Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

Skråblikk
handler om optimale forhold for vekst og
utvikling av den formbare barnehjernen.
Heckman kan love gevinster i to trinn:
bremsing av de store utgiftene representert
ved at barn og unge dropper ut
av utdanningsløpet, og innkasseringen
av den store gevinsten fra fremtidige
skolerte og godt lønnede skattebetalere.
Et gjennomgående argument, som
professor Palme belyser fra flere vinkler,
handler om betydningen av kvalitet. Det
er kvaliteten i barnehagen, på skolen
og i barnevernets tiltak som teller eller
feller, som avgjør om det kan kalles
en investering, eller om det forblir en
ganske virkningsløs utgift. Nylig viste
daværende statsråd Audun Lysbakken
til en norsk analyse som konkluderte
med at vi kunne spare en milliard kroner
ved å redde 100 unge fra å bli ekskludert
i arbeidslivet. Og nylig presenterte
professor Ivar Frønes et monument av
en bok hvor han sammen med en statistiker
viste at denne kostbare ekskluderingen
var meget synlig i grunnskolen i
form av dårlige karakterer. Han skriver:
«Marginaliseringen hadde startet allerede
der. Løpet som startet med dårlig
barndom, for å si det forenklet, er nå på
vei mot marginalisering og senere høyrisiko
for ekskludering fra yrkesut øvelse.
Veien går nå gjennom sosialhjelp og
trygde ytelser, det vil si en posisjon som
ekskludert. Dette er snart nye foreldre
som på grunn av økonomi, bolig, brist på
muligheter og ambisjoner skal ta hånd
om neste generasjon av underpriviligerte
barn. På denne bakgrunn må barnevernet
bruke all samlet kunnskap for å
revurdere sine beslutninger og tiltak for å
verne barna mot en tidlig, og senere sannsynlig
posisjon som ekskludert, med alle
de negative konsekvenser det har.»
Fortsetter vi å bevege oss langs det
gode professorsporet møter vi Terje
Ogden, leder av Atferdssenteret, som
kan dokumentere at ruskete barndommer
som fører til atferdsproblemer
skaper skoleproblemer, som igjen henger
sammen med drop-ut fra skole og ofte får
et kostbart forløp i form av og asosialitet
og kriminalitet.
Er der ingen lyspunkter? Flere! For det
første vil Atferdssenterets forskningsbaserte
arbeid med både forebygging og
konkret hjelp til utsatte familier gi store,
økonomiske avkastninger. I tillegg kan vi
bevege oss til Universitetet i Tromsø og
lytte til professor Willy-Tore Mørch, som
kan dokumentere at tidlig, stimulerende,
språklig samspill bygger den gode skolehjernen,
og at det er en sterk sammenheng
med sosial klasse. Forklaringen er at
aktiv og språkstimulerende samhandling
og samspill henger sammen med foreldrenes
bakgrunn. Sånn kan vi ikke ha det,
men kvalitet i barnehagen kan endre på
det. Professor Mørch har videre gjennom
eget pionérarbeid dokumentert at implementering
av tidlig foreldreopplæring,
når alt har gått skjevt mellom dem og
barna, er en meget virkningsfull investering.
Det aggressive samspillet preget av
tvang, makt og sinne kan få en U-sving,
og alt begynner å gå den rette veien.
Andre har regnet ut at en slik investering
i et evidensbart opplegg kunne
spare nasjonen Norge for 400 millioner i
året. Det forutsetter at foreldrene og barn
sammen får et kvalitetssikret program.
Dette handler det om det berømte
trenings programmet «De utrolige
årene». For ikke så lenge siden rundet
Norgesprogrammet 10 år, og hadde vi
fulgt Palmegruppens anbefalinger om
bred sosial investering på kvalitet, kunne
vi vært oppe i 4 milliarder sparte norske
kroner. Men dit kan vi komme.
Det er ikke magi vi snakker om.
Det handler om å verne og stimulere
den formbare hjernen som bygges av
erfaringene. Beskytte den mot erfaringer
og livslang destabilisering ved hjelp
av tidlige inngrep fra barnevernet, og for
nasjonens store flertall av barn: sørge
for topp kvalitet i barnehagene. Men vi
har ikke god tid. Sir Michael Rutter, som
altså er adlet av den engelske dronningen,
studerte et utvalg av de 189 adopterte
barna fra de grusomme barnehjemmene
i Romania over hele 15 år. Han fant at selv
de aller yngste adopterte, som hadde
kommet til England i andre halvdel av
første leveår, allerede hadde tapt betydelige
potensialer på det kognitive området
på grunn av massive understimuleringer.
I klartekst handlet det om at de ikke
hadde samme muligheter som uskadde
til å gjennomføre utdanningsløpet på en
tilfredsstillende måte.
Professor Lars Smith er vår fremste
ekspert på tilknytningen. Det vil si den
biologiske plan som kommer til syne
rundt om 8-måneders alder i form av
frykt for å være utenfor rekkevidde av
trygge, kjente voksne. I boken «Mikroseparasjoner»
har han sammen med to
kollegaer samlet vår kliniske kunnskap
om hvordan vi kan fremme og beskytte
den vitale tilknytningen og hva som skjer
hvis vi ikke gjør det. Den vil bli en veiviser
for barnevernet det neste tiår.
Oppsummert kan vi slå fast at vi har
tilgang på fremragende forskere som
i tillegg til egen forskning bygger på
formidable, internasjonale baser av
kunnskap, og ny innsikt strømmer til oss
så å si daglig. Vi vet meget om hvor vi skal
sette inn de sosiale investeringene for at
de skal gi mest utbytte. Vi vet at investeringer
i en god og stimulerende barndom
er et garantert utbytte. Dessuten er det
helt i samsvar med våre moralske fellesverdier
om at barn skal ha det bra fordi de
er barn. Barndommen har som sådan en
egenverdi.
mot slutten vil jeg si at vi skal handle
offensivt og proaktivt for å oppfylle
barne vernlovens løfte om å beskytte den
norske barndommen mot helseskader og
utviklingsskader. Disse to begreper er
fortsatt bærekraftige retningsgivere inn
i framtiden. Da må «føre-var-prinsippet»
gi barnevernet uredde stemmer, som
det heter i Fellesorganisasjonens motto.
Men dersom det er rett som jeg har sett
hevdet i pressen jevnlig, men ikke funnet
klart dokumentert, at det i gjennomsnitt
tar tre år fra bekymringsmelding
til omsorgsvedtak, må man spørre: steg
bekymringen gradvis fra år til år, eller var
den sterk allerede fra start?
Dette handler om å finne gode veier
for sterk faglighet. Skal vi klare å styrke
barnevernets autoritet, må oppdatert
faglighet overrisle og gjennomsyre alle
vanskelige og viktige beslutninger. Det
handler om vår største kapital, og våre
beste investeringer. Vi må ikke innbille
oss at vi kommer lett til faglig fornyelse
og oppdatering. Det er mitt håp at ny
rollefordeling mellom stat og kommune
kan bety en ny giv her, særlig siden man
har klart å lokalisere så mange kollisjonspunkter.
Fremfor alt ønsker jeg meg et
autoritativt barnevern som har topp
fagfolk innendørs i egne rekker, slik
at de slipper hele tiden å måtte hente
ekspertsakkyndige utenfra. Jeg klarer
aldri å glemme da Erik Bye kom hjem fra
Afrika med deres definisjon på ekspert:
Det er en mann som er langt hjemmefra. /
TEMA /
TILkNyTNING
Tilknytningsteori beskriver
dynamikken i langtidsrelasjoner
mellom mennesker. Kjernetanken er
at et spedbarn trenger å utvikle et forhold
til minst én primæromsorgsperson
for å oppnå en normal sosial og
følelsesmessig utvikling.
TEMADELEN ER uTARBEIDET AV
uLRIkA HåkANSSON, pSykOLOG I BuFETAT REGION ØST, OG CHARLOTTE LuNDGREN
18 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 19
illuStraSjonSFoto / ntb Scanpix