Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat
Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat
Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fra utSiden<br />
Fra utsiden / Psykologprofesjonens<br />
myndighetsområde i barnevernet er utvidet betraktelig de<br />
siste 20 år. Psykologers rolle i barnevernet utøver<br />
en diagnostisk virksomhet.<br />
utvidelsen av psykologenes<br />
myndighetsområde i norsk barnevern<br />
JoAr<br />
TrAnØY<br />
Joar Tranøy er en aktiv samfunnsdebattant med spesiell<br />
interesse for barnevernet. Han er utdannet historiker,<br />
kriminolog, psykolog og forsker, med stor produksjon<br />
av fagartikler og bøker. Tranøy ble nominert til «Den<br />
store psykologprisen <strong>2012</strong>», og maner her til debatt om<br />
psykologenprofesjonens mandat i norsk barnevern.<br />
den diAGnosTisKe virksomheten truer rettssikkerheten<br />
til barn og foreldre. Psykologenes<br />
forutsigelser og antakelser er likt presteskapet<br />
under vergerådsloven. Herunder hører radikal<br />
reduksjon av det biologiske prinsipp og agenda<br />
for bedre beskyttelse av barns utvikling med<br />
inngrep basert på antakelser om utviklingsfremmende<br />
tilknytning<br />
Flere forhold kan forklare utvidelsen<br />
av psykologenes rolle fra begynnelsen av<br />
1990- tallet. Blant disse er forskyvning av<br />
problemfokus i barnevernet; en dreining fra<br />
«ytre» til «indre» problemer. Tradisjonelt har<br />
barnevernsfeltet vært et praktisk orientert<br />
handlings- og forvaltningsområde som har<br />
vært opptatt av sosial og materiell nød. Følgelig<br />
har det vært et område med liten forankring i<br />
teoretisk kunnskap. De siste 20-30 år har vi fått<br />
et økende innslag «nye» problemer: relasjonsskader<br />
og tilknytningsvansker/-forstyrrelser.<br />
den psykologiske nøden har fått en langt større<br />
plass i barnevernssaker, men utviklingen er klart<br />
dobbeltsidig. Dagens barnevernsklienter preges<br />
av materielle problemer og marginalisering.<br />
Problemene barnevernet møter kan knyttes til<br />
strukturelle forhold, det påpekes blant annet<br />
i Befringutvalgets utredning av barnevernet.<br />
Ifølge Befringutvalget gjenspeiles ikke i dette<br />
i barnevernets forståelsesmodeller. Utvalget<br />
mener at det dreier seg om en motvilje til å innrømme<br />
fattigdomsproblemer i Norge. En slik<br />
motvilje lar seg lett kombinere med et psykologiserende<br />
og individuelt perspektiv på barns problemer.<br />
Fortsatt står praktisk problemløsning<br />
sentralt, men behovet for særlig kompetanse og<br />
teoretisk kunnskap har blitt mer framtredende.<br />
det har vært stor økning i antallet rettssaker<br />
ført etter barnevernloven siden begynnelsen<br />
av 1980-tallet. I perioden 1970 til 1979 var det<br />
gjennomsnittlig 3,6 saker pr. år på landsbasis. I<br />
1995 var tallet steget til 190 saker på landsbasis.<br />
Stigningen har også medvirket til økning i bruk<br />
av sakkyndige i barnevernet.<br />
Tilsvarende økning i bruk av sakkyndige<br />
finner vi også i saker etter lov om barn og<br />
foreldre. Økning i antall skilsmisser, brutte<br />
samboerforhold og økt bevissthet og vilje fra<br />
fedre til å ville ta del i omsorgen for barna,<br />
også etter samlivsbrudd, har sannsynligvis bidratt<br />
til at flere og mer kompliserte tvister om<br />
TATerBArn / Sigøynerne fikk røff<br />
medfart i systemet.<br />
34 / <strong>Sammen</strong> / <strong>#4</strong> <strong>2012</strong> <strong>Sammen</strong> / <strong>#4</strong> <strong>2012</strong> / 35
Change language