16.09.2013 Views

Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tabell 1 Variabelbeskrivelse. Månedlige data 2000:3-2006:3<br />

Variabel Definisjon Gjennomsnittsverdi (Standardavvik)<br />

Avhengig variabel:<br />

FrP Oppslutning om Fremskrittspartiet. Kilde: TNS Gallups partibarometer 20.5 (4.4)<br />

Makroøkonomiske forklaringsvariabler:<br />

Ledighet Sesongjustert registrert arbeidsledighet som andel av arbeidsstyrken. Kilde: Aetat 3.3 (0.2)<br />

Rente Norges Banks foliorente 4.5 (2.3)<br />

Inflasjon 12-måneders relativ endring i KPI. Kilde: SSB 2.0 (1.3)<br />

Andre forklaringsvariabler:<br />

Lokalvalg Dummy = 1 hvis det er spurt om lokalvalg 0.03<br />

Asylsøkere Antall asylsøkere ved mottak i begynnelsen av måneden (i 10 3 ). Kilde: UDI. 13.4 (2.7)<br />

Oljepris Spotpris (i 100 NOK) per fat Brent Oil 2.54 (0.68)<br />

oppfatning kan både henge sammen med antall innvandrere/asylsøkere<br />

og tilstrømning av innvandrere/asylsøkere.<br />

I tillegg kan det tenkes interaksjonseffekter mellom<br />

innvandring og den økonomiske situasjon (Lubbers og<br />

Scheepers 2005). Valgundersøkelsen 2001 fant at 76 % av<br />

Fremskrittspartiets velgere var enig i at «i dårlige tider bør<br />

vi først og fremst sørge for arbeid til nordmenn.»<br />

OLJEPRIS/BENSINPRIS. Fremskrittspartiets argumenter for økt<br />

bruk av petroleumsformuen har trolig størst gjennomslag<br />

overfor velgerne i perioder med høye olje- og gassinntekter.<br />

På månedsbasis er det i praksis bare oljeprisen som har<br />

betydning for størrelsen på petroleumsinntektene.<br />

Oljeprisen påvirker velgernes oppfatninger også via bensinprisen.<br />

Kombinasjonen høye oljeinntekter og høy bensinpris<br />

betyr at staten får store inntekter mens folks kjøpkraft reduseres.<br />

Hyppige medieoppslag om mangler ved det offentlige<br />

tjenestetilbudet i «verdens rikeste land» og stigende bensinpriser<br />

i «et land som flyter i olje» gir Fremskrittspartiet gode<br />

muligheter til å markedsføre partiets politikk.<br />

KRIMINALITET. Kamp mot kriminalitet er en fanesak for<br />

Fremskrittspartiet. Praktisk alle partiets velgere (99 %)<br />

mener at «voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn<br />

i dag» (Valgundersøkelsen 2001). Også i de andre partiene<br />

var et flertall enig i påstanden, men andelen var lavere enn<br />

i Fremskrittspartiet. Partiet går inn for strengere straffer<br />

for en rekke typer lovbrudd og større bevilgninger til politi<br />

og rettsvesen. Fremskrittspartiet kan være tjent med at<br />

kriminaliteten i samfunnet øker, både fordi partiets tillitsvalgte<br />

får bedre anledning til å profilere partiets politikk<br />

når problemet får større oppmerksomhet og fordi kriminalitetsnivået<br />

påvirker folks oppfatning av behovet for en<br />

tøffere linje overfor lovbrytere.<br />

Også på dette området kan det tenkes interaksjonseffekter<br />

med innvandring. I European Social Survey 2002/2003<br />

ble om lag 40 000 respondenter fra 23 europeiske land<br />

bedt om å ta stilling til påstanden, «innvandrere gjør landets<br />

kriminalitetsproblemer verre eller bedre». Bare innbyggerne<br />

i Hellas og Tsjekkia hadde et mer negativt syn på<br />

innvandrernes betydning for kriminaliteten enn nordmenn,<br />

og blant nordmenn var Fremskrittspartiets velgere<br />

klart mest negative (Carlsen og Langset 2006).<br />

ISRAEL. Fremskrittspartiet markerer seg som det mest<br />

Israel-vennlige partiet på Stortinget. Angrep rettet mot<br />

Israel, spesielt angrep mot sivile, kan tenkes å påvirke partiets<br />

oppslutning.<br />

DATABESKRIVELSE<br />

Komplette månedlige observasjoner for alle forklaringsvariablene<br />

som brukes i analysen er tilgjengelig tilbake til<br />

begynnelsen av 2000. Da opp til to lags inkluderes i spesifikasjonene,<br />

baseres analysen på månedsdata for 2000:3-<br />

2006:3, altså 73 observasjoner. Tabell 1 gir variabeldefinisjoner<br />

og beskrivende statistikk.<br />

34 // ØKONOMISK FORUM NR. 6 2006 FREDRIK CARLSEN

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!