Er gratis skolemåltid i grunnskolen samfunnsøkonomisk lønnsomt ...

UTFORDRINGER I DEN NORSKE SKOLEHVERDAGEN
Vi identifiserer flere forhold som tyder på at lærings- og
oppvekstmiljøet og tilretteleggingen for læringsutbytte
kan bli bedre i den norske skolen i dag:
• Undersøkelser viser at det er relativt mye bråk og uro i
skolen.
• Norske skoleelever spiser langt mindre frukt og grønnsaker
enn det som anbefales, samtidig som de har et for høyt
inntak av mettet fett og sukker.
• Mange elever har ikke medbrakt mat på skolen, særlig på
ungdomstrinnet.
• Det er særlig blant de såkalt lavere sosioøkonomiske lag i
befolkningen at vi ser et mer usunt kosthold og høyere
forekomst av fedme og kostholdsrelaterte sykdommer.
• Det er mulig å bedre elevers tilgang til godt drikkevann og
frukt/grønnsaker. Kun 70 prosent av skolene rapporterer
at de har tilbud om drikkevann fra vask/drikkefonter, og
bare 40 prosent har daglig tilbud om frukt/grønnsaker.
MÅLET MED ORDNINGEN
Punktene ovenfor indikerer at den norske skolen har et
klart forbedringspotensial. Målet med skolematordningen
er at den skal bidra til å gi bedre læringsmiljø, læringsutbytte
og helsetilstand for alle norske skoleelever. I tillegg
er det et mål om å utjevne sosiale ulikheter med hensyn til
muligheten for et godt læringsmiljø, læringsutbytte og en
god helse. I analysen drøfter vi dette ut fra et samfunnsøkonomisk
perspektiv.
MANGE ULIKE MODELLER
Det er en rekke alternative tiltak som kan bidra til å nå
målene. Eksempler kan være målrettede tiltak mot særlig
ressurssvake hjem, innføre forbud mot å forlate skolegården
for å oppsøke kiosk, brede informasjonskampanjer
for å øke oppslutningen om matpakken eller motivere
kommunene til å satse frivillig på frukt- og grønnsaktilbud.
Selv om disse kan være gode tiltak, skulle arbeidsgruppen
i tråd med mandatet kun utrede ordninger for
innføring av skolemåltid.
Vi vurderte fem modeller. I modell 1-3 forutsetter vi at
måltidet spises i klasserom, mens i modell 4 og 5 inntas
måltidet i egen matsal:
3 Se Finansdepartementet (2005) for flere detaljer om metoden.
1. Fortsatt medbrakt matpakke som hovedelement. Alle elevene
får gratis melk samt en frukt eller grønnsak hver dag.
2. Brød og pålegg som elevene smører selv, samt melk og
en frukt eller grønnsak.
3. Ferdigsmurte smørbrød bringes til skolen og deles ut til
elevene sammen med melk og en frukt eller grønnsak.
4. Varm mat leveres ferdig til skolen, i form av to alternative
retter samt brød og salat, med vann som drikke. I
tillegg får elevene en frukt.
5. Varm mat tilberedes på skolen, i form av to alternative
retter samt brød og salat, med vann som drikke. I tillegg
får elevene en frukt.
Kartleggingsundersøkelser viser at disse modellene har
bred støtte blant både foreldre og pedagogisk personale.
Hele 86 prosent av foreldrene så positivt på forslaget om
et gratis skolemåltid i grunnskolen, mens det tilsvarende
tallet var 79 prosent blant pedagogisk personale (lærere og
rektorer). Sistnevnte gruppe ønsket for øvrig et brødbasert
måltid fremfor et varmt måltid, og de foretrakk dette levert
til skolen ferdig påsmurt.
Vi ser bort fra bruk av egenbetaling i modellene. For det
første viser erfaringer at ordninger med egenbetaling vil
bidra til å sementere sosiale forskjeller. For det andre vil
retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring gjøre det
vanskelig å benytte egenbetaling for skolemåltidet.
STORE GEVINSTER
I en nytte-kostnadsanalyse skal vi forsøke å verdsette alle
virkninger i kroner. Virkningene sammenlignes med
dagens situasjon, som er at elevene har med seg matpakke
og får mulighet til å kjøpe drikke og frukt på skolen. De
verdsatte virkningene er summert med nåverdimetoden, og
vi har lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 4 prosent og
en analyseperiode på 30 år. Tallene bygger på en rekke
skjønnsmessige vurderinger og er dermed beheftet med
usikkerhet. I denne analysen er det vanskelig å verdsette
sentrale gevinster som bedring av læringsmiljø og læringseffekt.
Helsegevinster er bare delvis verdsatt. Vi har likevel
systematisert de ikke-verdsatte virkningene, hvor vi bruker
en metode som måler konsekvensen av disse. 3
De mest sentrale nyttevirkningene knyttet til skolemåltidet
er helsegevinster, både på kort og lang sikt, positive virk-
28 // ØKONOMISK FORUM NR. 6 2006 ROLF KORNELIUSSEN OG MONA BJELLAND