Bind 5 - Hole kommune

med to dusjer i kjelleren, ble Bureheim snart et populært utfartssted
for byfolk og andre i helger og ferier.
Signe Bure var et arbeidsjern og gjorde det meste selv, blant
annet matlaging. Vann hadde hun fra en håndpumpe på kjøkkenet.
Når trafikken var som størst, hyret hun inn noen ungjenter.
I tillegg til overnatting var det mye servering til dagturister,
av solbærtoddy, mineralvann, ertesuppe, kaffe og vafler.
Klesvasken ble kokt i en stor bryggepanne i kjelleren (seinere
ble den sendt til Hønefoss).
Signe bodde alene på Bureheim hele året. Hun hadde ikke
TV, bare radio, men var politisk interessert og fulgte godt med
i samfunnsdebatten. Hun fikk telefon på Bureheim i 1953,
men strøm var det verre med. Hun sloss for elektrisitet i mer
enn 30 år, og var rimelig oppgitt over både Ringerike og Hole
kommuner når det gjaldt det. I 1987 fikk hun økonomisk støtte
fra Hole kommune og NVE til å installere et større solcelleanlegg,
med 12 paneler og seks batterier.
Ved kjøp av tilleggsarealer ble Bureheim etter hvert utvidet
til 10 mål. Tidlig i 1960-årene bygde hun en ny hytte, kalt
«… MENS HUN LESTE TØRRFISKEN»
Forsyninger av mat og utstyr var et problem. Det var litt av et syn å se Signe på vei opp
Krokkleiva etter å ha handlet i bygda. I svær ulveskinnspels, med bredt belte rundt livet
hvor det hang masse pakker. Dro på en slede med pargass, mens hun leste «Tørrfisken»
(Ringerikes Blad). I rød topplue, selvsagt (…) I 1957 tok hun førerkort og kjøpte en Willys
Jeep for 12.000 kroner. Den var overbygget med en kasse foran, slik at den ikke skulle
velte i den bratte Kleiva. «Gullfuggelen» kalte hun jeepen, som på den tiden var «den
eneste mannen i hennes liv».*
* Sverre Grimstad: Krokskogens siste budeie, i heftet Ringerike 1992, s. 8–9.
Bureheim i 1951, året etter
at hytta ble bygd.
Signe Bure i aksjon i kjøkkenet
på Bureheim i
1950-årene.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 885