MØTEINNKALLING - Søndre Land kommune

Søndre Land kommune Side 1 

MØTEINNKALLING 

Utvalg: Formannskapet 

Møtested: Formannskapssalen, rådhuset, Hov 

Møtedato: 18.02.2009 Tid: kl.09.00 

Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest 

mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. 

Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

SAKSLISTE 

21/09 08/2230 

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSER 

FOR HYTTEFELTET ROSTBERGET -BLÅKOLLEN - GBNR. 7/145 OG 

7/146 

22/09 08/666 

FORSLAG TIL STRATEGI FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I 

LANDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I 

2008 

23/09 09/126 

GRIMSGÅRDEN GNR 80 BNR 13 FRADELING OG SALG AV AREAL 

24/09 08/1540 

PÅLEGG OM FLYTTING AV NÆRINGSVIRKSOMHET 

25/09 09/111 

SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING I SKOLEN - REVISJON 

26/09 09/215 

SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 

27/09 09/215 

SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 

28/09 08/2434 

SØKNAD OM STØTTE TIL AMERIKA-TUR 

29/09 08/2447 

SØKNAD OM STØTTE 

30/09 08/2515 

Postadresse: Besøksadresse: 

Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 20 00 

2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 33 80

PLANSTRATEGI 

31/09 09/134 

SØNDRE LAND KOMMUNES ØNSKELISTE TIL KRISEPAKKEN 

32/09 09/252 

VEDR. VANNFORBRUK VED LANDS SAG AS 

33/09 09/9 

REFERATER FORMANNSKAPET 2009 

34/09 08/1732 GAMMEL: Unntatt offentlighet Ofl §6.2 Ofl §6.2 a til c 

ETABLERING AV MONTESSORISKOLE I LANDÅSBYGDA

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 

HYTTEFELTET 

ROSTBERGET -BLÅKOLLEN - GBNR. 7/145 OG 7/146 

Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 7/145 

Arkivsaksnr.: 08/2230 

Saksnr.: Utvalg Møtedato 

21/09 Formannskapet 18.02.2009 

Sak 21/09 

Innstilling: 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 7 gir Søndre Land kommune dispensasjon fra 

bestemmelsene (punkt 2.1, 1. og 2. avsnitt) i reguleringsplan for hyttefeltet Rostberget – 

Blåkollen. Dispensasjonen går ut på at tomtene gnr 7 bnr 145 og gnr 7 bnr 146 slås sammen til 

én tomt, slik at en kan se bort fra grenselinje og byggegrenselinje mellom de to tomtene. 

Ny sammenslått tomt får total T-BRA på 250m 2 , mens T-BRA på enkeltbygg settes til 150 m 2 . 

Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra 

vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde 

Plan, miljø og næring. 

Bakgrunn: 

Torill og Ola B. Nordraak søker om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for 

reguleringsplanen Rostberget – Blåkollen hyttefelt på Fluberg Vestås. I oktober 2007 kjøpte 

de 2 hyttetomter i hyttefeltet (5A og 4A, jf reg.plan kartet på neste side). De ønsker å benytte 

begge tomtene for å danne et hyttetun med hovedhytte, anneks og uthus. For å få til dette, samt 

utnytte tomt 4A’s kvaliteter med hensyn til utsikt, har de kommet fram til en situasjonsplan 

som vist på neste side. Hovedhytten plasseres på den nord-østre delen av 7/145, mens uthuset 

plasseres i det nord-vestre hjørnet. Annekset plasseres inntil den østre grenselinja på tomt 

7/146. Resten av 7/146 er tenkt brukt til blant annet etablering av avløpsrenseanlegg. I tillegg 

kommer evtuelt behov for pumpehus. 

Søkerne ønsker dispensasjon fra følgende reguleringsbestemmelser: 

a) Fritak fra kravet om 4 m byggegrense for de deler av tomtene som grenser inntil 

hverandre. 

b) Maksimalt tillatt utbyggingsareal betraktes under ett for de to tomtene, dvs 300 m 2 som 

kan fordeles fritt innenfor det samlede tomteareal. 

Side 3 av 3

Utsnitt av reguleringsplan kartet. Søknaden gjelder endringer for tomtene 5 A og 4 A. 

Situasjonsplan for tomtene 7/145 (4 A) og 7/146 (5 A). 

Krav og hensyn: 

Regulerinsplan for hyttefeltet Rostberget – Blåkollen på Fluberg Vestås, vedtatt i 

kommunestyret 05.05.2003, sak 25/03. 

Reguleringsbestemmelser for byggeområder: 

Side 4 av 4 

Sak 21/09

Side 5 av 5 

Sak 21/09 

Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern: 

”Kommunen kan gi dispensasjon fra reguleringsplanen dersom det foreligger særlige grunner, jfr. 

§ 7 i plan- og bygningsloven. Dersom arealbruksinteressene som planen er ment å ivareta blir 

skadelidende ved en evt. dispensasjon, foreligger det ikke særlige grunner og kommunen har ikke 

anledning til å dispensere. Kommunen bør heller ikke dispensere dersom fylkeskommunen eller 

statlige fagorganer har innvendinger mot dette. 

Kommunen bør vurdere om saken har presedensvirkning, og om en dispensasjon her vil kunne 

svekke reguleringsplanen som styringsredskap. Endringen vil kunne ha en uheldig innvirkning på 

utforming av planområdet ved at en sammenslåing av to tomter vil kunne føre til en mer ruvende 

utbygging, noe som er i strid med det preget som man ønsker for området. 

Vi ser at det kan ligge godt til rette for å se utbygging av de to tomtene i sammenheng, og evt. en 

sammenslåing av disse. Det bør imidlertid ikke legges opp til en større utbygging opp mot kollen 

SP1 som ligger som felles lekeområde og utsiktspunkt for hele området. Det bør fastsettes vilkår 

som fastsetter maksimal størrelse på enkeltbygg, maksimalt antall bygninger og samlet 

utnyttingsgrad. 

Bestemmelse 2.1. fastsetter T-BRA på 150 m2 for tomtene. Det kan derfor være naturlig å 

fastsette T-BRA 150 m2 som maksimal størrelse på enkeltbygg, mens man kan øke total T-BRA 

til for eksempel 250 m2, ut fra at dobbel tomtestørrelse tilsier at tomten tåler en høyere utnytting 

enn det som er fastsatt for øvrige tomter. 

Dersom kommunen finner at det foreligger særlige grunner for dispensasjon i saken vil vi ikke 

motsette oss dette.” 

Alternative løsninger: 

1. Formannskapet kan avslå søknaden. 

2. Formannskapet kan vedta å gi dispensasjon. 

Dersom Formannskapet vedtar å gi dispensasjon bør det fastsettes T-BRA for en evnt 

sammenslått tomt. Alternativene er: 

1. Planbestemmelsenes T-BRA på 150 m 2 beholdes for ny, sammenslått tomt.

Side 6 av 6 

Sak 21/09 

2. Sammenslått tomt får T-BRA på 150 m 2 som maksimal størrelse på enkeltbygg, mens total 

T-BRA økes til 200, 250 eller 300 m 2 ut fra at dobbel tomtestørrelse tilsier at tomten tåler 

høyere utnytting enn det som er fastsatt for de øvrige tomtene. 

Vurdering: 

Både uthus og anneks kommer i konflikt med byggegrenselinjer som er inntegnet i plankartet. 

Det er også sannsynlig at totalt tillatte bruksareal, som for hver av tomtene er 150 m 2 , 

overskrides. Tiltakshaver har ikke funnet endelig plassering av anneks, mulig dette bør stå 

nærmere hytten og følgelig delvis inn på tomt 7/145. Da vil bruksareal for denne tomten være 

ca 180 m 2 (hytte 120 m 2 , uthus 30 m 2 , anneks 30 m 2 + eventelt pumpehus). Av den grunn 

ønsker tiltakshaver at vi skal se på de to tomtene som én tomt med totalt tillatt bruksaral 300 

m 2 . 

Endelig plassering av bygninger må sees nærmere på i forbindelse med en konkret 

byggesøknad. Første avsnitt i bestemmelsene sier at ved plassering av fritidsbolig skal 

møneretning følge høydekotene. Hytten er plassert i henhold til dette, mens anneks og uthus 

verken følger terrengkotene eller er vinkelrett på hytten. Det kan imidlertid være 

terrengmessige årsaker som tilsier at dette er fornuftige plasseringer, men det må foretas en 

befaring for å avklare nærmere før byggetillatelse kan gis. 

Administrasjonen mener det må være greit å slå sammen de to tomtene til én. Samtidig bør 

Formannskapet stille krav om sammenføyning til ett bruksnummer. 

Administrasjonen er usikker på hvor stort totalt, tillatt bruksareal (T-BRA) en sammenslått 

tomt bør ha. Reguleringsbestemmelsene sier T-BRA = 150 m 2 for hver enkelt tomt. 

Tiltakshaver ønsker at sammenslått tomt skal ha T-BRA = 300 m 2 . Tomtestørrelsene i feltet 

varierer fra 1200 – 1950 m 2 . Ved sammenslåing av tomt 7/145 og 7/146 blir tomtearealet ca 

2800 m 2 , altså betydelig større enn de andre tomtene. 

Når Kommunestyret i reguleringsplanen satte T-BRA = 150 m 2 fordelt på hytte og 

uthus/anneks, må administrasjonen gå ut fra at mange bygg pr tomt eller veldig store hytter 

ikke var ønsket i området. Tiltakshaver har forøvrig planlagt en hytte på 120 m 2 og uthus og 

anneks på 30 m 2 hver. I tillegg kommer eventuelt pumpehus. Følgelig vil T-BRA = 150 m 2 bli 

i knappeste laget for hans planer. Samtidig, hvis en setter T-BRA = 300 m 2 , åpnes det opp for 

at det i fremtiden kan bygges på hytten betydelig, eller at det kan settes opp flere bygninger. 

Administrasjonen har foreslått 250 m 2 i innstillingen til vedtak, men overlater til 

Formannskapet å ta stilling til antall m 2 T-BRA utfra Formannskapets og Kommunestyrets 

intensjon i den vedtatte reguleringsplanen. 

Konklusjon - forslag: 

Administrasjonen mener det kan gis dispensasjon fra bestemmelsene (punkt 2.1, 1. og 2. 

avsnitt) i reguleringsplan for hyttefeltet Rostberget – Blåkollen i denne saken. Tomtene 7/145 

og 7/146 ses på som én tomt, det vil si at en ser bort fra byggegrenselinjene i delet mellom 

tomtene. Ideelt sett bør grenselinja mellom tomtene også fjernes, ved at tomtene sammenføyes 

til én tomt (ett bruksnummer). 

Ny tomt bør kunne gis en høyere utnyttingsgrad enn de andre tomtene i feltet.

FORSLAG TIL STRATEGI FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I 

LANDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I 2008 

Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: V18 



/ Formannskapet 07.05.2008 



Sak 22/09 

Innstilling: 

Formannskapet vedtar framlagte strategi. Strategien vil bli brukt veiledende ved den årlige prioritering 

av SMIL og NMSK midler til tiltak i Søndre Land kommune i tiden 2009 - 2012. 

Bakgrunn: 

Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) pålegger kommunene å utarbeide en 4 årig strategi for 

prioritering av NMSK og SMIL midler. 

FMLA bruker strategien som et grunnlag for å fordele de sentrale NMSK og SMIL midlene ut til 

regionene / kommunene. 


Fristen for å oversende kommunens strategi til Fylkesmannen er 20. februar 2009. 

Kommunens høringsforslag (Fsk sak 271/08) til Regionalt miljøprogram (den delen som angår SMIL 

midler). 

Prosessen bak tiltaksstrategien : 

Kommunen startet prosessen med tiltaksstrategi våren 2008, samtidig med den årlige prioriteringen av 

SMIL- midler. 

Forslag til strategi er behandlet og tilrådt av Rådgivende utvalg for landbruk (RUL) som består av 

faglagene i kommunen. 

Etter initiativ fra Randsfjordsforbundet sitt styre har saksbehandlerne for SMIL i Gran, Nordre og Søndre 

Land møttes og diskutert SMIL-midler til rydding langs Randsfjorden/vegene. Ryddingen har som mål å 

ivareta både kulturlandskap og utsikt. 

Saksbehandlerne fra de tre kommunene varenige om å foreslå denne bruken av SMIL - midler i sin 

kommunes 4 - årige strategi. 

Lokale utfordringer : 

Kulturlandskap og beitebruk / investeringstiltak i organisert beitebruk : 

Kommunen har de siste årene merket en sterk reduksjon i antall sauebruk og melkebruk. 

Side 7 av 7

Denne trenden ser ut til å fortsette en stund til. 

Dette har medført mindre beiting, økt gjengroing og større fokus på gjerdeproblematikk. 

Manuell rydding i kulturlandskapet skjer det også stadig mindre av. 

Side 8 av 8 

Sak 22/09 

Søndre Land har få heltidsgardbrukere, og kompetent manuell arbeidskraft er kostbart, og ikke lett å 

oppdrive. 

Gjengroingen merkes spesielt godt ved at utsikten til Randsfjorden reduseres. 

Gjengroingen blir også merkbar i tettsteder som Fall, der det er en mosaikk av bolighus, småbruk i drift 

og småbruk ute av drift. 

Søndre Land kommune har mange gamle setervoller, hvorav mange nå er gjengrodd med skog. 

Å få gjenåpnet noen av disse i kombinasjon med organisert beitebruk et resultat vi håper å kunne oppnå 

gjennom bruk av SMIL- midler. Denne ideen ble også spilt inn i høringsuttalelsen kommunen ga til 

Regionalt miljøprogram. 

Bygningsvern : 

Søndre Land har mange store og små eldre bygninger som utgjør en stor og synlig del av 

kulturlandskapet. 

Kommunen har engasjert Dag Lindebråten ved Land museum til å registrere bygninger som er aktuelle å 

ta vare på ved hjelp av SMIL midler. Kommunen har en godt oppdatert SEFRAK base, som samme 

Lindebråten har utarbeidet. (SEFRAK base er en database hvor kulturminner og bevaringsverdige hus 

er registrert) 

Utfordringen vil gå på å få til en aktiv etterbruk av bygningene som gis tilskudd. 

En aktiv bruk fører som regel til at bygningen får jamnlig tilsyn og vedlikehold. 

Mange av bygningene som er verdt å ta vare på kan ikke lenger betegnes som hus på 

landbrukseiendom. Eksempler på slike hus er bruk der jorda er skilt fra, og bare tunet står igjen. 

Det er mulig å søke FMLA om dispensasjon, slik at det også kan gis midler til å bevare slike bygninger. 

Planlegging / tilrettelegging : 

Et prosjekt som har løsningsfokus på gjengroing i tettsteder med mosaikk av bolighus, småbruk ute av 

drift og lignende kan være aktuelt i løpet av en fire års periode. 

Kartlegging av områder rundt Randsfjorden med tanke på rydding for utsikt og bevaring av 

kulturlandskap. 

Forurensingstiltak (miljøplanting m.m.) 

Vanndirektiv for Randsfjorden er i oppstartsfasen.

Dette arbeidet kan avdekke behov for tiltak som bør støttes med SMIL – midler. 

SMIL- strategi , prioritering innen de forskjellige tiltaka : 

Side 9 av 9 

Sak 22/09 

Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket gir følgende rammer for tiltak. Innenfor disse 

rammene og 4 årig SMIL-strategi skal formannskapet årlig prioritere bruken av SMIL- midlene: 

Kulturlandskap og beitebruk : 10 – 50 % tilskudd av kostnadsgrunnlag. 

Bygningsvern m kulturminner : Opp til 35 % av kostnadsgrunnlag. 

Investeringstiltak i organisert beitebruk : Opp til 70 % av kostnadsgrunnlag. 

Planlegging / tilrettelegging : Opp til 100 % av kostnadsgrunnlag. 

Forurensingstiltak: Opp til 70 % av kostnadsgrunnlag. 

Kommunen har utarbeidet en håndbok for SMIL- midler. Denne er til bruk for saksbehandler, og som 

utgangspunkt for informasjon til brukerne av ordningen. 

Den inneholder retningslinjer for søknadsbehandling (søknadene prioriteres første gang 15. juni, og 

deretter 15. september), krav til søknad, krav til vedtak, krav ved utbetaling av tilskudd, årlig 

formannskapsvedtak, og 4 årig strategi vedtatt av formannskapet. 

Kostnadsnivå som godkjennes i SMIL søknader i perioden bør ligge på nivå med det nabokommuner 

godkjenner. 

Strategi : 

Målsetning : Hovedandelen av alle SMIL midlene skal ytes til prosjekter med plan for aktiv 

etterbruk. 

Kulturlandskap og beitebruk : (Ivaretar biologisk mangfold, legger til rette for økt biologisk mangfold, 

gammel kulturmark) 

Midlene prioriteres til å sette i stand beiter som kan få aktiv bruk. Det skal legges sterkere føring på 

langsiktig leieavtaler og bruk av beitene som settes i stand. Dokumentasjon av etterbruk gir høyest 

prioritet. 

Kommunen har investert midler i å kartlegge biologisk viktige kulturlandskap, og istandsetting av disse 

bør prioriteres på linje med istandsetting av ordinære beiter. Det kreves dokumentasjon på at 

beitepresset skal økes, eller en plan på skjøtsel gjennom slått. 

Kommunen har i sin høringsuttalelse til Regionalt miljøprogram pekt på at skogssetre/ setermiljøer også 

bør tilgodesees med midler. Rydding/ skjøtsel på gamle skogsetervoller bør derfor prioriteres på linje 

med istandsetting av beiter. Det må finnes en plan for aktiv etterbruk av setervollene. 

Det åpnes for å gi tilskudd til organisering av arbeidet med å fjene gamle gjerder. Inntil 10 % tilskudd.

Side 10 av 10 

Sak 22/09 

Skjøtsel / gjennomhogst av kulturlandskapet ned mot Randsfjorden bør kunne gis midler av denne 

potten. Randsfjordsforbundet vil komme med en søknad om SMIL midler for å kartlegge hvilke områder 

som bør prioriteres i forhold til verdifulle kulturlandskap, og i forhold til å kunne se Randsfjorden fra 

gjennomfartsårene rundt fjorden. 

Plan for videre aktiv skjøtsel av områder som vurderes for SMIL- midler må foreligge. 

Det foreslås inntil 50 % tilskud til engangs skjøtselstiltak med reelle utgifter. 

Tiltak som hjelper den enkelte husdyrbruker (ikke medlem av beitelag) til å kunne fortsette å ha husdyr, - 

sperregjerder, ferist m.m. innen rimelighetens grenser gis inntil 20% tilskudd. Det gis mindre tilskudd til 

enkeltpersoner for å oppmuntre til deltagelse i beitelag. 

Kulturminner, skjøtsel, museumsdrift i form av slått på gammel slåttemark – kan prioriteres hvis dette har 

allmenn interesse og er/gjøres tilgjengelig. Inntil 20 % tilskudd. 

Etablering/ restaurering av dammer av estetiske hensyn. Inntil 50 % tilskudd. 

Bygningsvern : (kulturminner, kulturmiljøer inklusive freda og verneverdige bygninger) 

Istandsetting av bygninger til bruk for husdyr bør ha første prioritet ved prioritering av bygninger, pga 

husdyr ivaretar kulturlandskapet i tillegg til å bruke bygningen. 

Det gis ikke SMIL – midler til bolighus. 

Bygningene skal settes i stand etter kulturvernfaglige kriterier (Dag Lindbråten fra Randsfjordsmuseene 

bistår Søndre land kommune med kulturvernfaglige kriterier, og følger opp arbeidet med restaurering) 

Bygninger / kulturminner/ kulturmiljøer som i standsettes til annen bruk gis andre prioritet. 

Vurdering av brukens omfang rangerer søknadene. 

Det er igangsatt registrering av skogshusvær på Veståsen med finansiering av SMIL- midler. Resultatet 

av denne registreringen skal kunne gi grunnlag for SMIL- søknader på istandsetting av skogshusvær. 

Disse søknadene prioriteres under bolken bygninger som istandsettes til annen bruk. 

Bygninger / kulturminner/ kulturmiljøer som i standsettes til musealt bruk gis siste prioritet ved tildeling av 

midler til kulturminner, kulturmiljøer inklusive freda og verneverdige bygninger. 

Siste prioritet gis også bygninger som ikke lenger er landbruksbygg, hvor det må søkes dispensasjon 

hos FMLA for å kunne yte midler. 

Planlegging / tilrettelegging :

Side 11 av 11 

Sak 22/09 

Arbeidet med å starte prosesser som leder til gode kulturlandskap og forurensingstiltak for større 

områder starter her. Prosjekter som omsøkes rangeres etter hvor godt de ivaretar gjennom aktiv bruk, 

og de tiltakene i ordningen prosjektet retter seg mot. 

Investeringstiltak i organiserte beitelag : 

Investeringene må initieres av beitelagene selv. Beitelaga som finnes i dag prioriteres. 

SMIL midlene bør være en oppmuntring til brukere om å melde seg inn i eksisterende beitelag. 

Gode tiltak i regi av beitelag prioriteres på linje med kulturlandskap og beitebruks tiltak. 

Forurensingstiltak (miljøplanting m.m.) 

Etablering av dammer som et ledd i å forebygge forurensing gis prioritet. 

Tiltak som blir aktualisert gjennom arbeidet med vanndirektivet for Randsfjorden bør også gis prioritet. 

Andre forurensingstiltak jf forskriften gis andre prioritet. Andre tiltak kan være : 

Utprøving av alternative metoder for bekjempelse av skadegjørere, og innsamling av plast. 

Oppsummering av strategi fordelt på tiltak: 

Kulturlandskap og beitebruk : prosjekter som dokumenterer aktiv etterbruk prioriteres. Opp til 40 % av 

tildelte midler brukes til dette tiltaket. 

Bygningsvern : Driftsbygninger på landbrukseiendommer, som kan gis aktiv etterbruk prioriteres. 

Opp til 50 % av tildelte midler brukes til dette tiltaket. 

Planlegging / tilrettelegging : Prosjekter prioriteres etter hvor godt det ivaretar målet om aktiv etterbruk. 

Investering i organiserte beitelag : prosjekter som ivaretar kulturlandskapet gjennom bruk, prioriteres på 

linje med tiltak innen kulturlandskap og beitebruk. 

Forurensingstiltak: Etablering av dammer med rensefunksjon og tiltak som blir akutalisert gjennom 

arbeidet med vanndirektivet for Randsfjorden gis prioritet. 

TILTAKSSTRATEGIER FOR SKOGBRUKET I SØNDRE LAND : 

A) Nasjonale og regionale føringer: 

Formålet med forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er å stimulere til økt 

verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og 

kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 

I brev fra Fylkesmannen om rullering av kommunale tiltaksstrategier heter det at overodnede 

retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i 

skogbruket lokalt. Her heter det også at Landbruks og matdepartementet gir uttrykk for at skogkultur er

Side 12 av 12 

Sak 22/09 

et satsingsområde, mens det samtidig er signaler om at NMSK-tildeling til fylket ikke vil bli økt. Satsingen 

må derfor skje gjennom bedre bruk av skogfondsordningen. 

Fylkesmannen skriver videre at det er viktig at kommunens strategi og prioritering kommer frem. 

Tilskuddene kan brukes til enkeltskogeiere eller til fellesprosjekter. Det bør vurderes om en spissing i 

bruk av midlene vil gi en større effekt. I tiltaksstrategien må en ta høyde for å nå målsetting om økt 

aktivitet i skogbruket, jf ”Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland 2008-2011. 

Av betydning for lokal skogstrategi og investeringer i tråd med NMSK trekkes frem Skogstrategien i 

Oppland sin vektlegging av en aktiv forvaltning av gjengroingsarealer, økning av plantetall og 

markberednings- og ungskogpleieareal, samt vegbygging – hovedsakelig i form av opprusting av 

eldre/dårlige veger. 

B) Økonomiske rammebetingelser 

Skogstrategien for Oppland har også mål om økt avvirkning. Det er viktig å påpeke at det er rom for en 

vesentlig økning av hogstkvantumet innenfor et bærekraftig perspektiv, dersom det er markeds- og 

avsetningsmuligheter for dette. I lys av dagens konjunktursituasjonen kan vektlegging av økt avvirkning 

med fordel tones ned. 

Verdenssamfunnet står i dag overfor den største økonomiske tilbakegangen siden den store 

depresjonen på 1930-tallet. Land i alle verdensdeler og økonomier tar i bruk tradisjonelle og 

utradisjonelle penge- og finanspolitiske virkemidler for å dempe effektene av finanskrisen på 

realøkonomien. Det er etter hvert blitt klart at også den åpne og råvarebaserte norske økonomien 

rammes hardt. Det synes å være konsensus i akademia at det er usikkerhet både om krisens dybde og 

lengde. 

Skogbruksnæringen rammes selvsagt også av krisen. Redusert byggevirksomhet og fall i etterspørselen 

etter papirprodukter har ført til reduserte tømmerpriser, spesielt for skurtømmer og dessuten stor 

usikkerhet om avsetningssituasjonen for tømmer framover. Reduserte energipriser reverserer trolig 

utviklingen de siste årene med økt innfasing av bioenergi, med mindre myndighetene innfører spesielle 

virkemidler. Krisepakken til bygg- og anleggsbransjen vil trolig avhjelpe situasjonen noe. 

Fordi investeringshorisonten er lang i skogbruket er trolig skogeiers likvide situasjon av større betydning 

for investeringsnivået enn investeringens avkastning, hvis en ser bort fra planting som betraktes av de 

fleste som en nødvendig kostnad etter avvirkning. Lokal statistikk viser da også tydelig at 

investeringsnivået svinger i takt med tømmerprisene. 

Det er vanskelig å se for seg at kontraksjonen i økonomien, stor grad av usikkerhet og økt sparing både i 

næringsliv og privat sektor ikke også vil gjøre seg gjeldende i skogbruket. 

Skogfondsordningen har som bærende finansielt virkemiddel betinget skattefritak ved investeringer, men 

for at dette skal virke må skogeier likevel ha en inntekt og/eller stor skogfondsbeholdning som gir 

tilstrekklig likviditet til å ville gjennomføre investeringene. Det står snaut 10 mill. kr på skogeiernes 

skogfondskonti. Det er en ikke ubetydelig buffert i denne sammenhengen, og mange har dessuten full 

jobb ved siden av inntekter fra skogen. Det virker stabiliserende. Det skal også understrekes at 

rammevilkårene fortsatt er svært gode for investeringer gjennom skogfondsordningen for dem med høy 

inntekt og marginalskatt. Dessuten vil slakere arbeidsmarked innebære en gunstigere kostnadsutvikling. 

Skogsinntekten betyr mye for husholdningens samlede inntekter for mange skogeiere i Søndre Land. 

Redusert skogbruksinntekt og stor usikkerhet om den nærmeste fremtid vil trolig gjøre det utfordrende å 

opprettholde investeringsnivået i 2009.

C) Strategimål og prioriteringer: 

Side 13 av 13 

Sak 22/09 

Forvaltningen av NMSK midlene er lagt til kommunene og er den del av den nasjonale strategien for å 

styrke kommunene som landbrukspolitiske aktører. Krav om utarbeiding av 4-årige tiltaksstrategier ut fra 

lokale utfordringer er en del av denne strategien. 

Skogbrukets utfordringer varierer mye fra kommune til kommune, også innen vårt fylke. Søndre Land 

kjennetegnes i skogbrukssammenheng ved en god eiendomsstruktur. Det er 108 skogeiendommer over 

1.000 daa. Gjennomsnittsstørrelsen på disse eiendommene er 4.230 da og de representerer hele 90% 

av produktivt skogareal i kommunen. Som følge av eiendomstrukturen har skogen hatt stor økonomisk 

betydning for den enkelte og mange har solid skogfaglig utdanning og kompetanse. Skogbruket har 

derfor vært drevet aktivt gjennom lange tider og til tross for at skogens relative økonomiske betydning 

har avtatt, fremstår Søndre Land kommune fortsatt som en av de mest aktive skogbrukskommunene i 

Oppland. 

Om valg av strategi 

Fylkesmannen skriver at tilskudd kan brukes til enkeltskogeiere og fellesprosjekter. Det bes om en 

vurdering om en ”spissing” av bruk av midlene vil gi større effekt på aktiviteten. 

Vi tror fellesprosjekter kan være nyttige, og har også gode erfaringer f.eks i forbindelse med 

områdetakster der prosjektene kan bidra til kompetanse- og kunnskapsoppbygging som kan gi 

motivasjon for økt aktivitet. Mer permanente aksjoner i form av ”pådriverfunksjoner” og prosjekter i form 

av direkte oppsøkende kontakt med skogeiere for å minne om plantebestilling eller for å øke 

ungskogpleieaktiviteten, kan derimot bidra til å frata eieren noe av ansvaret for forvaltning av egen 

eiendom. Vi mener å ha erfart at nytte – kost verdien av slike prosjekter er lav hos oss, og ønsker 

isteden for å benytte tilskuddsrammen fullt ut direkte til skogeier i form av tilskudd. I erkjennelsen av at 

det er mange dyktige skogbrukere i Søndre Land, at de er næringsdrivende og derfor har et selvstendig 

ansvar for forvaltningen av sine eiendommer og ressurser, har vi flyttet fokus i retning av å plassere et 

større ansvar for aktivitet hos den enkelte næringsdrivende. I tilskuddsforvaltningen har vi synliggjort 

dette ved å sette som betingelse for tilskudd at skogeier søker i forkant ved å oppgi måltall for 

aktiviteten. Da er ansvaret for aktivitet tydelig plassert, det er skapt større forutsigbarhet for så vel 

skogeier som for kommunen og det åpnes et rom for å kunne ansvarliggjøre skogeier i forhold til 

måloppfyllelse. 

Om prioritering av tiltak 

Det er også viktig å skape forutsigbarhet ved å ha noenlunde faste ordninger over tid. I Søndre Land 

som i resten av fylket, er ungskogpleie den tyngste skogkulturposten foruten planting. Gjenplanting etter 

hogst betraktes av de fleste som en selvsagt oppgave og utføres rutinemessig. Det er ulike utfordringer 

og siktemål i ungskogpleien alt etter som hvilke arealkategorier vi har med å gjøre, men det vurderes 

likevel noe problematisk å identifisere og prioritere særskilte tiltak framfor andre. I lys av finanskrisen tror 

vi dessuten det er fornuftig å ha en åpen holdning til alle slags skogkulturtiltak som det er anledning til å 

gi støtte til etter forskriften.Skogeiere og skogeiendommer er i ulik situasjon og har variable utfordringer. 

Det kan være fare for at særskilt fokus på enkelte satsingsområder fjerner fokus fra andre, vel så 

fornuftige tiltak, samtidig som innsnevringen i seg selv kan utelukke potensielt fornuftige tiltak. Dersom 

skogkulturtiltakene er rimelig fornuftige, ligger innenfor rammene av hva det kan gi tilskudd til og de 

samtidig er faglig og økonomisk forsvarlig utført, mener vi tiltakene skal være berettiget tilskudd og ha 

samme tilskuddsprosent.

Side 14 av 14 

Sak 22/09 

Om tilskuddsrammen til Søndre Land 

De seinere åra har vi registrert at tilskuddsrammen til Søndre Land ikke har stått i forhold til den 

aktiviteten som faktisk skjer i kommunen. Søndre Land har stått for 16 –17 % av ungskogpleieaktiviteten 

i Oppland, men mottatt bare 8 – 10 % av tilskuddsrammen. Vi mener tildelingen til kommunene må stå i 

forhold til den aktiviteten som oppnås, uavhengig av hvilken strategi kommunene velger for å oppnå 

målene, ikke minst ut fra hensyn til likebehandling av skogeiere. Vi kan ikke stille oss i en situasjon der 

det diskrimineres mellom kommuner og skogeiere ved å føre en tilskuddspolitikk som innebærer at 

ungskogpleie støttes svært ulikt mellom kommunene. 

Vi har tidligere tatt til orde for at det må legges til grunn objektive og etterprøvbare kriterier for tildeling av 

NMSK midler til kommunene. Disse må baseres på behov, dvs det er faktisk aktivitet som må utløse 

tilskuddsmidler gjennom NMSK ordningen. 

D) Lokale utforming – konklusjon: 

Det er ovenfor argumentert med bakgrunn i Søndre Lands situasjon for en mest mulig åpen og vid 

strategi for satsing på skogkultur og der skogeier tar et større ansvar for gjennomføring. Vi tror at den 

økonomiske situasjonen begrenser realismen i fortsatt aktivitetsøkning uten at det offentlige bidrar mer 

direkte i finansieringen. Utfordringen og målsettingen på kort sikt er å opprettholde investeringsnivået 

omtrent på dagens nivå, slik vi ser det. 

Vi ønsker å videreføre satsing på ungskogpleie, markberedning, kunstig kvisting og tilskudd til 

hestedrifter. I veiledningen til ungskogpleie vil vi peke på mulighetene som ligger i aktiv skogskjøtsel i 

gjengroingsarealene som skogbrukets parallell til jordbrukets skjøtsel av kulturlandskapet og 

gjenskaping av gjengroingsarealer til beiter. Der det ikke er aktuelt å tilbakeføre gjengroingsarealene til 

aktiv beitebruk, vil det være hensiktismessig å skjøtte lauvoppslaget aktivt med tanke på 

skogproduksjon, og for å skape et åpnere kulturlandskap. Det er da satt fokus på en helhetlig forvaltning 

av gjengroingsarealene. 

Vi ønsker også å fokusere på skogskjøtsel i elgens vinterbeiteområder med sikte på å redusere 

beiteskader og samtidig ta vare på kvalitetsrikt beite i ungskogfeltene. 

Passende tilskuddssats er 35 % av dokumenterte kostnader og 30 kr/m 3 som tilskudd til tømmerdrift 

med hest. 

Vi antar at veginvesteringer budsjetteres overordnet for Oppland av Fylkesmannen, og berører følgelig 

ikke dette temaet her. 

E) Oppsummering : 

NMSK midlene må bidra til å : 

Opprettholde nivået på investeringsaktiviteten i skogen på dagens nivå. 

Gi tilskuddssats på ungskogpleie, markberedning, kunstig kvisting på 35 % av dokumentert kostnad 

Gi tilskuddssats til tømmerdrift med hest med 30 kroner pr kubikkmeter 


Strategien vedtas som veiledende i bruk av SMIL og NMSK midler for perioden 2009 – 2012. Det vil 

fortsatt bli foretatt årlige prioriteringer i bruk av SMIL og NMSK midler gjennom Formannskaps vedtak.

GRIMSGÅRDEN GNR 80 BNR 13 

FRADELING OG SALG AV AREAL 

Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 80/13 





Innstilling: 

Alternativ 1 

Sak 23/09 

Formannskapet vedtar å fradele ca 1000 kvm fra gnr 80 bnr 13 for salg til Tor Kristjan Berge. 

Pris pr kvadratmeter 25,- Salgs og oppmålingsomkostninger påløper i tillegg for kjøper av arealet. 

Resten av eiendommen 80/13 annonseres i sin helhet for salg. 

Pris annonsert ut øker med 122 500 kroner. 

Formannskapet går inn for fradeling og salg av beitearealet, hvis kjøper kun er interessert i boligen. 

Bakgrunn: 

Kommunen eier Grimsgården gnr 80 bnr 13 beliggende i Hornslivegen 

Eiendommen består av et bolighus, tidligere brukt til å huse brukere innen HVPU. 

Huset har kommunen bestemt å selge, og det har gjennom Oppland Arbeiderblad vært annonsert med 

2800 kvm stor tomt. 

I tillegg til bolighuset med tomt består gnr 80 bnr 13 av ca 5,9 dekar overflatedyrket beite rett sør for 

huset. Totalt areal på gnr 80 bnr 13 er 8,7 dekar. 

Beitet ble brukt til kalver når Sølve drev gårdsbruket på Lia i sin tid. Etter dette har jorda vært utleid til 

Erik Brænden et par år, men står nå uten leietager. 

Arealet er lite egnet til bruk som beite, når det omringes av privat eide hus, uten tilknytning til gårdsdrift. 

Arealet er også for lite til å kunne drives effektivt med gras- eller kornproduksjon. 

Frukt, grønnsaker eller urter kan være mulig å produsere på deler av arealet. 

Tor Kristjan Berge, gnr 80 bnr 35, er nabo i sør til beitet på gnr 80 bnr 13. 

Han har gjort en henvendelse til kommunen, og sier seg interessert i å kjøpe hele eller deler av beitet. 

Hans primære interesse er å forbedre veien opp til seg. Vegen i dag er svært bratt. Arealet som trengs 

til veg er ca 1000 kvm. 

Side 15 av 15

Side 16 av 16 

Sak 23/09 

Deling av eiendommen krever delingssak etter Pbl. 

Kjøp av ubebygde, ikke regulerte arealer over 2000 kvm krever konsesjon. 

Anleggelse av veg på beite krever omdisponering av areal etter jordloven 

Eiendommen ligger i LNF område i kommuneplanen. 

Reguleringsplan for fritidseiendommer, Erik Brænden ligger like nord /vest for 80/13, se kart under :


Kommuneplanens arealdel 

Jordvern, Jordloven 

Konsesjonslovgivning 

Retningslinjer for prissetting av arealer 


Side 17 av 17 

80/13 

Sak 23/09 

1. Formannskapet vedtar å fradele ca 1000 kvm fra gnr 80 bnr 13 for salg til Tor Kristjan Berge. 

Pris pr kvadratmeter 25,- salgs, og oppmålingsomkostninger påløper i tillegg for kjøper av 

arealet. Resten av eiendommen 80/13 annonseres i sin helhet for salg. Pris annonsert ut øker 

med 122 500 kroner. Formannskapet går inn for fradeling og salg av beitearealet, hvis kjøper 

kun er interessert i boligen. 

2. Formannskapet vedtar å legge hele eiendommen 80/13 ut for salg. Pris annonsert ut øker med 

147 500 kroner.

3. Formannskapet vedtar å fradele og selge hver for seg : 

Ca 1000 kvm fra gnr 80 bnr 13 for salg til Tor Kristjan Berge. 

Side 18 av 18 

Sak 23/09 

Ca 4900 kvm fra gnr 80 bnr 13, som annonseres for salg med veieldende pris. Planlagt bruk av 

arealet avgjør hvem som får tilslag på kjøp. 

Pris pr kvadratmeter 25,- salgs, og oppmålingsomkostninger påløper i tillegg for kjøper av 

arealene. 

Ca 2800 kvm som blir igjen på gnr 80 bnr 13 med bolighus, som ligger ute med annonse i dag. 

Vurdering: 

Prisen er satt til 25 kroner pr kvadratmeter fordi arealet er potensiell boligtomt i LNF område. (intervall 1 

– 45 kroner for areler som kan nyttes som tomter i LNF område) 

Prisen er satt høyt pga størrelsen på tomta. 

Boligen på eiendommen (Grimsgården) har vært annonsert med 2,8 dekar tomt i hele januar. 

I følge Roger Lyseng har det ikke kommet inn bud som respons på annonsen. 

En fradeling av ca 1000 kvm for å skaffe Tor Kristjan Berge en god avkjøring kan foretas først, og 

eiendommen annonseres med beiteareal korrigert for ca 1000 kvm. 

Eksisterende annonse omformuleres : tomt på 2,8 dekar og beite på ca 4,9 dekar. 

Pris pr kvadratmeter på beite 25,- må med i annonsen, og at arealene kan kjøpes under ett, eller hver for 

seg. 

Hvis kjøper av boligeiendommen ikke ønsker å kjøpe beitet, bør formannskapet åpne for denne 

muligheten nå, slik en ny saksbehandling for å avgjøre dette spørsmålet kan unngås. 

Beitearealet på ca 4,9 dekar fradeles gnr 80 bnr 13, og annonseres for salg med veiledende pris, slik at 

flere interessenter kan få muligheten til å kjøpe. Hvem som skal få tilslag avhenger av hvilken bruk 

arelet får. Arealet skal brukes i henhold til retningslinjer for LNF området i kommuneplanens arealdel 

Jordvern bør tas med i betraktning, og om arealene kan nyttes i næringsøyemed. 


Alternativ 1 legges fram som konklusjon. Det må framgå av annonsen at arealene kan kjøpes under ett, 

eller hver for seg.

PÅLEGG OM FLYTTING AV NÆRINGSVIRKSOMHET 

Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: GBNR 25/273 






Innstilling: 

Saken legges fram uten innstilling til vedtak. 

Sak 24/09 

Bakgrunn: 

Det vises til Formannskapets saker 256/08 den16.10.08 og 05/09 den 14.01.09, begge med 

vedlegg. Se også vedlagt flyfoto nedenfor. 

Ved siste behandling vedtok Formannskapet å varsle om dagbøter fra og med 01.03.09 og 

verkstedet ble gitt frist til 23.01. med avgi uttale. Ordfører og rådmann utsatte denne fristen til 

31.01. etter forespørsel fra verkstedet. 

Uttalelsen er vedlagt nedenfor. Den har flere momenter: 

Verkstedeier godtar ikke å flytte bilene. 

Verkstedeier godtar ikke dagbøter. 

Han mener kommunen må pålegge flytting av adkomsten til boligene (privat veg) ut på 

fyllingen med nytt avkjør fra fylkesvegen, slik at han kan ha sin næringsvirksomhet samlet - 

med adkomstveg til boligene i ytterkant i stedet for gjennom biloppstillingsområdet. 

Videre hevder han å ha sendt søknad om omdisponering av 25/273 i april 2008. 

Denne søknaden er ikke mottatt i kommunen. 

Senere søknad om det samme (etter brev fra kommunen i juni 2008) ble besvart i 2. avsnitt i 

Formannskapets vedtak i sak 256/08 den 16.10.08: 

”Formannskapet vedtar i medhold av Plan- og bygningslovens § 113 og kommuneplanens 

arealdel –delplan Landåsbygda å pålegge Harald Bergseng stans av næringsdrift på ulovlig 

utfylt areal vest for adkomstvegen på gbnr 25/7 med frist 01.11.08. Pålegget kan følges opp 

med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom, jfr Pbl § 114. 

Formannskapet tar innspill til kommuneplanarbeidet vedrørende arealkategori for 

eiendommen 25/273 til etterretning og vil vurdere det i arbeidet med planen. 

Side 19 av 19

Vedtaket kan påklages, jfr forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra 

melding om vedtak er mottatt. En eventuell klage sendes til Søndre Land kommune, 

tjenesteområde Plan, miljø og næring.” 


Side 20 av 20 

Sak 24/09 

Harald Bergseng har varig bruksrett til et område utenfor vegen. Det er uklart hvor stort 

område han har bruksrett til. Lagmannsretten tok ikke stilling til det. Eiendomsretten ble ikke 

krevd overskjøtet til ham fra Asbjørn Bergseng. Utsnitt fra Lagmannsretten 05.02.08: 

Grunneier på 25/7, Asbjørn Bergseng, har krevd at fyllingen fjernes slik at han kan drive 

landbruk der jfr hans brev i juli 2008 der han skriver: 

Nabo, Øidis og Ole Lien, er henstilt om å forsøke å finne en løsning i samråd med grunneier 

og verksted ved at vegen legges ute på fyllingen. Det ønsker de ikke å bidra til. 


Ved Formannskapets behandling i høst (256/08, 16.10.08) beskrev administrasjonen følgende 

alternativer, hvorav det første ble valgt: 

”Kommunen kan gi et pålegg om opphør av næringsdrift i LNF-område, delplan Landåsbygda. 

At denne saken løstes minnelig mellom de tre naboene ville vært enklest og best. 

Konfliktnivået er imidlertid for høyt til at det er mulig å forvente. 

Kommunen kan kreve at området reguleres. 

Kommunen kan forsøke å finne løsning gjennom arbeidet med ny delplan Landåsbygda.” 

Formannskapet har gitt pålegg om flytting og varslet tvangsmulkt (05/09, 14.01.09). 

Formannskapet kan fatte vedtak om å iverksette dette eller forsøke en annen framgansmåte 

etter innspill fra verkstedeier. Å kreve at området reguleres eller forsøke å finne en løsning 

gjennom arbeidet med kommunedelplan Landåsbygda er fortsatt reelle alternativer. 

Vurdering: 

Administrasjonens vurdering ved Formannskapets behandling i høst (256/08, 16.10.08) var: 

” Administrasjonen mener at dette primært er en privat nabotvist, men den er ispedd både 

ulovlig omdisponering av dyrket mark og næringsdrift i LNF-område i arealplanen. Dog 

gjelder dette små og dels marginale arealer.

Side 21 av 21 

Sak 24/09 

Verksteddriften har utviklet seg og vokst over tid uten at det har vært satt vilkår i byggesaker 

eller krevd reguleringsplan som de involverte og kommunen kunne forholde seg til. 

Konflikten har utviklet seg parallelt. 

Ut fra dette kan det være riktig at kommunen forsøker å bidra til å få løst problemet. 

Pålegg til eier av bruket om å sette arealet oppe ved vegen tilbake i jordbruksmessig stand kan 

bidra til ytterligere konflikt.” 


Formannskapet har gitt pålegg om flytting og varslet tvangsmulkt, så i utgangspunktet vil det 

være mest naturlig at administrasjonen konkluderer med å følge opp dette vedtaket. 

Verkstedeier har imidlertid kommet med et kontruktivt innspill som det kan være verdt å 

forsøke å følge opp.

Side 22 av 22 

25/273 

Sak 24/09

Side 23 av 23 

Sak 24/09

SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING I SKOLEN - REVISJON 

Saksbehandler: Fred Sørensen Arkiv: A20 




Innstilling: 

Sak 25/09 

1. Formannskapet godkjenner det framlagte forslag til system for kvalitetsvurdering i 

grunnskolen. 

2. Ev.endringer i lov og forskrifter fra sentralt og kommunalt hold, innarbeides i 

fortløpende i dokumentet. 

Bakgrunn: 

Gjennom lov og forskrifter er kommunen som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til 

barns opplæring. I tillegg til å oppfylle elevenes individuelle opplæringsrettigheter, skal 

kommunen ha gode systemer som sikrer god kvalitet i opplæringen. 

Opplæringsloven § 13-10 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om 

kravene i opplæringsloven og forskrifter overholdes. 

I tillegg til at systemet skal sikre oppfølging av kommunens egne vurderinger, skal systemet 

sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet 

gjennomfører (F.eks nasjonale prøver på 5. og 8.trinn, elevundersøkelser m.m.) med hjemmel i 

opplæringsloven § 14-1, fjerde ledd. 

Skoleeier står i utgangspunktet fritt til å utforme sitt eget system, men systemet skal være 

egnet til å av dekke mangler i forhold til regelverk og det skal sikre adekvate 

oppfølgingstiltak. 

Skolesjefen har sammen med enhetene i skolen utarbeidet et forslag til kvalitetssystem for 

Søndre Land kommune. 

Systemet bygger KS/Udirs veileder ” Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlig system” 

(2007) samt systemer utarbeidet i andre kommuner. 

Systemet innbefatter også opplæringslovens § 9a. 

Arbeid med å få nødvendig innhold på plass og kvalitetssikre dette er omfattende. For å sikre 

målsettingen om et helhetlig system vil det stadig være behov for å revidere dokumentet i tråd 

med endringer i lovverk og endrede kommunale føringer. 

Kommunen har tidligere vedtatt system som skal ivareta loven, men skolesjefen finner det 

nødvendig å revidere noe på systemet fra 2005. 

Nærmere beskrivelse av systemet: 

For oversikten er dokumentet delt i to hoveddeler: 

Side 24 av 24

1. Omfatter kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven følges. 

2. Omfatter kommunens system for å vurdere kvaliteten i opplæringen. 

I tillegg følger som vedlegg årshjul, mal for årsrapport og oversikt over aktuelle 

styringsdokumenter med ansvarsfordeling. 

Side 25 av 25 

Sak 25/09 

Det arbeides med å få systemet til å fungere elektronisk og håper å få det til i løpet av året. 

Beskrivelse av del 1: 

Del 1 gir en tematisk oversikt over opplæringsloven, linker til kommunale dokumenter, rutiner 

som følger av den enkelte paragraf, den ansvarlige på området og/eller oppfølging, samt en 

kvitteringsdel. 

Kvitteringen skal gjennomføres årlig og skolesjef skal påse at dette blir utført og at endringer i 

lovverket blir fulgt opp. 

Dokumentet er ment å være et arbeidsverktøy for skoleeier og skoleledelse og skal sikre en 

helhetlig og god kvalitet av kommunens arbeid med oppfølging av lovverket. Ved at 

dokumentet tas i bruk, vil ”forbedringspotensialer” bli avdekket og fulgt opp. 

Beskrivelse av del II 

Denne delen omfatter kommunale prosedyrer for aktuelle paragrafer i kap.2 i forskrift til 

opplæringsloven. 

Prosedyrene omfatter hvordan de ulike nivåene skal følge opp og få informasjon om: 

- skolebasert vurdering 

- vurdering av læringsutbytte (nasjonale prøver og kartleggingsprøver) 

- vurdering av læringsmiljøet (elevundersøkelsen og andre brukerundersøkelser) 

Det er naturlig å se kvalitetssystemet i sammenheng med den skolepolitiske rammeplanen som 

skal utarbeides i løpet av året. (Det ble laget en strategisk plan for kvalitetssikring for 

tidsrommet 2005 – 2008). Komité 1 skal delta i dette arbeidet. 

Vurdering: 

Kvalitetssystemet gir kommunen en god oversikt over opplæringsloven med forskrift og hva 

som foreligger av kommunale rutiner på området. Videre beskriver dokumentet hvordan 

kommunen skal oppfylle forskriften §2-2 om oppfølging av kvaliteten i opplæringen fra 

skolenivå til politisk nivå. 

Systemet krever kontinuerlig oppdatering og kvalitetsforbedring i tråd med endringer i lovverk 

og kommunale føringer. 

Etter skolesjefens vurdering, vil mangler bli avdekket ved at systemet tas i bruk. 

Konklusjon - forslag:

SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 

Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: U63 





Innstilling: 

1. Formannskapet vedtar at det gis serveringsbevilling til Hov Cafe i lokaler i 

Sentrumsvegen 11 Hov. 

2. Styrer/daglig leder for serveringsbevillingen er Norvald Åbø . 

3. Åpningstid for serveringsbevillingen er som omsøkt fra kl. 08.00 til 0200 

4. Det forutsettes at serveringsstedet oppfyller de krav til drift som stilles i 

Serveringsloven, og at vilkår som Mattilsynet stiller oppfylles. 

5. Det forutsettes at styrer/daglig leder gjennomfører etablererprøven i hht. 

Serveringslovens § 5 samt forskrift om etablererprøve for daglig leder av 

serveringssted innen 01.04.09. 

6. Det forutsettes at krav i hht. Røykeloven blir ivaretatt. 

7. Det forutsettes at politiets krav til ordensvakter blir overholdt. 

8. Vedtaket kan i henhold til serveringslovens § 27 påklages til fylkesmannen. 

Sak 26/09 

Bakgrunn: 

Norvald Åbø, Engerlinna 995 2864 Fall søker den 30.01.09 om serveringsbevilling ved Hov 

Cafe Sentrumsvegen 11, 2860 HOV. Søknaden gjelder overføring av gitte bevillinger ved 

Lill`s Cafe og Pub. 

Styrer er Norvald Åbø, Engerlinna 995, 2864 Fall med stedfortreder Ruth Bergum Åbø 

Engerlinna 995 , 2864 Fall. Det opplyses i søknaden at stedet ønsker å ha muligheter for 

åpningstid fra kl. 08.00 til 22.00 i kafeteria og ved sluttede selskaper fram til kl. 02.00. De 

ønsker også å drive spiserestaurant/pub, kurser og møter og catering. De ønsker også 

serveringsmuligheter på veranda uten for lokalene. 

De søker også om skjenkebevilling som behandles som egen sak. 

Søknaden er oversendt Lensmannen og sosialtjenesten for uttalelse. 

Side 26 av 26

Uttalelser vil bli framlagt i møtet. 

Kopi av firmaattest foreligger. 

Det er innhentet skatteattester som ikke gir grunnlag for merknader. 

Etablererprøve er ikke avlagt. 


Fra Serveringsloven siteres følgende bestemmelser: 

§ 1. Lovens formål 

Side 27 av 27 

Sak 26/09 

Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til 

næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder 

stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse. 

§ 3. Bevilling 

Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling 

gitt av kommunen. 

Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke 

foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at 

serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. 

Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. 

Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i §§ 3 og 5 oppfylles innen 

en nærmere fastsatt tidsfrist. 

§ 4. Daglig leder 

Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den 

daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. 

§ 5. Krav om etablererprøve 

Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. 

§ 6. Krav til vandel 

Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på 

virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- 

og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på 

grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke

Side 28 av 28 

Sak 26/09 

ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig 

med drift av serveringssted. 

Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver 

virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av 

sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig 

innflytelse på virksomheten. 

Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd 

kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år. 

Søkeren v/ styrer er underrettet om saksbehandling, innhenting av opplysninger og de krav 

som loven stiller. 


- Søknaden imøtekommes på bestemte vilkår. 

- Søknaden avslås (må eventuelt begrunnes) 

Vurdering: 

I følge Serveringsloven § 3, 2. ledd skal bevilling gis dersom kravene i §§ 4 – 6 jfr. § 7 er 

oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at 

serveringsbevilling gis. 

Dette innebærer at søknaden bare kan avslås hvis ovennevnte krav ikke er oppfylt. 

Med forbehold om eventuelle merknader fra lensmannen eller soisaltjenesten kan en ikke se 

at det foreligger opplysninger som gir grunnlag å avslå søknaden. 

Kommunestyret har i møte 26.09.05 delegert myndighet til formannskapet til å avgjøre 

søknader om overføring av tidligere gitte bevillinger ved ny styrer og eller ny eier. 

Konklusjon – 

Serveringsbevilling innvilges med forbehold av eventuelle merknader fra lensmannen eller 

soisaltjenesten og under forutsetning, av at daglig leder gjennomgå og består etablererprøve.

SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 

Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: U63 





Innstilling: 

Sak 27/09 

Formannskapet vedtar gjeldende bevilling til skjenking av alkohol kan overføres til Hov Cafe 

og gir slik bevilling for perioden fra vedtaksdato til 31.03.2012: 

Bevillingshaver 

Styrer 

Stedfortreder 

Hov Cafe, Sentrumsvegen 11, 2860 Hov. 

Norvald Åbø, Engerlinna 995, 2864 Fall 

Ruth Bergum Åbø Engerlinna 995 , 2864 Fall. 

Alminnelig bevilling Skjenking av øl med inntil 4,76 volumprosent alkohol og vin med 

inntil 22 volumprosent alkohol, i innendørs lokaler tils. 100 m2 og 

på avstengt veranda ca 30 m2 

Forutsetninger Styrer og stedfortreder må ha gjennomført og bestått 

kunnskapsprøve i hht. til Alkoholloven innen 01.04.09 

Krav til bevillingshaver Det forutsettes at utøvelse av bevillingen skjer i samsvar med 

Alkohollovens bestemmelser og at bevillingshaver med styrer og 

stedfortreder oppfyller de krav som stilles i hht. Alkoholloven 

Skjenketider Skjenketid er i hht. Alkohollovens § 4-4. 

Skjenking av øl og vin følger skjenkestedets åpningstider, dog ikke 

mellom kl. 02.00 – 08.00 ved alminnelig bevilling. 

Utendørs skjenking er begrenset til kl. 24.00. 

Bakgrunn: 

Norvald Åbø, Engerlinna 995 2864 Fall søker den 30.01.09 om skjenkebevilling ved Hov 

Cafe Sentrumsvegen 11, 2860 HOV. Søknaden gjelder overføring av gitte bevillinger ved 

Lill`s Cafe og Pub. 

Styrer er Norvald Åbø, Engerlinna 995, 2864 Fall med stedfortreder Ruth Bergum Åbø 

Engerlinna 995 , 2864 Fall. Det opplyses i søknaden at stedet ønsker å ha muligheter for 

åpningstid fra kl. 08.00 til 22.00 i kafeteria og ved sluttede selskaper fram til kl. 02.00. De 

ønsker også å drive spiserestaurant/pub, kurser og møter og catering. 

De søker om alminnelig skjenking av øl og vin i lokaler innendørs ca 100m2 og veranda ca 

30 m2.som er avskjermet med rekkverk. 

De søker også om serveringsbevilling som behandles som egen sak 

Søknaden er oversendt Lensmannen og sosialtjenesten for uttalelse. 

Uttalelser vil bli framlagt i møtet. 

Side 29 av 29

Kopi av firmaattest foreligger. 

Det er innhentet skatteattester som ikke gir grunnlag for merknader. 

Kunnskapsprøve etter alkohollovens bestemmelser er ikke avlagt. 


Av alkoholloven famgår bl.a. følgende bestemmelser: 

§ 1-1. Lovens formål. 

Side 30 av 30 

Sak 27/09 

Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov 

har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og 

individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på 

å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 

§ 1-7. Bevilling for salg og skjenking 

Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig 

bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er 

omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5-2, gis av den kommunen som skipet 

eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere 

kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. 

Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra 

sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og 

avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse 

innhentes fra vedkommende militære avdeling. 

Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er 

nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7b og 1-7c er oppfylt, herunder 

ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og 

likviditetsbudsjett for virksomheten. 

Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. 

§ 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg 

eller skjenking m.v. 

Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt 

på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- 

og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for 

øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1- 

7b første ledd er egnet til å ha bevilling. 

En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje 

ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets 

helhetlige karakter og serveringstilbud.

Side 31 av 31 

Sak 27/09 

Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger 

til salg eller skjenking. 

§ 1-7c. Styrer og stedfortreder 

For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må 

godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om 

stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets 

størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS 

Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. 

Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide 

i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har 

styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen 

av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver 

må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. 

Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om 

alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder 

ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 annet ledd og 

ambulerende bevilling etter § 4-5. 

Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til 

alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med 

alkohollovens formål. 

Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det 

ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. 

På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å 

legitimere seg. 

Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og 

kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet 

kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre 

at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov. 

Kommunestyret har i møte 26.09.05 delegert myndighet til formannskapet til å avgjøre 

søknader om overføring av bevillinger til nye styrer og eller ny eier. 


- Søknaden imøtekommes på bestemte vilkår. 

- Søknaden avslås. 

Vurdering: 

Søknad om skjenkebevilling må vurderes på bakgrunn av Alkoholloven og rusmiddelplanen 

for Søndre Land kommune. En innvilgelse av søknaden vil ikke innebære en økning av antall 

skjenkebevillinger i Søndre Land kommune.

Mattilsynet har godkjent planene for virksomheten. 

Skatteattester er innhentet og gir ikke grunnlag for merknader. 

Alkohollovens krav om kunnskapsprøve må oppfylles. 

Side 32 av 32 

Sak 27/09 

Med forbehold av eventuelle merknader fra lensmannen og eller sosialtjenesten kan en ikke se 

at det foreligger opplysninger som gir grunnlag for å anbefale at søknaden ikke 

imøtekommes. 

Det vises imidlertid til at alkoholloven ikke gir noen rett til skjenkebevilling dersom bestemte 

krav er oppfylt slik som serveringsloven. 


Søknaden innvilges med forbehold av eventuelle merknader fra lensmannen og eller 

sosialtjenesten og med forutsetning om oppfyllelse av de vilkår som stilles for bevillingen. 

Det forutsettes at bestyrer og stedfortreder avlegger og består kunnskapsprøve i henhold til 

loven.

SØKNAD OM STØTTE TIL AMERIKA-TUR 

Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: 223 





Innstilling: 

Formannskapet vedtar å gi et tilskudd på kr. 4.000.- til Stian Bjerkvold 

Utgiftene dekkes av post 11403.70020.1200. 

Bakgrunn: 

Det vises til behandling i formannskapet10.12.09 hvor det ble vedtatt følgende: 

Sak 29/09 

Formannskapet synes prosjektet er interesant. Av formelle grunner kan ikke kommunen 

inngå avtale om ”Kommunal ambassadør”, men ser positivt på at kommunen på 

denne måten markedsføres til amerikanere med aner fra Søndre Land. 

Formannskapet ber administrasjonen bistå søkeren med å lage en presentasjon av 

kommunen. 

Formannskapet vil realitetsbehandle søknad om kommunalt tilskudd når nærmere 

opplysninger om finansiering foreligger. 

Stian Bjerkvold har hatt kontakt med administrasjonen og fått bistand til sine forberedelser. 

I e-post av 09.02.09 takker han for oppbacking . Videre opplyses at finansieringen nå er i 

”boks” og han søker om et tilskudd til kjøp av mini pc. 

Vurdering: 

Under henvisning til drøftinger i formannskapets møte 10.12.09 og opplysningene gitt i Epost 

09.02.09 og samtaler i administrasjonen foreslås at det gis et tilskudd på kr. 4.000.- 

SØKNAD OM STØTTE 

Saksbehandler: Aud Sigrid Holst Arkiv: 223 




Innstilling: 

Side 33 av 33

Side 34 av 34 

Sak 29/09 

Formannskapet vedtar å gi tilsagn på kr 25.000,- til Søndre Land fotball Senior. Avtalen kan 

evt. reforhandles for 2010 dersom laget befester sin posisjon i 3. divisjon. Utgiftene dekkes 

over post 1536 lag og foreninger og finansieres ved bruk av næringsfondt som reduseres fra 

kr. 275.500.- til kr 250.500.- 

Bakgrunn: 

Søndre Land I.L – fotball senior søker Søndre Land kommune om sponsorstøtte etter at de 

rykket opp i 3. divisjon etter sesongen 2008. Søndre Land senior peker i sin søknad på den 

lignende avtalen som ble inngått i 2002 – da de sist var i 3. divisjon – hvor kommunen ga et 

årlig tilskudd – på henholdsvis kr 30.000,- i 2002 og 2003 og kr 20.000,- i 2004. ved bruk av 

kraftfond. Søndre Land senior ser og har hele tiden sett Søndre Land som en viktig 

medspiller, både økonomisk og på det praktiske plan. 


Søndre Land I.L – fotball senior ser på de økte utgiftene som er forbundet med spill i 3. 

divisjon både med drakter, påmeldingsavgift og ekstratreninger på kunstgress, og ønsker at 

Søndre Land kommune skal bidra økonomisk med kr 25.000,- årlig. 


1. Søndre Land kommune bevilger et årlig tilskudd tilsvarende det omsøkte beløp 

2. Søndre Land kommune avslår søknaden. 

Vurdering: 

Det å spille i 3 divisjon i fotball er forbundet med store sportslige og øknomiske utfordringer. 

Søndre Land kommune ser betydningen av å ha et fotball-lag som skaper vekst og utviling for 

unge spillere fra kommunen. I vedtaket om sponsormidler i 2004 går det fram at Søndre Land 

fotball senior ikke kunne påregne ytterligere forlengelse av sponsoravtalen. Etter at Søndre 

Land fotball senior igjen har rykket opp til 3. divisjon er det grunn til å se på denne saken på 

nytt. 


Søndre Land kommune inngår en sponsoravtale med Søndre Land I.L fotball senior for 2009. 

Man kommer tilbake til utformingen av avtalen og hvordan midlene skal benyttes på best 

mulig måte for begge parter. Avtalen kan reforhandles for 2010 dersom Søndre Land fotball 

senior befester sin plass i 3. divisjon. Utgiftene dekkes av post og finansieres ved overføring 

fra næringsfondet.

PLANSTRATEGI 





Innstilling: 

Sak 30/09 

Bakgrunn: 

Det vises til tidligere orientering i formannskapet vedr besøk fra Oppland fylkeskommune i 

kommunestyrets møte for å drøfte planstrategi for Oppland. Kommunen har senere fått 

tilsendt vedlagte brosjyre som grunnlag for drøfting av saken. 

Av Fylkeskommunens hjemmeside framgår det er planlagt besøk i Søndre Land 

kommunestyre den 16.03.09 

Saken forelegges formannskapet til foreløpig drøfting. 

Side 35 av 35

SØNDRE LAND KOMMUNES ØNSKELISTE TIL KRISEPAKKEN 

Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 145 




6/09 Kommunestyret 09.02.2009 


Innstilling: 

Sak 31/09 

Bakgrunn: 

Det vises til tidligere behandling i formannskapet og kommunestyret 09.02.09 hvor det ble 

vedtatt følgende: 

Kommunestyret tar saken til etterretning. Formannskapet gis fullmakt til å fatte vedtak 

om bruken av tiltaksmidlene fra krisepakken. 

Nærmere oversikt over aktuelle tiltak og saksutredning vil bli framlagt i møtet. 

Side 36 av 36

VEDR. VANNFORBRUK VED LANDS SAG AS 

Saksbehandler: Arne Bergum Arkiv: M18 




Innstilling: 

Bakgrunn: 

Det foreligger følgende brev dater 05.02.09 fra Land Sag vedr . vannforbruk. 

Nærmere saksutredning vil bli framlagt i møtet. 

Sak 32/09 

Side 37 av 37

REFERATER FORMANNSKAPET 2009 







Innstilling: 

Referatene tas til etterretning. 

Sak 33/09 

Bakgrunn: 

1. Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 27.01.. ( vedlagt kopi) 

2. Brev 12.01.09 fra Securitas – Rapporter for utførte kontroller vedr alkoholloven. Ingen 

merknader som medfører tiltak. 

3. Brev fra Likestillings og diskrimineringsombudet – 30.01.09. Regjeringens 

tiltakspakke – Midler til universell utforming. 

4. Brev fra teknisk drift til Mjøslab IKS 05.02.09 vedr avtale mellom Mjøslab og Søndre 

Land kommune. 

5. Brev av 26.01.09 fra Fagforbundet om uttalelse fra årsmøtet vedr gjenåpning av 8 

sykehjemsplasser. 

6. Forslag til uttalelse til debattheftet KS. 

7. Brev av 30.01.09 fra Oppland Idrettskrets som ønsker å møte kommunestyret 

Side 38 av 38

ETABLERING AV MONTESSORISKOLE I LANDÅSBYGDA 

Sak 34/09 

Saksbehandler: Odd Syversen Arkiv: A20 

Arkivsaksnr.: 08/1732 Unntatt offentlighet Ofl §23 






xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 

Side 39 av 39

Side 40 av 40 

Sak 34/09 

TILLEGGSSAK TIL FORMANNSKAPET 

18.02.09. 

SAKSFRAMLEGG 

Ark: Arkivsaksnr.: 08/1982 l.nr. 09/524 

Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato 

Søndre Land Formannskapet Rådhuset XX.XX.XX 

Saksbehandler: Bente Myhre Borgan 

Sak: DELING AV EIENDOM FRA FLATLIEN, GBNR 97/1 

Innstilling til vedtak: 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 7 og 93 og jordloven § 12 gir Formannskapet 

dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og godkjenner fradeling av 

parsell 1 (370 m 2 ) og parsell 2 (320 m 2 ) fra eiendommen Flatlien, gnr 97 bnr 1, som omsøkt. 

Med hjemmel i pbl § 7 og jordloven § 12 og gjeldende delegasjonsfullmakter avslår 

Formannskapet fradeling av parsell 3 (990 m 2 ) slik som omsøkt, men tillater fradeling av en 

mindre parsell, begrenset til 300 m 2 . 

Hjemmelsinnehaver til gnr 97 bnr 1 anmodes gjennom areal- og skogforvaltningen å legge til 

rette for en skogskjøtsel og skogbehandling i boligtomtenes nærområde som ivaretar hensynet 

til tomtenes sol- og lysforhold. 

Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra 

vedtaket er mottatt. En eventiell klage sendes kommunen ved tjenesteområde Plan, miljø og 

næring. 

Bakgrunn: 

Saken var til foreløpig behandling i Formannskapet den 27.11.2008, saksnr 288/08. 

Formannskapet var da innstilt på å gå imot administrasjonens innstilling og godkjenne 

fradeling av alle parseller som omsøkt. 

Saken har nå vært på høring hos Oppland fylkeskommune og saken legges fram for 

Formannskapet for endelig behandling.

1. Tillegg til 97/9 – Garasjetomt. Ca 370 m 2 

2. Tillegg til 97/10 – Garasjetomt. Ca 320 m 2 

3. Tillegg til 97/10 – tynning, bedre lysforhold. Ca 990 m 2 


Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern: 

Side 41 av 41 

Sak 34/09

Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen: 


Formannskapet kan vedta administrasjonens innstilling til vedtak. 

Formannskapet kan opprettholde sitt vedtak fra 27.11.2008, saksnr 288/08. 

Side 42 av 42 

Sak 34/09 

Vurdering: 

Med bakgrunn i uttalelsen fra fylkeskommunen holder administrasjonen fast på sin tidligere 

vurdering i saken: 

Omsøkte tilleggsarealer ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Fradeling som ikke 

er tilknyttet stedbunden næring krever at planen endres eller at det gis dispensasjon fra 

planbestemmelsene.

Side 43 av 43 

Sak 34/09 

Eieren av 97/9 fikk for 30 år siden lov til å sette opp en garasje på grunnen til 97/1, rett nord 

for boligen, på andre siden av adkomstvegen (parsell 1 på kart/flyfoto). Eier av 97/9 ønsker 

også å eie grunnen som garasjen står på, derfor søkes det nå om fradeling av ca 370 m 2 . 

Eieren av 97/10 har også benyttet et areal nord for adkomstvegen til parkering og har en liten 

carport stående her (parsell 2 på kart/flyfoto). Også han ønsker å eie arealet selv. Det søkes om 

fradeling av ca 320 m 2 . 

I tillegg ønsker eier av 97/10 å kjøpe ca 1 daa av skogen mot vest (parsell 3 på kart/flyfoto). 

Dette begrunnes i at skogen begynner å bli høy og skygger mye på tomta. 

Eiendommen 97/9 er i dag på ca 1000 m 2 . Med tilleggsareal blir den ca 1370 m 2 . Eiendommen 

97/10 er i dag ca 1400 m 2 og med tilleggsarealer blir den ca 2710 m 2 . Fradeling av parsellene 

1 og 2 (garasjetomter) synes greit. Grunneier ønsker fortsatt å eie arealet mellom husene og 

garasjene (vegareal). Både 97/10 og 97/9 har i dag tinglyst vegrett over 97/1. 

Fradeling av nesten 1 daa skog vest for 97/10 synes ikke like greit. 

Vurdering etter Jordloven: 

Omsøkt areal består av yngre skog, ca 45 år gammel på høg bonitet (G20). 

Dette er av de beste produksjonsarealene i skogbruket og det vil ikke være forsvarlig etter den 

avkastning eiendommen kan gi, å fradele arealet. Spørsmålet er da hvorvidt 

samfunnsinteresser av stor vekt taler for å gi tillatelse. 

Saksbehandler ser behovet for tilleggsareal vest for boligtomten. Det er ca 17-18 meter 

avstand mellom boligen og skogen og terrenget er bratt – anslagsvis 25 % stigning, slik at 

solforholdene på tomta ikke er så gode. I vurderingen av hva som er en fornuftig størrelse og 

bredde på tomta, må nytten av økt bredde/størrelse vurderes mot ulempene i form av avgang 

av produktiv skogsmark. 

Omsøkt tilleggstomt har et areal på snaut 1 daa og en maksimal bredde på ca 40 meter, dvs en 

maksimal avstand mellom skog og bolig på snaut 60 meter. Det synes unødvendig omfattende, 

også tatt i betraktning at terrenget i seg selv begrenser lysforholdene. Ved å godkjenne 

søknaden som omsøkt blir samlet tomtestørrelse ca 2,7 daa. Ved fradeling og omsetning av 

ubebygde arealer til boligformål over to dekar er omsetningen konsesjonspliktig. Det er et 

signal om at etablering av tomtestørrelser inntil to dekar er kurant, mens det skal mer 

omfattende begrunnelser til for å godkjenne større enkelttomter. 

Foruten at svært produktiv skog tas ut av produksjon, innebærer omdisponeringen også en 

framtidig utfordring i forhold til forvaltning av arealet. Dersom vegetasjonen skal holdes nede 

kreves sannsynligvis hyppig rydding av oppslag av tennung. Det er en arealbruk som 

saksbehandler mener ikke er særskilt hensiktsmessig, samtidig som riskoen for at slike store 

tomter som denne saken representerer, ”gror igjen”. 

Saksbehandler mener det er mer hensiktsmessig å begrense tomtestørrelsen, f.eks til 2 daa. Det 

innebærer at kommunen innvilger en tilleggstomt på ca 300 m 2 som innebærer en utvidelse av 

tomtebredda med ca 10 meter. Det vil gi langt bedre, om ikke optimale sol- og lysforhold, 

sammenlignet med nåværende situasjon.

Side 44 av 44 

Sak 34/09 

Samtidig, og i tråd med tidligere praksis anmoder kommunen grunneier til å ta særskilte 

hensyn i skogforvaltningen på arealene nærmest boligen. Det innebærer at grunneier kan tynne 

litt harderere enn ordinær skogforvaltning tilsier og snauhogge/forynge skogen noe tidligere 

enn vanlig praksis, slik at boligens nærområde fremstår som litt åpnere og lysere. 


I og med at både parsell 1 og parsell 2 er arealer som har vært brukt til parkering/garasjer i 

mange år, vil en fradeling her være i samsvar med den faktiske bruken av arealene. 

Når det gjelder parsell 3 mener administrasjonen at det ikke foreligger samfunnsinteresser av 

stor vekt som taler for å gi tillatelse som omsøkt. Det bør imidlertid kunne gis dispensasjon for 

et noe mindre areal (ca 300 m 2 ) slik at total tomtestørrelse blir ca 2 daa. 

Uttalelser både fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland støtter opp om 

administrasjonens konklusjon, og saken legges fram med samme innstilling som sist.

MØTEINNKALLING - Søndre Land kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?