MENIGHETSBLADET - kirke i Farsund - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund Nr - 20 Vi forandres - men Gud er den samme også i 2011. Så er enda et år gått og et nytt er kommet. Har du samme følelse som meg, at tiden flyr alt for fort? Da vi var små, syntes vi det gikk seint, men de unge i dag gir også uttrykk for at det går fort. Alle er så travelt opptatt med så mangt fra morgen til kveld, ja, på en helt annen måte enn for bare noen tiår siden. Vi var ikke med i så mange forskjellige aktivitet, verken i menigheten eller i andre sammenhenger. Vi måtte stort sett finne på ting å holde på med helt av oss selv. TV-en kom ikke før jeg var 6 år. Ikke alle i gata hadde råd til det, så barna gikk på rundgang til dem som hadde, for å få sett barne-tv. Vi hadde kun NRK, så det var ikke noe problem å velge hva en ville se. Data, som nesten styrer ungdommen i dag, var heller ikke noe som fantes i vår barn- og ungdomtid. Datamaskiner i hjemmene kom ikke før på 80-tallet. Disse to tingene har forandret seg stort siden den gang. Ja, tiden har også forandret seg på mange områder. Men hvordan er det egentlig med oss? Vi som mennesker har nok også forandret oss en god del, men budskapet om Jesus har ikke forandret seg. Det er det samme som det Redaktørspalten alltid har vært, og det er det som må få være vårt ankerfeste i livet uansett hvordan verden rundt oss forandrer seg. Jeg regner med at mange av dere hørte kong Haralds flotte nyttårstale, der han snakket om det å vokse som menneske. - Vil vi vokse som menneske, må vi bry oss om andre! sa han blant annet - og ba oss vise raushet og nestekjærlighet. Vi må bry oss, selv om vi skulle få kritikk for å blande oss i andres anliggender. Det var en nyttårstale som vi alle burde tenke over og ta på alvor. Det er så viktig at vi stopper opp, våger å lytte og tenke over at andre kanskje kan trenge oss. Vi må våge å ta oppfordringene kongen gav oss, med videre gjennom dette året. Vi må våge å bry oss, være i et fellesskap og være slike «minisamfunn» som kong Harald snakket om. Vi må lære å leve med og sette pris på ulikhetene som er blant oss. Vi må se på det som en ressurs og ikke et problem. Et nytt år ligger ubrukt foran oss alle. La oss stole på at Gud vil være med videre også i dette året. Det er mange naturkatastrofer rundt omkring av forskjellig art, som kan skremme noen og en hver. Men en ting er klart: Gud er der uansett, og han har sin plan, selv om vi kanskje ikke klarer å se det eller gjøre noe med det. Det er ikke alltid vi forstår Hans plan, men likevel ønsker han at vi vil være nær til Ham og være en del av Hans plan. Alle har vi forskjellige oppgaver, selv om mange føler at de ikke er tildelt en oppgave ”direkte” av Ham. Ikke glem at du er unik og at han har bruk for deg i året som kommer med de gavene som nettopp du har! Godt nytt år alle sammen! Klem fra Eva Side
Tema for denne andakten skal handle om forholdet mellom kall og tjeneste. Dette er et område av kristenlivet som har opptatt meg lenge. Hva er vi kalt til? Hvordan leder Gud? Hva sier Guds ord om tjenesten i Guds rike? Er kall og tjeneste det samme, eller snakker Bibelen om to vidt forskjellige ting? Mange av oss har lett for å tenke at vi er kalt til å gjøre noe for Gud. Er det ikke det vi skal gjøre som kristne, da? Først frelste han oss, og så kalte han oss til en tjeneste, en tjeneste for Gud og våre medmennesker. Og det kallet må vi ikke svikte. Mange av oss føler vel på at det er nettopp det vi har gjort. For vi tjener ikke Gud og vår neste slik vi er kalt til. Derfor sliter vi med frimodigheten. Vi sliter oss ut og blir utbrent. Det var vel ikke slik det skulle være. Lenge knyttet jeg mitt eget kall opp mot tjenesten som misjonær. Jeg hadde hørt mye Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund. Nr - 20 Andakt Kallet og tjenesten! Av vår nye kapellan Rolf Petter Eriksen forkynnelse som sa at vi ikke måtte svikte kallet. Hadde jeg virkelig sviktet kallet da jeg sluttet misjonærtjenesten? Hvordan kunne jeg da komme til rette med kallet? Jesus møtte sine disipler med et kall: Følg meg! Peter var en av dem. Den samme Peter sviktet sin mester da han burde stått fram og bekjent at han var en av Jesu disipler. Så møtte Jesus ham igjen etter oppstandelsen. Det ble et sterkt møte. Hva var det viktigste Jesus ville formidle til sin gode venn? De tre spørsmål Peter fikk gikk alle ut på forholdet til Jesus selv: Elsker du meg? Det var det primære. Da først kom Jesus inn på tjenesten som Peter skulle gå inn i: Vokt mine sauer, fø mine lam. Det betyr at kallet først og fremst har med gudsforholdet å gjøre. Kallet er et kall til Jesus. Kallet handler om å åpne seg for hva Gud har gjort og gjør for oss, ikke hva vi skal gjøre for ham. Kallet er å leve i Guds kjærlighet og nåde. Paulus skriver: Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde. Det er den nåde som er gitt oss i Kristus fra evighet av… (2.Tim 1,9). Da Jesus kalte disiplene til å følge ham, ble nettopp disippelforholdet til Jesus det viktigste i livene deres. Det samme gjelder i dag. Vårt kall nummer en består i å pleie vårt forhold til Jesus. Det er, som Magnus Malm skriver i sin bok Veivisere: Kallet er mitt store og evige prosjekt, sendelsen er tidsbegrenset og meget fleksibel. Vi må altså holde fra hverandre kallet og sendelsen (tjenesten). Det viktigste for Gud er ikke at du står på og er tro mot en spesiell tjeneste. Nei, Gud vil ha deg, ikke tjenesten. Eller for å si det slik: Han vil først ha deg, så vil han gi deg et oppdrag. Og det kan variere alt etter hvordan du har det, hvor du bor, hvilke evner og nådegaver du har. Det kan være avhengig av familiære forhold, helse og krefter. Det kan være tidsbegrenset, det kan forandres. For meg har det vært frigjørende å oppdage dette. Det betyr ikke at kallet blir lettere å gjennomføre, men jeg har fått skifte fokus. Om jeg gjør en tjeneste i misjonen eller i Den norske kirke, har ingenting med saken å gjøre. Det som er spennende, er å se hvordan Gud leder til enhver tid. Nå ser jeg det slik at han har ledet meg til en tjeneste som kapellan. Det hadde jeg ikke drømt om for noen år siden. Men mitt kall vil fremdeles være dette ene: Å elske Jesus og følge ham! Side
Page 1 and 2: Vanse kirke Vestbygda kapell Herad
Page 3: Menighetsbladet for Lista, Herad og
Page 7 and 8: Menighetsbladet for Lista, Herad og
Page 13 and 14: I år er Menighetsbladet vårt 70
Page 17 and 18: Fallapour er fra Iran og kom til No
Page 19 and 20: Søndag 20. mars Gudstjeneste kl. 1
Page 21 and 22: En salme jeg er spesielt glad i? Et
Page 29 and 30: Vanse søndagsskole hadde juletrefe
Page 33 and 34: “Hele menigheten synger” i Vest

MENIGHETSBLADET - kirke i Farsund - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?