Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

illuStraSjonSFoto / ntb Scanpix
PersonLiGheT / Det som former deg
som menneske er relasjonene du lever i.
problematikk er ganske vanskelig, for det
skal kontrollerte betingelser til for å se
med sikkerhet.
Det kan altså være veldig problematisk
å si hva som er tilknytningsrelatert og
hva som har andre opprinnelser innenfor
eksempelvis atferdsproblematikk. Den tidlige
tilknytningen kan også bestemme hva
slags utgangspunkt du møter kriser med.
å forstå hvilke følelser vi har og hvordan
vi skal takle vanskelige følelser er ikke
medfødt – det må læres av andre. Når
barnet er nyfødt gjøres alt av emosjonsregulering
av omsorgspersonen. Reguleringen
handler om at foreldre forstår
hva barnet føler, lar barnet skjønne at
de forstår og er sammen med barnet til
følelsen endres. Den dyadiske reguleringen
i spedbarnstiden legger grunnlaget
for hvordan barnet som ungdom og voksen
klarer å regulere sine egne følelser.
– Opplever du noe opprivende som
10-åring, kommer det an på hva du har
med deg i bånn. Har du en i utgangspunktet
trygg tilknytning så tåler du mer. Da
kan enkeltepisoder være relativt greit
å håndtere, og du styrker mestringsopplevelsen.
Har du hatt kronisk dårlige
balanser i oppveksten, så har du et mye
dårligere utgangspunkt, sier Hareide.
hvis det lille barnet har blitt møtt og
forstått, vil det ha bedre strategier for å
trøste og roe seg selv, og en erfaring om å
kunne bruke andre når ting i livet er vanskelig.
Barn som ikke har blitt regulert
på en god måte kan bli overdrevent selvstendige,
veldig trengende når det gjelder
egne følelser eller fullstendig lammet så
behovet for nærhet og regulering viser
seg på en merkelig og uforståelig måte.
Noen foreldre feiltolker barns signaler
og følelsesuttrykk ofte, og er ikke i
stand til å se at det var en misforståelse.
Det betyr at barnet ikke får den viktige
reparasjonen som trengs, men må tilpasse
seg situasjonen hvor det blir misforstått.
Barnet må innrette seg etter foreldrenes
fortolkning av situasjonen for å kunne
opprettholde en tettest mulig relasjon
med dem. Noen barn sender ut feilsigna-
’’ Stort sett hele barnevernpopulasjonen
er preget av
disorganisert tilknytning.
De vet ikke hva de skal gjøre.
Wenche Mobråten
ler så foreldrene ikke skal forsvinne.
Jo flere feilsignaler barnet sender ut, jo
større vil forskjellen mellom ytre uttrykt
atferd og indre emosjonelle behov være, og
jo vanskeligere vil det være å forstå det barnet
faktisk formidler gjennom sin atferd.
– Det er rimelig å legge til grunn at den
gruppen av barnevernpopulasjonen vi
har i våre institusjoner, er preget av desorganisert
tilknytning. Barna vet ikke
hva de skal gjøre når de er redde, lei seg
eller utrygge. Tilknytningsforstyrrelser
brukes ofte som en sekkebetegnelse, men
det handler om hva du gjør når du er redd
eller lei deg. Det handler ikke om hvorvidt
du er glad i mammaen og pappaen
din eller ei. Men det skaper et emosjonelt
klima. Tør man å gå hjem til foreldrene
sine og si at man har fått kjeft av læreren
eller ikke? spør Mobråten.
mentalisering betegner evnen til å
forstå sine egne og andres følelser, tanker
og motiver. Det er et samlebegrep om å
fortolke handlinger som meningsfulle ytringer
av indre liv. Det som skaper trygg
tilknytning er i stor grad tilknytningspersonens
evne til å mentalisere rundt
barnet. Foreldre som mentaliserer godt,
oppfatter barnet som et vesen med intensjoner
i sine signaler. De prøver å gjette
seg til barnets indre for å hjelpe barnet
å forstå og integrere seg selv og andre.
Omsorgspersonens mentalisering rundt
affekter og hvordan omsorgspersonen
hjelper barnet med affektregulering er
spesielt viktig.
tema / tilknytning
Barnets egen mentaliseringsevne
utvikles i samspill med tilknytningspersonen
og måten foreldrene klarer å
formidle barnets indre og ytre forhold
som meningsbærende på.
hvis foreldrene er utrygge eller har
mange påkjenninger i livet, kan det være
vanskelig å se og føle klart, og evnen til å
mentalisere svekkes. Foreldrenes evne
til å se barnet innenfra og seg selv utenfra
blir dårligere, og dermed risikerer de
å undervurdere effekten av egen væremåte
sammen med barnet. Barnet kan bli
utrygt.
Det er ofte brist i mentaliseringen når
barn blir utsatt for omsorgssvikt, men
tilknytningen kan til dels repareres med
de rette metodene.
– Når man ser at barnet må hentes ut
av familien, så tar det tid å bygge opp
tilknytningen og tryggheten. Med mentalisering
i dette tilknytningsreparasjonsarbeidet
så ser man veldig gode
resultater, og vi har noe å stå på som vi
ikke hadde før, sier Raundalen.
Noen ganger får også foreldre hjelp
med regulering av egne følelser så mentalisering
blir mulig. Teoretikeren Robert
Michels sier at mentalisering metaforisk
likner mer på vitaminer enn antibiotika
– alle trenger dem, de fleste får en tilstrekkelig
god ernæring i den naturlige
utviklingen og de som ikke får det trenger
tilskudd.
Måten man har blitt møtt på tidlig i
livet vil ofte påvirke relasjoner man har
22 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 23