Bind 5 - Hole kommune

Mynt, mål og vekt
Gamle uttrykk for mynt, mål og vekt som er benyttet i boka:
MYNT
Fram til 1813: 1 riksdaler (rdl.) = 4 ort = 96 skilling
(sk.).
1813-1816: Riksbankdaler (lite brukt).
1816-1875: 1 spesidaler (spd.) = 5 ort = 120 skilling
(sk.)
Fra 1875: 1 krone = 100 øre
(1 spesidaler ble i 1875 vekslet inn til
4 kroner)
VEKT
Før 1824: 1 skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund
= 185,17 kg.
1 fjerding = 46,29 kg.
1 lispund = 9,26 kg.
1 lispund = 36 bismermerker.
1 spann = 30 bismermerker = 7,72 kg.
1 bismerpund = 12 skålpund
= 24 bismermerker
Fra 1824: 1 skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund
= 159,396 kg.
KORNMÅL
Før 1824: 1 tønne = 4 kvarter = 8 skjepper
= 12 settinger
= 48 kanner = 192 potter = 145,8 liter.
1 kvarter = 36,45 liter.
1 skjeppe = 18,2 liter.
1 setting = 12,15 liter.
1 pot = 0,76 liter.
Etter 1824: 1 tønne = 4 kvarter = 8 skjepper
= 16 settinger
= 144 potter = 138,974 liter.
Landskyld var den avgift som jordleieren, leilendingen, betalte til
jordeieren. Den ble oppgitt i kornvarer (1 skippund tunge = 20
lispund) og huder (1 hud = 12 skinn), smør, fisk og mange andre
slags varer. Landskylda var fast fordi den også lå til grunn for
skattetaksten på gårdene.
996 M Y N T M Å L OG V E K T
Landskyld i middelalderen:
1 forngild mark = 1 markebol = 8 øresbol
= 3 ertugebol.
Fra ca. 1500 til 1838:
1 skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund.
Matrikkelskyld 1838:
1 skylddaler = 5 ort = 120 skilling.
Matrikkelskyld 1886:
1 skyldmark = 100 øre.
Noen steder, særlig på Vestlandet (men også på Ringerike) ble
landskylda oppgitt i smørmål:
1 hefseldebol = 4 ½ spann
= 6 ¾ bismermerker, eller
1 laupsland = 1 laup smør
= 4 spann (1 spann = ca. 7,72 kg.)
«Lispund tunge» betydde vekt i korn eller mel. Men enheter som
skippund og lispund fungerte også som verdimål for eierparter i
gårder og bruk. Kjøp og salg av jord gjaldt nesten alltid en viss del
av skylda, det var ytterst sjelden tale om et avgrenset jordstykke
«steint og reint». Eierpartene var som oftest «ideelle» – de tilsvarte
ikke et bestemt avgrenset jordstykke. Slik kunne en gård
eller bruk ha flere forskjellige eiere, selv om bare én husstand
brukte gården eller bruket. Skyldeiendom kan sammenliknes med
pengelån til en bonde i dag mot pant i gården, med den forskjell
at det formelt ikke gir eiendomsrett.
Bygsel står for bygselrett, dvs. rett til å bygsle eller leie gården
bort. Den som eide den største parten av skylda, hadde bygselretten.
I tilfelle to eller flere eide like mye, hadde «bestemann» retten,
dvs. adelsmann gikk foran embetsmann og borger, og disse
gikk foran bonden.