LOKALITENE 08410 A-H: MULEN-JEKTAGJUVET

LOKALITENE 08410 A-H: MULEN-JEKTAGJUVET 5 POENG 

Referansedata 08410 

Prosjekt Bekkekløftprosjektet – naturfaglige registreringer i Rogaland 2008 

Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning. 

Kommune Forsand 

Vegetasjonssone Mellomboreal 

Vegetasjonsseksjon Sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h)) 

Vegetasjonstype Blåbær- (A4) og røsslyng-blokkebærfuruskoger (A3). Småbregne- (A5), 

lavurt- (B1), storbregne- (C1) og høystaudeskoger (C2) som fragmenter. 

UTMWGS 

Flere, se under hver naturtype 

Høyde over havet Flere, se under hver naturtype 

Areal A=5 B=11 C=5 D=35 E=17 F=23 G=106 & H=70 daa 

Inventert Hans H. Blom og Kurt Urdal, 9. september 2008 

Sammendrag 

Forvaltningsområdet Mulen – Jektajuvet (8410) består av 8 nordvendte bekkekløfter som alle ligger på 

sørsiden av Lysefjorden i Forsand kommune, mellom Mulavig ved Mulen i vest og Kallalia i øst. Alle 

bekkekløftene er jevnt over dype og med store vertikale gjel mellom 5 til 40 m høye, oftest på begge 

sider av dalbunnen. Dalbunnen domineres av store og delvis ustabile steiner i et bratt terreng og det 

må presiseres at det er et meget risikabelt område å bevege seg i. Bekkekløftene er avgrenset fra 

havnivå og opp til varierende høyder. Alle bekkekløftene har mer eller mindre tydelige bekker som 

alle renner forholdsvis bratt og som oftest renner under steinene i bakgrunnen ved normal vannføring. 

Det ble observert enkelte småfosser, men ingen er avgrenset som egne fossesprøytsoner. Berggrunnen 

i hele området består av gneis og granitt, og løsmassedekket består kun av skredmateriale med en del 

bart fjell innimellom. 

Klimaet er preget av mye nedbør og mange nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er relativt 

kjølig og vintertemperaturen er relativt høy. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger mellom 6-8 °C. 

Årsnedbøren ligger rundt 3000 mm. Det er i snitt 25-50 dager snødybde >5 cm hver vinter. 

Forvaltningsområdet Mullen Jektajuvet skiller seg fra de andre lokalitetene i prosjektet ved at de ligger 

på rekke på sørsiden av Lysefjorden. Siden det bare var mulig å bevege seg i de nedre delene av 

bekkekløftene, er avgrensningen hovedsakelig gjort topografisk fra kart. Listet fra vest mot øst er 

bekkekløftene delt og delvis navnsatt slik: 8410A (Mulen), 8410B (Mulavig), 8410C, 8410D, 8410E 

(Giskasetet), 8410F (Kjærlighetsgjuvet), 8410G (Jektajuvet) og 8410H (Kvernaneset). Bekkekløftene 

er alle velavgrenset fordi den har en tydelig nordlig eksposisjon og fordi det er en jevn og til tider 

meget bratt avstand mellom dalbunn og topp. Det er ingen tydelige inngrep i forvaltningsområdet eller 

i bekkekløftene. Arronderingen er derfor meget god og alle bekkekløftene er økologisk velfungerende. 

Bekkekløftene har en middels variert vegetasjonssammensetning. Vegetasjonstypene varierer en del 

og består meste av røsslyng-blokkebærfuruskog (A3) og blåbærskoger (A4), samt en del fragmenter av 

småbregneskog (A5), lavurtskog (B1), storbregneskog (C1) og høystaudeskoger (C2) i mosaikk i de 

fleste bekkekløftene. Alle har tresjikt av enten furu eller ulike boreale løvtrær. Inne i mellom finnes 

det også en del edelløvskogsarter. Ellers er trevegetasjonen omtrent fraværende i dalbunnen på alle 

lokalitetene. Ikke noe av vegetasjonen kan regnes som truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 

2001). Som nevnt ovenfor, er det ikke noe sammenhengende skogsdekke nede i selve bekkekløftene. I 

sidene og i nedre deler av bekkekløftene er skogsdekket noe mer sammenhengende. Hogstinngrep 

finnes naturligvis ikke. Skogene i bekkekløftene er for det meste uproduktive (på impediment) og bare 

noen har høy bonitet. Samlet sett er det lite død ved i bekkekløftene. 

Sett i forhold til det begrensede arealet som ble undersøkt, er det et rikt biologisk mangfold av moser i 

forvaltningsområdet. Dette kan forklares med nordvendt eksposisjon og nærhet til varmen fra havet. 

Med unntak av 8410H, inneholder alle lokalitetene rødlistede arter: alm (NT), pigghinnemose 

(Plagiochila spinulosa, VU), kløftegrimemose (Herbertus aduncus, NT), horngrimemose (Herbertus 

dicranus, EN), kystfloke (Heterocladium wulfsbergii, EN) og Platyhypnidium lusitanicum (CR). I 

tillegg ble det gjort flere biogeografisk interessante funn (se nedenfor). Epifyttfloraen er derimot fattig. 

Rådgivende Biologer AS 19 

Rapport 1230

Karplantefloraen er generelt lite variert og består hovedsakeig av arter typisk for de nevnte 

vegetasjonstypene. I tillegg var det enkelte forekomster av mer varmekjære arter som for eksempel 

eik, alm (NT), hassel, lind, storfrytle, skogsvingel og trollbær. Hinnebregne opptrer rikelig i 

bekkekløftene. 

Samlet sett vurderes Mulen Jektajuvet som nasjonal verdifull (A i naturtype-sammenheng) – 

verdi 5. 

Feltarbeid 

Området ble undersøkt av Hans H. Blom og Kurt Urdal den 9. september 2008. I tillegg var David 

Rycroft, Gordon Rothero og David Long, som alle er forskere fra England og Skottland, med for å 

samle inn moser til evolusjonsbiologisk forskning. Resultatene av de registreringene har vi fått tilgang 

til. Det var oppholdsvær med tynt skydekke og bra lysforhold. Tidspunktet var bra for de aktuelle 

organismegruppene som skulle undersøkes (moser, lav, poresopp og karplanter). 

Utvelgelse av undersøkelsesområde 

Det utvalgte området inngår i ”Bekkekløftprosjektet – naturfaglige registreringer i Rogaland 2008”. 

Oppdragsgiver er Direktoratet for naturforvaltning (DN). Hensikten med prosjektet er å undersøke 

prioriterte og biologisk viktige naturtyper i Norge. Lokalitetene er utvalgt av Fylkesmannen i 

Rogaland i samarbeid med DN. Rådgivende Biologer AS har kartfestet et forvaltningsområde (Mulen- 

Jektagjuvet) som inkluderer flere avgrensede bekkekløfter. Lokalitet 8410 skiller seg fra de andre 

lokalitetene i prosjektet fordi forvaltningsområdet her inneholder flere bekkekløfter langs Lysefjorden. 

Alle lokalitetene er meget bratte, består av ustabil vippestein og er vanskelig tilgjengelige. Derfor ble 

bare nedre deler undersøkt. Vi tok oss inn hit med båt. Det må også presiseres at det er uforsvarlig og 

sterkt frarådes å ta seg fram videre oppover i bekkekløftene her. Lokalitetene ble middels godt dekket. 

Tidligere undersøkelser 

Forsand kommune har foretatt naturtypekartlegging som er tilgjengelig i Naturbasen (Direktoratet for 

naturforvaltning 2009), men resultatene er ikke sammenfattet i egen rapport. Ingen av bekkekløftene 

på sørsiden av Lysefjorden er avgrenset i Naturbasen. Områdene her består både av skog med høy 

bonitet og av fjell i dagen og uproduktiv mark. Dette, samt beliggenheten, gjør at områdene ikke er 

interessante for Mis-registreringer. John Inge Johnsen, ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i 

Rogaland, registrerte følgende arter i Giskeviki: alm, blåknapp, junkerbregne, hinnebregne, knerot, 

kystraggtelg, myskegras, nikkevintergrønn, rabbesiv, skjørlok, skogsvingel og vestlandsraggtelg, samt 

kryptogamene kløftegrimemose rund porelav, vanlig blåfiltlav og småfiltlav. Alle er registrert i 

Artsdatabankens Artskart. Lokalitetene 8410G og 8410H ligger innenfor Frafjordheiane 

landskapsvernområde og de resterende ligger rett vest for dette området. Det er ingen foreslåtte 

verneområder i nærheten. 

Beliggenhet 

Forvaltningsområdet Mulen – Jektajuvet (8410) består av 8 bekkekløfter som alle ligger på sørsiden av 

Lysefjorden i Forsand kommune, mellom Mulavig ved Mulen i vest og Kallalia i øst. 

Naturgrunnlag 

Topografisk variasjon 

Alle bekkekløftene er nordvendte og tydelig markerte i landskapet, spesielt fra motsatt side av 

Lysefjorden. Landskapet ellers består av meget bratte fjellsider som stuper med en meget bratt helning 

rett ned i Lysefjorden. Alle bekkekløftene, med unntak av 8410A, er jevnt over dype og med store 

vertikale gjel mellom 5 til 40 m høye, oftest på begge sider av dalbunnen. Dalbunnen domineres av 

store og delvis ustabile steiner i et bratt terreng og det må presiseres at det er et meget risikabelt 

område å bevege seg i. Bekkekløftene er avgrenset fra havnivå og opp til varierende høyder. Alle 


Rapport 1230

ekkekløftene har mer eller mindre tydelige bekker som alle renner forholdsvis bratt og som oftest 

renner under steinene i bakgrunnen ved normal vannføring. Det ble observert enkelte småfosser, men 

ingen er avgrenset som egne fossesprøytsoner. 

Geologi og løsmasser 

Berggrunnen i hele området består av gneis og granitt, og løsmassedekket består kun av 

skredmateriale med en del bart fjell innimellom. 

Klima 

Klimaet er preget av mye nedbør og mange nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er relativt 

kjølig, med et gjennomsnitt på rundt 15 °C i juli og august. Vintertemperaturen er relativt høy, og 

februar, som er kaldeste måned, har snittemperaturer på minus 3 til 0 °C. Middeltemperaturen i løpet 

av et år ligger mellom 6-8 °C. Årsnedbøren ligger rundt 3000 mm. Det er i snitt 25-50 dager snødybde 

>5 cm hver vinter. 

Vegetasjonssoner og -seksjoner 

Området tilhører mellomboreal vegetasjonssone. Hele området er også innenfor den sterkt oseaniske 

seksjon, humid underseksjon (O3h; se også Moen 1998). 

Avgrensing og arrondering 

Forvaltningsområdet Mulen - Jektajuvet skiller seg fra de andre lokalitetene i prosjektet ved at de 

ligger på rekke på sørsiden av Lysefjorden (figurene 4, 5 og 6). Siden det bare var mulig å bevege seg 

i de nedre delene av bekkekløftene, er avgrensningen hovedsakelig gjort topografisk fra kart. 

Opprinnelig var det også med to ekstra lokaliteter i forvaltningsområdet som det ikke var mulig å 

komme til. Listet fra vest mot øst er bekkekløftene delt og delvis navnsatt slik: 8410A (Mulen), 8410B 

(Mulavig), 8410C, 8410D, 8410E (Giskasetet), 8410F (Kjærlighetsgjuvet), 8410G (Jektajuvet) og 

8410H (Kvernaneset). Bekkekløftene er alle velavgrenset fordi den har en tydelig nordlig eksposisjon 

og fordi det er en jevn og til tider meget bratt avstand mellom dalbunn og topp. Det er ingen tydelige 

inngrep i forvaltningsområdet eller i bekkekløftene. Arronderingen er derfor meget god og alle 

bekkekløftene er økologisk velfungerende. 

Vegetasjon 

Bekkekløftene har stor variasjon i topografi, men bare og en middels variert 

vegetasjonssammensetning. Vegetasjonstypene varierer en del og består for det meste av røsslyngblokkebærfuruskog 

(A3) og blåbærskoger med bjørk (A4). I tillegg er det en del små fragmenter av 

småbregneskog (A5), lavurtskog (B1), storbregneskog (C1) og høystaudeskoger (C2) i mosaikk i de 

fleste bekkekløftene. Alle har tresjikt av enten furu eller ulike boreale løvtrær. Inne i mellom finnes 

det også en del edelløvskogsarter, men ingen sammenhengende edelløvskoger. Ellers er 

trevegetasjonen omtrent fraværende i dalbunnen på alle lokalitetene. Ikke noe av vegetasjonen kan 

regnes som truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001). Se også figur 7. For artsmangfold, se 

eget kapittel nedenfor. 

Skogstruktur og påvirkning 

Som nevnt ovenfor, er det ikke noe sammenhengende skogsdekke nede i selve bekkekløftene. I sidene 

og i nedre deler av bekkekløftene er skogsdekket noe mer sammenhengende. Skogene er relativ unge 

fordi det er veldig ustabile områder med mye utrasninger. Eldre eller nyere hogstinngrep finnes 

naturligvis ikke. Skogene i bekkekløftene er for det meste uproduktive (på impediment) og bare noen 

har høy bonitet. Samlet sett er det lite død ved i bekkekløftene og det som finnes er begrenset til bjørk 

i form av kvister og liggende død ved som er falt ned fra omkringliggende skoger. Stående død ved er 

det lite av. Den begrensende liggende døde veden som ble observert består mest av tidlige 

nedbrytningsstadier og kontinuiteten i død ved er derfor ikke god. Det er ingen tekniske inngrep i 

forvaltningsområdet. 


Rapport 1230

Artsmangfold 

De mest interessante artsfunn fra lokaliteten er gjengitt i tabell 4. Sett i forhold til det begrensede 

arealet som ble undersøkt, er det et rikt biologisk mangfold av moser i forvaltningsområdet. Dette kan 

forklares med nordvendt eksposisjon og nærhet til varmen fra havet. Med unntak av 8410H, 

inneholder alle lokalitetene rødlistede arter. De fleste av disse vokser på berg. Følgende rødlistearter 

ble registrert: alm (NT), pigghinnemose (Plagiochila spinulosa, VU), kløftegrimemose (Herbertus 

aduncus, NT), horngrimemose (Herbertus dicranus, EN), kystfloke (Heterocladium wulfsbergii, EN) 

og Platyhypnidium lusitanicum (CR). 

Tabell 4. Oppsummering av de mest interessante artsfunn fra Mulen – Jektajuvet (8410). 

Organismegruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus 

Lav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav - 

Lav Fuscopannaria leucophaea Småfiltlav - 

Lav Sticta fuliginosa Rund porelav - 

Karplante Hymenophyllum wilsonii Hinnebregne - 

Karplante Ulmus glabra Alm NT 

Mose Andreaea rothii Nervesotmose - 

Mose Anastrepta orcadensis Heimose 

Mose Anastrophyllum assimile Rugledraugmose - 

Mose Anastrophyllum saxicola Steindraugmose - 

Mose Anomobryum julaceum Stråmose - 

Mose Andreaea obovata Felesotmose - 

Mose Bazzania trilobata Storstylte - 

Mose Bazzania tricrenata Småstylte - 

Mose Breutelia chrysocoma Gullhårmose - 

Mose Conocephalum salebrosum Bergkrokodillemose - 

Mose Dicranodontium uncinatum Bergljåmose - 

Mose Douinia ovata Vengemose - 

Mose Eurhynchium striatum Kystmoldmose - 

Mose Harpalejeuna ovata Klovemose - 

Mose Herbertus aduncus Kløftgrimemose NT 

Mose Herbertus dicranus Horngrimemose EN 

Mose Heterocladium wulfsbergii Kystfloke EN 

Mose Hygrohypnum ochraceum Klobekkemose - 

Mose Hylocomiastrum umbratum Skyggehusmose - 

Mose Lejeunea cavifolia Glansperlemose - 

Mose Lejeunea patens Kystperlemose - 

Mose Lepidozia pearsonii Grannkrekemose - 

Mose Loeskobryum brevirostre Kystmose - 

Mose Lophozia longidens Hornflik - 

Mose Lophozia sudetica Rødflik - 

Mose Neckera crispa Krusfellmose - 

Mose Neckera pumila Vrangfellmose - 

Mose Paraleucobryum longifolium Sigdnervemose - 

Mose Platyhypnidium lusitanicum Kystheimose CR 

Mose Pleurozia purpurea Purpurmose - 

Mose Riccardia palmata Fingersaftmose - 

Mose Plagiochila punctata Småhinnemose - 

Mose Plagiochila spinulosa Pigghinnemose VU 

Mose Rhabdoweisia crispata kysturnemose - 

Mose Scapania gracilis Kysttvebladmose - 

Mose Scapania ornithopodioides Prakttvebladmose - 

Mose Sphenolobopsis pearsonii Taglmose - 

Mose Ulota bruchii Oregullhette - 


Rapport 1230

I tillegg ble det gjort flere biogeografisk interessante funn (se nedenfor). Epifyttfloraen er derimot 

fattig. Karplantefloraen er generelt lite variert og består hovedsakeig av arter typisk for de nevnte 

vanlige vegetasjonstypene beskrevet i kapittelet ovenfor. I tillegg var det enkelte forekomster av mer 

varmekjære arter som for eksempel eik, alm (NT), hassel, lind, storfrytle, skogsvingel og trollbær. 

Treslag som selje, furu, osp og rogn finnes også inne i mellom. Av bregner kan nevnes junkerbregne 

og skogburkne. Det er også rikelig med hinnebregne på berg og steinblokker. 

Naturtyper (kjerneområder) 

Innen forvaltningsområdet ble det avgrenset 9 naturtyper (kjerneområder), som alle er ”Bekkekløft og 

bergvegg”, som beskrives nedenfor. Nummereringen og bokstavkodene av naturtypene er gjengitt på 

kartet. 

Naturtype 8410A: Mulen Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 

Naturtypeverdi: A moh. 0-80 

Sentralpunkt: UTMWGS 32V 344822 - 6542849 Areal: 5 daa 

Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 80 m. Området har middels variasjon 

i topografi og består av en relativ åpen kløft med en del steinblokker i dalbunnen. 

Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Sammenhengende naturskog eller 

elementer av dette mangler i hele bekkekløften. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død 

ved. Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og 

arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av 

blåbærskog med bjørk og med innslag av rogn og den noe mer varmekjære arten storfrytle på 

overgrodd ur. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) vokser rikelig på bakken i nedre del av 

bekkekløften. På østvendte bergvegger ble det gjort flere interessante mosefunn, med arter som 

kysttvebladmose (Scapania gracilis), småstylte (Bazzania tricrenata) og en stor forekomst av den 

rødlistede levermosen pigghinnemose (Plagiochila spinulosa), en art som regnes som sårbar (VU) i 

Norge (Kålås mfl. 2009). Lokaliteten inneholder også en forekomst av horngrimemose (Herbertus 

dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge. På stein ble oregullhette (Ulota bruchii) 

funnet. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). 

Naturtype 8410B: Mulavig Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 



Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 130 m. Området har middels stor 

variasjon i topografi og består av en dyp og trang kløft med en del steinblokker i dalbunnen samt 

mange store vertikale gjel. 

Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Sammenhengende naturskog eller 

elementer av dette mangler i hele bekkekløften. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død 

ved. Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og 

arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består av røsslyngblokkebærfuruskog 

i øvre deler av dalsidene og for det meste av blåbærskog med bjørk og delvis selje 

nede i bekkekløftens øvre del. I nedre deler av bekkekløften finnes også enkelte edelløvtrær som 

hassel og alm (NT). I feltsjiktet kan nevnes forekomster av mer varmekjære arter som for eksempel 

trollbær og skogsvingel. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på 

bakken i nedre del av bekkekløften. 

Det mest interessante funnet fra Mulavig var en forekomst av mosen Platyhypnidium lusitanicum, en 

art som regnes som kritisk truet (CR) i Norge (Kålås mfl. 2006), og som ble observert omtrent 25 m 

opp fra stranden. Av særlig interesse er nedre deler av en bergveggsrekke på vestsiden av 

bekkekløften. Her er bergarten litt næringsrik og det finnes mikrolevermosesamfunn med følgende 


Rapport 1230

arter: småhinnemose (Plagiochila punctata), taglmose (Sphenolobopsis pearsonii), Harpalejeuna 

ovata og kystperlemose (Lejeunea patens). Av andre arter fra lokaliteten kan nevnes kysttvebladmose 

(Scapania gracilis), Conocephalum salebrosum og vrengfellmose (Neckera pumila). På blokker ble 

edelløvskogsarten kystmose (Loeskobryum brevirostre) observert. Lokaliteten vurderes som nasjonalt 

viktig (A-verdi). 

Naturtype 8410C Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 



Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 150 m. Området har liten variasjon i 

topografi og består av en relativ åpen kløft, men med mange bratte gjel og en del steinblokker i 

dalbunnen. 

Bekkekløften er skogkledd i øvre del, men er ellers treløs. Spor etter hogstinngrep finnes ikke og mye 

av skogen er derfor relativ gammel. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død ved. 

Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen 

er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk 

og med innslag av rogn. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på 

bakken i nedre del av bekkekløften. På bergvegger i nedre del ble det gjort flere funn (5 tuer) av 

horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Lokaliteten 

vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). 

Naturtype 8410D Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 




variasjon i topografi og er dyp og trang, med vertikale gjel, i nedre del og mer åpen i øvre del. I 

bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker. 

Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Spor etter hogstinngrep finnes ikke 

og mye av skogen er derfor relativ gammel. Det er lite død ved og kontinuiteten i død ved er derfor 

liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen 

er middels variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk og delvis selje 

og rogn i øvre del og rikere og noe mer varmekjær vegetasjon med arter som hassel, lind, osp, 

skogsvingel og junkerbregne i nedre del. Kystmoldmose (Eurhynchium striatum) og hinnebregne 

vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. Omtrent 10 meter opp fra havnivå, og ved elva, 

vokser det gode bestand av kystfloke (Heterocladium wulfsbergii) og Platyhypnidium lusitanicum, 

moser som i følgje Kålås mfl. (2006) regnes som henholdsvis sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR). I 

tillegg vokser klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum) her. På avsatser i bergvegger på vestsiden av 

bekkekløfta vokser det ca 30-40 store tuer med horngrimemose (Herbertus dicranus), som regnes som 

sterkt truet (EN), sammen med purpurmose (Pleurozia purpurea). På tørrere loddrette bergvegger er 

det rikelig med vengemose (Douinia ovata), småhinnemose (Plagiochila punctata), steindraugmose 

(Anastrophyllum saxicola) og rugledraugmose (Anastrophyllum assimile). Elles ble det notert 

krusfellmose (Neckera crispa), heimose (Anastrepta orcadensis), grannkrekmose (Lepidozia 

pearsonii) og sigdnervemose (Paraleucobryum longifolium). Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig 

(A-verdi). 


Rapport 1230

Naturtype 8410E: Giskasetet Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 




variasjon i topografi og er dyp, trang og med rikelig med vertikale gjel. I bunnen av dalbunnen er det 

en del steinblokker og helt nederst er det et lite fossefall. 

Bekkekløften er skogkledd, uten hogstinngrep og ser ut til å være relativ gammel. Det er lite død ved 

og kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og 

arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består for det meste av 

blåbærskog med bjørk samt noe osp. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser 

rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. Rett opp frå havnivå ble det, sammen med purpurmose 

(Pleurozia purpurea), observert to tuer med horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes 

som sterkt truet (EN) i Norge (Kålås mfl. 2006). Den største forekomsten av horngrimemose (ca 30 

tuver) ble imidlertid funnet omtrent 60 m opp i bekkekløften i fine og vestvendte bergvegger nær 

fossefall. Her vokser mosen sammen med bergljåmose (Dicranodontium uncinatum) og 

prakttvebladmose (Scapania ornithopodioides) Elles ble det notert nervesotmose (Andreaea rothii), 

skyggehusmose (Hylocomiastrum umbratum), glansperlemose (Lejeunea cavifolia), småstylte 

(Bazzania tricrenata) og fingersaftmose (Riccardia palmata) fra bekkekløften. Lokaliteten vurderes 

som nasjonalt viktig (A-verdi). 

Naturtype 8410F: Kjærlighetsjuvet Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 



Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 430 m. 

Området har middels stor variasjon i topografi og er dyp, trang og med rikelig med vertikale gjel. I 

bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker. Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved 

er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. 

Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk 

samt noe osp. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i 

bekkekløften. Helt nederst i bekkekløften, omtrent 5 moh., ble det observert fem tuer med 

horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge (Kålås mfl. 

2006). Ved bekken ble klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum) og Anomobryum julaceum 

observert. Elles ble det notert forekomster av heimose (Anastrepta orcadensis), storstylte (Bazzania 

trilobata) og rødflik (Lophozia sudetica) i bekkekløften. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (Averdi). 

Naturtype 8410G: Jektajuvet Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 


Sentralpunkt: UTMWGS 32V 348629 6542965 Areal: 106 daa 

Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 780 m. Området har stor variasjon i 

topografi og er dyp, trang, lang og med rikelig med vertikale gjel. I bunnen av dalbunnen er det en del 

steinblokker og inne i mellom er det små fossefall. 

Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske 

inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består 

for det meste av blåbærskog med bjørk og noe furu og osp, men også med mer varmekjære arter som 

eik, alm (NT) og hassel. Den mest interessante mosen fra Jektajuvet er en forekomst av 

kløftegrimemose (Herbertus aduncus), som ble funnet av John Ingen Johnsen i 1999. Arten regnes 

som nær truet (NT) i Norge (Kålås mfl. 2006). På vestvendte bergvegger ble følgende arter registrert: 


Rapport 1230

ugledraugmose (Anastrophyllum assimile), steindraugmose (Anastrophyllum saxicola), gullhårmose 

(Breutelia chrysocoma), bergljåmose (Dicranodontium uncinatum), taglmose (Sphenolobopsis 

pearsonii) og hinnebregne. På østvendt berg ble heimose (Anastrepta orcadensis), storstylte (Bazzania 

trilobata) og grannkrekmose (Lepidozia pearsonii) funnet. Ved bekken vokser det rike forekomster av 

felesotmose (Anreaea obovata). Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). 

Naturtype 8410H: Kvernaneset Bekkekløft og bergvegg – bekkekløft 

Naturtypeverdi: B moh. 0-480 


Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 480 m. Området har stor variasjon i 

topografi og er dyp, trang, lang og med rikelig med vertikale gjel. Lenger oppe er det en del høye, men 

relativt tørre bergvegger. I bunnen av dalbunnen er det en del til dels store steinblokker og inne i 

mellom er det små fossefall og elven har stor vannføring. 

Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske 

inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består 

for det meste av fattig blåbærskog med noe bjørk og furu. Fattig bjørk-furuvegetasjon. Østsiden av 

bekkekløften har relativt triviell kryptogamflora, mens gullhårmose (Breutelia chrysocoma) er vanlig 

på vestsiden. Ved bekken vokser det rike forekomster av felesotmose (Anreaea obovata). Ellers kan 

nevnes følgende arter frå bekkekløften: heimose (Anastrepta orcadensis), kysttvebladmose (Scapania 

gracilis), rugledraugmose (Anastrophyllum assimile), grannkrekmose (Lepidozia pearsonii), hornflik 

(Lophozia longidens) og kysturnemose (Rhabdoweisia crispata). Lokaliteten vurderes som regionalt 

viktig (B-verdi). 

Verdivurdering 

Alle bekkekløftene er nordvendte og starter ved havnivå på sørsiden av Lysefjorden. Alle 

bekkekløftene har de egenskapene som karakteriserer denne naturtypen (overhengende bergvegger, 

gjel, skrenter og blokkmark). I tillegg er de fleste også lange og dype. Videre er det liten variasjon i 

berggrunn og vegetasjonstyper. Områdene er ikke påvirket av menneskelig aktivitet og arronderingen 

er gjennomgående god. Vegetasjonstypene er for det meste fattige, men de fleste har også innslag av 

en del edelløvskogsarter. Videre har skogene liten sjiktning. Partiene med furuskog har preg av 

gammel naturskog, men ellers er det vanskelig å bedømme når det meste domineres av bjørk. 

mangler. Samlet sett er artsmangfoldet rikt og seks av de registrerte artene er rødlistet (se Kålås mfl. 

2006), mange også med sterke truethetskategorier. Det er middels til lite potensial for funn av 

ytterligere sjeldne og rødlistede moser og lav. 

Bekkekløftene ligger innenfor mellomboreal vegetasjonssone. I forhold til listen over prioriterte 

mangler ved skogvernet i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003), inneholder lokalitetene i meget stor grad 

den prioriterte skogstypen kystbjørkeskog (Framstad mfl. 2003). I skogvernmangelen har også Norge 

internasjonalt ansvar for bekkekløfter og lokalitetene oppfyller i meget stor grad dette ansvaret. Samlet 

sett vurderes Mulen-Jektagjuvet i meget stor grad å inneholde skogstyper som mangler i skogvernet. 

Konklusjon 

De fleste av bekkekløftene er vurdert som nasjonalt viktige og bare to har blitt vurdert som regionalt 

viktige. Samlet sett vurderes derfor Mulen-Jektagjuvet som nasjonalt verdifull (A i 

naturtypesammenheng) – verdi 5 (tabell 5). 


Rapport 1230

Tabell 5. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Mulen-Jektagjuvet (08410). UR = 

urørthet/påvirkning, ST = størrelse, TV = topografisk variasjon, VV = Vegetasjonsvariasjon, AR = 

arrondering, AM = artsmangfold, RV = rike vegetasjonstyper, DVm = død ved, mengde, DVk = død 

ved kontinuitet, TF = treslagsfordeling, GM = gamle trær (bar-, løv- og edelløvtrær samlet). 

Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = 

kriteriet i liten grad tilfredsstilt/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad 

tilfredsstilt/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av 

stor verdi. 

Naturtype UR ST TV VV AR AM RV DVm DVk TF GM Poeng 

8410A *** * * * *** *** * * * * ** 5 (***) 

8410B *** * ** ** *** *** ** * * * ** 5 (***) 

8410C *** * ** * *** ** 0 * * * * 5 (***) 

8410D *** * ** ** *** *** ** * * * ** 5 (***) 

8410E *** * ** * *** ** * * * * ** 5 (***) 

8410F *** * ** * *** * 0 * * * * 5 (***) 

8410G *** * *** * *** * ** * * * ** 3 (**) 

8410H *** * *** * *** * 0 * * * * 3 (***) 

Samlet *** * ** * *** ** * * * * ** 5 (***) 

A: 

C: 

Figur 4. Mulen - Jektajuvet (08410), parti av bekkekløftene. A: 8410E (Giskasetet), B: 8410F 

(Kjærlighetsjuvet), C: 8410G (Jektajuvet), D: 8410H (Kvernaneset). Foto: Kurt Urdal. 


Rapport 1230 

B: 

D:

Figur 5 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen – Jektajuvet (8410) A-E. 


Rapport 1230

Figur 6 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen – Jektajuvet (8410) F-G. 


Rapport 1230

Figur 7 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen – Jektajuvet (8410) H. 


Rapport 1230

LOKALITENE 08410 A-H: MULEN-JEKTAGJUVET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?