Sykepleie Sensorveiledning BSS3A BSS3B BSS3D BSS3E ...
Sykepleie Sensorveiledning BSS3A BSS3B BSS3D BSS3E ...
Sykepleie Sensorveiledning BSS3A BSS3B BSS3D BSS3E ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG<br />
SENSORVEILEDNING TIL<br />
EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE<br />
Utdanning : Bachelor i <strong>Sykepleie</strong> / Bachelor i Sjukepleie<br />
Kull : S09<br />
Emnekode og navn/namn : <strong>BSS3A</strong>/<strong>BSS3B</strong>/<strong>BSS3D</strong>/<strong>BSS3E</strong><br />
<strong>Sykepleie</strong> til pasienter i sykehus /<br />
Sjukepleie til pasientar i sjukehus<br />
Eksamensform : skriftlig skole-eksamen / skriftleg skule- eksamen<br />
Eksamensdato : 7. september 2011<br />
Eksamenstid : 5 timer /5 timar<br />
Antall sider/antal sider : 4 (inkludert denne)<br />
Tillatte hjelpemidler/<br />
tillatte hjelpemiddel : Ingen<br />
Fagansvarlig/fagansvarleg : Karin Bell / Elisabeth Beisland<br />
Merknader/merknadar : Bokmål versjon ligger først /<br />
Nynorsk versjon ligg bak
Aktuell litteratur;<br />
<strong>Sykepleie</strong> 3<br />
<strong>Sykepleie</strong>faget og yrkesgrunnlaget / <strong>Sykepleie</strong>rs funksjon og oppgaver<br />
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle<br />
pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 16.<br />
Knutstad, U. (red.) (2008) Klinisk sykepleie, <strong>Sykepleie</strong>boken 3, Oslo, Akribe.<br />
Knutstad, U. & Kamp Nielsen, B. (red.) (2010) Sentrale begreper i klinisk sykepleie, <strong>Sykepleie</strong>boken 2, Oslo,<br />
Akribe. Kap. 7-11.<br />
Lomborg, K., Bjorn, A., Dahl, R. & Kirkevold, M. (2005) Body care experienced by people hospitalized with severe<br />
respiratory disease. Journal of Advanced Nursing, 50 (3), s. 262-271.<br />
Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) <strong>Sykepleie</strong>rens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 11-20.<br />
Nasjonale forskrifter<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene : om hvordan riktig håndhygiene kan hindre<br />
smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner. Oslo, Smittevern: 11. Nedlastet 23.06.2010 fra:<br />
http://www.fhi.no/dav/A670B7F77D.pdf<br />
<strong>Sykepleie</strong>ns faglige og vitenskapelige grunnlag<br />
Benner, P., Hooper-Kyriakidis, P. & Stannard, D. (1999) Clinical wisdom and interventions in critical care: a<br />
thinking-in-action approach, Philadelphia, Saunders. S. 21-63.<br />
Gjengedal, E. & Jakobsen, R. (red.) (2001) <strong>Sykepleie</strong> : praksis og utvikling 1, Oslo, Cappelen akademisk forlag. S.<br />
169-213. Det kan komme en kilde som erstatter denne i løpet av kort tid]<br />
Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen, Oslo, Akribe. S. 135-167.<br />
Travelbee, J. (1996) Interpersonal aspects of nursing, Oslo, Pensumtjeneste. S. 1-22, 77-89, 141-145, 187-188.<br />
Etikk<br />
Ruyter, K. W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk, 2. utg. Oslo, Gyldendal<br />
akademisk. S. 123-181.<br />
Samfunnsvitenskapelige emner 2<br />
Psykologi<br />
Cullberg, J. (2007) Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie, 3. utg. Oslo,<br />
Universitetsforlaget.<br />
Falk, B. (2010) At være der hvor du er: opmærksomhed, grænser og kontakt i den hjælpende samtalen. 3. utg.<br />
København, Nyt nordisk forlag Arnold Busck.<br />
Kommunikasjon<br />
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 2. utg. Oslo, Gyldendal<br />
akademisk. Kap 6,11,12-14,16.<br />
Pedagogikk<br />
Tveiten, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 6,8-9.<br />
Sosiologi og sosialantropologi<br />
Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (red.) (2009) Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for<br />
helse- og sosialprofesjonene,2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 4-5, 7-8.<br />
Hofmann, B. (2004) Hva er sykdom? Et helsefaglig og filosofisk spørsmål. Tidsskriftet sykepleien, 92 ( 4), s. 38-<br />
42.<br />
Tjora, A. H. (red.) (2008) Den moderne pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 3.<br />
Helse- og sosialpolitikk / stats- og kommunalkunnkskap<br />
Lian, O. S. (2007) Når helse blir en vare: medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten, 2. utg.<br />
Kristiansand, Høyskoleforlaget.
Molven, O. (2009) <strong>Sykepleie</strong> og jus, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 5-6,10,14,17-19.<br />
Orvik, A. (2004) Organisatorisk kompetanse : i sykepleie og helsefaglig samarbeid, Oslo, Cappelen akademisk<br />
forlag. Del 2.<br />
Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen: rett behandling - på rett sted - til rett tid. St.<br />
meld. 47 (2008-2009). Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
Helsedirektoratet (2010) Individuell plan 2010: veileder til forskrift om individuell plan, Oslo, Helsedirektoratet,<br />
Avdeling minoritetshelse og rehabilitering.<br />
Stamsø, M. A. (red.) (2009) Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, 2. utg.<br />
Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1- 3, 8-9.<br />
Medsin og naturvitenskap 3<br />
Sykdomslære og farmakologi<br />
Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen : vann-, elektrolytt- og syre-basebalansen,<br />
2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.<br />
Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi<br />
og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Innledning s. 22-26, kap. 5, 8, 14, 16 og 22.<br />
Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap.<br />
10, 21, 25, 29, 30.<br />
Schulze, S. & Schroeder, T. V. (red.) (2010) Basisbog i sygdomslære, 2. utg. København, Munksgaard. Kap. 13 s.<br />
533-571.<br />
Stokke, O. & Hagve, T.-A. (red.) (2010) Undersøkelser ved sykdom, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 5, 8.<br />
Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2005) Det friske (DFM) og det syke mennesket (DSM): cellebiologi,<br />
anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. DSM, bind I s.<br />
50-63. DSM, bind II s. 163 – 168. DSM bind IV s. 123-132, s. 224-229, s. 234-238, s. 239-241, s. 258, s. 265-320.<br />
DSM, bind V kap. 20. DSM, bind VI kap. 22.
OVERORDNET<br />
Dette er kun en veileder for sensor. Det vil være momenter som ikke er kommet med her. Struktur og<br />
problemformuleringer, er kun et forslag.<br />
Intensjonen med valg av nettopp dette caset, var å finne en pasient fra en for våre studenter nøytral<br />
kirurgisk post (urologen, hvor vi ikke har studenter utplassert). Dette for å unngå at noen føler seg<br />
forfordelt på noe vis, med tanke på hvilke pasientgrupper/diagnoser de har erfaring med utøvelse av<br />
sykepleie til. Vi var ute etter å få frem studentenes generelle kunnskaper i pre- per og postoperativ<br />
sykepleie, samt kunnskaper fra de andre emneområdene i Emne 3 (kommunikasjon, pedagogikk,<br />
psykologi, sykepleieteori, lover, sykdomslære og farmakologi med mer).<br />
Det forutsettes at sensor kjenner innholdet i litteraturen som er pensum i Emne 3. Det forventes ikke at<br />
studentene henviser til kilder i denne skole- eksamensbesvarelsen, men det er en klar styrke dersom<br />
det fremkommer at de har kjennskap til og anvender relevant litteratur.<br />
----------------------------------------------<br />
Det viktigste i vurdering av eksamensbesvarelsen er at studenten viser kunnskaper i forhold til<br />
sykepleiefaglig ivaretakelse av pasienten i pre-og postoperativ fase. Det betyr at også hennes<br />
pårørende, dvs hennes mann, blir ”sett” og møtt med informasjon dersom pasienten ønsker og<br />
samtykker til det.<br />
Løsningsforslag til sensorer
Oppgave:1<br />
a) Gjør en helhetsvurdering av pasientens preoperative tilstand, ut fra dataene i<br />
oppgaveteksten.<br />
a) Ut ifra data i oppgaveteksten må pasientens preoperative tilstand, ut ifra en helhetlig<br />
sykepleiefaglig vurdering, kunne sies å være svært bra. Fru Normann er tidligere frisk,<br />
er i 80% jobb og er i fysisk god form, alderen tatt i betraktning. Hun har imidlertid den<br />
senere tid vært plaget av tretthet og uspesifikke magesmerter, men dette har ikke gått<br />
ut over hennes væske/ ernæringstilstand eller helse for øvrig. Det er nærliggende å tro<br />
at hun ville blitt klassifisert i ASA gruppe 1 (Knutstad (red), 2008, kap 2 s. 25) og<br />
(Almås (red), 2010, kap 9 s. 283).<br />
Det er ellers lite sannsynlig at hennes subjektive plager før operasjonen har noe med<br />
svulsten å gjøre (da disse sjelden gir symptomer), men utredningen har gledelig nok<br />
ført til tidlig oppdagelse av en nyretumor som til alt hell er operabel. Det er 90%<br />
overlevelse, og liten comorbiditet (Nasjonal Veileder for Nyrekreft, 2009). Det ble ved<br />
CT (innleggelses-dagen) avkreftet spredning til andre vitale organ i thorax og buk.<br />
Prognosen er derfor god.<br />
Pasienten tilkjennegir at hun er litt engstelig foran operasjonen, og dette gjenspeiler seg<br />
også i noe forhøyete blodtrykk- og puls- verdier. Studenten må vise at hun ser dette,<br />
gjøre vurderinger av dataene, og gjennom sin måte å møte pasienten på ivareta dette<br />
aspektet ved å trygge, informere, repetere og være tilgjengelig for spørsmål etc. Jfr.<br />
Kirurgisk stressrespons (Knutstad (red), 2008, kap 2).<br />
Pasienten er klar og orientert og antas å ha ressurser til å forstå og ta imot den informasjon<br />
som sykepleier gir pre operativt. Hun oppgir tilhørighet i Jehovas Vitner, og det vil<br />
være positivt om studenten viser at hun legger til rette for at pasienten får muligheter<br />
til å utøve sine eventuelle daglige troshandlinger som bønn, lesning med mer.<br />
Klinisk kjemi. Studenten må trekke inn blodprøvene og gjøre en vurdering av disse der de har<br />
relevans. Vurdere dem i forhold til pasientens kliniske tilstand. Det er i særlig grad den lave Hb en<br />
som blir utfordrende her da pasienten er Jehovas Vitner, og som regel da vanligvis ikke tolererer<br />
blodoverføring. Dette må tas opp med pasienten og avklares i forkant av operasjonen. Pasienten har
for øvrig normale blodprøver. BMI som er 27,5 (75 kg deles på 1,65 x 1,65 =27,5) tilsier at<br />
pasienten blir klassifisert som overvektig. Dette er det imidlertid ikke påkrevd å gjøre noe<br />
med i denne fasen. Det vil være feilslått å ta fatt i dette problemet i denne fasen.<br />
Sykdomslære: Det forventes ikke at studentene har inngående kunnskap om nyrekreft,<br />
operasjonsmetode og oppfølging i ettertid. Det er gitt noen få opplysninger i oppgaveteksten, og det<br />
holder at de forholder seg til disse. Dersom de imidlertid fremviser kunnskap om nyrenes fysiologi og<br />
konsekvenser av inngrep i nyrene vil det helt klart heve inntrykket av besvarelsen. En sjeldent<br />
forekommende, potensiell fare ved disse operasjonene er urinlekkasje ut i sårområdet/ nyrelosjen med<br />
påfølgende infeksjons-/ peritonitt- fare. Dette vil i så fall vise seg som gulfarget/serøs sårvæske på<br />
drenet. Denne væsken kan testes på Kreatinin for å få verifisert en slik lekkasje (oppstår svært<br />
sjelden!). Såret er sydd med intracutan tråd og er i tillegg stripset (med Steristrips). Det er lagt på<br />
Mepore bandage, som vanligvis skiftes 3. postoperative dag, med mindre den er gjennomblødning i.<br />
Disse pasientene har ingen spesielle bevegelses-restriksjoner og kan bevege inntil smertegrensen. Det<br />
er ønskelig med høy diurese (nyreperfusjon) de første dagene etter operasjonen, for å sikre<br />
gjennomstrømning i det opererte nyrevevet.<br />
Det er planlagt å gjøre en åpen nyrereseksjon (partiell nefrectomi) gjennom et høyre<br />
flankesnitt (fra spissen av 12. costae og 10-12 cm ned mot umbilicus). Snittet vil affisere flere<br />
lag av store muskelgrupper i buk og rygg, og det er forventet at pasienten får store smerter<br />
postoperativt. Det anlegges derfor en Epidural (under narkosen) med tanke på den<br />
postoperative smertelindringen. Hun bør instrueres preoperativt med tanke på hoste/<br />
pusteøvelser og mobilisering inn og ut av seng. Hun bør også få instruert aktive /passive<br />
øvelser til bruk i seng for å forebygge trombosedanning og embolier.<br />
Det vil alltid i forbindelse med større kirurgiske inngrep være en viss risiko for utvikling<br />
av komplikasjoner fra lunger, urinveier og sår (Lunge- atelektase/ pneumoni, -emboli,<br />
Urinveis infeksjon eller sårinfeksjon). Det vil derfor være svært viktig at pasienten er<br />
godt væsket, og at rutiner knyttet til opprettholdelse av optimal mobilisering med<br />
sekretmobilisering, leiedrenasje osv ivaretas. God hygiene er en forutsetning<br />
(Knutstad (red), 2008, kap 2).<br />
Det vil trekke opp besvarelsen om studenten skriver at hun vil gjøre en klinisk vurdering<br />
av pasientens;
- respirasjon (frekvens, dybde, sidelikhet, lyder, hoste, forkjølelses-symptom?).<br />
-sirkulasjon (hudfarge, væskefylde/ødemer/stående hudfold?, BT, puls, tp)<br />
-eliminasjon (kartlegge pasientens vannlatnings- og avførings mønster/rutiner)<br />
-ernæringstilstand (pasienten har spist/drukket normalt den siste tiden, spesielle<br />
ønsker/behov?) Her kan studentene fremvise kunnskap om ernæringsscreening, BMI utregning,<br />
anbefalt kost i katabol fase med mer.<br />
-hud/vev (etterspørre/observere hud og slimhinner, inspisere operasjonsfeltet, markere<br />
operasjonsfeltet (operatør!))<br />
-Aktivitet/søvn (hun går daglige turer med hunden, kartlegge søvnvaner/problemer og evt<br />
tilby sovemedisin?)<br />
-Smerter/sansing (har ikke tidligere vært syk/operert, ser og hører normalt)<br />
-Seksualitet/reproduksjon (ingen opplysninger foreligger)<br />
-Psykososialt (har familie og er aktivt medlem i menighet)<br />
-Åndelig/kulturelt (Medlem av Jehovas Vitner)<br />
Lovverket.<br />
Det er forventet at studenten kjenner til lovverket. Aktuell her er Pasientrettighetsloven, som<br />
gjør klart pasienter og pårørendes rettigheter, og Helsepersonelloven som gjør klart<br />
ansvarsforhold og helsepersonells plikter for pasienter i sykehus. Om studentene trekker inn<br />
lovene i svar på spørsmål 1 eller 3 (eller andre steder i besvarelsen) spiller liten rolle.<br />
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19990702-<br />
063.html&emne=pasientrettighetslov*&&<br />
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19990702-<br />
064.html&emne=helsepersonellov*&&<br />
Tillit:<br />
b) Hvordan vil du ta imot og forberede pasienten med tanke på operasjonen? Begrunn!<br />
Her vil det styrke besvarelsen om studenten trekker inn en sykepleieteoretiker, imidlertid er dette ikke<br />
et krav. Eks. vis kan de bruke Travelbee (det første møtet, etablering av menneske til<br />
menneskeforhold, tillit osv) eller Benner / Martinsen m fl. I det første møtet med pasienten er det
et mål å bli kjent og å etablere tillit. Tillit er avgjørende for at pasienten skal føle seg trygg og<br />
ivaretatt (Travelbee, 1996). Fint om studenten får frem hvordan hun vil gå frem; Presenterer<br />
seg, håndhilser, bruk av blikk, stemmebruk, setter seg ned, inngir ro/har tid, holder avtaler,<br />
ringeklokke tilgjengelig, mulighet for diskresjon, egnet rom/sted osv (Eide, H. & Eide, 2007)<br />
(Tveiten, 2008).<br />
Preoperativ informasjon:<br />
Pasienten må informeres om planlagt forventet forløp /tidsaspekt.<br />
Informasjon fra operatør og anestesi (operatør markerer operasjonsområdet).<br />
Faste fra midnatt; ikke spise/drikke (kan drikke klare væsker inntil 2 t før opr), ikke tygge<br />
tyggegummi/drops eller bruke snus (Standard for anestesi i Norge 2005).<br />
Info om forholdsregler/rutiner i forhold til verdisaker mm.<br />
Hygiene; dusje kvelden før og om morgenen operasjons- dagen (ulike rutiner for ulike<br />
poster). OBS! Navle, negler og tannpuss (pasienten har egne tenner).<br />
Fjerne sminke, smykker, piercing og lignende.<br />
Tømme urinblæren så tett opptil operasjonen som mulig.<br />
Premedikasjon (her er ikke opplysninger om hvilken type, men generell informasjon kan<br />
gis).<br />
Pasienten må få informasjon om medikamentenes påvirkning av tarmen, og om væske og kostholdets<br />
betydning for at tarmen skal fungere optimalt i den postoperative fasen.<br />
Hun bør instrueres preoperativt med tanke på å forebygge postoperative komplikasjoner;<br />
-hoste/ pusteøvelser<br />
-bruk av pep ventil/puste mot motstand<br />
-mobilisering inn og ut av seng (m tanke på sårsmerter); støtte mot operasjonssår.<br />
-aktive /passive øvelser til bruk i seng for å forebygge trombosedanning og embolier.<br />
Alt dette instrueres før operasjonen, da pasienten har bedre forutsetninger for å klare å<br />
”kopiere”/ mestre øvelsene uten operasjonssår/ smerter/ andre postoperative plagers<br />
innvirkning (Knutstad, 2008, kap 2 s. 30.)<br />
Datasamling:<br />
Studenten må vise at hun observerer og samler data kontinuerlig, og fra ulike kilder;<br />
Journaldata, epikrise/ innleggelsesskriv, samtale med pasient og evt pårørende, bruke
avdelingens innkomstguide (info / data knyttes til områdene i Vips- modellen). Bruke sitt<br />
kliniske blikk og hele tiden gjør en vurdering av data (Knutstad og Nielsen (red.), 2010).<br />
Pedagogikk.<br />
I alt studenten skriver om sin kommunikasjon og samhandling med pasienten, vil det være positivt om<br />
hun begrunner sine handlinger i teori/kunnskap. Helt konkret vil det i mottaks- situasjonen, i pre- og<br />
postoperativ informasjon, være mulig å benytte seg av strukturen i ”Den didaktiske<br />
relasjonsmodellen” (se Tveiten, kap.5) som en hjelp til å huske på hva som har betydning i en<br />
undervisningssituasjon (se også sensorveiledning til oppg 3). Med eksempler kan studenten evt<br />
vise hvordan informasjonen kan realiseres i en travel hverdag/virkelighet. Studenten må ta<br />
utgangspunkt i den situasjonen pasienten er i og møte henne der, men samtidig er det viktig å motivere<br />
pasienten til å ta i bruk egne ressurser og ta ansvar for seg selv. Avklare med pasienten hvorvidt hun<br />
ønsker at andre familiemedlemmer skal ha informasjon; mannen. barna?? Studenten må vise at hun<br />
vurderer behovet de måtte ha, og tilpasse den til det nivået de måtte befinne seg på.<br />
Psykologi/Krise/Sorg. Pasienten har aldri vært alvorlig syk før, og skal nå igjennom en operasjon som<br />
gjør at hun blir satt noe tilbake en tid fremover. Hun er trolig opptatt av hvordan det vil påvirke livet<br />
hennes. Samtidig gleder hun seg å bli kvitt plagene. Pasientens psykiske tilstand må vektlegges, og<br />
studenten må i besvarelsen vise hvordan hun kan bidra til at pasienten lærer å takle en ny livssituasjon<br />
i en overgangsfase.<br />
Oppgave: 2<br />
a) Formuler 5 pasientbehov/problem som er aktuelle i sykepleien til pasienten på<br />
avdelingen første postoperative dag.<br />
<strong>Sykepleie</strong> handler om å identifisere og prioritere pasientens behov og problem og handle for å<br />
avhjelpe disse og unngå risikoproblem. Når pasientens problemer skal identifiseres og prioriteres, vil
det kunne gjøres på ulike måter, da sykepleiere ikke nødvendigvis arbeider isolert sett med det enkelte<br />
problem, men arbeider med flere problemområder samtidig. Ut fra dataene i oppgaveteksten synes det<br />
viktig å prioritere pasientens problem med smerter som nr 1, da dette innvirker på alt det andre. Dette<br />
kan selvsagt vurderes ulikt, men ut ifra en helhetsvurdering av dataene bør studenten vurdere dette<br />
problemet som viktig!<br />
Følgende problemområder kan identifiseres:<br />
Pasienten har smerter i operasjonssåret (angir 4 på VAS skala).<br />
Pasienten er utsatt for sirkulasjonssvikt<br />
Pasienten er utsatt for sengeleiekomplikasjoner som; atelektase og pneumoni,<br />
trykksår- utvikling, dyp venetrombose/ emboli, obstipasjon mm.<br />
Pasienten er utsatt for infeksjoner;<br />
UVI pga inneliggende kateter<br />
Utstyrsrelaterte infeksjoner; pvk, dren, epiduralkateter<br />
Sårinfeksjon, Peritonitt.<br />
Pasienten er i katabol fase etter operasjonen, og trenger ro<br />
Pasienten er i en ny livssituasjon og trenger støtte/ informasjon før utreise<br />
b) Gjør rede for det pasientbehovet/problemet du har prioritert som nr. 1 ved hjelp av<br />
sykepleieprosessen. Anvend relevante kunnskaper fra sykepleie og støttefag.<br />
Det forventes at studentene:<br />
・ formulerer problemet<br />
・ vurderer problemet: mulige årsaker til problemet, hvilke konsekvenser problemet kan<br />
få og hvordan problemet kommer til uttrykk hos pasienten<br />
・ identifiserer pasientens ressurser
・ formulerer mål<br />
・ setter opp tiltak med begrunnelse<br />
・ Evaluerer evt tiltak?<br />
Problem 1. Pasienten har smerter i operasjonssåret (angir 4 på VAS skala).<br />
Vurdering; Her må studenten gjøre en samlet vurdering av pasientens postoperative situasjon<br />
og observasjoner knyttet til smerter. Samle data kontinuerlig og kartlegge type smerter svie/<br />
sårsmerter/ hodepine/ ryggvondt/ muskulært/ trykksmerter? Sjekke om Paracetamol er gitt, da<br />
den demper sår- smerter (Knutstad (red), 2008, kap 2, s. 54). Få frem viktigheten av god<br />
smertelindring postoperativt, og eventuelle konsekvenser ved utilfredsstillende smertelindring<br />
(overfladisk respirasjon/ hypoventilering, dårlig oksygenering av vevet med påfølgende dårlig<br />
sårtilheling/ infeksjon. Puls- og BT- økning som representerer et merarbeid for hjertet, og som<br />
forsterker katabol tilstand. Smerter kan også føre til immobilitet, nedsatt matlyst, kvalme,<br />
dehydrering osv.<br />
Pasientens ressurser; er klar og orientert og kan si ifra om smerter og angi nivå av smerter<br />
på VAS skala.<br />
Mål; Pasienten angir smerter under 3 på VAS skala<br />
Tiltak med begrunnelse;<br />
1) Kartlegge smertene med VAS måling, og observere andre kliniske tegn til smerter.<br />
Dokumentere disse opplysningene i eget skjema.<br />
2) Kontrollere om EDA fungerer som den skal (med istest, og inspisere innstikksted ) og<br />
evt konsultere ansvarlig anestesilege/sykepleier om noe skulle være usikkert.<br />
3) Øke tilførsel av EDA fra 10 til 12 ml/t, og evt gi bolusinjeksjon (5 ml) i henhold til<br />
ordinasjon på kurve.<br />
4) Observere virkning/bivirkning.<br />
5) Vurdere å gi Ketorax s.c. i henhold til ordinasjon på kurve.<br />
6) Sørge for et godt leie og velvære for pasienten til enhver tid, ved hjelp av å<br />
tilrettelegge sengetøy som puter/dyne/tepper, regulere temperaturen til hennes behov,<br />
bruke sengens ressurser med mer.
7) Sikre et leie der det ikke oppstår drag i operasjonsområdet.<br />
8) Lindre evt kvalme og forbygge brekninger med tanke på smerter og sår- belastning<br />
ved brekninger.<br />
9) Evaluere med nye VAS målinger hver halve time.<br />
(Knutstad, 2008)<br />
Studenten må vise kunnskaper om smertefysiologi, og bruk av VAS skala. Kunnskap om<br />
generell smertelindring, og oppfølging og kontroll av Epidural smertelindring er også viktig<br />
at studentene får frem. Det forventes helt konkret at studentene redegjør for istest og VAS.<br />
OBS! Her har jeg etter avtale med høgskolelektor Karin Bell fått lov til å ta inn i denne<br />
veilederen, deler av hennes lærerveiledning til PTP oppgavene om EDA for kull S09.<br />
1) Observasjon av innstikksted og fiksering av kateterslange og<br />
bakteriefilter.<br />
EDA-kateter skal observeres med tanke på komplikasjoner som kan oppstå. Du skal<br />
gjennomføre observasjon av innstikksted, forlengelsesslange og bakteriefilter. Dokumentere i<br />
skjemaet ”postoperativ smertebehandling”. Hvilke komplikasjoner er pasienten utsatt for og<br />
hva gjør du dersom disse komplikasjonene oppstår?<br />
1) Innstikksted observeres ved å se/trykke lett på den gjennomsiktige bandasjen ved<br />
innstikksted (rygg, eller mage ved tunnelert kateter). Vurdere om den kan være<br />
dislosert /ute av posisjon? Vi sjekker med tanke på infeksjon. Se etter infeksjonstegn<br />
(Rubor, Calor, Dolor, Tumor, Functio Lesae), dislokasjon og om der er knekk på<br />
kateteret. Resten av kateteret festes med tape opp langs rygg eller på mage og<br />
bakteriefilteret kneppes på en egen tape f.eks på pasientens skulder. (se bilde 2 og 3).
3<br />
2) Utføre Istest – er det lik utbredelse på begge sider?<br />
bilde 2 bilde<br />
Teste utbredelsen av den epidurale smertelindringen ved hjelp av ”is-test” og utføre<br />
observasjoner knyttet til smertebehandling. ”Is – testing” gjøres for å avdekke sensorisk<br />
blokade, dvs utbredelsen av det smertelindrende medikamentet administrert epiduralt. Vi<br />
bruker et kroppskart der nervebanene er inntegnet (se fig. 1 og 2). I skjemaer noteres øvre og<br />
nedre nivå for det blokkerte området (vedlegg 1).
Fig 1 Fig.2<br />
For å bedømme om pasienten har virkning av epidural smertelindring må det sensoriske<br />
området dekke det aktuelle stedet pasienten har vondt. ”Is- test” kan gjøres med 1-3 isbiter i<br />
en engangshanske etter sprit på en bomullsdott. Det vi gjør er å finne et område der pasienten<br />
ikke kjenner at is-bitene/spriten er kald. Vanligvis 0-tester vi mot håndledd der det skal være<br />
kaldt og spør pasienten om det er like kaldt litt over og under det området vi forventer<br />
epidural smertelindring skal ha effekt. Studenten må teste både høyre og venstre side hos<br />
pasienten, for nervebanene deles i epiduralrommet og kateteret kan ligge mot den ene siden.<br />
Dette vil gi ulik utbredelse av medikamentet og ulik smertelindring på høyre og venstre<br />
kroppshalvdel.<br />
Hvilke observasjoner skal gjøres når pasienten har EDA?<br />
”Is-test” for å se på utbredelsesområde. Motorikk særlig nedenfor innstikksted. Blodtrykk,<br />
særlig ved dehydrering og en endring i medikamentmengden. Bevissthetsnivå og respirasjon<br />
ved opiat i epiduralblandingen. Kan leses mer i Almås, H., Stubberud D-G og Grønseth R.<br />
(red) (2010).<br />
Hvilke typer medikament kan pasienter få på et epiduralkateter og hva betyr typen<br />
medikament for de observasjoner du som sykepleier gjør?<br />
Standard - EDA – blanding® (også kalt Breiviks blanding) – med opiat, bupivacain og<br />
adrenalin. Se Knutstad (2010) side 167.<br />
Lokalanestesimidler som Marcain® (=Bupivacain), Naropin® og Xylocain® i ulike<br />
konsentrasjoner. Se Almås, H., Stubberud D-G og Grønseth R. (red) (2010) kapittel 11 side<br />
47.
Morfin. Se Almås, H., Stubberud D-G og Grønseth R. (red) (2010) kapittel 11side 48<br />
Observasjoner ved sterkt konsentrert lokalanestesimiddel gir motorisk blokkade i tillegg til<br />
sensorisk blokkade – motorikk må testes (også balanse). Observasjoner ved lave<br />
konsentrasjoner av lokalanestesimidler gir lite skille mellom varmt og kaldt (lite sensorisk<br />
blokkade) dette gjør det ekstra vanskelig å samarbeide med pasienten om ”is-testen”.<br />
Observasjon ved opiat epiduralt krever observasjon av respirasjon og bevissthet.<br />
Hvor lenge kan et epiduralkateter ligge inne før det bør fjernes?<br />
Dersom kateteret ikke er tunnelert – noen dager (4 dager i Helse Bergen, lenger etter<br />
ordinering av anestesilege)<br />
Tunnelert kateter – kan pasienten ha epiduralkateter over år.<br />
Les mer i Almås, H., Stubberud D-G og Grønseth R. (red) (2010) kapittel 11 side 51<br />
Hva gjør du om pasientens blodtrykk blir lavere enn 80 mmHg systolisk?<br />
Hev Beina. Gi 500 ml Ringer og eventuelt Efedrin® 5-10 mg.iv. Kontakt lege. (Helse<br />
Bergen)<br />
Evaluering av tiltak; Vurdere kontinuerlig hvilke tiltak som førte frem til VAS under 3, og<br />
vurdere videre om det kan gjøres justeringer av EDA infusjon.<br />
Farmakologi. Studenten skal kjenne virkning og bivirkning til de ulike medikamentene og se dette i<br />
sammenheng med pasienten. Det vil heve besvarelsen om studentene i tillegg viser at de har kunnskap<br />
om nødvendig kvalitetssikring, kontrollrutiner og at de har beredskap dersom komplikasjoner skulle<br />
oppstå.<br />
Oppgave: 3<br />
a) Hva vil du vektlegge av undervisning og veiledning før utskriving til hjemmet?
Her vil det være positivt om studenten tar utgangspunkt i de seks punktene i den didaktiske<br />
Relasjonsmodellen (Hiim og Hippe ,1993 gjengitt i Tveiten 2005); Læreforutsetninger,<br />
Rammefaktorer, Mål, Innhold, Læreprosess, Vurdering.<br />
Hiim og Hippe (1993)<br />
Læreforutsetninger; Ta utgangspunkt i pasientens situasjon og ressurser; alder, mental<br />
kapasitet, syn, hørsel, følelser og holdninger, ferdigheter og forståelse, motivasjon? Hvordan er<br />
almenntilstand (smertepåvirket/krise påvirket?). Spørre henne om det er noe hun lurer på?<br />
Samarbeid med ektemann/barn dersom pasienten ønsker det? Vurdere om hun er i stand til å<br />
ta imot info. Når på dagen er pas mest opplagt / hvor mentalt sterk/ klar er hun?<br />
Rammefaktorer; Hvor kan info gis ideelt, finnes det et egnet rom /et sted uten forstyrrelser?<br />
nødvendig utstyr tilgjengelig? god tid, veileders pedagogiske evner? Hvordan vil studenten<br />
formidle innholdet? Vil /kan vi bruke hjelpemidler som brosjyrer/ film/ konkretisere/<br />
demonstrere? Andre fagpersoner som må inn? Vurdere tidsaspektet; Når og hvordan vil<br />
studenten legge til rette for informasjon, ifht tiden man har til rådighet, fordele momenter,<br />
Mål; At pasienten kjenner seg trygg ved hjemreise<br />
Pasienten har kunnskap om sin situasjon, opplever mestring og gjenvinner det<br />
egenomsorgsnivå hun hadde før innleggelsen.<br />
Innhold; det undervisningen handler om og hvordan den tilrettelegges. Innholdet har både<br />
intellektuelle, handlingsmessige og emosjonelle sider. Bør meddeles både skriftlig og muntlig.<br />
Konkret;<br />
Hvor lenge må hun være sykemeldt? (lege avklarer dette, 4-6 uker er vanlig)<br />
Trenger hun resepter ved utreise? (Ja- får resepter av utskrivende lege)
Skal hun til kontroll på poliklinikken? (Ja, får innkalling i posten).<br />
Hvor kan hun henvende seg ved problemer? (Avdelingen, PAS (pasientansvarlig sykepleier<br />
/postsekretær- oppgi telefonnummer)<br />
Viktig at opplæringen skjer gradvis, begynne med å spørre hva hun vet/trenger/kan.<br />
Teoretisk gjennomgang og evt demonstrasjon for pasienten; steg for steg. Samarbeid med det<br />
tverrfaglige team på avdelingen?<br />
Viktig med ros og oppmuntring for at pasienten skal lykkes. Også viktig å ta hensyn til pasientens<br />
følelser. Psykiske og sosiale konsekvenser?<br />
Andre konkrete punkter;<br />
Smertelindring; at hun kan ta de smertestillende tablettene som er foreskrevet (dette har vi<br />
ikke opplysninger om!) ved behov.<br />
Bevegelsesrestriksjoner; ingen – kan bevege inntil smertegrensen.<br />
Rehabilietering; Fint om hun er i normal aktivitet, gjerne gjøre aktive /passive øvelser for å<br />
forebygge lungekomplikasjoner og embolier.<br />
Hygiene; Kan dusje når hun kommer hjem, forebygge sårinfeksjon ved å opprettholde god<br />
personlig hygiene, skifte på såret ved behov og ikke ta på det. Stingene løser seg opp av seg<br />
selv. Ta kontakt med fastlege dersom tegn til infeksjon.<br />
Ernæring; spise /drikke normalt. OBS! Mageregulering.<br />
Kontroller /oppfølging videre; får innkalling til poliklinisk kontroll med blodprøver og rtg<br />
kontroll.<br />
Kontaktperson på posten? PAS (pasientansvarlig sykepleier?)<br />
Læreprosess; Når og hvordan skal selve læringen foregå, inkluderer overforstående punkt.<br />
Tidsaspektet, læremetoder, hjelpemidler. Andre fagpersoner som skal bidra?<br />
Vurdering; skal si noe om hvordan undervisningen og læringen fungerer og om resultatet av<br />
undervisningen. Hva har pasienten fått med seg/utbytte? Trenger pas repetisjon? Sjekke ut!