dagbladet magasinet – chistiania, hippiedrøm opp i røyk

FRISTADEN CHRISTIANIA
tekst: øystein lie foto: øystein lie, kjeld grønberg, scanpix og ekstra bladet
Opp
i røyk
Fristaden Christiania skulle
bli det fredeligste sted på jord.
Så startet narkokrigen.
q
16 dagbladet 14. oktober

Harmoni: Christianittene fikk
lage lovene selv. De røykte hasj
og snakket om fred og harmoni.
Her fra midten av 70-tallet.
dagbladet 14. oktober
17

q
Tok en joint: «Et utrolig dårlig kunstprosjekt om statsterrorisme i Christiania», er underteksten på
skiltet mannen til venstre bærer på ryggen. Mannen filmer pågripelsen av en unggutt som har røykt
en joint i fristaden.
– IDIOTI!
En guttegjeng roper mot politiet. De sender mørke
blikk.
Fem politibetjenter smeller støvlene i brusteinene i
Pusher Street – Christianias hovedgate.
Blåskjortene med køller er på jakt.
Byttet er en flau unggutt i bar overkropp. Han geleides
av uniformene mot utgangen. Det er bare noen
minutter siden han tok et magadrag av jointen sin ved
et vertshus. Dette trekket vil koste ham dyrt.
For ser politiet hasjrøyking nå, snur de ikke lenger
det andre kinnet til. De hanker inn.
Idet gutten går ut, raver en full mann etter følget
med et videokamera i høyre hånd og ei flaske øl i den
venstre. Han har et hvitt skilt på ryggen der det står
«Prosjekt STATSTERRORISME» – med tilføyelsen
«Et utrolig dårlig kunstprosjekt om statsterrorisme i
Christiania». For mannen med kameraet er pågripelsen
dårlig kunst, mens gutten må inn i svartemarja eller
saksbehandlervogna, som det heter her nede.
Hippiedrømmen er for lengst blåst bort i fristaden.
Men unggutten som nå sitter i vogna og angrer, har
ingen grunn til å klage over ydmykelsen og hundrelappene
han må ut med.
Det skjer mye verre ting her.
CHRISTIANIA SKULLE BLI hippiens drømmested, der
små og store skulle leve i harmoni med seg selv og
andre. I fristaden skulle teori bli praksis. Rundt 1970
rev en gjeng unge ned et gjerde til ei gammel militærkaserne
og ble boende der.
Mange ser på det som starten på eventyret Christiania.
Andre ser det som starten på en tragedie.
På et 340 000 kvadratmeter stort område skjenket
av myndighetene, bygde christianittene små, fine og
kreative hus. Lovene fikk de lage selv. Selv om det var
18 dagbladet 14. oktober
og er ulovlig å røyke og selge hasj, var det aldri noen
som måtte bøte for det. Politiet lukket øynene, sjøl om
hasjtåka kunne skjæres med kniv.
Det var tross alt et sosialt eksperiment. På et eller
annet tidspunkt feilet det.
EN APRILDAG I 2005 går dansken Morten Holmberg
(26) nedover Pusher Street. Fem maskerte innvandrere
kommer ut av det blå. Tre har våpen, en av dem et
maskingevær av typen Kalashnikov. 35 skudd fra
drapskvintetten peprer hasjgata, og tilfeldig forbipasserende
kaster seg ned i panikk. Få sekunder seinere
ligger Holmberg på bakken. Han er drept med et
skudd i ryggen.
Hasjkrigen har krevd sitt første liv.
Fem andre ligger også nede. De er hardt skadd etter
å ha blitt truffet i mage, bryst, ben og i baken. Bare en
av de skadde bor i Christiania.
– Det ble skutt på måfå, det var tilfeldig hvem som
ble drept. Det har ikke vært trygt å gå i Christiania, sier
Steffen Th. Steffensen, fungerende sjef for narkotikapolitiet
i København.
Holmberg hadde en viss tilknytning til hasjmiljøet i
Christiania, men politiet mener han ikke var en av de
store fiskene i fristaden. Han bodde i bydelen Nørrebro
i København.
Den blodige aksjonen i Pusher Street var en hevn.
Dagen før hadde en palestiner havnet i krangel med
pusherne i Christiania. Det burde han ikke ha gjort.
Han ble forsøkt plaffet ned i Abegrotten, pushernes
hovedkvarter i fristaden.
Der smalt det også i januar samme år, da en kvinne
ble skutt i foten. Hun var på feil sted til feil tid.
IFØLGE POLITIET er det to fronter i Københavns underverden.
Motorsykkelgjenger som Hells Angels og
Skuddrama: Ambulansepersonell behandler en av de fem skadde etter
skytepisoden på Pusher Street i fjor – der danske Morten Holmberg
(26) ble et tilfeldig offer for narkokrigen i Christiania.
multietniske gjenger kjemper om det samme narkomarkedet.
«Englene» har regjert lengst. De kontrollerer
de fleste hasjselgerne i Pusher Street. Men kampen
mot stadig mer aggressive innvandrergjenger som vil
inn på markedet, hardner til. Og partene skyr ingen
midler i kampen om hasjmillionene. Politiet mener
det lukrative hasjmarkedet er på en halv milliard kroner
i året, kanskje det dobbelte. Partene i kampen skyter
med maskinpistoler og stikker med kniver. Det er
utpressing, blodige hevnaksjoner og drap på åpen gate.
Høsten 2005 smeller det igjen. En dørvakt på Cafe
Rust på Nørrebro blir en lørdagskveld angrepet av
fem-seks menn. Dørvakta trekker en pistol og skyter.
Prosjektilene treffer Ammar Mahmud Hasan (24) og
hans bror Tumana Hasan (24). Ammar dør, Tumana
skades i lysken og bringes til sykehuset.
Men dramaet er ikke over. Seinere på kvelden stormer
åtte hettekledde menn Rigshospitalet. De tar seg
opp til 16. etasje, der Tumana Hasan ligger skadd –
strengt bevoktet av politi. Gjengen truer betjentene,
og stikker av gårde med den sårede mannen.
De maskerte mennene er gjengmedlemmer og venner
av den skadde – og de ville opplagt ikke at han
skulle snakke med politiet.
For politiet var drapet på Nørrebro nok et bevis på
en ny og galopperende utvikling, og at kampen om
narkomarkedet flyter utover den danske hovedstaden.
Og med den – vold, hevnaksjoner og drap. Nørrebro
utpekes som det nye Christiania. Her holder
innvandrergjenger til. De er ikke like hierarkisk oppbygd
som Hells Angels, men de vel 100 innvandrergangsterne
har et sterkt samhold.
CHRISTIANIAS USKYLD – hvis det overhodet var noe
igjen av den – ødelegges for godt 29. mai i år. En 19 år

Sorg og frustrasjon: Kista med Morten Holmberg (26) føres ut av Vor Frelsers Kirke i København.
Drept: 29. mai i år blir dansk-pakistanske Khurram Waqar
(19) slått ihjel med køller fordi han går Christiania-pusherne
i næringa.
«Det er en
maktkamp som
sprer seg utover
hele København
og til resten av
landet.»
Ole Wagner, kriminalinspektør
Drept: Høsten 2005 blir Ammar Mahmud Hasan (24)
drept og broren Tumana (30) skadd i en skyteepisode på
Nørrebro. Bydelen utpekes som det nye Christiania.
gammel danskpakistansk gutt, Khurram Waqar, prøver
å selge litt hasj til spotpris utenfor den skjulte omsetningen
i fristaden. Men han oppdages. 19-åringen
løper ut med 15-20 hardkokte pushere i hælene, men
snubler. Pusherne kaster seg over ham med køller og
slår og sparker 19-åringen til døde.
Hvorfor?
Fordi han ikke skjønte reglene som mobben og
hasjmafiaen har vedtatt: At ingen andre enn dem har
lov til å selge hasj.
Drapet 29. mai er et bevis på at de mest hardkokte
pusherne nå regjerer. Politiet møter en mur av taushet
når de skal etterforske sakene. Ingen vil si noe, ikke engang
bekrefte om det er falt skudd i og utenfor Abegrotten.
Politiet har så langt fengslet tre personer som
de mener er skyld i Waqars død. Hovedmannen, en
21-åring, nekter straffskyld.
Dørvakta som skjøt og drepte Ammar Mahmud
Hasan høsten 2005 slapp tiltale, fordi han handlet i
nødverge. Men han ble dømt for våpenbesittelse.
– ORGANISERT KRIMINALITET på sitt verste, sier inspektør
Ole Wagner.
Han sitter bak et møtebord i Politigården i København
sentrum. Han er sjef for 100 ansatte i narkotikaavdelingen,
som har i oppgave å rydde byen og Christiania
for dop. Han har sittet som sjef i seks år og fulgt
miljøet tett. Snart går han av med pensjon:
– Hvis noen tror at de som selger hasj i fristaden er
noen fredelige hippier med sandaler, så tar de feil.
– Hvem styrer narkomarkedet i Christiania?
– Ulike grupperinger har levert hasj til Christiania.
Motorsykkelbandene Hells Angels og Bandidos har
vært involvert. Etter min mening er det særlig Hells
Angels som har styrt store deler av salget. Dette er
svart økonomi. Det er en maktkamp som sprer seg ut- q
dagbladet 14. oktober
19

q
over hele København og til resten av landet, sier
Wagner.
MILJØET HAR GRADVIS hardnet til de siste åra. Det begynner
så smått i 2002. De etablerte hasjpusherne får
motstand fra den harde kjernen av kriminelle innvandrere,
som vil inn på det lukrative hasjmarkedet.
Pusherne begynner å skjule våpen i og omkring hasjbodene.
Folk i fristaden begynner å gå med skuddsikre
vester.
I 2004 har politi og myndigheter sett seg lei på det
stadig voksende hasjsupermarkedet i Pusher Street.
Den blå regjeringen bestemmer at en nulltoleranse
skulle iverksettes. Da har salget foregått åpenlyst i
over 30 år.
4. januar 2004 tar beboerne i fristaden fram rivjernet
i protest mot nulltoleransepolitikken. Med verktøy
som våpen går pusherne amok. Hasjbodene i
Pusher Street rives ned og blir tent på. Hasjsupermarkedet
går opp i flammer.
Med restene av sine arbeidsplasser forkullet og lagt
i ruiner, går pusherne under jorda. Der går de kreativt
og dumdristig til verks for å nøytralisere myndighetenes
kampanjer. De etablerer selskapet «De Brune
Bude» – et nettverk av mobile pushere. Et mobilnummer
står oppført i telefonkatalogen, og københavnerne
ringer og bestiller det de vil ha. Budet kommer susende
på moped.
Det betyr at hasj er å få tak i overalt – i butikker, på
gata, på skolen, via bilen og selvfølgelig via mobilen.
Men det gikk som det måtte gå. En dag ringte politiet.
Samtidig selges det hasj fra ulovlige buler over hele
byen. Politiet har stengt godt over 100 hasjklubber,
men nye dukker opp med det samme en klubb stenger.
Noen påstår det nå er langt flere hasjklubber enn
det var hasjboder i Christiania.
– Den organisasjonen som selger hasj i Christiania
er like voldelig og organisert kriminell som alt mulig
annet innenfor denne bransjen. Dette er Nordens
største hasjmarked. Jeg vil ikke vil bli forbauset om
det årlig blir ført inn rundt 35 tonn hasj i Danmark,
sier kriminalsjef Ole Wagner.
PÅ NØRREBRO – knappe 100 meter fra der Ammar
Mahmud Hasan ble drept på Cafe Rust, er det natt.
Nørrebro er en idyllisk bydel, som københavnerne
selv kaller Nordens Paris. Men det er også arnestedet
for bråk og opptøyer. Det er her det ble kastet stein
mot politiet etter avstemningen om Maastricht-traktaten
i 1992, som endte med at politiet kjørte på med
tåregass og fyrte av skudd i menneskemengden. Det
er i dette strøket store deler av narkomarkedet fra
Christiania har flyttet seg etter at Abegrotten i Pusher
Street ble stengt av politiet. De som går inn der nå, risikerer
fire måneder i fengsel.
Men her på Nørrebro selges fortsatt stoff. Fra mørke
kjellere.
Ved en fontene på Sankt Hans Torv treffer vi «Joa-
20 dagbladet 14. oktober
kim». 28-åringen er arkitektstudent, og sier han røyker
hasj av og til – mest i helgene – for å få inspirasjon.
Han kan velge mellom flere ulovlige hasjklubber
i nabolaget. I kveld er han på vei til sitt favorittsted.
Her er det best utvalg.
– Det er like enkelt å få tak i hasj som før politiets
storoffensiv, sier «Joakim».
28-åringen sier det er i orden at Magasinets journalist
blir med – forutsatt at jeg holder kjeft og ikke tar
bilder. Etter et par minutters gange, går vi ned en
trapp og inn en dør. I kjelleren sitter to menn. «Joakim»
kan velge mellom flere typer cannabis. Lys pollo.
Mørk afghaner. Og ulike typer skunk, som Northern
lights og white zoombie.
Penger skifter hender, og «Joakim» går ut. I løpet
av et minutt har han skaffet seg det han vil ha, og ingen
har sagt noe særlig.
– VOLDEN OG SKYTINGEN KOMMER utenfra. Det har
skapt bitterhet i hjertet mitt, sier Lars Grund (83).
Han er opprinnelig fra Bergen, men flyttet til
Christiania i 1973. Siden har han bodd her og livnært
seg som kunstmaler.
– Jeg bodde i bydelen Vesterbro, var blakk og dro
til fristaden. Jeg låste meg inn i en av etasjene sammen
med en prest – rommet mitt var 12 meter langt
og seks meter bredt. Her bor jeg og maleriene mine,
sier Lars, eller Laurie som han kaller seg.
Han minnes den første tida i fristaden som entusiastisk,
selv om noen av folka der ikke hadde kontroll
over livet sitt. Hans lille flik av fristaden utgjør 70
kvadratmeter, inkludert dusj og do, i den største militærkasernen
som huser til sammen 82 hoder.
– I Christiania ble vi alle indianere. Vi hadde bare
stearinlys og hentet vann i bøtter. Vi skaffet oss ovner
slik at leilighetene holdt 15 grader om vinteren. Det
var veldig spennende og primitivt. Så dannet vi en
omvendt militær rangorden, der soldatene ble plassert
på toppen og generalene nederst.
Når samtalen dreier inn på volden, smatter Laurie
på pipa og tar sats.
– Dette er sabotasje fra myndighetene.
Han gir myndighetene, politiet og mediene skylda
for voldsbølgen som herjer i Christiania.
– Før var hasjmarkedet regulert mellom to gule
streker i Pusher Street. Det var et rent marked. Dødens
kjøpmenn, de som solgte og brukte heroin og
andre tyngre stoffer, ble kastet ut av Christiania på
slutten av 1970-tallet. Men da politiet bestemte seg
for å fjerne også hasjselgerne, falt alt i kaos. Det var da
det kom grupper til Christiania med skytevåpen for å
tilegne seg makt. Volden og skyteepisodene kommer
med andre ord utenfra.
Laurie er på høygir.
– Og hva er resultatet? Det er bare på Politigården
hvor det nå ikke omsettes hasj. Folk i Christiania har
vært ærlige og sier at de selger hasj. Det har vært vår
bane. Beboerne er ikke det spor glade for at tilfeldighetens
lurerier har overtatt. q
Sorg: Flagg vaier på halv stang etter et av
drapene som har rammet fristaden siste åra.
Sterkere lut: På slutten av 70-tallet får
marihuana og hasj konkurranse av heroin.

Et sosialt eksperiment: Midt på 70-tallet bygger Christiania opp infrastruktur med fellesbad, samt egne
søppeltømmere og barnehager. Bildet er fra 1979.
Kastes på dør: I 1980 gjennomfører christianittene
en junkblokade. Heroinselgere og -brukere kastes ut.
Christianitt i 33 år: Lars Grund (83), opprinnelig fra
Bergen, gir myndighetene skylda for voldsbølgen.
«I Christiania
ble vi alle indianere.
Vi hadde bare
stearinlys og
hentet vann
i bøtter.»
Lars Grund (83),
Christiania-beboer
Christiania
HISTORIEN OM CHRISTIANIA starter i årsskiftet
1969/1970. En gammel militærkaserne
står ubrukt og beboere i området tenner og river
ned gjerdet. De vil gi barna en ny lekeplass
med store grøntområder. Kommunen
svarer med å bygge opp gjerdet, som beboerne
river ned igjen. Slik fortsetter det til 1971,
da barna får sin lekeplass. Den alternative
avisa «Hovedbladet» skriver at Christiania er
et eldorado for husløse og folk som vil leve et
alternativt liv. Det får folk til å komme i hopetall,
og kommunen våkner. Men for seint. Politiet
klarer ikke å fjerne alle beboerne.
I 1972 INNGÅR christianittene en avtale med
grunneier, Forsvaret. De enes om at beboerne
skal betale for vann og strøm. Politikerne definerer
Christiania som et «sosialt eksperiment».
Året etter går politikerne inn for å rydde
bydelen. Beboerne går sammen og organisere
seg i mindre områder med lokalt selvstyre.
Fellesmøtet er høyeste myndighet.
I 1975 BLIR fristaden en kasteball mellom
stat og kommune. Folketinget vedtar at området
skal ryddes en gang for alle 1. april 1976.
Datoen blir en aprilsnarr. Christiania bygger
opp infrastruktur med fellesbad, egne søppeltømmere
og barnehager. Bydelen blir sentrum
for politiske aksjoner og beboerne går til sak
mot staten for å råde området alene – uten å
lykkes. På slutten av 70-åra strømmer heroinen
inn. Politiet driver klappjakt på pushere
og junkier. I 1980 gjennomfører christianittene
en junkblokade. Folk som selger og bruker
heroin eller andre harde stoffer, kastes ut.
I 1981 BER regjeringen et konsulentselskap
lage en plan for bydelen. Selskapet foreslår at
fristaden får status som forsøksby med stort
selvstyre. Siden går tilfellet Christiania mer
eller mindre i glemmeboka. På 80-tallet blir
bydelen stadig mer politisk normalisert.
I 1992 SMELLER det igjen. Politiet vil renske
området for hasj, og gatekamper oppstår. Etter
halvannet år har politiet tvunget hasjpusherne
i kne. Christianittene innleder verdens
første «hasjstreik». Protesten, som varer i fem
dager, gikk ut på å bake hasjkaker som de
delte ut til københavnerne. Justisministeren
truer med å rydde området hvis ikke hasjen
forsvinner. Kampen fortsetter gjennom store
deler av 1990-tallet.
I 2001 FÅR DANMARK en ny borgerlig regjering
som vil fristaden til livs. Den vil bygge
300 boliger. Beboerne erklærer krig og sender
en dekorert hasjbod til Nationalmuseet i tilfelle
hasjkulturen i Pusher Street dør ut. I
mars 2004 går bodene opp i flammer, og politiet
rykker inn. Siden har mye av narkotikasalget
flyttet til andre bydeler i København.
Nørrebro utpekes nå som det nye Christiania.
Kilder: christiania.org
wikipedia.dk
dagbladet 14. oktober
21