OTF nytt 3-13 - Oslo Tannlegeforening

Referat medlemsmøtet 19. mars 2013
Kjeveortopedi på voksne ved Axel Bergman
Om lag 150 medlemmer hadde funnet veien til
Håndverkeren denne tirsdagen for å delta på kurset
med Axel Bergmann. Før kurset startet, holdt
nestleder Kjetil Strøm en kort orientering om hvordan
man registrerer kurstimer på NTFs nettsider.
Kurset tok for seg hvorfor allmenntannlegen skal henvise til
kjeveortoped, det ga eksempler på indikasjoner for kjeveortopedisk
behandling og hvilken gevinst det er for pasienten.
Behovet for interdisiplinært samarbeid ble illustrert ved å vise
en rekke kasus.
Det er stor variasjon mellom allmenntannlegene i antall pasienter
som blir henvist til kjeveortoped. Mange allmenntannleger
henviser aldri og samarbeider ikke med kjeveortoped.
Dette kan forklares ved at det er ulikt klientell fra klinikk til klinikk,
at pasienten ikke selv ønsker regulering, at tannlegen
ikke tror pasienten ønsker regulering eller at tannlegen løser
de fleste problemer selv.
Generelt er det flest kvinner som velger kjeveortopedisk behandling
i voksen alder og gjennomsnittsalderen er 36 år. Av
de som kommer til konsultasjon, blir behandling iverksatt hos
litt over halvparten. Det er allmenntannlegen som oftest henviser
til kjeveortoped.
Pasientens mål for behandlingen er oftest estetikk (72%) og i
noen tilfeller funksjon. Mest vanlig er buccalapparatur i begge
kjever, deretter Invisalign-behandling og noen velger
lingualapparatur.
1. Clear aligners
Dette er i utgangspunktet ikke noe nytt; kjeveortopeder har
lenge brukt pressplater for å korrigere små bittavvik. I 1998
introduserte Align Technology ”Invisalign”, og allmenntannleger
kan etter et sertifiseringskurs utføre behandling med skinner.
Invisalign-produktet har helt siden starten markedsført
seg sterkt rettet mot pasienter. Det finnes flere produsenter av
samme type system på markedet. Systemet bygger på en
CAD/CAM teknikk hvor man prognostiserer behandlingen og
produserer mange skinner fra et enkelt avtrykk. En virtuell
modell viser det predikerte behandlingsresultatet, og en serie
avtakbare skinner blir produsert. Hver skinne er programmert
til å flytte tennene 0,25-0,33 mm hver 14. dag. Studier har vist
at nøyaktigheten på tannforflytningene er på ca. 41%. Ofte må
Den skal tidlig krøkes som god odont skal bli… Redaksjonen har dessverre ikke
navnene på disse blide deltakerne.
man ta nye avtrykk underveis
for å oppnå det
resultatet man ønsker,
eller gå over til fast apparatur.
Systemet har klare
biologiske begrensinger,
men kan være egnet for
å behandle enklere
malokklusjoner. Det er
viktig med en god kasusseleksjon
basert på riktige
indikasjoner.
2. Kasuspresentasjoner
av diverse
malokklusjoner
Spesialist Axel Bergman
- Kasus med enkeltsidig
kryssbitt behandlet kjeveortopedisk; etter avsluttet behandling
var det nødvendig med en spesialretainer langs tannrekkene
palatinalt og over ganen.
- Kasus med trangstilling og inverteringer. Pasient hadde i
tillegg tvangsføring av underkjeven og ømme tyggemuskler
(myalgi). Man starter ofte med en stabiliseringsskinne for å
avlaste bittet og som gjør at det blir plass til apparatur. Etter
bedre kontroll med de muskulære problemene starter behandlingen.
Man kan ikke love at de muskulære problemene blir
bedre etter kjeveortopedisk behandling. Hos voksne pasienter
kan forflytningen være treg i begynnelsen før det plutselig
løsner. Det er viktig med retensjon etter avsluttet behandling
hos voksne pasienter da det er stor residivtendens.
- Kasus hvor tann 37 går tapt. Henvisende tannlege spør om
38 kan mesialføres, pasienten selv ønsker erstatning for tapt
tann. I dette tilfelle ble det benyttet et seksjonsapparatur med
TAD / forankringsskrue plassert i regio 35-36. Tann 38 mesialiseres
på seksjonsbuen ved hjelp av strikk og drag mot forankringsskruen.
- Kasus med underbitt og behov for ortognatisk kirurgi. Består
av en fase med prekirurgisk kjeveortopedi, deretter utføres det
ortognatkirurgiske inngrepet og deretter en avsluttende kjeveortopedisk
behandling. Denne behandlingen kan føre til store
positive profilforandringer for pasienten.
3. Interproximal reduction / stripping
Brukes ofte på voksne pasienter, men også noen ganger
på barn. Hensikten med stripping er å løse opp trangstilling,
skape ideal tannform, behandle og forebygge ”svarte triangler”
som følge av gingivale retraksjoner og periodontitt. Ideelle
kasus for stripping er pasienter med moderat trangstilling og
en triangulær tannform. Prosedyren går ut på å redusere tannmengden
approksimalt, så man skaffer plass. Dette kan gjøres
ved å først dytte tennene fra hverandre med en separator,
deretter slipe med en perforert diamantskive approksimalt og
til slutt polerer med en fin soflexskive. Prosedyren gjøres ofte
over flere besøk da man tar litt og litt hver gang. Til sammen
kan hvert approksimalrom reduseres med ca. 0,2 mm, og
dermed oppnår man ganske mye plass. Studier har vist at
stripping ikke gir noen økt risiko for karies eller periodontalt
festetap.
OTF nytt 3-13 side 5