HUS111 HUSDYRMILJØ
HUS111 HUSDYRMILJØ HUS111 HUSDYRMILJØ
HUS111 HUSDYRMILJØ OPPGAVE 3 FJØSMÅLING Nossum Gård HiNT, februar 2010 Heidi Josten Skreden Ingeborg Ruud Olsen Erica Hogstad Fjæran
- Page 2 and 3: FJØSMÅLING ......................
- Page 4 and 5: - Temperaturmåler (pistol); Fluke
- Page 6 and 7: knuffing og uro ved automatene. På
- Page 8 and 9: Tabell 3. Anbefalte bredder på gan
- Page 10 and 11: 3.2 Renhet Renhet og hygiene er to
- Page 12 and 13: A: Betong B: Gummimatte C: Gummimat
- Page 14 and 15: varmetapet. I vinterhalvåret skal
- Page 16 and 17: Figur 4. Ammoniakkfordamping fra sp
- Page 18 and 19: Figur 5. Romvolum Kalvings- og syke
- Page 20 and 21: liggepall) Brystplanke, høyde over
- Page 22 and 23: RH% 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 T
- Page 24 and 25: 5. Diskusjon 5.1 Plassdisponering E
- Page 26 and 27: Kanalomrøring/ringkanal Bortsett f
- Page 28 and 29: Lufthastighet Lufthastigheten var t
<strong>HUS111</strong> <strong>HUSDYRMILJØ</strong><br />
OPPGAVE 3<br />
FJØSMÅLING<br />
Nossum Gård<br />
HiNT, februar 2010<br />
Heidi Josten Skreden<br />
Ingeborg Ruud Olsen<br />
Erica Hogstad Fjæran
FJØSMÅLING .........................................................................................1<br />
1. Innledning .........................................................................................................................3<br />
1.1 Bakgrunn for oppgaven .................................................................................................3<br />
1.2 Problemstilling/hypotese ...............................................................................................3<br />
2. Material og metode ...........................................................................................................3<br />
2.1 Tid, sted og deltagere ....................................................................................................3<br />
2.2 Utstyr og fremgangsmåte ..............................................................................................3<br />
2.3 Gjennomføring..............................................................................................................5<br />
3. Teori ..................................................................................................................................5<br />
3.1 Plassdisponering ...........................................................................................................5<br />
3.2 Renhet ........................................................................................................................ 10<br />
3.3 Omgivelser ................................................................................................................. 10<br />
3.4 Klima .......................................................................................................................... 12<br />
4. Resultat ........................................................................................................................... 17<br />
4.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 17<br />
4.2 Renhet ........................................................................................................................ 20<br />
4.3 Omgivelser ................................................................................................................. 20<br />
4.4 Klima .......................................................................................................................... 21<br />
5. Diskusjon......................................................................................................................... 24<br />
5.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 24<br />
5.2 Renhet ........................................................................................................................ 26<br />
5.3 Omgivelser ................................................................................................................. 26<br />
5.4 Klima .......................................................................................................................... 27<br />
6. Konklusjon ...................................................................................................................... 28<br />
7. Kildehenvisning .............................................................................................................. 29<br />
2
1. Innledning<br />
1.1 Bakgrunn for oppgaven<br />
Hensikten med denne oppgaven var å lære oss å bruke instrumenter som brukes til å registrere<br />
miljø i husdyrrom, å tolke resultatene og bruke kunnskapen i rådgivende sammenheng med<br />
bonden om hvordan man på best mulig måte kan optimalisere kyrnes miljø og velferd.<br />
Oppgaven gikk ut på å foreta målinger i fjøsets luftrom, herunder<br />
lufthastighet, temperatur ute og inne, relativ fuktighet ute og inne, CO2-nivå og<br />
amoniakknivå. Målinger av fjøsets innretninger (bås, høyde på fôrbrett, sykebinger o.l.), samt<br />
arealoverflater og rom ble også foretatt. Temperatur ble registrert på et liggende dyrs over- og<br />
underside og temperaturen på underlaget idet dyret reiste seg.<br />
1.2 Problemstilling/hypotese<br />
Etter gjennomførte målinger over et tidsrom på 24 timer ønsket vi å se resultatene i forhold til<br />
fjøsets faktiske utforming, og om det holder mål i henhold til retningslinjer for fjøs og hold av<br />
storfe.<br />
2. Material og metode<br />
2.1 Tid, sted og deltagere<br />
Som det framgår av oppgavens framside bestod gruppa av Heidi Josten Skreden, Ingeborg<br />
Ruud Olsen og Erica Hogstad Fjæran. Vi utførte målingene på Nossum Gård på Inderøy, hos<br />
gårdbruker Olav Nossum, fra tirsdag 3.februar til onsdag 4.februar 2010. Fjøset var isolert,<br />
hadde mekanisk ventilasjon og kanalomrøring. Av 150 dyr hadde bonden ca 65 melkekyr, 15<br />
sinkyr og resten kalver og kviger.<br />
2.2 Utstyr og fremgangsmåte<br />
- Temperatur og fuktighet; Klimalog 4TF<br />
- Kun temperatur; Klimalog 4TF<br />
- Karbondioksidmåler, CO2; SenseAir, modell: aSENSE-IP54-R<br />
- Ammoniakkmåler, NH3; SignalPoint (Tox)<br />
- Lufthastighet/trekk (spyd); Air Velocity Transducer, modell: 8475<br />
- Belysning (lux-meter); TES 1335 Light Meter<br />
- Lyd (dB-måler); TES 1357 Sound Level Meter<br />
- Fall (vater med display); BOSCH DNM 60L<br />
3
- Temperaturmåler (pistol); Fluke 62 Mini IR Thermometer<br />
- Avstandsmåler (laser); Leica Disto TM D2<br />
- Tommestokk<br />
Klimaloggene var gule bokser som måtte aktiveres ved hjelp av GLM (dataprogram). De<br />
hadde to porter: en som registrerte luftfuktighet/temperatur og en for tilkobling til data.<br />
Måleren for lufthastighet var et spyd som hadde et føleelement som ble festet i vindretningen.<br />
Denne måtte kobles til en klimalog og trengte strømtilførsel. ”Hetten” over føleelementet<br />
måtte fjernes. Loggene ble koblet opp mot en pc der man valgte GLM og deretter knappen for<br />
”connect”. Deretter valgte man hvilke intervall man ville registreringene skulle være i (1 min,<br />
5 min osv) og til slutt ”start”. Programmet ga beskjed om at loggen var klar for frakobling og<br />
registrering kunne begynne.<br />
Denne framgangsmåten på GLM gjaldt for alle måleinstrumentene som logget data. I tillegg<br />
til klimaloggene ble også SenseAir for CO2-måling og SignalPoint for NH3-måling foretatt på<br />
denne måten. Disse instrumentene så derimot noe annerledes ut. Det er viktig å merke seg at<br />
målerne for karbondioksid og ammoniakk trenger strømtilførsel og sto derfor tilkoblet strøm i<br />
en time før registrering kunne starte.<br />
CO2-måleren hadde innebygd klimalog og trengte ikke kobles til en utenforstående gul<br />
datalogger. Når framgangsmåten var fulgt som for klimaloggene var CO2-måleren klar for<br />
bruk og kunne plasseres på ønsket sted for måleregistrering. NH3-måleren hadde tilhørende<br />
gul klimalog som måtte registreres i GLM og deretter tilkobles instrumentet. Før registrering<br />
kunne starte måtte dekselet på toppen fjernes.<br />
Når målingene var overstått kunne instrumentene samles inn igjen. Dekselet til NH3-<br />
måleren måtte settes på igjen og ”hetten” måtte tilbake på lufthastighetsmåleren. Deretter ble<br />
alle loggene igjen koblet til pc’en og vi brukte GLM for å avslutte registreringene ved å velge<br />
”disconnect”. Vi lagret så dataene på pc’en.<br />
De øvrige instrumentene var øyeblikksmålere. Lux-meteret målte belysning og etter vi<br />
slo det på valgte vi range for å tilpasse skalaen til lysforholdene i fjøset. ”Hold”-knappen frøs<br />
gjennomsnittsmålingen. Lux-meteret skulle holdes i samme høyde som kuas hode.<br />
Desibel-måleren målte lyd. Også her valgte vi range og deretter trykte vi på knappen med A/C<br />
og valgte A. Både lux-meteret og Db-måleren skulle holdes ut fra kroppen, slik at lys og lyd<br />
ikke ble påvirket av vedkommende som holdt utstyret.<br />
Avstandsmåler og overflatetemperatur ble målt med laserinstrument, der vi slo på og<br />
rettet laseren mot det vi ville registrere.<br />
4
Vater med display registrererte fall (liggebås), og tommestokk ble brukt til måling av<br />
korte avstander, slik som avstand fra bunnen til kanten av fôrbrettet, åpning i fôrhekken,<br />
liggebåsbredde m.m.<br />
2.3 Gjennomføring<br />
Ved ankomst til fjøset gikk vi en runde for å få oversikt og inntrykk av utforming, innredning<br />
og miljø i husdyrrommet. Vi tok en vurdering på hvor måleinstrumentene for temperatur,<br />
lufthastighet og relativ fuktighet skulle festes, alt merket av på planløsning over fjøset,<br />
vedlegg 1. Disse ble hensiktsmessig plassert noenlunde midt i fjøset for å få en<br />
gjennomsnittlig avlesing der flest dyr oppholdt seg. Temperatur ble så målt med<br />
temperaturpistol på innredning, tak og vegger. Vater med display målte fall i liggebås.<br />
Vi hadde på forhånd fått beskjed om hvor målerutstyr for ammoniakk og<br />
karbondioksid skulle plasseres, også merket av på vedlegg 1. Siden dette utstyret er kostbart<br />
ble det plassert i et hjørne av fjøset slik at det ikke var fare for at verken dyr eller røkter skulle<br />
være uheldig og komme borti de. En måler for temperatur og luftfuktighet ble i tillegg plassert<br />
utenfor fjøset, hengende på fjøsveggen.<br />
Lyd og lys ble registrert gjennom hele fjøset (vedlegg 1). Vi fulgte lengderetningen til<br />
fjøset, henholdsvis to og tre ulike steder for å få en best mulig oversikt og<br />
gjennomsnittsmåling.<br />
3. Teori<br />
3.1 Plassdisponering<br />
Eteplass<br />
Der det er mer enn ett dyr pr. eteplass skal det hele tiden være tilgang på grovfor på forbrettet.<br />
Ved konstant tilgang på grovfôr er det tillatt å ha inntil tre dyr pr. eteplass. Fôrbrettet bør være<br />
hevet 0,15-0,20 m over gulvnivå, og bunnen i krybba bør være minst 0,10 m over gulvnivå.<br />
For melkekyr bør eteplassbredden være på 0,70 m (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005;<br />
Ruud m.fl., 2005).<br />
Kraftfôrautomater<br />
I løsdriftfjøs er det vanlig å automatisere kraftfôrtildelingen med automater som er med på å<br />
regulere pH i vomma og tilføre riktig mengde kraftfôr til melkekyrne. En automat kan<br />
vanligvis betjene 25-30 dyr i en normal besetning. En høytytende besetning bør ha en automat<br />
per 20-25 dyr. Desto flere dyr som forsynes fra samme automat, jo hyppigere oppstår<br />
5
knuffing og uro ved automatene. På grunn av dette anbefales automatisk bakport der belegget<br />
på automatene er høyt som tiltak for å redusere fôrstjeling og mobbing.<br />
Inngangen til kraftfôrautomatene bør vende mot etearealet for grovfôr der dyra<br />
kommer ut etter melking. Dersom fjøset har flere automater bør disse fordeles jevnt over<br />
etearealet og ikke være til hinder for dyretrafikken. Det er viktig med god plass for kyr som<br />
står og venter på kraftfôr og at køen ikke er til hinder for trafikken inn i liggebåsrekkene<br />
(Ruud m.fl., 2005).<br />
Romvolum<br />
I retningslinjene fra statens dyrehelsetilsyn er det anbefalt at romhøyden bør være minst 2,5 m<br />
og helst 3,0 m. Stort romvolum (m 3 /dyr) er det mest effektive hjelpemiddelet for å minke<br />
smittepress, og det er først og fremst romhøyden som er avgjørende. Romvolumet pr. dyr<br />
beregnes som gulvarealet ganget med romhøyden, deretter delt på antall dyr. Minstekrav til<br />
romvolum for melkeku er 18 m 3 pr. dyr (Gestang m.fl., 2002).<br />
Kalvings- og sykebinge<br />
Kalvings- og sykebinger for enkeltdyr bør ha et areal på 8-10 m 2 , og korteste vegg bør være<br />
minst 2,3 m. Gruppebinger bør være 8 m 2 pr. dyr, hvor korteste vegg er 3,0 m for grupper på<br />
tre eller færre dyr, og 5,0 m for grupper over tre dyr. Det skal være fikseringsmuligheter i<br />
bingen (fanghekk). Det skal være en kalvingsbinge pr. 25 påbegynte ku, og hvis det er<br />
konsentrert kalving (2-3 mnd) skal det være en fødebinge pr. 10 påbegynte ku. Bingen skal<br />
være lett å vaske. Gulvet bør være tett og sklisikkert, og det stilles krav om at halve bingen<br />
skal ha tett golv. Hvis det brukes spalter i bingen, bør de tilpasses kalven. Bingen skal utstyres<br />
med drikkevannsforsyning, og det bør være tilrettelagt for maskinmelking. Plasseringen av<br />
kalvebingen/sykebingen bør være slik at man lett kan få ut for eksempel døde dyr<br />
(”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />
Vann<br />
Tilstrekkelig tilgang på drikkevann av god kvalitet er en forutsetning for god helse og høy<br />
ytelse. For storfe er det mest naturlig å drikke av en rolig vannoverflate. Drikkekar bør<br />
plasseres over gjødselareal fordi det har lett for å bli en del søl. Et enkelt drikkekar hvor kun<br />
ei ku kan drikke om gangen, kan ifølge forskriftene maksimalt forsyne åtte kyr i et<br />
løsdriftfjøs, men det anbefales ikke å gå over syv dyr per drikkekar. Større drikkekar hvor<br />
flere dyr kan drikke samtidig, kan forsyne maksimalt åtte voksne dyr pr. meter drikkekant (10<br />
cm pr. dyr). Uansett hvilken type drikkekar det er, er det viktig at det har tilstrekkelig<br />
6
kapasitet målt i l/min. Gir de for lite vann, vil ikke kyrne få i seg tilstrekkelig mengde vann<br />
som de har bruk for (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />
Tabell 1. Normer for vannforsyning (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 5)<br />
System Kapasitet i liter per minutt<br />
Drikkekar for kyr 5- 10<br />
Store drikkekar i lausdrift 15- 25<br />
Gulvunderlag, spalter<br />
Hvor rent et spaltegulv vil holde seg, avhenger av dyretettheten og åpningsgraden. På et gulv<br />
hvor mange dyr ferdes er det mer trafikk som gjør at gjødsla tråkkes bedre ned. Renheten<br />
påvirkes også av åpningsgraden (spaltebredde/spalteåpningsbredde + plankebredde). En<br />
oppnår det beste renholdet ved å gå noe ned på plankebredde framfor å øke spalteåpningen.<br />
Av hensyn til renhet og dyrevelferd bør en derfor velge smale plankebredder med moderat<br />
bredde på spalteåpningen. Spaltegulvselementer med tverrstilte spalteåpninger og<br />
plankebredde 90 mm/spalteåpning 30 mm fungerer godt og anbefales til melkekyr.<br />
Dersom spaltegolv av betong benyttes, gjelder følgende normer:<br />
Tabell 2. Spaltegolv for storfe (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 7)<br />
Dyr Spalteåpning, mm Spalteplankbredde, i mm<br />
Kalver
Tabell 3. Anbefalte bredder på gangarealer i løsdriftfjøs for melkeku (Ruud m.fl., 2005)<br />
Minste mål (m) Anbefalt mål (m)<br />
Bredde liggebås – vegg 2,3 2,4<br />
Bredde liggebås- liggebås 2,3 2,5<br />
Bredde liggebås- forbrett<br />
(en rad liggebås)<br />
Bredde liggebås – forbrett<br />
(to rekker liggebåser)<br />
Bredde liggebås – forbrett<br />
(tre rekker liggebåser)<br />
Bredde liggebås – forbrett<br />
(fire rekker liggebåser)<br />
3,0 3,0<br />
3,0 3,2-3,4<br />
3,0 3,6-4,0<br />
3,0 3,6-4,0<br />
For svært store dyr (>650) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.<br />
Venteareal foran melkerobot<br />
Det bør være et eget venteareal/oppsamlingsareal som kan nyttes i forbindelse med melking.<br />
Ganger som ellers utgjør gjødselareal kan godt benyttes. Det bør være et areal på 1,4-1,5 m 2<br />
pr. ku tilgjengelig på oppsamlingsarealet. Eventuelle vannkilder eller liknende på ventearealet<br />
må ikke plasseres slik at det hindrer trafikken inn i melkestall/melkerobot. Er det<br />
kraftfôrtildeling i roboten/melkestallen, bør vannet plassers i god avstand til roboten (Ruud<br />
m.fl., 2005).<br />
Kanalomrøring/ringkanal<br />
Kanalomrøring ligger under store deler av et fjøs og går i en sammenhengende kanal i en<br />
enkel labyrint med spaltegolv over. I kanalen er det montert en propell hvor all gjødsel må<br />
passere. Denne propellen kjøres daglig, slik at all gjødsel til enhver tid er opprørt.<br />
Gjødselnivået bør holdes minst 40 cm under spaltegolvet, gjerne mer. Det avgis ofte mye<br />
gjødselgass og ammoniakk i forbindelse med omrøring. Dette sammen med et stort<br />
energiforbruk under drift gjør at en ikke uten videre kan anbefale systemet under norske<br />
forhold og uansett ikke i isolerte fjøs. Systemet er beregnet for kyr i melkeproduksjon.<br />
Forskrift om hold av storfe stiller krav om at propell monteres i utvendig pumpekum, og at<br />
innløp og utløp fra denne er formet som en vannlås. Det stilles også økte krav til<br />
ventilasjonsystemet på grunn av faren for frigivelse av gjødselgasser i husdyrrommet. På<br />
grunn av fare for avgivelse av gjødselgasser er det fra flere hold reist tvil om<br />
8
ingkanalsystemet skal være tillatt. Systemet er for tiden ikke tillatt brukt i husdyrrom for<br />
storfe i Sverige (Ruud m.fl., 2005; ”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />
Utforming av liggebås<br />
Høyde på liggepall målt i bakkant bør være 0,2-0,3 m. Det bør brukes fritthengende<br />
båsskiller, noe som gir enklere montering av liggeunderlag og bedre komfort for dyrene. Det<br />
kan være lurt å montere en brystplanke i liggebåsen for å hindre at kviger og små kyr legger<br />
seg for langt inn i båsen. Det skal ikke være noen hodebom i høyde 0,2-0,8 m over gulvet, og<br />
helst ikke mellom 0,1-0,9 m over gulvet. Dette fordi storfe trenger 0,6-0,7 m plass forover i<br />
båsen når de skal reise seg og må ha plass til hodet. Det skal være minst en liggebås<br />
tilgjengelig per dyr (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005; Ruud m.fl., 2005).<br />
Tabell 4. Anbefalte mål for liggebås (Ruud m.fl., 2005)<br />
Høyde golv- pall i bakkant<br />
(spalter i gjødselgang)<br />
Fall på golv i liggebås<br />
(gummimatte)<br />
Minste mål Anbefalte mål<br />
0,2 – 0,3 m<br />
3- 4 %<br />
Liggebåsbredde 1,2 m 1,2 – 1,25 m<br />
Lengde (mot vegg) 2,4 m 2,4 – 2,6 m<br />
Lengde (med åpen front) 2,1 m 2,3 – 2,5 m<br />
Nakkebommens<br />
plassering (vannrett<br />
avstand fra bakkant<br />
liggepall)<br />
Høyde under nakkebom<br />
(med brystplanke)<br />
Brystplankens plassering<br />
(vannrett avstand fra<br />
bakkant liggepall)<br />
Brystplanke, høyde over<br />
liggeunderlag<br />
1,6 – 1,7 m<br />
1,15 m<br />
1,7 – 1,8 m<br />
75 – 100 mm<br />
For svært store dyr (>650 kg) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.<br />
9
3.2 Renhet<br />
Renhet og hygiene er to av flere viktige moment i dyrevelferd og er viktig for dyr som<br />
befinner seg i samme oppholdsrom mesteparten av levetiden sin. Utforming av liggebås er<br />
vesentlig for dyras renhet, der en velfungerende liggebås vil få kua til å reise seg på riktig<br />
måte. Mykt underlag vil gjøre at dyrene ikke kvier seg for å reise seg og dermed ikke gjør fra<br />
seg liggende. En brystplanke gjør at kua ikke legger seg for langt inn i båsen og dermed reiser<br />
seg på riktig sted. Ved deretter å ta et skritt bakover pga nakkebommen vil møkk og urin falle<br />
ned i gjødselgangen og ikke komme i båsen. Ved å gi liggebåsen en høyde på 0,2-0,3 m vil<br />
møkk fra gangarealene bli hindret fra å bli dratt inn i båsen. Tørt miljø bidrar til reduksjon av<br />
bakterievekst og her er strø og effektiv fjerning av møkk viktig (Ruud).<br />
Tørre overflater bidrar til reduksjon i vekst av skadelige bakterier og dyra holder seg<br />
tørre. Smittepresset er lavt når det er tørt, noe som gjør at god drenering og ventilasjon er<br />
viktig. I tillegg må alle underlag strøs for å dempe smittepresset fra bakterier på underlaget.<br />
Liggeunderlaget bør ha en jevn overflate som lett kan gjøres ren for strø og avføring, men det<br />
må ikke være for glatt slik at strø børstes vekk uten videre. Et underlag som tilfredsstiller<br />
kyrnes foretrukne mykhet vil i tillegg minke tilfeller av spalteliggere, som igjen gir renere dyr<br />
(Ruud m.fl., 2005).<br />
Alle studier av kurenhet innbefatter en eller annen subjektiv vurdering der det enkelte<br />
dyr eller kroppsdel plasseres inn i en forhåndsdefinert kategori, for eksempel<br />
rein, litt skitten, skitten og svært skitten. De vanligvis skitneste kroppsdelene i prioritert<br />
rekkefølge er klauver, bein, lår og mage. Jur hos melkekyr er vanligvis renere ettersom de<br />
vaskes daglig i forbindelse med melking. Skjema for renhetsvurdering kan brukes for å gi<br />
oversikt over det enkelte dyr og besetningen i helhet (http://www.kubygg.no).<br />
3.3 Omgivelser<br />
Lys<br />
Lys i husdyrrom måles i lux og er per definisjon belysningen på en flate som mottar en<br />
lysstrøm på 1 lumen per m 2 normalt på flaten (Gravaas, 2010). Lys påvirker hormoner, bl.a.<br />
de som har betydning for dyrenes seksualdrift og reproduksjon. Det er hensiktsmessig med<br />
åtte timer med nattebelysning om vinteren og en dagslengde med naturlig/kunstig lys på i alt<br />
16 timer. En dansk undersøkelse viste at med økt daglengde gikk melkeytelsen opp. I tillegg<br />
er kua et dagaktivt dyr og regulert lys vil være med på å opprettholde dyrets biologiske og<br />
naturlige døgnrytme (Poulsen og Pedersen, 2007).<br />
10
Tabell 5. Anbefalt lysstyrke i ulike deler av bygningen (Gravaaas, 2010)<br />
Anbefalt lysstyrke, lux<br />
Liggebåser/hvileareal 75<br />
Fôrbrett 100<br />
Gangareal 75-100<br />
Oppsamlingsareal 100<br />
Melkestall og tankrom 200<br />
Kalvings- og behandlingsbinge 200<br />
Fôrsentraler 75<br />
Lyd<br />
Støy måles i decibel (dB) og er et mål for hvor kraftig lyden er i et gitt punkt (Poulsen og<br />
Pedersen, 2007). Ventilasjonsvifter, vakuumpumper, kompressorer, kjøleaggregater o.l.<br />
produser støy og man bør unngå lengre opphold rundt støykilder med høyt lydnivå. Varig støy<br />
over 65 dB(A) anses som uheldig. Løsninger og utstyr som gir minimalt med støy bør<br />
prioriteres. Alternativt bør støyende utstyr plasseres i lydisolerte rom (”Retningslinjer for<br />
hold av storfe”, 2005).<br />
Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />
Figur 1. Varmeforbruket til en simulator på forskjellige gulvmaterialer (Gravaas, 2010)<br />
11
A: Betong<br />
B: Gummimatte<br />
C: Gummimatte med fyll (2 l/m 2 )<br />
D: Sagflis 15 mm.<br />
E: Halm 47 mm.<br />
F: LBI madrass 40 mm.<br />
Liggeunderlag bør være varmeisolerende. Flere undersøkelser konkluderer med at mykt<br />
underlag vil ha tilfredsstillende varmeisolasjon. Isolasjonen i kompakte gummimatter er liten.<br />
Nyere mattetyper med knotter på undersiden isolerer noe bedre på grunn av luftlaget som<br />
dannes mellom betong og matte. Porøse matter har en svært god varmeisolasjonsevne (Ruud).<br />
I løsdriftfjøs brukes liggebåsen kun som hvilested i motsetning til båsfjøs der kyrne<br />
står og spiser og ligger på samme sted. Slitasjen på liggeunderlaget i løsdriftfjøs blir betydelig<br />
mindre og her anbefales to-lags matter eller helst madrass (Ruud m.fl., 2005).<br />
Mengden av varmeproduksjon og tap av varme gjennom huden kommer an på art,<br />
størrelse, hvor mye dyret produserer og klimaet til dyret (Phillips og Piggins, 1992). U-<br />
verdien angir hvor stor en varmemengde som ledes gjennom 1,0 m 2 av<br />
bygningskonstruksjonen pr. sekund (joule/s= watt) er når det er en temperaturforskjell på 1,0<br />
°C mellom de to overflatene. Hvis u-verdien er liten er bygningskonstruksjonen/materialet<br />
godt isolert og det ledes lite varme gjennom konstruksjonen/materialet. Hvis u-verdien er et<br />
stort tall er bygningskonstruksjonen/materialet dårlig isolert og det ledes mye varme gjennom<br />
konstruksjonen/materialet (Poulson og Pedersen, 2007).<br />
3.4 Klima<br />
Omgivelsene og miljøet i et husdyrrom er svært viktig for helsen og velferden til dyrene.<br />
Innenfor dette området vil lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet (trekk) og<br />
forurensingsfaktorer komme inn. Dette er faktorer som vi til en viss grad kan styre gjennom<br />
utforming av bygningen; for eksempel gjennom valg av gjødselsystem og ventilasjon, samt<br />
driftsmåte. I dyrevelferdsmessig hensikt er det utformet en del normer og retningslinjer for<br />
klimafaktorer i husdyrrom.<br />
Lufttemperatur<br />
Storfe kan leve og opprettholde en konstant kroppstemperatur innenfor et relativt vidt<br />
temperaturområde. Innenfor 0-22C er temperaturen av underordnet betydning for<br />
12
melkeproduksjonen. Den nedre kritiske temperatur for ei ku i høylaktasjon kan synke så lavt<br />
som -30C.<br />
For å oppnå best mulig produksjon samtidig som at dyrene har det bra er det utviklet<br />
en norm for temperaturen i oppholdsrom for husdyr. For melkekyr ligger denne temperaturen<br />
på 8-15C. Dette er betegnet som temperaturen for optimal produksjon. Selv om temperaturen<br />
er lavere enn den nedre kritiske temperatur er ikke dette nødvendigvis negativt for dyrets<br />
velferd. Det som da skjer er at dyret vil få en økt forbrenning for å produsere varme og<br />
følgende trenger mer fôr (evt økt fôrstyrke) til vedlikehold og produksjon (Simensen, 1998).<br />
Figur 2. Temperatursoner for melkeku i laktasjonsperiode (Simensen, 1998)<br />
Luftfuktighet<br />
Luftfuktigheten i husdyrrom bestemmes av mengde vanndamp i lufta og blir angitt som<br />
prosent relativ luftfuktighet. Det er anbefalt å ha en luftfuktighet på mellom 60–80 % i<br />
husdyrrom. Høy fuktighet kan føre til kondens og videre til råte og frost i bygningene.<br />
Resultatet vil være et rått og utrivelig miljø i husdyrrommet. Lav luftfuktighet er heller ikke<br />
ønskelig pga støvdannelse.<br />
Under nordiske forhold er det vanlig å oppleve noen problemer med fuktigheten inne<br />
på grunn av den lave temperaturen som kan forekomme utendørs. Grunnen til det er at mange<br />
vil oppnå høyere temperatur inne i husdyrrommet og dermed reduserer ventilasjonen, som<br />
igjen fører til mindre luftskifte (Simensen, 1998).<br />
Lufthastighet<br />
Denne faktoren virker inn på varmetapet fra dyrene. Om vinteren er det ønskelig med lav<br />
lufthastighet og om sommeren kan det være ønskelig med en høyere lufthastighet for å øke<br />
13
varmetapet. I vinterhalvåret skal ikke lufthastigheten være høyere enn 0,2 m/s. Dette er nok<br />
for å få en tilstrekkelig ventilasjon uten at det skal kunne tolkes som trekk. I sommerhalvåret<br />
når det er svært varmt ute og det er varmt inne bør lufthastigheten rundt dyret være på mer<br />
enn 0,5 m/s. Hastigheten på lufta bør være mest mulig jevn alle steder i rommet, uansett<br />
sommer eller vinter.<br />
Lufthastigheten har innvirkning på det frie varmetapet til dyrene som vist i<br />
diagrammet under. Kald luft som kommer langs gulvet vil stige opp langs dyret for så å bli<br />
varmet opp. Dette er strømning. Stråling (varmetapet til omgivelsene) fra dyret vil øke som<br />
følge av høyere lufthastighet (Simensen, 1998; Poulsen og Pedersen, 2007).<br />
Figur 3. Effekt av lufthastighet på strømning og stråling (Gravaas, 2010)<br />
Mekanisk ventilasjon<br />
Mekanisk ventilasjon har vifter som suger ut gjødselgasser og fukt, og inntaksåpninger som<br />
sørger for ny og frisk luft. Når det blir kaldt nok, finnes det ikke lenger overskuddsvarme som<br />
skal ventileres bort, men viftene må fortsatt gå for å ventilere bort fukt og gasser som dannes i<br />
Total fri<br />
varme<br />
Strømning<br />
Stråling<br />
14
fjøset. Dette kalles minimumsventilasjon. Dyra tåler i praksis lave temperaturer godt, og det<br />
er derfor en fordel å øke minimumsventilasjonen noe (sette en lavere ønsket temperatur i<br />
fjøset) for å få en bedre lufttemperatur inne med lavere luftfuktighet og redusert mengde<br />
uønskede gasser. Trekk og feil temperatur kommer som regel av mangelfull styring og<br />
regulering av inntaksåpningene (”Ruud m.fl., 2005.”).<br />
Karbondioksid CO2<br />
Denne gassen stammer først og fremst fra utåndingslufta til dyrene og er ufarlig i de<br />
konsentrasjonene vi finner i husdyrrom. Høy konsentrasjon av karbondioksid kan oppstå i<br />
rom med høy dyretetthet i kaldværsperioder (vinter) med lite/for dårlig ventilasjon. Generelt<br />
er høye verdier et uttrykk for uttiltrekkelig luftskifte i forhold til dyretallet. Det normale<br />
innholdet av karbondioksid i lufta er 340 ppm. I husdyrrom er det satt en øvre granse på 3000<br />
ppm. Karbondioksid er lukt- og fargeløs og har stor løselighet, men den fortrenger oksygenet i<br />
lufta og kan i neste omgang føre til understimulering av respirasjons- og sirkulasjonssystem.<br />
Dette skjer ikke før dyrene har blitt utsatt for gass med konsentrasjon over 10 000 ppm over<br />
lengre tid (Simensen, 1998; Gravaas, 2009).<br />
Ammoniakk NH3<br />
Ammoniakk er en giftig, fargeløs gass med en ubehagelig sviende og stikkende lukt. Den kan<br />
virke irriterende på øyne og luftveier. Gassen blir produsert ved anaerob nedbrytning av<br />
nitrogenforbindelser i gjødsla og starter umiddelbart etter at gjødselen og urinen har forlatt<br />
dyret. pH, temperatur og dels luftfuktighet har betydning for hvor høy produksjonen av gass<br />
er. I tørr gjødsel minker produksjonen på grunn av lavere mikrobiell aktivitet. Ved høy<br />
fuktighet vil nedbrytning av urinsyre også ha en begrensende virkning på gassproduksjonen.<br />
I gjødsla finner vi ammoniakk både i gassform og løst i vann. Når vi rører eller<br />
arbeider med gjødsla oppstår det en massetransport av ammoniakk på grunn av små<br />
luftlommer i gjødsla. Denne gassen stiger opp fordi den har lavere partialtrykk enn<br />
atmosfærisk luft. Samtidig har lufthastigheten over gjødsla og temperaturen i gjødsla mye å si<br />
for mengden gass som blir avgitt.<br />
I tillegg til det som er nevnt ovenfor kan også enkle faktorer som golvtype, type<br />
strø, gjødselssystem og håndtering av gjødsla ha mye å si for hvor høy produksjonen av<br />
ammoniakk er (Gravaas, 2009).<br />
15
Figur 4. Ammoniakkfordamping fra spaltegolv med bløtgjødsel 0,4 m under golvet. Golvet ble<br />
”tilgriset” hver 24 time etter 3 ulike metoder + 2 liter med urin sprøytet på hver 24 time. Det<br />
ble brukt tørr gjødsel, frisk gjødsel og rent golv. [Ref. Pedersen, 1993][Wageningen 8-11<br />
juni] (Gravaas, 2009)<br />
Den øvre grense som er satt for innhold av ammoniakk i husdyrrom er 10 ppm. Det er<br />
imidlertid akseptert med 20 ppm lokalt ved en gjødselplass.<br />
Tabell 6. Symptomer og skader ved stigende NH3-konsentrasjoner (Gravaas, 2009)<br />
Konsentrasjon, ppm Symptom<br />
10 Negativ virkning ved lengre tids eksponering<br />
15 Luftterskelen for mennesker<br />
20 Irritasjon (skade) av øynene til broilere<br />
30 Irritasjon (skade) av øynene til dyr og<br />
mennesker<br />
50 Nedsatt produksjon, vannstrømm fra øynene<br />
70 Rask reduksjon av tillveskt og meget dårlig<br />
fôrutnytting<br />
Tørr gjødsel<br />
Frisk gjødsel<br />
Rent golv<br />
16
4. Resultat<br />
4.1 Plassdisponering<br />
Eteplass<br />
100 Økt åndingsfrekvens og ødem i lungene<br />
5000 Dødelig på få minutter<br />
Kyrne hadde mer eller mindre konstant tilgang på grovfôr da fôrutleggeren gikk hver fjerde<br />
time. Det var 52 eteplasser og 65 melkekyr. Det var skråstilte hekker. Fôrbrettet var hevet<br />
0,30 m over gulvnivå og bredden på eteplassene var 0,38 m.<br />
All teori vi fant på området om eteplassbredde tilsa en anbefaling på 0,70 m. Vi forstår<br />
dette som bredden hver enkelt ku trenger ved fôrbrettet, så selv om fjøset hadde 52 eteplasser<br />
(hver på 0,38 m) så kan ikke 52 kyr spise samtidig. 0,38 m pr. forhekk x 52 stk = 19,0 m.<br />
Fjøset har 19,0 m med fôrhekk for melkekyrne. 19,0 m fôrhekk / 0,7 m = 28 kyr som kan<br />
spise samtidig.<br />
Kraftfôrautomater<br />
Fjøset hadde tre kraftfôrautomater plassert ved siden av hverandre. Disse befant seg midt på<br />
liggebåsrekken vendt mot veggen. Dette arealet var hadde enveis trafikk og hit ble kyrne styrt<br />
dersom de ikke skulle melkes.<br />
Romvolum<br />
Romvolumet var på 5725m 3 og det er ca 150 dyr i fjøset. Kontor, gang, teknisk rom, tankrom,<br />
bad/WC og utstyrsrom utgjorde 219 m 3 . Totalt romvolum for dyra ble 5506 m 3 . Dette ga hvert<br />
enkelt dyr et romvolum på 36,7 m 3 , regnet ut fra krav til melkekyr (kalver og kviger har<br />
lavere minstekrav). Det var ca 65 melkekyr og ca 10-15 sinkyr, resten er kviger og kalver.<br />
17
Figur 5. Romvolum<br />
Kalvings- og sykebinger<br />
Det var to sykebinger/kalvebinger i fjøset, en på 28,6 m 2 og den andre på 24,3 m 2 . I<br />
fødebingene var det fanghekk, vannkar og tilrettelagt for melking. Den ene fødebingen hadde<br />
tre liggebåser med gummimatte, den andre hadde hel betongflate uten gummimatte. Begge<br />
liggeflatene var 9,5 m 2 . Bingene hadde spaltegulv og disse flatearealene var på 19,1 m 2 og<br />
14,8 m 2 .<br />
Figur 6. Syke- og kalvingsbinger<br />
Vann<br />
Det var 14 drikkekar i løsdrifta for melkekuene og alle hadde en kapasitet på 20 l/min. Dette<br />
utgjorde 4,6 kyr pr. drikkekar.<br />
18
Gulvunderlag, spalter<br />
Det var spaltegulv i gangarealet til kyrne. Spaltebredden var 150 mm og spalteåpningen var<br />
25 mm.<br />
Overganger og gangareal<br />
Det var to overganger i løsdrifta. Den ene var 1,6 m bred og den andre var 1,3 m bred.<br />
Bredden mellom liggebåsrekkene var 2,4 m, og fra forbrettet til liggebås var det 3,0 m.<br />
Venteareal foran melkerobot<br />
Ventearealet foran melkeroboten var ca 15,5 m 2 , og det var en begrensning på ca 7 kyr som<br />
kunne oppholde seg i ventearealet samtidig.<br />
Kanalomrøring/ringkanal<br />
Det var kanalomrøring i fjøset og propellen var i en egen kom på utsiden av fjøset. Propellen<br />
ble startet to ganger i døgnet slik at møkka til enhver tid var opprørt.<br />
Utforming av liggebås<br />
Liggebåsene har fritthengende båsskiller og hele matter som liggeunderlag. Mål foretatt av<br />
liggebåsene og deres innredning presenteres i tabell nedenfor.<br />
Tabell 7. Utforming av liggebåser<br />
Høyde golv- pall i bakkant<br />
(spalter i gjødselgang)<br />
Fall på golv i liggebås<br />
(gummimatte)<br />
Mål i fjøset<br />
0,28 m<br />
5,3 %<br />
Liggebåsbredde 1,2 m<br />
Lengde (mot vegg) 2,7 m<br />
Lengde (med åpen front) 2,3 m<br />
Høyde under nakkebom (med<br />
brystplanke)<br />
Brystplankens plassering<br />
(vannrett avstand fra bakkant<br />
1,13 m<br />
1,67 m<br />
19
liggepall)<br />
Brystplanke, høyde over<br />
liggeunderlag<br />
0,1 m<br />
Hodebom 0,86 m<br />
4.2 Renhet<br />
Se utfylte skjema, vedlegg 2.<br />
4.3 Omgivelser<br />
Lys og lyd<br />
Kyrne hadde dagslys fra røkter var inne hos de under morgenstellet og til kveldsstellet ble<br />
avsluttet på senettermiddagen.<br />
Tabell 8. Lysstyrke ulike steder i fjøset.<br />
Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 186,5 lux<br />
I gangareal bak fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 213,6 lux<br />
I ytre liggebåsrekke ved<br />
vinduer<br />
Gjennomsnitt av 15 målinger 125,9 lux<br />
Ved roboten Gjennomsnitt av 5 målinger 152,6 lux<br />
Tabell 9. Lydstyrke ulike steder i fjøset.<br />
Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 64,3 dB<br />
I gangareal langs ytre<br />
liggebåsrekke<br />
Gjennomsnitt av 15 målinger 65,2 dB<br />
Ved melkeroboten Gjennomsnitt av 5 målinger 95,1 dB<br />
Ved fôrsentralen Gjennomsnitt av 5 målinger 73,9 dB<br />
Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />
Tabell 10. Overflatetemperatur på ku.<br />
Liggebåsrekke midten, C Liggebåsrekke mot veggen, C<br />
Låret til kua, vendt opp 26,8 26,8<br />
Låret til kua, vendt ned 27,5 26,8<br />
Liggebåsen der kua lå 25,4 26,0<br />
Tom liggebås 12,0 12,2<br />
20
Tabell 11. Overflatetemperatur på innvendig bygningsmateriale.<br />
4.4 Klima<br />
Lufttemperatur og relativ luftfuktighet<br />
RH%<br />
80,0<br />
70,0<br />
60,0<br />
50,0<br />
40,0<br />
30,0<br />
20,0<br />
10,0<br />
0,0<br />
T emperatur og luftfuktig het ute<br />
17:30 - 18:30<br />
18:30 - 19:30<br />
19:30 - 20:30<br />
20:30 - 21:30<br />
21:30 - 22:30<br />
22:30 - 23:30<br />
23:30 - 00:30<br />
00:30 - 01:30<br />
01:30 - 02:30<br />
02:30 - 03:30<br />
03:30 - 04:30<br />
04:30 - 05:30<br />
05:30 - 06:30<br />
06:30 - 07:30<br />
07:30 - 08:30<br />
08:30 - 09:30<br />
09:30 - 10:30<br />
10:30 - 11:30<br />
11:30 - 12:30<br />
12:30 - 13:30<br />
13:30 - 14:30<br />
14:30 - 15:30<br />
15:30 - 16:30<br />
16:30 - 17:30<br />
Figur 7. Temperatur og luftfuktighet ute.<br />
T id<br />
2,0<br />
0,0<br />
-2,0<br />
-4,0<br />
-6,0<br />
-8,0<br />
-10,0<br />
-12,0<br />
-14,0<br />
Temperatur<br />
R H %<br />
Av figuren ser vi at luftfuktigheten går noe ned når temperaturen går opp på dagtid.<br />
T emperatur<br />
Fuktigheten holder seg ellers forholdsvis stabil gjennom hele døgnet, mens temperaturen<br />
svinger mer etter dag/nattid (sollys).<br />
Temperatur, ºC<br />
Vegg 8,2<br />
Vindu 5,4<br />
Rømnings dør 9,4<br />
21
RH%<br />
95,0<br />
90,0<br />
85,0<br />
80,0<br />
75,0<br />
70,0<br />
T emperatur og luftfuktig het inne<br />
17:30 - 18:30<br />
18:30 - 19:30<br />
19:30 - 20:30<br />
20:30 - 21:30<br />
21:30 - 22:30<br />
22:30 - 23:30<br />
23:30 - 00:30<br />
00:30 - 01:30<br />
01:30 - 02:30<br />
02:30 - 03:30<br />
03:30 - 04:30<br />
04:30 - 05:30<br />
05:30 - 06:30<br />
06:30 - 07:30<br />
07:30 - 08:30<br />
08:30 - 09:30<br />
09:30 - 10:30<br />
10:30 - 11:30<br />
11:30 - 12:30<br />
12:30 - 13:30<br />
13:30 - 14:30<br />
14:30 - 15:30<br />
15:30 - 16:30<br />
16:30 - 17:30<br />
Figur 8. Temperatur og luftfuktighet inne.<br />
T id<br />
14,0<br />
12,0<br />
10,0<br />
8,0<br />
6,0<br />
4,0<br />
2,0<br />
0,0<br />
Temperatur<br />
R H%<br />
T emperatur<br />
Temperaturen holder seg jevn gjennom hele døgnet med en svingning på maks 2,0 ºC, mens<br />
luftfuktigheten varierer fra 78 % til 93 %. Fuktigheten har også mer markante svingninger.<br />
Lufthastighet<br />
Figur 9. Lufthastighet i lufta.<br />
Lufthastighet m/s<br />
0,25<br />
0,2<br />
0,15<br />
0,1<br />
0,05<br />
0<br />
17:30 - 18:30<br />
18:30 - 19:30<br />
19:30 - 20:30<br />
20:30 - 21:30<br />
21:30 - 22:30<br />
22:30 - 23:30<br />
23:30 - 00:30<br />
00:30 - 01:30<br />
Lufthastighet i lufta<br />
01:30 - 02:30<br />
02:30 - 03:30<br />
03:30 - 04:30<br />
04:30 - 05:30<br />
Tid<br />
05:30 - 06:30<br />
06:30 - 07:30<br />
07:30 - 08:30<br />
08:30 - 09:30<br />
09:30 - 10:30<br />
10:30 - 11:30<br />
11:30 - 12:30<br />
12:30 - 13:30<br />
13:30 - 14:30<br />
14:30 - 15:30<br />
15:30 - 16:30<br />
16:30 - 17:30<br />
22
Lufthastigheten varierte en del gjennom døgnet, men som man ser av figuren så er tallene så<br />
lave at det ikke gir særlig fysisk innvirkning. Figuren er vist slik for å se lufthastigheten i<br />
forhold til grenseverdien for trekk, som er 0,2 m/s.<br />
Karbondioksid CO2<br />
CO2 ppm<br />
3800<br />
3600<br />
3400<br />
3200<br />
3000<br />
2800<br />
2600<br />
2400<br />
2200<br />
2000<br />
17:30 - 18:30<br />
18:30 - 19:30<br />
Figur 10. CO2-innhold i lufta.<br />
19:30 - 20:30<br />
20:30 - 21:30<br />
21:30 - 22:30<br />
22:30 - 23:30<br />
23:30 - 00:30<br />
00:30 - 01:30<br />
CO2 innhold i lufta<br />
01:30 - 02:30<br />
02:30 - 03:30<br />
CO2-nivået varierer fra ca 2600 ppm til 3700 ppm i løpet av de 24 timene den foretok<br />
03:30 - 04:30<br />
registreringer i fjøset. Merkbare lavpunkt var klokken halv sju på kvelden og halv elleve og<br />
halv ett på formiddagen. De høyeste målingene forekom på ettermiddagen ca kl 18. Figuren er<br />
vist med grenseverdien for CO2 på 3000 ppm.<br />
Ammoniakk NH3<br />
Vi fikk ingen avlesinger fra NH3-måleren. Etter samtale med grupper etter oss viste det seg at<br />
den var ødelagt, da heller ikke de fikk resultater fra registreringen. Selv om vi ikke fikk tall på<br />
registreringene våre kan vi ut fra erfaringer fra fjøset si at ammoniakkproduksjonen og -<br />
frigivningen ble betydelig høyere da motoren til gjødselskanalen ble satt i gang. Det ble en<br />
meget sterk og sviende lukt i hele bygningen.<br />
04:30 - 05:30<br />
Tid<br />
05:30 - 06:30<br />
06:30 - 07:30<br />
07:30 - 08:30<br />
08:30 - 09:30<br />
09:30 - 10:30<br />
10:30 - 11:30<br />
11:30 - 12:30<br />
12:30 - 13:30<br />
13:30 - 14:30<br />
14:30 - 15:30<br />
15:30 - 16:30<br />
16:30 - 17:30<br />
23
5. Diskusjon<br />
5.1 Plassdisponering<br />
Eteplass<br />
Med 65 melkekyr og 52 eteplasser ser det i utgangspunktet ut til at fjøset mer enn tilstrekkelig<br />
oppfyller kravet om antall eteplasser i forhold til dyr. Fôrutleggeren gikk hver fjerde time og<br />
kyrne hadde alltid tilgang på grovfôr. Derimot sier anbefalinger at eteplassbredde at hver ku<br />
bør ha 0,70 m, noe som gjør at 28 dyr kan spise samtidig. Fjøset har med disse målene fortsatt<br />
nok eteplass til alle kyrne.<br />
Fôrbrettet var hevet tilstrekkelig i forhold til gulvet ifølge retningslinjene for<br />
utforming av dette.<br />
Kraftfôrautomater<br />
Plasseringen av kraftfôrautomatene var taktisk med tanke på kyrnes motivasjon for å gå til<br />
melking. De som ikke skulle melkes ble styrt til kraftfôrautomatene med enveistrafikk mellom<br />
liggebåsradene. Tre automater på rad har både fordeler og ulemper. På den ene siden sparer<br />
man liggebåser ved å ha de samlet da liggebåsene på hver side av kraftfôrautomatene ofte blir<br />
regnet som venteareal ved automat. I tillegg blir mer trafikk og støy rundt disse liggeplassene.<br />
På den andre siden kunne spredning av kraftfôrautomatene sørget for bedre trafikkflyt i<br />
besetningen og mindre opphoping av dyr på ett sted. Dette kunne igjen ført til mindre<br />
mobbing og knuffing mellom dyr av ulik rang. En spredning av automatene kunne også<br />
bidratt til færre tilfeller der høytrangerte kyr voktet/okkuperte flere automater samtidig.<br />
Automatene hadde ikke bakport. Dette gjør det også lettere for høytrangerte kyr å jage<br />
andre ut av kraftfôrtildelingen og stjele kraftfôr.<br />
Romvolum<br />
Fjøset hadde høy himling og stor arealflate, noe som gir et stort romvolum og dermed mindre<br />
smittepress. Fjøset hadde mer enn nok romvolum per dyr, faktisk nesten 20 m 3 mer enn kravet<br />
tilsier.<br />
Kalvings- og sykebinger<br />
Fjøset har for få sykebinger, da kravet er én binge pr. 25 påbegynte ku og bonden har over 50<br />
kyr. Størrelsesmessig var de tilfredsstillende, men det burde vært liggeunderlag i begge. I<br />
kalve-, føde- og sykebinger står det ofte svakere og mer utsatte dyr, noe som gjør at<br />
24
anbefalingen om varmeisolerende liggeunderlag bør overholdes for å skape best mulig miljø<br />
til dyrene som er der.<br />
Anbefalingene sier også at minst halvparten av bingene skal ha tett gulv. Dette var<br />
ikke tilfelle, selv om bingene til en viss grad veide opp med stort areal.<br />
Det var positivt at sykebingene var tilrettelagt for maksinmelking, at begge hadde<br />
drikkekar og at de hadde fanghekker.<br />
Vann<br />
Tilgjengeligheten på vann til kyrne var mer enn tilfredsstillende nok, både når det gjaldt<br />
kapasiteten på selve drikkekaret og antall dyr pr. kar. Det var også positivt at de var plassert<br />
over gjødselarealet med hensyn til søl.<br />
Gulvunderlag, spalter<br />
Spaltegulvet på Nossum hadde relativt brede planker og litt små spalteåpninger. Dette ga god<br />
dyrevelferd i form av behagelig gange for dyrene, men samtidig var det i overkant vått og<br />
møkkete på gulvet. Ut fra dette kan man trekke to konklusjoner; 1) at det ikke er stor nok<br />
dyretetthet for å tråkke ned møkka, og 2) at målene på spaltegulvet ikke er optimale. Fuktig<br />
miljø rommer flere og mer bakterier, samt at smittepresset øker. Det kunne i den sammenheng<br />
vært å anbefale at de gikk noe ned i spaltebredde og litt opp i spalteåpning, da dette kunne fått<br />
ned fuktigheten på gulvet.<br />
Overganger og gangareal<br />
Alle overganger mellom 0,9 m og 1,6 m bør unngås pga knuffing mellom kyr. Den ene<br />
overgangen i fjøset var på 1,3 m, noe som er i strid med anbefalingene. Den andre var<br />
tilstrekkelig (1,6 m) for at to dyr kunne passere forbi hverandre.<br />
anbefalingene.<br />
Gangarealene til fjøset innfridde minstekravene, men var ikke tilstrekkelig i forhold til<br />
Venteareal foran melkerobot<br />
Med en begrensning på syv kyr i ventearealet og en arealflate på 15,5 m 2 hadde fjøset god nok<br />
plass for kyrne i melkekø på mer enn 2 m 2 pr. ku. God plass minker fare for og tilfeller av<br />
stress og sammenstøt (eksempelvis høytrangert og lavtrangert ku) og gjør at kyrne ikke kvier<br />
seg for å gå i roboten.<br />
25
Kanalomrøring/ringkanal<br />
Bortsett fra at kanalomrøring ikke er anbefalt verken i forhold til energien den bruker eller<br />
mengde gjødselgasser som frigis ved omrøring, bør den heller ikke tas i bruk i isolerte fjøs.<br />
Propellen er riktignok montert på utsiden som forskriftene tilsier, men valg av<br />
gjødselhåndertingsmetode burde kanskje vært annerledes sett i lys av kunnskap om<br />
emnet/området.<br />
Utforming av liggebås<br />
Alle mål av liggebås og innredning var etter anbefalinger. Bonden var ikke sikker på nøyaktig<br />
hva slags underlag dyra lå på, bortsett fra at det var tre cm tykke gummimatter. Anbefalinger<br />
tilsier at det med fordel kunne vært mykere liggeunderlag i liggebåsene, både med hensyn til<br />
varmeisolasjon og komfort.<br />
5.2 Renhet<br />
Nossum Gård var nyinnflyttet i desember 2009. Fjøset er med andre ord helt nytt og renheten<br />
generelt var god. Noen av kyrne var i overkant skitne, men dette var unntak og vi ble forklart<br />
at dette nok skyldes møkk som hang igjen fra det gamle fjøset. Det forrige fjøset var i tillegg<br />
båsfjøs, noe som kan gjøre at overgangen og tilvennineng til løsdrift tar litt tid. Bonden<br />
fortalte at det var noen spalteliggere, og i denne sammenhengen kan dette være forståelig.<br />
Utformingen av liggebåsen var etter abefalinger og så ut til å utfylle sin rolle for at kua<br />
skulle reise seg riktig og møkka havnet nede på spaltene. Liggebåsene var fri for møkk, noe<br />
som nok var et resultat av at kyrne gjorde fra seg utenfor båskanten, samtidig som at de var<br />
høye nok til å unngå at møkka ble dratt opp på liggeplassene.<br />
Spaltegulvet var litt møkkete, noe vi tror skyldes litt for brede planker og litt for tynne<br />
spalteåpninger. Vannsøl og løs avføring bidrar også til vått og skittent gulv. Fuktig miljø gir<br />
høyere smittepress, men det fantes ingen tydelige kliniske tegn på sykdom.<br />
5.3 Omgivelser<br />
Lys<br />
Kyr er dagaktive dyr og forsøk har vist positive resultat der dyrene får åtte timer natt og 16<br />
timer med dagslys. Vi fikk ikke opplyst nøyaktige timeantall for dag- og nattfordeling, men vi<br />
26
antar at det var noenlunde halvt om halvt ut fra det bonden fortalte. Det var ingenting å utsette<br />
på lysstyrken, belysningen i fjøset var generelt god overalt.<br />
Lyd<br />
Lydstyrken varierte en del gjennom fjøset, avhengig av hvilke innretninger som fantes i det<br />
aktuelle området. De høyeste støymålingene var ved melkeroboten og fôrsentralen.<br />
Fôrsentralen kunne med fordel vært skjermet på noe vis, da noe isolering er bedre ingen. Det<br />
er likevel forståelig at økonomi styrer en del valg, da full isolering av alle støyelementer<br />
koster mer og heller ikke alltid lar seg gjennomføre praktisk. Det anbefalte lydnivået på 65dB<br />
gjelder uansett for varig støy, og ikke for maskiner o.l. som går noen ganger i døgnet.<br />
Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />
Av resultatene var det tilnærmet ingen forskjell på overflatetemperatur målt på verken ku,<br />
underlag under ku eller tom bås på de ulike liggebåsrekkene.<br />
Låret til kua som var vendt opp hadde nesten samme temperatur som låret som var<br />
vendt ned, noe vi antar skyldes lite varmetap til omgivelsene både pga tilstrekkelig isolasjon i<br />
underlaget og lufttemperaturen.<br />
U-verdien til gummimattene i liggebåsene ser ut til å være relativt lav, da den er<br />
høyere enn gjennomsnittlig lufttemperatur sammenlignet med vinduet som målte 5,4 ºC og<br />
dermed var betydelig kaldere enn lufttemperaturen inne.<br />
5.4 Klima<br />
Lufttemperatur og relativ fuktighet<br />
Målingene foretatt utendørs viste en merkbart høyere temperatur i løpet av dagtimene i<br />
forhold til natten. Fuktigheten har ikke variert i samme grad. Dette kan skyldes at måleren<br />
hang i sollys og at den målte temperaturen ikke var helt korrekt, men derimot var påvirket av<br />
varmen fra sola. Fuktigheten går noe ned når temperaturen går opp.<br />
Relativ fuktighet inne i fjøset var på et ganske høyt nivå. Bonden forklarte at de hadde<br />
hatt problemer med tilstrekkelig ventilering i det kalde været og at de lå høyerre enn ønskelig.<br />
Dette kan skyldes utilstrekkelig ventilering, feilinnstillinger o.l. Et alternativ kunne vært<br />
større luftutskiftning og lavere temperatur inne, men på grunn av kaldt og fuktig vær ute<br />
hadde det nok hjulpet minimalt.<br />
27
Lufthastighet<br />
Lufthastigheten var tilnærmet lik null i fjøset. Grensen for trekk er ved 0,2 m/s.<br />
Karbondioksid CO2<br />
Karbondioksidtallene er over grensen på 3000 ppm nesten hele døgnet. Dette er nok grunnet<br />
en blanding av flere årsaker. Luftutskiftningen er noe lav, det avgis CO2 fra møkka fra<br />
kanalomrøringa og dyrene produserer CO2 ved drøvtygging. Siden fôrutleggeren ikke<br />
fungerte når vi var der kjørte bonden ut fôret med traktor, som også er kilde for CO2.<br />
Ammoniakk NH3<br />
Selv om målingene våre for ammoniakk utgikk på grunn av feil ved instrumentet var lukten<br />
aller høyst merkbar. Luftterskelen for mennesker er 15 ppm, og vi vil anta at den var høyere<br />
enn dette da vi kjente lukten svært godt. Dette skyldtes kanalomrøringen og ammoniakken<br />
den produserer.<br />
6. Konklusjon<br />
Nossum gård er et nytt fjøs. Alle fysiske mål følger krav og anbefalinger og det er lite å<br />
utsette på innredning og utforming av husdyrrommet. Noen ting kan likevel være verdt å<br />
merke seg.<br />
Med tanke på antall kyr burde fjøset hatt en sykebinge til. Av disse skulle alle hatt<br />
liggeunderlag med matter og ingen kun i betong.<br />
Selv om luftfuktigheten ute gjorde at høyere ventilasjon ikke nødvendigvis hadde gitt<br />
utslag på fuktigheten inne, så hadde økt luftskifte likevel kunne senket både CO2- og NH3-<br />
nivå i fjøset. Økt minimumsventilasjon med lavere temperatur inne kunne bidratt til bedre<br />
lufttemperatur og redusert mengde uønskede gasser. Noe mer bevegelighet i lufthastighet<br />
hadde også vært akseptabelt uten at de hadde overskredet grensen for trekk på 0,2 m/s.<br />
28
7. Kildehenvisning<br />
Bøker<br />
Ruud, Lars Erik, Anders Bergum, Lasse Gravås, Arne Dagfinn Reitan, Trond Vestad (2005)<br />
Hus for storfe – Norske anbefalinger. Helsetjenesten for storfe.<br />
Poulsen, Holger, Søren Pedersen (2007) Klimateknik - Ventilation, isolering og opvarming.<br />
Århus, Landbruksforlaget.<br />
Simensen, Egil (1998) Forebyggende helsearbeid i produksjonen. Oslo, Landbruksforlaget.<br />
Gjestang, Knut, Lasse Gravås, Jon Petter Langdalen, Harald Lilleeng (1999) Bygninger på<br />
gårdsbruk. Oslo, Landbruksforlaget.<br />
Forelesningsnotat<br />
Gravås, Lasse (2009-2010)<br />
- Fysiologiske mekanismer og kritiske temperaturer (2009) nr 17 og 18<br />
- Lukt i husdyrrom – Karbondioksid (2009) nr 25 og 26<br />
- Ammoniakk - NH3 - Produksjon i gjødsel, konsentrasjon i husdyrrom og<br />
emisjon fra husdyrrom (2009) nr 27 og 28<br />
- Termiske egenskaper (2010) nr 43 og 44<br />
Phillips, Clive, David Piggins (red.) (1992) Farm Animals and the Environment. Oxfordshire,<br />
CAB International.<br />
Landbruks- og matdepertementet (2004) ”Retningslinjer for hold av storfe”. Fastsatt av<br />
Mattilsynet i 2005.<br />
Lars Erik Ruud Liggeunderlag for Storfe – om valg av liggeunderlag. Ås, Helsetjenesten for<br />
Storfe.<br />
Internett<br />
http://www.kubygg.no/kubygg/Media/Dokumenter/KuBygg-seminar-Reinhet-av-baas-og-kyr-<br />
i-loessdrift Dato lest: 26.02.10<br />
29