Bind 5 - Hole kommune

KLEIVKALLEN OG KLEIVKONA
På toppen av Krokkleiva, 30–40 meter sønnafor den gamle
porten til Kleivstua, står Kleivkallen, opprinnelig malt på en
jernplate som var forankret med bolter og jern samt en bøsse
for bidrag til vedlikehold av veien gjennom Kleiva. Det er uvisst
når den første Kleivkallen ble satt opp, men han er blitt betegnet
som «en tufsete mannsling med nisselue», som stod og
venta på kona si. Kanskje var det allerede i 1860-årene, i hvert
fall reiste Aasmund Olavsson Vinje over Ringerike flere ganger
rundt 1860 og diktet hans som i dag pryder Kleivkallen, stod i
Dølen i 1860.
Kleivkallen ble i 1948 erstattet av en ny, malt på jernplate av
maleren Harald Hauge i Hønefoss. Modell til figuren var Petter
Petter Hansen Grantopp (1871–
1957) stod i 1948 modell for
Kleivkallen, malt av Harald
Hauge. Han står Fortsatt på toppen
av Krokkleiva og overvåker
ferdselen.
Hansen Grantopp, som i mange år solgte selvlagede spaserstokker
for 3 kroner stykket til turistene. I juli 1981 ble også
denne Kleivkallen erstattet og et nytt maleri, igjen utført av
Harald Hauge, ble satt opp. Bøssa står fortsatt, sammen med
Vinjes dikt.
På samme vis som kallen stod på toppen, stod Kleivkona på
bunnen, ved foten av Krokkleiva. I 1948 og 1981 ble også hun
erstattet av nye malerier av Harald Hauge (i 1948 stod Petter
Grantopps kone Hilma modell). Fra 1948 har Kleivkona stått i
parken ved Sundvolden Hotel, sammen med et dikt med
bønn om bidrag til Kleivas vedlikehold og en bøsse.
Hilma Josefine Grantopp (1872–
1943) stod modell for Kleivkona i
1948. Slik tar hun seg ut i parken
ved Sundvolden Hotel.
Foto: Bjørn Geirr Harsson
«KROKSKOGENS GRAND OLD
MAN»
Petter Grantopp var lommekjent
på Krokskogen. Han kjente skogens
historie bedre enn de fleste, og var
veiviser for turistene. Som smågutt
var han med på Sundvoll-mølla og
hjalp bestefaren, og fortalte siden
om da han var med og åpnet demningene
i Retthelltjern,
Bønnerudtjern, Nordsetertjern og
Åbbortjern: «Det tok én time på
turen for å sleppe vannet».* Han
visste hvor kølabånnene lå, og han
visste om de beste tiurleikene på
skogen. Og hva var mer naturlig
enn at Petter Grantopp sto modell
for «Kleivmannen», da Harald
Hauge malte skiltet som den dag i
dag står på toppen av Krokkleiva og
ber om noen skillinger til vedlikehold
av den gamle vei over
Krokskogen?
* V. V. i Ringerikes Blad (mai 1951).
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 881