Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

Men for ham selv hang alle disse holdningene sammen.
Han skriver i Autobiography om sitt eget virke:
«Når jeg hadde tilegnet meg en ny idé, kunne jeg ikke
slå meg til ro før jeg hadde tilpasset den til mine egne
meninger, og fastslått nøyaktig hvor langt dens virkninger
burde nå i retning av å modifisere eller erstatte
dem.»
At ettertiden på enkelte punkter har klart å finne frem til
noen områder hvor han ikke helt har klart å justere gamle
oppfatninger til nye, er ikke mer enn man må vente når
man ser på bredden og omfanget i hans imponerende forfatterskap.
VIDERE LESNING
Principles of Political Economy er et stort verk å gi seg i kast
med, men det er ikke nødvendig å lese det hele fra perm
til perm for å danne seg et godt inntrykk av Mill som samfunnsøkonom.
V. W. Bladens innledning til utgaven i
Collected Works er en god veiviser. Av Mills øvrige verker er
det særlig to som har hatt en sterk leserappell. On Liberty
foreligger i en rekke utgaver. I tillegg til den som inngår i
Collected Works finnes det for eksempel en utgave i serien
Pelican Classics med en interessant innledning av
Gertrude Himmelfarb. Autobiography er en klassiker i engelsk
litteratur og finnes i mange utgaver. Den er en glimrende
innføring for den som vil danne seg et helhetsbilde
av Mill som person og tenker.
Lærebøker i økonomisk idéhistorie som gir gode fremstillinger
av John Stuart Mills forfatterskap er Ekelund og
Hébert (1997), Niehans (1990) og Negishi (1989).
Ekelund og Hébert gir en bred fremstilling med mange
verdifulle henvisninger til den senere litteratur om Mill
som økonom. Fremstillingen skjemmes imidlertid litt av
forfatternes trang til å be om unnskyldning for at deres
markedsliberalistiske helt hadde en så positiv holdning til
mange former for statlige inngrep i økonomien. Niehans
begrenser i hovedsak sin fremstilling til Mills pristeori,
mens den mer dyptgående fremstillingen hos Negishi går
relativt langt i retning av matematisk formalisering av
Mills viktigste teorier.
Det har til tider vært en vanlig oppfatning at de klassiske
økonomer hadde en entydig negativ holdning til staten og
offentlig politikk, og at de hadde en tilsvarende sterk og til
dels ureflektert tro på markedets evne til å løse alle økonomiske
og sosiale spørsmål. Som blant annet denne
artikkelen viser, er oppfatningen i alle fall feil for Mills
vedkommende. Den boken som fremfor alt bidro til en
omvurdering av klassikernes syn, er Robbins (1952), som
stadig er meget leseverdig. Den inneholder blant annet et
interessant kapittel om Mills holdninger til sosialismen. I
sine forelesninger gir Robbins (1998) et mer personlig
perspektiv på Mill, blant annet med vekt på hans forhold
til Harriet Taylor og Auguste Comte.
REFERANSER:
Chipman, John S. (1965): «A survey of the theory of international
trade: Part 1, The classical theory,» Econometrica, vol. 33, 477-519.
de Marchi, Neil B. (1972): «Mill and Cairnes and the emergence of
marginalism in England,» History of Political Economy, vol.4, 344-
363.
Ekelund, Robert B. og Robert F. Hébert (1997): A History of Economic
Theory and Method, 4. utg. New York: McGraw-Hill.
Mill, John Stuart (1963-85): Collected Works of John Stuart Mill.
Toronto: University of Toronto Press.
Negishi, Takashi (1989): History of Economic Theory. Amsterdam:
North-Holland.
Niehans, Jürg (1990): A History of Economic Theory. Classic
Contributions 1720-1980. Baltimore: The Johns Hopkins University
Press.
Rawls, John (1972): A Theory of Justice. Oxford: Oxford University
Press.
Robbins, Lionel (1952): The Theory of Economic Policy in English
Classical Political Economy. London: Macmillan.
Robbins, Lionel (1998): A History of Economic Thought. The LSE
Lectures, red. av Steven G. Medema og Warren J. Samuels. Princeton:
Princeton University Press.
Sandmo, Agnar (2006): Samfunnsøkonomi – en idéhistorie. Oslo:
Universitetsforlaget.
Say, Jean-Baptiste (1803): Traité d’économie politique. Engelsk oversettelse
som A Treatise on Political Economy. New York: Augustus M.
Kelley, 1971.
Sen, Amartya K. (1970): «The impossibility of a Paretian liberal,»
Journal of Political Economy, vol. 78, 152-157.
Stigler, George J. (1955): «The nature and role of originality in scientific
progress,» Economica, vol. 22, 293-302. Også trykt i Stigler,
Essays in the History of Economics. Chicago: The University of
Chicago Press, 1965.
50 // ØKONOMISK FORUM NR. 6 2006 AGNAR SANDMO