Tilsyn med ammoniakk kuldeanlegg i perioden 2006-2010

RAPPORT
VEILEDNING
TILSYN MED AMMONIAKK
KULDEANLEGG I
PERIODEN 2006–2010
12

Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012
ISBN: 978-82-7768-274-7
Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

TILSYN VED AMMONIAKK
KULDEANLEGG I
PERIODEN 2006–2010

INNhOLD
SAMMENDRAG ................................................3
1 INNLEDNING ...............................................4
1.1 Om tilsyn ...........................................4
1.2 Hjemmelsgrunnlag ................................4
1.3 Aktuelt regelverk ..................................4
1.4 Om ammoniakk ...................................5
1.5 Om kuldeanlegg ...................................5
1.6 Utslipp av ammoniakk ............................5
2 DEFINISJONER ............................................6
2.1 Tilsyn; definisjoner og begreper ..................6
2.2 Markedskontroll; definisjoner og begreper .....6
3 TEMA OG OMFANG AV TILSYNET .......................7
3.1 Risikobasert tilsyn .................................7
3.2 Anleggstyper .......................................7
3.3 Antall ...............................................7
3.4 Geografisk fordeling ...............................7
3.5 Fordeling etter næringshovedgruppe ............8
4 RESULTATER FRA TILSYNET ............................9
4.1 Definisjon av avvik og anmerkninger ............9
4.2 Resultater ...........................................9
4.2.1 Avvik og anmerkninger per år og per
tilsyn ........................................9
4.3 Kategorisering av avvik og anmerkninger ......9
4.4 Mottatte tilbakemeldinger fra tilsynet ......... 13
4.4.1 Fordeling av avvik og anmerkninger
etter næringshovedgruppe .............. 13
5 DRØFTING AV RESULTATENE ......................... 14
5.1 Antall avvik og anmerkninger .................. 14
5.2 Forhold mellom avvik og anmerkninger ...... 15
5.3 Trender per avvikstype .......................... 15
5.3.1 Avvik knyttet til tilstandskontroll og
prosedyrer for drift og vedlikehold ..... 16
5.3.2 Avvik knyttet til beredskap og
risikokartlegging med tilhørende
vurdering av risiko ....................... 16
5.4 Har tilsynet virket? .............................. 16
6 VIDERE OPPFØLGING .................................. 17
6.1 Videre implementering av forskrift om
håndtering av farlig stoff ....................... 17
6.1.1 Kontroll ................................... 17
6.1.2 Tilsyn utført av kommunene ved
brannvesenet ............................. 17
6.1.3 Innmelding av anlegg med
ammoniakk ............................... 17
6.2 Tilsyn på kuldeanlegg ........................... 18
6.3 Kontakt med kuldebransjen .................... 18
VEDLEGG ..................................................... 19
Vedlegg 1: Faktablad for ammoniakk................ 20
Vedlegg 2: Prinsippskisse og beskrivelse av et
ammoniakk kuldeanleggs virkemåte .......... 23
Vedlegg 3: Oversikt over kjente utslipp av
ammoniakk i perioden 2006–2010 ............. 24
Vedlegg 4: Antall avvik og anmerkninger fra tilsyn
på kuldeanlegg med ammoniakk og
virksomheter omfattet av kravene i
storulykkeforskriften ............................ 25

SAMMENDRAG
Kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium er utbredt
innen næringsmiddelindustri, fryselager og i forbindelse
med kunstfrosne idrettsanlegg. Kuldeanlegg med en
beholdning på mer enn 400 liter ammoniakk skal meldes til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Ammoniakk er klassifisert som en giftig og etsende gass
som også under spesielle forhold kan være eksplosiv og
brennbar.
Rapporten omfatter 110 tilsyn utført i perioden
2006–2010 på kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium.
Hovedtyngden av virksomhetene var innen
næringshovedgruppen ”Bearbeiding og konservering av
fisk, skalldyr og bløtdyr”. Geografisk utgjorde tilsyn med
virksomheter i de 3 nordligste fylkene samt Rogaland og
Møre og Romsdal det største antallet.
Frem til 2010 var DSB tilsynsmyndighet på denne type
anlegg. Ved introduksjon av forskrift om håndtering av
farlig stoff i 2009, overtok kommunene ved brannvesenet
tilsynsmyndigheten på disse anleggene.
Antall avvik og anmerkninger per tilsyn ligger på samme
nivå som andre virksomheter som håndterer farlig stoff.
Tilsynene med kuldeanlegg skiller seg ut ved at de funn
som er påvist er mer alvorlige (høy andel avvik) enn vanlig
på anlegg som håndterer farlig stoff. Et annet forhold ved
funnene på dette området er at noen virksomheter skiller
seg ut ved å ha et høyt antall funn.
4
Følgende fire hovedområder skilte seg ut med hensyn til
funn i form av påviste avvik og anmerkninger:
• tilstandskontroll på teknisk utstyr
• risikokartlegging og risikovurdering
• prosedyrer for drift og vedlikehold
• beredskap
Funn knyttet til tilstandskontroll samt drift og vedlikehold
på teknisk utstyr er ”beslektede” områder. Antall funn
indikerer at teknisk sikkerhet ikke er prioritert i tilstrekkelig
grad i virksomhetene. Mangelfull kontroll og vedlikehold
av teknisk utstyr kan ha som resultat utslipp av ammoniakk
med konsekvens for omkringliggende befolkning.
Avvik og anmerkninger knyttet til beredskap og
risikokartlegging med tilhørende vurdering av risiko
er to andre beslektede områder. Vurdering av kartlagt
risiko er grunnlaget for å oppnå et sikkerhetsnivå i tråd
med myndighetenes krav. Prosessen rundt utarbeidelse
og vedlikehold av en risikoanalyse er dessuten et viktig
element i en bedriftskultur hvor sikkerhet har en naturlig
plass. Bevisstgjøring av risiko er viktig i det forebyggende
sikkerhetsarbeidet. Funnene på dette området indikerer at
internkontrollforskriftens krav om et systematisk HMSarbeid
ikke har vært prioritert høyt nok.
Kommunene ved brannvesenet er nå tilsynsmyndighet
på dette området. DSB vil sammen med brannvesenet
planlegge tilsynsaksjoner hvor blant annet kuldeanlegg
basert på ammoniakk vil inngå. Forhold avdekket i omtalte
5-års periode vil være viktige områder å fokusere på i de
fremtidige tilsynene.

1 INNLEDNING
1.1 OM TILSYN
Sentralt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) sin virksomhetside er begrepene oversikt og
forebygge:
DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi
skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser
og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap
og effektiv ulykkeshåndtering.
Ved siden av å gjennomføre lov- og forskriftspålagte
oppgaver, er tilsynet et viktig virkemiddel for DSB for å
oppnå oversikt over risiko og for å forebygge ulykker.
Ammoniakk er et farlig stoff som representerer en betydelig
risiko dersom dette kommer på avveie på en ukontrollert
måte. Ammoniakk er utbredt brukt i kuldeanlegg som
har anvendelser i flere ulike bransjer. DSB har derfor gjort
tilsyn med virksomheter som har denne type anlegg.
Denne rapporten omhandler resultatene fra tilsyn
gjennomført i perioden 2006–2010 med 110 kuldeanlegg
basert på ammoniakk som kuldemedium.
1.2 hJEMMELSGRUNNLAG
I brann og eksplosjonsvernloven 1) §§ fra 31 til 42 defineres
tilsynsmyndighetenes rettigheter og plikter i forhold til å
føre tilsyn. Hvilken myndighet som er tildelt tilsynsansvar
på de enkelte av lovens områder er bestemt i de underliggende
forskriftene. DSB er tildelt tilsynsmyndighet i
forhold til de forskriftene som er nevnt i pkt 1.3.
I tillegg til DSB ble kommunene fra juni 2009 tildelt
tilsynsansvar for bestemmelsene i forskrift om håndtering
av farlig stoff 2) .
1 Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med
farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver.
2 Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og
trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.
1.3 AKTUELT REGELVERK
Kuldeanlegg basert på ammoniakk reguleres gjennom flere
forskrifter.
Konstruksjon og produksjon av kuldeanlegg basert på
ammoniakk som kuldemedium, er blant annet regulert av
forskrift om trykkpåkjent utstyr 3) . Denne forskriften er
igjen basert på EUs rådsdirektiv 97/23/EF om trykkpåkjent
utstyr (PED). Forskriften er således en implementering av
de forpliktelsene Norge har i forhold til EØS-avtalen. DSB
benytter virkemiddelet markedskontroll for å følge opp
etterlevelsen av dette regelverket.
Håndtering av ammoniakk var inntil 8. juni 2009 omfattet
av forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 4) . I 2009 ble
denne erstattet av forskrift om håndtering av farlig stoff 5) .
Dersom anleggets beholdning av ammoniakk
overstiger 50 tonn, vil det i tillegg omfattes av kravene
i storulykkeforskriften 5) som også er en direktivbasert
forskrift.
Alle disse forskriftene er hjemlet under brann- og
eksplosjonsvernloven. I tillegg til nevnte forskrifter vil
kravene i internkontrollforskriften 6) være sentrale ved tilsyn.
DSB har utgitt temaveiledninger som utdyper og
forklarer hvordan en forskrifts krav skal forstås med
hensyn til tekniske og administrative krav for de ulike
anleggstypene. Dette er ikke juridisk bindende dokumenter,
men anbefalinger på hvordan kravene i forskrift kan
tilfredstilles. Andre løsninger kan velges, men disse bør være
på samme nivå eller bedre enn de som er foreslått. Aktuell
3 Forskrift av 9. juni 1999 om trykkpåkjent utstyr.
4 Forskrift av 1. mars 2004 om brannfarlig eller trykksatt stoff.
5 Forskrift av 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense
konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier
fremkommer.
6 Forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter.
5

temaveiledning for kuldeanlegg basert på ammoniakk som
kuldemedium vil være ”Temaveiledning om bruk av farlig
stoff” del 2 og kapittel 1.
1.4 OM AMMONIAKK
Ammoniakk er en giftig gass, som lukter salmiakk. Selv
ved meget lave konsentrasjoner vil lukten være merkbar.
Derfor vil man kjenne en sterk og ubehagelig lukt lenge før
mengden blir skadelig. Den stramme lukten av salmiakk
blir uutholdelig i god tid før gassen blir livstruende,
selv om ammoniakk kan være dødelig i relativt lave
konsentrasjoner.
Gassen er lettere enn luft, men vil normalt følge
vindforhold i området. Over tid vil den tynnes ut og
forsvinne. Ammoniakkgass er fargeløs og dermed ikke
synlig.
Ammoniakk er løselig i vann og danner en etsende væske
(salmiakk er ammoniakkgass løst i vann). I små mengder er
gassen irriterende på fuktig hud, øyne og slimhinner.
Blandet med luft i området 15–28 % er gassblandingen
eksplosiv, men energien frigitt i eksplosjonen er lav.
Ammoniakk er en ikke-lettantennelig gass som ikke vil
fortsette å brenne av seg selv uten støtteflamme, ettersom
antenningstemperaturen er svært høy (630 o C).
Faktablad for ammoniakk er lagt ved i vedlegg 1.
Eksempel på et kuldeanleggs maskinrom.
6
1.5 OM KULDEANLEGG
Funksjonen til ammoniakk i et kuldeanlegg er som
medium for å transportere energi ved å veksle mellom
å være i gassfase og væskefase ved varierende trykk og
temperatur. Et kuldeanlegg er basert på velkjent og relativt
enkel prosessteknologi. De viktigste bestanddelene er en
kompressor, kondensator, fordamper, strupeventil og en
holdetank. Reguleringssystemene for styring av anleggene
har vært i utvikling. I vedlegg 2 er prinsippskisse og mer
utfyllende beskrivelse av virkemåte gitt.
Kuldeanlegg hvor beholdningen av ammoniakk som
kuldemedium overstiger 400 l er meldepliktig til DSB.
Disse anleggene vil ut fra størrelsen i hovedsak befinne seg
i virksomheter tilknyttet næringsmiddelindustri, fryselager
eller idrettsanlegg. Innmeldte anlegg er fordelt over hele
landet med en hovedvekt på virksomheter tilknyttet
næringsmiddelindustrien. I april 2012 var det meldt inn
ca. 170 anlegg til DSB, noe som indikerer en betydelig
underrapportering.
1.6 UTSLIPP AV AMMONIAKK
I perioden 2006–2010 er det kjent 28 ukontrollerte
utslipp av ammoniakk med varierende størrelse. Ingen
av disse utslippene har hatt konsekvenser som alvorlige
personskader eller dødsfall. Antallet vurderes imidlertid
som høyt og gir grunn til å følge med på dette området.
Oversikt over kjente utslipp er gitt i vedlegg 3.

2 DEFINISJONER
2.1 TILSYN; DEFINISJONER
OG bEGREPER
For DSB består tilsynet av delene kontroll og reaksjon.
Kontroll er en undersøkelse av status i henhold til krav gitt i
medhold av lov eller forskrift. Kontrollen kan gjennomføres
på stedet ved revisjon eller inspeksjon, eller ved at det stilles
krav om innsendelse av dokumentasjon, prøver og lignende
til tilsynsmyndighetene.
Revisjon er en systematisk kontroll av virksomhetens
styringssystem for å fastslå om aktiviteter og tilhørende
resultater stemmer overens med det som er planlagt og
om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å
oppnå målene.
En inspeksjon skal normalt være en planlagt og systematisk
gjennomgang av utvalgte risikoforhold i virksomheten for
å fastslå om virksomheten oppfyller krav i medhold av lov
eller forskrift.
Reaksjon er tilsynsmyndighetenes tiltak ovenfor en
virksomhet når avvik fra myndighetskrav er avdekket.
Typiske tiltak ved avvik påvist under tilsynet kan være
vedtak om utbedring innen en tidsfrist, anmeldelse av
avdekket forhold eller tilbakekalling av tillatelser eller
samtykker dersom det er relevant.
2.2 MARKEDSKONTROLL;
DEFINISJONER OG bEGREPER
En markedskontroll vil være rettet mot et produkt og den
tilhørende produsent, importør eller distributør av dette
produktet. Ved gjennomføring av markedskontroll er det
et tilsyn som er rettet mot det tekniske utstyret og de krav
til dette som er gitt i lov/forskrift. For kuldeanlegg vil dette
omfatte de krav til utstyr som er regulert i forskrift om
trykkpåkjent utstyr.
Markedskontroll er en plikt som påligger de nasjonale
myndighetene for å unngå at farlige produkter eller på
andre måter mangelfulle produkter er tilgjengelig på det
norske markedet. Markedskontroll skal videre bidra til like
konkurransevilkår for aktørene i EØS-området.
Markedskontroll betyr at de nasjonale myndighetene må
følge opp at produktene som er plassert på det norske
markedet er sikre og tilfredsstiller bestemmelsene i det
norske regelverket som er en implementering av prinsippene
i ”ny metode direktivet”. For kuldeanlegg vil dette være
direktiv 97/23/EF om trykkpåkjent utstyr.
7

3 TEMA OG OMFANG AV TILSYNET
3.1 RISIKObASERT TILSYN
I DSB’s tilsynsstrategi 2008–2012 fremgår det at tilsynet i
størst mulig grad skal være risikobasert ved utvelgelse av
tilsynsobjekt.
Følgende føringer ligger til grunn for den risikobaserte
tilnærmingen ved utvelgelse av tilsynsobjektene på farlig
stoff området som ammoniakkbaserte kuldeanlegg er en
del av:
• Potensial for skade på 3. person.
• Potensial for skade på viktige samfunnsfunksjoner
(forsyning, infrastruktur, etc.).
• Faktiske uhell og skader.
• Endringer i større virksomheters organisasjon.
• Krav til kompetanse i virksomhetene
• Den generelle tekniske tilstand på produksjonsanlegg.
3.2 ANLEGGSTYPER
Denne rapporten omhandler resultatene fra tilsyn med
kuldeanlegg basert på ammoniakk. Ammoniakk er et
Antall tilsyn
8
25
20
15
10
5
0
ANtAll tIlSyN pÅ
kulDEANlEgg mED AmmONIAkk
pERIODEN 2005-2010
gEOgRAFISk FORDElINg
Nordland
Møre og Romsdal
Troms
Finnmark
Hordaland
Østfold
Rogaland
Hedmark
Nord Trøndelag
Oslo
Sør Trøndelag
Vestfold
Buskerud
Fylke
Figur 1. Den geografiske fordelingen av tilsyn fordelt på fylker.
farlig stoff i den forstand at det er klassifiser som giftig og
i enkelte tilfeller også brannfarlig. Volumet av ammoniakk
vil variere med kuldeanleggets kapasitet. På de anlegg hvor
DSB har utført tilsyn i perioden 2006–2010 har mengden
ammoniakk variert fra 1 til 30 m 3 basert på informasjon i
mottatte innmeldinger.
3.3 ANTALL
I perioden 2006–2010 har DSB utført 110 tilsyn, som vist i
tabell 1, inkludert i dette antallet er 7 markedskontroller på
kuldeanlegg.
3.4 GEOGRAFISK FORDELING
Figur 1 viser den geografiske fordelingen av tilsyn angitt
som antall tilsyn per fylke. Ved en risikobasert utvelgelse
av tilsynsobjektene basert på kriteriene i avsnitt 3.1, har
virksomheter knyttet til fiskeribransjen vært i overvekt. Det
forklarer den geografiske fordelingen av gjennomført tilsyn.
År Antall
tilsyn
2006 30
2007 32
2008 22
2009 17
2010 9
SUM 110
Tabell 1. Fordeling av tilsynene per
år i perioden 2006–2010.

3.5 FORDELING ETTER
NæRINGShOVEDGRUPPE
Figur 2 viser den bransjevise fordelingen av tilsynene
utført i perioden. Ved klassifisering er inndelingen foretatt
basert på ”Standard for næringsgruppering (SN2007)”
(NASE-koder).
Antall tilsyn
60
50
40
30
20
10
Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
Figur 2. Bransjemessig fordeling av tilsynene.
ANtAll tIlSyN pÅ kulDEANlEgg mED AmmONIAkk
pERIODEN 2005-2010
BRANSJEmESSIg FORDElINg
0
Produksjon av meierivarer og iskrem
Lagring
Engroshandel med nærings- og nyttelsesmidler
Sportsaktiviteter
Produksjon av drikkevarer
Akvakultur
Produksjon av andre næringsmidler
Fiske og fangst
Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
Produksjon av forvarer
Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoer
Bransje
Andre tjenester tilknyttet transport
9

4 RESULTATER FRA TILSYNET
4.1 DEFINISJON AV AVVIK
OG ANMERKNINGER
Ved tilsyn opererer DSB med begrepene avvik og
anmerkninger ved påpekning av forhold som er i strid med
regelverk eller forhold som bør eller anbefales å forbedres
for å oppnå en sikrere drift av kuldeanlegget.
Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i lov (eller
forskrift). Dette er forhold som må utbedres for å drifte
virksomheten i tråd med gjeldende regelverk.
Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener det er
nødvendig å påpeke, men som ikke omfattes av definisjonen
avvik. Virksomhetens manglende etterlevelse av egne regler
som er strengere enn lovkravene, vil fra tilsynsmyndighetene
ikke betraktes som avvik, men kan omtales som en
anmerkning.
4.2 RESULTATER
4.2.1 AVVIK OG ANMERKNINGER PER åR OG
PER TILSYN
I perioden ble det totalt avdekket avvik og anmerkninger
antallsmessig som vist i tabell 2.
År Avvik Anmerkninger Sum
2006 94 17 111
2007 80 35 115
2008 52 8 60
2009 35 3 38
2010 20 8 28
SUM 281 71 352
Tabell 2. Antall avvik og anmerkninger per år.
Dersom antall avvik og anmerkninger per år korreleres med
antall tilsyn per år, vil vi få sammenlignbare resultater med
hensyn til utviklingen over tid. Ut fra tallene i figur 3 ser vi
en svakt dalende trend til og med 2009 på antall avvik og
anmerkninger per tilsyn. Dette visualiseres også i figur 3.
10
4.3 KATEGORISERING AV AVVIK
OG ANMERKNINGER
Hver enkel tilsynsrapport i 2006–2010 har vært
gjennomgått for å systematisere og sortere avvik og
anmerkninger. 13 tema ble valgt for å identifisere
gjentakende områder. Figur 4 viser antall avvik og
anmerkninger innen de temaene som ble valgt.
Følgende kommentarer kan knyttes til de krav innen de
ulike kategoriene og de forhold som ble avdekket ved
tilsynene:
tilstandskontroll (69 avvik og anmerkninger)
Gjeldende krav om tilstandskontroll er beskrevet i forskrift
om håndtering av farlig stoff § 9. Tidligere var disse kravene
beskrevet i § 19 i forskrift om brannfarlig eller trykksatt
stoff. Et kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium
skal underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at
den tekniske tilstanden er tilfredsstillende.
Antall
tIlSyN pÅ kulDEANlEgg mED
AmmONIAkk. pERIODEN 2005-2010
ANtAll AvvIk Og ANmERkNINgER
pER tIlSyN
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
2006 2007 2008 2009 2010
Anm. per tilsyn 0,57 1,09 0,36 0,18 0,89
Avvik per tilsyn 3,13 2,50 2,36 2,06 2,22
Figur 3. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn.

Tilstandskontroll kommer i tillegg til ordinært vedlikehold
og skal gjennomføres etter fastsatt plan av uavhengig
og kompetent personell. Ved en tilstandskontroll vil en
vurdering av sikkerhetsutstyr, korrosjon, fuktskader og
andre defekter som utvikler seg over tid være sentrale tema.
Typiske forhold som ble avdekket under tilsynene er at
det ikke har vært planer for tilstandskontroll på utstyret,
eventuelle planer har ikke vært dokumentert, det er ikke
gjennomført tilstandskontroll i forhold til hva som har
vært planlagt eller at gjennomført tilstandskontroll ikke er
dokumentert. Planer og gjennomført tilstandkontroll kan
også ha vært mangelfull (ikke alt utstyr inkludert) eller de
har hatt behov for oppdatering.
Risikokartlegging (57 avvik og anmerkninger)
Kravene er at det skal være gjennomført en kartlegging
av farer og problemer med hensyn til håndtering av
farlig stoff (ammoniakk) og på denne bakgrunn vurdere
risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne
forhold samt uønskede tilsiktede handlinger (security).
På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides
planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen
Antall avvik og anmerkninger
80
60
50
40
30
20
Tilstandskontroll
Risikovurdering og risikokartlegging
Prosedyrer for dri og vedlikehold
Figur 4. Antall avvik og anmerkninger per tema.
70
10
0
Beredskap
Skilting og merking
Forskri om trykkpåkjent utstyr
Oversikt over trykkpåkjent utstyr
til et akseptabelt nivå. Kravene om risikokartlegging
fremkommer både i forskrift om håndtering av farlig stoff §
14 og i internkontrollforskriften under § 5. Utarbeidelse av
en risikoanalyse med tilhørende vurdering, ser DSB på som
svært sentralt for å oppnå sikker drift av et kuldelegg på en
styrt og kontrollert måte.
På dette området er typiske forhold påpekt at
risikokartlegging og risikovurdering ikke er gjennomført,
kuldeanlegget ikke er inkludert i eksisterende
risikokartlegging eller at risikoanalysen har behov for
oppdatering.
prosedyrer for drift og vedlikehold (44 avvik
og anmerkninger)
Drift og vedlikehold er regulert i § 10 i forskrift om
håndtering av farlig stoff. Eier eller bruker av kuldeanlegg
basert på ammoniakk skal sørge for at anlegget driftes på
en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes
slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Prosedyrer og planer
for drift og vedlikehold av anlegget skal være dokumentert
jamfør § 13 i forskrift om håndtering av farlig stoff.
tIlSyN pÅ kulDEANlEgg mED AmmONIAkk
pERIODEN 2005-2010
typE AvvIk Og ANmERkNINgER
Internkontrollforskrien
Oversikt over g jeldende regelverk
Type avvik og anmerkninger
Sikkerhetsutstyr
Opplæring
Anmerkning
Avvik
Annet
Innmelding farlig sto
11

Påviste forhold på dette området er at dokumenterte
prosedyrer ikke er utarbeidet. Mangelfulle prosedyrer for
vedlikehold og/eller manglende dokumentasjon av påstått
utført vedlikehold er også forhold som ligger i denne
kategorien.
Beredskap (42 avvik og anmerkninger)
Virksomheten skal utarbeide en beredskapsplan som sikrer
at eier/bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som
kan inntreffe. Beredskapsplanen skal redegjøre for ansvars-
og oppgavefordeling under innsats. Beredskapsplanen
skal også inneholde prosedyrer for varsling, rømning/
evakuering, slukking og redning. Utgangspunktet for
beredskapsplanen er risikoanalysen. Planen skal gjenspeile
risikopotensialet i virksomheten og de ulykkessituasjoner
som kan oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og øves
regelmessig. I forskrift om håndtering av farlig stoff er det
dessuten et krav om å samordne beredskapsplanene med
offentlige myndigheter.
Av de virksomheter med avvik eller anmerkninger på
dette området utgjorde mangel på beredskapsplan det
største påpekte forholdet. Øvrige forhold var mangelfulle
beredskapsplaner i den forstand at de var ufullstendige,
planene var ikke oppdaterte og øvelser i bruk av planene
var ikke gjennomført.
Skilting og merking (31 avvik og anmerkninger)
Der hvor ammoniakk lagres eller på annen måte håndteres
skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder
og i et tilstrekkelig antall, som opplyser blant annet om
gass under trykk, brannfare og giftighet. Ammoniakk
har dessuten en etsende virkning som det må opplyses
om. Dersom eksplosiv atmosfære kan dannes, skal det
merkes med forbud mot bruk av tennkilder. Utstyr og
rørsystemer skal i tillegg ha formålstjenelig og varig
identifikasjonsmerking. Det er spesielt merking for å
identifisere ustyr og rørsystemer som er påpekt som
manglende eller utført på en ikke-tilfredsstillende måte.
Generell merking av maskinrom er også et tema som har
gått igjen.
Forskrift om trykkpåkjent utstyr (20 avvik
og anmerkninger)
Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU) inneholder krav
ved konstruksjon og produksjon av utstyret (kjøleanlegget)
samt kontroll ved første gangs oppstart. Ved en markedskontroll
vil kravene i denne forskriften ligge til grunn.
Forhold som på dette området har blitt påpekt er
manglende eller ufullstendig samsvarserklæring fra teknisk
kontrollorgan, manglende eller mangelfull kontroll før
12
anlegg tas i bruk samt mangler knyttet til CE-merkingen på
ustyret.
Oversikt over trykkpåkjent utstyr (19
avvik og anmerkninger).
Oversikt over trykkpåkjent utstyr i virksomheten er
en forutsetning for å kunne gjennomføre vedlikehold
og tilstandskontroll. Dette er igjen en forutsening for
å gjennomføre en styrt, kontrollert og sikker drift av
anlegget. Med hjemmel i den nå opphevede § 11 i forskrift
om brannfarlig eller trykksatt stoff og §§ 10 og 13 i
forskrift om håndtering av farlig stoff, er det derfor et
krav at virksomheten må kunne fremvise en oversikt over
trykkpåkjent utstyr som faller inn under krav i gjeldende
regelverk.
Et kuldeanleggs maskinrom.
Ved tilsynet ble det avdekket at virksomhetene i varierende
grad har oversikt over eget trykkpåkjent utstyr som var
omfattet av gjeldende regelverk.
Oversikt over g jeldende regelverk (17 avvik
og observasjoner)
I internkontrollforskriftens § 5 er det et spesifisert krav om
at virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter
som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, samt at de
har oversikt over de krav som særlig gjelder for deres
virksomhet.
Under tilsynet er det konstatert manglende eller mangelfull
oversikt og kunnskap om de forskrifter som omhandler
håndtering av ammoniakk.
Internkontrollforskriften (15 avvik og observasjoner)
Internkontrollforskriften setter krav til den som er ansvarlig
for virksomheten for hvordan gjeldende krav i blant annet
brann- og eksplosjonsvernloven og dens underliggende
forskrifter skal følges opp på en systematisk måte.
Manglende etablering av system for avviksbehandling er det
området det er konstatert mangler på under dette tema.

Sikkerhetsutstyr (14 avvik og anmerkninger)
Forskrift om trykkpåkjent utstyr har retningslinjer
om hva slags sikkerhetstilbehør det skal være på et
kuldeanlegg. Dette omfatter blant annet anordninger
for trykkbegrensning og for temperaturmåling. Den nå
opphevete forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff gir
også under § 15 krav om sikkerhetsutstyr i prosessanlegg.
Manglende funksjonsprøving av sikkerhetsutstyr samt
fravær av nødstoppsbryter og gassdetektor knyttet til
kuldeanlegget, er de gjentakende forhold som er påvist på
dette området.
Opplæring (11 avvik og anmerkninger)
Forskrift om håndtering av farlig stoff har krav til
kompetanse som kreves på personell som skal drifte
kuldeanlegg. Virksomheten er pliktig til å gi opplæring slik
at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte
under ordinær drift samt i unormale situasjoner. Gjeldende
krav er ytterligere utdypet i temaveiledning om bruk av
farlig stoff del 2, Kulde og varmepumpeanlegg.
Påviste forhold her går på at opplæringen av ansatte
har vært mangelfull eller at opplæringen ikke har blitt
dokumentert.
Innmelding av farlig stoff (4 avvik og anmerkninger)
Frem til 8. juni 2009 var det krav om at beholdninger
av 1 000 liter ammoniakk eller mer skulle meldes DSB
på et særskilt formular (§ 12 i forskrift om brannfarlig
eller trykksatt stoff). Etter 8. juni ble grensen for denne
meldeplikten endret til 400 liter for ammoniakk ved
introduksjon av forskrift om håndtering av farlig stoff.
Meldingen skal gjøres elektronisk via Altinn. Disse
innmeldingene er viktig for at DSB har oversikt over hvor
det lagres ammoniakk.
Ved tilsyn etter juni 2009 er det lagt spesiell vekt på dette
kravet. Avvik har blitt utstedt på de virksomheter som ikke
har gjort innmeldingen i Altinn.
13

4.4 MOTTATTE TILbAKEMELDINGER
FRA TILSYNET
Etter utført tilsyn blir det utarbeidet en tilsynsrapport
som oppsummerer tilsynet. Denne rapporten oversendes
virksomheten vanligvis med krav om å utarbeide en fremdriftsplan
for hvordan avvik er planlagt utbedret. Denne
fremdriftsplanen skal oversendes DSB til en gitt tidsfrist.
I tabell 4 er vist en oversikt over i hvilken grad DSB har
registrert mottatt tilbakemeldinger fra virksomheten
etter tilsynet. Detaljgraden av rapportering hvordan
oppfølgingen har skjedd på den enkelte virksomhet har
vært varierende.
DSB ser alvorlig på at det ikke er gitt tilbakemelding der
dette kreves.
14
4.4.1 FORDELING AV AVVIK OG ANMERKNINGER
ETTER NæRINGShOVEDGRUPPE
Dersom antall avvik og anmerkninger fordeles per bransje
og sorteres etter avvik per tilsyn er det en fordeling som vist
i tabell 3.
Antall tilsyn rapportert: 110
Antall tilsyn med krav om tilbakemelding: 106
Antall tilsyn hvor tilbakemelding er mottatt: 72
Andel med mottatt tilbakemelding: 68 %
Næringshovedgruppe
Bransje
Antall
tilsyn
Antall per tilsyn
Sum av avvik og
Avvik Anmerkning anmerkninger
10,9 Produksjon av forvarer. 1 6,0 0,0 6,0
3,1 Fiske og fangst 1 5,0 0,0 5,0
11,0 Produksjon av drikkevarer
Bearbeiding og konservering av frukt
4 3,8 0,3 4,0
10,3 og grønnsaker. 1 3,0 1,0 4,0
10,5 Produksjon av meierivarer og iskrem.
Bearbeiding og konservering av fisk,
8 2,5 1,0 3,5
10,2 skalldyr og bløtdyr. 51 3,0 0,5 3,4
93,1 Sportsaktiviteter 9 1,4 1,6 3,0
3,2 Akvakultur 2 2,5 0,5 3,0
10,8 Produksjon av andre næringsmidler.
Produksjon av vegetabilske og animal-
2 2,5 0,5 3,0
10,4 ske oljer og fettstoffer. 1 1,0 2,0 3,0
52,1 Lagring
Engroshandel med nærings- og
10 2,4 0,4 2,8
46,3 nytelsesmidler
Produksjon, bearbeiding og konserver-
9 1,2 1,4 2,7
10,1 ing av kjøtt og kjøttvarer 12 1,8 0,6 2,3
52,2 Andre tjenester tilknyttet transport 1 2,0 0,0 2,0
Sum 110 2,5 0,7 3,2
Tabell 3. Avvik og anmerkninger samt antall tilsyn fordelt per næringshovedgruppe.
Tabell 4. Mottatte tilbakemeldinger fra virksomheter etter tilsyn.

5 DRØFTING AV RESULTATENE
5.1 ANTALL AVVIK OG ANMERKNINGER
I 5-årsperioden ble det som et gjennomsnitt avdekket 3,2
avvik og anmerkning per tilsyn (se tabell 3). Dersom dette
forholdstallet sammenliknes med tilsvarende forholdstall
fra tilsynene med virksomheter omfattet av kravene i
storulykkeforskriften (se tabell 6), ligger resultatene
fra tilsynet med virksomheter med ammoniakkbaserte
kuldeanlegg i det samme området.
Figur 5 viser fordelingen av antall avvik og anmerkninger
ved de tilsynene som er utført i 5-års perioden.
Det er bekymringsfullt at enkelte virksomheter hadde
tIlSyN pÅ kulDEANlEgg mED AmmONIAkk
pERIODEN 2005-2010
ANtAll tIlSyN SOm FuNkSJON Av ANtAll AvvIk Og ANmERkNINgER.
Antall tilsyn
35
30
25
20
15
10
5
0
Figur 5. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn fordelt på år.
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Antall avvik og anmerkninger
forholdsvis mange avvik og anmerkninger. DSB’s vurdering
er at 5 avvik og anmerkninger eller flere, indikerer at
virksomheten ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet
knyttet til styring og kontroll av sikkerheten ved drift av
kuldeanlegget.
Dersom virksomheter med 5 avvik og anmerkninger eller
flere sorteres etter bransje, får vi en sammenheng som vist i
tabell 6.

16
Nærings-
hovedgruppe
(NASE)
Bransje Antall %-vis fordeling
10,2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr. 14 67 %
10,5 Produksjon av meierivarer og iskrem. 2 10 %
3,1 Fiske og fangst 1 5 %
10,1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 1 5 %
10,9 Produksjon av forvarer. 1 5 %
11,0 Produksjon av drikkevarer 1 5 %
93,1 Sportsaktiviteter 1 5 %
Sum 21
Tabell 5. Fordeling på bransje av tilsyn med 5 avvik og anmerkninger eller flere.
Tallene i tabell 5 viser at av de virksomhetene som har
5 avvik og anmerkninger eller fler, var 67 % innenfor
virksomheter knyttet til fiskeribransjen. Dette indikerer
at virksomheter innen fiskeribransjen bør ha større
oppmerksomhet knyttet til sikker drift av sine kuldeanlegg
med hensyn til de krav som regulerer håndtering av
ammoniakk. Dette er også et generelt inntrykk DSB har
dannet seg gjennom tilsynet.
5.2 FORhOLD MELLOM AVVIK
OG ANMERKNINGER
Tabell 6 viser forholdet mellom anmerkninger og avvik
(3,96 avvik per anmerkning) sammenlignet med tilsvarende
forholdstall fra tilsyn utført på virksomheter omfattet av
storulykkeforskriften (0,74 avvik per anmerkning) i samme
periode. Tabell 6 viser at andelen avvik er høy på tilsynene
virksomheter
med
kuldeanlegg
virksomheter
omfattet av
SuF 7)
Avvik per tilsyn 2,55 1,53
Anmerkning per tilsyn 0,65 2,07
Sum avvik og anmerkning
per tilsyn
3,20 3,60
Avvik / anmerkning 3,96 0,74
Tabell 6. Forholdstall for avvik og anmerkninger ved tilsyn på
virksomheter omfattet av storulykkeforskriften og
virksomheter med kuldeanlegg basert på ammoniakk. 7
7 Forskrift av 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense
konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier
forekommer
ved virksomheter med kuldeanlegg baser på ammoniakk
(3,96 avvik per anmerkning), se vedlegg 4 for mer utfyllende
datamateriale. Dette indikerer at forhold påvist under
tilsynene med kuldeanlegg har vært mer alvorlige enn ved
tilsyn med virksomheter omfattet av storulykkeforskriften.
Dette er betenkelig og gir grunn til ettertanke.
5.3 TRENDER PER AVVIKSTYPE
Ved inndeling av avvik etter type klassifisert etter de tema
som benyttet i kapitel 4.2.2 og illustrert i figur 4, utgjør
følgende 4 tema 2/3 av avvikene (eller 184 avvik av totalt
279):
• Tilstandskontroll,
• risikokartlegging og risikovurdering,
• prosedyrer for drift og vedlikehold
• beredskap

5.3.1 AVVIK KNYTTET TIL TILSTANDSKONTROLL OG
PROSEDYRER FOR DRIFT OG VEDLIKEhOLD
Planlegging og gjennomføring av tilstandskontroll og
vedlikehold er beslektede områder. Resultatene indikerer
at tilsynsobjektene ikke har sørget for at den tekniske
tilstanden på utstyret som er knyttet til kuldeanleggene har
vært prioritert høyt nok. Utstyr som er godt vedlikeholdt
og tilfredsstillende kontrollert er forutsetning for en sikker
drift.
Tall på ukontrollerte utslipp referert til i kapitel 1.6 (28
kjente utslipp i 5-årsperioden) viser også at virksomhetene
må styrke sin oppmerksomhet på vedlikehold av utstyr
knyttet til denne type anlegg. Avvik knyttet til manglende
merking av utstyr og rørsystemer underbygger også dette.
Manglende vedlikehold og tilstandskontroll vurderes til
å være alvorlig med hensyn til sikker drift av denne type
anlegg spesielt dersom virksomheten er geografisk plassert i
tilknytning til tettsteder med risiko for skade på 3. person.
5.3.2 AVVIK KNYTTET TIL bEREDSKAP
OG RISIKOKARTLEGGING MED
TILhØRENDE VURDERING AV RISIKO
En kartlegging av farer og problemer ved håndtering av
farlig stoff med en tilhørende vurdering av risikoen, skal
danne grunnlaget for et systematisk arbeid for å oppnå et
sikkerhetsnivå i tråd med myndighetenes krav. Prosessene
rundt å utarbeide og vedlikeholde en risikoanalyse med en
tilhørende risikovurdering, er i tillegg et viktig element for
å utvikle og holde ved like en bedriftskultur hvor sikkerhet
har en naturlig plass. Bevisstgjøring av risiko har stor
betydning for den forebyggende delen av sikkerhetsarbeidet.
Beredskap i form av gjennomarbeidete planer, øvde rutiner
og trent personell samt utstyr tilpasset virksomhetens
egenart, er vesentlig å ha på plass dersom en større
hendelse skulle inntreffe. I utarbeidelse av planer på
beredskapsområdet er en gjennomarbeidet risikoanalyse et
svært godt utgangspunkt for denne prosessen.
Det antall avvik som er påvist på disse to temaene indikerer
en svak ledelses- og bedriftskultur med hensyn til å tenke
sikkerhet. Avvikene påvist på dette området indikerer videre
at internkontrollforskriftens krav om et systematisk HMSarbeid
ikke har vært prioritert høyt nok. Dette er alvorlig.
5.4 hAR TILSYNET VIRKET?
DSB (tidligere DBE) har ført tilsyn med denne typen
anlegg siden 1993. Før 1993 gjennomførte Arbeidstilsynet
tilsyn og kontroll på stikkprøvebasis. For anlegg som settes
ut på markedet for første gang gjennomføres kontrolldelen
(samsvarsvurderingen) i dag av tekniske kontrollorgan
hjemlet i forskrift om trykkpåkjent utstyr.
I 2005 ble det gjennomført 33 tilsyn med både kuldeanlegg
med ammoniakk og kjelanlegg. Antall avvik og
anmerkninger lå på samme nivå som i perioden 2006–2010.
Drift og vedlikehold, tilstandskontroll og risikovurdering
var de områdene med flest avvik og anmerkninger også ved
tilsynet i 2005.
På stikkprøvebasis ble det gjort oppfølgende tilsyn ved 7
virksomheter i perioden 2006–2010. Erfaringer fra disse
tilsynene er noe blandet, men flesteparten av virksomhetene
hadde utbedret tidligere gitte avvik og anmerkninger på en
tilfredsstillende måte.
Tilsynspersonell fra DSB har inntrykk av at virksomhetene
innenfor næringsmiddelindustri i perioden 2006–2010
har prioritet matsikkerhet i større grad enn teknisk
sikkerhet. Dette kan ha sammenheng med at myndigheten
på matsikkerhetsområdet har gjennomført flere tilsyn
enn DSB. Dette har igjen sammenheng med tilgjengelige
ressurser for å utføre tilsyn.
Basert på overstående momenter i avsnitt 5, er det i
de kommende år behov for å videreføre og om mulig
øke tilsynsaktiviteten mot virksomheter som benytter
ammoniakk i kuldeanleggene sine. Det bør i planlegging av
tilsynsaktivitetene vurderes om alternative tilsynsmetoder
og organisering kan benyttes for på den måten å få bedre
effekt ut av tilsynet. Brannvesenet sin rolle her er sentralt.
Kommunene ved brannvesenet er i henhold til forskrift
om håndtering av farlig stoff tilsynsmyndighet på dette
området. DSB har gjennomført opplæringstiltak for å
overføre tilsynsansvaret til det brannvesenet. I tillegg
vil DSB sammen med brannvesenet både planlegge og
gjennomføre tilsynsaksjoner hvor blant annet kuldeanlegg
basert på ammoniakk vil inngå. Forhold avdekket i omtalte
5-årsperiode vil være viktige områder å fokusere på i de
fremtidige tilsynene.
17

6 VIDERE OPPFØLGING
6.1 VIDERE IMPLEMENTERING AV
FORSKRIFT OM håNDTERING
AV FARLIG STOFF
I 2009 ble forskrift om håndtering av farlig stoff fastsatt.
Denne var til en viss grad videreføring av tidligere
bestemmelser gjeldende for kuldeanlegg basert på
ammoniakk. På noen sentrale områder ble det introdusert
endringer som det vil arbeides videre med å implementere.
6.1.1 KONTROLL
Det fremgår av forskrift om håndtering av farlig stoff at
kontroll av kuldeanlegg med mer enn 400 liter ammoniakk,
skal utføres av uavhengig kontrollør. Med uavhengig
kontrollør menes teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat
eller akkreditert inspeksjonsorgan. Med kontroll menes
kontroll før utstyret tas i bruk første gang (ferdigkontroll)
samt systematisk tilstandskontroll i utstyrets driftstid jf.
Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 2 og kapittel 1
om kulde- og varmepumper.
Med hensyn til kontroll før førstegangs bruk skal de anlegg
som omfattes av kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr,
kontrolleres etter kravene i denne forskriften. Dette vil for
de fleste anlegg innebære bruk av teknisk kontrollorgan
som uavhengig kontrollør. Krav om uavhengig kontrollør i
forskrift om trykkpåkjent utstyr er ikke begrenset nedad til
oppbevaring av 400 liter ammoniakk. Anlegget må i tillegg
kontrolleres etter kravene i forskrift om håndtering av farlig
stoff før det kan startes opp.
Kontrollør som ikke er teknisk kontrollorgan eller brukerinspektorat
vil måtte akkreditere seg for å kunne foreta
tilstandskontroll i driftsperioden på kuldeanlegg med mer
enn 400 liter ammoniakk. Det er Norsk Akkreditering som
forestår akkrediteringen basert blant annet på kravene om
uavhengighet gitt i standarden NS-ENISO/IEC 17020 8) og
normative dokumenter fastsatt av DSB. For kontroll av
kuldeanlegg vil de normative dokumentene være forskrift om
håndtering av farlig stoff samt Temaveiledning
8 Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjonene.
18
om bruk av farlig stoff, del 2 og kapittel 1 om kulde- og
varmepumpeanlegg.
Et viktig tema ved tilsyn vil være om kontrollører av
kuldeanlegg har nødvendig uavhengighet og kompetanse i
forhold til kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff
og forskrift om trykkpåkjent utstyr.
6.1.2 TILSYN UTFØRT AV KOMMUNENE
VED bRANNVESENET
Tilsyn med kuldeanlegg basert på ammoniakk har fram
til 2011 hovedsakelig vært utført av DSB. Kommunen ved
brannvesenet er i henhold til forskrift om håndtering av
farlig stoff ansvarlig for å utføre tilsyn med kuldeanlegg
med ammoniakk ved virksomheter som ikke omfattes
av storulykkeforskriften. DSB er i ferd med å overføre
kompetanse til brannvesenet for å gjøre denne overgangen
smidig. Dette arbeidet vil måtte fortsette også de
kommende år.
6.1.3 INNMELDING AV ANLEGG MED AMMONIAKK
Tidligere tillatelser og innmeldinger til DSB og/eller
brannvesenet er erstattet med krav om elektronisk
innmelding via Altinn av kuldeanlegg hvor beholdninger
av ammoniakk overstiger 400 liter. Denne innmeldingen
er svært viktig da dette gir både DSB og kommunene en
oversikt over beholdninger med ammoniakk. Dette er
viktig blant annet for bruk ved utarbeidelse av kommunale
risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og for
brannvesenet i deres arbeid med å velge objekter for tilsyn
på en tilfredsstillende måte.
I løpet av mai 2012 fikk kommuner og brannvesenet direkte
tilgang til database over innmelde anlegg. En effekt vil være
at brannvesenet kan nyttiggjøre seg av den informasjonen
disse dataene representerer. Høy kvalitet på dataene blir da
viktig. Dette vil kunne ha som resultat at antall innmeldte
anlegg blir mer likt det reelle antallet, samt at presisjonen
på den innmeldte informasjonen øker ved at brannvesenet
bidrar til at alle meldepliktige anlegg meldes inn.

6.2 TILSYN På KULDEANLEGG
For å gjøre tilsynet effektivt på dette området må det
utarbeides en langsiktig tilsynsplan. Følgende momenter
bør da vurderes:
• Gjennomføre tilsynsaksjoner i samarbeid mellom
DSB og brannvesenet. I tillegg til å gjennomføre
tilsyn, kan det være et hensiktsmessig virkemiddel
i å overføre kompetanse fra DSB til de brannvesen
hvor dette er aktuelt. En tilsynsaksjon vil dessuten
bidra til eksponering i mediene noe som kan
motivere bransjen på generell basis til å fokusere
sterkere på sikker håndtering av ammoniakk.
• I oppfølging av tilsynet med hensyn til å sikre at
korrigerende tiltak som planlegges og virkelig
blir gjennomført, samt at ønsket effekt oppnås i
virksomhetene, bør det vurderes om brevtilsyn
er egnet til å benyttes i større grad.
• Det bør vurderes tilsynsaksjoner på nordisk plan.
Dette kan gi gevinst i form av felles forståelse og
anvendelse av direktivbaserte forskrifter som forskrift
om trykkpåkjent utstyr. På de områdene som det
ikke er direktivbaserte forskrifter, kan utveksling av
informasjon og erfaringer (”best practice”) bidra til
å gjøre regelverket kvalitetsmessig faglig bedre.
6.3 KONTAKT MED KULDEbRANSJEN
DSB har jevnlige kontaktmøter med ulike bransjer. Disse
møtene oppfattes som nyttig både for DSB som myndighet
og for de ulike bransjene som på denne måten får direkte
kontakt med myndighetene. Tema som kan være naturlig
på denne type møter vil være gjensidig utveksling av
informasjon, nytt på regelverksområdet og andre tema av
felles interesse og nytte. Denne typen ”møteplasser” har
DSB erfart som verdifulle både til å diskutere forvaltning
av det aktuelle området samt drøfting av aktuelle problemer
og fremtidige utfordringer av bransjemessig karakter. En
”møteplass” mellom kuldebransjen og DSB bør vurderes.
19

VEDLEGG
20
1. Faktablad for ammoniakk.
2. Prinsippskisse og beskrivelse av et ammoniakk kuldeanleggs virkemåte.
3. Oversikt over kjente utslipp av ammoniakk i perioden 2006–2010.
4. Antall avvik og anmerkninger fra tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk og
virksomheter omfattet av kravene i storulykkeforskriften.

vEDlEgg 1: FAKTAbLAD FOR AMMONIAKK
Nordisk Kjemikaliegruppe (NKG)
Faktablad fra Nordisk Ozongruppe
Bruk av naturlige kuldemedier på
nye områder
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i tilknytning til
ammoniakk som kuldemedium
Forhold ved ammoniakk som kan representere sikkerhetsrisiko
● Helsefarlig
> Giftig, etsende
● Brennbar
● Illeluktende (panikkskapende)
Sikkerhetsmessige egenskaper 1, helsefare
● Ammoniakk er helsefarlig i moderate/høye konsentrasjoner
Blad
No. 2.1.2
● Giftig
> Akutt farlig å puste inn ved konsentrasjoner over 1500 – 2000 ppm 1 (0.1 – 0.2 vol.%)
> Kan luktes ved konsentrasjoner 5-20 ppm
- Mindre enn 1 % av akutt farlig konsentrasjon
- Effektiv varsling
> TLW = 25 ppm i de fleste land (TLW = grenseverdi for langtidsopphold)
- Kan luktes (av de fleste)
> IDLH = 500 ppm (IDLH = helsefarlig ved korttids eksponering)
- Folk flest vil føle gassen svært ubehagelig og forlate rommet straks
> Ammoniakk akkumulerer ikke i kroppen
> Ingen varige helseeffekter (unntatt etter opphold i svært høye gasskonsentrasjoner)
> Alvorlige forgiftninger svært sjelden
● Etsende
> Ved direkte hudkontakt med ammoniakk væske
- Kan forårsake alvorlige brannskader (og samtidig frostskader, som alle kulde-
medier)
- Øyne spesielt utsatt for alvorlig skade
● Svie, irritasjon
> Ved absorpsjon av ammoniakk gass i kroppsfuktighet, for eksempel i øyne og
slimhinner i luftveiene
- Fører til irritasjon og svie av berørt område
> Åpne øyne/syn mulig bare i korte perioder ved høy gasskonsentrasjon
- Begrenset syn kan hindre rask evakuering
1 Ppm – parts per million (milliondeler)
21

22
Sikkerhetsmessige egenskaper 2, brennbarhet
● Ammoniakk gass i blanding med luft kan antennes
> Gjelder innenfor et smalt konsentrasjonsområde
- Ca. 15-28 vol %, tilsvarende 105 – 196 gram per m 3 romvolum
> Antennelse krever kraftig tennkilde og høy tenntemperatur
> Kan ikke antennes ved uhell av mennesker i rommet
- Uutholdelig lukt ved konsentrasjoner langt under nede antennelsesgrense
> Antennelse utendørs praktisk talt umulig
● Ammoniakk regnes i mange sammenhenger som ikke brennbar, for eksempel i forbindelse med
sikkerhetsklassifisering
● Maskinrom for ammoniakk klassifiseres ikke som eksplosjonsfarlig område
> Visse tiltak for å redusere fare for brann/eksplosjon vil likevel inngå
> Se faktablad 4.2 for mer informasjon
Sikkerhetsmessige egenskaper 3, lukt
● Ammoniakk har en svært karakteristisk, intens, stikkende lukt
> Kan luktes ved svært lave konsentrasjoner (5-20 ppm 2 )
> Gir tidlig varsling om lekkasje
- Sporer til aktivt vedlikehold
- Viktig bidrag til sikkerheten
> Lukten svært ubehagelig for folk flest ved 10 % av akutt farlig konsentrasjon
- Irritasjon/svie i luftveiene, rennende øyne
- Folk trekker seg uvilkårlig unna
- Farlige situasjoner kan oppstå dersom rømning er vanskelig/ikke mulig
- Kan skape panikk når folk ikke er kjent med lukten
> Ikke utholdbar for noen ved ca. halvparten av farlig konsentrasjon, selv ikke kort tid
● Ammoniakk har vist seg svært sikker i praksis
> Skyldes varslingseffekten
> Viktige årsaker til alvorlige ulykker
- Drifts/servicepersonell med for dårlig beskyttelse ved utførelse av serviceoppdrag
- Manglende eller blokkerte rømningsveier
Andre sikkerhetsrelaterte egenskaper
● Ammoniakk gass er lettere enn luft
> Ved utslipp vil gassen stige opp og fortynnes
> Nedslag av ammoniakkholdig luft kan likevel forekomme ved ugunstige vindforhold
og topografi
> Aerosol fra væskelekkasje vil være tung og kreve tid før den fordamper og stiger opp
● Ammoniakk gass absorberes svært effektivt i vann
> Vann kan benyttes for effektivt å rense luften for ammoniakkgass
> Vann må ikke benyttes mot væskelekkasje av ammoniakk (øker fordampingen)
> Se faktablad 2.1.3 for mer informasjon
2 ppm – parts per million (milliondeler)

Sikkerhetsstrategi ved bruk av ammoniakk som kuldemedium
● Unngå utstyr og anlegg med ammoniakk i områder med publikumsadgang
> Plassere anlegg og utstyr i eget maskinrom (eller på sikkert sted utendørs)
● Unngå at ammoniakkholdig luft i maskinrom kan nå steder hvor folk oppholder seg
● Begrense fyllingsmengden mest mulig, spesielt ved bruk i befolkningsnære områder
> Bruke indirekte løsninger
● Følge anvisninger i forskrifter og relevante standarder/normer ved prosjektering, bygging,
drift og kontroll av anlegg
● Ha gode rutiner for all håndtering av ammoniakk og bruke personlig verneutstyr
> De fleste uhellene skjer i forbindelse med inngrep i anlegget og tømming/fylling
> Oljetapping særlig utsatt
● Sørge for tidlig varsling av lekkasje ved automatisk alarm fra gassdetektor(er)
> Til kyndig personell/vaktselskap ved høy konsentrasjon
● Ha best mulig oversikt over hvor gassen vil/kan gå ved mulig lekkasje/utslipp
● Ha godt merkede rømningsveier
● Ha gode rutiner for varsling, rømning og redning ved eventuell større lekkasje/utslipp
> I samarbeid med lokal redningstjeneste
● Ha beredskap for håndtering av mindre skader
> Utstyr og rutiner for førstehjelp på plass
● Mange praktiske tiltak for å unngå uhell og begrense skade ved håndtering av ammoniakk er gitt
i informasjonsfolder fra eurammon
> http://www.eurammon.com
> eurammon-Information No. 4, May 2006
Miljøforhold
● Ammoniakk har ingen negativ effekt på det globale miljøet
● Ammoniakk er svært giftig for fisk og andre organismer som lever i vann
> Absorpsjon av ammoniakk i vann bør bare benyttes som sikkerhetstiltak
> Ammoniakkholding vann må håndteres forsvarlig
- Større mengder må leveres til spesialmottak
● Ammoniakk til luft bidrar til miljøbelastning gjennom nitrogen-overgjødsling
- Ammoniakkutslipp til luft bør begrenses mest mulig
23

vEDlEgg 2: PRINSIPPSKISSE OG bESKRIVELSE AV ET AMMONIAKK
KULDEANLEGGS VIRKEMåTE
Kuldeanlegget er i prinsippet en “energiforflytter”. Anlegget fjerner energi (varme) fra det kalde rommet
(kjølerom, fryserom, kjøledisk, frysedisk el. l.). Dette foregår ved at kuldemediet (ammoniakk) sirkulerer i en lukket krets.
Kuldemediekretsen (anlegget) består av de 4 hovedkomponenter kompressor, kondensator, fordamper og strupeventil.
24
Receiver
Strupeventil
Varme
Kondensator
Varme
Fordamper
Kjølerom
Kompressor
Fordamper (kjøleelement):
Denne sitter i det rommet som skal kjøles ned. Her foregår opptaket av energi ved at ammoniakk går over fra flytende
form (væske) til dampform gass derav ordet ”fordamper”.
Kompressor:
Dette er anleggets trykkøker. Den suger ammoniakk ut av fordamperen og komprimerer dette til et høyere trykk slik at
ammoniakk kan fortettes (kondenseres)
Kondensator:
Her avgis den energi (varme) som er opptatt i fordamperen. I tillegg frigis den energi som er tilført kompressorens
drivmotor. (Kompressorens elektriske energiforbruk). Det røret som fører gassen fra kompressoren inn på kondensatoren
holder ved drift ca. 45 grader C, mens det rett etter kompressoren er ca. 90–100 grader C. Røret ut fra kondensatoren skal
holde ca. 30 grader C eller lavere. Det vanligste er kondensator for luft, men også glykolkjølte er ofte benyttet, særlig der
hvor flere anlegger koblet opp mot en tørrkjølerkrets.
Receiver:
Dette er en væskeansamler. Kan ha ulike benevnelser. En høy andel av et kuldeanleggs ammoniakkbeholdning
vil lagres her.
Strupeventil (ekspansjonsventil):
Denne sitter montert i kuldemediekretsen rett før fordamperen og sørger for at kuldemediets trykk blir så lavt at
fordampingen (koking) begynner.

vEDlEgg 3: OVERSIKT OVER KJENTE UTSLIPP AV
AMMONIAKK I PERIODEN 2006–2010
Dato virksomhet Adresse
07.04.2006 Hydrotech Bertnesveien x
10.08.2006 Yara Herøya x
01.09.2006 Haugesundsgate, Stavanger x
26.10.2006 Vikahaugane kunstisbane Sunnhordland x
27.12.2006 Lerøy Sandviken, Bergen x
19.05.2007 EC Dahls Trondheim x
30.07.2007 Austevoll Fiskeindustri Storebø x
12.11.2007 J&J Dybvik Sula x
presseomtale
17.12.2007 Rørvik Fisk- og Fiskematforretning Rørvik x
20.01.2008 Terina Lillehammer, Industrigata x
11.02.2008 Austervoll Fiskeindustri Storebø x
01.04.2008 Jotun Is Leira x
10.04.2008 Notura Haugesund x
28.05.2008 Raufoss Industripark Raufoss x x
17.09.2008 Bremanger Fryseri x
23.09.2008 Mack Bryggeri Tromsø x
17.03.2009 Geithus IL, skøytebane Furumo Modum x
11.07.2009 Diplom IS Hagan, Nittedal x
01.09.2009 Nils Sperre Ellingsøy x
12.02.2010 Hunderfossen bob- og akebane Hunderfossen x x
04.04.2010 Rørvik Fiskemat Rørvik x x
21.05.2010 Isbjørnis Follese, Askøy x
06.06.2010 Camaco Furuset, Oslo x x
08.07.2010 Sandanger AS Gjerdsvika x x
11.07.2010 Sandanger AS Gjerdsvika x
14.11.2010 Leiv Vidar Hønefoss x x
24.12.2010 Bergenshallen Bergen x x
31.12.2010 Yara Porsgrunn Herøya x
Kommentar: 1/1/2010 ble nye rutiner for rapportering av uhell etablert i DSB.
meldt
til DSB
25

vEDlEgg 4: ANTALL AVVIK OG ANMERKNINGER FRA TILSYN På KULDEANLEGG
MED AMMONIAKK OG VIRKSOMhETER OMFATTET AV KRAVENE I
STORULYKKEFORSKRIFTEN
tilsyn på virksomheter omfattet
av storulykkeforskriften
26
2006 2007 2008 2009 2010 sum
Antall tilsyn 52 62 60 49 60 283
Antall avvik 65 135 118 62 53 433
Antall anm. 115 123 125 79 144 586
Forholdet avvik/anm. 0,57 1,10 0,94 0,78 0,37 0,74
Antall avvik/tilsyn 1,25 2,18 1,97 1,27 0,88 1,53
Antall anm./tilsyn 2,21 1,98 2,08 1,61 2,40 2,07
avg.*
(avvik + anm.)/tilsyn 3,46 4,16 4,05 2,88 3,28 3,60
tilsyn på virksomheter med
kuldeanlegg basert på NH3 2006 2007 2008 2009 2010 sum
Antall tilsyn 30 32 22 17 9 110
Antall avvik 94 80 52 35 20 281
Antall anm. 17 35 8 3 8 71
avg.*
Forholdet avvik/anm. 5,53 2,29 6,50 11,67 2,50 3,96
Antall avvik/tilsyn 3,13 2,50 2,36 2,06 2,22 2,55
Antall anm./tilsyn 0,57 1,09 0,36 0,18 0,89 0,65
(avvik + anm.)/tilsyn 3,70 3,59 2,73 2,24 3,11 3,20
* avg = gjennomsnitt

RAPPORT
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
Postboks 2014
3103 Tønsberg
Tlf.: 33 41 25 00
Faks: 33 31 06 60
hR 2224
ISbN 978-82-7768-274-7
Juni 2012
postmottak@dsb.no
www.dsb.no