Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

øker
Les /
havmannen
Av: Carl-Johan Vallgren
Tiden (2012)
Havmannen er spennende, vakker, mørk og lysende, trist og
håpefull roman. Nella passer på lillebroren sin selv om hun
bare er femten. Pappa er i fengsel og mamma sover, bortsett
fra når hun er full. Derfor er det Nella som sørger for at
Robert får mat og gjør leksene. Det er vanskelig å passe på
hele tiden. Og hvorfor er det alltid sånn at det er de svake
det går ut over? Så begynner mystiske ting å skje, noe som
vil få avgjørende konsekvenser for Nella og Robert, og som
endrer forutsetningene for alt. For selv i en verden uten håp,
selv for en jente uten fremtid, så finnes det fortsatt noe fantastisk, noe det ikke
helt går an å beskrive. Noe som viser at det svake også kan være sterkt.
mikroseparasjoner
tilknytning og behandling
Brandtzæg, Ida og Smith, Lars og Torsteinson, Stig
Fagbokforlaget (2011)
Forfatterne bygger bro mellom tilknytningsteori, forskning
og klinisk praksis. Forskning fra nevropsykologi, traumestudier
og mentaliseringspers pektivet integreres med
kjerneelementer i tilknytningspsykologien. Forfatterne deler
erfaringer med tilknytningsbasert arbeid med psykoterapi,
barnevern og forebyggende helsevern.
Kaptein nemos Bibliotek
Av: Per Olov Enquist
Gyldendal (2009)
To nyfødte guttebarn blir forvekslet på fødestuen. Først
etter seks år blir feilen oppdaget. Guttene, som begge har
rukket å bli nært knyttet til sine respektive familier, blir nå
plassert tilbake til sine «egentlige» foreldre. En sannhet
som er grusom å fordøye for alle. Og alt dette skjer i en
liten, svensk bygd, hvor det religiøse og moralske presset er
sterkere enn nestekjærligheten.
Cornelia flytter i fosterhjem
Av: Ritva Fyhn-Pettersen,
Ill: Mette Fyhn
Liv Forlag (2012)
Dette er en liten illustrert bok med enkel tekst om et
vanskelig emne. Cornelia skal flytte i fosterhjem. Mamma
er syk, og klarer ikke å ta seg av Cornelia. Vi følger henne i
en bli-kjent-fase og ser hvordan flytteprosessen for et fosterbarn foregår. Boken
forklarer hvorfor akkurat Cornelia må i fosterhjem. Den er beregnet for voksne som
skal snakke med barn om det å flytte i fosterhjem.
Respons /
hei
Takk for et godt magasin. Liker at det har
en presentasjonsform hvor man lett får
tilgang til andres fagfelt og reportasjer
som på en god måte gir meg innsikt
innenfor vårt fagområde.
Ser i siste nr at det fra brukerundersøkelsen
er tilbakemelding på at
magasinet ikke må bli en «skryteblekke»,
«propagandakanal» osv. Dette er jeg
faktisk litt uenig i og tillater meg å hevde
at er litt typisk sosialarbeidere – let etter
elendighet, problematiser og ikke bli for
optimistisk. Jeg trenger i min hverdag
et positivt innslag fra alt som går bra,
hvordan lykkes og solskinnshistorier fra
et spennende og utviklende fagfelt. Ennå
mer elendighet og fortvilelse har jeg
faktisk ikke behov for….
Igjen, Sammen gir meg lyst til å lese
og bli litt mer kjent med det mange
kollegaer driver med, takk for en passe
god blanding av hva dette er, hvordan
vi får til noe bra sammen og for at det er
akkurat passe kritisk ☺
Med vennlig hilsen
Geir Rune Nyhus
Senterleder Gjøvik Omsorgssenter
for barn
hAr dU noe
På hJerTeT?
sammen kommer ut hver tredje
måned, og omhandler stort og
smått i Bufetat.
Vi trenger bidrag fra dere.
har du noe på hjertet? noe du
brenner for? noe eller noen du
vil heve ut, frem eller opp eller
ned? Vi vil høre fra deg!
Tips & leserinnlegg,
ros & ris sendes til:
internmagasinet@bufdir.no
Min dag
eva Lillian hestad er 57 år gammel og bor i Aureosen, rett
utenfor Molde. Hun er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Nordmøre
og Romsdal og har medansvar for rekruttering. Eva Lillian er
gift med fire barn og tre barnebarn, og interesserer seg for båt,
oppussing og restaurering av gamle hus, hagearbeid og trening.
Hva våkner du av?
Som oftest meg sjøl, eller mobilen.
Dusj eller frokost?
Frokost
Kan du beskrive hverdagen i fosterhjemstjenesten?
Vi i fosterhjemstjenesten må vel ha den
mest varierte jobben i landet, aldri en
dag som er lik. Vi er mye ute og reiser,
opptil to - tre dager i uka. Da er det bil,
ferje, tunnel eller hurtigbåt for å komme
til et møte. Det er ofte lange avstander,
så vi blir godt kjent i vårt vakre fylke. Er
vi på kontoret består dagen av journalføring,
rapportskriving, behandling av
refusjons søknader, utklekking av nye
ideer til fosterhjemsrekruttering, samt at
vi har mange møter.
Lidenskap:
Gå tur (veldig fort). Målet er å komme
meg ut etter en lang dag på kontoret,
uansett vær og føreforhold, lyst eller
mørkt, ut må jeg - det er min form for
meditasjon og avreagering. Med alle de
skjebnene du hører om i denne jobben ,
blir en aldri likegyldig, og derfor er
det godt å få komme ut å sette ting i
perspektiv.
Jobber du på vei til jobben?
Jeg har tjue minutter å kjøre før jeg er på
arbeid, så jeg begynner så smått å jobbe
når jeg setter meg i bilen, går igjennom
planen for dagen og tenker ofte på
enkeltsaker.
Hva er det første du gjør når du kommer på
jobb?
Jeg er som oftest en av de første som
kommer på kontoret, og etter å ha slått
på PC- en, koker jeg te og kaffe så det er
ferdig til de andre kommer.
Ville du selv vurdert å bli fostermor?
Jeg vurderte det for noen år siden, men
nå er jeg så gammel at jeg vil bruke
kreftene mine i fosterhjemstjenesten.
Privat har jeg også tre barnebarn jeg vil
være mer sammen med.
Hva brenner du mest for?
Jeg brenner for at fosterhjems-
og rekrutteringsarbeidet
skal komme enda
mer i fokus og
få en høyere
status. Når vi
ser den klare
dreininga på at
«alle barn skal
i fosterhjem»,
og færrest mulig
plasseres i institusjon,
står vi overfor en
del utfordringer som må
løses i fosterhjemstjenestene når
det gjelder bemanning, og rammene til
fosterforeldrene må endres.
Dagens lille høydepunkt?
Når jeg er på kontoret får jeg være
sammen med gode kollegaer og spise
lunsj.
Hva er det verste som kan skje deg en
arbeidsdag?
At noen på kontoret får beskjed om brudd
i fosterhjem. Det er like vanskelig hver
gang. Bruddet er spesielt tøft for barnet,
men også hardt for fosterforeldrene.
Hva er du mest avhengig av i jobben?
Gode kollegaer, PC og telefon.
Niste eller kantine?
Niste.
Hvor mange kaffekopper?
Jeg har bare drukket te før jeg startet i
fosterhjemstjenesten, men etter at jeg
begynte her, måtte jeg bare gi tapt. Med
så mange fosterhjemsbesøk som jeg har
vært på så kunne jeg ikke sitte og si nei
takk til kaffe hver gang. Så nå drikker
også jeg kaffe, ca 3 kopper om dagen
+ mye te.
Mest stressa?
Når lista over søknader om fosterhjem
er sååå lang og lista
over klargjorte hjem er
såå lita, da kjenner
jeg stresset tar
meg. Jeg utgjør
en forskjell fordi
jeg er engasjert
og bryr meg…
kanskje litt
for mye noen
ganger.
Et stolt øyeblikk?
Da vi her i fosterhjemstjenesten
var
ferdig med den såkalte
«skolekampanjen» i vår. Vi var på
rekrutteringsbesøk på alle ungdomsskolene
i Nordmøre og Romsdal til
sammen 30 skoler, der vi hadde et
innlegg på en halvtime for lærerne. Dette
gjorde vi i løpet av en måned. Alle stilte
sporty opp uten å klage.
Livsmotto?
Enhver gjør så godt en kan (og etter at jeg
startet i barnevernet har jeg måttet tilføye)
og det er ikke bestandig bra nok. /
50 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 51