Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - Bufetat

ADBB (Alarm Distress Baby Scale)
studien i Trondheim
Unni Tranaas Vannebo
Helsesøster
Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og
sør
1

Bakgrunn
ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en
fremtredende fransk barnepsykiater.
Guedeney så en sammenheng mellom tidlige
tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle
vansker (”failure to thrive”) hos spedbarn.
Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i
spedbarnsalderen og kan ha alvorlige
utviklingsmessige konsekvenser.
2

Bakgrunn
Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan
være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet
Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan
være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk
for en relasjonsvanske
ADBB (Alarm Distress Baby Scale) er klinisk instrument
utviklet for å måle sosial atferd og tegn på
tilbaketrekking.
Beregnet for barn i alderen 2–24 måneder
3

Bakgrunn:
Det finnes i dag få instrumenter som kan
anvendes for å oppdage alvorlige psykiske
reaksjoner hos små barn.
Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter
som legger vekt på betydelige
unnvikelsesreaksjoner (”social withdrawal”)
hos spedbarn.
4

Vi vet at
Et nyfødt barn er et sosialt vesen som
responderer på sosial interaksjon,
selv om graden av sosial aktivitet varierer
mellom forskjellige barn.
5

Spedbarnet er født som et sosialt vesen
- som kan …
…ta initiativ til- og holde på blikkontakten
…lage lyder
…bruke ansiktsuttrykk
…imitere
…bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og
holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon
dersom det ikke hender noe interessant
(e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989;
Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003)
6

Noen er lettere å få med i sosiale leker
mens andre er mer motvillige
• Temperamentet er en av faktorene som har
betydning for slike individuelle forskjeller
• Mødrenes sensitivitet
• Foreldrenes måte å samhandle med barnet på
er to andre mulige årsaker
7

Tilbaketrekning og vedvarende
tilbaketrekning
Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd
for å regulere inntak av stimuli og kontakt
• Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en
mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldrebarn
samspill
• Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan
forårsake tilbaketrekningsreaksjoner
• Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i
stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill
igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle
oppmerksomhet
(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),
8

Vedvarende tilbaketrekning
ADBB identifiserer vedvarende tilbaketrekking
Uheldig for barnet da det reduserer spedbarnets
muligheter til samspill og kontakt med andre
Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom:
• Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig
tilfredshet i relasjonen
• Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget
(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),
9

Vedvarende tilbaketrekning
kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til
mindre optimale utviklingsbaner
Forhold ved barnet
• Biomedisinske faktorer hos barnet
• F.eks sansedefekter
• Store smerter
• Forhold ved omsorgsutøvelsen
• Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre
(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),
10

Klinisk anvendbar metode
Det tar cirka 10–15 minutter å gjennomføre en undersøkelse
som danner grunnlaget for skåring av ADBB.
Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig
helsestasjonsobservasjon.
Merarbeidet ligger i å skåre skalaen.
• Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer
og andre spesialister innenfor området barns
mentale helse
11

De åtte områdene til ADBB
• Ansiktsuttrykk
• Blikkontakt
• Generelt aktivitetsnivå
• Selvstimulerende bevegelser
• Vokalisering/lydproduksjon
• Responshurtighet til stimulering
• Relasjon
• Attraktivitet
(e.g. Guedeney and Fermanian, 2001)
12

Bedømmingsskalaen
0: Ingen tegn på atypisk atferd
1. Tvilsomt om atferden er atypisk
2. Lett atypisk atferd
3. Klart atypisk atferd
4. Betydelig atypisk atferd
• Max skåre = 32
• Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5
13

ADBB
– noen foreløpige psykometriske mål
Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land
(f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil)
Sensitivtet og spesifisitet rundt .80
Test-retest stabilitet (.84 -.90)
Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs
alpha = ,83).
(e.g.: Guedeney & Feranian, 2001)
14

“Trondheimsstudien”
“Vil dere bli med”,
ADBB
2008-2011
Hensikten var :
• Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB
egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon
• Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det
første leveåret
• Stabilitet og forandringer
• Utviklingslinjer
• Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning
predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle
utvikling
• Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning
predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer
15

Design:
• Et longitudinelt design
• Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder
• Mulig å undersøke både stabilitet over tid og
innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på
på forskjellige utviklingsmessige områder”
• observert sosial tilbaketrekning kan relateres til
viktige familiekarakteristikker
• To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238),
premature (n = 61)
16

Overordnet design og instrumenter anvendt i begge
kohorter:
Setting and personell:
WBC = Well Baby Clinic
HN = Health Nurse
RN = Research Nurse
CP = Clinical psychologist
MD = Pediatrician
Instruments and observations:
1. EPDS = Depression scale
2. JE = Joint Engagement in
mother-infant play
2. DIP-Q = Personality Questionnaire
3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional
Assessment
4. MR = Medical Records
5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist
T 1
3m
Observation at time (T):
T 2
6m
T 3
8-9m
T 4
12m
Setting helsest helsest helsest Helsest/hjbes
undersøker
Cohort 1
Cohort 2
Instrumenter:
helses Lege/helses helses Nettverkshelses/psy
kol
ADBB
EPDS
ADBB
EPDS
ADBB
EPDS
ADBB
ITSEA
EPDS
ASQ-SE
DIP-Q
DeGangi
Observasioner: Video Video Video Video JE
17

Prosjektstatus
Sterk satsing fra Trondheim kommune:
• Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltatt
• 10 helsesøstre , 1 helsestasjonslege
• Opplæring startet høsten 2007
• Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des.
2010)
• Reliabilitetstrening og kontinuerlige
vedlikeholdsøvelser integrert i prosjektet
18

Så langt
• Kohort 1:Fullbårne
• 238 familier har takket ja, alle undersøkt
ferdig
• Data-analyser pågår
19

• Inkluderingskriterier:
• barn født i uke 38- 42
• Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire
undersøkelsestidspunktene
• Foreldre snakker og forstår godt norsk
20

Kohort 2:Premature
• 64 familier har takket ja,
• 61 fullført
• barn født uke 30 tom 36
21

Inkluderingskriterier:
• Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire
undersøkelsestidspunktene
• Foreldre snakker og forstår godt norsk
22

OPPLÆRING:
En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer
reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av
franske barn
I Trondheim:
• To introduksjonsdager med Guedeney
• 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer)
• Selvstudier med filmer
• ” Vedlikehold”
• Erfaringssamlinger med filmer
23

Oppsummering:
• Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og
fagpersoner
• Responsen har vært veldig positiv.
• Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet og
resultatene.
24

Medarbeidere:
Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney
Fagpersoner ved NKS & S:
Prosjektleder: Professor Mikael Heimann
Professor Lars Smith
Dr. psychol Vibeke Moe
Dr. psychol Kari Slinning
Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud
Helsesøster Unni Tranaas Vannebo
25

Forskningsgrunnlag
Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal,
2001). En validerings- og reliabilitetsstudie.
Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath
Journal, 2006). En sammenligning av
tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikke-henviste
barn.
Lopes, Ricas & Mancini (2008). En sammenligning av
pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske
vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere
(”gullstandard”?).
26