HUS111 HUSDYRMILJØ

HUS111 HUSDYRMILJØ
OPPGAVE 3
FJØSMÅLING
Nossum Gård
HiNT, februar 2010
Heidi Josten Skreden
Ingeborg Ruud Olsen
Erica Hogstad Fjæran

FJØSMÅLING .........................................................................................1
1. Innledning .........................................................................................................................3
1.1 Bakgrunn for oppgaven .................................................................................................3
1.2 Problemstilling/hypotese ...............................................................................................3
2. Material og metode ...........................................................................................................3
2.1 Tid, sted og deltagere ....................................................................................................3
2.2 Utstyr og fremgangsmåte ..............................................................................................3
2.3 Gjennomføring..............................................................................................................5
3. Teori ..................................................................................................................................5
3.1 Plassdisponering ...........................................................................................................5
3.2 Renhet ........................................................................................................................ 10
3.3 Omgivelser ................................................................................................................. 10
3.4 Klima .......................................................................................................................... 12
4. Resultat ........................................................................................................................... 17
4.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 17
4.2 Renhet ........................................................................................................................ 20
4.3 Omgivelser ................................................................................................................. 20
4.4 Klima .......................................................................................................................... 21
5. Diskusjon......................................................................................................................... 24
5.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 24
5.2 Renhet ........................................................................................................................ 26
5.3 Omgivelser ................................................................................................................. 26
5.4 Klima .......................................................................................................................... 27
6. Konklusjon ...................................................................................................................... 28
7. Kildehenvisning .............................................................................................................. 29
2

1. Innledning
1.1 Bakgrunn for oppgaven
Hensikten med denne oppgaven var å lære oss å bruke instrumenter som brukes til å registrere
miljø i husdyrrom, å tolke resultatene og bruke kunnskapen i rådgivende sammenheng med
bonden om hvordan man på best mulig måte kan optimalisere kyrnes miljø og velferd.
Oppgaven gikk ut på å foreta målinger i fjøsets luftrom, herunder
lufthastighet, temperatur ute og inne, relativ fuktighet ute og inne, CO2-nivå og
amoniakknivå. Målinger av fjøsets innretninger (bås, høyde på fôrbrett, sykebinger o.l.), samt
arealoverflater og rom ble også foretatt. Temperatur ble registrert på et liggende dyrs over- og
underside og temperaturen på underlaget idet dyret reiste seg.
1.2 Problemstilling/hypotese
Etter gjennomførte målinger over et tidsrom på 24 timer ønsket vi å se resultatene i forhold til
fjøsets faktiske utforming, og om det holder mål i henhold til retningslinjer for fjøs og hold av
storfe.
2. Material og metode
2.1 Tid, sted og deltagere
Som det framgår av oppgavens framside bestod gruppa av Heidi Josten Skreden, Ingeborg
Ruud Olsen og Erica Hogstad Fjæran. Vi utførte målingene på Nossum Gård på Inderøy, hos
gårdbruker Olav Nossum, fra tirsdag 3.februar til onsdag 4.februar 2010. Fjøset var isolert,
hadde mekanisk ventilasjon og kanalomrøring. Av 150 dyr hadde bonden ca 65 melkekyr, 15
sinkyr og resten kalver og kviger.
2.2 Utstyr og fremgangsmåte
- Temperatur og fuktighet; Klimalog 4TF
- Kun temperatur; Klimalog 4TF
- Karbondioksidmåler, CO2; SenseAir, modell: aSENSE-IP54-R
- Ammoniakkmåler, NH3; SignalPoint (Tox)
- Lufthastighet/trekk (spyd); Air Velocity Transducer, modell: 8475
- Belysning (lux-meter); TES 1335 Light Meter
- Lyd (dB-måler); TES 1357 Sound Level Meter
- Fall (vater med display); BOSCH DNM 60L
3

- Temperaturmåler (pistol); Fluke 62 Mini IR Thermometer
- Avstandsmåler (laser); Leica Disto TM D2
- Tommestokk
Klimaloggene var gule bokser som måtte aktiveres ved hjelp av GLM (dataprogram). De
hadde to porter: en som registrerte luftfuktighet/temperatur og en for tilkobling til data.
Måleren for lufthastighet var et spyd som hadde et føleelement som ble festet i vindretningen.
Denne måtte kobles til en klimalog og trengte strømtilførsel. ”Hetten” over føleelementet
måtte fjernes. Loggene ble koblet opp mot en pc der man valgte GLM og deretter knappen for
”connect”. Deretter valgte man hvilke intervall man ville registreringene skulle være i (1 min,
5 min osv) og til slutt ”start”. Programmet ga beskjed om at loggen var klar for frakobling og
registrering kunne begynne.
Denne framgangsmåten på GLM gjaldt for alle måleinstrumentene som logget data. I tillegg
til klimaloggene ble også SenseAir for CO2-måling og SignalPoint for NH3-måling foretatt på
denne måten. Disse instrumentene så derimot noe annerledes ut. Det er viktig å merke seg at
målerne for karbondioksid og ammoniakk trenger strømtilførsel og sto derfor tilkoblet strøm i
en time før registrering kunne starte.
CO2-måleren hadde innebygd klimalog og trengte ikke kobles til en utenforstående gul
datalogger. Når framgangsmåten var fulgt som for klimaloggene var CO2-måleren klar for
bruk og kunne plasseres på ønsket sted for måleregistrering. NH3-måleren hadde tilhørende
gul klimalog som måtte registreres i GLM og deretter tilkobles instrumentet. Før registrering
kunne starte måtte dekselet på toppen fjernes.
Når målingene var overstått kunne instrumentene samles inn igjen. Dekselet til NH3-
måleren måtte settes på igjen og ”hetten” måtte tilbake på lufthastighetsmåleren. Deretter ble
alle loggene igjen koblet til pc’en og vi brukte GLM for å avslutte registreringene ved å velge
”disconnect”. Vi lagret så dataene på pc’en.
De øvrige instrumentene var øyeblikksmålere. Lux-meteret målte belysning og etter vi
slo det på valgte vi range for å tilpasse skalaen til lysforholdene i fjøset. ”Hold”-knappen frøs
gjennomsnittsmålingen. Lux-meteret skulle holdes i samme høyde som kuas hode.
Desibel-måleren målte lyd. Også her valgte vi range og deretter trykte vi på knappen med A/C
og valgte A. Både lux-meteret og Db-måleren skulle holdes ut fra kroppen, slik at lys og lyd
ikke ble påvirket av vedkommende som holdt utstyret.
Avstandsmåler og overflatetemperatur ble målt med laserinstrument, der vi slo på og
rettet laseren mot det vi ville registrere.
4

Vater med display registrererte fall (liggebås), og tommestokk ble brukt til måling av
korte avstander, slik som avstand fra bunnen til kanten av fôrbrettet, åpning i fôrhekken,
liggebåsbredde m.m.
2.3 Gjennomføring
Ved ankomst til fjøset gikk vi en runde for å få oversikt og inntrykk av utforming, innredning
og miljø i husdyrrommet. Vi tok en vurdering på hvor måleinstrumentene for temperatur,
lufthastighet og relativ fuktighet skulle festes, alt merket av på planløsning over fjøset,
vedlegg 1. Disse ble hensiktsmessig plassert noenlunde midt i fjøset for å få en
gjennomsnittlig avlesing der flest dyr oppholdt seg. Temperatur ble så målt med
temperaturpistol på innredning, tak og vegger. Vater med display målte fall i liggebås.
Vi hadde på forhånd fått beskjed om hvor målerutstyr for ammoniakk og
karbondioksid skulle plasseres, også merket av på vedlegg 1. Siden dette utstyret er kostbart
ble det plassert i et hjørne av fjøset slik at det ikke var fare for at verken dyr eller røkter skulle
være uheldig og komme borti de. En måler for temperatur og luftfuktighet ble i tillegg plassert
utenfor fjøset, hengende på fjøsveggen.
Lyd og lys ble registrert gjennom hele fjøset (vedlegg 1). Vi fulgte lengderetningen til
fjøset, henholdsvis to og tre ulike steder for å få en best mulig oversikt og
gjennomsnittsmåling.
3. Teori
3.1 Plassdisponering
Eteplass
Der det er mer enn ett dyr pr. eteplass skal det hele tiden være tilgang på grovfor på forbrettet.
Ved konstant tilgang på grovfôr er det tillatt å ha inntil tre dyr pr. eteplass. Fôrbrettet bør være
hevet 0,15-0,20 m over gulvnivå, og bunnen i krybba bør være minst 0,10 m over gulvnivå.
For melkekyr bør eteplassbredden være på 0,70 m (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005;
Ruud m.fl., 2005).
Kraftfôrautomater
I løsdriftfjøs er det vanlig å automatisere kraftfôrtildelingen med automater som er med på å
regulere pH i vomma og tilføre riktig mengde kraftfôr til melkekyrne. En automat kan
vanligvis betjene 25-30 dyr i en normal besetning. En høytytende besetning bør ha en automat
per 20-25 dyr. Desto flere dyr som forsynes fra samme automat, jo hyppigere oppstår
5

knuffing og uro ved automatene. På grunn av dette anbefales automatisk bakport der belegget
på automatene er høyt som tiltak for å redusere fôrstjeling og mobbing.
Inngangen til kraftfôrautomatene bør vende mot etearealet for grovfôr der dyra
kommer ut etter melking. Dersom fjøset har flere automater bør disse fordeles jevnt over
etearealet og ikke være til hinder for dyretrafikken. Det er viktig med god plass for kyr som
står og venter på kraftfôr og at køen ikke er til hinder for trafikken inn i liggebåsrekkene
(Ruud m.fl., 2005).
Romvolum
I retningslinjene fra statens dyrehelsetilsyn er det anbefalt at romhøyden bør være minst 2,5 m
og helst 3,0 m. Stort romvolum (m 3 /dyr) er det mest effektive hjelpemiddelet for å minke
smittepress, og det er først og fremst romhøyden som er avgjørende. Romvolumet pr. dyr
beregnes som gulvarealet ganget med romhøyden, deretter delt på antall dyr. Minstekrav til
romvolum for melkeku er 18 m 3 pr. dyr (Gestang m.fl., 2002).
Kalvings- og sykebinge
Kalvings- og sykebinger for enkeltdyr bør ha et areal på 8-10 m 2 , og korteste vegg bør være
minst 2,3 m. Gruppebinger bør være 8 m 2 pr. dyr, hvor korteste vegg er 3,0 m for grupper på
tre eller færre dyr, og 5,0 m for grupper over tre dyr. Det skal være fikseringsmuligheter i
bingen (fanghekk). Det skal være en kalvingsbinge pr. 25 påbegynte ku, og hvis det er
konsentrert kalving (2-3 mnd) skal det være en fødebinge pr. 10 påbegynte ku. Bingen skal
være lett å vaske. Gulvet bør være tett og sklisikkert, og det stilles krav om at halve bingen
skal ha tett golv. Hvis det brukes spalter i bingen, bør de tilpasses kalven. Bingen skal utstyres
med drikkevannsforsyning, og det bør være tilrettelagt for maskinmelking. Plasseringen av
kalvebingen/sykebingen bør være slik at man lett kan få ut for eksempel døde dyr
(”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).
Vann
Tilstrekkelig tilgang på drikkevann av god kvalitet er en forutsetning for god helse og høy
ytelse. For storfe er det mest naturlig å drikke av en rolig vannoverflate. Drikkekar bør
plasseres over gjødselareal fordi det har lett for å bli en del søl. Et enkelt drikkekar hvor kun
ei ku kan drikke om gangen, kan ifølge forskriftene maksimalt forsyne åtte kyr i et
løsdriftfjøs, men det anbefales ikke å gå over syv dyr per drikkekar. Større drikkekar hvor
flere dyr kan drikke samtidig, kan forsyne maksimalt åtte voksne dyr pr. meter drikkekant (10
cm pr. dyr). Uansett hvilken type drikkekar det er, er det viktig at det har tilstrekkelig
6

kapasitet målt i l/min. Gir de for lite vann, vil ikke kyrne få i seg tilstrekkelig mengde vann
som de har bruk for (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).
Tabell 1. Normer for vannforsyning (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 5)
System Kapasitet i liter per minutt
Drikkekar for kyr 5- 10
Store drikkekar i lausdrift 15- 25
Gulvunderlag, spalter
Hvor rent et spaltegulv vil holde seg, avhenger av dyretettheten og åpningsgraden. På et gulv
hvor mange dyr ferdes er det mer trafikk som gjør at gjødsla tråkkes bedre ned. Renheten
påvirkes også av åpningsgraden (spaltebredde/spalteåpningsbredde + plankebredde). En
oppnår det beste renholdet ved å gå noe ned på plankebredde framfor å øke spalteåpningen.
Av hensyn til renhet og dyrevelferd bør en derfor velge smale plankebredder med moderat
bredde på spalteåpningen. Spaltegulvselementer med tverrstilte spalteåpninger og
plankebredde 90 mm/spalteåpning 30 mm fungerer godt og anbefales til melkekyr.
Dersom spaltegolv av betong benyttes, gjelder følgende normer:
Tabell 2. Spaltegolv for storfe (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 7)
Dyr Spalteåpning, mm Spalteplankbredde, i mm
Kalver

Tabell 3. Anbefalte bredder på gangarealer i løsdriftfjøs for melkeku (Ruud m.fl., 2005)
Minste mål (m) Anbefalt mål (m)
Bredde liggebås – vegg 2,3 2,4
Bredde liggebås- liggebås 2,3 2,5
Bredde liggebås- forbrett
(en rad liggebås)
Bredde liggebås – forbrett
(to rekker liggebåser)
Bredde liggebås – forbrett
(tre rekker liggebåser)
Bredde liggebås – forbrett
(fire rekker liggebåser)
3,0 3,0
3,0 3,2-3,4
3,0 3,6-4,0
3,0 3,6-4,0
For svært store dyr (>650) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.
Venteareal foran melkerobot
Det bør være et eget venteareal/oppsamlingsareal som kan nyttes i forbindelse med melking.
Ganger som ellers utgjør gjødselareal kan godt benyttes. Det bør være et areal på 1,4-1,5 m 2
pr. ku tilgjengelig på oppsamlingsarealet. Eventuelle vannkilder eller liknende på ventearealet
må ikke plasseres slik at det hindrer trafikken inn i melkestall/melkerobot. Er det
kraftfôrtildeling i roboten/melkestallen, bør vannet plassers i god avstand til roboten (Ruud
m.fl., 2005).
Kanalomrøring/ringkanal
Kanalomrøring ligger under store deler av et fjøs og går i en sammenhengende kanal i en
enkel labyrint med spaltegolv over. I kanalen er det montert en propell hvor all gjødsel må
passere. Denne propellen kjøres daglig, slik at all gjødsel til enhver tid er opprørt.
Gjødselnivået bør holdes minst 40 cm under spaltegolvet, gjerne mer. Det avgis ofte mye
gjødselgass og ammoniakk i forbindelse med omrøring. Dette sammen med et stort
energiforbruk under drift gjør at en ikke uten videre kan anbefale systemet under norske
forhold og uansett ikke i isolerte fjøs. Systemet er beregnet for kyr i melkeproduksjon.
Forskrift om hold av storfe stiller krav om at propell monteres i utvendig pumpekum, og at
innløp og utløp fra denne er formet som en vannlås. Det stilles også økte krav til
ventilasjonsystemet på grunn av faren for frigivelse av gjødselgasser i husdyrrommet. På
grunn av fare for avgivelse av gjødselgasser er det fra flere hold reist tvil om
8

ingkanalsystemet skal være tillatt. Systemet er for tiden ikke tillatt brukt i husdyrrom for
storfe i Sverige (Ruud m.fl., 2005; ”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).
Utforming av liggebås
Høyde på liggepall målt i bakkant bør være 0,2-0,3 m. Det bør brukes fritthengende
båsskiller, noe som gir enklere montering av liggeunderlag og bedre komfort for dyrene. Det
kan være lurt å montere en brystplanke i liggebåsen for å hindre at kviger og små kyr legger
seg for langt inn i båsen. Det skal ikke være noen hodebom i høyde 0,2-0,8 m over gulvet, og
helst ikke mellom 0,1-0,9 m over gulvet. Dette fordi storfe trenger 0,6-0,7 m plass forover i
båsen når de skal reise seg og må ha plass til hodet. Det skal være minst en liggebås
tilgjengelig per dyr (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005; Ruud m.fl., 2005).
Tabell 4. Anbefalte mål for liggebås (Ruud m.fl., 2005)
Høyde golv- pall i bakkant
(spalter i gjødselgang)
Fall på golv i liggebås
(gummimatte)
Minste mål Anbefalte mål
0,2 – 0,3 m
3- 4 %
Liggebåsbredde 1,2 m 1,2 – 1,25 m
Lengde (mot vegg) 2,4 m 2,4 – 2,6 m
Lengde (med åpen front) 2,1 m 2,3 – 2,5 m
Nakkebommens
plassering (vannrett
avstand fra bakkant
liggepall)
Høyde under nakkebom
(med brystplanke)
Brystplankens plassering
(vannrett avstand fra
bakkant liggepall)
Brystplanke, høyde over
liggeunderlag
1,6 – 1,7 m
1,15 m
1,7 – 1,8 m
75 – 100 mm
For svært store dyr (>650 kg) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.
9

3.2 Renhet
Renhet og hygiene er to av flere viktige moment i dyrevelferd og er viktig for dyr som
befinner seg i samme oppholdsrom mesteparten av levetiden sin. Utforming av liggebås er
vesentlig for dyras renhet, der en velfungerende liggebås vil få kua til å reise seg på riktig
måte. Mykt underlag vil gjøre at dyrene ikke kvier seg for å reise seg og dermed ikke gjør fra
seg liggende. En brystplanke gjør at kua ikke legger seg for langt inn i båsen og dermed reiser
seg på riktig sted. Ved deretter å ta et skritt bakover pga nakkebommen vil møkk og urin falle
ned i gjødselgangen og ikke komme i båsen. Ved å gi liggebåsen en høyde på 0,2-0,3 m vil
møkk fra gangarealene bli hindret fra å bli dratt inn i båsen. Tørt miljø bidrar til reduksjon av
bakterievekst og her er strø og effektiv fjerning av møkk viktig (Ruud).
Tørre overflater bidrar til reduksjon i vekst av skadelige bakterier og dyra holder seg
tørre. Smittepresset er lavt når det er tørt, noe som gjør at god drenering og ventilasjon er
viktig. I tillegg må alle underlag strøs for å dempe smittepresset fra bakterier på underlaget.
Liggeunderlaget bør ha en jevn overflate som lett kan gjøres ren for strø og avføring, men det
må ikke være for glatt slik at strø børstes vekk uten videre. Et underlag som tilfredsstiller
kyrnes foretrukne mykhet vil i tillegg minke tilfeller av spalteliggere, som igjen gir renere dyr
(Ruud m.fl., 2005).
Alle studier av kurenhet innbefatter en eller annen subjektiv vurdering der det enkelte
dyr eller kroppsdel plasseres inn i en forhåndsdefinert kategori, for eksempel
rein, litt skitten, skitten og svært skitten. De vanligvis skitneste kroppsdelene i prioritert
rekkefølge er klauver, bein, lår og mage. Jur hos melkekyr er vanligvis renere ettersom de
vaskes daglig i forbindelse med melking. Skjema for renhetsvurdering kan brukes for å gi
oversikt over det enkelte dyr og besetningen i helhet (http://www.kubygg.no).
3.3 Omgivelser
Lys
Lys i husdyrrom måles i lux og er per definisjon belysningen på en flate som mottar en
lysstrøm på 1 lumen per m 2 normalt på flaten (Gravaas, 2010). Lys påvirker hormoner, bl.a.
de som har betydning for dyrenes seksualdrift og reproduksjon. Det er hensiktsmessig med
åtte timer med nattebelysning om vinteren og en dagslengde med naturlig/kunstig lys på i alt
16 timer. En dansk undersøkelse viste at med økt daglengde gikk melkeytelsen opp. I tillegg
er kua et dagaktivt dyr og regulert lys vil være med på å opprettholde dyrets biologiske og
naturlige døgnrytme (Poulsen og Pedersen, 2007).
10

Tabell 5. Anbefalt lysstyrke i ulike deler av bygningen (Gravaaas, 2010)
Anbefalt lysstyrke, lux
Liggebåser/hvileareal 75
Fôrbrett 100
Gangareal 75-100
Oppsamlingsareal 100
Melkestall og tankrom 200
Kalvings- og behandlingsbinge 200
Fôrsentraler 75
Lyd
Støy måles i decibel (dB) og er et mål for hvor kraftig lyden er i et gitt punkt (Poulsen og
Pedersen, 2007). Ventilasjonsvifter, vakuumpumper, kompressorer, kjøleaggregater o.l.
produser støy og man bør unngå lengre opphold rundt støykilder med høyt lydnivå. Varig støy
over 65 dB(A) anses som uheldig. Løsninger og utstyr som gir minimalt med støy bør
prioriteres. Alternativt bør støyende utstyr plasseres i lydisolerte rom (”Retningslinjer for
hold av storfe”, 2005).
Overflatetemperatur og termiske egenskaper
Figur 1. Varmeforbruket til en simulator på forskjellige gulvmaterialer (Gravaas, 2010)
11

A: Betong
B: Gummimatte
C: Gummimatte med fyll (2 l/m 2 )
D: Sagflis 15 mm.
E: Halm 47 mm.
F: LBI madrass 40 mm.
Liggeunderlag bør være varmeisolerende. Flere undersøkelser konkluderer med at mykt
underlag vil ha tilfredsstillende varmeisolasjon. Isolasjonen i kompakte gummimatter er liten.
Nyere mattetyper med knotter på undersiden isolerer noe bedre på grunn av luftlaget som
dannes mellom betong og matte. Porøse matter har en svært god varmeisolasjonsevne (Ruud).
I løsdriftfjøs brukes liggebåsen kun som hvilested i motsetning til båsfjøs der kyrne
står og spiser og ligger på samme sted. Slitasjen på liggeunderlaget i løsdriftfjøs blir betydelig
mindre og her anbefales to-lags matter eller helst madrass (Ruud m.fl., 2005).
Mengden av varmeproduksjon og tap av varme gjennom huden kommer an på art,
størrelse, hvor mye dyret produserer og klimaet til dyret (Phillips og Piggins, 1992). U-
verdien angir hvor stor en varmemengde som ledes gjennom 1,0 m 2 av
bygningskonstruksjonen pr. sekund (joule/s= watt) er når det er en temperaturforskjell på 1,0
°C mellom de to overflatene. Hvis u-verdien er liten er bygningskonstruksjonen/materialet
godt isolert og det ledes lite varme gjennom konstruksjonen/materialet. Hvis u-verdien er et
stort tall er bygningskonstruksjonen/materialet dårlig isolert og det ledes mye varme gjennom
konstruksjonen/materialet (Poulson og Pedersen, 2007).
3.4 Klima
Omgivelsene og miljøet i et husdyrrom er svært viktig for helsen og velferden til dyrene.
Innenfor dette området vil lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet (trekk) og
forurensingsfaktorer komme inn. Dette er faktorer som vi til en viss grad kan styre gjennom
utforming av bygningen; for eksempel gjennom valg av gjødselsystem og ventilasjon, samt
driftsmåte. I dyrevelferdsmessig hensikt er det utformet en del normer og retningslinjer for
klimafaktorer i husdyrrom.
Lufttemperatur
Storfe kan leve og opprettholde en konstant kroppstemperatur innenfor et relativt vidt
temperaturområde. Innenfor 0-22C er temperaturen av underordnet betydning for
12

melkeproduksjonen. Den nedre kritiske temperatur for ei ku i høylaktasjon kan synke så lavt
som -30C.
For å oppnå best mulig produksjon samtidig som at dyrene har det bra er det utviklet
en norm for temperaturen i oppholdsrom for husdyr. For melkekyr ligger denne temperaturen
på 8-15C. Dette er betegnet som temperaturen for optimal produksjon. Selv om temperaturen
er lavere enn den nedre kritiske temperatur er ikke dette nødvendigvis negativt for dyrets
velferd. Det som da skjer er at dyret vil få en økt forbrenning for å produsere varme og
følgende trenger mer fôr (evt økt fôrstyrke) til vedlikehold og produksjon (Simensen, 1998).
Figur 2. Temperatursoner for melkeku i laktasjonsperiode (Simensen, 1998)
Luftfuktighet
Luftfuktigheten i husdyrrom bestemmes av mengde vanndamp i lufta og blir angitt som
prosent relativ luftfuktighet. Det er anbefalt å ha en luftfuktighet på mellom 60–80 % i
husdyrrom. Høy fuktighet kan føre til kondens og videre til råte og frost i bygningene.
Resultatet vil være et rått og utrivelig miljø i husdyrrommet. Lav luftfuktighet er heller ikke
ønskelig pga støvdannelse.
Under nordiske forhold er det vanlig å oppleve noen problemer med fuktigheten inne
på grunn av den lave temperaturen som kan forekomme utendørs. Grunnen til det er at mange
vil oppnå høyere temperatur inne i husdyrrommet og dermed reduserer ventilasjonen, som
igjen fører til mindre luftskifte (Simensen, 1998).
Lufthastighet
Denne faktoren virker inn på varmetapet fra dyrene. Om vinteren er det ønskelig med lav
lufthastighet og om sommeren kan det være ønskelig med en høyere lufthastighet for å øke
13

varmetapet. I vinterhalvåret skal ikke lufthastigheten være høyere enn 0,2 m/s. Dette er nok
for å få en tilstrekkelig ventilasjon uten at det skal kunne tolkes som trekk. I sommerhalvåret
når det er svært varmt ute og det er varmt inne bør lufthastigheten rundt dyret være på mer
enn 0,5 m/s. Hastigheten på lufta bør være mest mulig jevn alle steder i rommet, uansett
sommer eller vinter.
Lufthastigheten har innvirkning på det frie varmetapet til dyrene som vist i
diagrammet under. Kald luft som kommer langs gulvet vil stige opp langs dyret for så å bli
varmet opp. Dette er strømning. Stråling (varmetapet til omgivelsene) fra dyret vil øke som
følge av høyere lufthastighet (Simensen, 1998; Poulsen og Pedersen, 2007).
Figur 3. Effekt av lufthastighet på strømning og stråling (Gravaas, 2010)
Mekanisk ventilasjon
Mekanisk ventilasjon har vifter som suger ut gjødselgasser og fukt, og inntaksåpninger som
sørger for ny og frisk luft. Når det blir kaldt nok, finnes det ikke lenger overskuddsvarme som
skal ventileres bort, men viftene må fortsatt gå for å ventilere bort fukt og gasser som dannes i
Total fri
varme
Strømning
Stråling
14

fjøset. Dette kalles minimumsventilasjon. Dyra tåler i praksis lave temperaturer godt, og det
er derfor en fordel å øke minimumsventilasjonen noe (sette en lavere ønsket temperatur i
fjøset) for å få en bedre lufttemperatur inne med lavere luftfuktighet og redusert mengde
uønskede gasser. Trekk og feil temperatur kommer som regel av mangelfull styring og
regulering av inntaksåpningene (”Ruud m.fl., 2005.”).
Karbondioksid CO2
Denne gassen stammer først og fremst fra utåndingslufta til dyrene og er ufarlig i de
konsentrasjonene vi finner i husdyrrom. Høy konsentrasjon av karbondioksid kan oppstå i
rom med høy dyretetthet i kaldværsperioder (vinter) med lite/for dårlig ventilasjon. Generelt
er høye verdier et uttrykk for uttiltrekkelig luftskifte i forhold til dyretallet. Det normale
innholdet av karbondioksid i lufta er 340 ppm. I husdyrrom er det satt en øvre granse på 3000
ppm. Karbondioksid er lukt- og fargeløs og har stor løselighet, men den fortrenger oksygenet i
lufta og kan i neste omgang føre til understimulering av respirasjons- og sirkulasjonssystem.
Dette skjer ikke før dyrene har blitt utsatt for gass med konsentrasjon over 10 000 ppm over
lengre tid (Simensen, 1998; Gravaas, 2009).
Ammoniakk NH3
Ammoniakk er en giftig, fargeløs gass med en ubehagelig sviende og stikkende lukt. Den kan
virke irriterende på øyne og luftveier. Gassen blir produsert ved anaerob nedbrytning av
nitrogenforbindelser i gjødsla og starter umiddelbart etter at gjødselen og urinen har forlatt
dyret. pH, temperatur og dels luftfuktighet har betydning for hvor høy produksjonen av gass
er. I tørr gjødsel minker produksjonen på grunn av lavere mikrobiell aktivitet. Ved høy
fuktighet vil nedbrytning av urinsyre også ha en begrensende virkning på gassproduksjonen.
I gjødsla finner vi ammoniakk både i gassform og løst i vann. Når vi rører eller
arbeider med gjødsla oppstår det en massetransport av ammoniakk på grunn av små
luftlommer i gjødsla. Denne gassen stiger opp fordi den har lavere partialtrykk enn
atmosfærisk luft. Samtidig har lufthastigheten over gjødsla og temperaturen i gjødsla mye å si
for mengden gass som blir avgitt.
I tillegg til det som er nevnt ovenfor kan også enkle faktorer som golvtype, type
strø, gjødselssystem og håndtering av gjødsla ha mye å si for hvor høy produksjonen av
ammoniakk er (Gravaas, 2009).
15

Figur 4. Ammoniakkfordamping fra spaltegolv med bløtgjødsel 0,4 m under golvet. Golvet ble
”tilgriset” hver 24 time etter 3 ulike metoder + 2 liter med urin sprøytet på hver 24 time. Det
ble brukt tørr gjødsel, frisk gjødsel og rent golv. [Ref. Pedersen, 1993][Wageningen 8-11
juni] (Gravaas, 2009)
Den øvre grense som er satt for innhold av ammoniakk i husdyrrom er 10 ppm. Det er
imidlertid akseptert med 20 ppm lokalt ved en gjødselplass.
Tabell 6. Symptomer og skader ved stigende NH3-konsentrasjoner (Gravaas, 2009)
Konsentrasjon, ppm Symptom
10 Negativ virkning ved lengre tids eksponering
15 Luftterskelen for mennesker
20 Irritasjon (skade) av øynene til broilere
30 Irritasjon (skade) av øynene til dyr og
mennesker
50 Nedsatt produksjon, vannstrømm fra øynene
70 Rask reduksjon av tillveskt og meget dårlig
fôrutnytting
Tørr gjødsel
Frisk gjødsel
Rent golv
16

4. Resultat
4.1 Plassdisponering
Eteplass
100 Økt åndingsfrekvens og ødem i lungene
5000 Dødelig på få minutter
Kyrne hadde mer eller mindre konstant tilgang på grovfôr da fôrutleggeren gikk hver fjerde
time. Det var 52 eteplasser og 65 melkekyr. Det var skråstilte hekker. Fôrbrettet var hevet
0,30 m over gulvnivå og bredden på eteplassene var 0,38 m.
All teori vi fant på området om eteplassbredde tilsa en anbefaling på 0,70 m. Vi forstår
dette som bredden hver enkelt ku trenger ved fôrbrettet, så selv om fjøset hadde 52 eteplasser
(hver på 0,38 m) så kan ikke 52 kyr spise samtidig. 0,38 m pr. forhekk x 52 stk = 19,0 m.
Fjøset har 19,0 m med fôrhekk for melkekyrne. 19,0 m fôrhekk / 0,7 m = 28 kyr som kan
spise samtidig.
Kraftfôrautomater
Fjøset hadde tre kraftfôrautomater plassert ved siden av hverandre. Disse befant seg midt på
liggebåsrekken vendt mot veggen. Dette arealet var hadde enveis trafikk og hit ble kyrne styrt
dersom de ikke skulle melkes.
Romvolum
Romvolumet var på 5725m 3 og det er ca 150 dyr i fjøset. Kontor, gang, teknisk rom, tankrom,
bad/WC og utstyrsrom utgjorde 219 m 3 . Totalt romvolum for dyra ble 5506 m 3 . Dette ga hvert
enkelt dyr et romvolum på 36,7 m 3 , regnet ut fra krav til melkekyr (kalver og kviger har
lavere minstekrav). Det var ca 65 melkekyr og ca 10-15 sinkyr, resten er kviger og kalver.
17

Figur 5. Romvolum
Kalvings- og sykebinger
Det var to sykebinger/kalvebinger i fjøset, en på 28,6 m 2 og den andre på 24,3 m 2 . I
fødebingene var det fanghekk, vannkar og tilrettelagt for melking. Den ene fødebingen hadde
tre liggebåser med gummimatte, den andre hadde hel betongflate uten gummimatte. Begge
liggeflatene var 9,5 m 2 . Bingene hadde spaltegulv og disse flatearealene var på 19,1 m 2 og
14,8 m 2 .
Figur 6. Syke- og kalvingsbinger
Vann
Det var 14 drikkekar i løsdrifta for melkekuene og alle hadde en kapasitet på 20 l/min. Dette
utgjorde 4,6 kyr pr. drikkekar.
18

Gulvunderlag, spalter
Det var spaltegulv i gangarealet til kyrne. Spaltebredden var 150 mm og spalteåpningen var
25 mm.
Overganger og gangareal
Det var to overganger i løsdrifta. Den ene var 1,6 m bred og den andre var 1,3 m bred.
Bredden mellom liggebåsrekkene var 2,4 m, og fra forbrettet til liggebås var det 3,0 m.
Venteareal foran melkerobot
Ventearealet foran melkeroboten var ca 15,5 m 2 , og det var en begrensning på ca 7 kyr som
kunne oppholde seg i ventearealet samtidig.
Kanalomrøring/ringkanal
Det var kanalomrøring i fjøset og propellen var i en egen kom på utsiden av fjøset. Propellen
ble startet to ganger i døgnet slik at møkka til enhver tid var opprørt.
Utforming av liggebås
Liggebåsene har fritthengende båsskiller og hele matter som liggeunderlag. Mål foretatt av
liggebåsene og deres innredning presenteres i tabell nedenfor.
Tabell 7. Utforming av liggebåser
Høyde golv- pall i bakkant
(spalter i gjødselgang)
Fall på golv i liggebås
(gummimatte)
Mål i fjøset
0,28 m
5,3 %
Liggebåsbredde 1,2 m
Lengde (mot vegg) 2,7 m
Lengde (med åpen front) 2,3 m
Høyde under nakkebom (med
brystplanke)
Brystplankens plassering
(vannrett avstand fra bakkant
1,13 m
1,67 m
19

liggepall)
Brystplanke, høyde over
liggeunderlag
0,1 m
Hodebom 0,86 m
4.2 Renhet
Se utfylte skjema, vedlegg 2.
4.3 Omgivelser
Lys og lyd
Kyrne hadde dagslys fra røkter var inne hos de under morgenstellet og til kveldsstellet ble
avsluttet på senettermiddagen.
Tabell 8. Lysstyrke ulike steder i fjøset.
Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 186,5 lux
I gangareal bak fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 213,6 lux
I ytre liggebåsrekke ved
vinduer
Gjennomsnitt av 15 målinger 125,9 lux
Ved roboten Gjennomsnitt av 5 målinger 152,6 lux
Tabell 9. Lydstyrke ulike steder i fjøset.
Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 64,3 dB
I gangareal langs ytre
liggebåsrekke
Gjennomsnitt av 15 målinger 65,2 dB
Ved melkeroboten Gjennomsnitt av 5 målinger 95,1 dB
Ved fôrsentralen Gjennomsnitt av 5 målinger 73,9 dB
Overflatetemperatur og termiske egenskaper
Tabell 10. Overflatetemperatur på ku.
Liggebåsrekke midten, C Liggebåsrekke mot veggen, C
Låret til kua, vendt opp 26,8 26,8
Låret til kua, vendt ned 27,5 26,8
Liggebåsen der kua lå 25,4 26,0
Tom liggebås 12,0 12,2
20

Tabell 11. Overflatetemperatur på innvendig bygningsmateriale.
4.4 Klima
Lufttemperatur og relativ luftfuktighet
RH%
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
T emperatur og luftfuktig het ute
17:30 - 18:30
18:30 - 19:30
19:30 - 20:30
20:30 - 21:30
21:30 - 22:30
22:30 - 23:30
23:30 - 00:30
00:30 - 01:30
01:30 - 02:30
02:30 - 03:30
03:30 - 04:30
04:30 - 05:30
05:30 - 06:30
06:30 - 07:30
07:30 - 08:30
08:30 - 09:30
09:30 - 10:30
10:30 - 11:30
11:30 - 12:30
12:30 - 13:30
13:30 - 14:30
14:30 - 15:30
15:30 - 16:30
16:30 - 17:30
Figur 7. Temperatur og luftfuktighet ute.
T id
2,0
0,0
-2,0
-4,0
-6,0
-8,0
-10,0
-12,0
-14,0
Temperatur
R H %
Av figuren ser vi at luftfuktigheten går noe ned når temperaturen går opp på dagtid.
T emperatur
Fuktigheten holder seg ellers forholdsvis stabil gjennom hele døgnet, mens temperaturen
svinger mer etter dag/nattid (sollys).
Temperatur, ºC
Vegg 8,2
Vindu 5,4
Rømnings dør 9,4
21

RH%
95,0
90,0
85,0
80,0
75,0
70,0
T emperatur og luftfuktig het inne
17:30 - 18:30
18:30 - 19:30
19:30 - 20:30
20:30 - 21:30
21:30 - 22:30
22:30 - 23:30
23:30 - 00:30
00:30 - 01:30
01:30 - 02:30
02:30 - 03:30
03:30 - 04:30
04:30 - 05:30
05:30 - 06:30
06:30 - 07:30
07:30 - 08:30
08:30 - 09:30
09:30 - 10:30
10:30 - 11:30
11:30 - 12:30
12:30 - 13:30
13:30 - 14:30
14:30 - 15:30
15:30 - 16:30
16:30 - 17:30
Figur 8. Temperatur og luftfuktighet inne.
T id
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
Temperatur
R H%
T emperatur
Temperaturen holder seg jevn gjennom hele døgnet med en svingning på maks 2,0 ºC, mens
luftfuktigheten varierer fra 78 % til 93 %. Fuktigheten har også mer markante svingninger.
Lufthastighet
Figur 9. Lufthastighet i lufta.
Lufthastighet m/s
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
17:30 - 18:30
18:30 - 19:30
19:30 - 20:30
20:30 - 21:30
21:30 - 22:30
22:30 - 23:30
23:30 - 00:30
00:30 - 01:30
Lufthastighet i lufta
01:30 - 02:30
02:30 - 03:30
03:30 - 04:30
04:30 - 05:30
Tid
05:30 - 06:30
06:30 - 07:30
07:30 - 08:30
08:30 - 09:30
09:30 - 10:30
10:30 - 11:30
11:30 - 12:30
12:30 - 13:30
13:30 - 14:30
14:30 - 15:30
15:30 - 16:30
16:30 - 17:30
22

Lufthastigheten varierte en del gjennom døgnet, men som man ser av figuren så er tallene så
lave at det ikke gir særlig fysisk innvirkning. Figuren er vist slik for å se lufthastigheten i
forhold til grenseverdien for trekk, som er 0,2 m/s.
Karbondioksid CO2
CO2 ppm
3800
3600
3400
3200
3000
2800
2600
2400
2200
2000
17:30 - 18:30
18:30 - 19:30
Figur 10. CO2-innhold i lufta.
19:30 - 20:30
20:30 - 21:30
21:30 - 22:30
22:30 - 23:30
23:30 - 00:30
00:30 - 01:30
CO2 innhold i lufta
01:30 - 02:30
02:30 - 03:30
CO2-nivået varierer fra ca 2600 ppm til 3700 ppm i løpet av de 24 timene den foretok
03:30 - 04:30
registreringer i fjøset. Merkbare lavpunkt var klokken halv sju på kvelden og halv elleve og
halv ett på formiddagen. De høyeste målingene forekom på ettermiddagen ca kl 18. Figuren er
vist med grenseverdien for CO2 på 3000 ppm.
Ammoniakk NH3
Vi fikk ingen avlesinger fra NH3-måleren. Etter samtale med grupper etter oss viste det seg at
den var ødelagt, da heller ikke de fikk resultater fra registreringen. Selv om vi ikke fikk tall på
registreringene våre kan vi ut fra erfaringer fra fjøset si at ammoniakkproduksjonen og -
frigivningen ble betydelig høyere da motoren til gjødselskanalen ble satt i gang. Det ble en
meget sterk og sviende lukt i hele bygningen.
04:30 - 05:30
Tid
05:30 - 06:30
06:30 - 07:30
07:30 - 08:30
08:30 - 09:30
09:30 - 10:30
10:30 - 11:30
11:30 - 12:30
12:30 - 13:30
13:30 - 14:30
14:30 - 15:30
15:30 - 16:30
16:30 - 17:30
23

5. Diskusjon
5.1 Plassdisponering
Eteplass
Med 65 melkekyr og 52 eteplasser ser det i utgangspunktet ut til at fjøset mer enn tilstrekkelig
oppfyller kravet om antall eteplasser i forhold til dyr. Fôrutleggeren gikk hver fjerde time og
kyrne hadde alltid tilgang på grovfôr. Derimot sier anbefalinger at eteplassbredde at hver ku
bør ha 0,70 m, noe som gjør at 28 dyr kan spise samtidig. Fjøset har med disse målene fortsatt
nok eteplass til alle kyrne.
Fôrbrettet var hevet tilstrekkelig i forhold til gulvet ifølge retningslinjene for
utforming av dette.
Kraftfôrautomater
Plasseringen av kraftfôrautomatene var taktisk med tanke på kyrnes motivasjon for å gå til
melking. De som ikke skulle melkes ble styrt til kraftfôrautomatene med enveistrafikk mellom
liggebåsradene. Tre automater på rad har både fordeler og ulemper. På den ene siden sparer
man liggebåser ved å ha de samlet da liggebåsene på hver side av kraftfôrautomatene ofte blir
regnet som venteareal ved automat. I tillegg blir mer trafikk og støy rundt disse liggeplassene.
På den andre siden kunne spredning av kraftfôrautomatene sørget for bedre trafikkflyt i
besetningen og mindre opphoping av dyr på ett sted. Dette kunne igjen ført til mindre
mobbing og knuffing mellom dyr av ulik rang. En spredning av automatene kunne også
bidratt til færre tilfeller der høytrangerte kyr voktet/okkuperte flere automater samtidig.
Automatene hadde ikke bakport. Dette gjør det også lettere for høytrangerte kyr å jage
andre ut av kraftfôrtildelingen og stjele kraftfôr.
Romvolum
Fjøset hadde høy himling og stor arealflate, noe som gir et stort romvolum og dermed mindre
smittepress. Fjøset hadde mer enn nok romvolum per dyr, faktisk nesten 20 m 3 mer enn kravet
tilsier.
Kalvings- og sykebinger
Fjøset har for få sykebinger, da kravet er én binge pr. 25 påbegynte ku og bonden har over 50
kyr. Størrelsesmessig var de tilfredsstillende, men det burde vært liggeunderlag i begge. I
kalve-, føde- og sykebinger står det ofte svakere og mer utsatte dyr, noe som gjør at
24

anbefalingen om varmeisolerende liggeunderlag bør overholdes for å skape best mulig miljø
til dyrene som er der.
Anbefalingene sier også at minst halvparten av bingene skal ha tett gulv. Dette var
ikke tilfelle, selv om bingene til en viss grad veide opp med stort areal.
Det var positivt at sykebingene var tilrettelagt for maksinmelking, at begge hadde
drikkekar og at de hadde fanghekker.
Vann
Tilgjengeligheten på vann til kyrne var mer enn tilfredsstillende nok, både når det gjaldt
kapasiteten på selve drikkekaret og antall dyr pr. kar. Det var også positivt at de var plassert
over gjødselarealet med hensyn til søl.
Gulvunderlag, spalter
Spaltegulvet på Nossum hadde relativt brede planker og litt små spalteåpninger. Dette ga god
dyrevelferd i form av behagelig gange for dyrene, men samtidig var det i overkant vått og
møkkete på gulvet. Ut fra dette kan man trekke to konklusjoner; 1) at det ikke er stor nok
dyretetthet for å tråkke ned møkka, og 2) at målene på spaltegulvet ikke er optimale. Fuktig
miljø rommer flere og mer bakterier, samt at smittepresset øker. Det kunne i den sammenheng
vært å anbefale at de gikk noe ned i spaltebredde og litt opp i spalteåpning, da dette kunne fått
ned fuktigheten på gulvet.
Overganger og gangareal
Alle overganger mellom 0,9 m og 1,6 m bør unngås pga knuffing mellom kyr. Den ene
overgangen i fjøset var på 1,3 m, noe som er i strid med anbefalingene. Den andre var
tilstrekkelig (1,6 m) for at to dyr kunne passere forbi hverandre.
anbefalingene.
Gangarealene til fjøset innfridde minstekravene, men var ikke tilstrekkelig i forhold til
Venteareal foran melkerobot
Med en begrensning på syv kyr i ventearealet og en arealflate på 15,5 m 2 hadde fjøset god nok
plass for kyrne i melkekø på mer enn 2 m 2 pr. ku. God plass minker fare for og tilfeller av
stress og sammenstøt (eksempelvis høytrangert og lavtrangert ku) og gjør at kyrne ikke kvier
seg for å gå i roboten.
25

Kanalomrøring/ringkanal
Bortsett fra at kanalomrøring ikke er anbefalt verken i forhold til energien den bruker eller
mengde gjødselgasser som frigis ved omrøring, bør den heller ikke tas i bruk i isolerte fjøs.
Propellen er riktignok montert på utsiden som forskriftene tilsier, men valg av
gjødselhåndertingsmetode burde kanskje vært annerledes sett i lys av kunnskap om
emnet/området.
Utforming av liggebås
Alle mål av liggebås og innredning var etter anbefalinger. Bonden var ikke sikker på nøyaktig
hva slags underlag dyra lå på, bortsett fra at det var tre cm tykke gummimatter. Anbefalinger
tilsier at det med fordel kunne vært mykere liggeunderlag i liggebåsene, både med hensyn til
varmeisolasjon og komfort.
5.2 Renhet
Nossum Gård var nyinnflyttet i desember 2009. Fjøset er med andre ord helt nytt og renheten
generelt var god. Noen av kyrne var i overkant skitne, men dette var unntak og vi ble forklart
at dette nok skyldes møkk som hang igjen fra det gamle fjøset. Det forrige fjøset var i tillegg
båsfjøs, noe som kan gjøre at overgangen og tilvennineng til løsdrift tar litt tid. Bonden
fortalte at det var noen spalteliggere, og i denne sammenhengen kan dette være forståelig.
Utformingen av liggebåsen var etter abefalinger og så ut til å utfylle sin rolle for at kua
skulle reise seg riktig og møkka havnet nede på spaltene. Liggebåsene var fri for møkk, noe
som nok var et resultat av at kyrne gjorde fra seg utenfor båskanten, samtidig som at de var
høye nok til å unngå at møkka ble dratt opp på liggeplassene.
Spaltegulvet var litt møkkete, noe vi tror skyldes litt for brede planker og litt for tynne
spalteåpninger. Vannsøl og løs avføring bidrar også til vått og skittent gulv. Fuktig miljø gir
høyere smittepress, men det fantes ingen tydelige kliniske tegn på sykdom.
5.3 Omgivelser
Lys
Kyr er dagaktive dyr og forsøk har vist positive resultat der dyrene får åtte timer natt og 16
timer med dagslys. Vi fikk ikke opplyst nøyaktige timeantall for dag- og nattfordeling, men vi
26

antar at det var noenlunde halvt om halvt ut fra det bonden fortalte. Det var ingenting å utsette
på lysstyrken, belysningen i fjøset var generelt god overalt.
Lyd
Lydstyrken varierte en del gjennom fjøset, avhengig av hvilke innretninger som fantes i det
aktuelle området. De høyeste støymålingene var ved melkeroboten og fôrsentralen.
Fôrsentralen kunne med fordel vært skjermet på noe vis, da noe isolering er bedre ingen. Det
er likevel forståelig at økonomi styrer en del valg, da full isolering av alle støyelementer
koster mer og heller ikke alltid lar seg gjennomføre praktisk. Det anbefalte lydnivået på 65dB
gjelder uansett for varig støy, og ikke for maskiner o.l. som går noen ganger i døgnet.
Overflatetemperatur og termiske egenskaper
Av resultatene var det tilnærmet ingen forskjell på overflatetemperatur målt på verken ku,
underlag under ku eller tom bås på de ulike liggebåsrekkene.
Låret til kua som var vendt opp hadde nesten samme temperatur som låret som var
vendt ned, noe vi antar skyldes lite varmetap til omgivelsene både pga tilstrekkelig isolasjon i
underlaget og lufttemperaturen.
U-verdien til gummimattene i liggebåsene ser ut til å være relativt lav, da den er
høyere enn gjennomsnittlig lufttemperatur sammenlignet med vinduet som målte 5,4 ºC og
dermed var betydelig kaldere enn lufttemperaturen inne.
5.4 Klima
Lufttemperatur og relativ fuktighet
Målingene foretatt utendørs viste en merkbart høyere temperatur i løpet av dagtimene i
forhold til natten. Fuktigheten har ikke variert i samme grad. Dette kan skyldes at måleren
hang i sollys og at den målte temperaturen ikke var helt korrekt, men derimot var påvirket av
varmen fra sola. Fuktigheten går noe ned når temperaturen går opp.
Relativ fuktighet inne i fjøset var på et ganske høyt nivå. Bonden forklarte at de hadde
hatt problemer med tilstrekkelig ventilering i det kalde været og at de lå høyerre enn ønskelig.
Dette kan skyldes utilstrekkelig ventilering, feilinnstillinger o.l. Et alternativ kunne vært
større luftutskiftning og lavere temperatur inne, men på grunn av kaldt og fuktig vær ute
hadde det nok hjulpet minimalt.
27

Lufthastighet
Lufthastigheten var tilnærmet lik null i fjøset. Grensen for trekk er ved 0,2 m/s.
Karbondioksid CO2
Karbondioksidtallene er over grensen på 3000 ppm nesten hele døgnet. Dette er nok grunnet
en blanding av flere årsaker. Luftutskiftningen er noe lav, det avgis CO2 fra møkka fra
kanalomrøringa og dyrene produserer CO2 ved drøvtygging. Siden fôrutleggeren ikke
fungerte når vi var der kjørte bonden ut fôret med traktor, som også er kilde for CO2.
Ammoniakk NH3
Selv om målingene våre for ammoniakk utgikk på grunn av feil ved instrumentet var lukten
aller høyst merkbar. Luftterskelen for mennesker er 15 ppm, og vi vil anta at den var høyere
enn dette da vi kjente lukten svært godt. Dette skyldtes kanalomrøringen og ammoniakken
den produserer.
6. Konklusjon
Nossum gård er et nytt fjøs. Alle fysiske mål følger krav og anbefalinger og det er lite å
utsette på innredning og utforming av husdyrrommet. Noen ting kan likevel være verdt å
merke seg.
Med tanke på antall kyr burde fjøset hatt en sykebinge til. Av disse skulle alle hatt
liggeunderlag med matter og ingen kun i betong.
Selv om luftfuktigheten ute gjorde at høyere ventilasjon ikke nødvendigvis hadde gitt
utslag på fuktigheten inne, så hadde økt luftskifte likevel kunne senket både CO2- og NH3-
nivå i fjøset. Økt minimumsventilasjon med lavere temperatur inne kunne bidratt til bedre
lufttemperatur og redusert mengde uønskede gasser. Noe mer bevegelighet i lufthastighet
hadde også vært akseptabelt uten at de hadde overskredet grensen for trekk på 0,2 m/s.
28

7. Kildehenvisning
Bøker
Ruud, Lars Erik, Anders Bergum, Lasse Gravås, Arne Dagfinn Reitan, Trond Vestad (2005)
Hus for storfe – Norske anbefalinger. Helsetjenesten for storfe.
Poulsen, Holger, Søren Pedersen (2007) Klimateknik - Ventilation, isolering og opvarming.
Århus, Landbruksforlaget.
Simensen, Egil (1998) Forebyggende helsearbeid i produksjonen. Oslo, Landbruksforlaget.
Gjestang, Knut, Lasse Gravås, Jon Petter Langdalen, Harald Lilleeng (1999) Bygninger på
gårdsbruk. Oslo, Landbruksforlaget.
Forelesningsnotat
Gravås, Lasse (2009-2010)
- Fysiologiske mekanismer og kritiske temperaturer (2009) nr 17 og 18
- Lukt i husdyrrom – Karbondioksid (2009) nr 25 og 26
- Ammoniakk - NH3 - Produksjon i gjødsel, konsentrasjon i husdyrrom og
emisjon fra husdyrrom (2009) nr 27 og 28
- Termiske egenskaper (2010) nr 43 og 44
Phillips, Clive, David Piggins (red.) (1992) Farm Animals and the Environment. Oxfordshire,
CAB International.
Landbruks- og matdepertementet (2004) ”Retningslinjer for hold av storfe”. Fastsatt av
Mattilsynet i 2005.
Lars Erik Ruud Liggeunderlag for Storfe – om valg av liggeunderlag. Ås, Helsetjenesten for
Storfe.
Internett
http://www.kubygg.no/kubygg/Media/Dokumenter/KuBygg-seminar-Reinhet-av-baas-og-kyr-
i-loessdrift Dato lest: 26.02.10
29