SKRIVETIPS TIL UNGE FORFATTERE I FREDRIKSTAD OG ...

SKRIVETIPS TIL UNGE FORFATTERE I FREDRIKSTAD OG HVALER
Du som leser denne teksten er en gutt som går i niende klasse i en ungdomskole i
Fredrikstad eller Hvaler. Jeg som skriver denne teksten er en forfatter som har lyst til
at du skal være med i skriveprosjektet ”Gutter med ord” som er et forfatterprosjekt for
gutter. I uke 2 i januar neste år møtes vi på din skole. Der skal jeg snakke mer om din
og min deltakelse i skriveprosjektet.
Denne teksten er det første møte mellom deg og meg. Den handler om hvordan du
som en ung forfatter på 14-15 år, kan gå frem, når du skal skrive et dikt eller en
novelle. Hensikten er at du skal være best mulig forberedt når vi treffes på skolen i
januar. Men husk: Dette er ingen fasit på hvordan du skal gjøre det, men et
hjelpemiddel du kan bruke.
Vennskap – er det noe jeg bryr meg om?
Når man skal skrive en historie, eller et dikt, er det lettest å skrive om noe man bryr
seg om – som betyr noe for en. Skriveprosjektet ”Gutter med ord” skal handle om
vennskap. Vennskap er noe som betyr mye, og er viktig, for alle mennesker. Det
forfattere er gode til, er å lage historier på en måte, som gjør at vi lesere kjenner oss
igjen i det. I dette prosjektet inviterer jeg deg til å skrive et dikt eller en novelle, som
får meg til å forstå, hva vennskap er for deg.
Hvordan åpne opp for skriveprosessen?
Når man skal skrive om et bestemt tema kan det være lurt å gjøre noe som får
kreativiteten til å blomstre. Vennskap er et tema som både kan vekke minner fra
fortiden og skape ønsker om hvordan det skal bli en gang i fremtiden. Gå deg en tur,
vær litt for deg selv og kjenn etter hva vennskap er for deg. Deretter setter du deg ned
og noterer/skriver.
Begynn med å ta notater
Forfattere har mange forskjellige måter å arbeide på. Det er ikke uvanlig at de bruker
litt tid på å notere ned ord og ideer før de begynner med selve skriveprosessen.
Slik går du frem:
Skriv ned eller noter ned ting som faller deg inn om vennskap. Ikke stryk noe, bare
skriv det som måtte dukke frem i bevisstheten selv om det kan virke teit der og da.
Det kan være minner, episoder med venner som har betydd eller betyr mye, eller
ønsker du har om vennskap. Det kan også være enkeltord som du forbinder med
vennskap. Kan hende dukker det frem gode ideer om hvordan du vil skrive eller hva
diktet eller historien skal inneholde av hendelser. Skriv det ned.
Lag deg en mappe på pc-en din der du samler notatene. Ha også en lapp og en penn
på deg som du kan notere i på skolen, på vei hjem fra skolen, på treninga eller når
som helst.
I og med at du ikke har alt for mye tid på deg i dette skriveprosjektet bør du ikke sette
av mer enn et par dager til denne kreative prosessen.
Skal jeg skrive dikt eller en novelle?
Nå beveger du deg inn i en ny fase i skriveprosessen. Det første du bør ta stilling til er
hvilke sjanger du vil skrive i. Skal jeg skrive et dikt eller en novelle? I dette
skriveprosjektet kan du selv velge form. Den eneste begrensningen du får er at du

ikke kan bruke mer enn 1250 ord, som er cirka 3 sider. Du behøver ikke bestemme
deg med en gang. Bruk notatene du har og forsøk deg litt frem, både med å skrive
dikt, og med å skrive en korthistorie.
Nedenfor kan du lese en kort beskrivelse av hva som kjennetegner de 2 sjangrene.
Hva kjennetegner en novelle?
• En novelle starter ofte med en «pangstart». Det vil si at den hopper rett inn i
handlingen.
• Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, i et begrenset miljø og
med få hovedpersoner og bipersoner.
• Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten.
Dette kalles for vendepunktet.
• Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger.
• Leseren gis ofte et hint tidlig i novellen om hva som kan komme til å skje på
slutten.
• Novellen er ofte skrevet i en komprimert, fortettet form. Det vil si at man ikke
kan skrive lange, fyldige beskrivelser. Man fatter seg i korthet og man må la
leseren kunne lese mellom linjene.
• Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst.
• Et kjennetegn på en novelle er at den lar seg lese i en økt. Det vil si at man
leser hele novellen uten å legge fra seg boken.
Hva kjennetegner et dikt/ verseform
• Vanligvis er et dikt ordnet ved at flere kort linjer, danner et vers på 2 eller
flere linjer. Antall ord per linje vil variere men det er som regel 2-7 ord.
• Et dikt kan bestå av et eller flere vers.
• Når tekstene er så korte må dikteren legge mye mening i hvert ord for at
leseren skal forstå innholdet.
• Dikt kan inneholde forskjellige former for rim.
Enderim er når det siste ordene i linjene rimer på hverandre, for eksempel
spille og trille.
Bokstavrim er når den første bokstaven i ordene er like, for eksempel; den
”gamle, gule gyngestolen”.
Rim er et litterært virkemiddel som skaper samklang mellom ordene.
Hensikten er å skape rytme og musikalitet til teksten.
• Et dikt kan også være helt uten fast rytme og rim. I slike dikt er det vanlig å
gjenta meningstunge ord og uttrykk i diktet, for å skape rytme.
• Et dikt inneholder ofte ord som symboliserer noe annet. Ordet; blomst kan for
eksempel symbolisere kjærlighet.
Alle disse kjennetegnene er fellestrekk som er uavhengig av om vi snakker om hundre
år gamle dikt eller moderne rappetekster.

Råd på veien
Når du endelig har bestemt deg for om du skal skrive en novelle eller et dikt er det
bare å skrive i vei. Husk at forfattere forandrer sine tekster mange ganger. Det er ikke
galt å stryke masse underveis og skrive på nytt det du ikke er fornøyd med. Under
følger fire tips til skriveprosessen.
• Hvordan gjøre forundersøkelser
Det er smart å sjekke dikt og novellesamlinger for å se hvordan forfattere
skriver. Biblioteket er det rette stedet å søke hjelp. De som jobber der hjelper
deg med å finne frem til dikt og noveller som kan være nyttige for deg å
studere.
• Hvem er hovedpersonen i novellen eller diktets ”jeg”?
I en novelle er det viktig å etablere en hovedperson og stedet/miljøet
handlingen foregår i, så tidlig som mulig i teksten. Dette gjør du ved å
beskrive utseende eller noen typiske trekk ved personen (og eventuelle
bipersoner) og stedet handlingen foregår i.
I et dikt er det ikke uvanlig at det er et ”jeg” som snakker til, eller omtaler, et
”du”. Men også her må du prøve deg frem og se hva som passer for det du
skal skrive.
• Hvem er fortelleren?
Prøv deg frem med en ”jeg” fortelling eller en ”han/hun” fortelling (Disse
kalles som regel for første og tredjepersonsfortelling). Velger du en
førstepersonsfortelling sees historien som fortelles gjennom øynene/hodet til
en jeg-person. Alt som skjer i novellen eller diktet tolkes og fortelles gjennom
denne personen.
Velger du en tredjepersonsfortelling sees historien som fortelles gjennom
øynene til det vi kaller en allvitende forteller. Dette ser vi når vi leser en
historie der fortelleren vet hva hovedpersonen tenker, hva han har gjort i
fortiden og kan komme til å gjøre i fremtiden.
• Hvordan beskriver du personer, miljøer, steder?
Bruk sansene (lukter, smaker, hørsel, syn, fysisk fornemmelse) i
beskrivelsene. Dette er med å gi liv til personene du skriver om.
• Vis det du vil si gjennom teksten – ikke fortell det.
Med det menes at du i teksten bør forsøke å vise det som skjer – ikke bare
skrive om det. For eksempel; i stedet for å skrive: ”Oscar stirret bort på
treneren et øyeblikk før han snudde seg vekk. Oscar var sint.” kan du skrive;
”Oscar stirret bort på treneren før han snudde seg vekk. Oscar var rød i
ansiktet”. I den første setningen fortelles det at Oscar var sint. I den siste
setningen vises det at Oscar var sint.
Forsøk å sette av nok tid til å arbeide med novellen eller diktet. Det er ofte lurt å sitte
og jobbe konsentrert med skrivingen over et par timer av gangen. Da kommer du
ordentlig inn i skriveprosessen. Heng gjerne en lapp på døren der det står: ”Ikke
forstyr – forfatteren arbeider!” slik at du ikke blir uroet av andre i familien.

NÅR SKJER HVA I SKRIVEPROSJEKTET?
Dette skriveprosjektet begynner med at du får besøk av meg på din skole i løpet av
den andre uken av januar. Her vil vi bli litt mer kjent med hverandre og jeg vil også
gi deg flere konkrete tips om hvordan du kan gå frem når du skriver.
Etter at jeg har vært på besøk er det lurt å komme i gang så raskt som mulig. Du får nå
noe hjelp og støtte fra norsklæreren frem til 5. februar. Da skal alle sende tekstene til
meg på; guttermedord@gmail.com. NB! Merk teksten din med navnet ditt, skole,
klasse og den mailadressen jeg kan nå deg på.
Når jeg mottar tekstene vil jeg umiddelbart gå igjennom og plukke ut ca 50 av dem.
Dette vil være de tekstene som er best egnet til å utvikle videre sammen med meg.
Hvis din tekst er blant disse vil du få en førstegangs tilbakemelding fra meg på det du
har skrevet i løpet av en uke. Fra da av kan du få individuell veiledning av meg helt
frem til 26. februar, Dette skjer ved at du oversender manuset ditt, eller stiller
konkrete spørsmål, til meg per mail. Hver gang du får innspill fra meg jobber du
videre med teksten helt til du føler at du trenger flere innspill. Da sender du teksten til
meg på nytt og forteller hvordan du står fast. Jeg gir deg tilbakemelding fortløpende.
Etter 26. februar skal du arbeide selvstendig med teksten din helt frem til 6. mars. Da
sender du den ferdige teksten, merket med tittel og navnet ditt, tilbake til meg.
Tekstene blir nå sendt til en redaksjonskomité som vil bestå av en representant fra
Østfold fylkeskommune, fylkesbiblioteket, utvalgte ungdommer og meg.
Redaksjonskomiteens jobb er å sette tekstene sammen til et helhetlig produkt før den
sendes til trykking og til produksjon til ferdig bok.
Målet er at bøkene både fordeles som klassesett på skolene og kan kjøpes i lokale
bokhandler i Fredrikstad før sommerferien.
Prosjektet ”Gutter med ord” avsluttes med et eget opplegg på festivalen ”Folk i gata”
31. mai – 4. juni 2010.
Jeg gleder meg til å treffe deg i januar.
Vennlig hilsen
Bjørn Lindstad