Sammen #4 2012 (PDF) - Bufetat

BARN SOM HANDELSVARE
Bak glassveggen er det hektisk trafikk med å
utstede nødpass til glemske og utålmodige nordmenn.
Og det er kanskje det de fleste forbinder med
Gardermoen politistasjon.
Førstelinjen
ideT Vi BLir sLUPPeT inn i korridorene
på den noe overraskende store politiposten,
blir vi overrumplet av lukten av
nybakte småkaker. Politibetjent Cecilie
Scharning møter oss med et bredt smil
og ferskt bakverk: «Velkommen til
Gardermoen», smiler hun og vi følger
etter henne forbi varetektsceller, dokumentgranskere
og saksbehandlere.
Det skal vise seg at Scharning er både
en samvittighetsfull og habil etterforsker.
Hun tok selv initiativet til at politiet
skulle kikke nærmere på problemet rundt
menneskehandel.
– Potensielle ofre for menneskehandel
finner man enklest i utvisningssakene.
Etter hvert fikk jeg en dårlig følelse på
om det var riktig å bare sende de som ble
nektet innreise videre, videre og videre.
Jeg ba derfor ledelsen om lov til å se nærmere
på dette, noe som ble innvilget. Det
kan være krevende å overbevise oppover
i systemet, det er alltid et spørsmål om
ressursbruk.
– Politiet er blitt avhengig av enkeltpersoner
for at feltet skal drives fremover,
og det bør inngå mer i undervisningen på
politihøyskolen, mener Scharning.
Sammen med resten av politistasjonen,
har hun bygget opp en imponerende kom-
petanse rundt avdekking og hjelpearbeid
for ofre for menneskehandel.
– Det har de siste årene kommet overraskende
mange afrikanske kvinner som
skal på ferie i Norge for å se på snø eller
kjøpe tørrfisk, sier hun tørt, før hun fortsetter:
– Vi måtte derfor våge å si til disse kvinnene
at vi vet at de er her for å selge sex.
Hvis de trenger hjelp for å komme seg ut
av for eksempel tigging og prostitusjon,
skal de få det. Vi sender ingen i retur uten
å gi dem informasjon, samt å fortelle dem
hvilke rettigheter de har. Vi håper å kunne
så det lille frøet som gjør at de neste
gang kanskje oppsøker hjelp.
Vi blir deretter invitert med politiet på
forskjellige kontrollposter rundt på flyplassen.
Gjennom ganger, dører og heiser
som de færreste vet eksisterer, kommer vi
bakveien til passkontrollen, godt hjulpet
av våre nye adgangspass med den røde
riksløven.
– Klokken nærmer seg 12.40, noe som
er ideelt, for da kommer Istanbul og
Moskva inn, forklarer Scharning mens vi
små løper til ankomsthallen for reisende
utenfor Schengen-området.
Området fylles opp av reisende fra
Russland, og vi tar diskret plass i passkontrollboksen.
Alle som kommer til Norge fra et ikke-
Schengen-land, må fremvise pass og
svare tilfredsstillende på spørsmål om
hva de har i kongeriket å bestille. Køen
snirkler seg sakte fremover.
– En flyplass er litt spesielt – det er
ingen som vil være her, og ingen som bor
her. Alle vil jo bare gjennom fortest mulig,
påpeker Scharning.
Det er visst ingen mistenkelige
personer på flight SU2230 i dag, men så
kommer det melding om at det er en suspekt
passasjer på et fly fra Venezia som
nettopp har landet og som nå takser til
gaten.
– Etterretningsavdelingen fattet interesse
for at denne passasjeren skulle kontrolleres,
uten at jeg kan gå nærmere inn
på det, forteller en av de sivile betjentene
som patruljerer flyplassen. - Hvis dere
holder dere i bakgrunnen, kan dere bli
med.
nok en gang haster vi gjennom flyplassens
indre og skjulte irrganger før vi kommer
ut av en dør som går i ett med treverket
langs veggen. Vi ser Norwegian-flyet
stille seg på plass foran jetbroen.
Passasjeren er navngitt på et dokument,
så alle passasjerene må gjennom en
ID-kontroll før de får gå videre inn til avgangshallen.
Dette er vanlig praksis, selv
innenfor Schengen-reglementet. Prinsippet
om grensefrie reiser er rådende, men
politiet har lov til å foreta sjekker basert
på etterretningsopplysninger og risikoanalyser
når de ønsker det.
– Schengen er på mange måter bra for
et lite land som Norge, for vi utveksler
informasjon og har ett felles regelverk og
systemer. Norge er pålagt å kontrollere
alle reisende til og fra områdene utenfor
Schengen, forklarer Tom Fjæstad,
seksjonssjef for grense- og forvaltningsseksjonen.
Vi nikker og husker hvordan man tidligere
bare behøvde å slenge ut et nonchalant
og aksentfritt «norsk» - og vips, så
var man inne i landet.
Passasjeren som utløste ekstrasjekken
blir spurt om hva hensikten med reisen
er, og om når han har returbillett. Han må
i tillegg gjennomgå en ekstra ID-sjekk.
Han er en såkalt tredjelandsborger, som
vil si at han har oppholdstillatelse i et
Schengen-land uten selv å være statsborger
i et av avtalelandene.
– Vi er kjent med at noen typer reisedokumenter
er lettere å forfalske enn
andre, så vi sjekker dem på laboratoriet
vårt her hvis vi mistenker snusk, sier den
ene sivilbetjenten.
Vi følger passasjeren til bagasjebåndene
hvor han blir stilt ytterligere spørsmål.
Historien hans er plausibel nok til at han
til slutt får slippe gjennom.
– Det er visse ting vi ser etter, sier
Scharning. - Nervøs opptreden er en av
dem, selvsagt. Men også samsvar mellom
historie og for eksempel bagasje. Hvis du
sier at du skal på fisketur i Lofoten, men
har en koffert full av sexy undertøy, er
kanskje det en indikasjon på at noe ikke
helt stemmer. Andre igjen er så nervøse at
man kjenner skrekksvettelukta.
Betjentene står og utveksler underhol-
dende historier fra passkontrollen, og får
seg kanskje et lite avbrekk fra alt alvoret.
Men det varer ikke lenge før tonen igjen
blir strengere, og Scharning kommer med
et hjertesukk:
– Det er en alvorlig og trist virkelighet.
Vi ønsker å være oppsøkende og å
hjelpe ofrene, samt straffe bakmennene.
Vi har dessuten et utmerket samarbeid
med barnevernet i Lillestrøm når vi får
mindreårige asylsøkere eller mistenker
menneskehandel.
Vår dag på flyplassen nærmer seg slutten,
og vi går forbi Tollvesenets sterile
undersøkelsesrom og inn nok en diskret
dør som fører oss rett tilbake på politistasjonen.
– Menneskehandlere tar typisk over
offerets finanser og dokumenter. Vi
pleier å si at hvis du ikke har kontroll over
pass og penger, er det en indikasjon over
at noen har kontroll over deg, tilføyer
Scharning før hun tar farvel og forsvinner
tilbake inn i labyrintene.
Neste gang du stresser i køen utenfor
Gardermoen politistasjon, kan det være
greit å vite at det kanskje finnes mer
presserende saker som skal behandles
enn bare nettopp ditt nødpass. /
menneSkehandel
den rØde riKsLØVen / Tor Øverbø og
Dag Lund-Fallingen med adgangspass.
inTeriØr / Korridor på Gardermoen
politistasjon.
Fakta
■ 60 000 mennesker reiser hver
dag via OSL, og tallet er kraftig
økende. Mange flyselskaper
planlegger nå flere langdistanseruter
til Asia og Nord- og
Sør-Amerika, noe som vil øke
presset ytterligere på politi,
barnevern og ideelle organisasjoner.
■ Tollvesenet og politiet
samarbeider godt for å
avdekke kriminalitet, heriblant
mistanke om menneskehandel.
■ Det snakkes 17 forskjellige
språk blant de ansatte på
Gardermoen politistasjon.
■ Frontex er EUs grensekontrollsystem,
opprettet i 2006,
og har 300 ansatte. EU satser
kraftig på grensekontroll
etter økt press fra medlemslandene.
Kilder: Gardermoen politistasjon og
Frontex.eu
14 / Sammen / #4 2012 Sammen / #4 2012 / 15