MENIGHETSBLADET - kirke i Farsund - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Herborg og jeg hadde mange gode år i Farsund. Det er nok mange som fortsatt husker oss, selv om det nå er mange år siden. Livet mitt er helt annerledes nå. Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund Nr - 20 En hilsen til Farsund menighet fra tidl. sogneprest Stein Henriksen Etter å ha bodd i Spangereid i mange år, måtte Herborg flytte på omsorgssenteret på Vigeland høsten 2009, og jeg flyttet også dit noen måneder senere. Herborg døde 20. juni i fjor og jeg fylte 88 år samme høst. Nå er jeg helt alene. Helsen er ikke så dårlig bortsett fra beina og hørselen som svikter litt, men tanken er klar (synes jeg). Noen ganger får jeg besøk, og det lyser jo opp i hverdagen. Og en av mine faste besøkere har vært snill å hjulpet meg med å skrive og videresende denne hilsen til dere. Her i høst hadde jeg en spesiell opplevelse; stemmen ble helt borte. Jeg fikk bare hvisket. Når jeg hører dårlig også, var det veldig ensomt å ikke kunne samtale og gi uttrykk for tanker. Det var visst liten mulighet for at stemmen skulle komme tilbake. Jeg fikk nå enda bedre tid til å tenke og til å be. Jeg ba bl.a. om å få stemmen igjen, hvis det var Guds vilje. Så helt plutselig etter 2-3 uker skjedde det; stemmen kom tilbake. Det var en sterk opplevelse. Jeg forstod etter hvert at det var noe Gud ville si meg gjennom denne opplevelsen. Som prest har det vært stemmen jeg har brukt, både i kirken og ellers blant folk. Det var, som mange husker, viktig for meg å holde meg til Side den rette lære og være tro mot bibelens ord. Mange satte pris på dette. Men jeg innser nå at dette ble så viktig for meg at jeg glemte å etterleve Jesu eksempel hvor han møtte den enkelte med kjærlighet og omsorg. Til dere som husker meg på den måten, vil jeg be om tilgivelse. Troskap mot skriften er viktig, men dette kan også bli en tørr lære som ikke så lett når hjertene. Jeg skulle nok både i forkynnelse og ellers utvist større kjærlighet og omsorg i min prestetjeneste. Jeg er nå satt til side og det er ikke så mye jeg får utrettet lenger, men jeg memorerer bibeltekster og ber mye, både med og uten ord. Når jeg så ble minnet av Herren om å sende denne hilsen til menigheten, vil jeg være lydig og gjøre dette. Som Kristi sendebud, skal vi ha Jesus som forbilde: Mennesker skal «elskes» inn i Guds rike. Til dere alle: Hold fast ved Herrens ord. Fra Joh. 13, 34-35: Et nytt bud gir jeg dere: dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.
Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund. Nr - 20 Diakonens Side GATEBARN I KIRKEN Peeteli lutherske menighet i Tallinn av diakon Åsa Skogen Vaagsvold Å gjøre en reise kan være en måte å se seg og sitt i et nytt perspektiv. Ved å besøke et annet land, en annen kultur, selv om det ikke er så langt hjemmefra, gir gjerne en sterk følelse av at verden er så stor, historien er så lang, og hvem er lille jeg fra lille Norge?! Like før jul hadde jeg gleden av å være med på noen dagers tur til Tallinn i Estland. Det bød på kontraster. Vår norske velferd og materielle rikdom blir åpenbar i møte med f. eks. Estland. I tillegg til fine opplevelser og inntrykk, var det utfordrende å møte folk som lever under helt andre vilkår enn oss. Turen ble godt ledet av Mette og Erling Rimehaug , han er redaktør i ”Vårt Land.” De kjenner landet, historien, kulturen og kirkelivet godt etter å ha arbeidet og bodd der. På grunn av sine mange kontakter, kunne de ta oss med bak flere fasader. Jeg vil fortelle om et av prosjektene vi fikk se inn i. Vi besøkte Peeteli lutherske menighet, som ligger i et slumstrøk som heter Kopli nord i Tallinn. Etter kommunisttiden har de bygd opp igjen den forfalne kirken. Presten i menigheten så alle gatebarna som bodde i området, og han opplevde hvor vanskelig det var å få kontakt med dem. De var så skye. De var ikke i noens omsorg. De gikk ikke på skolen. De berget seg ved å stjele. Presten gikk inn for å få kontakt med dem, gav dem mat og inviterte dem inn i kirken. Noen i menigheten skrev til biskopen at de måtte få en ny prest, han gjorde ikke det presten skulle gjøre, men fylte kirken med skitne unger og lot dem bo der. Presten ble imidlertid værende, og menigheten driver i dag et stort arbeid blant barn fra vanskeligstilte familier. Mange av disse er russiske, og en del av dem bor i kondemnerte hus uten vann og strøm. I sokkeletasjen under kirken er det nå innredet en stor sal med langbord i midten, koselige småkroker og tilstøtende kjøkken og baderom. Her er åpent fra kl. 14.00 til 18.00 om hverdagene, så barna fra disse familiene kan komme etter skoletid og få varm mat, leksehjelp, klesvask og dusj. Inne i kirken og i tilknytning til denne, er det innredet rom og baderom for barn som ikke har noen steder å bo. Noen har bodd i kirken i flere år, og ventelistene er lange. Betingelsen for å få bo der er ikke at de må gå i kirken, heller ikke at de må tro på Jesus. Men de må gå på skolen! Slik kan livet deres komme på fasong, og jeg er sikker på at troen har gode vilkår for å vokse fram under den kjærlighet og omsorg de der får møte. Det fikk vi også høre om og se bilder med eksempler på. Her var barn som hadde blitt hjulpet og berget tross svært vanskelige utgangspunkt! Mannen som tok imot oss i Peetelikirken, fortalte på spørsmål om sin egen vei inn i dette arbeidet. Han hadde hatt som mål i livet å bli rik og å kjøre fine biler. Det hadde han oppnådd, om ikke alltid på lovlig vis. Men han fant dette livet uten mening. En dag møtte han utfordringen fra Peetelikirken og arbeidet blant barna der. Det var stort å møte ham, - hans engasjement og hans respektfulle måte å omtale barna på. Jeg gikk derfra med sterke inntrykk av noen som hadde sett utfordringene og fulgt Jesu vei: ”Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg!” Side
Page 1 and 2: Vanse kirke Vestbygda kapell Herad
Page 3 and 4: Menighetsbladet for Lista, Herad og
Page 5: Tema for denne andakten skal handle
Page 13 and 14: I år er Menighetsbladet vårt 70
Page 17 and 18: Fallapour er fra Iran og kom til No
Page 19 and 20: Søndag 20. mars Gudstjeneste kl. 1
Page 21 and 22: En salme jeg er spesielt glad i? Et
Page 29 and 30: Vanse søndagsskole hadde juletrefe
Page 33 and 34: “Hele menigheten synger” i Vest

MENIGHETSBLADET - kirke i Farsund - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?