Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

Tabell 2 Kostnadsvirkninger av ulike modeller for skolemåltid. Sammenliknet med basisalternativet. Analyseperiode 2007-
2036. Tall i nåverdi i mrd. kroner (2005-kroner) 1)
Verdsettingen av kostnadsvirkningene er blant annet
basert på erfaringer fra ulike forsøksordninger.
• Råvarekostnader er kostnader til mat og drikke, og varierer
med hva som tilbys av mat i de ulike modellene.
Det er lavest råvarekostnader i modell 1 – om lag 13,3
mrd. kroner. Råvarekostnadene anslås til 32,1 mrd. kroner
i modell 2, og mellom 54 og 62 mrd. kroner for de
andre modellene, se tabell 2.
• Driftskostnader er hva det koster å forberede, tilberede
og gjennomføre etterarbeid knyttet til et lunsjmåltid på
skolen. De to viktigste variablene for størrelsen på
driftskostnadene i de ulike modellene er tidsbruken og
prisen på arbeidskraften. Vi anslår driftskostnadene til
7,5 mrd. kroner i modell 1 og økende til i overkant av
26 mrd. kroner i modell 5, se tabell 2.
• Investeringskostnader består av tre deler. Det er investeringer
i lokaler til å spise i, investeringer i lokaler for å
tilberede og oppbevare mat og til sist investeringer i
hvitevarer. Investeringskostnadene øker fra beskjedne
0,5 mrd. kroner i modell 1 til over 9 mrd. kroner i
modell 5, se tabell 2.
Som det fremgår av tabellen har modell 1 de laveste
kostnadene, mens modell 5 har de høyeste kostnadene.
Den viktigste årsaken til denne rangeringen er at råvarekostnadene
og behovet for personale øker desto mer omfattende
ordningen er. I tillegg krever modellene 4 og 5
egen matsal og et rom for å tilberede maten i. Flertallet av
skolene har ikke egnede lokaler i dag slik at det blir høye
investeringskostnader. I tillegg vil det være behov for in-
Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5
Råvarekostnad 13,3 32,1 54,1 62,3 54,3
Driftskostnader 7,5 18,7 11,2 14,9 26,1
Investeringskostnad 0,5 1,2 0,8 7,8 9,1
Sum kostnader 21,3 52,0 66,1 85,0 89,5
1) Nåverdien er kostnadsvirkning for hele analyseperioden.
vesteringer i hvitevarer. Modellene 1-3 medfører relativt
små investeringskostnader siden elevene spiser i klasserommet.
Ser vi på kostnaden per elev per måltid er den om
lag 8 kroner i modell 1, 20 kroner i modell 2, 27 kroner i
modell 3 og i overkant av 32 kroner i modell 4 og 5. 5
Ut fra tabell 1 og 2 kan vi se at netto nåverdi av nytte- og
kostnadsvirkningene er positiv for modell 1 og utgjør
drøyt 3 mrd. kroner. De andre modellene har negativ netto
nåverdi.
RISIKOEN I MODELLENE
I rapporten gjør vi noen enkle følsomhetsanalyser for å vurdere
hvor robust den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
er for avvik fra forutsetningene. 6 Kort oppsummert er usikkerheten
lavest i modell 1, og betydelig større i modell 4 og
5. Det skyldes bl.a. at det er stor usikkerhet knyttet til antall
skoler som trenger å investere i lokaler i modellene med
varm mat. En annen grunn er at siden modell 2-5 tilbyr et
fullverdig måltid, og ikke modell 1, vil endringer i forutsetninger
for råvarekostnadene ha minst utslag i modell 1.
For å høste kunnskap og erfaringer om eventuelle problemer
og forbedringsmuligheter ved en slik reform, er det
viktig å legge til rette for at tiltaket utformes optimalt før
innføring i full skala. I rapporten argumenterer vi for at
dette ikke er nødvendig for modell 1, siden det allerede er
gjennomført en rekke piloter på norske skoler. For de
andre modellene, og spesielt modell 4 og 5, vil dette behovet
være betydelig større.
5 Tallene gjelder oppstartsåret (2007) og er summen av råvare- og driftskostnader fordelt på alle elever gjennom hele skoleåret. Investeringskostnader er ikke
inkludert.
6 Se SSØ (2006) for behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser.
30 // ØKONOMISK FORUM NR. 6 2006 ROLF KORNELIUSSEN OG MONA BJELLAND