Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

portrett portrett
TEKST / CHARLOTTE LUNDGREN
FOTO / THOMAS EKSTRöM
Det er lettere å bygge sterke barn
enn å reparere ødelagte voksne,»
sa Anne Lindboe ved innsettelsen
sin som barneombud.
Sitatet er hentet fra Frederick Douglas,
en amerikansk slave. Etterpå gikk det som
en farsott rundt i Norge.
– Ved å ikke tillate at barn blir utsatt for
alt mulig dritt i de sårbare barneårene,
ikke vente for lenge, ikke la ting skure og
gå, men sette inn kreftene og ta ting på
alvor - da får man sterke og trygge barn,
og sterke, trygge, gode voksne. Dessverre
er det ofte for sent og veldig lite man kan
gjøre når det har gått for langt, starter
Anne Lindboe friskt.
Barnepanelet. Lindboe har klokkeklare
meninger på tvers av politiske skillelinjer
og økonomiske begrensninger. Det
nye barneombudet er en blond og vever
kvinne på 41 år. Hun smiler stort sett hele
tiden. Det er tydelig at hun ikke har bakgrunn
fra politikken. Svarene hun gir er
bastante, kontante og svært presise. Hun
vet hva hun ønsker å oppnå og hvorfor. Det
kan ha vært noen av grunnene til at barnepanelet
likte henne. Før stillingen ble
utlyst oppfordret nemlig Barne ombudet
BLD til at barn og unge for første gang
skulle få være med på rekrutteringen.
Barnepanelet ble dannet, og de unge hjalp
til å lage stillingsannonsen og bestemme
kriteriene for den formelle bakgrunnen.
Deretter ble det plukket ut kandidater
som ble intervjuet av barnepanelet.
– Det var et flott intervju, sier Lindboe,
men det de lurte på var ikke så forskjellig
fra det hodejegerne spurte om. De var
interessert i hvorfor jeg ville bli barneombud,
hvorfor jeg ville bli et godt barneombud
og om det ville være vanskelig for
meg som lege uten ledererfaring å gå inn
og lede et kontor. Også var de bekymret for
media biten, siden jeg ikke hadde så mye trening
med det. Det var ikke noen koseprat.
Lindboe mener intervjuet med barna
var like slitsomt og utfordrende som det
med de voksne. Etterpå gjorde ungdommene
en evaluering av Lindboe.
– I den settingen kom min evne til å
lytte og være på nett med barn og ungdom
veldig tydelig fram. Det ville man jo aldri
ha sett ved bare å ha voksenintervjuer,
påpeker hun.
Slik tilførte barnas intervju en veldig
viktig ekstra dimensjon til prosessen.
Lindboe fikk vist at hun kan lytte til barn
og snakke med dem på en ordentlig måte.
Mediehåndtering må hun bare lære seg,
og eksponeringen blir hun vant til med
tiden, tror hun. Også er det jo en fin måte
å få frem sakene sine på!
Jobben som Barneombud krever at man
må være god på direktekontakt med barn
og unge. Det er i denne kontakten mye av
den gode og viktig informasjonen kommer
frem.
– Selv om du har jobbet masse for barn,
betyr det ikke at du er flink til å snakke
med barn, sier barneombudet. Det er en
fordel å ha jobbet direkte med barn så jeg
har sett hva som fungerer og hva som ikke
fungerer så bra.
Legerollen. Lindboe er det første
barneombudet siden Trond Viggo som er
lege. Hun har jobbet mye med volds- og
overgrepsutsatte barn og omsorgssviktssaker,
og har blant annet vært ansatt ved
Statens Barnehus og Ullevål sykehus.
Så felt erfaring har hun mye av. Dette er
også erfaringer hun trekker veksler på i
sine presentasjoner for voksne og barn,
og i oktober holdt hun innlegg på Bufdirs
Oppvekstkonferanse med bilder av barn
utsatt for overgrep som hun selv hadde
undersøkt. Dette vakte reaksjoner, og ga
en personlig touch til rollen.
Lindboe trekker frem nettopp fagbakgrunnen
som en vesentlig forskjell fra
forgjengeren Hjermann. Som barnelege
vil hun ha mer fokus på fysisk og psykisk
barne helse i tillegg til fane sakene
mobbing, psykososialt skolemiljø og
barnevern. Lindboe vil konsentrere seg
om de barna som har det verst, og sørge
for deres medvirkning i saker som angår
dem selv.
– Hvis ikke barna blir hørt blir heller
ikke tiltakene gode, mener Lindboe.
Snakker man med barn og unge på en
ordentlig måte, er det utrolig hvor mye
viktig informasjon man kan få.
Politisk nøytral og kompromissløs.
Jobben som barneombud er for første
gang begrenset til seks år. Det er en privilegert
rolle, for Barneombudet får jobbe
veldig bredt med hele barnefeltet uavhengig
av politiske føringer. Det jobber for alle
barn opp til 18, og er politisk nøytralt og
uavhengig som institusjon. Slik får Barneombudet
en unik rolle som forkjemper
for barns rettigheter. Lindboes eneste
mandat er å være her for barna.
– Vi er den eneste institusjonen i Norge
som kun kan tenke på barnas beste uten å
bekymre seg for å miste velgere eller tråkke
noen på tærne. Dette er en stor luksus,
mener hun. Vi er kommet langt med at
barn beskyttes og ivaretas i forhold til
barnekonvensjonen, men vi er dårlige på å
la barn delta og si sin mening både innenfor
barnevernet, skolen, i samfunnet og i
kommunen.
Målet er å fortsette det arbeidet
VisJon / Barneombudets nedslagsfelt
gjenspeiles i omgivelsene på kontoret.
Barneombudet som institusjon alt gjør
og å være en kompromissløs, tydelig og
klar forkjemper for barns rettigheter i
alle saker som angår barn. Hun mener
det altfor ofte er voksnes rettigheter som
blir vektet tyngst. Siden Barneombudet er
uavhengig kan hun være beintøff på vegne
av barna. Det gir folk tiltro til at det Barneombudet
gjør er bra.
– Jeg kan ta i alle saker uansett om hele
Norge hater meg. Så lenge det er til barnas
beste, så gjør jeg det, smiler Lindboe.
Løs i snippen. Barneombudets kontor
har adresse Karl Johans gate og ligger
midt i Oslo sentrum. De 19 som jobber
her har mye å gjøre med alle Norges barn
som ansvarsområde, men slentrer likevel
uanstrengt rundt og slår av en prat. Det
er tydelig at Anne Lindboe klarer å være
noe så sjeldent som løs i snippen og kompromissløs
– hun setter kun barnas behov
i sentrum. Og da blir de gode samtalene
viktige.
– Det tar mye tid å undersøke et
barn som har vært utsatt for vold eller
42 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 43