kysten i bilder side 14 oG 15 - Kystverket

kystglimt 

etatsavis for kystverket I Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling I kystGLiMt 4 / 2007 

kysten i bilder side 

Med rederiet inn i fremtiden 

side 2 oG 3 

oljeverneren 

side 6 

Hvem er kystverknissen? 

side 17 

14 oG 15

Kystdirektørens 

hjørne 

2008 skal vere 

kvaLitetsÅret 

Vi har bak oss eit spanande år med mange store 

utfordringar. Det er i alle fall ikkje kjedeleg å 

arbeide i Kystverket. Det skjer noko heile tida. 

Tempoet er til tider vel høgt, vil kanskje nokon 

seie. Og eg er samd i at dette ikkje er nokon 

”sakte fart-etat”. Dagane fyk av garde. Den eine 

saka avløyser den andre. Og eg trur at dette er ein 

situasjon som vil vare ved i 2008 og vidare fram. 

Vi er ikkje aleine om å ha det på denne måten. 

Store deler av Noreg går så det suser. Det er 

kamp om arbeidskraft, press for å levere med 

korte fristar og ei fart i omstillingskrava som vi 

vel ikkje har hatt maken til. 

Midt i kavet med krevjande oppgåver, og med ein 

spådom om at åra framover blir vel so travle, vil eg 

be om at vi alle vektlegg kvaliteten på det vi gjer. 

Vi er ein etat som skal ivareta sjøtryggleiken. 

Vi gjer eit svært godt arbeid på dette området. 

Mange andre sjøfartsnasjonar gir oss ros, og det 

synes eg som kystdirektør sjølvsagt er hyggeleg. 

Men vi har som mål å bli stadig betre. Då er 

kvalitet det sentrale stikkordet. Anten vi loser, 

driv tilsyn og vedlikehald, rettleier trafikken langs 

kysten, er i beredskap, merkjer leia, lagar nye 

skipskorridorar, gir juridisk bistand eller lagar 

utgreiingar. For å nemne noko av alt vi steller 

med. Her må vi ikkje fire på krava. Kvalitet og 

kvalitetssikring kan det faktisk ikkje bli nok av! 

Når eg ønskjer at året 2008 skal få overskrifta 

KVALITETSÅRET i Kystverket, vil eg minne om ei 

lita brosjyre vi gav ut denne hausten: Kystverkets 

verdigrunnlag. Der står det nokre liner om etikk, 

om allmenngyldige etiske verdiar. Ofte må kvar 

einskild av oss løyse situasjonar og oppgåver ved 

hjelp av eige skjønn, og kva vi føler er rett eller 

galt ut frå ein etisk refleksjon. Det kviler altså eit 

ansvar både på Kystverket som etat og på kvar 

einskild av oss. Takk for innsatsen i 2007! Eg er 

glad for å være på laget! 

Forsidefoto: 

Frank Ove Vold, 

stemning fra 

Tranøy fyrstasjon. 

Med rederiet inn i fremtiden 

Raskere og mer fleksible er ønsket og behovet som Kystverket Rederi 

har for sine fartøy i fremtiden. Og både ønsker og behov er kommet til 

uttrykk i fornyelsesplanene for fartøy som er klar i disse dager. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

Som et ledd i effektiviseringsprosessen etter 

omorganiseringen som samlet Kystverket Rederi 

i 2002 har rederiet kunnet kutte ut to fartøyer. 

- Om vi skal kunne opprettholde effektiviseringsarbeidet 

er ikke svaret å kutte ut ytterligere 

fartøyer. Da handler det om ha andre typer 

fartøy – mer fleksible enn de vi har i dag, 

sier daglig leder ved Kystveket Rederi, Sven 

Martin Tønnessen. Han mener at eksisterende 

og fremtidige vedlikeholdskostnader for dagens 

fartøyspark er svært lite forenlig med mulighet 

for det videre effektiviseringsarbeidet. 

Fleksibilitet og oljevern 

Ønsket som rederiet har for fremtidige fartøyer 

er i all hovedsak å ha standardiserte fartøy, 

som i skrogtype og utrustning har mulighet til å 

utføre alle typer oppgaver som rederiet har 

i dag. Dette er oppgaver knyttet til både 

nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, 

lykter, lanterner, faste og flytende merker langs 

kysten, i tillegg til oljevern. 

- Hvis oljevernfartøyene, som vi har i dag, hadde 

hatt mer dekkareal, lastekapasitet og større fart, 

hadde det vært et slikt fartøy. På grunn av de 

fleksible mulighetene som denne typen fartøy har, 

er dette båter som vi i rederiet har blitt glade i. 

Gjennom det arbeidet som er gjort i en god del 

oljevernaksjoner opp gjennom tiden, er jeg 

overbevist om at veldig mange utenfor rederiet 

også har blitt svært glade i oljevernfartøyene og 

deres mannskap. De eksisterende oljevernfartøyene 

er på mange måter forgjengeren til det 

vi ser for oss, forklarer Tønnessen. 

KYSTGLIMT 4 2007 I SIde 2 

Mer tid til jobbing 

Drømmen som den daglige lederen for Kystverket 

Rederi bærer på er i all enkelhet knyttet til å ha 

fartøyer som gir de beste forutsetningen for at 

rederiet skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver 

på beste måte. 

- Ønsket er at den ekstra energien som våre 

ansatte i dag bruker til å drifte de 30 år gamle 

fartøyene kan overføres til å planlegge og 

å utføre jobben ute på objektene enda mer 

effektivt. For i dag går for mye tid og energi 

med til vedlikehold og forefallende arbeid på 

båtene, forklarer han. 

Enkelte av fartøyene har i år hatt en liggetid, 

knyttet til reparasjoner, på cirka ti prosent. 

– Da sier det seg selv at det er både tid å spare 

og produktivitet å hente ved å redusere denne, 

sier Tønnessen. 

Og om man skal forfølge prosentanskueliggjøringen 

nevner Tønnessen at 15 til 20 prosent 

av dagsverket for rederiets fartøyer i dag brukes 

på gangtid til og fra objektene der det skal 

utføres arbeid. - Klarer man å få denne tiden 

halvert, gjennom fartøyer med større fart, så blir 

det en del produksjonstid gjennom et helt år, 

understreker han. 

Tæres av tidens tann 

Dagens flåte bærer preg av at den har utført 

oppgaver i mange år. Og det er fartøy som til 

daglig opererer i områder som for andre fremstår 

som ufremkommelige. Holmer og skjær som 

ofte ikke har det man oppfatter som naturlige 

landingsplasser. 

Skisse av en fremtidig type fleksibelt oljevernfartøy, om enn en foreløpig ufullstendig skisse. 

- Man kan trygt si at vi har fartøy som tar en 

del juling. Og dette er relatert til det arbeidet vi 

gjør. Dermed blir slitasjen for disse fartøyene stor, 

påpeker Tønnessen. 

Gitt alderen på fartøyene, og tæringen av tidens 

tann, blir derfor lønnsomhetene forbundet med 

reparasjoner løpende vurdert. Et tydelig bevis på 

konsekvenser er MS ”Grinna”. I høst ble den lagt 

i opplag, på grunn av for kostbare og omfattende 

reparasjonsbehov. Med ”Grinna” i opplag har 

Kystveket Rederi i praksis ingen reservemuligheter 

for de resterende båtene i flåten. 

- Med 30 år gamle fartøyer i flåten står vi derfor 

i fare for å komme i en situasjon der vi ikke kan 

utføre arbeidet vårt. I Kystverket jobbes det derfor 

intensivt med forberedelse for anskaffelse av nytt 

hjelpefartøy. Ved å få dette på plass reduserer vi 

sårbarheten. For sårbarheten vil øke etter hvert 

som eksisterende flåte blir eldre, presiserer Sven 

Martin Tønnessen. 

Det er levert funksjonsspesifikasjoner, utvidet 

forprosjekt og tegninger for et hjelpefartøy som vil 

være fullgodt, miljøvennlig, fleksibelt og fremtidsrettet 

fartøy. Men i skrivende stund er den videre 

Fakta 

Om Fornyelsesplan for 

fartøyene i Kystverket Rederi 

• Også omtalt som Fartøysplanen. 

• Ser på behov og ønsker for en fremtidig 

fartøypark i Kystverket Rederi. 

• Bakgrunn i at fartøy på ett eller annet tidspunkt 

må/skal/vil bli byttet ut. 

• Gjør en teknisk vurdering av eksisterende flåte, 

som pr i dag består av ti hovedfartøy og to 

hjelpefartøy. 

• Dagens fartøyer har en snittalder på rundt 30 år. 

• Tar også for seg krav til nye fartøy og alternative 

løsninger, samt ting som vedlikeholdskostnader 

for både eksisterende og nye fartøy, 

utskiftningstakt, konsekvensutredninger og 

samfunnsøkonomiske analyser. 

• Rederiet har jobbet med fornyelsesplanen 

for fartøyene i to år. 

• Utkastet til rapport har vært til høring ved 

Hovedkontoret og regionene, og dertil 

behandling i ledermøte i Kystverket. 

• Skal (i skrivende stund) ut på høring 

i foreninger og organisasjoner. 

• Rapporten er forventet ferdig før jul. 

• Overleveres Fiskeri- og kystdepartementet 

ved årsskiftet. 

• Skal videre behandles i departementet 

– så til politisk behandling. 

prosessen ikke definert. 

Tenker tiårsperiode 

Fastlandsnorge har en samlet kystlinje på rundt 

83.000 kilometer, og langs kysten er det cirka 

20.000 forskjellige objekter og navigasjonsinstallasjoner. 

- Vi jobber ikke på alle hvert eneste år, men det 

er likevel en utrolig mengde objekter og installasjoner 

som Kystverket og Kystverket Rederi årlig 

utfører tiltak på. Og det er på mange måter 

effektiviteten og mulighetene knyttet til å utføre 

dette viktige arbeidet det handler om fra vår side, 

understreker Tønnessen. 

Ønsket til rederiet er at man i løpet av en tiårsperiode 

skal være ferdige med utskifting av fartøy. 

Tiårsperioden representerer også smertegrensen 

for enkelte av fartøyene når det kommer til å 

”overleve” og fungerer tilfredsstillende. 

- Størrelsesmessig ser vi for oss et fartøy opp mot 

40 meter, mot dagens fartøyer som spenner fra 25 

til 41 meter. Løsningene som vi konkluderer med 

er basert på årelang erfaring og spissing i forhold 

til oppgaver og funksjonalitet. Det vil også 

Daglig leder Sven Martin Tønnessen ved 

Kystverket Rederi. 

være fartøyer som har i seg de krav som stilles i 

forhold til dagens standarder og krav til fasiliteter 

og bekvemmeligheter. Videre vil fartøyene være 

så miljøvennlige som vi klarer å bygge dem. Vi vil 

bruke teknikker som er tilgjengelig/blir tilgjengelig 

i perioden. Vi ønsker ikke bare å være delaktig 

i, men også aktive i det å jobbe for et rent miljø. 

Dette blant annet ved å redusere utslippene av 

NOx og CO2, avslutter Sven Martin Tønnessen. 

Oljevernbåtene har fleksibiliteten og mange av de kvalitetene som rederiet ser som vesentlige i sin 

fornyelsesplan for fartøyene. Her er ”Oljevern 03” i aksjon. (Foto: Grete Fjørtoft) 

KYSTGLIMT 4 2007 I SIde 3

Koordinator for det nye etatsmuseet for Kystverket blir fyrmuseet på Lindesnes. (Foto: K.B. Kristoffersen) 

Jublar for realisering av 

etatsmuseum 

Seniorrådgivar Knut Baar Kristoffersen 

hjå hovudkontoret til Kystverket var 

ein lukkeleg mann då regjeringa i sitt 

forslag til statsbudsjett endeleg går 

inn for etablering av eit etatsmuseum. 

– Dette har vore ei overordna målsetting 

å få på plass sidan 2002, 

seier han. 


Dei første tankane kring etablering av eit etatsmuseum 

for Kystverket går så langt tilbake som 

byrjinga av 1990-talet, kan Kristoffersen opplyse. 

Og det konkrete arbeidet med å få realisert dette 

har han vore med på sidan hovudkontoret 

(tidlegare Kystdirektoratet) flytta frå Oslo til 

Ålesund i 2002. 

- Eg må vel vere så ærleg å seie at eg har vore 

skuffa kvart år når statsbudsjettet har blitt lagt 

fram, og etatsmuseum ikkje har vore med. 

Men desto meir gledeleg er det no, seier ein 

entusiastisk Knut Baar Kristoffersen. 


Det konkrete arbeidet med etableringa av etatsmuseet 

for Kystverket vil starte opp våren 2008. 

Museet vil vere etter ein nettverksmodell, som 

byggjer på ei vidareutvikling av dagens fyrmuseumsnettverk. 

Koordinator for etatsmuseet blir 

fyrmuseet på Lindesnes. Dei andre musea i 

nettverket er Tungenes fyr i Rogaland, Dalsfjord 

fyrmuseum i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i 

Nordland. I budsjettforslaget som blei lagt fram 

i oktober får etableringa av etatsmuseet i denne 

omgong ei løyving på tre millionar kroner. 

Fiskeri- og kystdepartementet understrekar at 

nettverksmodellen legg til grunn ei årleg statleg 

finansiering på seks millionar kroner, medan det 

på lokalt og regionalt nivå har til føresetnad 

bidrag på fire millionar kroner. 

- I løpet av våren må vi no sjå på mange tilhøve. 

Tilsettingar må gjerast, vi må ha ei innkjøringsperiode, 

vi må sjå på korleis nettverket skal fungere 

og vi må sjå på samspill med alle involverte 

partar og inngå ei rekke samarbeidsavtalar. Det blir 

ei spanande og morosam tid. No kan vi for alvor få 

vist fram kva kystkultur verkeleg er, og få fram kor 

viktig kysten og aktiviteten langs kysten har vore 

Lindesnes fyr (Foto: Thor Ivar Hansen, driftsleder 

ved Lindesnes fyrmuseum) 

for framveksten av nasjonen Noreg, smilar 

Kristoffersen, som ønskjer å framheve samarbeidet 

som har vore for å få realisert eit etatsmuseum. 

- Det er mange som skal ha ære for dette, men 

det er vanskelig å unngå å spesielt takke han som 

på mange måtar har vore primus motor for både 

museumsnettverket og realiseringa av sentralleddet 

på Lindesnes, Jo van der Eynden, 

understrekar Kristoffersen. 

Overvåker skip 

med enkelt skrog 

I samarbeid med en rekke nordiske og baltiske 

land lanserte Kystverket i oktober et teknisk 

pilotprosjekt som skal identifisere skip med 

enkelt skrog. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

Prosjektet skal gi trafikksentraltjenesten 

tidlig varsling når disse 

skipene kommer inn i overvåkingsområdet, 

og gjøre det enklere å 

identifisere farlig last ombord. 

Norge har utviklet systemet i 

samarbeid med EUs sjøsikkerhetsorganisasjon 

EMSA og det regionale 

samarbeidet HELCOM. Deltakerlandene 

Norge, Sverige, Danmark, 

Finland, Latvia og Estland har de siste 

årene utviklet en ny teknisk overvåkingsløsning 

kalt ”Single Hull Tanker 

Pilot Project”. Overvåkingsløsningen 

er basert på utveksling av AIS-data 

(automatisk identifikasjonssystem) i 

Østersjøen og Skagerrak. 

Formålet bak prosjektet er å bedre 

muligheten til å identifisere skip 

med enkle skrog som transporterer 

tungolje på tross av internasjonalt 

regelverk. 

Pilotprosjektet integrerer forskjellige 

overvåkingssystemer som i dag 

brukes i trafikkovervåking av skip. 

Den nye tekniske løsningen skal 

benyttes av trafikksentraler i samarbeidslandene, 

deriblant Kystverkets 

trafikksentraler på Fedje og Brevik. 

Den fremtidsrettede løsningen 

som nå realiseres gjennom pilot- 

Langtidskontrakt 

ved Svenner 

Kystverket har inngått leieavtale med 

Svennerprosjektet om en langsiktig forvaltning av 

Svenner fyrstasjon som kystleddestinasjon. 

Tekst: Knut Baar Kristoffersen 

Leieavtalen er basert på et samarbeidsprosjekt 

mellom to kystlag; 

nemlig Gokstad og Fredriksvern, 

som sammen har utviklet det de 

kaller Svennerprosjektet. 

I fellesskap med Kystverket skal 

kystlagene gi den fredede fyrstasjonen 

utenfor Larvik en bærekraftig 

utvikling. 

Viktige forutsetninger og prinsipper 

for avtalen er at Svenner fyrstasjon 

skal gjøres tilgjengelig for allmennheten, 

samtidig som fyret blir 

bevart som et fredet kulturminne. 

- Denne løsningen er et meget godt 

eksempel på vern gjennom bruk, 

sier avdelingssjef ved Kystverket 

I tiden fremover skal den nye overvåkingsløsningen testes ut 

av trafikksentraler i deltakerlandene. 

prosjektet skal blant annet benytte 

skipsinformasjon fra det elektroniske 

meldings- og rapporteringssystemet 

SafeSeaNet og det landbaserte 

AIS-systemet, som i dag benyttes 

aktivt i samarbeidslandene. Innenfor 

prosjektets ramme har Kystverket 

utviklet et meldingssystem. Basert på 

store mengder skipsinformasjon fra 

en europeisk skipsdatabase vil dette 

systemet kunne identifisere skip med 

enkelt skrog. Kystverkets database 

videresender deretter søkeresultatene 

til de aktuelle trafikksentralene, som 

da sjekker denne informasjonen 

opp mot EMSAs lister over skip med 

enkelt skrog - som i følge MARPOL 

Sørøst, Hilde Andresen, som har 

vært etatens ansvarlige i dette 

samarbeidet. 

Som leder av Kystverkets kompetansesenter 

for eiendoms- og 

kulturminneforvaltning håper 

Andresen at avtalen ved Svenner 

kan være retningsgivende for andre 

langsiktige leieavtaler i fremtiden. 

Konkret innebærer avtalen en 

varighet over ti år, med en opsjon 

til forlengelse dersom formål og 

plikter er oppfylt av leietakerne. 

Dessuten åpner kontrakten for 

inntil 40 års varighet, dersom 

prosjektet tildeles spillemidler fra 

Norsk Tipping 

konvensjonen ikke skal transportere 

tungolje. 

Samarbeidsprosjektet tar utgangspunkt 

i den internasjonale MARPOL 

konvensjonen og EU direktivet (EC) 

No 1726/2003, som forbyr transport 

av tungolje i skip med enkelt skrog. 

Den nye løsningen vil kunne øke 

trafikksentralens muligheter for tidlig 

varsling dersom det kommer skip 

med enkelt skrog inn i trafikksentralens 

overvåkingsområde, slik at 

trafikklederne på vakt kan identifisere 

last om bord og følge skipets bevegelser 

med spesiell oppmerksomhet. 


Tekst: Ane Eide Kjærås 

Tom W. Hansen er født og oppvokst i Horten. 

Han var ferdig utdannet skipsmaskinist ved Horten 

tekniske fagskole i 1965 og gikk rett ut i jobb 

ved Horten Verft. 

Ved siden av verftsjobben var Hansen engasjert i 

Røde Kors og gikk gradene i hjelpeorganisasjonen. 

Der våknet interessen for beredskap, aksjon og 

opplæring. Etter videre opplæring og utdanning 

innenfor disse områdene fikk han i 1970 jobb i et 

privat firma som jobbet mot brann-, rednings- og 

ambulansetjenesten. Der jobbet han fram til han 

i årsskiftet 1985/’86 ble ansatt i beredskapsavdelingen 

i Horten, som den gang gikk under 

navnet ”SFT Hovedstasjon for oljevern”. 

Unik fagmann 

Siden han startet i beredskapsavdelingen har 

Hansen deltatt i et tjuetalls større aksjoner. 

Forlisene til ”Mercantil Marika”, ”Asalea”, 

”Arizan”, ”Green Ålesund”, ”Rocknes” og 

ikke minst ”Server” har gitt noen av de største 

oljeforurensingene vi har sett her til lands. 

Tom Hansen har hatt stor betydning for strandsaneringsaksjonene 

etter samtlige. Av kollegaer 

internt i Kystverket, og ikke minst av eksterne 

samarbeidspartnere, beskrives han som en 


Tom W. Hansen (helt til høyre) i aksjon i Rollag, Numedal, i 1988. 

fagmann med unik og enestående kompetanse. 

Selv er Hansen mest opptatt av å fremheve lokalmiljøene 

som har blitt rammet av forurensingen. 

- Folk flest har stor forståelse for at ulykker kan 

skje og at det viktigste ikke er å fordele skyld, men 

å rydde opp sølet. Men så er det oftest ikke de 

fastboende som hyler høyest, forklarer Hansen. 

Med et bredt smil forteller han om aksjonen etter 

et større oljeutslipp i Rollag i Numedalen 

i 1988, da hele bygda stilte opp for å hjelpe til 

- men nektet å ta i mot lønn for jobben. Når media 

og politikerne har forlatt ulykkesstedet er det 

Hansens erfaring at innbyggere og lokale myndigheter 

har stor tillitt til arbeidet som Kystverket 

gjør. Men han påpeker at utfordringene knyttet til 

kommunikasjon har blitt større de siste årene. 

- Bedre i dag 

- I informasjonssamfunnet har alle en mening 

om alt. Dessuten krever alle tenkelig og utenkelige 

parter å bli holdt oppdatert til enhver tid. 

Dette krever veldig mye av en aksjonsorganisasjon, 

sier Hansen, som er optimist på vegne av norsk 

beredskap mot akutt forurensing. 

- På 80-tallet var det viktigste å bare få bort oljen. 

Aksjoneringen var mindre byråkratisk og kunne 

nok være litt cowboypreget. På slutten av 80-tallet 

Gunvald Isaksen om Tom W. Hansen: 

- Vi i IUA Bergen region har lært Tom å kjenne 

som en svært dyktig og omgjengelig person. 

For mitt eget vedkommende er det i første rekke 

gjennom aksjonene i forbindelse med ”Rocknes” 

og ”Server” jeg har fått anledning til å oppleve 

Tom i aksjon. Faglig sett er han uovertruffen, 

og han har i tillegg en utrolig god evne til å 

kommunisere med folk på alle nivåer. Tom er en 

utpreget pragmatiker, noe som bidrar til at innsatspersonellet 

i en oljevernaksjon fort får tillit til 

ham. Ordet ”suksesskriterium” er populært i våre 

dager. Jeg våger påstanden at Tom sin bistand til 

IUA Bergen region under både ”Rocknes” 

og ”Server” har vært et av de aller viktigste 

suksesskriteriene våre. 

Oljeverneren I lostjenestens kulisser 

Han har vandret hundrevis av kilometer langs oljetilgrisede strender. Han har hatt ansvar for 

gjennomføringen av flere titalls strandsaneringsoperasjoner. Han er en av de første på plass etter et 

oljeutslipp og ofte den siste som drar. Beredskapsavdelingens Tom W. Hansen, eller Tommy som han 

også kalles, har tilbrakt til sammen seks årsverk ute i fjæresteinene. 

utviklet kunnskapen om oljens skadevirkninger 

på miljøet seg. Dette førte til videreutvikling 

av metodevalg og avfallsbehandling. Også den 

administrative delen av aksjonsapparatet vårt 

ble forbedret. De siste årene merker vi også at 

miljøbevisstheten i samfunnet har økt. Presse og 

publikum følger nøye med og stiller krav. Dette 

gjør at kravene til Kystverkets beredskap også øker. 

”Server”- aksjonen viste at vi er på rett vei, men 

det er fortsatt mye ugjort, oppsummerer Hansen. 

Mønstrer av 

”Server”-aksjonen kan ha vært Hansens siste. 

Oljeverneren fra Horten går med planer om 

roligere dager. Mer tid til familie, venner og båtliv. 

Akkurat når han kommer til å mønstre av har han 

ikke bestemt enda. 

- Men at jeg kommer til å jobbe noe særlig lenger 

enn 2008 tror jeg ikke, sier han med et smil. 

Tom W. Hansen kommer til å etterlate seg et par 

store sko å fylle for Kystverkets beredskapsavdeling. 

Ingen av dem som var til stede i operasjonssentralen 

i Bergen etter forliset av ”Server” 

glemmer sekretariatslederen i IUA Bergen sitt 

utbrudd da han hørte at Hansen satt på flyet på 

vei over; ”Tommy er på vei. Det ordner seg nå!” 

Losformidler Frode Olsen i bakgrunnen, 

med Jan Magne Sund i forgrunnen. 

Fakta 

Om losformidling 

• Losformidlingen er en del av lostjenesten, 

med hovedoppgave å sikre en effektiv, 

fleksibel og rasjonell utnyttelse av loskorpset. 

• Registrerer og journalfører losbestillinger. 

• Planlegger disponering av loser på vakt og 

prioriterer oppdrag. 

• Koordinerer transport av los til og fra skip, 

samt tilbake til stasjon, hjem eller nytt oppdrag. 

• Fører oversikt over forbrukt arbeidstid og over 

sertifikatdekningen for den enkelte los. 

• Losformidlingen skal gi viktig informasjon og 

veiledning til loskorpset og lossøkende fartøy 

i losformidlingsområdet. 

Et rekordhøyt antall utførte losoppdrag så langt i år viser høy skipstrafikk. Mens losene ute i 

felten sikrer trafikksikkerheten, er det losformidlerne som påser bak i kulissene at lostjenesten 

fungerer så optimalt og effektivt som mulig. 


Hele døgnet legger losformidlerne opp den 

logistiske kabalen som gjør at losene kan gjennomføre 

oppdrag. Losformidleren er skipsfartens 

kontaktpunkt ved anløp til og utseiling fra norske 

havner, og for skip i transitt langs kysten. På losformidlingskontorene 

sitter to på vakt som planlegger 

og koordinerer hvert eneste losoppdrag, og følger 

oppdraget fra losbestillingen mottas til losen sendes 

videre til nytt fartøy etter gjennomført oppdrag. 

Det er mye å holde kontroll med for 

losformidlerne. 

Losformidlingen har til enhver tid oversikt over 

alle losene på vakt, opptil et døgn fremover. 

De fordeler oppdrag basert på losbestillinger, 

skipenes leveringsfrister, samt losens sertifikatområder 

og arbeidstidsbestemmelser. 

Utfordrende organisering 

Frode Olsen jobber ved Kvitsøy losformidling, en 

av landets tre losformidlingsstasjoner som dekker 

området fra Jærens rev i sør til Rørvik i nord. 

- Det er en stor og utfordrende organiseringsoppgave. 

Vi prøver å planlegge 24 timer frem i 

tid, men det er ingen selvfølgeligheter i denne 

bransjen. Det eneste som er sikkert er at alt er 

usikkert, og da må du minst ha en plan A og B, 

og helst C, kan Olsen fortelle. 

Økt trafikk 

Tall så langt i år viser at den lospliktige trafikken 

har økt i sju av Kystverkets åtte sjøtrafikkavdelinger, 

noe som har ført til en økning i antall losoppdrag 

og høyere aktivitet for alle losformidlingsstasjonene. 

Årlig gjennomføres rundt 20 000 losoppdrag innen- 

for området til Kvitsøy losformidling. Dette tilsvarer 

halvparten av losoppdragene i landet. 

- Det skjer veldig mye på en gang og man har 

ti baller i luften samtidig. Og det er ikke uvanlig 

med opptil 300 telefoner i løpet av ei vakt, så 

arbeidstrykket kan være ganske høyt. Her gjelder 

det å ha is i magen, sier Olsen. 

Service for skipsfarten 

Lang ventetid på los kan føre til store økonomiske 

belastninger for skipstrafikken, så det er opp til 

losformidlerne å tilrettelegge for skipenes behov på 

best mulig miljøsikker, effektiv og økonomisk måte. 

- Dårlig vær skaper store forsinkelser. Noen ønsker 

los for å seile på innsiden, mens andre ligger på 

vent og vil ha los med en gang været bedrer seg. 

Dette fører til at losetterspørselen går i bølgedaler, 

og når trykket er på sitt høyeste må vi prioritere 

med hard hånd ut ifra de ressursene vi har tilgjengelig. 

Da, spesielt hvis vi har mangel på loser, 

kjenner du at pulsen går opp av og til, sier Olsen. 


Statslos med 

bokutgiving 

Statslos Arild E. Syvertsen kom i 

november ut med boka ”Glimt fra 

Fredrikshald sjøfartshistorie”. 


Boka er ei maritim historisk bok, med vekt 

på gamle seglskutehistorier. I tillegg har 

forfattaren skildra lokale forteljingar frå der 

han i dag arbeidar som los, i Halden med 

tilhøyrande farvatn. Halden het tidligare 

Fredrikshald, derav tittelen på boka. 

- Eg har hatt syv spanande år, med mykje 

detektivarbeid i arbeidet med boka. 

Eg har også inkludert materiale frå Kystverket. 

Gabriel Christianssøn, frå det gamle Ringvesenet, 

og fleire er også omtalt, fortel forfattaren. 

I boka gir Syvertsen lesarane eit blikk inn i 

Fredrikshald og Haldens lange, tradisjonsrike og 

spanande sjøfartshistorie. Syvertsen har heile 

sitt liv, sidan han som smågut rusla rundt i 

hamneområda med farfaren sin, vore levande 

opptatt av alt som lukter av sjøliv, hamneverksemd 

og historie. I boka synar han korleis byen 

blei forma og utvikla gjennom tilknytinga til 

havet og internasjonal handelsverksemd. Boka 

følgjer sjøfolka ut på dei sju hav. Og gjennom 

ramsalte, dramatiske og nesten gløymde seglskutehistorier 

blir fortida gjort levende igjen. 

Det kom frem 

Av og til er det utrolig hva som kommer frem 

med Posten. Følgende forsøk på å nå Hovedkontoret 

(altså tidligere Kystdirektoratet) ble 

utrolig nok vellykket. Avsender var et selskap 

i Storbritannia, men brevet var poststemplet 

Tyskland. 


TK 31 på Nordkapp-platået. 16 av 32 elever fra totalforsvarskurset i 2005 var med på turen til Finnmark. 

Forsvarets høgskole 

på tur i Finnmark 

I september var Totalforsvarskurs (TK) 31 fra Forsvarets Høgskole 

(FHS) på besøk i Finnmark, etter invitasjon fra tidligere elev og 

regiondirektør i Kystverket Troms og Finnmark, John Evensen. 

Tekst/foto: John Evensen 

TK 31 gikk ut av FHS i 2005 og har etablert en 

god tradisjon med årlige sammenkomster, med en 

blanding av et tett faglig program og mye godt 

sosialt samvær. 

I 2006 var kurset i Stavanger. I år var det Finnmark - 

fylket Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng 

har beskrevet som ”så sydende fullt av entreprenørskap 

at Oslo fortoner seg som en stille 

bakevje”. Hammerfest er et godt eksempel på 

nettopp det, og var første samlingspunkt for TK 31. 

I Hammerfest fikk kurset orientering om Snøhvit 

og Statoils ambisjoner for industriell utvikling i 

Barentshavet av informasjonsdirektør Sverre 

Kojedal. Arvid Jensen i Bedriftskompetanse AS kunne 

fortelle om ringvirkningene olje- og gassindustrien 

har gitt, og vil komme til å gi, i nordområdene. 

Denne delen av programmet ble avsluttet med en 

fin omvisning på Statoils anlegg på Melkøya. 

Turen gikk videre til Honningsvåg, med KV ”Farm” 

som gjør tjeneste i den indre Kystvakten. Nydelig 

omvisning og servering om bord ga, sammen med 

gode orienteringer, en fin ramme for turen. 

På Nordkappmuseet var Marianne Eldorhagen 

guide gjennom Honningsvåg og Nordkapps 

historie før omvisning på vertens hovedbase i 

Kystverket Troms og Finnmark. 

Dagen etter besto dagseddelen av besøk og 

omvisning på Luftforvarets og Marinens radarstasjoner 

på Magerøya, før lunsj på Nord-Europas 

største turistattraksjon, Nordkapp-platået. 

Fra Honningsvåg til Vadsø hadde vi fått lugarplass 

langs ”Riksvei 1” – ombord i MS ”Vesterålen”. 

Det ble holdt offisiell avslutningsmiddag om 

bord, og verten fikk velfortjente godord for både 

planverk og gjennomføring. Fra Vadsø bar det mot 

Vardø i buss. Første stopp siste dag var Vardø 

Trafikksentral, med presentasjon av havovervåkningskonseptet, 

og Kystverkets utfordringer i 

fremtidig overvåkning av nordområdene. 

Vardøhus festning, Norges eldste militære 

anlegg (700 år) var neste stopp, der kommandanten 

selv stilte opp i behørig uniform til 

oppdraget. Faglig del av Finnmarksreisen ble 

avsluttet med et besøk på Forsvarets Globus 2 

radar. Turen ble avsluttet med busstur til Vadsø, 

der de fleste av oss avsluttet med Widerøe som 

første ledd på turen hjem. 

Akutt forurensing som tema i Florø 

Over 100 deltagere fra hele landet deltok da Kystverkets beredskapsavdeling 

arrangerte sitt årlige seminar om akutt forurensing. 

Tekst: Ane Eide Kjærås 

Samlingen fant sted den 30. og 31. oktober i 

Florø, og de over 100 deltagerne var representanter 

for alle landets interkommunale utvalg mot 

akutt forurensing (IUA). De fikk blant annet ta del 

i erfaringene fra ”Server”- forliset i januar i år. 

- Dette er en av årets viktigste begivenheter for 

Kystverkets beredskapsavdeling, sier seksjonssjef 

Per Odd Krystad. 

IUA og Kystverket var denne gangen samlet 

i Florø. Oljevernaksjonen i forbindelse med 

”Server” var naturlig nok et av hovedtemaene på 

seminaret. Håndtering av vrak langs norskekysten, 

som inneholder potensielt forurensende last, var 

også et at temaene som ble diskutert. Her ble 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Kystverket har utredet seks ulike konsepter for 

skipstunnel gjennom Stad. Konseptvalgutredningen 

skal gi regjeringen et beslutningsgrunnlag 

for å foreta et prinsippvedtak om realisering 

av Stad skipstunnel. 

To konsepter 

- I utredningen er 4 tunnelkonsepter 

forkastet, og man står igjen med to konsepter: 

Skipstunnel med stor eller liten profil fra Moldefjorden 

til Kjødepollen. Av disse to alternativene 

mener Kystverket at stor profil, som er dimensjonert 

etter hurtigruteskipet Midnatsol, er den 

beste, forteller Kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

For de to tunnelalternativene er det 

gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. 

Det er gjennomført analyser av prissatte og 

ikke-prissatte virkninger, samt vurdert potensial 

for lokal og regional utvikling. 

Samfunnsøkonomisk positiv nytte 

Både liten og stor tunnelprofil har negativ netto 

nytte. Ikke-prissatte virkninger og potensial for 

lokal og regional utvikling vurderes å gi positive 

samfunnsøkonomiske bidrag. 

Moss interkommunale brannvesen og Kystverkets 

samarbeid i forbindelse med lekkasjene fra krigsvraket 

”Nordvard” i Mossesundet trukket fram. 

Til sammen 34 interkommunale utvalg mot akutt 

forurensing ivaretar beredskapen på et regionalt 

nivå. Under statlige aksjoner er IUA Kystverkets 

”forlengede arm” ute i regionene, og en del av 

det statlige aksjonsapparatet. 

- I vår hverdag som beredskapsmyndighet opplever 

vi hvor viktig IUA er for beredskapen mot 

akutt forurensing. At vi har slike anledninger til 

å kommunisere styrker den totale beredskapen, 

avslutter Krystad. 

stad-tunnel: 

Positiv samfunnsøkonomisk nytte 

Kystverket er ferdig med sin konseptvalgutredning om Stad 

skipstunnel. I sluttrapporten, som er overlevert til Fiskeri- og 

kystdepartementet, konkluderes det med at tunnelen vil gi positiv 

samfunnsøkonomisk nytte. 

- De ikke-prissatte virkningene og potensial for 

lokale og regionale ringvirkninger vurderes å ha 

en verdi som er større enn negativ netto nytte, 

og begge konseptalternativene gir dermed 

samfunnsøkonomisk positiv nytte, sier Slotsvik. 

- Dersom regjeringen bestemmer at 

skipstunnelen skal bygges anbefaler Kystverket 

at man velger den store tunnelprofilen. 

Den store profilen har en større grad av 

fleksibilitet med tanke på framtidig vekst og 

endringer i skipsdimensjoner, og ringvirkninger 

knyttet til cruiseskip og reiseopplevelser, sier 

kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

Blir det tunnel gjennom Stad? Utredningen er nå 

oversendt departementet. 

Erfaringene fra aksjonen etter ”Server” stod sentralt. 

Her fra opprydningen ved Herdla i januar. 

Livsfasesatsing 

opp i desember 

Etter å ha blitt utsett i september skal 

livfasepolitikksatsinga til Kystverket 

opp i kontaktmøtet i desember. 


Kystverket har i lang tid arbeidd med områda knytt 

til livsfasepolitikk. Arbeidet starta med seniorpolitiske 

verkemiddel, som eit ledd i arbeidet med å få eldre 

arbeidstakarar til å vere i arbeid lenger. I kontaktmøtet 

i september vart den delen av livsfasepolitikken som 

omfatta arbeidstakarar over 62 år lagt fram. 

- Diverre vart saka utsett, og skal takast opp att i 

kontaktmøtet i desember. Kystverket har i sitt framlegg 

lagt fram verkemiddel som vi vonar skal vere attraktive, 

og som gjer at seniorane vil stå i teneste lenger, 

seier Vigdis T. Bye, direktør for økonomi- og administrasjonsavdelinga 

hjå Hovudkontoret. 

- Vi har arbeidd vidare med verkemiddel for dei som 

er i andre fasar av livet, til dømes som har born i 

barnehage og skule - og som vi ønskjer skal ha høve 

til å ta ut fridagar og velfredspermisjonar for lettare å 

kunne kombinere arbeid og familie. Dette er statlege 

verkemiddel som vi trur kan vere positive i konkurransen 

om arbeidskrafta, seier ho vidare. 


Under prosjektets avsluttende konferanse på Kypros deltok representanter fra de norske samarbeidspartnerne. 

Nederst f.v.: Helge Schjelderup fra Helge Schjelderup Arkitekter AS, Arnstein Eek fra Utsira kommune, Jo van der 

Eynden fra Vest-Agder fylkeskommune, samt Kari Vartdal Opsvik, Lisen Roll og Lisbeth Dahl Lundgren fra Riksantikvaren. 

Øverst f.v.: Håvard Christiansen fra Riksantikvaren, samt Geir Skaret og Arnold Jacobsen fra Kystverket Vest. 

Forslag til ny bruk og 

restaurering av steinfyr 

Forslag til ny bruk og 

restaurering av historiske 

steinfyr ble presentert under 

avslutningen av det europeiske 

Pharos-prosjektet 

på Kypros i november. 


Kystverket har deltatt i det norske samarbeidet innenfor 

EU prosjektet, hvor Norge deltok sammen med Hellas, 

Kypros, Storbritannia og Italia. 

Utsira fyr i Rogaland er et av de fem europeiske fyrene 

som har vært representert i prosjektet, hvor deltakerlandene 

har gjennomført grundige tilstandsundersøkelser 

av representative fyr i hvert land, og utviklet forslag 

til ny bruk. De siste tre årene har Kystverket, sammen 

med prosjektleder Riksantikvaren og Utsira kommune, 

sett på nye muligheter for bruk av fyrstasjonen på Utsira, 

samt utviklet en vedlikeholdsplan som tar hensyn til 

verneaspektene som berører det fredede fyrtårnet. 

Felles utfordringer 

I dag er det 83 vernede fyr i Norge, hvorav 80 er 

åpne for publikum. En stor utfordring for norske 


forvaltningsmyndigheter, og andre europeiske kyststater 

hvor avbemanning av fyr er en realitet, vil være å finne 

gode metoder for å bevare disse viktige kulturminnene 

gjennom ny bruk. 

Prosjektet har belyst flere fellestrekk som går igjen i de 

forskjellige deltakerlandene. Et fellestrekk er den sterke 

tilknytningen som lokalsamfunnene har til fyrene, mens 

felles utfordringer er den dårlige tilstanden på fyrtårnene 

på grunn av usystematiske vedlikeholdsmetoder gjennom 

årenes løp og slitasje grunnet vær, miljø eller klima. 

I tillegg er mangel på midler til restaureringsarbeid og 

vedlikehold et problem i flere av deltakerlandene. 

Eierstrukturen har vært forskjellig fra land til land, noe 

som også har bydd på utfordringer. Norge er det eneste 

landet hvor en sivil statlig myndighet står som eier av 

fyret, mens fyrene i Italia og Kypros er underlagt marinen 

og lokale havnemyndigheter. 

Restaurerer fyret 

Kystverket påbegynte i 2006 en omfattende restaurering 

av Utsiras vestlige fyrtårn, etter at tekniske undersøkelser 

påviste store fuktskader. Restaureringsarbeidet er basert 

på forslaget utarbeidet gjennom Pharos-prosjektet. 

Man bruker da materialer og metoder spesielt tilpasset 

vernede steinbygninger. Norge er så langt det eneste 

deltakerlandet som har gjennomført restaurering basert 

på prosjektets tekniske forslag. 

Fakta 

Om Pharos-prosjektet: 

- 

• Pharos-prosjektet startet opp i september 2005 

med hensikt å utvikle en overordnet strategi for 

vedlikehold av historiske steinfyr og ny bruk av 

fyrstasjoner. 

• Prosjektet ble avsluttet i november 2008. 

Riksantikvaren har ledet prosjektet fra norsk 

side, i samarbeid med Kystverket, 

Utsira kommune, Fylkeskommunen i Rogaland, 

og Lindesnes fyrmuseum. 

Vi 

• Utsira fyr ble valgt som det norske representative 

fyret til å delta i Pharos-prosjektet på grunn av 

dets unike karaktertrekk. 

• Fyret ble bygget av granittstein i 1844 og er 

det eneste tvillingfyret i Norge hvor to like fyr 

er plassert innenfor samme område. 

• Fyret fikk vernestatus i 1999. 

• Utsiras vestlige fyrtårn brukes i dag som 

navigasjonshjelpemiddel, mens det østlige 

fyrtårnet er kondemnert. 

har i samarbeid med Kystverket gjennomført en grundig 

gjennomgang av fyrets tilstand, og Kystverket har fulgt 

opp tilstandsrapporten på en fantastisk måte. Vi sitter 

igjen med betydelig økt kompetanse og vil kunne dra 

nytte av erfaringene fra Utsira og de delte erfaringene vi 

har hatt med andre deltakerland i den videre bevaringen 

av historiske steinbygninger, sier seniorrådgiver Lisen Roll 

i Riksantikvaren. 

Lokalsamfunnet sentralt 

Det norske forslaget til ny bruk og vedlikehold ble godt 

mottatt under avslutningskonferansen, hvor arbeidet 

gjennomført i de forskjellige deltakerlandene ble 

presentert. Lokalbefolkningen på øysamfunnet Utsira 

har en befolkning i overkant av 200, og derfor har det 

norske forslaget lagt stor vekt på utvikling av et konsept 

Vedlikeholdslaget fra Kystverket Rederi har siden 

2006 restaurert Utsiras vestlige fyrtårn. Til våren 

fortsetter vedlikeholdslaget med utvendig maling 

og innvendig restaurering. F.v. Einar Skarvøy, Hans 

Christian Lundberg og Brede Gjøringbø. 

med aktiv lokal deltagelse. Dette vil ha synergieffekt for 

næringslivet i kommunen. I følge forslaget vil det være 

opp til kommunen som leietager av fyrstasjonen 

å vurdere hvorvidt de vil følge opp konseptet. 

Det legges opp til at det norske forslaget også vil kunne 

benyttes ved andre fyrstasjoner og være tilgjengelig for 

kommuner, foreninger eller lokalsamfunn som ønsker 

å engasjere seg i ny bruk av historiske steinbygninger. 

Innen utgangen av 2007 skal alle deltakerlandene 

ha på plass en endelig rapport som videre skal danne 

grunnlaget for en overordnet strategi for ny bruk og 

restaurering. 

Gjennom prosjektet har de norske samarbeidspartnerne 

sett på muligheter for turisme og kulturarrangementer 

på Utsira fyrstasjon. Konkret foreslår man også et samarbeid 

med utdanningsinstitusjoner for bruk av stasjonen 

til undervisning og som base for studier av ornitologi, 

meteorologi, astronomi og kystkulturhistorie. Dette har 

sammenheng med at Utsira har et unikt fugleliv, med 

over 300 fuglearter og en meteorologisk historie som 

går over 150 år tilbake. I tillegg foreslås det å benytte 

fyrstasjonen som et ungdomssenter med utdannings- 

Publikumstilgangen til fyret har vært en utfordring for 

flere av deltakerlandene i prosjektet. Det kypriotiske fyret 

i Pafos, som vises her på bildet, er lokalisert innenfor et 

av de viktigste arkeologiske områdene på Kypros. 

og utendørsaktiviteter i tilknytning med den lokale 

skolen på Utsira. 

Redefinering av fyrets betydning 

- Dette er et veldig interessant prosjekt for Kystverket. 

Vi er i en fase der fyrets rolle redefineres, fra å være 

navigasjonshjelpemiddel til å også bli et viktig kystkulturminne. 

En av de viktigste utfordringene fremover 

er å utvikle nye måter å bevare fyrstasjonene og 

fyrtårnene som er utsatt av forfall. Og den beste måten 

å gjennomføre dette er å forhindre at fyrstasjonene står 

ubrukte. Derfor er ny og alternativ bruk, med utgangspunkt 

i lokalsamfunnet, et interessant konsept, sier 

seniorrådgiver Knut Baar Kristoffersen i Kystverket. 

Prosjektresultatet i de forskjellige deltakerlandene vil 

være tilgjengelig for publikum i form av en vandreutstilling. 

Utstillingen, som illustrerer prosjektet i tekst, 

bilder, film, tegninger og kart, ble i oktober åpnet i 

Thessaloniki, Hellas. På nyåret kommer utstillingen til 

Norge, hvor den vil stilles ut i forskjellige sammenhenger 

langs kysten, deriblant på Utsira, i Haugesund, Lindesnes 

fyrmuseum, samt ved Riksantikvarens lokaler i Oslo. 

Utstillingen av Pharos-prosjektet i den greske havnebyen 

Thessaloniki hadde over 4000 besøkende i løpet av to 

uker. I anledning utstillingen ble det laget et fyrspill, 

som var populært blant de yngre besøkende. 

FYRHISTORIER 

Lengsler 

på et fyr 

En forhenværende fyrbetjent på 

Grip var fantasifull, og gikk langt 

for å skaffe seg litt selskap. 

Tekst: Knut Baar Kristoffersen 

Livet på fyrstasjoner var ofte en ensom og forlatt 

tilværelse for betjeningen som var utstasjonert. 

I julen var trolig savnet av familie og de nærmeste 

spesielt merkbart, for de som ikke var på familiestasjoner. 

Grip fyrstasjon ligger på en forblåst holme. 

De voldsomme værforholdene gjorde det umulig 

å bygge separat bolig på den lille holmen. 

Derfor ble det innredet værelser til betjeningen 

i selve tårnet. Da man søkte etter folk på Grip 

fyrstasjon for første gang i 1888, stod det i 

stillingsutlysningen at ”stærke nerver kreves”. 

Foruten postskipet, som i beste fall kom til fyret 

annen hver uke, kunne det gå måneder uten at fyrfolket 

på Grip hadde kontakt med andre mennesker. 

Det fortelles om at fyrvokteren en gang var så lei 

sin assistents selskap at han etter en fritørn smuglet 

med seg et kvinnelig bekjentskap på fyret. Om det 

gledet fyrvokteren selv, gjorde dette situasjonen for 

assistenten uutholdelig. 

En dag heiste assistenten nødflagg, og beboerne 

på fiskeværet Grip varslet fyrvesenet – som i sin tur 

reiste på befaring til fyrstasjonen. At stemningen var 

amper mellom betjeningen overrasket neppe noen, 

men at det fantes en ung pike på fyrstasjonen som 

fyrvokteren kalte kokke, stemte ikke med bemanningsreglementet. 

Fyrvokteren forsøkte seg med at 

siden det ikke stod noe om forbud, så måtte det vel 

være tillatt. Fyrvesenet delte ikke denne tolkningen, 

og ila både vokter og assistent bøter for opptrinnet. 

Fyrvokteren fikk dessuten en personlig irettesettelse 

der det ble presisert at ”kvindelig tyende ikke var 

tillatt på stasjonen.” 


Kystverkets 

nye profil 

Kystverket har gjort endringer 

i sin visuelle profil. Det er blant 

annet gjort justeringer og 

forenklinger i grunnelementer 

som tekst, farger og fyrtårngrafikk. 

Selve logoen/emblemet 

er uendret. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

I 2003 ble Kystverkets nye profil lansert, og 

denne har vært uforandret siden. Både profilen 

og bruken har hatt forbedringspotensial, og 

etter fire år var det på tide med en revisjon. 

Profilen er nå blitt renere og enklere enn før, 

og det er lagt opp til færre valgmuligheter både 

når det gjelder bruk av farger, bakgrunner og 

i forhold til konkrete produkter. 

Visittkort og ppt 

Den nye profilen er blant annet brukt i denne 

utgaven av KystGlimt og i Kystverkets nye 

informasjonsbrosjyre. Ansatte flest vil merke 

endringene i profilen når det gjelder utformingen 

av visittkort og powerpointpresentasjoner 

(PPT). Visittkortene har andre farger og papir 

enn før, og kan lages med engelsk bakside. PPTmalen 

har et mye enklere utseende enn 

før og skal benyttes i alle presentasjoner i regi 

av Kystverket. Den nye malen kan åpnes fra 

powerpoint (”maler på min datamaskin”). 

Ny designhåndbok 

De nye profilelementene legges ut på intranett 

i en ny designhåndbok rundt årsskiftet. 

Håndboken inneholder også retningslinjer 

for hvordan profilen skal benyttes. Her vil det 

også komme en ny bestillingsløsning for 

visittkort, annonser, konvolutter m.m., som 

betjenes av materialforvalterne rundt om i 

Kystverket. Alt materiell som lages fremover 

skal være i henhold til ny profil. 

Fyrtårn-elementene har blitt 

enklere i den nye profilen. 


Fra venstre regiondirektør Harald Trondstad, kystdirektør Kirsti Slotsvik og avtroppande leiar 

Stein Malkenes i NFHF under seminaret på Lindsnes 

Plan for fyr på 

dagsorden 

Ei samla plan for norske fyr og kystkultur stod på programmet då 

Norsk Fyrhistorisk Forening (NFHF) var samla til fyrhistorisk seminar 

på Lindesnes. 

Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Karl S. Olsen 

Eller rettare sagt, tittelen for seminaret var forma 

som eit spørsmål: ”Får Noreg ei samla plan for 

norske fyr- og kystkultur 2008 – 2020?”. Og tilbakemeldingane 

frå deltakarane fortalte om eit godt og 

konstruktivt møte mellom idealistar, entusiastar og 

representantar frå det offentlege Noreg. 

Vidare bruk, vern, organisering og økonomi 

knytt til norske fyr i perioden 2008–2020 blei 

behørig diskutert. Avtroppande leiar i NFHF, Stein 

Malkenes, innleia med å oppsummere foreininga 

si historie gjennom ti år. Deretter presenterte 

kystdirektør Kirsti Slotsvik landsverneplanen for 

maritim infrastruktur, der økonomi og bruk av fyr 

også blei omtalt. 

Også regiondirektør i Kystverket Midt-Norge, 

Harald Tronstad, hadde tatt vegen til Lindesnes 

i samband med seminaret. Han informerte om 

samarbeidet mellom Kystverket og det frivillige 

apparatet, der han mellom anna viste til døme frå 

fyr på Møre og i Trøndelag. 

Forbundet Kysten var representert ved studiekonsulent 

Tore Friis-Olsen. Han såg på kva 

for roller og ansvarsområde dei frivillige 

organisasjonane ser for seg fram mot 2020. 

Fyr- og kystvenners synspunkt på det norske 

verkemiddelapparatet blei presentert av faglig 

leiar ved Lindesnes fyr, Jo van der Eynden. 

Det var ikkje berre seminar som stod på dagsorden 

under tre dagar på Lindesnes i september. 

Dagane markerte i tillegg tiårsjubileet for NFHF, 

og var samstundes landsmøte for foreininga. 

Den viktigaste faglege saken på landsmøtet var 

spørsmålet om korleis det frivillige fyrarbeidet i 

Noreg bør organiserast i åra som kjem. 

Nøkkelpoenga var om det var eigen fyrorganisasjon 

(NFHF) eller ei form for samling av fyrkrefter 

i landet som vil tene fyrsaka best. 

Etter gruppediskusjon og avstemming blei det 

bestemt at styret skal utgreie saken, i dialog med 

andre fyrkrefter. Saken skal vidare leggast fram for 

landsmøtet i 2009. 

På landsmøtet valde foreininga også sin første 

kvinnelege leiar. Dei kommande to åra skal Eli 

Johanne Ellingsve frå Stjørdal i Nord-Trøndelag 

vere leiar for NFHF. 

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Foto: Scanpix) 

Signaliserer offensiv 

kystpolitikk 

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ga klart uttrykk for at hun 

oppfatter forslaget til statsbudsjett for 2008 som et viktig skritt i 

retning av en ny og mer offensiv kystpolitikk. 


Dette kom frem da forslaget til statsbudsjett 

ble lagt frem i oktober. I den forbindelse viste 

statsråden til at forslaget var helt i tråd med det 

regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen. For 

Kystverkets del innebærer hovedprioriteringene fra 

departementet blant annet fokus på fiskerihavner 

og farleder, samt utskifting av oljevernutstyr. 

Budsjettforslaget innebærer en samlet bevilgning 

til fiskerihavner og farleder på 325 millioner 

kroner i 2008, noe som legger til rette for å følge 

opp planrammen for fiskerihavner og farleder i 

Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015. 

I budsjettforslaget for 2008 foreslår regjeringen også 

å styrke bevilgningene til fornying av oljevernutstyr 

med 25 millioner kroner. I revidert budsjett for 

2007 ble det vedtatt en bevilgning på 29 millioner 

kroner til reetablering av hoveddepot på Fedje i 

Hordaland. De to siste årene er dermed bevilgningene 

til oljevernberedskapen styrket med til 

sammen 54 millioner kroner. 

- For Kystverkets del er det mye å være fornøyd 

med i forslaget til statsbudsjett. Mest fornøyd er 

jeg med at det ikke er kutt i noen poster fra i fjor. 

Samtidig signaliserer departementet at de følger 

opp forpliktelsene våre i NTP. Vi er nå på god vei 

til å oppfylle planrammen, noe som er veldig 

viktig, sa kystdirektør Kirsti Slotsvik i forbindelse 

med offentliggjøringen. Videre synes hun det er 

positivt at det blir gitt tilskudd i tråd med planen 

om oppgradering av oljeverndepotene langs kysten. 

Saken er skrevet før budsjettbehandlingen 

ble gjort i Stortinget. 

Fra kurset på Skaidi hotell. 

Løftkurs 

for Troms 

og Finnmark 

Administrasjonsavdelingen 

i Troms og Finnmark lærte 

i november mer om å være 

løsningsorientert. 

- Utfordringen med å påta seg stadig nye 

oppgaver, med samme bemanning som 

tidligere, er kjent for oss i Honningsvåg. 

Dette har vi gjort i mange år. Nå er det 

imidlertid nye utfordringer, med felles sentralbord 

for Kystverket som står framfor oss. 

Dette er en oppgave som berører mange av 

våre ansatte ved avdelingen på en eller annen 

måte. Det er derfor svært viktig at vi alle har 

en felles oppfattelse av de utfordringene vi 

står ovenfor, understreker regiondirektør 

John Evensen. 

Med bistand fra Kommunal kompetanse brukte 

administrasjonen ved regionkontret derfor to 

dager på kursing i positiv løsningsorientert 

tenking. 

- Vi var på Skaidi hotell fra onsdag lunsj til 

torsdag lunsj. Programmet var midt i blinken 

for hvordan vi kan lære oss å løfte i samlet 

flokk. Samtidig var værgudene på vår side, så 

dette ble en fin opplevelse i nydelig vintervær, 

opplyser Evensen. 


1 2 4 

Kysten i bilder: 

Vinnerbilde fra Tranøy fyrstasjon 

Blant mange flotte bilder falt juryen for Frank Ove Volds stemning fra Tranøy fyrstasjon i Nordland. 

Dermed er vossingen vinner av fotokonkurransen ”Kysten i bilder” for 2007. 


Kysten i bilder har vært en konkurranse som har 

løpt gjennom hele 2007. Eller rettere sagt; det som 

i utgangspunktet var en liten spesiell stemningsgimmick 

på Kystverkets internettsider ble omgjort 

til en konkurranse i sommer. Årsaken var at bildene 

som ble sendt inn var så mange og gode at Kystverket 

ønsket å premiere de beste bidragene. 

Spesielt etter at konkurransen ble definert har 

bidragene strømmet på, og det fra hele landet. 

Hele spekteret er representert, fra den spontane 

øyeblikksfangsten til det gjennomtenkte bildet 

med profesjonell tilnærming. 

Det er først og fremst folks oppfatning av og 

KYSTGLIMT 4 2007 I SIde 14 

erfaringer fra kysten som har vært det vi ønsker 

å formilde med konkurransen. Og deltagerne er 

både Kystverkets egne folk og andre som bor 

eller ferdes langs kysten. 

Juryen som har plukket ut vinnerbildet har hatt en 

særdeles vanskelig jobb. Dette fordi det tidlig ble 

bestemt at tilnærmingen skulle være helt åpen. 

Følelsene var først og fremst det som skulle få 

bestemme, noe som vitterlig gjorde jobben ekstra 

vanskelig. Men valget falt til slutt på et av bildene 

til Frank Ove Vold. Og blant mange flott bilder som 

han sendte inn var Tranøy fyrstasjon i midnattssol 

det som falt mest i smak. 

Juryen sier følgende: ”Bildet slår mot en, 

bokstavlig talt. I bildet fanges det majestetiske, 

både ved fyrstasjonen og landskapet. I bildet 

kommer mye av det kysten representerer frem, 

både i form av det konkrete som bildet viser og 

den historien som ligger implisitt i motivet. 

Roen og freden i bildet er utpreget. Et flott og 

stemningsfullt bilde, som får frem mange følelser”. 

Fotokonkurransen Kysten i bilder vil bli videreført i 

2008, men da i ny form. I år løp konkurransen hele 

året. Nest år vil det være delkonkurranser, med 

mer spesifiserte temaer. Men overbygningen vil 

likevel være ”Kysten i bilder”. Annenhver måned 

kåres det en delvinner, og ved årets slutt kåres en 

årsvinner blant delvinnerne. 

Følg med på www.kystverket.no. Der vil konkurransen 

for 2008 bli nærmere presentert i romjulen. 

3 5 

6 

8 9 

1. premie: Tranøy fyr i midnattssol. Foto: Frank Ove Vold. 2. premie: Storm i Støa. Foto: Bjørn Ove Sletten. 3. premie: Tærner i flukt 

mellom Bodø og Hjertøya. Foto Boye Eilertsen. Kysten i bilder 4: Hestskjæret fyr i Hustadvika. Foto: Ken Alvin Jenssen. 

Kysten i bilder 5: Henge til tørk i fyrhagen. Foto: Rita Svendsbøe. Kysten i bilder 6: Fra losbåten i Kristiansand en oktoberdag. Foto: 

Geir Buås. Kysten i bilder 7: HIB i solnedgang. Foto: Nils Magne Vardøy. Kysten i bilder 8: Vågekallen. Foto: Geir K. Otterlei. 

Kysten i bilder 9: Storm. Her ryker Laukvikmoloen, men måsen står’an av. Foto: Gerd Smedstuen. 

7


...har ordet 

Vigdis T. Bye har ordet: 

Skjerpa krav til leiarane 

2008 teiknar til å bli eit år der det vert stilt enda sterkare krav til leiarane i Kystverket. 

Leiarane i staten er omgitt av eit sett med lover, 

reglar og avtaleverk ved utøving av leiarskapet 

sitt. Berre for å utøve arbeidsgjevarrolla nemner eg 

arbeidsmiljølova, tenestemannslova, tenestetvistlova, 

forvaltningslova, offentlegheitslova, hovudavtalen, 

hovudtariffavtalen, avtalen om inkluderande 

arbeidsliv m.m. I tillegg har statlege leiarar ansvar 

for forvaltningsoppgåver og tenesteproduksjon 

som i stor grad er underlagt eit omfattande lov- 

og regelverk. 

I Kystverket arbeider vi for tida med revisjon 

av Kystverket sin eigen hovudavtale, tilpassingsavtalen. 

Han skal seie korleis samhandlinga 

og kommunikasjonen mellom arbeidsgjevar 

og arbeidstakarorganisasjonane (partane) i 

det daglege skal praktiserast, arenaer for 

informasjonsflyt, drøftingar, forhandlingar m.m. 

Vi er ein del av ei global verd, eit samfunn som 

er i stor endring, med nye styringsformer og 

nye organisasjonsformer. Statleg verksemd er 

kompleks. Det vert stilt stadig større krav til 

offentlege leiarar frå politiske organ, brukarar 

og samfunnet elles. Samstundes er ressursane 

avgrensa. Klare prioriteringar og god styring er 

viktig for å oppnå god kvalitet på tenestene våre 

og utnytte ressursane effektivt. Mål- og resultatstyring 

har i meir enn 20 år vore eit grunnleggande 

styringsprinsipp i staten. Kystverket har i mange 

år arbeidd etter dette styringsprinsippet, og har 

hatt stor fokus på dei økonomiske resultata i høve 

til mål og budsjett, eller styringsbrev og oppdrag, 

som er den terminologien vi har brukt. 

Kystdirektøren ønskjer nå å ta eit steg vidare i 

dette arbeidet. Måla og tiltaka skal i endå større 

grad konkretiserast, slik at det vert mogleg å måle 

fleire resultat, ikkje berre dei økonomiske. Såkalla 

styringsparameter, eller resultatindikatorar, skal få 

eit langt større omfang enn vi har i dag. Desse kan 

vere kvantitative eller kvalitative. Dei kvantitative 

resultata er som regel lette å registrere, men seier 

lite om kvaliteten på tenesta. Talet på saker som er 

handsama i løpet av ein periode, samanlikna med 

ein annan periode, fortel oss noko om mengda, 

men seier lite om kvaliteten på sakshandsaminga. 

Då det ikkje eksisterer ein marknad i offentleg 

sektor, er kvalitetsmåling viktig. Det er også viktig 

å måle effektivitet, då det er eit overordna mål å få 

mest mogleg att for dei ressursane som vert nytta. 

Det viktigaste av alt er likevel: For at denne 

resultatmålinga skal ha noko å seie, må resultata 

analyserast, vurderast og nyttast av leiarane til 

læring, slik at ein seinare kan gjere endringar som 

vil gje endå betre måloppnåing. 

Kystdirektøren vil overfor sine næraste leiarar 

innføre såkalla resultatavtalar, der det vert stilt 

klare mål- og resultatkrav. Desse avtalane skal 

årleg gjennomgåast og vurderast, med tanke 

på utvikling og forbetring. Dette vil vere med 

på å skjerpe krava til leiarane, og sette fokus på 

effektivitet og resultatoppnåing. Samstundes vil 

dette tiltaket også vere eit ledd i å styrke etaten 

sitt kvalitetsarbeid. 

Kystverket har eit mangfald av arbeidsoppgåver 

og ansvarsområde. Dei om lag 980 tilsette 

er spreidd på fleire stader langs heile kysten. 

Meir enn 90 prosent av dei tilsette arbeider ved 

regionkontora eller i Kystverkets reiarlag. Resten 

er knytt til arbeid ved Hovudkontoret. Ein slik 

desentral organisasjon set ikkje berre store krav 

til dei som skal arbeide og gjere tenesta si her, 

men set også store krav til dei som på alle nivå 

skal styre og leie. God styring og leiing er viktig 

for at Kystverket som organisasjon kan fungere 

som ein god arbeidsplass og ein god læringsarena, 

med felles verdigrunnlag, organisasjonskultur og 

felles retningsliner å arbeide etter. Dette er viktige 

berebjelkar for å skape identitet i ein organisasjon 

der mange arbeider i turnus og knapt kjenner 

kollegaene sine gjennom dagleg omgang. 

“Som leiar bør ein ha innsikt i og 

forståing for kor viktig si eiga åtferd 

er for omgjevnadene, motivasjonen 

til dei tilsette og den daglege 

kommunikasjonen på arbeidsplassen, 

der vi alle skal samarbeide om 

felles mål, tiltak og resultat.” 

I samarbeid med Høgskulen i Molde gjennomfører 

Kystverket eit forskingsstudium, som har som føremål 

å kartlegge dei leiingsmessige utfordringane 

Kystverket står overfor. Det endelege resultatet av 

denne undersøkinga er venta sluttført i februar 

2008. Eg ser fram til dette og vonar at dette vil 

gje oss verdifull informasjon som vi kan nytte i 

det vidare lærings- og utviklingsarbeidet vårt med 

tanke på å forbetre produksjonen og kvaliteten på 

tenestene våre. 

I tillegg vil vi nytte resultatet frå forskingsstudiet 

til å avklare nærare opplegg og omfang for det 

planlagde leiingsutviklingsprogrammet som kystdirektøren 

vil gjennomføre for Kystverket sine leiarar 

i 2008. Dette leiarutviklingsprogrammet har som 

siktemål å utvikle og dyktiggjere leiarane i å utøve 

rolla si som leiar og arbeidsgjevar. 

Like viktig som gode faglege kunnskapar er det at 

dei som skal leie og styre ei kunnskapsverksemd 

som Kystverket eigentleg er, har kunnskap om og 

innsikt i leiing som fag og profesjon. Kompetanse 

om leiing og kva utfordringar ein møter som leiar 

er viktig for å forstå si eiga rolle som leiar. Som 

leiar bør ein ha innsikt i og forståing for kor viktig 

si eiga åtferd er for omgjevnadene, motivasjonen 

til dei tilsette og den daglege kommunikasjonen 

på arbeidsplassen, der vi alle skal samarbeide om 

felles mål, tiltak og resultat. 

Hilsen Vigdis T. Bye. 

Direktør ØAA, Hovudkontoret 

I neste Kystglimt vil Gerd Smedstuen, 

senioringeniør ved utbyggingsavdelinga i 

Kystverket Nordland, ha ordet. 

kystglimts julenøtter: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

1. Hvem ble verdensmester i fotball i 2006? 

2. Hva heter hovedstaden i Bosnia? 

3. Hva er et annet navn på Kolje? 

4. Hva heter jødenes gudshus? 

5. Hvilken fotballspiller har scoret mål for Norge i 

to VM-sluttspill? 

Hjemmelaget julegløgg 

Til cirka seks personer 

Du trenger: 

1 flaske enkel rødvin 

1 ts kardemommekjerner 

5 hele nellikspiker 

5 g hel kanel 

Skallet av 1/4 sitron 

1 bit ingefær 

1 1/2 dl strøsukker 

1/2 flaske madeira, 

Rosiner og mandler 

Om man vil ha litt ekstra piff, kan man tilsette 

vodka, rom eller likør med smak – og da kanskje 

helst solbærlikør. 

Fremgangsmåte: 

Vinene varmes opp over svak varme, med 

krydderene i. NB! Må ikke koke. Tilsett sukker og 

finrevet sitronskall. Fortsett å varme forsiktig opp. 

Tilsett eventuelt brennevin like før servering. 

Ha i rosiner og mandler til slutt. Man kan 

også med fordel servere rosiner og mandler 

ved siden av, slik at gløggnyterne selv 

bestemmer mengde. 

6. Hva heter kjæresten til Mummitrollet? 

7. Hva måles med Beauforts skala? 

8. Hvilken planet ligger nærmest jorden? 

9. I hvilken by ble Jesus født? 

10. Hvem er den siste norske forfatter som har fått 

Nobelprisen i litteratur? 

Fyll inn svarene i skjemaet. Stokk om på bokstavene i det loddrette løsningsfeltet og kom 

fram til riktig løsningsord. (Tips: Stolt norsk institusjon.) Løsningsordet sendes til 

infoenheten@kystverket.no, og du er med i trekningen av flotte Kystverk-effekter. 

Hvem er Kystverk-nissen? 

En av Kystverkets ansatte skjuler seg bak 

nisseskjegget. Vet du hvem det er? Send 

svaret til infoenheten@kystverket.no, og 

du er med i trekningen av enda flottere 

Kystverk-effekter. 


Kortnytt Personalia Heder og ære 

Fornyer med Lufttransport 

Kystverket har inngått ny avtale med Lufttransport 

AS om en døgnkontinuerlig tjeneste for lostjenesten. 

Avtalen trer i kraft 16. februar 2008 og 

varer ut 2010, med mulighet for opsjon på inntil 

to år. Lufttransport skal frakte loser til større skip 

som skal til olje- og gassterminalene ved Sture 

og Mongstad i Hordaland, Kårstø i Rogaland og 

Nyhamna i Møre og Romsdal. I tillegg skal Lufttransport 

administrere helikoptertjenesten for loser 

i forbindelse med trafikken ved gassanlegget på 

Melkøya. Lufttransport har siden 2002 utført mer 

enn 6800 transportoppdrag for Kystverket. 

Siste seilas 

Etter 27 år i Kystverkets tjeneste ble M/S ”Grinna” 

tatt ut av drift i høst. Fartøyet ble bygget i 1980 og 

har under store deler av tjenesten blitt benyttet til 

vedlikeholds- og merkearbeid i den sørlige delen av 

Vestlandet. Mannskapet om bord i ”Grinna” benytter 

M/S ”Hekkingen” som arbeidsfartøy inntil videre. 

Påmelding til VTS 

Symposium 2008 

Du kan nå registrere deg som deltaker på det 

internasjonale VTS Symposiet 2008. Kystverket er 

vertskap for det internasjonale arrangementet som 

finner sted 4.-8. august i Bergen. 

Trafikksentraltjenester fra et globalt perspektiv 

vil være i hovedfokus, med juridiske utfordringer, 

kompetanseutvikling, e-Navigation, ny teknologisk 

utvikling og utfordringer for trafikksentraltjenesten 

i nordområdene som noen av temaene. VTS 

Symposiet blir arrangert hvert 

fjerde år av den internasjonale 

organisasjonen IALA. Nettbasert 

registrering og mer informasjon 

om symposiet er tilgjengelig på 

www.vts2008.info. Registreringsfristen 

er 1. mars 2008. 

Personalforum 

Seksjon for personal og organisasjonsutviking 

i Kystverket arrangerte i slutten av november 

personalforum. Dette er et forum for erfaringsutveksling, 

samarbeidsutvikling og kompetanseheving, 

rettet mot alle medarbeiderne i etaten 

som jobber innenfor fagområdet. 

På årets program stod blant annet intranett, om 

Kystverkskolen, utredning om fagområdet og 

status for pågående saker, samt litt om fremtiden 

for seksjonen, tanker etter lønnsforhandlingen 

og om arbeidstidsplanlegging. Det var også lagt 

inn et bedriftsbesøk hos ODIM på Hareid, utenfor 

Ålesund. En bedrift som er et verdensledende 

teknologiselskap innen automatiske håndteringssystemer 

på båter. Der redegjorde opplærings- og 

organisasjonsleder Tore Huse (bildet) for bedriftens 

HR-arbeid, med blant annet organisasjonsutvikling 

og rekruttering/kompetanseutvikling som tema. 

Som seg hør og bør 

var det også lagt 

inn god middag og 

sosialt samkvem 

i samlingen, der 

middag på Ishavsmuseet 

Aarvak 

på Brandal ved 

Hareid var blant 

opplevelsene. 

Kystverkkalender 

Kystverket kommer ut med ein eigen kalender for 

2008, med kystdirektøren som avsendar. Kalenderen 

er i sin heilskap basert på bilete som er send 

inn til konkurransen ”Kysten i bilder”. Kalenderen 

vil bli distribuert til alle tilsette i Kystverket, samt 

samarbeidspartnarar og andre som etaten ønskjer 

å tilgodesjå med ein flott kalender. Kalenderen 

kommer i et avgrensa opplag, men det er likevel 

tatt høgde for at han òg skal kunne bli brukt som 

gåve frå etaten i fyrste halvår av 2008. 

KystverkUka 

ikkje kvart år 

KystverkUka blei ein fulltreffar. Ei omfattande 

spørjeundersøking etter dagane i Honningsvåg 

viser at over 80 prosent av dei som svarte fekk 

innfridd forventningane. Mest ros fekk fellessamlingane, 

men også fagseminara har fått 

jamt over mykje vellæte. 

Kystdirektøren ønskjer å vidareføre KystverkUka, 

men ikkje kvart år. Ei gruppe med representantar 

frå regionkontora, Reiarlaget og Hovudkontoret 

skal kome med forslag til eit nytt opplegg for 

dette store arrangementet. 

- Sjølv om det blei eit kjempeflott arrangement i år 

og i 2006, så må vi som i alt anna vi gjer utvikle 

oss. KystverkUka er så viktig for etaten vår at 

kun eit topparrangement vil vere godt nok, seier 

kystdirektør Kirsti Slotsvik. Det er fastsett at den 

neste utgåva av KystverkUka blir våren 2010, og 

då med Sørøst som arrangør. 

”Nordvard” tømmes 

Kystverket leverte i desember 2006 en anbefaling 

til Fiskeri- og kystdepartementet der det foreslås 

tiltak på fem vrak i tidsrommet 2008- 2010. 

Krigsvraket ”Nordvard”, som ligger i Mossesundet 

utenfor Moss i Østfold, var oppført som et av 

vrakene Kystverket ønsket å gjøre tiltak på allerede 

i 2008. I slutten av november ble det gjort avtaler 

med en leverandør som skal stå for oljetømmingen 

av vraket. 

Fra før hadde Kystverket gjennomført strakstiltak 

for å stoppe hovedlekkasjen fra. Riise Underwaater 

Engineering AS, som også skal stå for tømmingen, 

utførte i begynnelsen av oktober en vellykket 

tetting av hovedlekkasjen. 

Velkommen (nyansatte) 

Navn Tittel Avdeling Dato 

Steinar Lodve Gyltnes Overingeniør Beredskap, BLT 20.11.07 

Stein Eliassen Rådgiver TPU 17.09.07 

Bjørnar Marthinsen Fagarbeider Halten tilsynsstasjon 15.10.07 

Hans Petter Jarnes Statslosaspirant Ålesund Losstasjon 01.10.07 

Kåre Kvaløy Statslosaspirant Kristiansund Losstasjon 01.10.07 

Hallvard A Høydalsvik Statslosaspirant Trondheim Losstasjon 01.10.07 

Odd Helge Hestholm 1. konsulent KV Midt-Norge 01.09.07 

Rune Flaten Trafikkleder Fedje tr.sentral 27.08.07 

Olav Skjetne Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral 27.08.07 

Arnt Runar Sævrøy Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral 27.08.07 

Mads Blåsternes Trafikkleder Kvitsøy tr.sentral 27.08.07 

Roy Steven Samuelsen Losformidler Kvitsøy tr.sentral 01.10.07 

Frode Møllerhaug Statslosaspirant Rogaland 01.10.07 

Ole Magne Benestvedt Statslosaspirant Rogaland 01.10.07 

Tore Lund Statslosaspirant Rogaland 01.10.07 

John Petter Strand Statslosaspirant Rogaland 01.10.07 

Ørjan Boge Statslosaspirant Vestlandet 01.10.07 

Jan Kenneth Flygansvær Statslosaspirant Vestlandet 01.10.07 

Karl Andreas Njåstad Statslosaspirant Vestlandet 01.10.07 

Frank-Roy Moltu Statslosaspirant Vestlandet 01.10.07 

Espen Opstad Avdelingsing. KYV-HK IKE 03.09.07 

Eirik Skavhellen Avdelingsing. KYV-HK IKE 06.09.07 

Hans Petter Mortensholm Rådgiver KV-HK BEA 13.11.07 

Vi gratulerer - 50 år 


Bjørg Sunde Førstesekretær HK, øk/adm-avd 26.01.08 

Tor Christian Sletner Avdelingsdirektør Beredskap 06.02.08 

Bente Alexandersen Trafikkleder Horten trafikksentr. 04.12.07 

Kjetil Molnes Statslos Fredrikstad losstasj. 21.01.08 

Gisle Askestad Statslos Oslo Losstasjon 29.01.08 

Jan Magne Sund Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral 18.11.07 

Karle F. Riibe Skipsfører MS Oljevern 04 31.01.08 

Tronn Solbakk-Seppola Fagarbeider KV-TF 09.12.07 

Vi gratulerer - 60 år 


Gro Jørgensen Førstesekretær Beredskap, BLT 10.02.08 

Asbjørn Norenes Statslos Kr.Sand Losstajon 19.11.07 

Svein Martin Conradsen Avdelingsing. Skjevika, Grimstad 30.12.07 

Thorolf Emanuelsen Statslos Fredrikstad losstasjon 30.12.07 

Odd Harald Hansen Losbåtfører Sokndal losstasjon 03.01.08 

Gunnar Hummelsund Losbåtfører Vestlandet sjøtr. 20.12.07 

Jostein Aasen Skipsfører MS Oljevern 01 20.11.07 

Arne Jørgensen Fagarbeider MS Oljevern 03 21.11.07 

Svein-Harald Eliassen Avdelingsing. KV-TF0 06.11.07 

Svein Kvamme Statslos Hammerfest losstasjon 21.11.07 

Vi takker - pensjonister 


Per Inge Hansen Statslos Fredrikstad losskont 31.10.07 

Jostein Bårdset Adm. sjef KV MN (Sjøtrafikkavd) 01.10.07 

Paul Magne Kopperstad Losbåtfører Ålesund losstasjon 01.06.07 

Erling Walderhaug Statslos Fedje losstasjon 31.12.07 

Knut Munkejord Statslos Karmøy losstasjon 31.12.07 

Arne Jørgensen Fagarbeider MS Oljevern 03 01.12.07 

Jostein Aasen Skipsfører MS Oljevern 01 01.01.08 

Arne Bratland Seniorkonsulent Vardø trafikksentral 25.10.07 

Stein Sjåvik Fagarb. m/fagbrev KV-TF 30.11.07 

Rettelse: 

I forrige utgave av Kystglimt var det tre fra rederiet som tilsynelatende var 

gått over i pensjonistenes rekker. Det stemmer ikke. De tre er yngre enn som 

så. Øyvind Gulliksen har begynt i et annet rederi enn Kystverkets, mens Rune 

Sæther og Nils Magne Vardøy er blitt losbåtførere. Men alle er altså sluttet i 

Kystverket Rederi. 

Minnemedalje fra Russland 

Sammen med sjefingeniør Per Einar Fiskebeck hos 

fylkesmannen i Finnmark ble senioringeniør Jarl Tuv 

ved Kystverket Troms og Finnmark i september tildelt 

200-års minnemedaljen for det russiske fyrvesen. 

Medaljene ble tildelt av kommandør Grechanjuk, sjef for fyrvesenet i nordvest 

Russland. Begrunnelsen for tildelingen var deres lange engasjement med 

oppgaver knyttet til utskiftning av strømkilden på fyrlyktene fra radioaktive 

strontiumbatterier til solcellestrøm. Prosjektet ble startet høsten 1996. 

I Murmansk, Arkhangelsk og Nenets var det i 2001 installert 180 radioaktive 

strontiumbatterier (RTG-er) som ble benyttet som strømkilde til fyrlykter og 

sjømerker. Lyktene og merkene er lokalisert til fjerntliggende steder, der det 

er økonomisk ulønnsomt eller teknisk umulig å fremføre strøm fra det vanlige 

forsyningsnettet. 

Nordflåtens hydrografiske avdeling og det russiske transportministeriet 

(Mintrans) har drifts- og vedlikeholdsansvar for fyrlykter i nordområdene. 

Batteriene, som inneholder store mengder av det radioaktive materialet 

strontium, representerer en stor fare for å forurense både land- og havmiljøet. 

I løpet av 2009 skal alle strontiumbatteriene være innsamlet og erstattet med 

alternativ kilde som solcellestrøm. 

Takk for 25 års fyrinnsats 

Etter vel 25 års tjeneste i etaten, ble det holdt en 

markering for Fyrmester Arne Otto Skogen på 

Britannia hotell i Trondheim den 1. november i forbindelse 

med hans overgang til pensjonisttilværelsen. 

Skogen har arbeidet både på Grinna, Sklinna, Skalmen og Svinøy fyr før han 

avsluttet sin karriere i Kystverket på Buholmenråsa fyr den 1. november. 

Fungerende avdelingssjef i havne og farvannsavdelingen, Ole Bjørn Molnes 

roste Skogen for å være 

en lojal og positiv medarbeider 

gjennom mange 

år og ønsket han lykke til 

videre. 

Fra venstre: Fungerende 

avdelingssjef for havne- 

og farvannsavdelingen Ole 

Bjørn Molnes, fyrmester Arne 

Otto Skogen, personalsjef 

Merete Drønnen. 


Adresse: 

Kystverket Hovedkontoret 

Serviceboks 2, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

KommuniKAsjonsAvdelingen: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Informasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 16 

Andre infokontAkter: 

Sørøst: 

oddvar.salomonsen@kystverket.no 

Midt-Norge: 

monika.persson@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

liisa.himanka@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Redaksjon avsluttet 03.12.07. 

Fotoglimtet 

Vinternatt med nordlysstemning i Mehamn er fotoglimtet denne gongen. Det flotte motivet er fanga av Fredrik Natland, som sende inn bildet til 

konkurransen ”Kysten i bilder”. Bildet var også eit av dei som fekk plass i Kystverkets kalender for 2008. 

kommunikasjons- og informasjonsavdelingen ønsker alle 

lesere av kystglimt en riktig god jul og et godt nytt år! 

Utgiver: Kystverkets Kommunikasjons- 

og informasjonsavdeling 

Design: Havnevik 

Trykk: PK Trykk 

Distribusjon: Fast ansatte 

Pensjonister 

Samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt distriktskontor.

kysten i bilder side 14 oG 15 - Kystverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?