Bind 5 - Hole kommune

DET LILLE ELENDIGE VERTSHUSET VED KROGKLEVEN
Sommeren 1853 kom en engelsk dame, Mrs. Selina Bunbury,
over Krokskogen sammen med en norsk professor. De kom i
vogn og hest leid av baron Wedel, etter at deres første hest
hadde falt og blitt skadet (og vognen vraket) i bakkene ned fra
Steinshøgda mot Bærums Verk. Uten flere uhell kom de til
«the wretched little inn of Kroqkleven» (det elendige lille
vertshuset ved Krogkleven), heter det i mrs. Bunburys beskrivelse
av turen. Eieren av vertshuset var en mann ved navn Bull,
som hadde oppholdt seg i England tidligere, og huset må etter
beskrivelsen ha ligget i skråningen bak stallen til Stein gårds
kjørehytte, et steinkast eller to innover veien fra Kleivstua.
Huset besto av en gang og ett rom nede, og ovenpå var det to
En unge brite, Edward Price, kom med
«… INSPIRERT DIKTERE OG MALERE»
sin skisseblokk over skogen i 1826. Hans
Nettopp i denne perioden, fra midten av 1800-tallet og fram- dagbok gir en beretning om turen fra
over, da nasjonalromantikken blomstret og de nasjonale
Jonsrud til Sundvollen langs den nye veien
følelser var på frammarsj i Norge, kom en rekke kunstnere til
Ringerike – og Krokkleiva. Den bratte og ville klev ble berøm-
og ned den nye kleiva. Han gikk hele strekmet
av turister og forbannet av bønder og yrkeskjørere, men ningen til fots og alene, noe som var ganske
den har inspirert diktere og malere mer enn kanskje noen enestående den gang. Han er den første vi
annen naturseverdighet i Norge. Her kom Henrik Wergeland kjenner som spiste pannekaker på Kleivstua.
til «Klevens svimlende Portal», her ønsket Adam
I boka «En gammel Jægers Meddelelser»
Öehlensläger seg en eggepannekake, her skrev Åsmund
skriver F.O. Juell fra 1820-årene om sitt før-
Olavson Vinje «Jeg vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog
jeg fandt, Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant». ste besøk på Kleivstua at det er «kun en li-
Andre diktere, som Bernhard Herre, Bjerregaard, Jørgen Moe den Stue med Torvtag, Vinduerne smaa og
og P. Chr. Asbjørnsen lot seg også inspirere av den ville natur Ruderne paa gammelt Vis indfattede i Bly»,
og den storslagne utsikt. I tillegg har en rekke malere, ikke bare og eieren var forpliktet til å hjelpe folk ned
fra de nordiske land men også fra England og Frankrike, latt
den bratte Kleiva.
seg inspirere og imponere.
Paul Nilsen Løken (f. 1770) var fra
Sundvollen, og eier av Sundvolden gård (og
hotell) 1794–96. Han giftet seg i 1795 med
Ragnhild Johnsdatter Laarvigen (f. 1775), og de ble eiere
av Løken i 1797. Vi kjenner tre av deres barn:
«… I DEN NYE FJELDSTUE PAA
KROGSKOVEN»
«Da 17de Mai indtræffer paa mandag,
afholdes i dets Sted, Søndagen
den 16de, Bal i den nye Fjeldstue
paa Krogskoven for bonette
Personer. Bevertning og god
Musikk skal der sørges for», het det
i en annonse i Ringeriges Ugeblad i
mai 1852.
872 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
små soveværelser. Fru Bunbury og professoren beslagla de to
rommene ovenpå, og utover natten ankom tre-fire andre
reiseselskaper, som måtte ta til takke med fellesrommet nede.
Det ble så overfylt av mennesker og bagasje at de to ovenpå
vanskelig kunne komme fram over gulvet da de kom klatrende
ned stigen til første etasje om morgenen. Om Kleivstua,
som allerede da hadde ord på seg for å være et bra sted, skriver
hun ikke annet enn at «det ligger et bedre vertshus rett nedenfor,
vi var en tur der nede».*
* Fredrik Schjander: «Det lille elendige vertshuset ved Krogkleven», i
Ringerikes Blad 16. desember 1953.
* Nils (f. 1795), d. som barn.
* Jonas (f. 1797), seinere eier av gnr. 200/4 Løken, g.m. Johanne
Jensdatter Svarstad (f. 1795 på Gjørud i Åsbygda), tre barn: Karen,
Paul og Johannes – se bind 1 s. 418–419.
* Anders (f. 1799), eier av Kleivstua fra 1834, g.m. Marte Olsdatter
Svarstad, fire barn – se nedenfor.
I 1834 var Paul Nilsen Løken død, og Kleivstua ble utskilt fra
Løken. Eldste sønn Jonas overtok gården, mens en yngre sønn
Anders ble eier av Kleivstua.