onkel Jesper - Skriv

Gary Forus plukket ut snusposen og dro tunga irritert over fortennene. Han svettet i
hendene og fra pannen. Måtte det være så jævla varmt? Han reiste seg, nikket til
russeren som satt foran ham, og åpnet vinduet. Russeren gryntet noe på sitt eget
språk og slo ut med de svære nevene før han trakk vinterjakka tettere om seg. Gary
kastet snusposen ut i den svarte natten som for forbi. Skog. Sletter. En og annen
bondegård i mørket.
Det ristet plutselig hardt i vogna og Gary måtte ta seg for i kofferthylla for ikke
å gå over ende i kupeen. Vinden sto inn i fra øst og snøflak virvlet som en fluesverm
over det oppslåtte bordet under vinduet. Gary satte seg og begynte å kaldsvette. Det
var nå som helvete. Måtte det bli så forbanna kaldt med en gang? Aircontidion kom
aldri til Øst-Europa. Russeren tygget i seg skråtobakk, brummet nok en gang noe på
russisk og trakk lua tettere nedover ansiktet. Det ristet i vogna. Faens kuk-
verdensdel, mumlet Gary og reiste seg igjen, og lukket vinduet.
De siste snøflakene smeltet på linoleumen idet en stemme over
høyttaleranlegget sa noe Gary ikke kunne forstå, på polsk. Etterpå ble det gjentatt på
russisk, og russeren slo ut med armene, nikket oppgitt, og så på klokka. Så ble det
gjentatt på tysk, og Gary forsto at den polske togføreren sa at det ville bli en og en
halv times stans på grunn av tekniske komplikasjoner.
Det er faenmeg genialt, mumlet Gary. Han reiste seg. Sto et par sekunder for
å kjenne etter i tarmen. Det kjentes greit. Så nikket han oppgitt til russeren, pekte på
seg selv og ut vinduet. Russeren pekte på rullestolen som sto ved døra og Gary
smilte skjevt, slappp fram en keitete latter, he he, og slo ut med armene.
Gary gikk ut av kupeen. Han fortsatte bort til toalettet i gangen. Han tok i
dørhåndtaket. Fortsatt låst. Gary lente seg fram mot døra. "Hei, Halvard!" ropte han.
"Kutt nå ut!" Ingen svar. "Hør!" ropte han. "Du kommer ingen vei med å sitte der
inne! Kom deg ut derfra!" Ingen svar, men han kunne høre en svak hulking fra
2

toalettet og en tynn stemme som sa "onkel Jesper, onkel Jesper". Gary ristet på
hodet, gikk ut av vogna, og ut foran toget.
Han sto i det polske nattemørket, vinteren 2003, og myste ut over en endeløs,
snøkledd skog. Vinden rev rundt ham, snøen ble kastet i luften og det var
hundekaldt. Han fiska fram en ny snuspose fra lomma på vinterjakka.
Gary Forus likte ikke å drepe. Men han pleide å si at det er mye man ikke liker
og noe man liker, og den som tror han kan få det på noen annen måte skal få slite
hardt. Liker du å drite, pleide Gary Forus å si til sønnen. Eh, joo ... sa sønnen. Javel,
sa Gary Forus. Men har du lyst til å drite hele dagen? Neei .... sa sønnen. Nettopp, sa
Gary Forus, da blir du sår og til slutt river du i stykker hele rompehullet for dritten din
brenner opp huden. Tenk litt på det.
Han likte ikke å drepe. Men nå sto han her og snuste i det polske nattemørket
med vondt i hodet, våte sokker, flere heroinkondomer i tarmen, og tenkte på at han
hadde drept en danske. Han tenkte på at sønnen hadde låst seg inne på
jernbanetoalettet i de tre siste timene, og der inne satt han og gråt og nektet å
komme ut.
Nå må jeg faenmeg tenke litt her, mumlet Gary og vasset ut på jordet.
Føttene sank ned i snøen. Det var jo ikke sånn livet skulle bli. Etter at Gary
Forus hadde arvet slektsgården på Klepp for tretten år siden, så ting godt ut. Gary
hadde giftet seg med ei rødhåra jente fra Sandnes, Liv Reidun Aspervik, og de hadde
fått en sønn. Halvard. En grei liten kar, nærsynt og morgengretten akkurat som
mora, men ellers frisk og rask. Gary satset alt på jordbruket. Han sto opp halv seks
hver morgen, spiste frokost mens sønnen og kona sov, og skyndte seg ut til
traktoren før de våknet. Han bar på høy, han dyrket markene og satte poteter. Han
hørte mye radio og han drakk mye kaffe i traktoren. Det var et bra liv. Gary levde
sunt. Han drakk ikke, han røykte ikke, han snuste ikke, han stemte Senterpartiet og
han brukte fritiden til å gå på rulleski om vinteren, resten av året jogget han langs
jærstrendene. Han bygde seg godt opp som gårdsbruker. I løpet av tre år hadde han
kommet på fjerde plass i Oslo Maraton, deltatt to ganger i New York Maraton, og han
hadde ansatt fire stykker på gården. Blant annet sin egen bror, den tre år yngre
Tommas.
3

Det var sånn livet skulle ha fortsatt, hadde det ikke vært for at Gary en varm
formiddag i mai fikk motorstopp på traktoren. Den tilårskomne rustholken begynte å
harke på nordsiden av potetåkeren og ingenting nyttet. Gary gikk over jordet mot
huset, fast bestemt på å kjøpe ny traktor. Men i stedet fant han kona i senga i andre
etasje, sittende oppå Tommas mens hun hveste, nei, nesten sang, ”å, herregud, kan
det virkelig være så godt”. Han rev kona av broren og dro Tommas etter seg ned
trappene. Tommas skrek og bar seg, ba om nåde, sa at Gary måtte tenke seg om, sa
at kona hans var ensom; "du er jo bare ute på traktoren hele dagen, Gary!" Gary
stirret på broren. "Traktoren!?" brølte han. ”Nåde!?” brølte han. "Traktoren har gått
til helvete og dit skal du også!"
Gary halte Tommas etter seg over gårdsplassen og inn til grisene. De kvinte
og hylte da han dyttet dem vekk og presset ansiktet til Tommas ned i grisetrauet.
Tommas skrek og kavet med armer og bein, men skrikene ble overdøvet av
grisekoret og det nyttet ikke. "Jeg liker ikke dette!" ropte Gary og holdt broren nede i
trauet, ”jeg liker det for faen ikke!”. Grisene løp skremte rundt og skreik og Gary
holdt ham nede, men til slutt stanset pusten og Tommas var død og Gary hadde ikke
noen bror lenger, men han hadde myrdet et menneske og han tenkte: Det kan være
det samme med hele jævla gården.
Han hørte radio og drakk kaffe til det ble kveld før han hentet utelykten og
spaden og begynte å grave et stort hull under trauet i grisebingen. Der begravde han
Tommas, og da begravelsen var ferdig, slepte han trauet over graven og gikk inn til
kona. Hun satt oppreist i senga, utgrått med størknet sminke på kinnene, og spurte,
hikstende, hva han hadde gjort. Gary dengte henne over kjaken og sa at hun for
satan ikke hadde rett til å spørre ham om noe som helst, ikke en gang hva klokka
var, og at hun fikk dra seg så fittelangt vekk hun bare kunne komme og aldri vise
seg der igjen. Og ungen, sa han, ungen blir hos meg.
Kona spurte ikke etter Tommas, men sa hadet til den forvirra treåringen
Halvard og reiste hjem til Sandnes hvor hun fikk jobb på Økonomisko på Maxien.
Noen år senere hørte Gary at hun hadde giftet seg med en glassblåser fra Ålgård og
han tenkte stakkars jævla glassblåser, bare vent til den dagen glassblåserdritten din
går til helvete og du må hjem og finner den forpulte fitta i senga med broren din.
4

Gary solgte slektsgården på Klepp og flyttet til Egersund. Der kjøpte han en
leilighet til seg selv og sønnen like ved sykehuset og begynte å se seg om etter nytt
arbeid. Gary var desillusjonert og punktert, han satt stort sett og hørte radio og
drakk kaffe. Han søkte jobb som kinomaskinist, han søkte jobb i rusomsorgen og han
søkte jobb på blomsterforretning, men han hendte opp som ekstravakt ved
psykiatrisk avdeling på Egersund sykehus. Det er vel faen like bra eller dårlig som
noe annet, tenkte Gary.
På rom 13A lå Jesper Århus fra Danmark. Han var en av de tyngste pasientene
på avdelingen, tungt psykotisk og like tungt suicidal. Det ble Gary Forus' ansvar å
forhindre at Jesper spiste opp dynetrekket i senga på 13A, og det var Gary Forus'
jobb å hindre Jesper fra å knuse tannglasset og spise plastikkbitene, og det ble Gary
Forus som måtte høre Jesper snakke, dag og natt. Jesper Århus sa alt han gjorde.
Når han var ute og gikk sa han "jeg er ute og går, jeg er ute og går." Når han klorte
seg til blods sa han "jeg klorer meg og blør, jeg klorer meg og blør," og sånn gikk
det, døgnet rundt, den danske kjeften sto ikke stille og Gary Forus svettet i ørene på
Egersund sykehus. Men han hadde nå en jobb og han slapp uansett å ha ei kone og
sønnen gikk nå på skolen, så det var vel faen like bra eller dårlig som noe annet, selv
om han ikke likte å binde Jesper Århus fast til senga om natta så han ikke skulle
skade seg selv.
Etter noen uker kom Gary sent en kveld inn på 13A og der fikk han se Jesper i
full sving med å dunke hodet mot veggen. Jesper var en lav og tynn danske, og av
kroppen å dømme så han ikke sterk ut, men denne kvelden var det en ekstrem kraft
i den lille dansken som sto og knallet pannen i veggen mens han ropte "For helvede,
fisse! For helvede, fisse!" Det tok Gary mange minutters kamp før han til slutt satt
oppå brystet hans og holdt ham i sjakk.
"Hør," sa Gary rolig. "Nå ligger du der og nå sitter jeg her. Oppå deg. Okei?"
Jesper nikket.
"Jeg er egentlig bonde," sa Gary, "og jeg er sterkere enn deg. Okei?"
Jesper nikket. "Helvedes norske fisse," sa han.
Gary var enig i det. Han ble sittende på brystet til den psykotiske dansken på
13A og høre ham fortelle hvordan han hadde forelsket seg i frisørstudenten Anne
Lise Middelthon fra Stavanger, om hvordan de hadde lovet hverandre evig kjærlighet
5

i Odense, men hva hendte? Joda, det skal du få vite, sa dansken, og fortalte at han
hadde solgt travhestene sine, sluttet som kusk, og flyttet til Norge. "For
kærligheden!" ropte dansken. "Hva! For den helvetes norske fissekærligheden! Men,"
sa dansken, "det var tenner i den fitta! Visst fanden var det det! Her går det ikke mer
enn to uker," sa Jesper, "og hva skjer! Fitta har satt tennene sine i gamlekjæresten,
og momser ham i pikken når jeg går for å søke arbeid! Fy for helvete, mann!"
Gary hoppet av brystet til Jesper. De satte seg på senga inne på 13A. Og Gary
fortalte at alle norske damer er sånn. "Det er et fitteland," sa han. "Alle fittene i dette
landet har tenner," sa han.
De så på hverandre. Gary fikk tårer i øynene, ba om unnskyldning, sa at han
egentlig aldri gråt, men at dette ble litt for mye. "Kom igjen," sa Jesper og klemte
Gary inntil seg, "det er godt å gråte." "Ja,," sa Gary og gråt på skuldrene til Jesper
mens han fortalte at han for noen år siden hadde drept sin egen bror. "Faen,
Jespermann," sa han, "det er det verste jeg har vært med på. Tenk på det! Drepe sin
egen jævla kukbror og begrave ham under grisetrauet!" Gary sukket. "Fy for
helvede, mand, i grisetrauet," sa Jesper med en blanding av beundring og avsky.
"Nei," hvisket Gary gråtende, ikke i grisetrauet, under, mann, under."
Ti år etter vasset Gary Forus i den polske vinternatten og spyttet snus i snøen.
Han skimtet de svarte flekkene foran seg. Han kjente etter om magen var i orden og
håpte heroinkondomene fløt rolig og uforhindret nedover i systemet, som
tømmerstokker i fløtingen. Han så på hendene sine, som for noen timer siden hadde
tatt livet av hans gamle venn, Jesper Århus. Han husket kvelden på 13A, da de
hadde grått på hverandres skuldre og blitt enige om at de skulle knuse tennene på
alle norske damer. Og Gary tente en russisk sigarett, kikket på toget bak seg, som
fortsatt sto stille, som et jævla polsk spøkelsestog, tenkte han og vasset videre i
natten. Han husket hvordan han og Jesper hadde bestemt seg for å gjøre butikk
sammen, og hvordan de et år senere badet i penger og smuglet heroin, kokain og
hva det skulle være fra Øst-Europa til det norske vestlandet, hvor ekskona hans
bodde sammen med en fuckings glassblåser på Sandnes, hvor broren hans, Tommas,
fortsatt lå begravd under et grisetrau på Klepp, og hvor sønnen hans gikk på skole i
Egersund. Den samme sønnen som satt innelåst på det jævla polske toget, inne på
dassen, og ikke ville komme ut, og hulket "onkel Jesper, onkel Jesper."
6

Fy faen, tenkte Gary og bøyde seg ned mot snøen. Han samlet snø i nevene
og laget en snøball. "Fy for jævla faen for en situasjon," mumlet han. "Og så er det
jul snart. Herregud. Det er jul om tre dager." Han snudde seg og kastet snøballen
mot toget som sto som en gigantisk ål der borte. Snøballen rakk ikke fram. "Ja, så
bare sitt der, da," ropte han. "Bare sitt der og grin! Jævla pysetryne! Onkel Jesper,
onkel Jesper!"
Onkel Jesper! Det hadde vært onkel Jesper meg her og onkel Jesper meg der
de siste syv årene. Onkel Jesper hadde tatt Halvard på fanget da han var tre år og
laget morotryner så ungen hadde ledd seg fordervet. Onkel Jesper hadde vært hest
med Halvard på ryggen så Halvard hadde hikstet av latter. Onkel Jesper, den lille
danske sprellemannen, som kunne etterligne en kanin og få Halvard glad om noe var
galt. Det fantes ikke den faens tingen Onkel Jesper ikke kunne gjøre. Han lekte
superhelt med Halvard, han skapte seg om til kryptonittmonsteret Jesper, til
laserkongen Jesper, han utryddet hele menneskeheten og han ble en grizlybjørn på
teppet foran stuebordet. Fantastiske onkel Jesper.
De hadde møtt Vlad, sin øst-europeiske kontakt, tidlig den morgenen i Polen.
Vlad var en forhenværende russisk offiser, nesten to meter høy, som hinket på grunn
av en krigsskade. De hadde jobbet med ham før og det hadde alltid vært et godt
samarbeid. Vlad solgte dop for den russiske mafiaen i hele den gamle
Warszawapakten og han var godt likt. Han kjørte BMW fra det ene østblokklandet til
det andre, han haltet ut av bilen sin og leverte bra varer.
Mens de ventet på Vlad fant Jesper og Halvard en gammel, halvpunktert
fotball inne i lagerlokalet. Jesper sa han var Peter Smeichel, "Danmarks store sønn",
og pekte på Halvard og sa han var Zinedine Zidane. Han satte opp koffertene med
pengene som målstenger og sa det var straffekonkurranse i VM, og Halvard skjøt på
ham, og Jesper slapp inn mål etter mål og ropte at Halvard var genial. Jesper løftet
Halvard i været og sa at han kunne bli hva han ville i dette livet.
Gary sto og røykte russiske sigaretter, kikket på klokka, ventet på Vlad, og
kikket irritert på Jesper og Halvard. Hvem faen er det han tror han er? tenkte han. Er
det jeg eller han som er faren? Da Vlad kom, rusket han Halvard i håret, ga ham en
stor blokk med tysk sjokolade og sa "igood german chocolat from your good russian
uncle Vlad!" Halvard smilte og Gary sa "nå må du si fint takk til onkel Vlad", og
7

Halvard sa "tusen takk, onkel Vlad", tok den store russeren i hånda og satte seg til i
et hjørne med sjokoladen.
Etter at Vlad hadde utlevert varene og talt over pengene, sto Jesper og Gary
og pakket dop i rullestolen til Halvard. De åpnet rammerverket, fylte det med heroin,
og sveiset igjen. De fylte seteforet med kokain, de åpnet fotbrettet og pakket det
med amfetamin. Jesper var uvanlig snakkesalig den dagen. Han sa "ja, nå har vi
holdt på med dette i mange år, hvor mye tror du vi har tatt hjem til Norge?" Han sa
"det med å bruke en rullestol til sønnen din, det har funket noen ganger nå, men vi
må vel snart finne på noe annet, hva?" Gary var i dårlig humør og ba ham holde
kjeft.
Til slutt svelget de flere trippelpakkede kondomer med heroin, og begge
smilte. Det var sånn det for mange år siden hadde begynt, med å komme hjem til
Egersund med kondomer i magen, som de kastet opp på badet til Gary eller presset
ut gjennom endetarmen i badekaret til Gary.
hverandre.
"Fanden, mann," sa Gary og bokset Jesper i brystet etter at de hadde klemt
Foran ham sto Jesper og tok seg til brystet. Han så skremt ut.
"Er det noe galt?" spurte Gary.
Bak ham kom Halvard gående med sjokoladerester rundt munnen og fotballen
under armen. "Onkel Jesper? Skal vi spille mer?"
Jesper ristet på hodet og reiste seg opp. "Neida. Ingenting galt," sa han.
Gary så på ham. Hvorfor sto Jesper og tok seg til brystet? Og hva var det med
all denne pratingen denne morgenen, om fortiden, og om reisene, om rullestolen?
Gary gikk nærmere dansken. Halvard sto mellom dem og så på Jesper mens
han rakte ham fotballen og sa "onkel Jesper! Peter Smeikel! Skal vi spille mer?"
"Hva?" sa Jesper. "Hva er det?"
"Ta av deg på overkroppen," sa Gary.
Jesper lo og ristet på hodet. "Det er jo fanden pissekoldt her inne, skal jeg ta
av meg her? Hva faen feiler deg?"
"Onkel Jesper!" ropte Halvard. "Skal vi ikke spille mer?"
Gary dyttet sønnen hardt vekk så han vaklet bortover steingulvet og mistet
fotballen. Han gikk helt inntil Jesper. "Ta av deg på overkroppen," sa han.
8

"Faen, mann," sa Jesper sint, "dette er ikke 13A."
Gary løftet hånda og slo til Jesper på kjeften. "Gå og lek med fotballen!" ropte
han til Halvard som sto noen meter fra og stirret på dem. "Hører du! Gå og lek med
fotballen!" Jesper vaklet bakover etter slaget mens Halvard snudde seg og begynte å
sparke ballen mot veggen.
"Hva i helvete er det du gjør!" ropte Jesper.
"Jeg slår deg på kjeften," sa Gary rolig. "Ta av deg på overkroppen."
"Herregud, mann! Vi har dårlig tid! Vi skal rekke halv ni-toget og Halvard må
få seg noe mat, hva er det du tenker på! Det er pissekaldt her inne!"
Halvard sparket ballen mekanisk mot veggen og den spratt tilbake, og han
sparket til den igjen.
Gary gikk enda nærmere Jesper. Han løftet hånda igjen. Fotballen sluttet å
sprette fra veggen. Halvard snudde seg. Gary langet ut et nytt, hardere slag mot
Jesper Århus, så hardt at Jesper falt bakover og landet på bakken.
hodet!"
"Halvard!" ropte Jesper, "gå vekk! Ikke se på dette! Din far har blitt gal i
Halvard sto naglet til steingulvet og så på.
Gary Forus lente seg fram over Jesper og bøyde seg ned. Han satte kneet i
halsen på den lille dansken og holdt ham nede mens han sa "du vet det godt, Jesper,
at Gary Forus ikke stoler på noen, ikke sant? Ikke en gang sine beste venner stoler
Gary Forus på, og Gary Forus liker ikke å plage folk, du vet det?"
Jesper nikket.
"Skal du ta av deg på overkroppen?" hvisket Gary.
"Kan du ikke bare ta av deg, onkel Jesper," hulket Halvard, "så slutter pappa."
Jesper lukket øynene. Han trakk ned glidelåsen på jakka og brettet opp
genseren og T-skjorta.
Da Gary Forus så overkroppen til Jesper Århus dekket av avlyttingsutstyr,
svartnet det for ham. Jesper prøvde å forklare seg, han mumlet at han ikke hadde
noe valg, at politiet hadde tatt ham, at de hadde presset ham, men det hjalp ikke.
Gary Forus dro ham opp, han slepte ham etter seg, han slo ham, slag etter slag så
Jesper silblødde fra hele ansiktet, helt til Jesper sank sammen på bakken igjen. Bak
sto Halvard og hylte og kvein, og inne i hodet hørte Gary Forus grisene på Klepp som
9

gryntet og bar seg, men det fikk ikke hjelpe, så han tok fram pistolen og ropte
"Halvard, nå snur du deg vekk", og han så på Jesper som lå på bakken med hendene
foran ansiktet, og han sa "faen, Jesper, du er min beste venn, og du vet at Gary
Forus ikke liker å drepe, men nå har jeg ikke noe valg, hva?"
Jesper nikket og Gary skjøt ham gjennom pannen.
Det ble et svare strev for Gary å få ryddet lagerlokalet og få plassert Halvard i
rullestolen og komme seg av gårde til togstasjonen. Men det gikk på et vis. Halvard
gikk molefonkent med på å leke handikappet en gang til, de trillet over brosteinene i
den polske byen, mot togstasjonen, og Gary forsøkte å dra de gamle vitsene til
Jesper Århus; "lat som om du er dum i hodet, Halvard", og Halvard gjorde noen
tafatte grimaser han hadde lært av onkel Jesper, men det var ikke som før. Halvard
snufset og hvisket "onkel Jesper, onkel Jesper", og Gary forsøkte som best han
kunne med å si at "onkel Jesper er en dårlig onkel, Halvard, han er en sviker," men
det hjalp ikke. De mistet halv-ni-toget og måtte vente hele dagen.
I tre-tiden gråt Halvard så hele stasjonen kikket på far og sønn. Gary måtte
unnskylde seg for en av sikkerhetsvaktene, "he's missing his uncle Jesper", sa han og
satte opp et keitete smil før han trillet Halvard til en kiosk og kjøpte polske superhelt-
tegneserier, akkurat sånn Jesper hadde gjort. De satte seg inne på handikaptoalettet
for å lese, men det ble ikke det samme. Jesper hadde pleid å lese bladene for ham
og late som om han oversatte teksten ved å dikte nye superhelthistorier hvor han lot
Halvard være kryptonittmonster eller laserkonge. Gary var ikke så oppfinnsom. Han
la bladene i fanget til Halvard i rullestolen, tente seg en russisk sigarett og satte seg
på toalettlokket, og sa "les nå, les nå bladene, Halvard, og tenk på noe annet".
Halv seks kom de inn på toget. De satte seg i en kupé sammen med en svær
russer som lignet på onkel Vlad. Gary plasserte rullestolen ved døre og ga Halvard,
streng beskjed om å leke handikappet til de kom fram neste morgen. Halvard stirret
på russeren og hvisket "onkel Vlad". Gary nikket unnskyldende til russeren og sa
"disabled kid, you know."
Da toget forlot stasjonen brast det for Halvard. Han hoppet plutselig ut av
rullestolen, åpnet døra, og føk ut på gangen. Russeren stirret forundret etter den
funksjonshemmede gutten som ikke lenger var funksjonshemmet, og Gary løp etter,
men rakk ikke å se annet enn toalettdøra som smalt igjen.
10

Og der sitter han ennå, tenkte Gary Forus.
Han forsøkte å se inn i den polske skogen han hadde foran seg. Han tok fram
pakken med russiske sigaretter fra lomma. Den var tom. Han tok en ny pose snus i
stedet. Han kjente etter i magen. Han var sulten. Men han måtte være forsiktig med
hva han spiste mens heroinposene gled nedover.
Javel, tenkte Gary. Rolig nå. Det er snart jul. Må tenke litt her. Jordbruk igjen?
Kanskje jeg kan kjøpe gården tilbake? Det behøver ikke å bli så verst? Halvard
kommer seg over dette, han. Når han bare blir litt eldre, skjønner han at det måtte
gå sånn, når vi får tatt oss en mannfolkprat og jeg forteller ham at noen ganger gjør
folk bra ting og noen ganger gjør de dumme ting og pappaen din har gjort et par bra
ting og et par dumme ting, og det kan du enten henge deg opp i eller lære noe av,
skjønner du, Halvard?
Det trengte ikke bli så verst.
"Onkel Jesper!" En tynn guttestemme trengte fram gjennom nattemørket.
Gary snudde seg. Halvard kom løpende i snøen.
Så begynte det å brenne i Gary Forus. Han skulle til å åpne munnen og si
"Halvard, gå inn i toget igjen, du fryser, det ordner seg, dette." Men han fikk ikke
fram en lyd. Øyenvippene dirret, han hyperventilerte, og en smeltende varme
spredte seg i kroppen. Det var som om noen hadde montert en sol inn i magen. Det
var som om blodårene var erstattet med solstråler, det brant, en helvetesild som
både var god og ond. Gary hadde plutselig ingen følelser lenger, han kunne ikke se,
han kunne ikke høre, og han levde ikke. Han brant.
Halvard så pappa falle død framover i snøen. Han stanset. Bak ham startet det
polske toget. Det kvein og det skingret og dro gjennom nattemørket, og inne i en av
kupeene satt en russer og kikket på en rullestol. Halvard bøyde seg ned mot faren
som lå urørlig i snøen og hvisket: "Pappa? Hva skal vi gjøre nå? Det er jul snart.
Toget går. Tror du onkel Jesper kommer tilbake? Pappa? Skal vi leke handikapleken?
Pappa?"
11