Luftens baron! - LBO

1 

Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 2 2010 

Portrettet Marius Sveen: 

Luftens baron! 

17. mai på installasjonene Reisebrev fra Libanon Samarbeid med det svenske politiet 

LBO starter Lederskole Testing av kjettingsleden

høyt & lavt 

Medarbeiderblad for lBO 

Nr. 2 – juni 2010 

7. årgang 

Opplag: 1000 eks. 

RedakSJONeN 

tove hansen, 

tel: 993 21 248, 

tove.hansen@lbo.no 

Janne visnes, 

tel: 913 31 722, 

janne.visnes@lbo.no 

2 

Bjørn Bergsvik, 

tel: 905 80 842, 

bjorn.bergsvik@lbo.no 

Johnny alnes Monge, 

tel: 970 66 970, 

jam@lbo.no 

Linjebygg Offshore AS 

N-6405 Molde 

Tel: + 47 97 50 70 00 • Fax: + 47 71 25 67 01 

E-mail: firmapost@lbo.no • web: www.lbo.no 

Grafisk produksjon: tIBe Reklamebyrå aS 

teMa 

Leder ................................................................................... 3 

Prosjektavdelingen .............................................................. 4 

LBO 4 år i Trondheim .......................................................... 5 

Testing av kjettingsleden ..................................................... 6 

17. mai til havs! ................................................................. 8 

LBO starter lederskole ....................................................... 11 

Nye IT-systemer ................................................................. 12 

Portrettet: Marius Sveen ................................................... 16 

Kurssenteret ..................................................................... 20 

Påske i Midtøsten ............................................................. 23 

Innovasjonsmesse ............................................................. 26 

LBO samarbeider med det svenske politiet ....................... 31 

HMS ................................................................................. 32 

Askefast på Mallorca ........................................................ 34 

LBO sitt husband har kommet for å bli! ........................... 36 

Test dine små grå ............................................................. 37 

Styrkeprøven: Troll Ski Marathon ...................................... 38

ledeR 

vi tilbyr lik status for alle fag 

I 2011 går våre kontrakter i halten Nordland v&M ut, og 

vi har levert tilbud på en ny periode. det blir et annet 

kontraktsregime enn før, som bl.a. innebærer egne 

kontrakter for ISO-fagene (isolasjon, stillas og overflate). 

tilkomstteknikk skal også leveres gjennom disse kontraktene. 

dette gir noen nye grensesnitt mellom aktørene, og 

det er foreløpig ikke helt klart hvor spesialprosjekter, av 

typen vi har levert mange av i halten Nordland, kommer 

inn. vi vil tro at dette vil kunne skje både gjennom v&M/ISO 

og gjennom egne prosjekter helt på siden av disse. 

Bakgrunnen for å endre kontraktsstrukturen, å trekke 

ISO ut av v&M, har ifølge Statoil vært et ønske om å heve 

statusen for ISO-fagene. lBO er kanskje ikke helt typisk for 

denne bransjen. vår unike faglige miks har gitt oss anledning 

til å sette ISO-fag inn i en ny sammenheng, og alle våre fag 

har derfor lik status. dette understøttes av at alle har samme 

lønnssystem, samme forsikrings- og pensjonsordning, samme 

prioritet når det gjelder arbeidsutstyr, samme mulighet for 

etterutdanning, avansement osv., uavhengig av hvilken faggruppe 

man tilhører. 

vi har også gitt våre ISO-operatører tilleggskompetanse 

som er verdsatt av våre kunder, og som dermed gir høy status 

på de installasjonene de jobber på. Med nye grensesnitt 

mellom kontraktene, med skarpere skille mellom ISO-fag og 

andre fag, blir det en utfordring å gjøre full nytte av denne 

kompetansen. dette er det imidlertid fullt mulig å finne 

løsninger på. Optimal gjennomføringsmetode, f.eks. når det 

gjelder tilkomst, bestemmes i studie og engineering. det må 

derfor etableres et godt samarbeid mellom aktørene helt fra 

tidlig prosjektfase. 

det er meget skarp konkurranse om alle prosjektene som 

nå er ute i offshoremarkedet. Særlig de langsiktige kontraktene 

i v&M- og ISO-segmentet er ettertraktet. Årsaken til det 

er selvsagt størrelsen og langsiktigheten i disse kontraktene. 

For LBO har denne aktiviteten gitt den kontinuitet som er 

nødvendig, for blant annet å kunne drive med utvikling av 

kostnadsbesparende løsninger for våre kunder. alle våre 

medarbeidere kjenner godt til den gjensidige avhengigheten 

mellom v&M/ISO og spesialprosjektene, og stadig flere slike 

prosjekter har også vært levert gjennom v&M-kontraktene. 

dette har ført til gjensidig respekt og samme status for alle 

ansatte. 

det er alltid et dilemma å bestemme prisen når man 

leverer tilbud, og særlig i forbindelse med kontrakter som 

er såpass langvarige og omfattende som denne gang. en for 

høy pris kan bety ingen kontrakt, og en for lav pris kan bli 

slitsom for bedriften i mange år. I vår relativt arbeidsintensive 

virksomhet er det liten avstand mellom disse ytterpunktene. 

det er heller ikke til å komme bort fra at det er en sammenheng 

mellom prisnivået og bedriftenes mulighet for 

videreutvikling, og gjennom det kunne tilby interessante og 

fremtidsrettede arbeidsplasser i denne bransjen. 

lBO har i vinter hatt et stort tilbudsteam i sving. Ca. 30 

personer har bidratt i disse tilbudene, og det er lagt ned en 

svært stor jobb både på teknisk og kommersiell side. dermed 

kan vi si at vi har gjort vårt aller beste, nå er det opp til 

andre hvordan dette blir evaluert. Uansett utfall går vi store 

utfordringer i møte. Statoil vil være en krevende kunde, og 

vi vil måtte ha høyt fokus både på fagkompetanse, ledelse og 

effektiv gjennomføring av prosjekter. Samtidig skal hMS ivaretas 

på samme kompromissløse måte som før. den utfordringen 

ønsker vi å ta, og vi ser fram mot endelig avgjørelse før 

ferien 2010. 

av kristoffer B. Jenssen 

3

PROSJektavdelINGeN 

Høyere aktivitet 

enn noen gang før 

av tore larssæther 

Inkludert Ormen lange vil vi i en periode i juni/juli ha mobilisert 

oppunder 400 posisjoner. dette utfordrer selvsagt hele 

organisasjonen, men på en positiv måte. vi har også sikret oss 

et viktig oppdrag gjennom vår rammekontrakt med aOP. vi 

skal levere 12 posisjoner fra begynnelsen av august og, ca ett 

år fremover. dette vil være et vesentlig bidrag til sysselsetting 

innenfor tt/Sorte fag gjennom kommende vinter. 

På ekofisk er vi i sluttfasen med eko W, et oppdrag hvor 

vi har levert mye ”lBO spesial”, og fått meget gode tilbakemeldinger 

på, både fra kunde og medleverandører. ellers 

har revisjonsstansen full fokus, og vi er i skrivende stund i 

full gang med oppbemanning offshore. På det meste vil vi 

ha mobilisert ca. 70 posisjoner i forbindelse med revisjonsstansen. 

vi forventer også en betydelig aktivitet etter stansen 

og utover året. 

På draugen er revisjonsstansen ferdig med godt resultat. 

det er nå fokus på etterkantaktiviteter på stansjobbene. 

etter planene vil vi ha åtte – ti posisjoner fremover. 

På Ormen lange er vi i skrivende stund totalt i overkant 

av 150 posisjoner. dette er i hovedsak restarbeid (COW) på 

overflate, i tillegg ca. 15 i grunnbemanning. På topp i sommer 

vil vi ha i underkant av 200 posisjoner, med en gradvis 

nedtrapping mot årsskiftet da COW overflate skal være 

ferdig. vi leverer også ressurser til pilotprosjektet på subsea 

kompresjon, en betydelig aktivitet som vil foregå frem til 

neste år med påfølgende testing. 

På halten Nordland har revisjonsstansen på heidrun 

full fokus. lBO vil ha mobilisert i overkant av 40 posisjoner 

under stansen, i tillegg til mye materiell og utstyr. 

På Norne er det jevn aktivitet, og i tillegg har vi stort fokus 

på reparasjon av svivel på sensommeren. På Åsgard a 

mobiliserer vi neste uke personell på arbeidet med å modifisere 

lossesystemet for olje. Åsgard B har høy aktivitet og 

en del tt-oppdrag utover. På kristin forventer vi oppstart 

på livbåtprosjektene i løpet av juni. Isolasjonsprosjektet 

direkte mot Statoil har en pause under revisjonsstansen 

på heidrun, og vil starte opp igjen etter denne. vi venter 

4 

Sommeren er like rundt hjørnet og 

LBO går inn i en periode med høyere 

aktivitet enn noen gang før. 

spent på tildelingen av ISO-kontraktene 

i Statoils portefølje, og forventer at 

Statoil vil foreta tildeling i løpet av 

sommeren. 

Innenfor rammekontrakten med aker 

Offshore Partner er det stor aktivitet. I 

tillegg til vektreduksjonsprosjektet på 

Snorre a, leverer vi betydelige ressurser 

til inspeksjonsprogrammet på tampen. Som 

nevnt i innledningen er vi også tildelt et spennende 

og viktig oppdrag på valhall, der skal vi 

levere diverse ressurser til sammenkobling av 

ny bolig- og produksjonsplattform. BP er operatør 

på valhall, og lBO hadde flere oppdrag her 

i perioden 1993 - 98. 

Betongrehabiliteringsjobben på Sleipner er 

i full gang med god fremdrift, og kunden har 

allerede antydet en utvidelse av oppdraget. 

Inspeksjon/Ndt har hatt fullt pådrag hele våren, 

vi har i tillegg hatt problemer med å leie inn nok 

ekstra ressurser. 

anoderammeprosjektet på Snorre B kjører i disse 

dager en fullskalatest på dora, hvor alle operasjoner 

skal verifiseres. Dette er en såkalt FAT, hvor kunden 

også vil være tilstede for å gi sin aksept av testen. her 

er vi også i full gang med planlegging av installasjon 

offshore. 

Prosjektet for BP på Skarv går også mot slutten, og 

utstyret for fakkeltippskifte er for tiden rigget opp i 

testrammen i Molde. den skal i nærmeste fremtid sertifiseres 

og testes. 

vi går en travel og spennende sommer i møte, og jeg vil 

nok en gang understreke viktigheten av at hver enkelt av 

oss er sitt ansvar bevisst i forhold til hMS & k. 

lBO må levere i forhold til våre kunders krav og forventninger 

for fortsatt å bli valgt som leverandør. 

God sommer!

velkledd engineeringsgjeng. 

LBO 4 år i trondheim! 

av Bernt Schjetne 

da lBO startet oppbyggingen av et ingeniørmiljø i trondheim, 

var dette i hovedsak på grunn av mangel på ressurser 

i Molderegionen. I Molde hadde vi på dette tidspunkt 

fem ingeniører på avdelingen. trondheim ville med sine 

utdanningsinstitusjoner, og noe større offshoremiljø, være 

en lokasjon hvor man mye lettere kunne skaffe ressurser og 

kompetanse. Samtidig var det viktig å beholde og videreutvikle 

avdelingen i Molde slik at miljøet også der ble styrket. 

LBOs ingeniørmiljø i Trondheim har 

akkurat rundet fire år. 

Et miljø i vekst 

det hele startet med at undertegnede ble engasjert, og vi 

ansatte i snitt en ny ingeniør / sivilingeniør i måneden. disse 

var håndplukkede folk, og vi bygde opp en organisasjon 

med flinke og erfarne ingeniører fra bransjen. vi fikk også 

inn yngre ingeniører, som gjennom sommerjobb og vårt 

utviklingsprogram etter hvert fikk tilbud om fast ansettelse. 

dette var svært vellykket. 

ved oppstarten lånte vi lokaler hos vår egen datterbedrift 

Maintech. etter hvert som miljøet vokste leide vi en egen 

etasje i det samme bygget i Fossegrenda. I fjor flyttet vi til nye 

fine lokaler på Sluppen hos trondheim energi, en av eierne av 

Istad. her trives vi utmerket. 

den siste tiden har vi hatt en testfasilitet på dORa II ved 

trondheim havn, i en av de gamle U-båt bunkersene fra 

krigen som tyskerne bygde. her kan vi teste nytt spesialutviklet 

subsea-utstyr, i både vått og tørt miljø. Statoil og aker 

Solutions har nettopp vært på besøk der for å sjekke at vår 

nyutviklede kjettingslede fungerer og klarer å gjøre den jobben 

den er tiltenkt på Snorre B til høsten. 

Ingeniøravdelingen har også personell i kristiansund, og 

ved vårt kontor i Stavanger. Således er vi nå representert i fire 

byer, og kanskje blir houston neste? Nå er vi ca 40 ingeniører 

og flere er på gang. Samhandling og effektive arbeidsformer 

og It-løsninger vil være et hovedfokus for oss framover. 

Fleksible, effektive og nytenkende 

vi kunne ha valgt å vokse raskere til en større organisasjon, 

med de utfordringer det ville gitt. Jeg tror vi har valgt 

riktig tempo. en organisasjon i vekst vil hele tiden møte 

utfordringer innen organisering og rutiner, så også hos oss. 

dette er utfordringer vi alle må ta fortløpende og løse på 

vår måte. vi ønsker fortsatt å være fleksible, effektive og 

nytenkende. vårt gode samarbeid med våre offshoreressurser 

setter vi svært høyt og dette skal fortsette. 

For å få det beste ut av hver enkelt (nå er Mr. Eggen 

tilbake på lerkendal med sin godfot-teori) er et godt miljø 

og trivsel viktig. det tror jeg vi har fått til, og når vi samtidig 

har de mest spennende og utfordrende prosjektene, 

blir det moro. I disse tider er det mye spennende tilbudsarbeid 

som foregår, og vi vet også at våre kunder har mye 

arbeid som skal gjøres de nærmeste årene. vi skal ta vår 

andel av dette! 

5

lBO har i hele vinter drevet testing og utvikling av utstyr for skvalpesonen på dora i trondheim. 

Opplæring av egne operatører har vært en viktig del av dette, her representert ved (f.v.) tor Gunnar 

Leren, Frank Hodnefjell, Espen Bråten, Magnus Lothe, Robert Vågen, Ingve Tønnessen, Dag Drøpping, 

Ole Marius Ugelvik, Peter harholt, Per Brenden, even tjosavik og Stig Stormo. 

Kjettingsleden 

av Martin hasle 

tiden etter dette har vært hektisk for de involverte i 

prosjektet. Store mengder utstyr er designet, bygget, innkjøpt 

og testet på rekordtid. det nye utstyret er også tilpasset 

og sammenstilt med styringssystemet utviklet i forbindelse 

med Mk1-konseptet. 

Sammenstilling og testing av utstyret er gjennomført på 

dora II i trondheim, hvor både operatører og ingeniører har 

vært involvert. Gjengen på dora, med arne lothe i spissen, 

har gjort en formidabel innsats for å få prosjektet i havn i 

tide. 

En FAT (Final Acceptance Test) ble gjennomført i uke 21. 

disse testene ble bivånet av representanter for Statoil, aker, 

DNV og Force. Testen ble en suksess, og prosjektet er nå i full 

gang med mobilisering for gjennomføring offshore. I forkant 

av denne testen ble hele testprosedyren gjennomgått 

av gjengen på dora for å sikre at alle komponenter og 

prosedyrer fungerte som planlagt. 

Offshore installasjon starter 1. august og vil pågå ut oktober, 

med montering av fire anoderammer. de resterende 12 

rammene er planlagt montert sommeren 2011. 

6 

– Sammenstilling o 

LBO fikk i desember den offisielle tildelingen av oppdraget 

for Aker med å installere offeranoder på Snorre B. I august 

starter installasjonen. 

- 

aNOdeRaMMeR SNORRe B 

Snorre B er en flyter som er forankret til havbunnen 

med ankerkjettinger. Ca 12 m under havoverflaten 

går kjettingene gjennom hjul som er festet 

til skroget. en studie utført av Statoil viser at i 

dette området er skroget for dårlig beskyttet mot 

korrosjon. løsningen ble å montere offeranoder 

her – samme prinsipp som en bruker på båter. 

Gjennom aker Solutions har lBO fått oppdraget 

med å få montert disse offeranodene på plass, i alt 

16 stykker, fire på hver plattformlegg. dette skal 

gjøres via en kjettingslede med påmontert manipulatorarm, 

som rigges på plass og senkes ned 

langs ankerkjettingene. Mainpulatorarmen skal 

brukes til alle undervannsoperasjoner som kreves 

for å få offeranodene montert på plass. 

lBOs operatører fjernstyrer alle op 

Bråthen og Frank Hodnefjell.

erasjonene fra styringscontaineren. her espen 

g testing 

Det var folksomt på Dora under gjennomføringen av FAT og alle 

arbeidsoperasjoner ble først gjennomført uten vann i dokka. 

kjettingsleden baserer seg på teknologi utviklet i Mk1 prosjektet. her 

inspiserer tormod Stokka fra dNv utstyret sammen med arne lothe og 

Ståle karlsen. 

her fylles dokka med vann for ny test. 

7

Årets lBO-fane på ekofisk ble båret av kyrre østbø. 

duskebærere var Guttorm tidemann (t. v) og Johan Svorkmo. 

det var ca 200 personer med i toget, hvorav 20 fra lBO. 

Ny næringsvirksomhet på Åsgard B i forbindelse med 

nasjonaldagen! 

Sittende fra venstre: Paul Sjo, Rico autio, arve karlsen, Rune 

hammer, tore Gulliksen. Stående fra venstre: thom Ole vedø, 

Tommy Bjelland, Francisco Rojas, Trond Rasmussen, Kåre Leo 

andersson, toralf Okkenhaug. 

8 

17. mai-feiring 

ekte 17. mai-stemning blant gjengen på heidrun. 

Årets 17. mai feiring på kristin ble preget av godt humør 

og overspising av pølse og is. Plattformsjefen holdt en flott 

tale og det ble underholdning og konkurranser på kvelden. 

Aldri en 17. mai uten kongefamilien. Bae og tungehaug 

som konge og dronning. Blomsø som kronprins. Wang som.. 

vet ikke! thorsberg usikkert, men sannsynligvis prinsesse 

Ragnhild. Fin hatt i alle fall. Hafstad og Hansen fikk nytt 

hår for anledningen. 

Øverst fra venstre: Vidar Wang, Per Ivar Thorsberg, Frank 

tungehaug, lars Bae, emil Blomsø,trond viggo Bævre. Nederst 

fra venstre: viggo hafstad, Geir Søndenå, espen Pedersen, kjell 

Ove Bjerkeli, Jon Ingen Bjerkelund og Jørn hansen.

til havs! 

tradisjonen tro ble det feiret 17. mai på 

draugen. I år var vi ikke like heldige med været 

som de siste fire årene, men det la ingen demper 

på feiringen! 

dagen startet med frokost fra kl 0600. I år var 

det dessverre ikke fellesfrokost, det må vi prøve å 

få til neste gang. kl 0900 var det oppstilling til tog 

utenfor livbåtstasjoner. det var mange flotte faner 

å se i år, og spesielt instrumentavdelingen til Shell 

imponerte med nylaget fane. 

toget marsjerte så mot helidekk hvor vi tok noen 

runder til 17. mai-musikk før det ble flaggheising og 

nasjonalsang. deretter holdt plattformsjef øyvind 

espeland en flott tale hvor han blant annet tok opp 

hvor heldige vi er som bor i dette fantastiske landet 

Norge. han snakket også om draugens fortid og meget 

spennende fremtid. Flere felt er oppdaget i nærheten 

av draugen, og mulighetene for at disse blir koblet opp 

mot plattformen er absolutt til stede. det vil forlenge 

levetiden på feltet betraktelig, og vi krysser fingrer og 

tær for at disse viktige prosjektene blir realisert! 

Cateringen vartet opp med pølse og is etterpå, selv om 

været var skikkelig surt. Senere var det lunsj i en skikkelig 

pyntet messe. Nydelig mat ble servert, inkludert rømmegrøt 

og spekemat. 

kl 1500 var det felles kaffepause for alle avdelingene 

med sveler og kaffe, før vi noen timer senere kunne nyte en 

fantastisk skalldyrsaften. Skal ikke akkurat påstå at vi lider 

noen nød her ute, nei! 

Senere på kvelden ble det bingo med vidar dybvik fra Shell 

som vert. det ble en bingoaften det kommer til å gå gjetord 

om lenge. 

Jeg vil rette en spesiell og stor takk til alle som jobber i 

cateringen om bord. de står virkelig på og gjør det trivelig for 

alle oss andre. det gjør også savnet av våre nærmeste på disse 

dagene litt mindre! 

Med hilsen Christian Thorsvik 

17. mai på Snorre, fra venstre: Anders Børset, Christoffer Fossli, Rune 

Rognskog, Marte kjøpstad og kåre edvardsdal 

Feststemte LBO’ere på Sleipner A, fra venstre: 

Sivert Wullum, Conny Dahlin, Ove Follestad og 

Ole Marius Ugelvik. etter et musikalsk 17. mai- 

tog med trommer og musikk ble det spist 

is og pølser. vi var ikke altfor festkledde 

ettersom vi måtte være klare for å stille på 

arbeid, selv på nasjonaldagen. 

9

av kristoffer B. Jenssen 

10 

NB! 

Medarbeiderundersøkelsen 

blir sendt ut i 

begynnelsen av 

september 2010. 

Ny medarbeider- 

undersøkelse 2010 

det er viktig for lBO å få nettopp dine tilbakemeldinger slik 

at vi kan videreutvikle oss. 

I 2008 avdekte vi viktige forbedringsområder. Synlig 

ledelse både onshore og offshore, samt bedre It-verktøy var et 

par av de forbedringspunktene som pekte seg ut. Som et 

svar på disse tilbakemeldingene er vi i full gang med å 

etablere lBO lederskole, samt at vi i løpet av året vil ta i 

bruk et nytt It-system. dette skal hjelpe oss til å bli enda mer 

effektive, samt øke vår kvalitet på planlegging og gjennom- 

Vi skal gjennomføre ny medarbeiderundersøkelse i begynnelsen av 

september. I 2008 hadde vi en besvarelsesprosent på 84, og vi håper 

på samme gode deltakelse også i 2010. 

føring av prosjekter. 

For at vi skal kunne fortsette denne positive utviklingen 

er vi avhengig av at alle ansatte bidrar med tilbakemeldinger 

også ved denne medarbeiderundersøkelsen. I 

etterkant av undersøkelsen vil det bli en gjennomgang av 

tilbakemeldingene i de forskjellige avdelingene, samt på 

de ulike installasjonene onshore og offshore. dette for at 

vi skal bli enige om et eller to forbedringsmål som vi skal 

arbeide mot.

leder for kurssenteret, Magne Beyer og personalrådgiver tove kristiansen. 

LBO starter lederskole 

av Johnny a. Monge 

Vi er gode på opplæring i de ulike fagene våre ved kurssenteret vårt. 

Nå ønsker vi også å sette i gang opplæring i ”faget” ledelse. 

1. januar 2000 var vi 80 ansatte; en relativt liten, oversiktlig 

og gründeraktig organisasjon hvor alle gjorde alt. ti år etter 

nærmer vi oss 460 ansatte, inkludert Maintech. 

vi har nå blitt en stor organisasjon med mange avdelinger 

med ulike oppgaver som skal henge sammen i en helhet. 

vi er 330 operatører og ledere på anlegg onshore 

og offshore. disse skal understøttes av prosjektledere, 

engineering, marked, plan- og rotasjon, prosjektstøtte, lønn, 

lager, innkjøp, kurssenter, personal og ledergruppa. 

Godt samarbeid må ledes 

høsten 2008 gjennomførte vi en medarbeiderundersøkelse 

i hele bedriften. en klar trend i denne undersøkelsen gikk 

på at vi har et forbedringspotensial når det gjelder ledelse 

og lederutvikling. dette er også noe som de tillitsvalgte i 

Ie og lederne har hatt fokus på. vi er ganske gode på å 

samarbeide i lBO, vi har et godt arbeidsmiljø og et godt 

samhold. 

Sykefraværet er under bransjesnittet og vi har en turnover 

på 1,9 %. Men samarbeid i seg selv er ikke nok. Godt 

samarbeid må ledes. 

Lederskole 

klargjøring av ansvar og roller er viktig; hvem gjør hva, 

når, for hvem, hvem har ansvar for tidsfrister, kvalitet, osv. 

Nå er det ikke slik at vi er dårlig på ledelse, men som kjent 

trenger man ikke være syk for å bli bedre. vi er ganske gode 

på opplæring i de ulike fagene våre ved vårt kurssenter. Nå 

ønsker vi også å sette i gang opplæring i ”faget” ledelse. 

Opplæringen vil starte med operative ledere på anlegg 

onshore/offshore. vi har fått inn mange søkere, nærmere 

60, og vi ser for oss en oppstart på høsten i august / 

september. Opplæringen vil bli gjennomført ved 

kurssenteret i Molde i form av samlinger på to til tre 

dager. vi starter med to parallelle kull på ca. 12 deltagere i 

hvert kull. 

11

Nye IT-systemer 

i LBO 

12 

Økt kompleksitet og 

større oppgaver som skal 

løses setter nye krav til 

IT-løsninger i LBO.

av Steinar Roald og trond vidar Stavik 

lBO har de siste årene hatt betydelig vekst både i omsetning 

og antall ansatte. veksten har vært stor i begge våre store 

forretningsområder, både innenfor v&M og spesialprosjekter. 

et hovedmål fremover er å vokse ytterligere innenfor 

spesialprosjekter med leveranser av mer omfattende 

ePCI-prosjekter. lBO har tidligere hatt mest fokus på personell 

og It-støtte rundt dette. den senere tid er behov 

for god styring av materiell og utstyr blitt mer og mer 

sentralt i forbindelse med lBOs satsning på engineering 

og ePCI-prosjekter. dette behovet vil nok også bli enda 

sterkere fremover. økt kompleksitet og størrelse i oppgaver 

som skal løses setter nye krav til It-løsninger enn 

det dagens It-systemer dekker. 

I lBOs strategiplan er det fastlagt at man ønsker 

å kunne ta på seg større ePCI-oppdrag, samt å ta på 

seg større kontraktsansvar. dette innebærer også 

å være hovedleverandør til operatører og dermed 

komme seg høyere opp i verdikjeden. dette vil 

sette betydelig større krav til It-støtte i form av 

løpende prosjektkontroll mht plan, kost, kvalitet 

og risiko. dette krever igjen It-systemer som 

har integrerte moduler som kan gi kontinuerlig 

status. enklere søking og oppbevaring av data/ 

dokumentasjon vil også være et viktig moment 

for lBO fremover. 

dagens It-løsninger består av separate systemer 

med relativ begrenset integrasjon, med 

dobbeltregistrering av data som konsekvens. 

Manuelle sideløsninger gir dårligere oversikt 

og kan være kilde til feil. Manuelle sideløsninger 

gjør også informasjon veldig personavhengig. 

en sterk It-løsning kan i mange tilfeller 

være avgjørende for om lBO kan være 

med å konkurrere om enkelte typer kontrakter. 

Organisering og 

gjennomføring av prosjektet 

I It-prosjektet startet vi opp med 

kartlegging av interne prosesser. vi 

grupperte funnene inn i fem fokusområder, 

som igjen var de feltene 

vi frontet i vår forespørsel ut til 

aktuelle It- leverandører. disse fem 

fokusområdene er: 

Personell 

håndtering 

Materiell 

håndtering 

Plan 

håndtering 

Dokument 

håndtering 

Økonomi 

håndtering 

For hver av de fem fokusområdene ble det satt ned arbeidsgrupper 

som utarbeidet videre krav til disse områdene. 

arbeidsgruppene er bredt sammensatt av ulike fagområder i 

lBO og dette mener vi er svært viktig for å ivareta bedriftens 

totale behov. 

etter en nøye vurdering ble logica med Microsoft dynamics 

aX, valgt som leverandør av eRP-system. I tillegg er Proarc fra 

Software Innovation valgt som dokumentstyringssystem. 

Prosjektets videre fremdrift 

vi følger logicas fremdriftsmodell som er inndelt i tre faser: 

l analyse 

l design 

l Implementering 

I analysefasen skal det avdekkes gap mellom standard dynamics 

aX funksjonalitet og våre behov. Målet med denne fasen er å 

identifisere nødvendige tilpassninger og eventuelle behov for 

tredjepartsløsninger. 

I designfasen skal logica skissere et forslag til løsning samt 

komme med mer nøyaktige kostnadsestimater på leveransen. 

dette skal iht. plan være ferdig før ferien. 

I implementeringsfasen skal grunndata for systemet settes opp, 

tilpasninger skal utvikles og testes, skjermbilder og rapporter 

skal tilpasses og lBOs data skal legges inn. 

til slutt skal systemet testes så mye som mulig før det settes i 

drift. 

Opplæring 

tidlig i implementeringsfasen starter opplæring av superbrukere 

innen forskjellige områder. Superbrukerne skal etter hvert 

ha ansvar for opplæring av brukere internt i lBO. 

Status 

vi er nå i skjæringspunktet mellom analysefasen og 

designfasen. det er planlagt at systemet vil settes i 

drift 1. januar 2011. 

13

Nytt dokument- 

system i LBO 

av Steinar husby 

dokumenthåndtering er en del av It-prosjektet som pågår 

i lBO. det er skilt ut fra selve eRP-prosjektet og blir nå løst 

ved at vi tar i bruk ProArc fra Software Innovation (SI). Dette 

er et sentralt element i systemet som skal støtte opp under 

fremtidige ePCI-prosjekter i lBO. 

Tre arkiv 

lBO har valgt en løsning basert på ”beste praksis” og 

prosjektgruppen arbeider med tilpasninger som skal gjøre 

løsningen mest mulig brukervennlig for de forskjellige delene 

av virksomheten. løsningen består av tre arkiv; teknisk arkiv, 

korrespondansearkiv og basisarkiv. Begrepet arkiv brukes 

i denne sammenhengen for å skille mellom hovedtyper av 

dokumentasjon og gjør det enklere å arkivere. 

Erstatter fil- og mappestruktur 

teknisk dokumenthåndtering og samhandling i prosjekter 

vil bli vesentlig forbedret ved bruk av arkivsystemet Proarc, i 

kombinasjon med Sharepoint. Systemet vil erstatte den tradisjonelle 

løsningen basert på fil- og mappestruktur. teknisk 

arkiv etableres for å håndtere all dokumentasjon knyttet 

til ePCI-prosjekter og baserer seg på NORSOk-standarden. 

et eget korrespondansearkiv skal inneholde alle typer korrespondanse 

både for prosjekter og basis/intern virksomhet i 

lBO. det kan være e-post med vedlegg (drag&drop i Outlook), 

møtereferat, brev, telefaks osv. Basisarkivet etableres for å 

dekke alt som ikke er relatert til leveranser mot kunder gjennom 

kontrakter/prosjekter. 

Bruk av metadata 

den store forskjellen mellom dagens løsning og Proarc er 

bruken av metadata i stedet for mapper når vi skal arkivere 

dokumenter. Metadata er opplysninger om/merking av dokumentet 

og identifiserer dette for senere søk og gjenbruk. 

en samling av metadata kan utgjøre en dokumentprofil og 

tilsvarer kortet i et kartotek på biblioteket. det må gjøres en 

avveining mellom kravet til omfattende merking og kravet til 

rasjonell håndtering. dette er ett av argumentene for å dele 

løsningen i tre arkiv. For arkivering i prosjekter vil det være 

Gjennomføringsmodell. 

14 

Oppstart, Analyse og 

Spesikasjon 

Organisere 

Behov analyse 

Kundetilpassninger 

ut over standard 

løsning 

Verisere 

teknisk 

plattform 

Vi innfører et mer brukervennlig dokumentsystem. 

Implementering 

Installere 

programvare 

Sette opp og 

kongurere 

løsning 

relativt omfattende krav til utfylling av felter for metadata 

slik NORSOK krever. For arkivering av korrespondanse og 

interne dokumenter kan arbeidet gjøres noe enklere. 

typiske eksempler på metadata i en dokumentprofil vil 

være prosjektnummer, utgiver, dokumentkategori, dokumenttype, 

disiplin osv. Prosjektnummer går igjen som metadata 

på tvers av arkivene. 

Tas i bruk til høsten 

Prosjektet gjennomføres i tre faser; analyse, implementering 

og godkjenning. Vi har gjennomført workshops sammen med 

leverandøren for å analysere behov, få en introduksjon til 

Proarc og velge prinsipp for løsning. etter planen blir systemet 

installert og konfigurert for lBO i løpet av juni. det blir 

så gjennomført kurs for en gruppe som skal delta i testing av 

løsningen. det er satt av 14 dager til testing og målet er å ha 

en godkjent løsning i juli. etter planen skal systemet kunne 

tas i bruk i løpet av september 2010. 

dokumentgruppa i lBO består av Janne visnes, heidi 

Schjetne, dyre halse, trond vidar Stavik, Birger holo, arild 

Solberg og Steinar husby (leder). 

Prosjektledelse for nytt dokumentsystem: Steinar Roald 

(prosjektleder lBO implementering eRP), Christine angard 

(prosjektleder SI), Steinar husby (leder for dokumentgruppen), 

Birger Bråten (Proarcs løsningsspesialist). 

Verikasjon 

Og kurs 

Godkjenningsperiode 

Overlevere 

til test 

Kunden 

tester

av torstein tafjord 

det pågår for tiden flere omfattende forbedrings- 

og utviklingsprosjekter, som krever mye innsats og 

gjør det ekstra travelt for mange i organisasjonen. 

Samlede driftsinntekter hittil i år er noe høyere 

sammenlignet med samme periode i fjor. Imidlertid 

er resultatet lavere, men innenfor budsjett. det 

satses fortsatt betydelige midler på videreutvikling 

og kompetansebygging for å oppnå god prosjektstyring, 

slik at vi kan nå de målene som er satt 

innenfor våre forretningsområder. På den måten 

av Beate Norum 

Høy omsetning 

hittil i år 

Det har vært stor aktivitet på mange områder og høy omsetning i 

alle våre store rammekontrakter hittil i år 

Når MainTech 

tar bølgen! 

en seriegründer og industridesigner med boblevest. Raske 

båter og biler. en snodig skrue fra lucky Næroset med 

påmonterte sosiale antenner. en guru på ledelseskvalitet. 

en som satte igjen vindmøllene sine langt til havs. en multikunstner 

som ville skrive krim istedenfor å deale på børsen, 

og for oss ville han helst synge. 

Vellykket konferanse 

dette er bare noen av dem som utgjorde ”førsteelleveren” 

på årets Maintech konferanse 8. og 9. april i trondheim. 

skal vi styrke vår posisjon i markedet, og stå best 

mulig rustet til å møte stadig nye utfordringer i 

tiden fremover. 

Usikkerheten innen olje- og gassektoren har vært, 

og er fortsatt størst innen nybygging. Innenfor våre 

aktiviteter i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet 

har aktiviteten vært stabil, og omsetningen har 

derfor vært relativt stor i alle våre rammekontrakter. 

Utsiktene videre innenfor vårt markedssegment 

synes også å være preget av stabilitet. 

Hva er det som gir påfyll til både hode og hjerte? 

Hva er det som får deg til å prate, lytte, lære, le og undre deg? 

Sammensetningen og bredden var virkelig stor på foredragsholdere, 

fagmennesker, inspiratorer og underholdere 

som ga de 170 deltagerne på konferansen to dager å la seg 

begeistre av i trønderhovedstaden. 

Maintech runder 10 år i år, og målet med årets konferanse 

var å pirre faglig nysgjerrighet, sette fokus på 

Maintechs bidrag til kundene sine og tilrettelegge for 

sosialt samvær. 

tilbakemeldingene tyder på at vi lyktes, og ingenting 

gleder oss i Maintech mer enn det. 

15

16 

Luftens baron 

Den store drømmen går i oppfyllelse. Flytur over 

Europas lengste isbre i Fiesch i Sveits, 2007. På det 

lengste harMarius Sveen flydd i 5-6 timer i strekk.

Marius Sveen har det meste en mann kan ønske seg. 

Men aller helst vi han bare fly. Høyt og langt. 

av Ingunn viken 

det er sol, det er vår, det er speilblank fjord og nå sitter 

Marius Sveen på kaia utenfor lBO i Molde og skulle ønske 

han var et helt annet sted. For der, over på den andre sida av 

fjorden, ved fjellene, på den blå himmelen, henger noe som 

får fart på blodet i Sveens årer. 

– de kummulusene der er jo helt fantastiske! 

kummuluser. det som for vanlige folk er hvite store 

vanlige skydotter er for Marius så mye mer enn et tegn på 

godt vær. For under dem finnes usynlige søyler med varm, 

oppadgående luft. Som han gjerne skulle, ikke svevd, men 

flydd i. 

ei natt i 1999 hadde han en drøm som skulle forandre 

hans syn på dette fenomenet med fordamping, kondens og 

luftstrømmer. han er ikke sanndrømt, egentlig, men denne 

natta dømte han at han paraglida. – da jeg våkna ringte 

jeg til broren min og spurte om han ville bli med på kurs. Så 

meldte vi oss på kurs i paragliding i kristiansand. etter det 

har han aldri greid å se en perfekt kummulus som en vanlig 

skydott igjen. 

– Jeg tenker på hvordan jeg skal komme meg dit og blir 

rastlaus, sier han når han skal gjøre et forsøk på å forklare 

hva som skjer i kroppen når han ser på slike skyer som henger 

der borte, for øyeblikket ganske utilgjengelige. 

– lufta er ny hver dag, og det er en utfordring hver gang. 

Man vil som regel mer. høyere og lengre. 

– Så det er høyt og langt som er målet? 

17

Peder (2,5 år) er klar for 17. mai-feiring. 

– Ikke høyt og lavt, men høyt og langt, ja, ler han. – den 

første gangen var ikke mye glede, akkurat. da var jeg mest 

opptatt av å overleve! det er vanskelig å forklare hva det 

er. Men du vil bare opp igjen når du har landa. 

Liker kontraster 

han elsker altså høyde, frihet, frisk luft, adrenalin. Å kjempe 

mot naturkreftene. den som tror at man bare henger 

der, i en stropp og slapper av, tar skammelig feil. det er en 

kamp. Men så har altså denne mannen blitt ingeniør. 

– det er bra med kontraster, sier Marius. – en skal passe 

seg for å gjøre hobby til jobb eller omvendt. etter en flytur 

er du sliten når du kommer hjem og det er bra med en 

jobb som ikke er fysisk anstrengende. Å være ingeniør er 

veldig fleksibelt, og jeg liker å bestemme selv hvordan ting 

skal være. 

Varierte arbeidsoppgaver i LBO 

Før han gikk på teknisk fagskole i Trondheim for å bli 

ingeniør, jobba han som platearbeider. han fant raskt ut at 

det ikke var noe særlig. det var noe med denne selvbestemmelsen. 

Nå har han vært ingeniør på lBOs kontorer i 

trondheim i fire år og får brynet seg på mye rart. 

han har vært med på å planlegge fakkeltippskifte på 

18 

Peder og Marius på tur ved hytta til ”sjølingan” (foreldrene til 

Marius) i Rindal. 

ekofisk, han har jobba med Mk1-prosjektet, studert og 

utviklet nye gangbroer på ekofisk og ikke minst jobbet han 

i to år med å planlegge svivelskifte på Norne, en operasjon 

som aldri hadde blitt gjort ute til havs før. 

– det var upløyd mark og mye nytt. Men i ettertid er 

det mye som vi syntes var ganske mystisk da, som vi synes 

er veldig greit nå. hver jobb har sine utfordringer. det er 

sjeldent det er masseproduksjon i lBO! 

– du liker forandring? 

– det er riktig oppfatta. det er bra med forandring i 

hverdagen. er ikke det noe alle vil ha? 

Å sette sitt preg 

Som en av de første ingeniørene som ble ansatt på kontoret 

i trondheim har han vært med på hele utviklinga av 

det ingeniørmiljøet som er der i dag. - det er kjempegreier. 

da jeg kom dit var det bare Bernt (Schjetne, avdelingssjef 

engineering) som satt der. Og så var det meg og Martin 

hasle. Så kom det til nye folk en gang i måneden, omtrent. 

det har vært positivt å få være med på den prosessen. Jeg 

har fått være med å sette mitt preg på arbeidsplassen. 

– Og hva slags preg er det? 

– tja… vi har jo et eget rom for testing av 

radiostyrte biler.

Marius og Peder i en av familiens tre biler, en amazon Sport 1969. – Begrensa garasjeplass tror jeg har blitt redninga, sier Marius 

som elsker gamle biler. 

– Og så har vi et bra bassemiljø! 

– Basse? 

– Ja, ball laget av sykkeldekk. det er mye leik, sier 

Marius. 

kontorhverdager blir som man gjør dem til selv. 

I skyene 

han har opplevd mye i fugleperspektiv. På langtur i europa 

sammen med samboeren Charlotte, fikk han oppfylt den 

store drømmen da han fløy over europas lengste isbre i 

Sveits. Han har opplevd høydesyke over Mexico, fire tusen 

meter over havet. han holdt på å kaste både hjelm og 

klær. Jeg tror det var en dårlig dag, sier Marius. kjæresten 

har vært med opp i lufta og. det holdt i 40 minutter. 

– Æ e litt uvel. Æ må ned, sa hun. 

en gang, på den lange europaturen, fløy han seg vill 

i Italia. han landa i en liten avsideliggendes landsby. de 

lokale italienernes engelsk var like begredelig som Sveens 

italiensk, men til alt hell kom det flygende en kar fra Stjørdal 

som også var ute av kurs. de gikk sammen for å prøve å 

finne ut hvor de var og kom til et avsideliggendes hus hvor 

vinen kom på bordet og den italienske mama disket opp til 

ekte middagskalas. Så fikk de skyss hele veien hjem etterpå. 

– Jeg stod friere den gangen, sier Marius. Nå er det ikke 

så mange sprell. 

Ting forandrer seg 

Gutten som lå hjemme i heimbygda Rindal og drømte om 

damer og som seinere skulle reise ut i verden for å jakte 

på den ultimate flyturen, har blitt stor. dama fant han i 

trondheim, og nå har han nettopp blitt far til lille Jenny, sitt 

andre barn. han har fast jobb. hus. Og en garasje full av biler 

og gammalt skrot. 

– har du blitt voksen? 

– Jeg har blitt gammal, ikke voksen, ler han. Jeg hadde 

aldri trodd jeg skulle passere tretti! han ser bort på de perfekte 

kummulsene på andre sida av fjorden og sier noe om 

at han har blitt mannen han ikke likte før. 

– Familiemannen. Han drar bokstavene ut. 

Mannen som ikke lenger kan stikke av dit han vil, når han 

vil. Mannen som har plikter og forpliktelser drømmer som 

han ikke helt vet om vil bli noe av, med det første i alle fall. 

– det er heftig å bli far, mye heftigere enn jeg trodde. 

det er noe jeg har laga sjøl. det er suverent. Og ting forandrer 

seg. Nå er hverdagen en karusell av dårlig tid. Som er 

sjølpålagt! Før var det bare paraglidinga som sto i fokus. Nå 

er det andre ting som betyr noe, sier Marius. Med blikket 

mot skyene. 

19

Frisk start 

på året 

av Magne Beyer 

Årets første kursdag var 4. januar, og i løpet av de 

fem første månedene har vi gjennomført 61 kurs 

innen våre tradisjonelle fagområder (se fig.) med 

til sammen 323 deltakere, hvorav 120 eksterne. 

I tillegg har vi arrangert kurs i sandblåsing, 

diamanttrådsag og bevling, samt arrangert 

20 

Til tross for finanskrise, sprengkulde og 

dystre spådommer for norsk industri, startet 

aktivitetsåret 2010 temmelig friskt for Kurssenteret. 

ledersamling for lBO-ledere og hMS-grunnkurs. 

det har også vært gjennomført kurs og resertifisering 

hos andre opplæringsbedrifter innen 

blant annet Ndt, sveisefag, betongarbeid og 

flensetrekking. 

kurs i termisk lanse i

mars: Magnar Brokstad. kurs i overflatebehandling (sandblåsing) i mars: kursleder knut Bjørnar hoseth, Ove 

Follestad, Sivert A. Wullum, Kjetil Snuggerud og Marie Nilsson. 

Siste samling for fagbrevkandidatene i isolatørfag i mai. F.v.: Fagansvarlig / kursleder 

helge Muledal, thomas Moltubak, arild almås, kai are aarøe, 

Jim hoffmeyer Nielsen og kristianne Solli. 

Rigger grunnkurs i april: vegard aarstad, kursleder Geir Bjerkeset og espen Jamt. 

Ulf Johnny Jönsson (innfelt) og kristian Bergdahl 

bestod isolatørfagprøve i mai. 

21 

alle foto: kurssenteret

Fokus på 

dokumentert 

opplæring 

dokumentert opplæring i bruk av skjærebrennerutstyr. 


arbeidstilsynets forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best. 

nr. 555) er en forskrift som gjelder like mye onshore som 

offshore. det er interessant å observere at denne nå blir 

tatt mer og mer på alvor av også landbaserte virksomheter 

som styringsdokument. Ikke minst i forhold til kap. vIII (8) 

som omhandler sikkerhetsopplæring. krav om dokumentert 

sikkerhetsopplæring, § 47, legger de generelle føringene, 

mens betingelsene for om det dreier seg om utstyr underlagt 

dokumentert opplæring eller sertifisert opplæring presiseres 

i henholdsvis § 48 og § 49. 

Mer strukturert dokumentert opplæring 

lBO besitter solid kunnskap og kompetanse innen en rekke 

fagområder og har forestått dokumentert sikkerhetsopplæring 

i snart 15 år. ting har imidlertid forandret seg med 

tiden og ikke alt har vært like bra dokumentert. Også vi har et 

22 

forbedringspotensial på dette området. vi har også 

et sterkt fokus på hMS i bedriften. I samarbeid med 

hMS-avdelingen og våre fagansvarlige, skal 

kurssenteret nå i gang med å gjennomføre mer 

strukturert dokumentert opplæring for våre ansatte 

i aktuelt arbeidsutstyr. Opplæringen gjennomføres i 

moduler for ulike utstyrskategorier, og med opplærings- 

planer etter fast mal. For at dokumentasjonen skal ha 

full verdi blir det viktig å typespesifisere opplæringen. 

en del kan allerede dokumenteres som gitt i samband 

med vår fagbrevopplæring eller via den fagbrevkompetanse 

den enkelte besitter fra før ansettelse, men 

hovedvekten må gjennomgås fra høsten av. 

Med bakgrunn i økende interesse for temaet 

dokumentert opplæring, spår flere organisasjoner oppsving 

for opplæringsbedriftene. det er noe kurssenteret også ser 

for seg mulighetene til å ta sin del i.

av Stian Guttormsen 

Med et flateareal på størrelse med Rogaland fylke og en 

befolkning på om lag 4 millioner har Libanon et kulturelt, 

politisk og historisk mangfold uten sidestykke. 

Det lille landet mellom Syria og Israel er mye mer enn krig. 

Påske i Midtøsten 

23

For mange er Libanon et utenkelig reisemål. Den siste store 

konflikten i landet var krigen imellom Israel og hezbollah 

i 2006. 1600 ble drept, de fleste sivile. Igjen ble Beirut 

bombet. alle krigene har virkelig preget befolkningen og 

mange har utvandret. I dag finnes det om lag 15 millioner 

libanesere i verden, men kun fire millioner av dem bor fast i 

landet. landet har i sannhet sett sin del av krigens grusomhet. 

Men libanon er så mye mer enn krig. 

Min reise starter i Beirut, hovedstaden i libanon. Jeg 

ankommer byen klokka fire søndag morgen, et ikke helt 

ideelt tidspunkt å komme til en ny by uten hotellreservasjoner. 

etter en time har jeg skaffet meg et rom, men det er 

dyrt. libanesiske priser er på europeisk nivå. Jeg får meg 

noen timer søvn før jeg begir meg ut i gatene. 

Tydelige spor etter krig 

tidligere var Beirut kjent som østens Paris, men etter utallige 

kriger har store deler av byen blitt lagt i grus. I dag er 

mye bygd opp igjen, men hastverk synes å ha preget mye av 

byggearbeidet, og byen har ikke den samme arkitektoniske 

sjarmen den en gang hadde. Fortsatt står minnesmerkene 

fra krigen. I downtown står et av de største, en over 20 

etasjer høy leilighetsblokk helt dekt av kulehull og med 

gamle gardiner fortsatt hengende i vinduene. dette er et 

vanlig syn mange steder i byen, og det gir en sterk påminnelse 

om hva folk her har gjennomgått. Man blir også 

stadig påmint det religiøse mangfoldet. her ligger kirker og 

moskéer vegg i vegg. 

Sus og dus 

Når kveldsmørket kommer er det tid for å teste ut Beiruts 

24 

FAKTA: 

Libanon har kystlinje til Middelhavet i vest, 

grenser til Syria i nord og øst og til Israel i 

sør. 

Libanon er religiøst og etnisk svært sammensatt. 

Som libaneserne vil fortelle deg, 

finnes det om lag 18 ulike religionssamfunn 

og sekter her. Den siste offisielle folketellingen 

i Libanon ble utført i 1932, og det 

er denne tellingen dagens maktfordeling 

baseres på. I dag er det om lag 30% kristne 

og 55 % muslimer i Libanon. 

Etter løsrivelsen fra Frankrike i 1943 

inngikk de forkjellige religiøse gruppene en 

nasjonal pakt som erklærte at makten i landet 

skulle fordeles etter antallet tilhørere til 

de forskjellige religionene. Det ble da blant 

annet bestemt at presidenten skulle være 

maronittisk kristen, parlamentspresidenten 

sjiamuslim og statsministeren sunnimuslim. 

I Libanon bor også 400.000 rettighetsløse 

palestinske flyktninger. 

verdenskjente natteliv. Man kan si hva man 

vil, men uteliv er noe libanesere kan. Folk 

fra hele Midtøsten kommer hit for å blåse av 

damp, med dem en hel del utvandrede libanesere 

som er hjemme på ferie fra Gulfstatene. 

de ankommer gjerne standsmessig i italienske 

sportsbiler og spretter champagne med den 

største selvfølge. en god dose dekadanse er å 

spore på de mest glamorøse nattklubbene. 

Dagstur til Syria 

etter å ha tilbrakt et par dager i Beirut oppdager 

jeg at damaskus, hovedstaden i Syria, bare er en 

tre timers kjøretur unna. Jeg greier ikke motstå 

fristelsen og bestemmer meg for å gjøre et forsøk. 

det skal visst være mulig å få visum på grensa. 

Min libanesiske medpassasjer forteller at dersom 

jeg skulle få problemer med å komme inn, er det 

bare å bla opp litt ekstra. Selv hevdet han å ha passert 

denne grensen to ganger uten pass. På grensa 

møter jeg en hel delegasjon nordmenn på ferie. de 

kan fortelle meg at her er det bare å betale 20 dollar, 

og grensemyndighetene utsteder visum uten spørsmål. 

Syriske myndigheter ønsker turister velkomne. 

Syria er svært annerledes enn landet jeg nettopp forlot. 

Mens libanon er relativt vestlig orientert, får man en 

sterkere følelse av å være i Midtøsten når man kommer 

over til Syria. Men det merkes at landet har vært i mørket 

en stund. etter 11. september og den påfølgende stemplingen 

av den syriske nasjonen som en del av ondskapens 

akse, forsvant turiststrømmen nesten helt. Først nå 

kamelkaravane gjennom Palmyra. 

kirke og moské vegg i vegg.

egynner de virkelig å komme tilbake. 

Vibrerende historie 

Gamlebyen i hovedstaden damaskus er et av de spesielle 

stedene på jordkloden hvor man virkelig kjenner historien 

vibrere. her kan man vandre rundt i timevis og drømme 

seg tusen år tilbake i tid. virkelig fascinerende. I likhet med 

Byblos i libanon, legger også damaskus krav på å være verdens 

lengst bebodde by. etter damaskus går turen videre til 

landets største severdighet, Palmyra. denne enorme ruinbyen 

ligger strategisk plassert ved en oase midt i ørkenen. 

Byen vokste fram som handelsby langs Silkeveien. Jeg har 

sett min del ruiner, og Palmyra rangerer virkelig høyt på 

listen. kronen på verket må være den massive middelalderborgen, 

strategisk plassert på en høyde over byen. 

Uten pass 

etter en runde i Syria tar jeg en minibuss tilbake til 

libanon. På grensen møter vi en skikkelig trafikkork. Midt 

i står to busser front mot front i en kjørebane med en 

lang rekke biler på hver side. det ser ut til å vare en stund 

og sjåføren samler inn alle pass for å få dem stemplet. Jeg 

tenker ikke så mye mer over det først, men blir litt bekymret 

idet jeg innser at jeg befinner meg midt i mellom to 

grenser uten pass og uten wnoen som snakker engelsk. 

Jeg tar sekken min og går mot det libanesiske immigrasjonskontoret, 

finner igjen sjåføren, får tilbake passet og 

passerer grensen til fots. 

Hezbollah og gamle templer 

tilbake i libanon drar jeg til Bekaadalen. denne frodige 

dalen er landets matfat og samtidig et 

viktig område for hezbollah-bevegelsen, 

men hvis man her forventer å se stereotypiske, 

skjeggete krigere med kalashnikov 

blir man nok skuffet. Området er 

rolig, visstnok holder den militante fløyen 

til et annet sted. det eneste sporene jeg 

kan se av hezbollah er de gule og grønne 

flaggene langs vegen og diverse hezbollahsuvenirer. 

Jeg er her for å besøke tempelet i 

Baalbek. et enormt romersk tempel lå engang 

her. Jupitertempelet var lenge det største i 

hele imperiet. det eneste som står igjen av 

tempelet i dag er verdens største søyler, om lag 

20 meter høye og to meter brede. Med en vekt 

på flere hundre tonn vet man fortsatt ikke hvordan 

de ble reist. ved siden av ligger et tempel til 

Bacchus. dette er nesten helt intakt og er en av 

de beste bevarte bygningene fra romertiden. 

vel hjemme kan jeg reflektere over min ferie. 

Påsken er en perfekt tid å besøke dette området 

på. Om sommeren blir temperaturen og luftfuktigheten 

ubehagelig høy og overnatting bør 

bookes på forhånd. Nå var det perfekt temperatur 

og ikke alt for mange turister. kommer man om 

vinteren kan man stå på ski på formiddagen og bade 

i middelhavet på ettermiddagen. eksotisk! landet er 

så lite at man kan bo i Beirut og se hele libanon på 

dagsturer derfra. ønsker man å besøke dette området 

anbefaler jeg å gjøre det snart før hordene med turister 

kommer tilbake. 

Stian Guttormsen foran Bacchus tempel i Baalbek, en av de best bevarte bygningene fra romertiden. 

25

Innovasjonsmesse 

av Bjørn Bergsvik 

i LBO 

Siden i mars i år har en bredt sammensatt gruppe 

lBOere gjennom 9 samlinger jobbet sammen 

jobbet sammen i et prosjekt kalt Moonshot Innovation 

Process. Oppdraget gikk ut på å se inn i lBO sin framtid 

og komme fram til forslag på nye vekstinitiativ eller 

forretningskonsept, som ble presentert på innovasjonsmessen 

i lBO atrium den 16. juni. 

MoonWalk fra Oslo geleidet gruppen gjennom 

kreative prosesser, der en startet med å gå veldig 

bredt ut og se på mulige og umulige muligheter for 

lBO. vekstinitiativene som ble presentert, har sterk 

forankring i lBOs kjerneområder. Initiativene er oppgavefokusert, 

men innbærer også tydelige strategiske 

muligheter for nye inntekstmodeller, men også 

videreutvikling og forsterking av etablerte tilbud og 

tjenester fra lBO. 

27

Excel- 

opplæring 

På grunn av behov for å øke kompetansen 

innenfor Excel for ansatte i Stavanger, fikk 

personalavdelingen en forespørsel fra prosjektleder 

på ekofisk, kjetil Nesje, om firmaet hadde 

interne ressurser som kunne ta en slik opplæring. 

valget falt på Camilla Wiik i personalavdelingen, 

som i april reiste til Stavanger for å ta en gjennomgang 

av Excel 2007. 

Frank Vik og Sigbjørn Kringhaug var de to 

heldige som fikk bryne seg på kompendiet. det 

ble blant annet gjennomgått formattering av 

tekst og celler, oppretting av tabell og diagram, 

samt funksjoner i Excel og oppretting av formler 

basert på disse funksjonene. 

Behov for opplæring i Excel er fortsatt til 

stede hos flere i prosjektet, så dette blir nok ikke 

siste gangen turen går til Stavanger. 

28 

F.v. rundt bordet: Magne Beyer, Kyrre Østbø, Terje Aamodt og Odd 

Roar Wiik (alle lBO), Marcus Brevik (aak Safety), Pål Gundersen 

(Beerenberg Corp.), Bernt Ove Reinertsen (CaN), Stein hugo 

Thorsen (SOFT), Hans Kristian Næss (Aak Safety), Terje Johansen og 

Svein Fromreide (STS). Foto: Ole Tangen 

Vertskap for 

arbeidsmøte 

i SOFT 

I mars var Kurssenteret vertskap for et arbeidsmøte 

i SOFT-regi hvor opplæringsbedriftene Aak 

Safety, CAN, STS Gruppen, Beerenberg og LBO 

var representert. 


Norsk Standard NS9600 arbeid i tau ble godkjent rett etter nyttår. 

I samme periode ble også SOFT Sertifisering AS etablert med 

Stein hugo thorsen som daglig leder. Ny standard innebærer 

en rekke vesentlige endringer for opplæringsbedrifter og virksomheter 

som driver med arbeid i tau/tilkomstteknikk. Blant 

annet etablering av felles fagplan for opplæring, ny klassifisering 

og sertifisering av personell, etablering av et eksaminatorutvalg, 

endrede rutiner, skjemaer osv. 

det er ikke klart når sertifiseringsorganet kan starte sertifisering 

av opplæringsbedrifter, men ambisjonen er ved kommende 

årsskifte.

Vi har de senere årene jobbet svært mye med styrende 

dokumentasjon i LBO. Det er lagt stor vekt på at ”LBO- 

metodene” skal være innebygd i systemet samtidig som 

at kundekrav, offentlige krav og gjeldende standarder skal 

være tatt hensyn til. 

Produkt- og 

leveringskvalitet 

av trond vidar Stavik 

Planen er og har vært, å ha et godt etablert system som vi 

skal sikre blir fulgt opp i gjennomføringen av arbeidet i de 

enkelte prosjektene. 

Under årets systemrevisjon påpekte revisor følgende: 

”det pågår en dreining av kundefokus i retning av større 

oppmerksomhet på produkt- og leveringskvalitet og dette 

bør absolutt ha betydning for hvordan lBO skal følge opp 

arbeidet som utføres i prosjektene”. 

Omorganisering 

dette sammenfaller helt med arbeidet som har vært gjort 

i den senere tid. For bedre oppfølging av de enkelte fagområdene 

i lBO er det gjennomført en omorganisering av 

hvordan fagansvaret styres i lBO. 

det blir etablert en onshorestilling ved hovedkontoret 

for hvert av fagområdene ISO-fag, tt/Rigg og sorte fag. 

dagens fagansvarlige skal i fremtiden rapportere til disse 

funksjonene vedrørende fag. de nye funksjonene vil få et 

spesielt ansvar for å følge den faglige utførelsen i de enkelte 

prosjektene. alle stillingene er ikke besatt ennå, men vi forventer 

at dette skal være på plass etter ferien. 

Å tilfredsstille kundens forventninger 

det er også svært viktig å følge opp fremdriften på prosjekt 

i forhold til plan. leverer vi det som vi har avtalt, som kubikk 

stillas pr time, meter isolasjon pr time, kvadratmeter overflatebehandling 

pr time? 

det er viktig at vi tilfredsstiller kundens forventninger, 

også når det gjelder effektivitet. vi kan ikke være sikre på at 

vi gjør nettopp det, uten at vi gjennomfører 

målinger på utført arbeid samtidig som vi 

evaluerer resultatene. ved å følge opp resultatene 

fra dette har vi mulighet til å sette i verk 

tiltak som gjør oss ”litt bedre hver dag”. 

For å nå disse målene trengs kompetente 

arbeidstakere og ledere som kjenner våre 

prosedyrer og kundenes krav. lBOs kurssenter 

har utarbeidet faglige kurs, det gjennomføres 

fagsamlinger innen forskjellige fag og vi har 

etablert lBOs lederskole som skal sørge for dette. 

Holdninger 

til syvende og sist koker det ned til holdninger. 

hvilke holdninger har du til den jobben du har ansvar 

for? For at vi skal utnytte den kapasiteten vi har, 

må hver enkelt av oss gjøre det vi kan for å levere det 

produktet kunden har bestilt. det er derfor viktig at 

også den enkelte er oppdatert på sitt eget fagområde 

og kravene til kunden i det enkelte prosjekt. lBOs krav 

til faglig gjennomføring finner du i faghåndbøkene i 

tQM. 

du har nå fått noen innspill på hvilke planer vi har 

for forbedringer, men jeg ønsker gjerne tilbakemeldinger 

dersom du har tanker som du vil dele. det kan være 

områder vi bør prioritere, det kan være områder du ser vi 

kan bli bedre på, eller det kan være noe du lurer på. 

Jeg mottar gjerne henvendelser på e-post (trond.stavik 

@lbo.no) eller forbedringsforslag på tQM. 

29

av Bård kringstad 

Skreddersydd 

riggerkurs 

I april gjennomførte kurssenteret et litt uvanlig 

riggerkurs. Firmaet KB Mast ønsket opplæring i tilrigging 

og heising av tyngre komponenter opp i mast. 

Det spesialtilpassede kurset hadde fokus på guidewire 

og sikkerhet. det ble også lagt inn tid til en taubasert 

redningsøvelse fra masta. kB Mast var svært godt 

fornøyd med kurset. 

Redningsøvelse i masta ved bruk av tau. 

Evaluering av kurset. Foto: Bård Kringstad. 

30 

kursdeltakere fra Wild Well Control øver på fallsikring. 

Bård kringstad fra lBO instruerer. 

Fallsikringskurs 

i Stavanger 


I mars fikk kurssenteret noen hyggelige kursoppdrag 

i Stavanger. Personell fra amerikanske Wild Well 

Control hadde behov for opplæring før de skulle i 

aksjon på ekofisk. vi har inngått kortsiktige leieavtaler 

med Rosenberg verft om lokalitet for opplæringen. 

Gjennomføringen har gitt kurssenteret nyttige erfaringer. 

til høsten fortsetter kurssenteret kursvirksomheten 

i Stavanger.

Sensorjobb 

utenom det vanlige 

Ole Tangen har vært i Riga i Latvia for å 

være sensor for personell fra Orange Offshore. 

Oppdragsgiver leier et kurslokale hos et lokalt tt-firma, og 

denne gangen var det satt opp et nivå 1 og et nivå 3-kurs, 

hvor de fleste skulle konverteres over fra IRata (Industrial 

Rope access trade association). 

det ble en reise tilbake i tid. kurslokalet lå i en bakgård og 

var preget av at det lokale firmaet hadde tilkomst på bygninger 

som sitt marked. det vil si at det var lite struktur som lignet offshore, 

og minte meg om den tiden lBO holdt kurs i Mølla. 

deltakerne var fra Skottland og Polen, og det innebar en del 

ekstraarbeid å forberede teoriprøver og eksamen på engelsk. 

Nivået på personellet var for øvrig greit og alle bestod. 

Vår svenske sikringsleder Martin Markusson fikk i fjor en 

forespørsel fra politimyndighetene i Stockholms län om 

vi kunne bistå innsatsstyrken Piketen med å se på deres 

bruk av taubaserte systemer. 

Martin diskuterte saken med oss på kurssenteret og sammen med vår mann 

Ole tangen ble vi enige om å avlegge politiet et besøk i slutten av mai. 

Martin og Ole møtte instruktørene Claes torvern og Johan hallstedt i politiets 

hovedkvarter i Stockholm for en omvisning og orientering i instruktørenes 

politihverdag. Piketen består av en innsatsstyrke på ca 70 mann og deres tjenester 

blir brukt ved særlig farlige og krevende operasjoner. de har opp mot 400 

operasjoner hvert år, og tallet er stigende. I Piketen er det rundt ti instruktører 

som har spesialtrening i tilrigging og bruk av taubaserte systemer. tausystemene 

er basert på militære metoder som igjen er nært beslektet med alpine klatresystemer. 

– For meg ble det ble en liten realitetsorientering av omfanget og alvorlighetsgraden 

i det de gjør, forteller Ole. 

Nyttige erfaringsutvekslinger 

Ole og Martin ble med ut til en kondemnert bygning i Stockholm sentrum som 

innsatsstyrken bruker å øve på. der fikk de sett og diskutert tilrigging og utstyr, og 

de hadde erfaringsutvekslinger som var nyttige for begge parter. det ble ikke avtalt 

noe bestemt samarbeid videre, men politiet skal gjennomføre noen øvelser i september 

hvor de ser for seg at lBO kan være med å kvalitetssikre. 

Ole tangen på sensorjobb i latvia. 

LBO samarbeider 

med det svenske politiet 

Martin Markusson diskuterer med 

politiinstruktøren. Foto: Politiet i Stockholm. 

31

Vibrasjoner og støy 

av turid Myhre 

32 

– helseutfordringer å t 

For å kunne unngå helseskader er det to helt vesentlige faktorer 

som må være på plass: 

– Informasjon om den reelle eksponering 

– Bruk av korrekt verneutstyr og begrensing av eksponeringstiden 

Vibrasjoner 

Når det gjelder kunnskap om vibrasjonsverdier er lBO i gang 

med å få merket alt vibrerende verktøy og innen utgangen 

av året skal dette være på plass for eget utstyr. ved innkjøp 

av utstyr skal dette fremover helst komme ferdig merket fra 

leverandør. Merkene skal både vise hovedkategori (grønn 

– gul – rød) og maksimal eksponeringstid. For eksisterende 

verktøy som er ute, vil merker bli sendt til installasjonene for 

å festes på utstyret der. 

Grønt: 

– vibrasjoner < 2,5 m/s2 

– Ingen spesielle hensyn 

Gult: 

– vibrasjoner mellom 2,5 og 5 m/s2 

– Maks tidsbruk per dag skal stå på det 

gule merket 

– tiltak skal innføres 

Rødt: 

– vibrasjoner > 5 m/s2 

– Maks tidsbruk per dag skal stå på det 

røde merket 

– tiltak skal innføres 

I løpet av 2010 skal LBO bli bedre på å forhindre helseskader 

som følge av vibrasjoner og støy. Et arbeid som 

avhenger like mye av tiltak i administrasjonen som ute på 

installasjonen. 

et annet og vel så viktig forhold er at lBO har begynt å 

legge vekt på anskaffelse av verktøy med lave vibrasjonsnivå. 

Godt vedlikehold og kassering av dårlig utstyr er også viktig. 

På sikt bør vi ikke ha utstyr som er merket med rødt. 

Kunnskapen må brukes 

Merking og innkjøpspolitikk har likevel liten betydning om 

ikke denne kunnskapen brukes under utførelse av arbeidet. 

det er nødvendig at både de som planlegger arbeidsoppgavene 

og de som skal utføre dem har et forhold til 

vibrasjonsmerkingen og hvilke konsekvenser dette har for 

effektiv bruk av verktøyet og hvordan arbeidet planlegges 

utført. kan det brukes hele dagen? I tre timer? I tre minutter? 

kunnskap og etterlevelse er nøkkelordene. 

Samme merking er innført hos flere av våre samarbeidspartnere 

og kunder, så på flere installasjoner vil vi møte 

samme merking når vi låner utstyr av andre. der merking ikke 

foreligger er det viktig å sjekke opp vibrasjonstall og beregne 

eksponeringstiden, spesielt ved antatt høye verdier. 

Støy 

hørselen endrer seg naturlig over tid, og svekkes med 

alderen, men i tillegg vil eksponering for støy kunne medføre 

uønsket svekkelse. her gjelder det samme som for 

vibrasjoner. en skal kjenne eksponeringen og beskytte seg 

mot den. 

På installasjonene er det operatør sitt ansvar å måle og 

informere om støynivå i de områdene vi oppholder oss og 

arbeider. dette er stort sett på plass. dersom målinger mangler, 

eller vi er usikre på om de er korrekte, skal vi bestille 

målinger hos medic om bord slik at oppdaterte målinger 

foreligger før vi starter opp arbeidet. et annet forhold er at 

egne aktiviteter kan skape støy som vi må beskytte oss mot. 

Banking av kasser på isolatørverksted, brenne med termisk 

lanse, nålepikking, stabling av stillasmateriell, håndtering av

a på alvor 

kjettinger og riggeutstyr på grating, sandblåsing. Noe 

av dette gir høy snittbelastning, mens andre aktiviteter 

har lav snittbelastning, men høye peaker som kan være 

skadelige. 

det gjenstår et internt arbeid i lBO for å kartlegge 

støynivå ved ulike arbeidsoperasjoner, fag, aktiviteter og 

verktøy på en mer systematisk måte slik at de ansatte har 

mulighet for å verne seg også mot denne støyen. 

Dobbelt hørselsvern 

det viktigste er uansett at de ansatte verner seg mot støyen 

ved bruk av hørselsvern og begrensning i arbeidstiden 

i henhold til installasjonens tabeller. tilbakemeldingen fra 

installasjonene er at vi er gode på bruk av hørselsvern i 

prosessområdene, men at vi bør bli bedre på å bruke dobbelt 

hørselsvern. vi må også bli bedre på å verne oss mot 

egenprodusert støy. Sørg for at hørselsvernet dekker godt 

og bytt innmat jevnlig, spesielt dersom putene har blitt 

deformert og ikke tetter godt nok. husk også at støy er like 

skadelig for hørselen på fritiden. 

FAKTA OM STØy: 

• Det er vanlig å anta at enkelt hørselsvern gir 12 dB 

demping og at dobbelt gir 18 dB demping. 

• Disse antatte verdiene er konservative og tar høyde for 

brillebruk, ugunstig ansiktsform og annet som gjør at 

øreklokkene og plugger ikke tetter godt. 

• PELTOR Optime III kan i laboratorietester vise til demping 

mellom 22 og 40 dB (best på høy frekvens), men dette er 

under optimale forhold med helt nytt materiell. 

• Når støyen øker 3 dB er den doblet. Tilsvarende har du 

halvert støyen om du får den ned 3 dB! 

En støyskade gir et ubotelig hørselstap. 

Derfor er det viktig å unngå støyeksponering. 

Figur 1: Normal endring i hørsel pga 

alder. 

Støyskade må 

forebygges, 

for det kan ikke behandles 

av Bjørn Otterlei, 

bedriftslege 

Figur 2: Unormal endring i hørsel pga 

støyskade. 

ved siden av de sosiale problemene man får med 

redusert hørsel, kan man få plager med øresus. 

Støyeksponering kan også gi andre kroppslige plager 

som påvirker søvn, konsentrasjon og kretsløpet. 

Misforståelser. det er en utbredt misforståelse 

at ”det ikke er så farlig med støyeksponering” 

hvis man allerede har fått en viss støyskade. tvert 

om. hvis man allerede har redusert hørsel, er det 

viktigere enn noen sinne å forebygge ytterligere 

hørselstap. 

all lydeksponering påvirker hørselen. Støy 

er definert som ”uønsket lyd”, men husk at 

all lydeksponering påvirker hørselen. er man 

glad i musikk er det klokt å huske at også det 

kan redusere hørsel. Mange musikere bruker 

hørselvern når de øver. en rockekonsert i en 

friperiode kan gi en like stor støyeksponering 

som en hel arbeidsperiode offshore. Bruk 

også hørselvern når du bruker vinkelsliper 

hjemme eller pusser båt. 

arbeidstilsynet krever at bedriftshelsetjenesten 

registrerer støyeksponering 

og følger opp de som har pådratt 

seg støyskader. derfor inngår spørsmål 

om støy, undersøkelse av ører og hørselsprøve 

i helseovervåkningen. 

arbeidstakeren er selv den viktigste 

personen i det forebyggende arbeidet 

mot støy. det er viktig å kjenne til 

farene ved å utsettes for støy og vite 

hvordan man unngår støy eller skal 

beskytte seg mot støy gjennom bruk 

av verneutstyr og tidsbegrensninger. 

33

Flotte veier i fjellene 

på Mallorca. 

34 

Askefast p å 

Mallorca 

Verden blir plutselig større når flyene ikke går. 

For kompisgjengen fra Fræna ble hjemreisa 

en tre dagers rundtur i Europa.

I november i fjor ble billettene bestilt 

til årets høydepunkt i kompisgjengen fra 

Fræna Sykkelklubb. På Hotel Brasilia var det 

utelukkende gjester fra Norden som brukte 

dagene aktivt på sykkelen. vi ble godt 

kjent med flere fra andre klubber, blant 

annet fra Norodd i kristiansund. lengden 

på turene våre varierte fra noen mil til 18 

mil om dagen på det lengste, og det var 

stor variasjon i sykling langs kysten og i fjellene. 

alt gikk veldig bra og svarte absolutt 

til forventningene, inntil vi skulle hjem… 

Askefast 

Som følge av askeskyen som rammet flytrafikken 

i europa ble vårt fly fra Palma, 

Mallorca til Oslo Gardermoen fredag 

16. april kansellert. Situasjonen var veldig 

uoversiktelig og gruppa drøftet hva 

vi skulle gjøre. vi fulgte nøye med på 

nyheter, både på tv og nett, og var oppdatert 

på informasjon gitt på nettsidene til 

Norwegian. Da Norwegian oppfordret alle 

reisende til å komme seg hjem på egen 

hånd, besluttet vi å reise til flyplassen 

neste morgen. 

Fullendt kaos 

vi booket fly til Madrid gjennom Iberia og 

ankom Madrid på formiddagen. Situasjonen 

på flyplassen i Madrid var fullstendig kaotisk 

og vi delte oss opp for å finne ut 

hvilke muligheter vi hadde. Resultat: Ingen 

fly nordover, fulle busser og tog. Jeg dro 

med metro til sentralstasjonen for å sjekke 

mulighetene der. tog var umulig, og jeg 

fikk ikke booket billett før fredag den 23. 

april, og bussene var fulle nordover. På toppen 

av det hele var det togstreik i Frankrike. 

På det tidspunktet stanset også bilutleie- 

av terje hellum 

firmaene for å ta leiebiler 

ut av landet. de 

fryktet at Spania skulle 

tømmes for leiebiler. 

Den lange veien 

hjem 

Jeg returnerte til flyplassen 

og konkluderte med at 

vi ikke kom oss videre den 

dagen. en i gruppa hadde 

imidlertid lagt igjen telefonnummeret 

hos Sixt bilutleie 

og ble oppringt av dem. 

det viste seg at vi kunne leie 

to biler fra Madrid til kiel. 

Fremforhandlet pris ble da 2000 

eUR pr bil i tillegg til drivstoff 

på strekningen. vi forlot Madrid 

på ettermiddagen (lørdag), passerte 

Paris kl 06 påfølgende morgen, 

Belgia, Nederland, kiel… en 

lang vei som egentlig gikk veldig 

bra. 

vi fikk booket oss på Stena lines 

rute mellom kiel og Göteborg. 

da vi kom ombord på båten ble 

vi gjort oppmerksomme på at 

luftrommet i Norge var åpnet og 

at Norwegian ville fly på strekningen 

Oslo – Molde påfølgende dag. 

vi booket derfor billetter tvert alle 

mann. Fire timer senere, altså natt til 

mandag klokka 0135, kom sms om at 

flyet var kansellert. Så da ble det buss 

fra Göteborg til Oslo, og tog fra Oslo til 

Åndalsnes. en sliten gjeng ble hentet i bil 

på Åndalsnes og kjørt hjem til elnesvågen 

mandag kveld, tre dager etter at vi egentlig 

skulle være hjemme. 

Innspurt på sykkelritt på Mallorca. Nesset elite i føringa. 

hele gruppa samlet for oppsummering av dagens tur. 

kent Ronny hammerø og terje hellum tar en 

pust i bakken 

FAKTA OM MALLORCA 

Mallorca har blitt europas sykkel- 

øy nr 1. tusentalls av syklister fra hele 

europa kommer hvert år til Mallorca for 

å sykle i perioden januar til mai. 

Myndighetene på Mallorca har satset 

mye på at det skal være et perfekt 

sted for syklister. veinettet er veldig 

bra, det er lite trafikk og bilistene 

respekterer syklistene. hoveddelen 

av trafikken holder seg til de store 

motorveiene. 

På sykkel opplever man deler 

av øya på en måte man aldri ville 

gjort på en normal chartertur. 

Man passerer små og store landsbyer 

med koselige torg med 

kafeer, fulle av syklister. 

det er ikke bare amatører og 

sykkelentusiaster som kommer 

til Mallorca for å sykle, mange 

av de store profflagene er på 

plass i januar og februar. 

35

av Steinar husby 

høsten 2009 kalte Magne Beyer inn til et møte om «lBO 

husorkester». Sted: Skybaren på Seilet i Molde. hensikten 

var å lodde stemningen, øvingssted, orkestersammensetning, 

vokalist(er), musikksjanger, låter mv. der ble det skissert en 

ramme for videre arbeid med prosjektet og dato for første 

øving ble etter hvert lagt inn i kalenderen. 

Flott øvingslokale 

det startet i lokalene til lBO Utvikling der fem mer eller mindre 

«rustne herrer» møttes for å prøve samhandling i praksis. vi 

fortsatte med øvinger på onsdagskvelder i LBO’s nye lokaler i 

Grandfjæra og okkuperte «Storsalen» som fast arena. det må 

vel være Norges flotteste øvingslokale! 

Første målsetting for LBO Band var å opptre for kolleger i 

forbindelse med lBOs 10 års-jubileum i begynnelsen av januar 

2010. Repertoaret ble valgt ut med sikte på både underholdning 

og dans for kolleger i sosialt samvær. 

Øve, øve, jevnt og trutt 

Bandet takker for den forståelse som kolleger har vist når 

de har arbeidet overtid mellom 19:30 og 23:30 på onsdager i 

vinter. Underveis har vi fått gode innspill og konstruktiv kritikk: 

«dere trenger i alle fall å øve» ble det sagt etter at en hel kveld 

36 

LBO Band 

«LBOs sjel» 

Responsen etter første opptreden var så bra at nå har LBOs 

husband kommet for å bli! 

(Melodi: ”Børs Café” av di derre, ny tekst: leif e. aasan) 

Okei du tror det meste er sagt om lBO 

kofferdam og kjettingslede, Mk1 og GOa 2 

vi har vel fått det meste med, enig forsåvidt det er bare det 

det er litt vanskelig å la vår historie i fred, 

før noen har sagt no’ om LBOs sjel 

Når køen tetter seg foran kurshall og temporom, 

og slitne kropper klager sin nød mens de venter på sin dom 

Så tar de av seg sele og hjelm, og går langs kaia igjen 

de må være snar, for lunsjen er klar, 

og de blir tatt imot som en gammal venn 

Refr.: 

Gi meg et bord ytterst i hjørnet 

og la meg sitte i ro 

for utsikten er på en måte litt vakrere….. i lBO 

(lite mellomspill) 

På sjøuhyrer av rustent stål, der klorer de seg fast 

med hMS, prosedyrer, og en drøm som aldri brast 

Fra venstre: Steinar Husby 

(gitar/sang), kristoffer B. 

Jenssen (bass), Magne 

Beyer (trommer/sang), Per 

hammervoll (gitar) og leif 

erling aasan (keyboard/ 

sang). (Foto: Liv Karin 

lange) 

gikk med til å terpe på «Isn’t She Lovely» av Stevie Wonder. 

det var med stor spenning vi dro i gang med en egen lBOsang 

skrevet i anledning 10 års jubileet av leif erling aasan til 

melodien «Børs Café» av di derre. 

Responsen etter første opptreden var så bra at vi ble enige 

om å fortsette med dette og utvikle bandet videre. vi har lagt 

opp til rekruttering av flere medlemmer og solister. det har 

vært bra oppslutning om øvingene, selv om flere i bandet har 

hatt en meget travel vår i lBO. 

Nye rekrutter 

Bjørn Wang, tove hansen og Marie Nilsson, alle på gitar og 

sang, har vært med på øvinger utover våren, så dette lover 

godt for fortsatt aktivitet. vi er kjent med at det finnes habile 

blåsere i Markedsavdelingen og det hadde vært spennende 

å prøve noe nytt i løpet av sommeren. hvem vet? kanskje 

blir det noe under lBOs arrangement i forbindelse med 

Moldejazz? 

disse låtene ble fremført i forbindelse med lBOs 

10-årsjubileum: LBOs sjel (Børs Café), Dead Flowers, Still Got 

the blues, Isn’t She Lovely, Black Magic Woman, Let It Be 

Me, Honey Don’t, If Not you, I Shot the Sheriff, Road to Hell, 

Wonderful tonight. 

her omsettes lite materiell verdi, de lager gull ved å spare kunden for tid 

ingen travle japper stopper, ingen businesstopper tapper 

bunnlinja vår her, de driver hjelpeløst forbi 

Refr.: 

Gi meg en turnus med litt fritid, 

til lek eller bare være i ro, 

for slik blir livet litt rikere…. i lBO 

(mellomspill/gitarsolo) 

Okei jeg veit det, du trodde ikke alt jeg sa 

om at vi gjør det enkelt men aldri tilfeldig, og et marked som bare vil ha 

men om fremtiden ligger i grønn energi, så er vi der også, bare gi oss litt tid 

for overalt høyt og lavt vi føler oss hel, der lever lBO-ånda og lBOs sjel 

Refr.: 

Gi meg ei klokke jeg kan stille, 

tilbake et tiår eller to 

for toppen æ'kke nådd før du er hekta…. på lBO 

Ja, gi meg ei klokke jeg kan stille, 

tilbake et tiår eller to 

for toppen æ'kke nådd før du er hekta…. på lBO

Test dine små grå 

1. verdens lengste endags turrenn 

2. hMS-kampanje 

3. trener med godfot-teori 

4. Informasjon om data 

5. Skydott 

Send løsningsordet til: 

tove.hansen@lbo.no, eller på 

SMS til 99 32 12 48. Husk fullt navn! 

SVARFRIST: 1. september 2010 

God sommer! 

VINN en 

iPod nano! 

alle som sender inn riktig 

løsning er med i trekningen 

av en iPod nano. 

OBS: Modellen kan 

variere fra bildet. 

Løsning på De Små Grå i nr 1-2010 

løsningsordet var, som mange av dere hadde kommet fram til, 

teMPOPROSeSS. trekning er foretatt, og den som får tilsendt 

en Ipod Nano som premie er Mads Simonsen i trondheim – 

GRatUleReR! 

Redaksjonen benytter anledningen til å ønske alle høyt & lavt sine lesere en 

riktig god sommer, og oppfordrer ansatte til å sende inn bilder, innlegg og 

tips – husk at vi er avhengig av innspill fra dere for å lage et interessant og 

aktuelt medarbeiderblad! 

37

Styrkeprøven 

av eirik lindahl Garnæs 

38 

Etter hele tre skikkelige skiturer i påsken fant jeg ut at det var på høy 

tid å gjennomføre sesongdebuten i langrennssporet. En titt på terminlisten, 

og vips var jeg påmeldt på verdens lengste éndags turrenn; 

Troll Ski Marathon. 

Rennet er på 95 km fra venabu til Sjusjøen, og løypa går 

først en drøy mil på snaufjell før det bikker ned i fjellskogen 

og holder seg der til mål. Jeg var med på rennet en gang 

for 13 år siden, og alt jeg husker fra den gangen er et fjernt 

bilde av at jeg står i bunn av dyrisk lang bakke, sola steiker 

og kroppen er helt tom for alt man kan gå tom for. Ikke 

rart at jeg gledet meg til å gå igjen. 

Pasta ut av ørene 

På såpass lange løp er det sjelden et spørsmål om man går 

tom, men når det skjer og hvor vondt det gjør. de tre siste 

dagene før rennet gjorde jeg ikke annet enn å spise og spise 

til det tøt pasta ut av ørene for å greie å holde lengst mulig. 

Samtidig lovte jeg meg selv at jeg skulle spise underveis, før 

jeg ble sulten. 

Hektisk i smøreboden 

de fleste deltakerne bodde på venabu fjellhotell eller 

tilstøtende hytter, og det ble en ganske artig atmosfære på 

hotellet etter hvert som kvelden før rennet skred frem. Som 

alltid før turrenn var det hektisk aktivitet i smøreboden med 

utveksling av mer eller mindre brukbare smøretips, taktiske 

råd og treningslære. Uansett var det en hyggeligere og mindre 

stresset atmosfære enn før Birken, der en skulle tro at 

alle går på speed siste kvelden. 

Undertegnede på vei 

over startsletten. legg 

merke til sjokoladen på 

staven. Foto: Per Morten 

Nyeng. 

Ved godt mot 

Renndagen startet med kanonvær; 5 minus, sol og kald 

medvind fra nord. Smøretaktikken min var å ha relativt 

grov struktur for ikke å stå bom fast når sporet tinte utpå 

dagen, og å pakke inn et ganske tynt lag universalklister på 

en solid base som jeg håpet ville gi tilstrekkelig feste uten 

å skrubbe og samtidig vare lenge. Siden sporene var knallharde 

trikkeskinner antok jeg at glid ville man ha uansett. 

kl 08 går startskuddet, og i kampens hete for posisjonene 

i feltet (vi skal jo bare gå 95 km så hvis man mister 

en plass i starten er løpet så godt som ødelagt) forstår 

jeg fort at smøretaktikken har slått grundig feil. Gliden 

er elendig og festet temmelig skralt det også. Jeg greier 

likevel å henge med teten de første kilometerne som stort 

sett er oppover før den første lille nedoverbakken. her 

mister jeg med en gang 50 m fra rygg og skjønner at dette 

blir et tungt løp! løypen går videre over en flere kilometer 

lang slette som heller svakt oppover. Frisk bris fra siden gjør 

at sporet føyker igjen, men trøsten er at det er verst for de 

første. kuling i fleisen her ville ha satt de fleste på en aldri 

så liten mental prøve. 

8 km: Passerer første drikkestasjon. løpet har begynt 

å sette seg og de fleste har funnet sin plass i feltet. det 

gjelder å finne en gruppe som går akkurat litt fortere enn 

det en selv ville ha gått og prøve å være med toget inn.

Teten etter 2 km. Først i sporet Håvard Hansen som ble årets vinner med en løyperekord det blir vanskelig å tukte. 

Foto: Per Morten Nyeng 

25 km: Passerer første matstasjon og jeg får slengt i 

en kjeks i forbifarten. «toget» mitt er ikke akkurat glad i 

å sakke farten gjennom drikkestasjonen, så det gjelder å 

komme seg frem i tet før inngangen til stasjonene. vi er nå 

godt nede i fjellskogen og alle har satt kroppen i autopilot; 

tenke minst mulig og jobbe jevnt og trutt. Gliden min er et 

stort problem. For hver lille nedoverbakke må jeg stake inn 

lukene som oppstår. dette kan gå i en del mil, men ikke i ni. 

40 km: etter 10 km med jevn oppoverbakke begynner 

jeg å bli sulten og vet at det kommer til å smelle innen 15 

minutter hvis jeg ikke gjør noe. Så mye for løftet om å spise 

tidlig. I den første nedoverbakken greier jeg å fiske frem et 

par kjeks fra nettinglommen på sekken, gå med dem i munnen 

til neste nedoverbakke for så å gulpe dem i meg. Faren 

avverget for denne gang. 

50 km: der forsvinner toget. etter en strekning med høy 

fart i staking og påfølgende nedoverbakke greier jeg ikke å 

tette luken og må innse at det er 4,5 mil igjen hvor arbeidet 

må gjøres selv. Jeg trøstespiser litt av sjokoladen som er 

tapet fast på staven, krummer ryggen og gir gass. 

75 km: Jeg peiser alt for fort gjennom matstasjonen og 

oppdager for sent til at jeg gidder å snu at her har Swix 

smøreservice. Dette viser seg å være spikeren i kista. Festet 

er totalt fraværende og etter noen bratte bakker opp til 65 

km (var det her mitt fjerne minne var fra?) som må gjennomføres 

med staking, begynner kroppen å få nok. det 

gjenstår en tre km lang oppoverbakke til Pellestova, samt 

småkupert terreng med bratte kneiker inn til mål. hadde 

jeg brukt ett minutt på å smøre om, hadde jeg sikkert spart 

ti minutter de siste to milene. lite hjalp det at den ene trin- 

sen tok kvelden midt i bakken opp mot Pellestove der jeg 

heldigvis fikk ny stav. 

Mål: hverken rosin, kjeks, sjokolade eller gelé har gitt 

nevneverdig effekt de siste to milene, og kroppen er rett og 

slett helt tom. løpere som var geniale nok til å smøre om 

på 75 km har jevnt og trutt passert med superski. Rillingen 

som skulle redde meg på slutten har ikke slått til, og skiene 

er like håpløst trege som ved start. like greit å få med seg 

noe av utsikten før siste nedoverbakke til Sjusjøen. 

Konklusjon: 5 timer og snitthastighet på 19 km/t er i 

og for seg bra, men med gjeldende føre likevel skuffende. 

vinneren satte løyperekord på 3:56:49 og det sier litt om 

forholdene. troll Ski Marathon er et fantastisk fint løp 

under bra forhold, men sikkert tilsvarende forferdelig med 

vind og snø. 

FAKTA TROLL SKI MARATHON 

l terrenget er jevnt over slakt, både oppover og nedover, 

med noen hederlige unntak. drikkestasjoner ca. for hver 10 km. 

l Overnatting på venabu koster 660 kr og dekker buffé fredag 

kveld, frokost lørdag og matpakke. Mat på Sjusjøen etter 

målgang inkludert i startkontingent. 

l Busstransport tilbake til venabu koster rundt 150 kr. 

etteranmelding frem til renndagen. 

l Jeg kan anbefale både de mest ambisiøse og de som fint greier 

å gjennomføre Birken, men ikke nødvendigvis tar merket, 

å prøve troll Ski Marathon en gang det er meldt bra vær. 

Noen stakeøkter i forkant kan være lurt. 

39

Sindre prøver fiskelykken ved Trolldalsvatnet på Eide 5. juni. 

Foto: Ellbjørg Halås. 

Eggende kunst av Karianne Peckel Gjelsvik. Karianne Peckel Gjelsvik nyter våren på Skarset! 

Send inn bidrag til På Baksiden! 

Returadresse: Linjebygg Offshore AS, postboks 2602, 6405 Molde 

Har du bilder du vil dele med oss andre? Send inn på e-post til tove.hansen@lbo.no 

Hilsen redaksjonen 

LBO har for tiden en liten avdeling i Asia. 

Det finns trolig ledige turer, snakk med 

rotasjon. Her er vår egne supplybåt inne 

og losser/laster på Phi-Phi øyene i Thailand. 

Med hilsen Kåre Leo Andersson.

Luftens baron! - LBO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?