Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

PsYKoAnALYse / Sigmund Freud har
vært vesentlig i den moderne forståelsen
av selvet. Håkansson vil ha psykologene ut i
barnevernstjenestene.
nå, og i fremtiden. Dette er temaer som
mange innen barnevernet har perspektiver
på, men med ulik utdanning utfyller
vi hverandre, og psykologer bidrar
med noe unikt. Nasjonal plan for profesjonsutdanningen
i psykologi er å utdanne
kandidater med bred kompetanse
i å forstå, forebygge og behandle psykologiske
problemer, samt å gi et grunnlag
for å utføre de viktigste formene for
psykologisk arbeid med barn, ungdom
og voksne, og det er vanskelig å se for
seg at det eksisterer en mer naturlig
plass enn barnevernet å gjøre dette
på.
samfunnet blir mer og mer komplekst,
og det blir også de temaer vi
støter på i barnevernet. Vi er nødt til
å tilpasse oss behovene som finnes i
samfunnet. Heldigvis er kunnskapen
om hva som er hjelpsomt også
mer oppdatert, og det stiller krav til
barnevernet som en tjeneste med
ekspertise på vanskelige omsorgssituasjoner,
konsekvenser av dem og
hvilken hjelp som skal tilbys. Vi kan
nå i større grad skreddersy oppfølging
ut fra behovene til det enkelte
barn og den enkelte familie. Det er en
god ting – det gir håp.
noen ganger kan det være vanskelig
å holde hodet kaldt og hjertet
varmt – og i slike situasjoner risikerer
vi å gjøre oss selv til eksperter
på mennesker og deres liv. Vi kan
som fagpersoner være eksperter
på temaer og områder, og bidra til
ulike perspektiver, men vi kan aldri være
eksperter på det enkelte barn og den
enkelte familie.
en av de viktigste faktorene i faglig
dyktighet og trygghet er å tørre å være
nysgjerrig og undrende. Det er en viktig
anerkjennelse at jo mer man lærer om
menneskesinnet og det som foregår mellom
mennesker, desto mer komplekst er
det. Mange gode hoder vil kunne tenke
bedre sammen når situasjoner er vanskelige
eller kaotiske. Et heterogent samarbeid
på tvers av profesjoner vil føre til en
mulighet å se komplekse situasjoner ut
fra ulike vinkler. Å bidra til hverandres
perspektiv for å heve kvaliteten i arbeidet
med utsatte barn og unge heller enn
å tviholde på eget ståsted er det eneste
riktige – for enhver fagperson uavhengig
av utdannelse.
det er en menneskelig tendens å ved
utrygghet eller usikkerhet falle inn i en
retorikk hvor vi fremhever vår egen rolle
og viktighet gjennom å diskvalifisere
andre. Profesjonskamper har eksistert
lenge, og i mange sammenhenger. Sjelden
fører det til noen goder for barna og deres
foreldre, men heller at fagpersoner blir
opptatt av seg selv og sin egen posisjon.
Risikoen for å miste «barnets beste» ut
av syne er stor. Det er en god ting å ha
yrkesstolthet, og trygghet på egen faglighet
fører sannsynligvis heller til en økt
respekt for, og nysgjerrighet på, andre
fagpersoners unike bidrag, heller enn en
posisjonering som distanserer. Barnet og
familien er ikke tjent med å ha et ensidig
fokus ut fra en yrkesgruppes perspektiv,
hvilket blir tydelig i tverrfaglig samarbeid.
i barnevernet har vi behov for flere
spesialister, ikke færre. Vi skal ikke være
generalister – da tar vi utgangpunkt i
egne behov for likhet heller enn i det som
er det enkelte barn og families behov. Jeg
ønsker derfor alle som vet noe om barn,
ungdommer, familier og foreldreskap,
inkludert flere psykologer, velkommen
til å bidra med sine perspektiv, og kanskje
vi kan få et barnevern der barnet beste er
det viktigste. /
38 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 39
til debatt
’’ Samfunnet blir
mer og mer komplekst,
og det blir også de
temaer vi støter på
i barnevernet. Vi er
nødt til å tilpasse oss
behovene som finnes
i samfunnet. ULriKA
håKAnsson