Download - norskgolf.no

32 NORSK GOLF, MARS 2011
– Jeg vet at jeg har noe som ikke alle har. Jeg vet at jeg kan slå ballen bedre enn de fleste.
på vei inn. Noen ønsker en caddie
som involverer seg i alt, gir råd og
vink, tar køllevalg og leser greenen.
Andre vil bare ha en person som
bærer bagen.
– Jeg er nok i den siste gruppa,
sier Marius.
– Jeg vil tilbake til det jeg gjorde
da det gikk bra, da jeg spilte som
best. Som amatør var caddien først
og fremst en person jeg likte å
være sammen med og som bar
køllene mine. Jeg ønsker å ta mer
ansvar selv igjen ute på banen, jeg
tror det vil passe meg bra.
Han tømmer vannglasset.
– Ny trener? spør jeg.
– Noen endringer, svarer han.
Bjørnstad blir mentor
Fortsatt er det noen uker til det skal
bli offentlig kjent. At Henrik Bjørnstad
går inn i trenerteamet til
Marius Thorp. Norges hittil beste
herregolfer skal jobbe med
spilleren som mange mener er
tronarvingen. Legg til Jan Ove Nystuen
som manager, Fredrik Enge
som trener og solid backing fra
NGF, så har du ei gullrekke for alle
oss som gjerne velger Viasat Golf
når andre lenker seg til Skavlan og
Senkveld.
«Henrik
Bjørnstad har
bøttevis med
erfaring som
jeg garantert
vil dra nytte
av»
– Jeg trengte noe nytt inn i
teamet, sier Marius Thorp, og det
kommer ut kaldere enn det egentlig
er ment.
For han skal jo fortsette samarbeidet
med Bærum-pro Fredrik
Enge. Det var Fredrik som lærte
Marius hvordan han skulle svinge.
Det var Fredrik han byttet ut da alt
skulle bli så fint og flott og nytt
som profesjonell. Og det var
Fredrik han kom tilbake til da tre
års motgang hadde satt seg fast
som en knute. Sammen løste de
opp knuten. Sammen fikk de
Marius tilbake.
Solid erfaring
– Jeg har mye å takke Fredrik for.
Det er han som har tatt meg dit jeg
har kommet, sier Marius, og han
sier det på en så oppriktig måte at
det er umulig ikke å tro ham.
– Men ting endrer seg, sier han.
– Fredrik har en familie å ta seg av,
han har jobben på Bærum. Jeg har
et behov for en mentor som kan
bidra enda mer på golfdelen, som
kan lære meg å komme meg rundt
banen på riktig måte, som kan være
der når jeg trenger det. En mentor
som kjenner meg godt, men
samtidig gir meg noe nytt.
Derfor ringte han Henrik Bjørnstad.
PGA-proffen holdt på å pakke
seg hjem fra Florida da telefonen
vibrerte.
– Hvorfor akkurat Henrik?
– Henrik Bjørnstad har bøttevis
med erfaring som jeg garantert vil
dra nytte av. Hvordan jeg skal takle
ulike situasjoner, reisingen,
hotellivet. I tillegg har vi en felles
grunnfilosofi. Ingen av oss er
spesielt opptatt av å endre eller
terpe det svingtekniske. Alle kan
slå ballen fra A til B. Det er bare se
på tv. Det er mange svinger som
fungerer. Både Henrik og jeg er
mer opptatt av å spille golf, individuelle
løsninger og fokus på
hvordan man skal manøvrere seg
rundt til en god score.
– Mindre terping, mer følelse?
– Jeg skal nok få trent nok,
kontrer Marius.
– Men jeg trener best når jeg selv
velger hva jeg skal trene på. Jeg går
ikke hjem før jeg har kontroll. Og
motsatt; har jeg kontroll, trenger
jeg ikke å terpe i timesvis videre.
Jeg tar imot råd, men jeg kommer
til å stå mer på «mitt» framover,
gjøre det på min måte.
Tøff overgang
Marius drar jakkekragen opp mot
ørene igjen og kroker seg sammen
for på nytt å møte vinterværet utenfor.
Paraplyene haster fortsatt på
kryss og tvers. Ulike farger og
fasonger. Sett ovenfra er det som
det gamle Pacman-spillet der den
gapende, gule hovedfiguren får
poeng for å bite av de andre mens
han selv blir spist hvis han ikke
passer seg. Alle biter alle. Omtrent
som i Bergen. Etter tre liv er det
«Game Over». Til noen dytter inn
mer penger og alle er like optimistiske
igjen. Omtrent som i Brann.
– Overgangen fra amatør til proff
er tøff for de fleste, og det var ikke
annerledes for meg. Plutselig spilte
jeg for levebrødet mitt. Det var rett
og slett uvant, sier Marius når vi
endelig er tilbake i leiligheten i
Sandviksveien.
Han slenger seg ned i sofaen.
– Jeg er fortsatt ikke helt vant til
det.
Ordene faller som en innrømmelse,
men også som et løfte
at det er mer i vente. Marius Thorp
er ikke ferdig. Tvert imot. Han har
nettopp startet klatringen mot
toppen. Mot en bedre kategori på
europatouren. Gode plasseringer.
PGA-kvalifiseringer. Olympiske
leker i 2016. Nye majorturneringer.
Innimellom er det lett å glemme at
Marius Thorp bare er 22 år.
Veggene i Sandviksveien har fortsatt
store, hvite flater å fylle. De
første plantene lever fortsatt. I bokhylla
står fem bøker, to av dem om
Arsenal. På hylla, hans eget 7. klassebilde.
Under, tv, en X-box.
– Jeg har en unik mulighet til å
leve av det jeg liker aller best.
Mulighetene er enorme. I hvilke
andre yrker kan du tjene åtte
millioner på fire dager? Det er ikke
akkurat min hverdag foreløpig. Men
jeg er heldig som har et støtteapparat,
et forbund og sponsorer som
tror på meg, som legger forholdene
til rette. Det hadde vært tungt å utvikle
seg sportslig hvis jeg hadde
vært usikker på om jeg kunne betale
regningene.
11 slappe kilo ble tatt av i fjor
vinter. Nå er nye muskler på plass.
Nye ressurser. Nytt utstyr fra Nike
pakkes ut av like nye pappesker.
Et liv å leve
– Jeg vet at det kan bli ensomt
underveis. Fortsatt har jeg ikke helt
funnet rytmen på de lengste rei-
«Du skal
være litt
Petter
Northug i
huet for å
dra deg selv
til toppen,
men
ydmykheten
må ha en
plass den
også»
sene, som på turen til Sør-Afrika
nylig. Naturligvis savner jeg Ida og
livet her hjemme. Jeg er bare 22 år,
har et liv å ta vare på, og må passe
på at jeg tar med meg noen andre
opplevelser på veien enn bare
hoteller og golfbaner. Jeg er sikker
på at Rory McIlroy gjør det samme,
sier Marius.
De konkurrerte mot hverandre og
med hverandre, bodde sammen,
spiste sammen. Som proff skjøt
Rory fart som en racerbil. Marius
kjørte nesten i grøfta.
– Jeg har tatt en lengre vei, men
tør fortsatt si at jeg skal mot
toppen. Jeg har lært mye av
motgangen. Alt gikk så greit som
amatør, og jeg var nok litt for
arrogant, gjorde akkurat som jeg
ville. Du skal være litt Petter
Northug i huet for å dra deg selv til
toppen, men ydmykheten må ha
en plass den også.
– Funnet den? Ydmykheten?
Marius Thorp åpner kjøleskapet,
tar ut en juice og en salatbolle,
henter ett glass og én tallerken.
– De siste årene har det faktisk
vært motsatt. Jeg har tenkt for lite
på meg selv. Det gjelder å finne en
balanse.
NORSK GOLF, MARS 2011 33