

var min. Men hvorfor fikk jeg den ikke i morges, sammen 

med de andre gavene? Da hadde jeg sluppet å klatre i tauet 


og ramle ned. Da hadde jeg fremdeles vært ønskelistenes 

mester, om ikke verdens, så i hvert fall Skillebekks mester. 

Etter en stund kom mor inn til meg igjen med et glass 

vann og en ny globoid. 

- Jeg vil opp, ropte jeg. Jeg vil opp! 

Men mor holdt meg nede. 

- Doktoren kommer senere i kveld. Du kan ha fått 

en liten hjernerystelse. Hun forsvant like fort og det ble 

mørkere enn før. Regnet slo mot vinduet. Bladene falt av 

villvinen. Hvor stopper det å regne? tenkte jeg. Et sted må 

det jo stoppe. Der skulle jeg gjerne ha vært, akkurat der, på 

det stedet hvor man kan gå rett fra regnet og ut i solen, eller 

stå i lyset og stikke hånden inn i silende regn. Klokken seks 

ringte det på. Jeg hørte mor som åpnet og at hun sa noe lavt 

med alvorlig stemme. 

Og siden hørte jeg alle skrittene som snudde og ruslet 

ned trappen igjen. 

Da stod jeg opp, kikket ut mellom gardinene, og der så 

jeg alle gutta i klassen gå hjemover, noen i følge, noen hver 

for seg, i sine blå jakker og gjennomsiktige regnkapper. 

De måtte i hvert fall ha lagt igjen gavene, for det eneste de 

bar på var skoposene. Og det er kanskje dette jeg husker 


aller best, nå, nå som jeg er blitt så mye eldre og skriver 

dette: gutta, i sine fineste klær, i sin aller fineste stas, 

med skoposene i hånden, der de sakte går bort fra meg, i 

regnet, uten å snu seg en eneste gang. Strømpene glemte 

jeg forresten igjen på gymmen etterhvert. Regnfrakken ga 

jeg til Frelsesarméen på Solli plass en julaften jeg hadde 

bondeanger. Og kofferten satte jeg fra meg i Paris, på 

Gare du Nord, den sommeren jeg hadde tatt artium. Det 

gjorde ikke så mye, det var bare skittentøy i den og noen 

kladdebøker. Men blyanten, Apollo, har jeg fremdeles. Den 

er nesten like stor, jeg klarer knapt å se noen forskjell på den 

etter alle disse årene. Og det skremmer meg. Jeg kommer 

aldri til å rekke å bruke den opp. Det er den blyanten jeg 

skriver dette med nå: av alle historiene jeg har skrevet, er én 

levd og resten er bare diktet. 


Såmannen 

Andors drøm hadde endelig gått i oppfyllelse. Han stod i 

andre etasje i Van Gogh-museet i Amsterdam, rett foran 

Såmannen, det berømte maleriet, som faren hadde vist ham 

en gang, en grå, kornete reproduksjon, gjengitt i Norsk 

Landbruk, 1936, og faren hadde pekt på den uklare, skjeve 

skikkelsen på bildet, selve såmannen, og sagt: - Det er 

oss, det, Andor. Og samme kveld tok faren ham med ut, 

til den bratte åkeren mellom havet og himmelen, det var i 

midten av mai, lyset var tjukt og gult og fikk alt som rant og 

dryppet til å ligne flytende gull og det luktet sterkt, fra fjæra 

og fuglene, fra det blanke gresset og sauene, fra de sorte 

rendene som var såmennenes bølger. De stanset der og faren 

sa til sønnen: - Legg øret ned til bakken. Og Andor gjorde 

som faren sa, han pleide å gjøre det, han knelte og la øret 

mot den fuktige bakken. Faren lot ham ligge slik en stund. 

Til slutt bøyde han seg også og hvisket: - Hører du jordens 

musikk, Andor? Hører du den? 


Så gikk de hjemover igjen, langs den smale stien forbi 

åkeren, faren først, Andor rett bak, redd og fåmælt, for han 

hadde ikke hørt noe, ikke en lyd, jorden hadde vært taus mot 

øret hans og han turte ikke si det. 

Bare farens ord klang i ham: Det er oss, det, Andor. 

Og den natten, mens han lå våken og ikke kunne sove, 

bestemte han seg. En gang måtte han se Vincent van Goghs 

maleri, Såmannen, han måtte se bildet, i det som heter 

virkeligheten. 

Siden la Andor et helt liv bak seg. 

Så mye skjedde og det ble aldri tid nok til alt. 

Faren døde før han rakk å se bruket bli nedlagt. Like 

etter fulgte moren ham, som om de var festet til den samme 

livsnerve, de samme hjerteslagene. 

Ingen gikk lenger i land her og heller ingen kom over 

fjellet. 

Bare stillheten ble. 

Stien langs åkeren grodde sakte men sikkert igjen. 

Fire vinder blåste hver natt gjennom huset og fylte de 

forlatte rommene med regn og salt. 

Et skinnende sauekranium lå i det tørre, gule gresset. 


Andor reiste sørover, til byen, og fikk jobb som kelner 

i en kafe like ved elven hvor han bar brett med ølglass og 

serverte dagens til gjester han var på fornavn med og ikke 

kjente. 

De ble også borte, én etter én. 

Bordene i det mørke lokalet stod snart tomme. Kafeen 

skiftet eiere som kalte den bistro i stedet, bygget bardisk 

og dansegulv, hengte en lampe av sølv i taket og ga Andor 

sparken. 

Han fikk beholde den hvite jakken, men hadde ikke bruk 

for den. 

Fra vinduet der han bodde kunne han se elven renne 

forbi. 

I fem år leverte han inn den samme tipperekken og da 

kroner. 

Han visste hva han skulle bruke de pengene til. 

Han reiste ikke hjem til det som ikke lenger fantes. 

I slutten av oktober reiste Andor til Amsterdam. 

Og nå stod han i Van Gogh-museet foran Såmannen. 

Først ble han forundret over at bildet var så lite. I 

drømmene hadde han sett for seg et lerret større enn alt han 

hittil kunne se. Så var han mest forundret over fargene. Men 


Andor var ikke skuffet. Han var bare forundret og lykkelig. 

For slik var dette bildet, i det som heter virkeligheten, og 

han kjente seg igjen: 

Himmelen er grønn. Åkeren er blå. Og med solen som en 

glorie kommer den sorte såmannen nærmere. 

Det er slik det er. 

Det er oss, det, Andor. 

Han var like ved å strekke ut hånden for å berøre bildet. 

Andor måtte sette seg. 

Midt i salen var det en benk og der satte han seg. 

Det gikk mennesker forbi ham hele tiden. De snakket lavt 

sammen og i en høyttaler kom beskjeder han ikke forstod. 

Det gjorde ikke noe. Åkeren var blå og himmelen grønn. 

Andor var lykkelig. 

Andor var lykkelig og forundret. 

Og alt ble helt stille rundt ham. 

Stemmene, klikkene i fotografiapparatene, skrittene, 

latteren, det sank, det forsvant. 

Andor så opp, i denne stillheten, som var blitt grå og 

kornete. 

Og endelig hørte han den, jordens musikk, som om han 

bare var et barn og lå med øret mot den fuktige bakken. 


Da vaktene gikk den siste runden, så de denne gamle 

mannen som fremdeles satt på benken, i Arles-salen, 

lutende, smilende, og en av dem gikk bort til ham, bøyde 

seg ned og sa på et språk Andor ikke kunne, men likevel 

ville forstått: 

- De må gå nå. Det er stengt her.

Oscar Wildes heis (novellesamling) - Nannestad videregående skole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?