Mandalsvassdraget

Mandalvassdraget 

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 

1 Innledning 

Områdebeskrivelse 

Vassdragsnr: 022 

Fylke(r): Aust- og Vest-Agder 

Areal, nedbørfelt: 1809 km 2 

Regulering: Omfattende reguleringer og 

interne overføringer, spesielt i 

øvre del. 

Spesifikk avrenning: 47.6 l/s/km 2 

Middelvannføring: 85.5 m 3 /s 

Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 

Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms 

Bjelland (Figur 1.1) 

Kalkingsstrategi 

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i elva, som tidligere var 

en av landets beste, er i dag utdødd pga. 

forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, 

men tettheten av ungfisk er lav og mye 

av reproduksjonen skjer i sidebekkene 

(Larsen & Haraldstad 1994). 

Kalkingsplan: Larsen & Haraldstad (1994). 

Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for 

reproduksjon av laks i elva. Dette vil 

samtidig sikre livsmiljøet for de fleste 

andre forsuringsfølsomme vannorganismer. 

Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: 

pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. 

Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av tre store 

doserere plassert i hovedelva og 5 

mindre doserere plassert i sure sidevassdrag. 

I tillegg kalkes flere innsjøer i 

nedbørfeltet. 

Kalking 2000 

Følgende kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i 

Vest-Agder v/miljøvernavdelingen: 

Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 2100 tonn 

Doserer v/Håverstad 5880 tonn 

Doserer v/Smeland 1950 tonn 

Sidevassdrag: Doserer v/Egså 486 tonn 

Doserer v/Bjørndalen 1207 tonn 

Doserer v/Hesså 138 tonn 

1 

Doserer v/Logåna 145 tonn 

Doserer v/Høyeåna 100 tonn 

Kalktype: NK3 (86% CaCO3) 

Hydrologi 2000 

Meteorologisk stasjon: 41370 Bjelland 

Årsnedbør 2000: 2190 mm 

Normalt: 1485 mm 

% av normalen: 148 

Skjerka 

Skjerka kr. st. 

Håverstad 

Monn 

Kavfoss 

Hesså 

Mannflåvatn 

Logåna 

Songåna 

Smeland 

Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 

Logna 

Kosåna 

Bjørndalsvatn 

Bjelland 

Finsåna 

Høyeåna 

Kjølemo 

Kalkdoserer 

0 10 km 

Mandalsvassdraget

mm nedbør 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

BJELLAND KRAFTVERK 

Norm 61-90 

JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon Bjelland. 

Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2001). 

m 3 /s 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

Kjølemo 

0 

jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 

Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved Kjølemo 2000 (NVE 2001). 

Stasjonsoversikt 

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner 

9 

11 

14 

5 

11.1 

3 

13 

7 

2 

1 

3 

4 

5 

6 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

2 

Bunndyrstasjoner Vegetasjonsstasjoner 

2 

3 

Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner. 

4 

5 

8 

9 

11 

10 

7 

1 

6 

12 

15 

14 

13 

2 Vannkjemi 

HÅV 

Forfatter: Ø. Kaste, NIVA 

Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke 

SM E 

KIØ 

KIN 

KIL 

ÅKN 

TRY 

FIN 

ØYS 

EGS 

GÅS 

Vannprøvene er samlet inn av Anne Sæther, Marnardal (til og 

med april) og Ånen Trygsland, Marnardal (fra og med mai). 

Prøvene analyseres etter standard metoder ved NIVA. 

Mandalselva var kronisk sur før kalking, med høye konsentrasjoner 

av labilt aluminium og lave ANC-verdier. Vannkvaliteten 

i elva var skadelig både for anadrom fisk og for innlandsfisk. 

I 2000 ble det dosert ut 9930 tonn kalk i hovedelva, 1690 tonn 

i Kosåna og 240 tonn i sidevassdrag på anadrom strekning 

(minus Logåna), mot hhv. 6350, 1310 og 70 tonn i 1999 (se 

kapittel 1). Dette gir totalt 11900 tonn i 2000, mot 7700 tonn i 

1999 (se kapittel 1). Den kraftige økningen i kalkforbruk fra 

1999 til 2000 (>50%) skyldes i hovedsak de store nedbørmengdene 

i 2000 (Figur 1.2).

Ukalket referansestasjon 

I forbindelse med etablering av ny Skjerka kraftstasjon, har det 

vært problemer med referansestasjonen for vannkjemi i deler av 

1997, 1998 og 1999 (data ikke vist). Problemene skyldes tidvis 

stillestående vann på prøvetakingspunktet pga pulskjøring ved 

anlegget. For å unngå dette problemet for framtiden ble prøvetakingspunktet 

fom januar 2000 flyttet inn på selve kraftverket. 

Resultatene for 2000 viser at pH-verdiene er tilbake på nivået 

som ble registrert før sommeren 1997 (Vedlegg A). pH-verdiene 

varierte i området 4.8-5.1, konsentrasjonene av labilt aluminium 

i 2000 var 34-87 µg/L, mens ANC-verdiene lå mellom 

–19 og 15 µekv/L (Figur 2.1, Figur 2.2, Tabell 2.1.). Dette 

illustrerer at vannet i den ukalkede delen av vassdraget er så surt 

at det vil kunne medføre skader på innlandsfiskebestanden i 

store deler av året (Lien et al. 1989). 

Strekningen Smeland – Bjelland 

Vassdraget på denne strekningen kalkes ved hjelp av to store 

doserere (Smeland og Håverstad) samt to mindre anlegg i 

Kosåna. I følge kalkingsstrategien skal de to store kalkdosererene 

sørge for en gradvis oppkalking av vannet før det når Bjelland. 

Det er laget en beregning av hvor høye kalsium-konsentrasjonene 

bør være i de ulike vassdrags-segmentene ved dagens 

kalkingsstrategi (Kaste 2000). Basert på dette er det anbefalt 

årsmiddel Ca-konsentrasjoner på 1.3, 1.4, 1.7 mg/L nedstrøms 

hhv. Smeland, Håverstad (Sveindal) og i utløpet av Kosåna. I 

2000 var middel-Ca 1.5 og 1.8 mg/L hhv. ved Sveindal og i 

utløpet av Kosåna. Ca-konsentrasjonen lå under anbefalt nivå i 

4 av 11 prøver ved Sveindal og 3 av 11 prøver i Kosåna. pH-verdiene 

på de to stasjonene var hhv. 6.0-6.4 og 5.7-6.5 i 2000. Den 

laveste pH-verdien i Kosåna ble målt under høy vannføring i 

Tabell 2.1 Middel-, min- og maksverdier. 

3 

november. Konsentrasjonene av labilt aluminium nedstrøms 

Håverstad og Kosåna lå i områdene 3-38 og 3-36 µg/L i 2000. 

Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.4) viser pHverdiene 

nedstrøms Smeland-dosereren varierte relativt mye i 

2000, men at dosereren stor sett greide å heve pH i elva fra et 

nivå omkring 5.0 til rundt 5.5-6.0. Nedstrøms Håverstad-dosereren 

var pH-verdiene mer stabile og lå stort sett i området 6.0- 

6.5. 

Anadrom strekning 

Den anadrome strekningen i Mandalselva strekker seg helt opp 

til Kavfossen, like oppstrøms innløpet av Kosåna (Figur 1.1). 

Svikt ved doseringsanleggene ved Smeland, Håverstad eller i 

Kosåna vil derfor kunne skade laks og sjøaure som oppholder 

seg på den 5-6 km strekningen mellom Kavfossen og Bjelland. 

Overvåkingsstasjonen nedstrøms Bjelland ble i juni 2000 flyttet 

ca. 2 km nedover i elva, til like oppstrøms innløpet av Hesså. 

Årsaken til dette var tidvis ekstremt høye pH- og kalsiumnivåer, 

som viste at kalken ikke var fullstendig innblandet i elveprofilet 

ved den tidligere overvåkingsstasjonen (Vedlegg A). Etter 

flytting av stasjonen har pH- og Ca-verdiene ligget på hhv. 6.2- 

6.7 og 1.4-2.1 mg/L. I ”kalsium-planen” for vassdraget (Kaste 

2000) er det anbefalt en årsmiddel-Ca på drøyt 1.6 mg/L nedstrøms 

Bjelland-anlegget, forutsatt at kalkingstiltakene i sidevassdragene 

fungerer tilfredsstillende. Som det framgår nedenfor 

har ikke dette vært tilfelle verken i 1999 eller 2000. 

Ved Marnardal lå pH- og kalsiumverdiene på hhv. 5.9-6.5 og 

1.4-1.8 mg/L i 2000. Den laveste pH-verdien ble registrert tid- 

Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALK-E LAl TOC ANC 

mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 

9 Skjerka kraftstasjon Mid 4,91 0,47 0 62 3,1 -9 

Min 4,76 0,25 0 34 1,9 -19 

Max 5,08 1,04 0 87 6,9 15 

N 10 10 10 10 10 10 

11 Sveindal (n. doserer) Mid 6,22 1,47 28 12 2,7 

Min 6,01 1,17 16 3 2,2 

Max 6,44 1,80 40 38 3,7 

N 11 11 11 11 11 

13 Kosåna, utløp Mid 6,18 1,77 27 12 4,0 

Min 5,66 1,32 6 3 2,7 

Max 6,54 2,30 47 36 6,5 

N 11 11 11 11 11 

5 Bjelland (n. doserer) Mid 7,05 6,76 137 65 3,4 

Min 6,21 1,44 26 2 2,5 

Max 8,51 27,60 330 231 5,1 

N 11 11 11 11 11 

11.1 Marnardal Mid 6,24 1,58 27 10 3,2 47 

Min 5,91 1,36 13 6 2,1 27 

Max 6,51 1,82 36 22 5,2 67 

N 13 13 13 13 13 13 

3 Høyeåna, utløp Mid 5,45 1,56 3 55 3,5 

Min 5,09 1,35 0 8 2,7 

Max 6,10 1,63 12 95 5,1 

N 11 11 11 11 11

lig i smoltifiseringsperioden (1. mars), og konsentrasjonen av 

labilt aluminium i denne prøven var 22 µg/L. Ellers i smoltifiseringsperioden 

ble det registrert LAl-konsentrasjoner i området 

6-11 µg/L. Ved den høyste av LAl-verdiene (22 µg/L) vil det 

kunne oppstå betydelig skade på laksesmolt i ferskvann samt 

moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter 

eksponeringen (Hindar et al. 1997). I Otra ble dårlig vannkvalitet 

om vinteren og tidlig i smoltifiseringsperioden antatt å være 

årsak til forhøyede Al-konsentrasjoner samt histologiske forandringer 

i gjellevev fra laksesmolt fanget rett før utvandringen 

våren 1999 (Kroglund et al. 2000). Det kan derfor ikke utelukkes 

at smolten i Mandalselva ble svekket av de forhøyede LAlverdiene 

som ble målt tidlig i smoltifiseringsperioden. 

Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms 

Marnardal) viste at det tidvis var vanskelig å overholde målsetningen 

om pH 6.2 i smoltifiseringsperioden og pH 6.0 ellers i 

året (Figur 2.3). Det ble i alt registrert 9 dager i smoltifiseringsperioden 

og 9 dager ellers i året hvor pH lå mer enn 0.1 

enheter under fastsatt målnivå. Bortsett fra den tidligere omtalte 

episoden 1. mars (pH 5.9), ble det ikke registrert pH-verdier 

under 6.0 i smoltifiseringsperioden. De største gjennombruddene 

av surt vann ned mot Kjølemo oppsto tidlig i januar og 

sent i september (pH 5.7). Det er antatt at sviktende kalkdosering 

i sidevassdrag nedstrøms Bjelland er hovedårsak til at det 

var vanskelig å overholde vannkvalitetsmålene under varierende 

vannføringsforhold i 2000. Når kalkingen i sidevassdragene 

ikke fungerer som den skal, blir det nødvendig å kompensere 

ved å øke kalkdosene ved Bjelland-anlegget. Slik overdosering 

i forhold til den opprinnelige kalkplanen vil i det lange løp medføre 

økte kalkkostnader, i og med at en må operere med større 

sikkerhetsmarginer. 

Kalkede sidevassdrag nedstrøms Bjelland 

I alt tre mindre sidevassdrag nedstrøms Bjelland kalkes med 

doserer for øke deres verdi som gytebekker samt å redusere sure 

tilførsler til hovedelva. Gjennomgående for 2000 (som i 1999) 

var doseringsanleggene ikke maktet å holde pH-verdiene oppe 

ved høye vannføringer om våren og om høsten (Figurene 2.1 

og 2.4). Dette antas å skyldes en kombinasjon av driftsproblemer 

og i noen tilfeller utilstrekkelig kalkingsstrategi (for 

lang avstand mellom anlegg og hovedelva). I løpet av våren ble 

det registrert pH-verdier ned mot 4.9 i nedre del av Hesså, samt 

hhv. 5.3 og 5.1 i Logåna og i Høyeåna. Om høsten var pH nede 

i 5.5-5.6 i Hesså og Logåna, mens Høyeåna var enda surere med 

pH 5.1 på det laveste. pH-utviklingen ved ulike stasjoner i 

Høyeåna indikerer at det har vært fullstendig stopp ved anlegget 

i en periode høsten 2000. Ved pH-nivåene som er målt i 

sidevassdragene våren og høsten 2000 vil det mobiliseres store 

mengder giftig aluminium (LAl), som både vil redusere rekruttering- 

og oppvekstmulighetene i sidebekkene og kunne bidra 

til dannelse av giftige Al-blandsoner i hovedelva. Oppgradering 

av kalkdoseringsanleggene / revidering av kalkingsstrategien 

for disse vassdragene bør derfor tas opp omgående – ikke minst 

da det for tiden legges inn store ressurser fra DN for å dokumentere 

reetableringen av laks i Mandalsvassdraget etter kalking. 

Samtidig bør det vurderes overvåking / tiltaksgjennomføring 

i Songåna, som er et annet viktig sidevassdrag som kommer 

inn på den lakseførende strekningen. 

4 

pH 

pH 

pH 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

4,5 

Skjerka Sveindal (n. doserer) 

4,0 

jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

4,5 

Bjelland (n. doserer) Marnardal 

4,0 


7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

4,5 

Kosåna, utløp Høyeåna, utløp 

4,0 


Figur 2.1. pH-utvikling. 

LAl, µg/L 

100 

80 

60 

40 

20 

Skjerka Marnardal 

0 


Figur 2.2. Labilt aluminium.

pH 

• C 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

Kontinuerlig pH-måling 

Kjølemo Manuell pH-mål 

4,5 


20,0 

15,0 

10,0 

5,0 

Kontinuerlig måling 

DM-temp 

0,0 


Figur 2.3. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur-måling ved 

Kjølemo. 

pH pH pH 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

Smeland -utløp kraftverk Smeland-nedstr. doserer 

Nedstr. Håverstad doserer 

4,5 

jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

4,5 


7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

5,0 

Hesså -nedstr. doserer Logåna-nedstr. doserer 

Høyeåna-oppstrøms doserer Høyeåna-nedstr. doserer 

Høyeåna v riksvei 

4,5 


Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved 

Rødmyr Miljøsenter, Skien. 

5 

3 Fisk 

Bjørn Mejdell Larsen1 , Trond Andreassen1 , 

Hans Mack Berger1 , Karstein Hårsaker1 , Einar Kleiven2 , 

Agnar Kvellestad3 , Roar Sandodden1 og Rolf Sivertsgård1 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 

7485 Trondheim 

2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, 

Televeien 3, 4879 Grimstad 

3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 

3.1 Innledning 

Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Mandalselva 

i 1979 (Saltveit 1980) og på 1980-tallet (Saltveit 1984, 

Heggenes & Saltveit 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene 

i Mandalselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene 

av laks og ørret i lakseførende del av vassdraget og nedre 

del av Kosåna i 1995 (Kaste et al. 1998). Dette ble videreført 

etter samme opplegg i 1996-2000. 

3.2 Metode 

Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder 

på 18 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000 

(vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i Kosånas nedre del, stasjonene 

3-4 mellom Kavfossen og Monan der det er redusert 

vannføring og stasjonene 5-8 mellom Monan og Mannflåvatn 

(figur 1.4). Stasjonene 9-11 ligger mellom utløpet av Mannflåvatn 

og Laudal (en strekning med sterkt redusert vannføring og 

i alt 10 terskler), stasjonene 12-15 mellom Laudal og Øyslebø 

og stasjonene 16-18 på strekningen mot Holum der elva blir 

brakkvannspåvirket. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til 

nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert 

og lagret for senere aldersbestemmelse. 

Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin 

(1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. 

Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). 

Tettheten er beregnet som: 

- Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene 

for alle stasjonene samlet (tetthet1) 

- Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene 

(tetthet2) 

Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2 , og vist 

i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1 

og tetthet2. 

Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 3- 

4 og 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 12-14. Andre gjellebue 

på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % 

fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre 

bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen 

(1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har 

ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i 

gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales 

bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.

3.3 Resultater og diskusjon 

Laks 

Selv om det ble fisket en del laks også på 1970- og 1980-tallet 

i Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget 

ved ungfiskundersøkelser i 1979 (Saltveit 1980) eller på 

1980-tallet (Saltveit 1984, Heggenes & Saltveit 1992). Ifølge 

Sivertsen (1989) anses den opprinnelige laksestammen som 

utdødd, og laks som ble fanget var sannsynligvis et resultat av 

smoltutsettinger i Mandalselva eller i andre vassdrag, feilvandrende 

villaks og rømt oppdrettslaks (Heggenes & Saltveit 1992, 

Johnsen et al. 1999). Vannkvaliteten var imidlertid så dårlig at 

rogn og yngel ikke overlevde. Heller ikke i 1995 ble det påvist 

laksunger i Mandalselva (Kaste et al. 1998), men i 1996 ble det 

for første gang funnet laksyngel i lite antall på to stasjoner i 

vassdraget. Allerede i 1998 ble det funnet laksyngel på 11 av 

stasjonene fordelt på hele den lakseførende strekningen etter at 

vassdraget ble fullkalket i 1997. I 1999 og 2000 økte utbredelsen 

ytterligere, og det var nå laksyngel på 17 av stasjonene. 

Utbredelsen har økt fra 0 til 94 % av stasjonene fra 1995 til 

1999 og 2000 (vedlegg B.2). Det er ved telemetriforsøk også 

vist at laks kan passere helt opp til Kosåna når vannføringen er 

gunstig (Thorstad & Heggberget 1997). I 1997 var det størst 

antall laksyngel på strekningen Kavfossen-Monan (figur 3.1). I 

1998 derimot ble det ikke funnet laksyngel ovenfor Monan, og 

størst tetthet var det nå på stasjonene mellom Mannflåvatn og 

Øyslebø. Antall laksyngel har variert en del på strekningen 

ovenfor Mannflåvatn, men i 2000 var det moderat god tetthet av 

yngel opp til Monan (stasjon 4). Elleve stasjoner hadde mer enn 

10 individer pr. 100 m 2 , og høyest tetthet var det på stasjon 8 

med 71 individer pr. 100 m 2 . Det var en betydelig økning i tetthet1 

i 1999 sammenlignet med tidligere år (figur 3.2). Selv om 

det var en nedgang i gjennomsnittlig tetthet i 2000 sammenlig- 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

95 96 97 98 99 00 

95 96 97 98 99 00 

95 96 97 98 99 00 

95 96 97 98 99 00 

95 96 97 98 99 00 

Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende 

del av Mandalselva i 1995-2000. Stasjon 1-4: Kosåna og 

Kavfossen-Monan, stasjon 5-8: Monan-Mannflåvatn, stasjon 9-11: 

Mannflåvatn-Laudal, stasjon 12-15: Laudal-Øyslebø og stasjon 16-18: 

Øyslebø-Holum. 

6 

net med 1999 må det betraktes som en god tetthet så tidlig i 

reetableringsfasen, og det er en positiv utvikling i tettheten av 

laksyngel i vassdraget (lineær trendlinje: y = 3,9x – 6,8; R 2 = 

0,69). Det ble satt ut laksyngel på deler av strekningen mellom 

Bjelland og Laudal (stasjon 5-11) i juli 2000 før elfisket ble 

gjennomført. Det ble gjenfanget yngel fra disse utsettingene på 

fire av stasjonene, men i svært varierende antall (1-23 individer 

pr. 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for hele vassdraget 

ble beregnet til 14,1 individer pr. 100 m 2 i 2000. Av dette 

utgjorde villfisk 91 %. På stasjonene der utsatt fisk ble gjenfanget 

(stasjon 5-8) utgjorde settefisken 16 % av totalfangsten. 

Det ble ikke funnet eldre laksunger i 1997 eller ved noen av de 

tidligere undersøkelsene i Mandalselva. I 1998 derimot ble det 

funnet eldre laksunger på 44 % av stasjonene, og tetthet1 var 1,7 

individer pr. 100 m 2 (figur 3.2, vedlegg B.2). Av dette var 65 % 

villfisk. Resten stammet fra utsettingene i 1997, og ble gjenfanget 

innenfor strekningen fra utløp Bjelland kraftverk til 

Laudal (stasjon 5-11). I 1999 ble det funnet eldre laksunger på 

67 % av stasjonene, og det var også en liten økning i tetthet 

sammenlignet med 1998. Villfisk utgjorde 89 %, og eldre laksunger 

som stammet fra utsettingene i 1997 og 1998 ble fanget 

innenfor utsettingsområdet mellom Bjelland og Mannflåvatn 

(stasjon 5-8). I 2000 var det en fortsatt økning i tetthet, og tetthet1 

var 5,5 individer pr. 100 m 2 (lineær trendlinje: y = 1,1x – 

2,2; R 2 = 0,86). Utbredelsen av eldre laksunger økte til 83 % av 

stasjonene i Mandalselva i 2000. Villfisk utgjorde 96 %, og settefisk 

ble bare gjenfanget innenfor utsettingsområdet. Det var 

størst tetthet av eldre laksunger i Kosåna, men det store antallet 

laksunger stemmer dårlig overens med hva som tidligere er 

fanget av laksyngel i området. Tettheten av eldre laksunger var 

derfor overraskende høy (28 individer pr. 100 m 2 på stasjon 2). 

Resultatene fra den histologiske undersøkelsen av gjeller fra 

ørret i Mandalselva indikerte at akkumuleringen av metall i 

gjelleepitelet har gått ned fra år til år, og at det var minst i 1999. 

Det er bare undersøkt laks i 1998-2000 da eldre laksunger ikke 

ble påvist tidligere. For strekningen Kosåna-Monan (stasjon 2- 

4) synes det å være en reduksjon i mengde påvist i epitelet fra 

1998 til 1999 (tabell 3.1). Det ble ikke påvist metallakkumulering 

hos laksungene i øvre del i 1999, og bare i særskilt sparsomme 

mengder hos 43 % av laksungene i nedre del av vassdraget. 

I 2000 var det en tydelig økt akkumulering, og det ble 

funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all laks. Som i 

1999 var belastningen størst i nedre del av Mandalselva. Dette 

kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra sidefeltene der 

det er avdekket dårlige driftsrutiner i de små dosererne. I flom- 

30 

20 

10 

0 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av 

Mandalselva i 1995-2000.

perioder kan det være et betydelig fall i pH mellom Bjelland og 

Kjølemo. 

Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert år fra 

og med 1989 både fra fiskeanlegget på Ims og fra fiskeanlegget 

på Finså. Fra Ims er det satt ut mer enn 110 000 umerkede laksunger 

med varierende alder i nedre del (Ime-Nødingfoss) og 

direkte i brakkvannssonen i årene 1989-1994 (Johnsen et al. 

1999). I 1996 og 1997 ble det satt ut 2000 Carlin-merket smolt 

hvert år nederst i vassdraget. Ingen av disse utsettingene har hatt 

direkte betydning for resultatet av den beregnede tettheten av 

laksunger i ungfiskovervåkingen. Indirekte derimot har det hatt 

betydning ved at laks raskere har reetablert i vassdraget ved at 

mye gytefisk har vandret opp i løpet av 1990-årene (jf. fangststatistikken). 

Fra Finså er det satt ut startforede laksunger (0+) 

hovedsakelig i brakkvannssonen og i sidebekker i 1991-1996, 

men også i terskelbassengene i 1991-1992 (Johnsen et al. 1999). 

I forbindelse med Reetableringsprosjektet og reetablering av 

laks i Mandalselva ble det i 1997 og 1998 satt ut henholdsvis 44 

000 og 36 500 ensomrig settefisk i slutten av august (Hindar & 

Johnsen 1999). Utsettingene i disse årene foregikk etter at ungfiskregistreringene 

var utført. I 1999 og 2000 ble det satt ut henholdsvis 

ca 93 000 og 120 000 ensomrig settefisk i første halvdel 

av juli. All utsatt fisk var fettfinneklippet. Utsettingene har 

skjedd ujevnt fordelt på strekningen fra utløp Bjelland kraftverk 

til Laudal. I 2000 ble det i tillegg satt ut ca 9000 ett- og toårig 

smolt. I 2000 ble det gjenfanget laksyngel fra utsettingene i 

2000, ettårig ungfisk fra utsettingene i 1999 og treårig ungfisk 

fra utsettingene i 1997. 

Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv, men 

fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene. Denne 

nedgangen fortsatte fram til 1970-tallet. Etter 1976, i en periode 

fram til 1990, ble det fanget mer sjøørret enn laks (figur 3.3). 

7 

Fra 1990 og framover har fangstene av laks økt betydelig. 

Oppfisket kvantum i 1995 er korrigert fra 245 kg (Norges 

Offisielle Statistikk) til 2000 kg i henhold til opplysninger fra 

Fylkesmannen i Vest-Agder (se også Flerbruksplan Mandalsvassdraget 

2000). Det må imidlertid antas at lite av laksen som 

ble fanget før på 1990-tallet var vokst opp i Mandalselva. 

Fangstutviklingen har vært svært positiv i de siste årene, og mer 

enn 2 tonn laks ble rapportert både i 1998 og 1999, og i 2000 

var Mandalselva den elva hvor det ble fanget mest laks og sjøørret 

i Vest-Agder (henholdsvis 4701 kg og 1084 kg). Fangstøkningen 

i 2000 skyldtes at stedegne laksunger fra 1997-årsklassen 

og laksunger satt ut fra Finså klekkeri i forbindelse med 

reetableringsprosjektet nå kom tilbake til vassdraget som smålaks. 

Av 31 laks som ble kontrollert under oppvandring ved 

Mannflåvatn i 2000 stammet nær halvparten (45 %) av fisken 

fra utsettinger i elva (N. A. Hvidsten pers. medd.). 

Laksungene varierte i lengde fra 33 til 160 mm i slutten av 

august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen av villfisk var i gjennomsnitt 

48 mm (tabell 3.2). I 1997 var gjennomsnittslengden 

vesentlig større, men dette henger sammen med at en stor del av 

yngelen ble funnet i Kosåna og i hovedvassdraget ned til Bjelland 

kraftstasjon (stasjon 1-4). Yngel fra dette området vokser 

vesentlig raskere enn yngel fra resten av vassdraget (vedlegg 

B.3). Dette ser man også på resultatet fra 2000 da forskjellen var 

større enn 2 cm. Nedenfor Bjelland er vekstforskjellene innad i 

vassdraget mindre. Ensomrig settefisk fra strekningen Monan- 

Mannflåvatn var i gjennomsnitt 61 mm (N = 28; sd = 7) i august 

2000. 

Lengden av ettårige laksunger var 91 mm for villfisk og 94 mm 

for settefisk i 2000 (tabell 3.3). Inkludert i villfiskmaterialet er 

også individer fra den øverste strekningen mellom Kosåna og 

Bjelland. Disse har best vekst, og lengden av ettårige laksunger 

varierer i lengde mellom 95 og 140 mm i motsetning til villfisk 

Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Mandalselva i 1995-2000. N er antall fisk undersøkt. 

ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på 

gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering 

(0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat 

forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). 

ASA+ overfl., % ASA+ int., % 

Art År Stasjon N 0 (1) 1 2 3 0 (1) 1 2 3 

Laks 1998 4 5 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0 

1999 2,4 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 

14-16 7 100 0 0 0 0 57 43 0 0 0 

2000 3-4 7 100 0 0 0 0 0 29 57 14 0 

12-13 7 100 0 0 0 0 0 0 71 29 0 

Ørret 1995 12-14 8 24 13 25 38 0 0 0 0 25 75 

1996 8 2 50 50 0 0 0 0 0 50 50 0 

14-16 8 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0 

1997 8 5 100 0 0 0 0 0 0 60 20 20 

14 4 100 0 0 0 0 0 0 50 50 0 

1998 3 5 100 0 0 0 0 60 40 0 0 0 

14,15 5 100 0 0 0 0 0 20 80 0 0 

1999 3 5 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 

14,16 7 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 

2000 5 5 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0 

12 5 100 0 0 0 0 0 40 20 40 0

nedenfor Bjelland som er 75 til 105 mm (figur 3.4). Ettårig settefisk 

er til sammenligning 85 til 115 mm. Veksthastigheten på 

laks ovenfor Bjelland indikerer en dominerende andel av toårig 

smolt i Kosåna og ved Monan, men lavere veksthastighet på 

resten av elva vil gi en høyere andel treårig smolt i resten av 

vassdraget. Begrepet eldre laksunger for villfisk omfattet i 2000 

både ett-, to- og treårige laksunger fordelt med henholdsvis 86, 

13 og 1 % av fangsten. 

Ørret 

Det ble funnet ørretyngel på 94 % av stasjonene i 2000. Gjennomsnittlig 

tetthet (tetthet1) ble beregnet til 20,4 individer pr. 

100 m 2 . Selv om dette var en svak nedgang sammenlignet med 

1999 har det vært en moderat økning i tettheten av ørretyngel 

siden 1995 (lineær trendlinje: y = 1,8x + 10,2; R 2 = 0,61). Det 

var tolv stasjoner med tetthet større enn 10 individer pr. 100 m 2 , 

og høyest tetthet (69 individer pr. 100 m 2 ) ble funnet på stasjon 

15 ved Øyslebø. Økningen i tetthet var størst i Kosåna og på 

strekningen Kavfossen-Monan i 2000 (figur 3.1). Rekrutteringen 

er beskrevet som svak i denne delen av vassdraget tidligere 

(Saltveit 1984). Det var en fortsatt reduksjon i tettheten av ørretyngel 

på strekningen Monan-Mannflåvatn i 2000 sammenlignet 

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik 

(x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av 

Mandalselva 17.-18. og 25.-27.august 2000. N er antall 

undersøkte individer. 

Stasjon Laks Ørret 

x±sd N x±sd N 

1- 2 Kosåna 67±5 7 68±7 55 

3- 4 Kavfossen-Monan 66±7 14 64±5 83 

5- 8 Monan-Mannflåvatn 48±4 124 47±6 62 

9-11 Mannflåvatn-Laudal 47±5 12 52±6 22 

12-15 Laudal-Øyslebø 44±6 53 48±6 143 

16-18 Øyslebø-Holum 42±4 22 45±4 9 

1-18 Mandalselva 48±8 232 54±10 374 

8 

med 1998 og 1999, og nivået nærmer seg tettheten slik den var 

i 1995-1997. Det har vært en betydelig økning i tettheten av laksyngel 

i dette området i 1999 og 2000, og det ble også satt ut 

ensomrige laksunger som kan ha bidratt til økt konkurranse 

sammenlignet med tidligere. Tettheten av ørretyngel på terskelområdet 

mellom Mannflåvatn og Laudal var lav i 2000. Fra 36 

individer pr. 100 m 2 i tetthet1 for stasjon 9-11 i 1999 ble resultatet 

7 individer i 2000. Det har vært en forholdsvis høy og stabil 

tetthet av ørretyngel mellom Laudal og Øyslebø etter 1995 

(24-41 individer pr. 100 m 2 ), og økningen i tetthet i 1999 fortsatte 

i 2000. Nederst i vassdraget fra Øyslebø til Holum var det 

bare ubetydelig med ørret i 1997, 1998 og 2000, etter en midlertidig 

økning i antall ørretyngel i 1999 slik vi så i terskelområdet 

ovenfor Laudal (figur 3.1). 

Forekomsten av eldre ørretunger økte fra 33-44 % av stasjonene i 

1995-1997 til 61-78 % i 1998-2000 (vedlegg B.2). Tettheten var 

ikke spesielt høy noe sted, men utviklingen har vært mest positiv 

på strekningen Kosåna og Kavfossen-Monan (stasjon 1-4), 

og Mannflåvatn-Laudal (stasjon 9-11) i 2000 (figur 3.1). 

Tetthet1 av eldre ørretunger ble beregnet til 6,1 individer pr. 100 

m 2 . Dette var noe høyere tetthet enn det som ble funnet tidligere 

(figur 3.2), og det har vært en jevn økning i antall eldre ørretunger 

i 1995-2000 (lineær trendlinje: y = 1,2x – 1,3; R 2 = 0,91). 

Selv om sjøørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget 

har ifølge Larsen & Haraldstad (1994) det meste av 

reproduksjonen tidligere foregått i sidevassdrag med gunstigere 

vannkvalitet. Mandalselva har imidlertid betydelige oppvekstog 

leveområder også for stasjonær ørret. De fleste individene 

som fanges i elva er på noen få hundre gram, selv om det årlig 

fanges fisk som veier mellom en halv og en kilo. Fangsten av 

sjøørret har vært mindre enn 400 kg på hele 1970- og 1980-tallet 

med unntak av de tre årene 1985-1987 da fangsten var oppe 

i nær 1,5 tonn (figur 3.3). Fra en årlig fangst på ca 200-400 kg 

sjøørret i 1990-1994 var det en økning i fangstutbyttet i årene 

1996-2000 (425-1084 kg). Best var fangstutbyttet i 2000, og det 

er grunn til å tro at sjøørretbestanden i Mandalsvassdraget vil 

bli større i årene framover. Sjøørreten vil oppnå bedre gytesuksess 

i hovedvassdraget som følge av forbedret vannkvalitet 

gjennom kalking. I tillegg vil en større bevissthet omkring side- 

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i 

1998-2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer. 

0+ 1+ 2+ 3+ 

x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 

Laks villfisk 

1998 48±5 90 103±16 42 - 0 - 0 

1999 44±8 109 102±19 64 148±29 6 - 0 

2000 50±9 135 91±15 83 131±17 13 154 1 

Laks settefisk 

1998 - 0 100±9 39 - 0 - 0 

1999 51±9 125 92±12 29 133±7 2 - 0 

2000 60±6 60 94±10 26 - 0 144 1 

Ørret* 

1998 55±13 100 99±19 49 136±19 13 - 0 

1999 45±10 171 96±22 124 145±39 15 190±63 5 

2000 55±11 118 94±15 97 152±27 12 198 1 

* Tillegg 1999: 4+: 259±9 mm (N=2); 6+: 179 mm (N=1)

ekkenes betydning sammen med en bedre forvaltning og en 

oppgradering av kalkdosererne i sidebekkene også virke i riktig 

retning. 

På strekningen Laudal-Øyslebø ble det i 1995 funnet metallakkumulering 

på gjelleoverflaten hos ørret, og i gjelleepitelet var 

det moderate til store mengder (tabell 3.1). All påvisbar metallakkumulering 

på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på 

individnivå, og mulige negative effekter på populasjonsnivå. 

Det har senere vært en nedgang i metallakkumuleringen fra år 

til år i 1995-1998 på strekningen ved Øyslebø, og i 1999 ble det 

ikke påvist metallakkumulering hos ørret i noen del av vassdraget. 

I 2000 var det igjen en tydelig økt akkumulering, og det ble 

funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all ørret i 

Mandalselva. Belastningen synes å være størst i nedre del, og 

dette kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra sidefeltene. 

I flomperioder kan det være et betydelig fall i pH mellom 

Bjelland og Kjølemo. De histologiske undersøkelsene konkluderer 

med at vannkvaliteten må ha vært giftig i 1995, mens det 

er mer usikkert om det er negative effekter knyttet til de vevsendringene 

som er påvist i de fem neste årene. En vet foreløpig 

ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den 

skal ha negative effekter på individ- eller populasjonsnivå. Det 

er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir 

påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering 

for en suboptimal vannkvalitet. 

Ørretungene varierte i størrelse fra 31 til 209 mm i slutten av 

august 2000 (figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 54 mm 

(tabell 3.2). Veksten var bedre i hele vassdraget sammenlignet 

med 1999, og mer sammenlignbar med tidligere år (vedlegg 

B.4). Det var til dels store vekstforskjeller mellom området 

ovenfor utløpet av Bjelland kraftverk (stasjon 1-4) og resten av 

vassdraget (stasjon 5-18) (tabell 3.2). 

Lengden av ettårige og toårige ørretunger var henholdsvis 94 og 

152 mm i 2000 (tabell 3.3). Begrepet eldre ørretunger omfatter 

hovedsakelig ett- og toårige ørretunger i 2000, men det er 

aldersbestemt treårige individer også, og tidligere er det funnet 

individer opp til seks år. Fordelingen var henholdsvis 88, 11 og 

1 % for ørret med alder 1+, 2+ og 3+ i 2000. Det er store vekstforskjeller 

hos ettårig ørret innad i vassdraget. Som hos laks 

kommer de største individene fra stasjon 1-4. 

Andre arter 

Det ble ikke funnet bekkerøye på overvåkingsstasjonene i 2000. 

Det er tidligere funnet bekkerøye i lite antall på enkelte av stasjonene 

på strekningen fra Kavfossen til Mannflåvatn. Bekkerøye 

har naturlig reproduserende bestander i flere av bekkene 

og i Mannflåvatn (Larsen & Haraldstad 1994). 

Det ble fanget ål i lite antall på fire av stasjonene mellom Kavfossen 

og Øyslebø. I tillegg ble det fanget trepigget stingsild på 

en stasjon ovenfor Øyslebø samt nipigget stingsild ved Holmesland. 

Dette er nær sammenfallende med resultatet fra tidligere 

år, men da har det også blitt påvist niøye. 

I 1999 ble det gjort en kartlegging av utbredelse og bestandsforhold 

hos ørekyte i Høyeåna i Mandalsvassdraget (Berger 

2000). Nedover i vassdraget ble ørekyta påvist ved Skjævesland 

om lag 500 m ovenfor Høyeånas utløp i Mandalselva. Det ble 

elfisket særskilt på tre ekstra stasjoner i Mandalselva ved 

9 

Øyslebø og en stasjon nederst i Høyeåna i 2000 for å undersøke 

om ørekyte hadde spredd seg til hovedvassdraget. I tillegg ble 

det fisket tilfeldig over store flater utenfor og nedstrøms utløpet 

av Høyeåna. Ørekyte ble bare påvist i lite antall i munningen av 

Høyeåna der fem eldre individer (lengde 70-93 mm) ble påvist. 

Vi kunne ikke påvise spredning til hovedvassdraget, men dette 

vil best kunne påvises om det plasseres ut ruser på egnede lokaliteter 

som overvåkes over tid. Det antas at ørekyta allerede kan 

forekomme i hovedvassdraget ved Øyslebø hvor den igjen kan 

spre seg til store deler av den lakseførende strekningen. 

Fangst, kg 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

Laks Sjøørret 

1967 

1969 

1971 

1973 

1975 

1977 

1979 

1981 

1983 

1985 

1987 

1989 

1991 

1993 

1995 

1997 

1999 

Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Mandalselva i 

perioden 1967-2000 (Norges Offisielle Statistikk). Oppfisket kvantum i 

1995 er korrigert i henhold til opplysninger fra Fylkesmannen i Vest- 

Agder (se også Flerbruksplan Mandalsvassdraget 2000). 

Andel, % 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

År 

Mandalselva laks N = 381 

Villfisk Settefisk 

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 

Lengde, mm 

Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Mandalselva 

i slutten av august 2000. 

Andel, % 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 

Lengde, mm 

Mandalselva ørret N = 505 

Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Mandalselva 

i slutten av august 2000.

4 Bunndyr 

Forfattere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum, 

LFI-Bergen 

4.1 Innledning 

Overvåking av bunndyr i Mandalsvassdraget ble startet høsten 

1995 i forbindelse med kalking. Det opprinnelige stasjonsnettet 

besto av 32 innsamlingsstasjoner (Raddum & Schnell 1997). 

Fra og med 1997 er dette stasjonsnettet redusert (Vedlegg C1 og 

C2). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke vassdraget 

med hensyn på invertebrater før og etter at ulike kalkingsprosjekt 

starter. Mandalsvassdraget er plassert i kategori 3, vassdrag 

som skal overvåkes med hensyn til bunndyr hvert år. 

4.2 Metoder 

Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver hver vår 

og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Det blir 

tatt prøver fra 8 stasjoner i den kalkete delen av vassdraget og 

fra 7 referansestasjoner i ukalkete deler av vassdraget. Prøvene 

ble innsamlet med en hov, maskevidde 250 mm. Prøvene konserveres 

på etanol og er senere sortert og artsbestemt under 

lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & 

Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn 

som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et 

sterkt skadet samfunn. 

4.3 Resultater og diskusjon 

Det ble registrert 6 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 14 arter/ 

slekter av vårfluer i Mandalsvassdraget i 2000 (Vedlegg C1 og 

C2). Tolv av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive 

overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Artsmangfoldet 

var omtrent som i 1998, da det ble registrert, 15 og 12 arter 

innen de ovenfornevnte grupper. Det ble bare registrert ni sensitive 

taxa i 1999. 

I 2000 økte forsuringsindeksene i den kalkete delen av vassdraget 

både om våren og om høsten (Figur 4.1). Høstindeksene 

i den kalkete delen var henholdsvis 0,88 (indeks 1) og 0,71 

(indeks 2). Dette er de høyeste verdiene som er registrert i vassdraget. 

De ukalkete referansestasjonene viste samtidig en markant 

tilbakegang. Dette kan sannsynligvis forklares med den 

unormalt høy nedbør og vedvarende flom store deler av høsten. 

Samtidig viser verdiene i den kalkete delen av vassdraget at 

kalken har hatt en god bufrende virkning i samme periode. 

Stasjonene i den nedre delen av vassdraget har fått et betydelig 

innslag av følsomme arter i de senere år. Døgnflueslekten 

Baetis, øker stadig sin utbredelse i vassdraget. I de første årene 

etter at kalkingen startet, var det høstgenerasjonen som reagerte 

hurtigst (Fjellheim & Raddum 2000). I 2000 har også vårgenerasjonen 

fått et sterkere fotfeste i vassdraget. Forskjellen 

mellom indeks 1 og 2 viser imidlertid at det er et stort subletalt 

stress på nevnte døgnflueslekt. Skadene på bunndyrsamfunnene 

var størst i de øvre delene av vassdraget. Området ved kalkdosereren 

på Smeland (St. 2 og 3) har foreløpig bare små innslag 

av moderat forsuringssensitive bunndyr. 

10 

I forbindelse med at Mandalsvassdraget nå blir kalket, forventer 

vi at artsdiversiteten med hensyn til bunndyr skal stige. Det tilgrensende 

Audnavassdraget hadde til sammenligning i 2000 

høyere artsdiversiteter på tross av mindre nedslagsfelt (Fjellheim 

& Raddum 2000). Spesielt gjelder dette gruppen vårfluer. 

I Audna finner vi også større artsmangfold innen de mest sensitive 

bunndyrgruppene. Ferskvannssnegl, som er svært sensitive 

ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990), har 

vist god respons etter kalkingen av Audna (Fjellheim & 

Raddum 1995, 1999). Vi forventer innen rimelig tid at ferskvannssnegl 

også vil å gi respons på kalkingen av Mandalsvassdraget. 

Indeks 1 

Indeks 2 

1 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

1 

0,9 

0,8 

0,7 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0 

Kalket 

Referanse 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Kalket 

Referanse 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Mandalsvassdraget. 

5 Vannvegetasjon 

Forfattere: Stein W. Johansen, NIVA (makroveg.). 

E.A. Lindstrøm og Tone Jøran Oredalen, NIVA (begroing) 

Medarbeidere: Annette Furnes (Bot. inst., UiB) 

5.1 Makrovegetasjon 

Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, herunder 

registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og 

vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjonsprøver 

av krypsiv og vannmoser. 

Stilleflytende strekninger 

Mandalsvassdraget er stedvis preget av en meget omfattende tilgroing 

av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) (jfr. Johansen 

1993), og overvåkingen er fokusert på eventuelle endringer i 

disse plantebestandene. 

Situasjonen for krypsiv var i grove trekk lite endret i 2000. De 

massive bestandene omkring Håverstad og Sveindal hadde

omtrent samme arealdekning som tidligere, og toppskuddene 

nådde opp i overflaten over store områder ved lav vannføring. I 

et område nedstrøms Sveindal-brua hvor krypsiv ble fjernet 

med slåmaskin i 1996 (Brandrud og Johansen 1997), var det i 

2000 meget tette matter med friskgrønne blomstrende rosettplanter 

i overflaten. Utviklingen av en slik vekstform indikerer 

en lengere periode med meget stabile og gode forhold for krypsivvekst. 

Dette fremgår også av målinger på årsskudd av krypsiv, 

hvor det i perioden 1998-2000 er flere stasjoner som viser 

en større vitalitet med lengere årsskudd enn de foregående år 

(Figur 5.1). I vassdragets nedre deler på stasjonene ved Trygsland 

og Øyslebø, ble det også registrert noe økt arealmessig 

forekomst av krypsiv i 2000. I Kosåna som hadde god krypsivvekst 

i 1999, ble det ikke funnet nye årsskudd i 2000. 

I hele perioden med kalking har det vært god vekst av krypsiv i 

hovedvassdraget. Samtidig har det vært en periode med generelt 

gode vekstvilkår for krypsiv med milde vintre og mye nedbør i 

hele sørlandsregionen (Johansen m.fl. 2000). God vekst av 

krypsiv de senere år kan derfor så langt ikke bare sees på som 

en effekt av kalkingen. 

Det ble i 2000 registrert en fortsatt, svak økning i antall forekomster 

av de forsuringsfølsomme artene tusenblad (Myriophyllum 

alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris). 

Klovasshår (Callitriche hamulata) ble også registrert på de 

nedre stasjoner. Kysttjønnaks (Potamogeton polygonifolius) ble 

registrert på Øyslebø i 2000 i tillegg til forekomsten ved 

Finnsdal. Re-etableringen av forsuringsfølsomme arter synes å 

fortsette og bekrefter at kalkingen har en effekt i form av gunstigere 

vannkvalitet for disse artene. 

gj. sn. skuddlengde (cm) 

gj.sn. skuddlengde (cm) 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Krypsiv i Sveindalområdet; lengder av årsskudd 

Håverstad Kilen N Kilen SØ V Sveindal 

1993 1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Krypsiv i mandalsvassdraget; lengder av årsskudd 

Gåseflåkilen Trygsland Finnsdal Øyslebø 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i 

Mandalsvassdraget 1993-2000. (A) Stilleflytende områder med massiv 

krypsiv-tilgroing omkring Sveindal. (B) Nedre del av Mandals-vassdraget, 

samt sidevassdraget Kosåna (Gåseflåkilen). Kosåna er kalket fra 1996, 

hovedvassdraget fra 1997. Lokalitetene ved Trygsland, Finnsdal og 

Øyslebø representerer ±strømløpsformer på stein/grus. 

A 

B 

11 

I 1999 ble det gjort registreringer i de mer stilleflytende områder, 

spesielt i Sveindalområdet, som tydet på en viss tilbakegang av 

horntorvmose som tidligere har vokst inn i blant krypsiv. Denne 

situasjonen var uendret i 2000 og det ble ikke registrert nye 

forekomster av denne mosen. Tilbakegangen av torvmose kan 

være en effekt av kalkingen. 

Hurtigstrømmende partier 

Mosevegetasjonen på de mer hurtigstrømmende partiene er 

fortsatt dominert av den forsuringsbegunstigete (acidofile) arten 

elvetrappemose (Nardia compressa). Både elvetrappemose og 

bekketvebladmose (Scapania undulata) ser ut til å trives bra der 

det er nyetablering av moser på steinsubstrat. Ellers er forholdet 

mellom de ulike moser lite endret. En forventet fremgang i forekomst 

av de forsuringsfølsomme elvemosene Fontinalis dalecarlica 

og F. antipyretica går foreløpig meget langsomt, selv 

om de har god vitalitet der de er etablert. 

5.2 Begroing 

Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i 

vassdraget 30-31. august 2000 Stasjonsplasseringen er den 

samme som for makrovegetasjon, se figur 1.4. Metodikk for 

innsamling og bearbeiding er utført i henhold til standardiserte 

metoder. Ved prøvetaking angis elveleiets prosentvise dekning 

av makroskopisk synlige begroingselementer. Det innsamlede 

materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres 

så langt mulig. Organismer som vokser blant/på de makroskopiske 

begroingselementene angis med; *=observet, **=vanlig, 

***=hyppig. Det tas separate kiselalgeprøver. Disse prepareres 

for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av 

de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 300 talte skall. 

Arbeidet er konsentrert om fastsittende alger. Kiselalgesamfunnet 

omtales for seg ved presentasjon av resultatene. 

For å illustrere tilstanden mht. forsuring er det gjort forsøk på å 

beregne en indeks for forsuringsfølsomhet. Denne er basert på 

kunnskap om organismenes forsuringsfølsomhet der organismene 

gis en indeks etter grad av følsomhet, se tabell 5.2. 

Indeksen går fra 0 til 1. Organismer som ikke er forsuringsfølsomme 

får verdien 0, litt følsomme får verdien 0,25, noe følsomme 

0.50, moderat følsomme 0,75 og klart følsomme arter 

gis verdien 1. Følsomhetsindeks for noen arter er gitt i vedlegg 

D1. Disse er basert på data fra Lindstrøm (1992) og justert noe 

i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av følsomhetsindeks 

summeres alle forsuringsømfintlige arter i prøven etter at 

de er vektet i henhold til sin spesifikke følsomhetsindeks. 

Prøver med mange klart forsuringsfølsomme arter vil således få 

høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde bare til 

tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene. 

Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i 

vedlegg D1, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2. 

Artsmangfold. Begroingssamfunnet i Mandalsvassdraget er 

generelt artsfattig, det gjelder den enkelte stasjon, såvel som 

vassdraget sett under ett. Det kan skyldes at substratet er noe 

ustabilt, slik at flerårige og langsomt voksende organismer har 

vanskelig for å etablere seg. Det ustabile substratet bidrar dessuten 

til at mangfoldet varierer fra år til år. Foreløpig kan det 

ikke påvises noen økning i artsmangfoldet etter kalking. Den

økning i mangfold av cyanobakterier, som ble observert i 1998, 

var muligens et resultat av særlig stabile vekstbetingelser dette 

året. Både i 1999 og 2000 har antall arter av cyanobakterier 

holdt seg relativt stabilt. 

Artssammensetning. Noen få forsuringsømfintlige organismer, 

som dukket opp kort etter start av kalking, hadde etablert 

makroskopisk synlige forekomster på noen kalkede lokaliteter i 

1999. Det gjaldt cyanobakterien Stigonema mamillosum og 

grønnalgene Bulbchaete sp. og Hormidium rivulare. Disse 

artene er observert på flere av de kalkede stasjonene også i år 

2000. H. rivulare ble dessuten observert på referansestasjonen 

ÅKN (Åknes) for første gang i 1999. For øvrig er det bare registrert 

små endringer i artssamensetning etter start av kalking. 

Forsuringsfølsomhet. Tabell 5.3 viser beregninger av forsuringsfølsomhet 

for begroingssamfunnet i 2000. Beregningene 

tilsier svært liten forsuringsfølsomhet, det ble kun registrert 

moderat forsuringsfølsomme begroingsalger (følsomhetsindeks 

0,75) på to stasjoner, og bare noen få noe og litt følsomme arter 

(indeks 0,50 og 0,25) ble observert. Minst følsomhet viste referanselokalitetene 

EGS (Egsåna) og TRY (Trygsland). På hver 

12 

av disse stasjonene ble kun en kjent art av forsuringsfølsommme 

begroingsalger registrert. Samfunnet på kalkede lokaliteter viste 

ubetydelig større følsomhet enn ukalkede. Sett under ett viser 

vassdraget en svak økning i antall registrerte forsuringsfølsomme 

arter i perioden 1996 til 2000 (Figur 5.2). 

Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i 

vedlegg D1, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2. 

Tabell 5.2. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på 

begroingsorganismer i rennende vann (Lindstrøm 1992). 

Forsurings- Laveste Følsomhetsfølsomhet 

pH toleranse indeks 

Ikke følsom < 5.0 0 

Litt => 5,0 0.25 

Noe => 5,3 0,50 

Moderat => 5,7 0,75 

Følsom => 6,0 1,0 

Tabell 5.1. Vannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 2000. Kosåna: EGS = 

Egså (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Åknesstraumen ved Logna (referanse), 

SME = Smeland, HÅV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen Ø, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjøpregete 

området ved Sveindal, TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Hyppigheten av 

artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på 

store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet. 

E G Å S H K K K T F Ø 

G Å K M Å I I I R I Y 

S S N E V N Ø L Y N S 

KORTSKUDDSPLANTER 

mykt brasmegras Isoetes echinospora - 3 - - - 2 1 2 3 2 3 

stivt brasmegras Isoetes lacustris - - - - - - - - - 

tjønngras Littorella uniflora - 3 - - - - - - 3 

botnegras Lobelia dortmanna - 4 - - - 2 2 1 2 1 

evjesoleie Ranunculus reptans - - - - - 1 - - - 

LANGSKUDDSPLANTER 

klovasshår Callitriche hamulata* - - - - - - - 1 1 1 1 

krypsiv Junc.supinus=bulbosus 1 3 1 2 5 5 5 5 5 3 4 

tusenblad Myriophyllum alterniflorum* - - - - 3 1 2 2 2 1 2 

gyttjeblærerot Utricularia intermedia 2 4 - - 2 2 2 2 1 1 - 

småblærerot Utricularia minor - 2 1 1 2 

storblærerot Utricularia vulgaris* 3 3 1 2 2 - 

FLYTEBLADSPLANTER 

gul nøkkerose Nuphar lutea 1 

kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius 2 1 

flótgras Sparganium angustifolium - 2 1 1 3 2 1 2 4 2 2 

VANNMOSER 

rødmesigdmose Blindia acuta* 1 1 1 - - - - - - - - 

kjølelvemose Fontinalis antipyretica* 1 

duskelvemose Fontinalis dalecarlica* - - - 1 - - - - 1 3 

mattehutre Marsupella emarginata 2 1 - 3 - - - 2 3 2 2 

elvetrappemose Nardia compressa 5 5 4 4 3 1 2 1 5 5 5 

vanlig bjørnem. Polytrichum commune 1 2 - 3 - - - - 3 - - 

buttgråmose Rhacomitrium aciculare 2 2 1 - - - - - 2 1 - 

bekketvebladmose Scapania undulata 3 2 3 3 2 2 1 2 4 3 3 

horntorvmose Sphagnum. auriculatum 1 2 - 1 2 2 1 2 - -

Artsmangfold. Begroingssamfunnet i Mandalsvassdraget er 

generelt artsfattig, det gjelder den enkelte stasjon, såvel som 

vassdraget sett under ett. Det kan skyldes at substratet er noe 

ustabilt, slik at flerårige og langsomt voksende organismer har 

vanskelig for å etablere seg. Det ustabile substratet bidrar dessuten 

til at mangfoldet varierer fra år til år. Foreløpig kan det 

ikke påvises noen økning i artsmangfoldet etter kalking. Den 

økning i mangfold av cyanobakterier, som ble observert i 1998, 

var muligens et resultat av særlig stabile vekstbetingelser dette 

året. Både i 1999 og 2000 har antall arter av cyanobakterier 

holdt seg relativt stabilt. 

Artssammensetning. Noen få forsuringsømfintlige organismer, 

som dukket opp kort etter start av kalking, hadde etablert 

makroskopisk synlige forekomster på noen kalkede lokaliteter i 

1999. Det gjaldt cyanobakterien Stigonema mamillosum og 

grønnalgene Bulbchaete sp. og Hormidium rivulare. Disse 

artene er observert på flere av de kalkede stasjonene også i år 

2000. H. rivulare ble dessuten observert på referansestasjonen 

ÅKN (Åknes) for første gang i 1999. For øvrig er det bare registrert 

små endringer i artssamensetning etter start av kalking. 

Forsuringsfølsomhet. Tabell 5.3 viser beregninger av forsuringsfølsomhet 

for begroingssamfunnet i 2000. Beregningene 

tilsier svært liten forsuringsfølsomhet, det ble kun registrert 

moderat forsuringsfølsomme begroingsalger (følsomhetsindeks 

0,75) på to stasjoner, og bare noen få noe og litt følsomme arter 

1,4 

1,2 

1 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0 

forsuringsfølsomhet (snitt 7 stasjoner) 

1996 1997 1998 1999 2000 

Figur 5.2. Utviklingen i forsuringsfølsomhet i begroingssamfunnet fra 

1996 til år 2000 i Mandalsvassdraget. De årlige verdiene er gjennomsnittsverdier 

for de 7 undersøkte stasjonene i vassdraget. 

13 

(indeks 0,50 og 0,25) ble observert. Minst følsomhet viste referanselokalitetene 

EGS (Egsåna) og TRY (Trygsland). På hver 

av disse stasjonene ble kun en kjent art av forsuringsfølsommme 

begroingsalger registrert. Samfunnet på kalkede lokaliteter 

viste ubetydelig større følsomhet enn ukalkede. Sett under ett 

viser vassdraget en svak økning i antall registrerte forsuringsfølsomme 

arter i perioden 1996 til 2000 (Figur 5.2). 

pH beregnet på grunnlag av kiselagesamfunnet 

Tabell 5.3. Begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet (unntatt kiselalger) - antall arter innen ulike kategorier av forsuringsfølsomhet 

(i parentes) - vektet etter forsuringsfølsomhet. Mandalsvassdraget august 2000. 

FF - 

forsuringsfølsomhet ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS 

0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (2) 0,5 

0,5 (1) 0,5 (1) 0,5 0 (1) 0,5 0 (2) 1 (4) 2 

0,75 0 0 0 0 0 (1) 0,75 (2) 1,5 

1 0 0 0 0 0 0 0 

Sum - vektet 

forsuringsfølsomhet 0,75 0,75 0,25 0,75 0,25 2 4 

pH 

5,70 

5,60 

5,50 

5,40 

5,30 

5,20 

5,10 

5,00 

ant. taksa 

% 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

ÅKE SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS 

aug.96 aug.97 aug.98 aug.99 aug.00 

Antall taksa per 300 skall av kiselalger 

ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS 


Samlet forekomst av E.exigua, E.incisa og T.flocculosa 

ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS 


Figur 5.3. Øverst: pH bergnet på grunnlag av prosentvis forekomst av 

kiselalger. Midten: Samlet prosentvis forekomst av de 3 kiselalgene E. 

incisa, E. exigua og T. flocculosa. Nederst: Antall taksa per 300 skall av 

kiselalger. Mandalsvassdraget 1996-2000.

6 Samlet vurdering 

6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse 

Vannkjemi 

Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms 

Marnardal) viste at det tidvis var vanskelig å overholde målsetningen 

om pH 6.2 i smoltifiseringsperioden og pH 6.0 ellers i 

året. Det ble i alt registrert 9 dager i smoltifiseringsperioden og 

9 dager ellers i året hvor pH lå mer enn 0.1 enheter under fastsatt 

målnivå. Bortsett fra én episode 1. mars (pH 5.9), ble det 

ikke registrert pH-verdier under 6.0 i smoltifiseringsperioden. 

Under denne episoden ble det målt en konsentrasjon av labilt 

aluminium på 22 µg/L ved Marnardal. Dette kan medføre betydelig 

skade på laksesmolt i ferskvann samt moderat dødelighet 

dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen 

(Hindar et al. 1997). Ellers i smoltifiseringsperioden ble det 

registrert LAl-konsentrasjoner i området 6-11 µg/L ved Marnardal. 

Dårlig vannkvalitet om vinteren samt tidlig i smoltifiseringsperioden 

er tidligere vist å kunne gi forhøyede Al-konsentrasjoner 

og histologiske forandringer i gjellevev hos laksesmolt 

(Kroglund et al. 2000). Det kan derfor ikke utelukkes at smolten 

i Mandalselva ble svekket av de forhøyede LAl-verdiene som 

ble målt tidlig i smoltifiseringsperioden. 

Både vår og høst i 2000 ble det registrert kraftig forsuring (pH 

omkring 5.0) i sidevassdragene Hesså, Logåna og Høyeåna. 

Disse kalkes med doserer for øke deres verdi som gytebekker 

samt å redusere sure tilførsler til den anadrome strekningen av 

hovedelva. Årsaken til det svake kalkingsresultatet i 2000 er trolig 

driftproblemer i kombinasjon med utilstrekkelig kalkingsstrategi. 

Ved pH-nivåene som er målt i sidevassdragene våren og 

høsten 2000 vil det mobiliseres store mengder giftig aluminium 

(LAl) både vil redusere rekruttering- og oppvekstmulighetene i 

sidebekkene, samt å bidra til dannelse av giftige Al-blandsoner 

i hovedelva. Vannkvaliteten som ble målt i 2000 må derfor 

karakteriseres som en trussel i forhold til reetablering av laks i 

vassdraget. 

Fisk 

Selv om det ble fisket en del laks på 1970- og 1980-tallet i 

Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget 

ved ungfiskundersøkelser i 1979 eller på 1980-tallet. Den 

opprinnelige laksestammen anses som utdødd, og laks som ble 

fanget var sannsynligvis et resultat av smoltutsettinger i Mandalselva 

eller i andre vassdrag, feilvandrende villaks og rømt 

oppdrettslaks. Heller ikke i 1995 ble det påvist laksunger i 

Mandalselva, men i 1996 ble det for første gang funnet laksyngel 

i lite antall på to stasjoner i vassdraget. Allerede i 1998 

ble det funnet laksyngel på 11 av stasjonene fordelt på hele den 

lakseførende strekningen. Utbredelsen har økt fra 0 til 94 % av 

stasjonene fra 1995 til 1999 og 2000. Det ble ikke funnet ettårige 

laksunger i Mandalselva før i 1998, men da ble de funnet på nær 

halvparten av stasjonene. Toårige laksunger ble først påvist i 

1999. Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert 

år fra og med 1989. Dette har hatt betydning ved at laks raskere 

har reetablert i vassdraget ved at mye gytefisk har vandret opp i 

løpet av hele 1990-tallet. I 1997-2000 er det i tillegg satt ut ca 

293 500 ensomrige laksunger i forbindelse med et reetableringsprosjekt 

i Mandalselva. Selv om utsettingene har stor betydning 

bidrar de lite til den beregnede tettheten av laksunger i vass- 

14 

draget, og henholdsvis 91 og 96 % av antall laksyngel og eldre 

laksunger var villfisk i 2000. 

Fra 1990 og framover har fangsten av laks økt betydelig i Mandalselva. 

Det må imidlertid antas at lite av laksen som ble fanget 

før på 1990-tallet var vokst opp i Mandalselva. Fangstutviklingen 

har vært svært positiv i de siste årene, og mer enn 2 

tonn laks ble rapportert både i 1998 og 1999, og i 2000 var 

Mandalselva den elva hvor det ble fanget mest laks og sjøørret 

i Vest-Agder (henholdsvis 4701 kg og 1084 kg). Fangstøkningen 

i 2000 skyldtes at stedegne laksunger fra 1997-årsklassen 

og laksunger satt ut fra Finså klekkeri i forbindelse med reetableringsprosjektet 

nå kom tilbake til vassdraget som smålaks. 

Av 31 laks som ble kontrollert under oppvandring ved 

Mannflåvatn i 2000 stammet nær halvparten (45 %) av fisken 

fra utsettinger i elva. 

Resultatene fra den histologiske undersøkelsen av gjeller fra 

ørret i Mandalselva indikerer at akkumuleringen av metall i 

gjelleepitelet har gått ned fra år til år, og at det var minst i 1999. 

Det er bare undersøkt laks i 1998-2000 da eldre laksunger ikke 

ble påvist tidligere. I 2000 ble det funnet en økende metallakkumulering 

igjen, og det ble funnet metall i gjelleepitelet hos all 

laks. Som i 1999 var belastningen størst i nedre del av Mandalselva. 

Dette kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra 

sidefeltene, og i flomperioder kan det være et betydelig fall i pH 

mellom Bjelland og Kjølemo. 

Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 20 individer pr. 100 m 2 

i 2000. Selv om dette var en svak nedgang sammenlignet med 

1999 har det vært en moderat økning i tettheten av ørretyngel 

siden 1995. Forekomsten av eldre ørretunger økte fra 33-44 % 

av stasjonene i 1995-1997 til 61-78 % i 1998-2000. Tetthet1 av 

eldre ørretunger ble beregnet til 6 individer pr. 100 m 2 i 2000. 

Dette var noe høyere tetthet enn det som ble funnet tidligere, og 

det har vært en jevn økning i antall eldre ørretunger i 1995-2000 

Selv om sjøørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget 

har det meste av reproduksjonen tidligere foregått i sidevassdrag 

med gunstigere vannkvalitet. Fra en årlig fangst på ca 

200-400 kg sjøørret i 1990-1994 var det en økning i fangstutbyttet 

i årene 1996-2000 (425-1084 kg). Best var fangstutbyttet 

i 2000, og det er grunn til å tro at sjøørretbestanden i Mandalsvassdraget 

vil bli større i årene framover. Mandalselva har også 

betydelige oppvekstog leveområder for stasjonær ørret, og det 

fiskes årlig fisk på mellom en halv og en kilo. 

I 1995 ble det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten 

hos ørret, og i gjelleepitelet var det moderate til store mengder. 

Det har senere vært en nedgang i metallakkumuleringen fra år 

til år i 1995-1998 på strekningen ved Øyslebø, og i 1999 ble det 

ikke påvist metallakkumulering hos ørret i noen del av vassdraget. 

I 2000 var det igjen en tydelig økt akkumulering, og det 

ble funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all ørret i 

Mandalselva. Belastningen synes å være størst i nedre del, slik 

vi også fant hos laks. De histologiske undersøkelsene konkluderer 

med at vannkvaliteten må ha vært giftig i 1995, mens det 

er mer usikkert om det er negative effekter knyttet til de vevsendringene 

som er påvist i de fem neste årene. En vet foreløpig 

ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den 

skal ha negative effekter på individ- eller populasjonsnivå.

Bunndyr 

Overvåkingen av vassdraget i år 2000 viste at artsmangfoldet 

var om lag som året før. Innslaget av forsuringssensitive bunndyr 

var imidlertid noe høyere. I 2000 økte forsuringsindeksene 

i den kalkete delen av vassdraget både om våren og om høsten. 

Høstindeksene var de høyeste verdiene som er registrert i vassdraget. 

De ukalkete referansestasjonene viste i samme periode 

en markant tilbakegang, sannsynligvis som følge av unormalt 

høy nedbør og vedvarende flom store deler av høsten. 

Indeksforskjellene mellom de kalkete og ukalkete deler av vassdraget 

viser at kalken har hatt en god bufrende virkning 

gjennom flommen. Stasjonene i den nedre delen av vassdraget 

har fått et betydelig innslag av følsomme arter i de senere år. 

Makrovegetasjon 

En jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter 

1996-2000, kan indikere en begynnende re-etablering som en 

kombinasjonseffekt av en naturlig vannkvalitetsforbedring de 

seineste årene, samt kalkingen, som antas å kunne ha hatt en 

effekt f.o.m. 1998. Krypsivets vekst og vitalitet viser høy grad 

av stabilitet i perioden 1993-2000, men det har vært en tendens 

til en svak økning de siste årene både i vitalitet (lange årsskudd) 

og arealutbredelse (på de nedre deler). I samme periode har det 

generelt vært gunstige klimatiske forhold for krypsiv-vekst i 

sørlandsregionen. Mosevegetasjonen synes å være rimelig stabil 

og både elvetrappemose og bekketvebladmose nykoloniserer 

steinsubstrat. Tilbakegangen av horntorvmose har ikke fortsatt i 

2000. 

Begroing 

Vekslende og ustabile forhold fra år til år gjør det noe vanskelig 

å bedømme kalkingens effekt på begroingsamfunnet i Mandalsvassdraget. 

I 2000 var forekomsten av svakt forsuringsfølsomme 

organismer mer markert enn foregående år på de to nederste 

stasjonene i vassdraget, FIN (Finnsdal) og ØYS ( Øyslebø). 

På disse to stasjonene ble også flest antall arter registrert. 

For vassdraget generelt var samfunnet fortsatt preget av forsuringstolerante 

arter. Ingen “følsomme” arter ble registrert, og det 

ble observert kun 3 “moderat” forsuringsfølsomme arter. 

Beregninger basert på hele begroingssamfunnet, unntatt kiselalger, 

tilsier at forsuringsfølsomheten er liten. Kiselagesamfunnet 

tilsier en svak økning i pH, men beregningene gir fremdeles 

lavere pH enn de kjemiske målingene viser og kiselalgesamfunnet 

er fremdels sterkt preget av 3 forsuringstolerante 

arter. 

6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle 

anbefalinger om tiltak 

Oppgradering av kalkdoseringsanleggene / revidering av kalkingsstrategien 

for sidevassdragene på anadrom strekning bør tas 

opp omgående – ikke minst da det for tiden legges inn store ressurser 

fra DN for å dokumentere reetableringen av laks i 

Mandalsvassdraget etter kalking. Samtidig bør det vurderes 

overvåking / tiltaksgjennomføring i Songåna, som er et annet 

viktig sidevassdrag som kommer inn på den lakseførende strekningen. 

Det er allerede utarbeidet et prosjektforslag for evaluering 

av kalkingsstrategien i Mandalsvassdraget som er sendt til 

Reetableringsprosjektet for Tovdalsvassdraget og Mandalsvassdraget 

(Hindar et al. 2000). Når kalkingen i sidevassdragene 

15 

ikke fungerer som den skal, blir det nødvendig å kompensere 

ved å øke kalkdosene ved Bjelland-anlegget. Slik overdosering 

i forhold til den opprinnelige kalkplanen vil i det lange løp medføre 

økte kalkkostnader, i og med at en må operere med større 

sikkerhetsmarginer. 

Når det gjelder den øvre delen av anadrom strekning, bør en 

rette fokus mot å stabilisere/sikre doseringen i Kosåna for å 

unngå forsuringepisoder som kan skape Al-blandsoner / reforsuring 

på den anadrome strekningen ned mot Bjelland. I 1999 

og 2000 ble det registrert minimums-pH på hhv. 5.3 og 5.8 i 

utløpet av Kosåna. 

7 Referanser 

Berger, H.M. 2000. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Høyeåna i 

Mandalsvasdraget i Vest-Agder. – NINA-Oppdragsmelding 

633: 1-xx. 

Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter 

och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, 

Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. 

Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & 

Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with 

special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. 

Brandrud, T.E. & Johansen, S.W. 1997. Tiltak mot krypsiv. 

Vegetasjonsfjerning i Sveindalområdet i Mandalsvassdraget 

1996. - NIVA-rapport 3759-97, 26 sider. 

DNMI 2001. Nedbørhøyder for 2000 fra meteorologisk stasjon 

Bjelland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorogogiske 

institutt, Oslo. 

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: 

Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the 

Total Environment, 96, 57-66. 

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response 

after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and 

Soil Pollution 85: 931 - 936. 

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvåking av bunndyr i 

Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 

1998. DN-Notat (i trykk). 

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2000. Overvåking av bunndyr i 

Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 

1999. DN-Notat 2000-2, s.158-166. 

Flerbruksplan Mandalsvassdraget 2000. Flerbruksplan Mandalsvassdraget 

- Forholdet til Agder Energi ? Statusrapport 

desember 2000 - Brosjyre 4 s. 

Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking 

technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 

49, 167-173.

Heggenes, J. & Saltveit, S.J. 1992. Reetablering av fiskebestanden 

i Mandalselva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, 

Oslo 135: 1-77. 

Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetableringsprosjektet. Årsrapport 

1998. Utredning for DN 1999-7, 101 s. 

Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssituasjonen 

i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av 

behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. 

Hindar, A., Tjomsland, T., Høgberget, R. & Kaste, Ø. 2000. 

Evaluering av kalkingsstrategien i nedre del av Mandalsvassdraget. 

Prosjektforslag sendt til Reetableringsprosjektet for 

Tovdalsvassdraget og Mandalsvassdraget, 4 s. 

Johansen, S.W. 1993. Krypsiv i Mandalsvassdraget. Status for 

utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til tiltak. 

NIVA-rapp. 2954 (O-93091). 

Johansen, S.W., Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 2000. Konsekvenser 

av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing 

med krypsiv. Kunnskapsstatus. – NIVA-rapport 4321- 

2000, 67 sider. 

Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. 

1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander 

i kalkede vassdrag. - NINA-Oppdragsmelding 582: 1- 

79. 

Kaste, Ø. 2000. Kalking av Mandalsvassdraget – bruk av kalsium 

som kontrollparameter. Notat til Fylkesmannen i Vest- 

Agder, 3 s. 

Kaste, Ø., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Raddum, G.G. 1998. 

Mandalselva - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større 

prosjekter 1995. DN-notat 1998-1: 58-64. 

Kroglund, F. Berger, H.M., Lande, A., Kaste, Ø., Johansen, 

M.B. & Håvardstun, J. 2000. Status for vann- og smoltkvalitet i 

Otra, Vest-Agder våren 1999. NIVA rapport nr 4158, 40 s. 

Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking 

av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i 

lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76. 

Larsen, P.A. & Haraldstad, Ø. 1994. Kalkingsplan for Mandalsvassdraget 

i Vest-Agder. - Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. 

Fagrapport til faggruppe for fisk og forurensning. 57 s. 

Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. 

Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige 

vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, 

fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 

32 s. 

Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Fastsittende 

alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vannforskning 

(NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider. 

NVE 2001. Vannføring ved NVE-stasjonen Kjølemo i 2000. 

Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. 

16 

Raddum, G. G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: 

Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., 

Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological 

assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters 

Reoprt 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo 

Raddum, G. G. & Schnell, Ø. A. 1997. Overvåking av bunndyr 

i Mandalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av 

større prosjekter 1996. DN-Notat 1997-1, pp. 76-80. 

Saltveit, S.J. 1980. Skjønn Laudal kraftverk. Fiskeribiologiske 

forhold i Mandalselva og Mannflåvatn. - Rapp. Lab. Ferskv. 

Økol. Innlandsfiske, Oslo 41: 1-46. 

Saltveit, S.J. 1984. Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosånavassdraget 

i Aust- og Vest-Agder. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. 

Innlandsfiske, Oslo 67: 1-21. 

Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander 

og aktuelle mottiltak. - NINA Utredning 10: 1-28. 

Thorstad, E.B. & Heggberget, T.G. 1997. Oppvandring hos 

radiomerket laks og sjøørret i Mandalsvassdraget i forhold til 

minstevannføring, lokkeflommer, terskler og kalking. - NINA- 

Oppdragsmelding 470: 1-41. 

Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, 

Oegstgeest.

Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 

Forkortelser: 

Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat 

ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen 

RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor 

ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet 

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC 

mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L 

9 Skjerka kraftstasjon 17.01.00 4,93 0,36 0 108 52 56 2,6 1,62 0,15 0,96 0,09 1,9 1,3 134 300 5 -16 




9 Skjerka (utelatt fra beregning) 01.05.00 6,55 0,36 60 50 30 20 1,4 1,97 0,19 1,73 0,20 2,8 1,5 5 165 7 3 




9 Skjerka kraftstasjon 11.09.00 4,90 0,59 0 143 88 55 4,6 1,76 0,14 1,15 0,11 2,3 1,1 82 290 4 0 

9 Skjerka kraftstasjon 02.10.00 4,83 1,04 0 206 119 87 6,9 2,21 0,17 1,26 0,18 2,5 1,6 95 355 3 15 


9 Skjerka kraftstasjon Mid 4,91 0,47 0 125 63 62 3,1 1,99 0,18 1,44 0,12 2,7 1,3 145 322 4 -9 

9 Skjerka kraftstasjon Max 5,08 1,04 0 206 119 87 6,9 2,33 0,23 1,79 0,18 3,4 1,6 190 370 6 15 

9 Skjerka kraftstasjon Min 4,76 0,25 0 99 38 34 1,9 1,62 0,13 0,96 0,09 1,9 1,1 82 285 2 -19 

9 Skjerka kraftstasjon N 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 

17 

11 Sveindal (n. doserer) 17.01.00 6,01 1,30 21 94 79 15 3,1 











11 Sveindal (n. doserer) Mid 6,22 1,47 28 91 79 12 2,7 

11 Sveindal (n. doserer) Max 6,44 1,80 40 107 99 38 3,7 

11 Sveindal (n. doserer) Min 6,01 1,17 16 69 57 3 2,2 

11 Sveindal (n. doserer) N 11 11 11 11 11 11 11



Kosåna, utløp 17.01.00 5,79 1,57 12 140 113 27 3,1 

Kosåna, utløp 20.03.00 5,83 1,66 15 117 105 12 2,8 

Kosåna, utløp 03.04.00 6,02 1,71 19 121 111 10 2,7 

Kosåna, utløp 25.04.00 6,19 1,79 29 116 106 10 3,3 

Kosåna, utløp 01.05.00 6,32 1,82 28 108 102 6 3,3 

Kosåna, utløp 15.05.00 6,35 1,80 34 71 68 3 3,1 

Kosåna, utløp 04.06.00 6,35 1,79 31 95 91 4 4,0 

Kosåna, utløp 19.06.00 6,53 1,82 35 74 66 8 3,8 

Kosåna, utløp 11.09.00 6,44 1,91 40 100 92 8 6,4 

Kosåna, utløp 02.10.00 6,54 2,30 47 122 86 36 6,5 

Kosåna, utløp 14.11.00 5,66 1,32 6 137 129 8 5,0 

Kosåna, utløp Mid 6,18 1,77 27 109 97 12 4,0 

Kosåna, utløp Max 6,54 2,30 47 140 129 36 6,5 

Kosåna, utløp Min 5,66 1,32 6 71 66 3 2,7 

Kosåna, utløp N 11 11 11 11 11 11 11 

Bjelland (n. doserer) 17.01.00 6,27 1,62 34 102 90 12 2,8 









Bjelland (n. doserer) 30.10.00 6,21 1,44 26 121 117 4 5,1 6 


Bjelland (n. doserer) Mid 7,05 6,76 137 164 99 65 3,4 

Bjelland (n. doserer) Max 8,51 27,60 330 413 182 231 5,1 

Bjelland (n. doserer) Min 6,21 1,44 26 69 57 2 2,5 

Bjelland (n. doserer) N 11 11 11 11 11 11 11 

18 

Marnardal 17.01.00 6,14 1,61 27 112 99 13 2,9 2,33 0,29 1,77 0,19 3,8 1,8 160 330 30 

Marnardal 01.03.00 5,91 1,59 13 127 105 22 2,6 2,71 0,34 2,40 0,24 5,0 1,8 180 315 27 

Marnardal 13.03.00 6,17 1,81 26 104 98 6 2,5 2,52 0,30 2,10 0,24 4,3 1,7 155 290 45



11.1 Marnardal 12.04.00 6,12 1,67 24 98 87 11 2,4 2,34 0,27 1,93 0,19 3,8 1,7 165 285 40 

11.1 Marnardal 10.05.00 6,34 1,82 31 102 93 9 2,7 2,14 0,22 1,60 0,20 2,9 1,6 165 325 57 

11.1 Marnardal 13.06.00 6,24 1,45 22 68 61 7 2,6 1,93 0,21 1,54 0,19 2,8 1,4 160 290 42 

11.1 Marnardal 11.07.00 6,34 1,37 23 73 65 8 2,3 1,74 0,18 1,32 0,15 2,4 1,3 132 265 40 

11.1 Marnardal 14.08.00 6,51 1,44 31 54 47 7 2,1 1,76 0,18 1,35 0,15 2,3 1,3 131 265 48 

11.1 Marnardal 12.09.00 6,35 1,51 27 89 81 8 3,7 1,80 0,19 1,40 0,16 2,4 1,3 102 250 54 

11.1 Marnardal 11.10.00 6,36 1,70 31 113 104 9 4,5 1,91 0,19 1,47 0,17 2,3 1,4 103 295 67 

11.1 Marnardal 26.10.00 6,21 1,55 27 134 127 7 5,2 1,94 0,19 1,58 0,18 2,5 1,7 108 310 53 

11.1 Marnardal 08.11.00 6,30 1,64 29 123 116 7 3,8 2,49 0,29 2,34 0,21 4,0 1,5 96 270 62 

11.1 Marnardal 04.12.00 6,09 1,36 36 117 107 10 3,9 1,77 0,18 1,45 0,19 2,3 1,4 121 335 48 

11.1 Marnardal Mid 6,24 1,58 27 101 92 10 3,2 2,11 0,23 1,71 0,19 3,1 1,5 137 294 47 

11.1 Marnardal Max 6,51 1,82 36 134 127 22 5,2 2,71 0,34 2,40 0,24 5,0 1,8 180 335 67 

11.1 Marnardal Min 5,91 1,36 13 54 47 6 2,1 1,74 0,18 1,32 0,15 2,3 1,3 96 250 27 

11.1 Marnardal N 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 

3 Høyeåna, utløp 17.01.00 5,21 1,58 0 191 108 83 3,8 

3 Høyeåna, utløp 20.03.00 5,09 1,57 0 179 92 87 3,1 

3 Høyeåna, utløp 03.04.00 5,15 1,56 0 176 81 95 2,9 

3 Høyeåna, utløp 25.04.00 5,27 1,49 2 164 86 78 3,1 

3 Høyeåna, utløp 01.05.00 5,29 1,55 0 163 83 80 3,1 

3 Høyeåna, utløp 15.05.00 5,51 1,62 3 85 62 23 2,7 

3 Høyeåna, utløp 04.06.00 5,52 1,59 4 117 83 34 3,1 

3 Høyeåna, utløp 19.06.00 5,76 1,57 6 84 61 23 2,8 

3 Høyeåna, utløp 11.09.00 6,10 1,63 12 72 64 8 3,9 

3 Høyeåna, utløp 02.10.00 5,91 1,60 11 131 76 55 5,0 

3 Høyeåna, utløp 14.11.00 5,19 1,35 0 174 136 38 5,1 

3 Høyeåna, utløp Mid 5,45 1,56 3 140 85 55 3,5 

3 Høyeåna, utløp Max 6,10 1,63 12 191 136 95 5,1 

3 Høyeåna, utløp Min 5,09 1,35 0 72 61 8 2,7 

3 Høyeåna, utløp N 11 11 11 11 11 11 11 

19

Vedlegg B. Primærdata - fisk 

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Mandalselva 17.-18.8. og 25.-27.8.00. 

Fangst Beregnet tetthet/100 m 2 

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre 

St. m 2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter 

1 144 0 0 38 2 0 0 39,8 1,5 

2 165 7 32 17 29 4,8 28,3 15,6 23,0 

3 200 3 2 68 31 1,5 1,1 55,7 16,5 

4 114 11 12 15 7 10,8 10,6 13,2 8,4 Ål 

5 110 27* 1* 17 0 28,6 0,9 17,1 0 

6 112 13* 2* 4 0 12,9 2,0 3,6 0 

7 110 31* 2 20 6 36,1 1,8 18,7 6,9 

8 140 81* 13* 21 3 70,9 9,3 20,4 2,7 

9 120 10 14 4 9 13,9 12,3 3,4 7,7 

10 105 1 7 6 10 1,0 7,0 10,8 9,9 

11 140 1 16* 12 18 0,8 11,8 9,0 14,0 Ål 

12 112 10 7 26 7 14,9 6,6 26,7 6,3 Ål 

13 140 15 5 18 0 15,1 4,2 14,7 0 

14 140 13 5 39 10 14,2 4,2 45,8 7,8 Ål 

15 105 15 1 60 0 16,3 1,0 69,3 0 Trepigget 

stingsild 

16 105 1 2 0 0 1,0 2,2 0 0 

17 150 6 0 4 0 4,1 0 3,0 0 Nipigget 

stingsild 

18 168 15 0 5 0 11,3 0 5,0 0 

1-18 2380 260 121 374 132 14,1±2,1 5,5±0,4 20,4±2,6 6,1±0,5 

Gj.sn. 14,3±17,2 5,7±7,0 20,7±19,7 5,8±6,7 

20

B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalsleva – lakseførende del - 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel 

av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre 

omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter 

på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2 . For tetthet1 

og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes. 

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 

Dato 18.-19.8. 7.-9.8. 5.-6.8. 11.-13.8. 4.-7.8. 17.-18.8. 

25.-27.8. 

Ant. stasjoner 18 18 18 18 18 18 

Areal, m 2 3184 3178 3176 2621 2632 2380 

LAKS 0+ 

Utbredelse 0 11 44 61 94 94 

Tetthet 1 0 0,2(0,3) 1,3(1,1) 4,5(0,4) 21,4(1,9) 14,1(2,1) 

Tetthet 2 0 0,1(0,4) 1,4(3,9) 5,6(9,4) 23,0(21,5) 14,3(17,2) 

Median 0 0 0 0,9 16,5 12,1 

Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 

Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1 65,8 70,9 

LAKS ≥1+ 

Utbredelse 0 0 0 44 67 83 

Tetthet 1 0 0 0 1,7(0,4) 3,6(0,3) 5,5(0,4) 

Tetthet 2 0 0 0 2,2(6,6) 3,8(5,3) 5,7(7,0) 

Median 0 0 0 0 1,8 3,2 


Max. tetthet 0 0 0 29,1 20,6 28,3 

ØRRET 0+ 

Utbredelse 83 94 100 83 94 94 

Tetthet 1 14,3(1,3) 13,7(1,1) 11,2(1,0) 17,3(0,8) 22,8(1,5) 20,4(2,6) 

Tetthet 2 15,4(13,2) 13,4(14,4) 12,8(12,6) 19,5(19,5) 24,3(17,7) 20,7(19,7) 

Median 14,2 10,7 9,6 16,1 19,0 15,2 

Min. tetthet 0 0 0,4 0 0 0 

Max. tetthet 38,2 52,8 48,7 68,2 64,0 69,3 

ØRRET ≥1+ 

Utbredelse 33 44 39 67 78 61 

Tetthet 1 0,6(0,2) 1,1(0,1) 1,1(0,1) 2,8(0,2) 4,8(0,4) 6,1(0,5) 

Tetthet 2 0,6(1,2) 1,3(2,3) 1,3(2,0) 3,0(4,2) 4,8(4,9) 5,8(6,7) 

Median 0 0 0 0,8 3,1 4,5 


Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7 20,3 23,0 

21

B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Mandalselva i 1996-2000. 

N er antall undersøkte individer. Det ble ikke fanget laksyngel i Mandalselva i 1995. 

Stasjon AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 

x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 

1- 2 Kosåna - 0 73±6 3 - 0 63±2 3 67±5 7 

3- 4 Kavfossen-Monan - 0 68±5 17 - 0 62±8 4 66±7 14 

5- 8 Monan-Mannflåvatn - 0 47±1 2 52±2 21 41±4 103 48±4 124 

9-11 Mannflåvatn-Laudal 50±6 4 44±4 3 48±5 39 47±5 29 47±5 12 

12-15 Laudal-Øyslebø - 0 41 1 48±6 47 41±4 195 44±6 53 

16-18 Øyslebø-Holum - 0 48 1 44±5 3 39±3 52 42±4 22 

1-18 Mandalselva 50±6 4 62±11 27 49±5 110 42±5 386 48±8 232 

B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Mandalselva i 1995-2000. 

N er antall undersøkte individer. 

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 

x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 

1- 2 Kosåna - 0 78 1 76±12 35 77±5 15 62±6 30 68±7 55 

3- 4 Kavfossen-Monan 57±7 14 75±5 8 71±6 25 69±6 56 60±5 36 64±5 83 

5- 8 Monan-Mannflåvatn 45±5 59 50±5 51 49±5 77 48±5 212 41±5 147 47±6 62 

9-11 Mannflåvatn-Laudal 52±8 123 51±6 143 52±6 33 54±3 12 47±6 115 52±6 22 

12-15 Laudal-Øyslebø 49±8 120 51±6 142 46±6 125 46±5 115 42±5 150 48±6 143 

16-18 Øyslebø-Holum 44±6 60 45±5 28 46±6 7 50±6 5 39±5 38 45±4 9 

1-18 Mandalselva 49±8 376 51±7 373 53±13 302 52±10 415 45±8 516 54±10 374 

22

Vedlegg C. Primærdata – bunndyr 

C.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 14.06.00. 

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 

Gruppe/art 

Turbellaria 

** Crenobia alpina 1 

Nematoda 3 5 2 9 6 1 1 2 4 5 

Oligochaeta 13 6 4 12 8 10 1 2 3 7 3 

Acari 9 17 10 3 1 4 3 43 7 2 5 6 16 4 

Bivalvia 

* Pisidium sp 4 1 1 

Anisoptera 1 1 

Ephemeroptera 

*** Baetis rhodani 5 

*** Baetis vernus 27 

*** Baetis sp cf.vernus 11 15 3 3 

*** Baetis sp cf.niger 3 

*** Baetis sp 23 1 6 6 1 39 

** Siphlonurus sp 

Leptophlebia vespertina 3 1 1 1 

Leptophlebia sp 1 

Heptagenia fuscogrisea 4 

Plecoptera 

Amphinemura borealis 2 5 1 4 1 

Amphinemura sp juv. 1 

Amphinemura sulcicollis 2 1 8 4 1 

Amphinemura standfussi 1 2 18 1 

Brachyptera risi 1 

Leuctra fusca 41 22 1 14 7 9 7 4 26 7 10 

Leuctra hippopus 7 

Leuctra sp 3 1 8 5 3 3 

Nemoura cinerea 5 

Nemoura avicularis 3 

Nemoura sp 7 

Protonemura meyeri 2 

Nemouridae indet 2 48 72 1 8 

Siphonoperla burmeisteri 

Taeniopteryx nebulosa 1 1 1 

** Diura sp 2 5 

** Isoperla sp 2 1 

Plecoptera indet 19 12 

Trichoptera 

** Apatania sp 

** Lepidostoma hirtum 3 1 1 

Oxyethira sp 2 1 

Polycentropus flavomaculatus 1 1 3 9 1 1 31 1 4 4 3 

Polycentropus irriratus 4 

Plectrocnemia conspersa 8 4 3 1 2 

Neureclipsis bimaculata 1 3 7 1 1 

Potamophylax sp. 1 

Chaetopteryx villosa 

Rhyacophila nubila larve 12 1 1 7 4 2 2 4 3 8 3 4 4 

Rhyacophila nubila puppe 1 2 1 1 1 

** Wormaldia sp 3 39 5 

Ylodes conspersus 1 

Leptoceridae indet 1 

Philopotamidae indet 1 

Polycentropodidae indet. 1 

** Hydropsyche siltalai 3 16 1 1 

** Hydropsyche pellucidula 1 

Trichoptera puppe indet 1 

Chironomidae larver 84 85 6 54 115 131 117 88 118 309 114 185 62 97 161 

Chironomidae pupper 8 3 6 7 1 

Ceratopogonidae 5 2 1 1 3 3 

Simulidae 38 20 14 111 3 5 24 4 25 9 22 9 2 8 7 

Tipulidae 6 1 4 4 2 1 

Diptera 1 2 1 1 6 1 5 1 2 1 2 

Coleoptera 1 1 4 20 5 5 1 4 3 

Collembola 1 1 

Crustacea 

Bosmina 5 1 

Chydoridae 1 9 1 12 

Cyclopoidae 3 3 5 11 5 1 

Harpacticoidae 1 1 

Holopedium gibberum 2 

Ostracoda 2 1 2 1 

Sum 244 156 75 216 176 174 230 150 297 430 250 267 163 190 264 

Forsuringsindeks 1 0,5 0 0,25 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1 1 

Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,25 0,00 0,00 0,00 1,00 0,00 1,00 0,83 0,60 0,65 1,00 0,68 1,00 

*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 

23

C.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 16.11.2000. 

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 

Gruppe/art 

Nematoda 1 1 3 1 1 1 

Oligochaeta 9 15 15 5 5 2 1 1 6 3 22 2 3 3 

Acari 15 3 2 1 2 3 3 7 2 

Bivalvia 

* Pisidium sp 1 1 

Ephemeroptera 

*** Baetis rhodani 1 24 19 5 4 10 2 

*** Baetis sp 10 1 1 

*** Baetis sp( cf. vernus/subalpinus) 1 

Leptophlebia sp 3 1 1 1 2 1 

Heptagenia fuscogrisea 2 1 4 

Heptagenia sp 1 

Leptophlebia vespertina 1 2 1 1 

Leptophlebia marginata 1 4 1 4 4 1 1 1 

Plecoptera 

Amphinemura borealis 5 3 2 3 16 11 1 3 1 6 6 

Amphinemura sp juv. 15 5 17 1 

Amphinemura sulcicollis 28 4 2 1 16 1 1 4 5 

Brachyptera risi 8 33 6 31 8 1 19 7 6 2 5 13 1 3 

Leuctra hippopus 7 8 10 22 15 2 11 17 17 2 10 3 1 

Leuctra fusca 5 

Leuctra nigra 1 1 

Leuctra sp 3 4 5 4 1 1 2 2 1 

Nemoura cinerea 5 12 1 9 5 1 1 1 1 

Nemoura avicularis 2 

Nemurella pictetii 3 9 

Protonemura meyeri 4 12 3 6 2 14 11 13 

Nemouridae indet 1 

Taeniopteryx nebulosa 1 5 4 3 

Siphonoperla burmeisteri 11 2 1 

** Isoperla sp 3 

** Isoperla grammatica 5 3 1 6 2 

Trichoptera 

** Lepidostoma hirtum 10 6 

Limnephilidae indet. 1 1 1 2 1 1 4 3 

Oxyethira sp 1 4 2 1 1 2 2 

Polycentropus flavomaculatus 4 19 1 4 9 13 

Polycentrous irroratus 1 

Plectrocnemia conspersa 2 3 3 1 1 2 1 

Potamophylax sp. 1 

Rhyacophila nubila larve 6 1 6 3 1 3 

Polycentropodidae indet. 5 2 1 1 

** Hydropsyche siltalai 5 2 2 

Chironomidae larver 34 173 40 42 44 26 76 22 62 42 25 7 53 103 26 

Ceratopogonidae 1 3 

Simulidae 8 25 10 5 26 30 47 13 16 17 6 2 6 7 5 

Tipulidae 3 1 1 1 2 2 1 

Diptera 1 15 1 2 1 2 1 1 4 1 1 2 

Coleoptera 1 1 1 6 7 

Collembola 2 2 1 4 1 1 1 

Crustacea 

Bosmina 7 4 38 13 10 6 9 4 1 

Chydoridae 1 

Cyclopoida 2 2 

Calanoidae 8 1 1 5 

Ostracoda 1 1 

Sum 85 134 186 127 112 227 123 168 104 33 121 209 95 

Forsuringsindeks 1 0 0,5 0 0,5 1 0 1 0 1 0 1 1 1 1 1 

Forsuringsindeks 2 0,00 0,50 0,00 0,50 0,56 0,00 1,00 0,00 1,00 0,00 0,95 1,00 0,62 0,87 0,56 

*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 

24

Vedlegg D. Primærdata - begroing 

D1. Primærdata - Begroingsorganismer i Mandalsvassdraget 30-31. august 2000 

1 JAO EGS = Mandal, Egså 

2 JAO FIN = Mandal, Finnsdal 

3 JAO GÅS = Mandal, Gåsland, Kosåna nord 

4 JAO SME = Mandal, Smeland 

Organismer - latinsk navn FF = 

forsuringsfølsomhet ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS 

2000 2000 2000 2000 2000 2000 2000 

30.08 30.08 31.08 30.08 31.08 31.08 31.08 

Cyanobakterier (Cyanophyceae ) 

Coleodesmium sagarmathae 0,75 * ** 

Cyan 003 Uident trical 1.5u *** 

Gloeocapsa sanguinea 0 * ** 

Homoeothrix spp. 0,75 2 * 

Schizothrix spp. 1 

Scytonema mirabile 0,5 * 

Scytonematopsis starmach * 5 * 

Stigonema mamillosum 0,5 * ** 5 

Uidentifiserte coccale blågrønnalger * ** ** * * 

Uidentifiserte trichale blågrønnalger ** ** * ** ** 

Antall taksa - Cyanobakterier 2 1 4 4 3 6 5 

Grønnalger (Chlorophyceae ) 

Binuclearia tectorum 0 ** * * * * * ** 

Bulbochaete spp. 0,5

D2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Mandalsvassdraget 30-31. august 2000. 

Kiselalge - latinsk navn pH-optimum ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS 

Achnanthes levanderi 6,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Achnanthes marginulata 5,2 0,7 0,3 0,0 0,0 0,0 0,6 1,9 

Achnanthes minutissima 6,2 0,0 1,9 0,0 5,7 1,2 0,0 1,3 

Achnanthes spp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Asterionella ralfsii 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Aulacoseira perglabra 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Brachysira brebissoni 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Brachysira vitrea 5,9 0,0 0,0 0,0 8,8 1,8 0,0 0,6 

Cymbella falaisiensis 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 

Cymbella hebridica 5,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 

Cymbella sp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 

Eunotia curvata 5,5 0,0 1,3 0,0 0,6 0,6 0,0 0,0 

Eunotia exigua 5,1 6,7 10,9 0,0 0,9 2,8 1,9 0,3 

Eunotia exgracilis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Eunotia iatriensis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Eunotia incisa 5,1 69,7 16,7 55,7 15,1 0,3 0,0 0,6 

Eunotia naegelii 5 0,0 1,3 0,7 0,0 0,0 0,0 0,3 

Eunotia paludosa 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Eunotia rhomboidea 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Eunotia spp. 1,7 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Eunotia vanheurckii 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Frustulia rhomboides v. r. 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Frustulia rhomboides v. saxonica 5,2 0,0 0,0 1,3 13,5 0,0 0,0 0,0 

Navicula angustata 5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 1,9 

Navicula hoefleri 4,9 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 

Navicula leptostriata 5,1 0,0 0,3 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 

Navicula mediocris 5,4 0,0 0,0 

Navicula radiosa v. radiosa 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Navicula spp. 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,0 

Peronia fibula 5,3 3,0 0,0 1,0 6,6 4,3 0,6 3,4 

Pinnulaz 0,0 0,0 

Semiorbis hemicyclus 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Tabellaria flocculosa (agg.) 5,4 18,3 65,9 38,8 44,0 86,8 95,6 87,1 

Tabellaria quadriseptata 4,9 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,9 

Unknown 0,0 1,0 0,7 1,6 1,5 0,6 0,9 

Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 

26

Mandalsvassdraget

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?